Dagen startet på magisk vis da skipet gled rolig inn mot land i 7-tiden. Fra dekk 12 kunne vi se konturene av Mauritius reise seg mot morgen himmelen, mens Port Louis badet i det tidlige dagslyset. Siden dagens utflukt først startet kl. 11.30, ble det tid til både en god frokost og en oppfriskende treningsøkt for å lade batteriene til det som skulle komme.
Dagens høydepunkt var en eksklusiv “Pinch of SALT”-lunsj for verdens cruiserne på det staselige Château Mon Désir i Balaclava. Godset ligger ved ruinene av Balaclava, en gammel fransk festning fra 1700-tallet. Etter en halvtimes kjøretur ble vi møtt av de smittende rytmene fra lokale trommer og fargerik dans som satte stemningen umiddelbart.
Med et glass musserende i hånden og en rekke delikate appetittvekkere, følte vi oss virkelig velkomne. Selve lunsjen viste seg å være et kulinarisk festmåltid – en tre retter så rikholdig at den føltes som en fullverdig middag, servert i de herskapelige omgivelsene på det vakre godset.
Etter maten nøt vi stillheten med en rusletur i den frodige, velstelte hagen før bussen tok oss tilbake til Port Louis.
I stedet for å dra rett til skipet, valgte vi å gå en liten runde i Port Louise. Vi spaserte gjennom den ikoniske “Umbrella Street” med sitt fargesprakende tak av gule paraplyer.
Videre ut på den livlige Waterfront. Her fant vi oss en plass på en restaurant ved vannkanten, bestilte hver vår kalde Phoenix – øya sitt lokale stolthet – og ble sittende og se på småfiskene som spratt i overflaten. (Phoenix Beer: Navnet kommer fra byen Phoenix hvor bryggeriet ligger, og det har vært øyas mest populære øl siden 1963)
Vel tilbake på skipet med shuttle bussen, trakk vi opp på dekk 9. Her satt vi ute og nøt den friske sjøluften mens vi så inn til Port Louise. Her fikk vi også øye på Fort Adelaide som ligger på en høyde rett utenfor byen.
Dagen ble rundet av på mest uformelle og hyggelige vis med en pizza ute ved bassenget, før vi fant veien til lugaren for en tidlig kveld. Med Reunion Island som neste stopp og utflukt allerede kl. 07.45 i morgen, var det godt å få litt hvile før nye eventyr.
Bye Bye Mauritius
Vi hadde 12 dager på Mauritius i 2016, hvor vi så store deler av øya. Her er en link til reisebrevet fra den gang.
Det var nok en dag preget av Seychellenes varemerke: en skyfri himmel og en varme som kjennes som en myk klem i det du går ut på dekk. Siden Praslin er omgitt av grunne korallrev og krystallklart vann, lå skipet til anker ute i bukten. Turen inn til land med tenderbåtene ble en frisk start på dagen, med saltsprut i ansiktet og stadig bedre utsikt mot de grønne, palmekledde åsene.
Vel inne på land ventet en rundtur som virkelig satte øyas topografi i perspektiv. I en sjarmerende, trang buss beveget vi oss langs de smale og svingete veiene. I litt over en time fikk vi kjenne på øyas puls, mens sjåføren manøvrerte oss gjennom det frodige landskapet.
Pierre de l’Unité (Enhetssteinen), et politisk og historisk monument som markerer en viktig skillevei i Seychellenes historie.
Høydepunktet underveis var utvilsomt fotostoppene for å se de legendariske Coco de Mer-palmene. Disse vokser vilt kun på Praslin og naboøya Curieuse, og er omgitt av myter. Det som fascinerte oss mest, var hvor utrolig tydelig kjønnsforskjellen er:
Hunntreet bærer den verdensberømte nøtten som ligner på en kvinnelig bakdel eller et bekken. (Ikke så lett å se på bildet.) Men fant et bilde på nett som viser det bedre.
Hanntreet har lange, sylindriske blomsterstander som ikke etterlater noen tvil om det maskuline motstykket.
Det føltes nesten som å stå midt i en botanisk Edens hage mens vi studerte disse gigantiske plantene som ikke finnes noe annet sted på kloden.
Prisen på en Coco de Mer avhenger av størrelse, form og kvalitet. De selges vanligvis ferdig uthult og tørket. Hos autoriserte forhandlere som ligger prisene i 2024–2025 på mellom 2500-5000 nkr. Spesielt store eller perfekt formede eksemplarer (“Grade A”) kan koste betydelig mer, ofte over 10 000 kroner på det internasjonale samlermarkedet.
Vi gjorde flere stopp langs kysten, og spesielt ett syn festet seg på netthinnen: et lite “tempel” eller helligdom som lå pittoresk plassert ute i det turkise vannet.
Anse Lazio – Verdens vakreste strand?
Selve kronjuvelen på turen var Anse Lazio. Det er lett å forstå hvorfor denne toppen kåringer over verdens beste strender. Sanden var en åpenbaring; den var så finmalt at den føltes som svalende mel under føttene, selv i den stekende solen.
Vi bevilget oss luksusen med et par solsenger og lot timene fly.
Vi ble vitne til et vakkert strandbryllup, hvor det hvitkledde paret ga hverandre sitt ja med de ikoniske, glatte granittblokkene som bakteppe.
Vannet var perfekt temperert. Vi gikk flere turer langs vannkanten og tok hyppige dukkerter for å kjøle oss ned.
Her kan man også snorkle ved de store granitt steinene i hver ende av stranden. Det skal være mange fargerike fisk å se her. Vi hadde ikke med oss snorkel utstyret denne gangen, men hørte av noen andre at det var en veldig fin opplevelse.
Da vi omsider rev oss løs fra idyllen på Anse Lazio, bød veien tilbake til havnen på en siste liten overraskelse. Vi stoppet ved en formasjon av de karakteristiske granittsteinene som, med litt fantasi (og helt tydelige konturer), formet en gigantisk skilpadde. Det føltes som et passende punktum på naturopplevelsene, ettersom kjempeskilpadder er et av de mest kjente symbolene på Seychellene.
Vel tilbake ved kaien ventet tenderbåten på å frakte oss “hjem” til skipet. Etter en innholdsrik formiddag smakte det fortreffelig med en skikkelig lunsj i ro og mak. For å holde energinivået oppe etter all avslappingen på stranden, la vi inn en økt med trening – en god måte å riste av seg “sand-dorsheten” på.
Ettermiddagen ble tilbrakt på vår egen private balkong. Med noe kaldt i glasset ble vi sittende og se på utseilingen. Det er noe helt eget ved å se Praslin sakte gli forbi og forsvinne i horisonten mens skipet setter kurs mot nye mål, alt mens man reflekterer over en perfekt dag i paradis.
Sol, varme og rolig sjø. Den ene dagen startet med en voldsom regn skur, med etter hvert ble det igjen bare sol og glede.
Vi deltok igjen på en bedre lunsj med Chef og Somalier, og fikk servert en nydelig 4 retters meny med tilhørende viner. Ikke lett å holde vekta på en sånn reise…
En morgen så vi både delfiner og 2 hvaler. Klarte så vidt å få den ene hvalen på et bilde etter de hadde hoppet opp av vannet.
Vi hadde ekvator kryssing nr 3 på reisen, og Kong Neptun kom igjen på besøk, og Pollywogs ble til Shellbacks etter å ha erkjent sine synder, kysset en fisk, og blitt velsignet av Kong Neptun.
17. April
Mahe
En uforglemmelig dag i Seychellenes blå paradis.
Da skipet la til kai i Port Victoria, våknet Mahé til en strålende, solfylt dag. Forventningene var store da vi gikk ned landgangen og direkte om bord i en stor, hvit katamaran som lå og ventet ved kaia. Med bare 16 passasjerer fra skipet føltes den romslige båten nesten som vår egen private yacht, med god plass til å strekke seg ut og nyte havbrisen.
Etter en behagelig seilas ble det tid for et perspektivskifte. Vi byttet ut katamaranens dekk med en semisubmarine – en båt med vinduer under vannlinjen. I en halvtime gled vi lydløst gjennom det krystallklare vannet. Gjennom de tykke glassrutene kom vi tett på korallrevene, og det yrende livet av fargerike tropisk fisk føltes nesten nært nok til å ta på.
Tilbake på katamaranen var det tid for å kjenne det varme vannet mot kroppen. Men snorkleopplevelsen ble mer intens enn vi hadde forestilt oss! Området var så overbefolket av ivrige sebrafisk at det føltes som å svømme i en eneste tykk stim. De var overalt – en flimrende vegg av striper som faktisk ble litt i meste laget, selv for den mest ivrige hobbybiolog.
Etter en forfriskende dukkert dekket mannskapet opp til en smaksrik kreolsk lunsj. Krydret mat og lokale råvarer ga oss krefter til dagens neste høydepunkt.
Med enzodiac ble vi fraktet i land på den sagnomsuste øya Ile Moyenne.
Det tok ikke lang tid før vi møtte de første landskilpaddene (Giant Tortoises). De fleste holdt seg i nærheten av forings plassen, men går fritt rundt på øya, og vi møtte på en som rolig vandret langs stiene.
Øya, som tidligere var privateid, er i dag en unik nasjonalpark. Her vandret vi inn i en frodig og kupert verden.
Terrenget var overraskende kupert. Vi fulgte stier som snodde seg opp og ned gjennom den tette vegetasjonen.
Jeg tok turen helt opp til Camshell Rock, og ble belønnet med en fantastisk utsikt over det turkise havet.
Vi passerte idylliske strender som tatt rett ut av et postkort, og tok oss tid til en siste dukkert i det fløyelsmyke vannet før avreise.
Dagen ble rundet av på best mulig vis. Vel tilbake på katamaranen fikk vi servert en kald og smaksrik rom punch mens vi seilte rolig tilbake mot skipet. Med solen i ansiktet og minner om gigantiske skilpadder og tusenvis av fisk, var dette en 7-timers utflukt som virkelig viste frem det beste av Mahé.
Ettermiddagsro i verdens minste hovedstad
Etter den innholdsrike turen til Ile Moyenne, vendte vi tilbake til Victoria. Da vi steg i land, hadde den intense middagssolen begynt å trekke seg tilbake. Temperaturen hadde sunket til et behagelig nivå, og den svale ettermiddagsluften gjorde det perfekt for en rolig spasertur gjennom de fargerike gatene.
Selv på drømmeferier melder hverdagen seg. Vi satte kursen mot en lokal dagligvarebutikk for å fylle opp lageret med tannkrem og andre småting vi hadde gått tom for.
Vi gikk videre mot byens hjerte for å se Lorloz – den berømte sølvfargede klokken som er en tro kopi av klokketårnet ved Vauxhall Bridge i London. Men her ventet en overraskelse: det ikoniske landemerket var borte! Klokken var tatt ned for en etterlengtet restaurering.
Vi sendte en takknemlig tanke til besøket vårt i desember 2024. Da hadde vi sett den stå der i all sin prakt, og vi kunne derfor prise oss lykkelige over at vi allerede hadde dette minnet (og noen bilder) trygt lagret fra forrige gang.
Kurs mot nye eventyr
Da skyggene ble lange og kveldslyset farget byen i varme toner, vendte vi tilbake til skipet. Vi kastet loss og forlot Victoria bak oss mens vi satte kursen nordover. Foran oss lå en nattlig seilas over det åpne havet mot neste destinasjon: den frodige øya Praslin
Sjø dag, og bursdags feiring! Jammen er det koselig å ha bursdag ombord på et cruise skip. Her ble det feiring fra morgen til kveld.
12. April
Cochin
Kochi er en havneby på Malabarkysten i den indiske delstaten Kerala, med en folkemengde på ca 504 500 innbyggere. Byen var i eldre tider hovedstad i et fyrstedømme av samme navn, og var også den første byen i India som ble erobret av portugiserne.
Det er en livlig kystby i sørvest i India, kjent som «Dronningen av Arabiahavet.» En historisk, kosmopolitisk havneby, den har unike blandinger av kolonial arkitektur og er kjent for sine kinesiske fiskegarn og husbåter.
Her kommer en liten oppdatering fra vår ferd som «moderne oppdagelsesreisende» i Cochin, India. Vi snakker ikke akkurat om en stille meditasjonsreise – her er det full gass fra start til slutt!
Vi startet friskt med en busstur gjennom Kerala som varte i nesten to timer. Det er utrolig hva man får sett fra et bussvindu når sjåføren bruker hornet som om det var et musikkinstrument!
Målet var Kavungal-tempelet, og snakk om velkomst! Vi ble møtt av rytmiske trommer og dansere i kostymer så fargerike at man nesten trengte solbriller inne. Blomsterkransene satt løst, og vi følte oss et øyeblikk som kongelige på statsbesøk.
Etterpå bar det rett inn i de lokale «racerbilene» – Tuk-Tuker! Vi raste av gårde til et hotell for mer trommer og pomp og prakt. Det er tydelig at man ikke bare kan liste seg stille inn i India.
Lunsjen var en mat reise, og ville ingen ende ta. Nye retter ble servert i ett sett.
Ettermiddagen ble tilbrakt på vannet i tradisjonelle husbåter. En helt fantastisk «scenic» tur hvor vi skled forbi rismarker som faktisk ligger lavere enn vannet vi seilte på. Det var te, kaker og ren idyll – helt til vi innså at vi hadde to nye timer i buss foran oss tilbake til skipet.
Dagens erkjennelse: India har en vei å gå når det gjelder kildesortering. Søppel og møkk overalt gjør at de som er her for første gang, kanskje får litt «kultursjokk-bivirkninger». For min del endte dagen med en rygg som proklamerte fullstendig streik. Mens andre danset på dekk, satt jeg i ro og orden med en støtte-pizza og pleiet skrotten i lugaren. 1-0 til alderen der, altså!
Vi overnattet i Cochin.
13. April
Rural idyll og kokosnøtt-magi Ingen bønn! Klokken 07.30 var vi stablet i bussen igjen. Tema: «A Glimpse of Rural Kerala».
Videre med Tuk-Tuk ut til Kallancherry Island, hvor vi ble fraktet i det som lignet mistenkelig på store kanoer. To spreke karer staket oss fremover med lange stokker – her snakker vi kort reist energi!
Vi gled forbi de berømte kinesiske fiskenettene hvor de drar opp både reker og små fisk. Det var også mange ørne fugler i området.
Vi fikk også et lynkurs i «alt man kan lage av en kokosnøtt, samt rulling av lokale sigaretter. Det hele ble toppet med banan-bonanza: salt, søtt og ferskt. Jeg er nå offisielt 15% banan.
Etter en demonstrasjon av de store nettene, bar det i Tuk-Tuk-retur til bussen og skipet. Klokken 13 kastet vi loss, og resten av dagen ble en lang, velfortjent pause til sjøs. Nå er det lydbok på øret, litt forsiktig trening for å blidgjøre ryggen, og middag servert på lugaren mens vi seiler mot nye eventyr.
Namaste (og au) fra India!🚢🍌
Link til vår reise i India i 2023, hvor vi var på en litt mer omfattende reise i landet:
Tidlig oppe, og fikk med oss innseilingen til Colombo i morgen disen.
Colombo er sete for regjeringen, og dermed en av landets to hovedsteder. Byen er også den største på øya og landets handelssentrum. Den administrative og juridiske hovedstaden er Sri Jayawardenepura Kotte, også kalt bare Kotte. Byene ligger rett ved siden av hverandre.
By-safari og historiske hjørner Vi startet dagen med utflukten «Sights of Colombo and High Tea Experience». Navnet antydet at vi skulle være sofistikerte, så vi prøvde å se så aristokratiske ut som mulig mens bussen svingte gjennom Pettah-basaren. Kontrasten kunne ikke vært større: Fra det herlige kaoset i basaren, til den snøhvite, nyklassisistiske Town Hall som ser ut som den har gått seg vill på vei til Washington D.C.
Vi lærte også at det som før var duftende kanelplantasjer, nå er omgjort til luksuriøse eneboliger. Det er visst her man bor hvis man vil ha “den rette adressen” i Colombo. Vi cruiset også forbi Independence Square, hvor arkitekturen virkelig minner deg på at dette landet har stått støtt på egne bein siden 1948.
Gull, glitter og gaver i Gangaramaya Høydepunktet for formiddagen var Gangaramaya-tempelet. Det sies å være Colombos flotteste, og det er i alle fall det mest innholdsrike! Her snakker vi ikke bare om religiøsitet, men om en samling av skatter og gaver som ville fått en gjennomsnittlig antikvitetsforhandler til å besvime av begeistring. Det var alt fra bittesmå Buddha-statuer til enorme mengder dekorasjoner – et vakkert overflødighetshorn av et tempel.
High Tea og Calypso-takter Etter å ha sett Galle Face Green (og det fasjonable hotellet der de rike og berømte visstnok kaster glans over tilværelsen), endte vi opp på Taj Samudra hotell. Her var det duket for «High Tea».
Taj Samudra hotell. Glem tørre kjeks – her ble vi servert lekkerbiskener på rekke og rad, mens et live Calypso-band sørget for takten. Det er noe helt eget ved å sitte i Sri Lanka, drikke te som en britisk lorde, og nynne til karibiske rytmer samtidig. En herlig kulturell smeltedigel!
Lotus-tårnet og tidens tann Colombo har forandret seg siden vi var her i 2015. Det mest prangende beviset er det nye Lotus-tårnet. Med sine 350 meter strekker det seg mot skyene som en gigantisk, lilla blomst. Det har til og med en roterende restaurant i toppen – perfekt for de som vil ha utsikten servert uten å måtte snu på hodet.
23:00 – Kurs mot India Kvelden ble feiret med en hyggelig middag om bord sammen med noen andre nordmenn. Det er alltid godt å kunne lufte dagens inntrykk på morsmålet over et godt måltid. Klokken 23:00 kjente vi rystelsene i skroget idet vi la Colombo bak oss og satte kursen mot nye eventyr i India.
Takk for nå, Sri Lanka – du leverte både kaos, kultur og kaker i verdensklasse!
Den 08. April hadde vi sjødag. Vi fikk igjen se noen av disse spektakulære delfinene som leker seg i vannet.
Det var cocktail konkurranse på pool dekket, og vi var med som test panel.
Den 09. April ankommer vi Galle, vår andre havn på Sri Lanka. Galle er en historisk kystby på sørvestspissen av Sri Lanka, ca. 119 km fra Colombo, kjent for sitt UNESCO-verdensarvsted, Galle Fort, bygget av nederlendere på 1600-tallet. Byen er hovedstad i den sørlige provinsen, preget av kolonitidsarkitektur, brosteinsgater, unike kafeer og vakker havutsikt
Tidlig opp og ut i bussen Vi startet dagen før fuglene i det hele tatt hadde vurdert å våkne. Kursen ble satt ut fra Galle, og vi tilbrakte de neste to timene i en buss som manøvrerte seg gjennom det srilankiske trafikk-kaoset. Det var stor aktivitet blant fiskere, og det er mye å se på overalt. Vi stoppet langs veien for å vise respekt ved monumentet for tsunamien i 2004. Det var et sterkt møte med historien, spesielt monumentet over de som omkom i den tragiske togulykken. Man blir ydmyk av å stå der, midt i alt det vakre, og tenke på kreftene som var i sving.
Madu Ganga Vel fremme ved elven Madu Ganga, bar det rett om bord i lokale båter. Her fikk vi utdelt dagens obligatoriske tortur instrument, Redningsvesten. I 30 plussgrader og luftfuktighet som i et vaskeri, føltes vesten mest som å ha på seg en foret vinter jakke laget av isopor.
Vi tøffet avgårde ut på det åpne vannet, mens vi speidet intenst etter fugleliv og «annet liv». Vi håpet på en krokodille, men måtte nøye oss med en sprek øgle. Vi navigerte inn i mangroveskogen, der røttene klamrer seg fast som om de er redde for å drukne, og passerte både fiskeoppdrett og rekefarmer. Rekene så ut til å trives bedre i vannet enn vi gjorde i vestene våre.
Kanel-kurs Vi gikk i land på en kanelplantasje. Her lærte vi at kanel ikke bare er noe man strør på grøten på julaften, men et håndverk som krever tålmodighet og skarpe kniver. Vi fikk se hvordan barken blir til de kjente stengene, og lurer vel egentlig på om vi nå er kvalifisert til å starte egen produksjon hjemme i hagen. Det ble selvfølgelig kjøpt med både oljer og krydder – kofferten kommer til å lukte julebakst helt til neste påske.
På vei tilbake til bussen fikk vi dagens ornitologiske høydepunkt: En Kingfisher! Den var riktignok så liten at man måtte legge godviljen til for å se den, men den var der, fargerik og flott.
Tilbake i bussen satte vi kursen mot Galle igjen.
Men magen krevde sitt. Vi svingte innom Radisson Blue for lunsj. Vi spiste oss mette nok til å trenge en lur, men programmet ventet.
Galle Fort: Europa midt i Asia Galle Fort er en merkelig tidsmaskin. Det ble opprinnelig bygget av portugisere i 1588, før nederlenderne tok over og befestet det skikkelig på 1600-tallet. Inne bak murene er alt plutselig veldig «europeisk». Vi spaserte forbi den gamle nederlandske kirken og tok de obligatoriske bildene av det ikoniske fyrtårnet. De koselige handlegatene fristet med alt fra edelstener til linbukser, og det er lett å glemme at man faktisk er på en øy i Det indiske hav og ikke i en liten landsby i Nederland.
Vel tilbake på skipet fikk vi endelig kastet de svette klærne. Mens vi fordøyer dagens inntrykk (og kanelproduktene), har kapteinen satt kursen videre. I kveld seiler vi mot Colombo, mens vi ser solen gå ned over horisonten.
Takk for i dag, Sri Lanka – du er varm, vakker og lukter utrolig godt av kanel!
Sjø dager og påske helg. Det var påske brunch og påske egg jakt, og det ble pyntet til høytiden.
Vi hadde også lunsj “under the lifeboats” for verdenscruiserne.
Etter 3 nye lange dager til sjøs, skimter vi endelig land i horisonten. Trincomalee på Sri Lankas øst kyst.
07. April
Trincomalee
Innseilingen er som en dokumentar. Fargerike fiskebåterduver rolig i vannet, små øyer dukker opp som grønne perler, og midt i det hele ruver en enslig oljerigg som en påminnelse om en annen virkelighet.
Vi blir med på en lokal utflukt, og allerede langs veien er det nok å feste blikket på. Travle salgs boder, tuk-tuker i alle regnbuens farger, fiskere i vannet, og et pulserende hverdags liv.
Første stopp er Koneswaram tempel, dramatisk plassert på Swami Rock- over 2500 år gammelt. For å komme dit må vi bytte til mindre busser og kjøre gjennom Fort Frederik. Et portugisisk festningsverk fra 1600 tallet. Her møter vi noen uventede lokale. En stor flokk aksis hjort som rusler fritt rundt de historiske byggene, fullstendig vant til mennesker. Litt surrealistisk- og veldig sjarmerende.
Vi må gå et lite stykke opp til templene. Her står det fargerike salgs boder tett i tett. Her kan man også få øye på noen hjort.
Ved tempelet gjelder det å tilpasse seg. Skoene må av, og varme steiner og skitt og lort, gjør sokker til en luksusvare.
Det første man blir møtt av, er en stor Shiva Statue.
Det er også flere gude statuer rundt omkring her oppe.
Skuldre og knær må dekkes til før man slipper inn i selve tempelet, mens mennene som er med på messen må kle av seg på overkroppen. Hodeplagg må også av. Her er det noen aper som også følger med på messen. Eller kanskje de bare er interessert i alt det spiselige som blir ofret til gudene?
Man får utsikt over havet som strekker seg uendelig utover, og kan se bort på stranden og byen som et fargerikt teppe bortenfor oss.
Vi blir stående litt og vente på små bussene som skal ta oss tilbake til hovedbussen, da det kommer en gjeng med apekatter her også.
Vi kjører videre, og passerer klokketårnet i Trincomalee. Tårnet representerer byens rike maritime historie og fungerer som et kjent orienteringspunkt.
Vi ender opp ved JKAB Beach Resort på Uppuveli Beach. Første inntrykket? Litt slitent, men beliggenheten veier opp for det, rett på stranden, med fargerike fiskebåter langs vannkanten.
Vi spør personalet om det er mulig å bli igjen her, for litt strandliv, sol og bading. Det er ikke noe problem. Personalet tryller frem madrasser til de harde betong solsengene, håndklær og parasoll, og vi får tom et eget hotell rom som skifte rom. Ikke verst, spesielt siden vi er de eneste gjestene på hele stranden. Vi er nok litt utenfor sesong…
Sanden er glovarm- så varm at vi nærmest spurter ned til vannet. Men belønningen er et krystall klart, avkjølende hav som føles helt perfekt. Eller så veldig avkjølende var det egentlig ikke. Temperaturen på vannet er over 30 grader.
Vi rusler en tur langs stranden, men idyllen har en bakside. Søppel ligger spredt flere steder, og løshunder vandrer rundt. Det er et lite stikk av realiteten midt i paradis følelsen. Et land med enorme kvaliteter, men også tydelige utfordringer.
Etter et par timer begynner varmen å vinne. Når gradestokken bikker 36 grader, blir det litt for intenst. Vi bestemmer oss for å returnere til skipet med en annen gruppe som er innom for forfriskninger.
Regningen vi fikk for oppholdet var nesten ikke til å tro. Vi hadde kjøpt en øl, og vi fikk bruke fasilitetene deres, og de fikset og ordnet. Litt over 30 Nkr var hva vi betalte. Prisene på Sri Lanka kan man ikke klage på.
Tilbake om bord venter en god lunsj, og ikke minst aircondition. Resten av dagen tilbringes i kjølige omgivelser, med lydbok på øret og en liten treningsøkt.
Vi seilte videre i 20 tiden, og passert oljeplattformen fullt opplyst.
Trincomalee er en destinasjon full av kontraster. Eldgamle templer og kolonihistorie.
Naturlig skjønnhet og utfordrende realiteter
Enkle omgivelser, men varm og raus gjestfrihet,
Det er ikke perfekt, men det er ekte.
I dette området, utspant seg hovedsakelig i de nordlige og østlige delene av øya, en borgerkrig i over 30 år, som avsluttet så sent som i 2009.
Den 2. April hadde vi en ny sjødag. Var en veldig varm dag, men vi orket en halv times gå tur på dekk på ettermiddagen. Dagen gikk i sin vante gang med lydbok, trening og fikk en liten omvisning på maskin rommet.
Igjen en fantastisk vakker solnedgang.
03. April
Phuket
Et sted vi allerede har blitt godt kjent med gjennom flere besøk. Vi har tidligere brukt dager på å utforske praktfulle templer og beundre de mange buddha statuene som preger landskapet. Denne gangen fristet det mer med ro og hvile enn sightseeing, så vi bestemte oss for å gi oss selv en deilig strand dag.
Skipet hadde organisert transport til en resort omtrent en times kjøretur unna- Thani Laguna Resort, vakkert plassert ved Bang Tao stranden.
Allerede ved ankomst kunne vi senke skuldrene. Stranden var lang og innbydende, med myk sand under føttene og krystall klart vann som glitret i solen.
Vi tok oss en rolig spasertur langs strandkanten, og lot bølgene skylle over tærne og nøt å være tilbake i Thailand.
Denne stranden var litt i overkant overbefolket enkelte steder, i forhold til hva vi foretrekker. Men ikke så rart, når det var så varmt i luften, og vannet holder rundt 30 grader.
Lunsjen som ble servert var både smakfull og rikelig, med forfriskende drikke til. Da vi spurte etter en iskald øl, fikk vi servert den på en måte som virkelig satte prikken over i-en. I en vinkjøler fylt med is. Små detaljer som gjør opplevelsen minneverdig.
Det ble en dag akkurat slik vi ønsket. Avslappende og behagelig, helt uten stress, og timene gikk så altfor fort.
Vi var med på en bedre lunsj arrangert av kjøkkensjefen og en vin kelner, og fikk servert en 4 retters lunsj med tilhørende viner til.
Vi hadde utrolige varme dager, med rundt 30-35 grader, og rolig sjø. Ble noen runder på jogging tracken på ettermiddag/kveld, når solen ikke varmet så mye lenger.
Vi passerte igjen Equator, og Kong Neptun kom på besøk. En ekvatordåp, eller linjedåp, er en tradisjonell seremoni på skip når man krysser ekvator, der førstegangs reisende “døpes” for å bli fullbefarne sjøfolk. Seremonien ledes av en utkledd Kong Neptun, med følge, og involverer spøkefull behandling, og de må kysse en fisk.
Det var kapteinens avskjeds seremoni som det er på slutten av hvert cruise. Vi hadde en ny forestilling med koret med de nye sangene vi hadde øvet på i løpet av det siste legget, og det ble arrangert en verdens cruise middag med pre coctail party i solnedgang på det øverste dekket på skipet.
30. Mars
Singapore
Innseiling tidlig på morgenen, og sola titter frem og lyser opp noen bygninger som ligger inn mot cruise havnen.
Singapore leverte som alltid. Varmt, travelt og fullt av kontraster.
Første stopp var Orchard Road, og vi gikk rett inn i en av de enorme shopping mallene. Der inne føltes det nesten som vi hadde gått oss vill i en luksus verden- Prada, Gucci, og alt som får lommeboka til å gråte litt stille. Vi skjønte ganske raskt at dette kanskje ikke var stedet for spontan handling, så vi gikk videre på jakt etter noe litt mer….. menneskelig priset.
Heldigvis oppdaget vi et slags hemmelig nivå- under bakken! Her kunne man vandre i evigheter mellom butikker, restauranter og små spisesteder, helt skjermet fra varmen ute. Singapore er tydeligvis designet for folk som ikke liker å svette.
Neste stopp var på Marina Bay Sands. Vi tok oss en tur utenfor for å nyte “utsikten” som egentlig er ganske spektakulær.
Planen var å ta en tur opp på toppen av Marina Bay Sands. Men da vi så prisen på over 30 Singapore dollar pr pers, slo vi det fra oss. “Nei nei, vi har jo vært der før”, sa vi. Litt i overkant å betale for å kanskje være der et kvarter.
Vi ruslet videre rundt i senteret, før vi gikk ut til en av de mest spesielle Apple Store butikkene vi har sett. Nesten som en glass boble som flyter på vannet. Litt mer fancy enn å kjøpe lade kabel på El-kjøp for å si det sånn.
Siste stopp for dagen var Chinatown Singapore. Her var stemningen en helt annen. Fargerike bygninger, små butikker og mye liv. Det ble selvfølgelig en liten pit stop med mat og drikke, for man må jo holde energien oppe når man er turist på heltid.
Til slutt bar det tilbake til skipet. Vi vurderte faktisk å ta en tur ut igjen på kvelden siden vi hadde overnatting i Singapore, men realiteten traff oss ganske hardt. Slitne bein vant over eventyrlysten, så det ble en rolig kveld om bord i stedet. Og helt ærlig? Det var kanskje akkurat det vi trengte.
31. Mars
Sentosa- Singapore
Dag 2 i Singapore, og vi var klare for nye eventyr. Denne gangen til Sentosa Island. En øy som i praksis er laget for en ting: Å sørge for at du aldri kjeder deg. Litt som et gigantisk ferieprosjekt der noen har sagt: “Hva om vi bare bygger alt som er gøy på et sted?”
Vi startet dagen med Cable Car over til øya, og det var ikke bare en transport etappe, men en opplevelse i seg selv. Gondolen svevde rolig over havet, og rett over skipet vårt. Litt surrealistisk å se “hjemmet” sitt fra lufta og tenke, der bor vi faktisk akkurat nå.
Vel fremme fortsatte vi eventyret med enda en gondol. Her får man utsikt til de fine strendene som ligger på yttersiden av øya.
Vi fant en skyline, som førte til fort Silosa. Turen gikk gjennom grønne områder hvor vi plutselig gikk fra fornøyelses park modus til fugle titting safari. Vi speidet etter fugler, og jammen fikk vi ikke øye på noen også.
Fort Siloso er Singapores eneste bevarte kystfort, beliggende på Sentosa Island. Bygget av britene på 1880-tallet for å beskytte Keppel Harbour, fungerer det nå som et gratis krigshistorisk museum med originale kanoner, underjordiske tunneler og “Surrender Chambers” som viser overgivelsene under andre verdenskrig.
Etterpå tok vi samme vei tilbake, og fortsatte videre til en annen del av øya. Her åpnet landskapet seg opp til et stort overbygd område med shopping, liv og røre.
Vi passerte Universial Studios, som fristet litt mer enn vi kanskje ville innrømme, og til og med et område inspirert av Harry Potter.
Men dagens høydepunkt ventet inne på S.E.A Aquarium. Og for et sted. Her snakker vi gigantiske akvarier hvor haier glir forbi som om de eier stedet. Majestetiske sting rays som svever som undervanns tepper, og fisker i alle mulige farger og fasonger. Mange kjente vi igjen fra snorkel turer vi har hatt tidligere.
Vi gikk gjennom undervanns tunneler, og følte oss nesten som en del av havet, bortsett fra det faktum at vi fortsatt måtte gå og ikke svømme.
Her var også skjellet av en hval, som man kan gå inn i.
Tiden fløy, som den gjerne gjør når man står og stirrer på fisk litt lenger enn man hadde planlagt.
Da vi kom ut igjen, hadde været bestemt seg for å skifte humr. Regnet bøttet ned. Et perfekt signal om at det var på tide å vende snuta tilbake mot gondolen og skipet.
På ettermiddagen seilte vi videre mot Port Klang, og Kuala Lumpur.
Singapore er verdens nest største kontainer havn, og havnen ville ingen ende ta. Det samme med alle laste skipene som ligger her.
I morgen, Ny dag, nytt land, og garantert nye historier.
Sjødag. Det er ikke mye liv vi har sett på sjøen på alle de sjødagene vi har hatt, men denne dagen fikk vi se en stor delfin flokk. De var litt på avstand fra skipet, så bildene ble ikke så bra, men legger ved et par bilder.
1. Mars
Hobart
Hobart er hovedstad i delstaten Tasmania i Australia. Tasmania er en øy og en delstat i Australia. Den ligger 240 kilometer sør for den østre delen av kontinentet, adskilt av Bass-stredet. Delstaten Tasmania omfatter øya Tasmania, som er verdens 26. største øy, samt 334 omkringliggende øyer.
Fin innseiling til Hobart.
Dette var vår første havn i Australia, og vi måtte gå gjennom imigration på vei fra skipet.
Vi var på en utflukt, Hobart Highlights.
Vi kjørte til et utkikkspunkt, Rosny Hills. Her så vi over til havnen, og til Tasman Bridge. I 1975 var det en ulykke her hvor et fraktskip kjørte inn i stolpene på broa, og deler av broa raste sammen. Dette var på kvelden, så det var ikke så mange biler på broa, men 4 biler raste ned, hvor 5 personer omkom, samt 7 av besetningen på skipet.
Tilbake i sentrum, kjørte vi gjennom et nabolag som blir kalt Battery Point. Dette er en førsteklasses, historisk forstad til Hobart, kjent for sine godt bevarte kolonitids hjem, maritim historie og sjarmerende, smale gater.
Botanisk hage var neste stopp.
Så gikk ferden opp til Mount Wellington. Et 1 271 meter høyt fjell som ruver over Hobart, Tasmania, som gir en dramatisk bakgrunn til byen. Som en del av Wellington Park har den subalpin flora, doleritt-steinformasjoner, og omfattende tur- og sykkelstier.
Toppen byr på panoramautsikt over Hobart. Landskapet på toppen av Mount Wellington er preget av et værhardt platå dekket av store, nakne grønnsteinsblokker. Det var sterk vind her oppe, og ca 10 grader kaldere enn i byen.
På ettermiddagen gikk vi en runde i byen før vi skulle på en kvelds utflukt til Bonorong wild life Sanctuary.
Det er et veldig hyggelig område rundt kaia hvor skipet lå, med flere restauranter rundt, og det er også småbåt havn her.
Vi tok en tur innom Maritim museum.
Etter hvert kom vi handle gater, hvor det var gå gate, shopping sentre, restauranter og fargerike bygg.
Det var litt av det vi rakk å se av Hobart by. Burde nok hatt en dag til her for å se litt mer.
Vi hadde en ettermiddags/kvelds tur til
Bonorong Sanctuary
Bonoring Wildlife Sanctuary er et senter for redning og rehabilitering av dyr i Tasmania, lokalisert i Brighton, en 30-minutters kjøretur nord for Hobart. Det er kjent for sitt fokus på å hjelpe skadet eller foreldreløst lokalt dyreliv, inkludert tasmanske djevler, wombats, kenguruer og koalaer.
Vi fikk fore og kose med kenguruene.
Vi fikk en guidet rundtur i parken hvor vi ble vist de forskjellige dyrene. De fleste av de har fått navn, og var ganske så tamme.
De hadde øgler, slanger og frosker.
Det er mange typer fugler og fargerike papegøyer her.
Noen av dem var veldig tamme, og viste frem både danse moves og skravlet i vei.
Det var mange villfugler som også var innom parken, og flere av de er veldig vakre med et spill av farger.
Tasmansk djevel eller pungdjevel er et rovpungdyr som nå bare finnes på den australske øya Tasmania. Tidligere fantes den også på det australske fastlandet, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største nålevende pungrovdyret.
De er ganske hissige, og ikke en man vil la komme for tett innpå. Tasmansk djevel skal ha dyre verdenes kraftigste bite egenskaper målt i forhold til kroppsvekt.
På kvelden kom det en gruppe lokale om bord, og underholdt med sang og sekke pipe.
Fin utsikt til Tasman Bridge fra skipet på kvelden.
Vi starter cruiset med en sjødag. Perfekt for å komme i gang med en trenings økt, og gå litt ute på sol dekk. På kvelden er det middag før kapteinens velkomst cocktail og presentasjon av mannskapet. Vi har norsk kaptein, Johannes Tysse, som vi har seilet med noen ganger tidligere, så vi er så heldige at vi blir invitert på kapteinens middag sammen med andre nordmenn som er med på cruiset.
08. Januar
Så er vi i Mexico-Cozumel. Vi blir liggende ved siden av et Royal of the Caribbean cruise skip, og vårt skip blir et bitte lite knøtt i forhold 😀
Siden Cozumel er en øy, må vi først ta en ferge over til fastlandet hvor vi går i land i Playa del Carmen, før vi busser videre i 2,5 timer til Chichen Itza. Utflukten tar en hel dag. Vi kjører gjennom regnskog hele den lange vegen.
Chichen Itza
Chichen Itza , en av verdens syv underverker. I motsetning til noen av de andre 7 underverkene i verden, har mange ikke hørt om Chichen Itza. Det er et sted med mayaruiner på Yucatán-halvøya som stammer fra år 525 e.Kr.
Chichen Itza fikk tittelen de syv nye underverkene i verden i “De syv nye underverker” som ble valgt i 2007, og det er også et UNESCOs verdensarvsted, anerkjent for sine betydningsfulle mayanske arkeologiske ruiner, inkludert den ikoniske pyramiden El Castillo, eller Kukulkan- pyramiden.
Chichen Itza har tretten kjente ballbaner, men den mest imponerende og største er den såkalte «Great Ball Court som er den største og best bevarte ballbanen i Mesoamerika, måler 168 meter lang og 70 meter bred, med høye vegger med utskårne ringer og paneler. Ballspill var en populær sport, og de spilte med baller som veide 3-5 kg, gjerne brennende. Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til menneskeofring.
Søyler i Tempelet til de tusen krigere.
Chichén Itzá var en av de største mayabyene, og det var sannsynlig at den var en av de mytiske store byene. Byen kan ha hatt den mest mangfoldige befolkningen i mayaverdenen, en faktor som kan ha bidratt til mangfoldet av arkitektoniske stiler på stedet.
The Ossuary, El Osario, også kjent som Den høye prestens tempel, en pyramidestruktur bygget over en dyp hule, som fungerte som et gravsted, kjent for sin komplekse arkitektur og basrelieffer.
Stedet viser avansert kunnskap om astronomi og geometri.
Suvenirer får man kjøpt overalt i området.
Før vi satte kursen tilbake til skipet, fikk vi servert lunsj på et hotell i nærheten. Her gikk det flere påfugler rundt, og en av de var veldig lysten på å komme inn i restauranten hvor vi satt.
Det var mørkt og kveld innen vi var tilbake på skipet. Da ble det litt mat og film på lugaren, og tidlig kvelden.
De Nye 7 Underverkene (Valgt i 2007)
Den kinesiske mur, Kina.
Petra, Jordan.
Kristusstatuen (Cristo Redentor), Rio de Janeiro, Brasil.
Dagen har kommet da vi skal reise på vår lengste reise ever. 140 dagers verdens cruise, 6 kontinenter, 37 land, og 70 destinasjoner. Vi starter med 2 overnattinger i Boca Raton i Florida.
Vi har benyttet Desember måned til å være mye sammen med venner og familie, og jeg har hatt litt blandende følelser i forhold til å være så lenge borte fra barn og barnebarn. Men, ønsker man å få gjennomført en reise som det her, må man bare hoppe i det og gjøre det. Man vet aldri hva morgen dagen bringer, så vi gjør det mens vi kan. Vi får bruke face time ol og holde kontakt med familien underveis. Og for de som har lyst, kan de alltids følge oss på reisen gjennom reisebrevene som jeg har som mål og få lagt ut underveis.
Vi flyr fra Gardermoen med SAS. Flyet vårt ble en time forsinket, så vi var spente på om vi skulle rekke flyet videre fra Stockholm, da vi kun hadde en time og 20 minutters mellom landing. Men flyet fra Stockholm til Miami var også forsinket, så det gikk gudskjelov bra.
Da vi kom til Miami, ble vi møtt av vår sjåfør, som kjørte oss til Boca Raton hotell, like utenfor Forth Lauderdale. Her nyter vi 2 netter. Vi fikk rom i en avdeling av hotellet som het Yach Club, som kun var for voksne. Rommene er romslige, og vi har balkong mot båt havnen. De båtene som ligger her er ikke noe småtteri for å si det sånn…
Vi tar oss en liten spasertur på området, før vi stuper i seng. Man merker tidsforskjellen på 6 timer, og er slitne etter en lang reise.
05. Januar
Neste dag starter vi med en god frokost. Litt spesielt her, at tross prisene på hotellet, som er veldig i overkant synes vi, skal de ha ekstra betalt hvis man ønsker en omelett eller andre “egge” retter. USA i et nøtte skall.
Vi får oss en trenings økt, og inspiserer området rundt hotellet. Her finner man tennisbaner, Bocha baner, Golf bane, bassenger mm. Et flott område.
Vi tar en taxi båt over til en annen del av hotellet, som blir kaldt for “The Beach Club” Her er det en lang sandstrand, bassenger og en egen del av hotellet.
På kvelden er det en velkomst middag for alle verdens cruisere, totalt 140 personer.
Flere av offiserene samt kapteinen, som for øvrig er Norsk, står og ønsker oss velkommen til Coctail party i hagen, før vi må komme oss inn, da det kommer et voldsomt regnskyll.
Vi får så servert en flere retters middag, mens vi får en flott underholdning.
06. Januar
Så kommer dagen hvor vi går om bord på Silver Dawn. Vi er veldig spente på skipet som skal være vårt hjem de neste 140 dager.
Vi er veldig fornøyd med lugaren, eller suiten som det heter her. og vi tar oss en runde for å bli kjent med skipet. Vi får jammen en liten forsmak på massasje om bord også.
Det er mange fine ute områder på skipet, og flere steder man får servering utendørs også. Skipet er forholdsvis nytt og fresht.
Vi seiler ut fra Forth Lauderdale i 18 tiden, og setter kurs mot Cozumel, Mexico. Vi avslutter dagen med en deilig middag på en av skipets restauranter.
