Nok en sjødag. Da er det bare å nyte late dager om bord i skipet. Til soling, lesing, lange gode lunsjer, og vi prøvde også å få med oss litt av fotball VM. Legger her ut noen bilder fra skipet, mat og drikke og diverse under reisen.
03. Desember
Oranjestad- Aruba
Oranjestad er hovedstaden på Aruba, et av landene i Kongeriket Nederlandene. Byen har en befolkning på drøyt 28 000. Den ligger på vestkysten av øya. Aruba er en av ABC øyene, som er Aruba, Bonaire og Curacao.
Oranje stad, Aruba
Vi startet dagen med en rundtur på Aruba. Vi kjørte langs kysten hvor det var flotte strender, og områder med nye moderne hus.
ArubaArubaFlotte strender på ArubaArubaAruba
Vi hadde en pit stop på Californian Light house. Dette fyret ble oppkalt etter dampskipet California, som ble vraket i nærheten 23. september 1891.
I løpet av dagen møtte vi på flere gjenger som var på rundtur på øya på ATV’er.
Californian LighthouseUtsikt fra Californian lighthouseUtsikt fra Californian lighthouseATV på Aruba
Deretter gikk turen til en flott strand hvor vi tok en ferge ut til en semi- submarine. Her kom vi under vann og fikk se litt maritimt liv, uten engang å bli våt på bena. Vi så et tysk fraktskip, Antilla som sank her i 1940, under et år etter det ble sjøsatt.
Flotte strender på ArubaFlotte strender på ArubaFlotte strender på ArubaStrand bar og grillStrand bar og restaurantMange hoteller langs kysten på ArubaPå vei ut til Semi-Submarine. California LighthouseSemi SubmarineSemi SubmarineSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turKrabbe på vinduet
Her var det mange muligheter for vannsport.
På vei ut til Semi-SubmarineVannsportaktiviteter på ArubaMye vannsports aktiviteter på AubaFlotte strender på Aruba
På vei tilbake til bussen møtte vi på denne karen 🙂
Grønne iguanerGrønne Iguaner
Vi kjørte en halvtimes tid for å komme til naturunderverk som kalles Baby Natural bridge. Det var artig å se hvordan naturen forandret seg når vi kom på den andre siden av øya. Det er spesielt mye kaktuser på Aruba, som vi så overalt.
Langs veienMange kaktuser på AubaLangs veienKaktuserNasjonal tre på Aruba, Alltid mot vestPå vei til Baby bridgeLangs kystenDiverse natur på øyaATV turDiverse natur på øyaAubaNatural bridgeNatural bridge. Den store broen har kolapset.Natural bridgeNatural BridgeNatural bridge, kafê
På veien tilbake til skipet kjørte vi innom en steinformasjon sm kalles Casibari. På toppen her hadde vi fin utsikt, og så både skipet, og øyas høyeste “fjell”, Jamanota åsen som er 188 moh.
Casibari RockCasibari RockCasibari RockCasibari RockCasibari RockUtsiktUtsikt fra Casibari Rock
Etter en bedre lunsj om bord ruslet vi litt rundt i Oranjestad.
Oranjestad er en unik blanding av gammelt og nytt som gir en særegen sjarm til Arubas hovedstad.
En travel havneby, Oranjestads gater og kjøpesentre er oversådd med internasjonale luksusforhandlere, og mange forskjellige butikker.
Vi seilte inn i bukta til port Antonio. Det første som møter oss når vi legge til havn er reagae rytmene fra et lokalt band. Dagen startet litt overskyet, og det kunne komme litt regn, men alt blir jo hyggelig med en sånn velkomst.
Velkomst med Reggae rytmer
Vi hadde en utflukt denne dagen. Det var på en liten rundtur hvor vi fikk se et nabolag til noen av byens befolkning.
Boliger i Port AntonioBoliger i Port Antonio, JamaicaBoliger i Port AntonioBoliger i Port Antonio
Byens kirke ble besøkt. Denne anglikanske kirken har tjent sognet Portland i over 160 år.
Christ Chursch, Port AntonioChrist Chursch, Port AntonioChrist Chursch, Port Antonio
Alltid gøy å følge med på befolkningen i byen. Blir også ganske fasinert av ledningsnettet på steder som dette.
Salgs bodGjør seg klar for dagens salgPort Antonio, JamaicaPort Antonio, JamaicaPort Antonio, Jamaica
På utkanten av byen ligger det en fiskerlandsby langs havet, med flere barer og restauranter. (Bildene er dessverre litt dårlige, da de er tatt gjennom buss vinduet som ikke var av de reneste og klareste.
Langs veienFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port Antonio
Vi kjørte litt ut av byen, og var innom noen ruiner, Folly Ruins.
Legenden knyttet til disse ruinene undervurderer praktiseres til herskapshuset som en gang sto her.
PÅ EN PRIVAT HALVØY VED munningen av havnen i Port Antonio står ruinene av et smuldrende herskapshus. En gang det mest overdådige huset i Jamaica, har det råtnende skallet tiltrukket seg sin del av legender – akkurat som man kunne forvente av enhver skygge av grandiositet for lenge siden.
Folly Ruins har blitt tilskrevet en tåpelig og stolt mann som håper å imponere bruden sin. Ifølge en vanlig historie ble det store huset bygget av en amerikaner som en gave til hans forlovede. I hastverket med å bygge herskapshuset fikk han dumt nok sementen blandet med saltvann for hensiktsmessighetens skyld, noe som svekket materialet og rustet stålinfrastrukturen. Hele bygningen begynte å gå i oppløsning like etter at den ble bygget. Da den rike amerikaneren bar sin nye kone over terskelen, så hun at den allerede var i ferd med å falle fra hverandre og utbrøt: «For en dårskap!» Hun forlot Jamaica og kom aldri tilbake, og den rike mannen forlot “Folly Mansion” for å smuldre – som deres kjærlighet – tilbake i sanden.
Den sanne historien er imidlertid mindre dramatisk. På begynnelsen av 1900-tallet besøkte Alfred Mitchell, en forretningsmann fra Salem, Connecticut, Port Antonio sammen med sin kone Annie Tiffany, en arving til Tiffany-formuen. De ble forelsket i området, og kjøpte i 1905 landet kjent som Folly Point, og begynte å bygge en villa hvor de kunne tilbringe vintrene. Det ferdige produktet var et viltvoksende, overdådig herskapshus bygget i stil med en romersk villa, med over 60 rom. Som enhver god legende inneholder imidlertid den som er knyttet til Folly Ruins en kjerne av sannhet. Hele husets første etasje var laget av betong (da høykvalitets trelast eller murstein var vanskelig å få tak i i området), og det ser ut til at betongen faktisk var blandet med sjøvann. Men gitt at betongdelen av huset har blitt stående i over 100 år, forårsaket dette åpenbart ikke den typen umiddelbare strukturelle forringelser som legenden beskriver. Mitchell-familien levde et komfortabelt, luksuriøst liv på Folly Point frem til 1911, da Alfred Mitchell døde i en alder av 80. Annie ble værende i herskapshuset i noen år, men returnerte til USA ved utbruddet av første verdenskrig. land ble solgt, men den nye eieren forlot eiendommen flere år senere, noe som førte til at huset ble ryddet og generelt forfalt. Andre etasje kollapset på grunn av plyndring og uaktsomhet i 1936. Den eies nå av den jamaicanske regjeringen.
Folly ruins folly ruinsFolly ruinsFolly ruinsFolly ruins Folly ruinsFolly ruinsUtsikt over det Karibiske hav fra Follu ruins,
Vi kjørte videre på humpete grusveier, hvor gjennomsnittsfarten kanskje kan ligge på 35 km/t, og passerte flere store villaer, hoteller, og også Trident Castle.
Tilbake på 50-tallet ble Trident Villas bygget av arkitekten Earl Levy, som hotellleie, plassert mellom Turtle Crawle Bay og havet. På slutten av 70-tallet begynte Levy byggingen av drømmeprosjektet sitt, det ikoniske vidstrakte Trident Castle. Utformet i engelsk kolonistil fra 1700-tallet, hvite tårn og alt, er de 8 soverommene et overraskende lite antall i kontrast til dens pustende ballsal, utsøkte spisesal, romslige stuer, utallige trapper og terrasser. Omtrent et tiår med passende konstruksjon var nødvendig for å fullføre denne skinnende ekstravaganzaen. Det ble ikke spart på noe, og rommene er fortsatt dekorert med vakre antikviteter fra hele verden, romerske statuer, glitrende lysekroner og et par steinalligatorer som vokter den store inngangen
Trident Castle
Hoteller langs veienHoteller langs veien
Vi skulle også vært en tur innom Blue Lagoon, men på grunn av veiarbeid var ikke dette mulig denne dagen. Vi fikk derfor litt ekstra tid på Frenchman’s Cove, som er en av de vakreste strendene i verden, og her tilbragte vi et par timer. Det var ganske store bølger denne dagen, så det ble bare litt vassing i strandkanten, men en liten dukkert i elven som fører ut i havet, hvor vannet var betraktelig kaldere.
Frenchman’s Cove-stranden er en skjult skatt, med myk, gyllen sand og safirvann – skyggelagt av en baldakin av smaragdtrær. Stranden er et unikt sted hvor havet og elven kombineres for å skape et tropisk paradis. Stranden er ledsaget av ferskvann riverside dusjer, toaletter, og en lokalt drevet strandbar og grill.
Litt historie om hotellområdet som ligger rundt Frenchmans Cove:
Garfield Weston, en kanadisk kakeprodusent, åpnet den eksklusive Frenchman’s Cove Resort på en 45 mål stor eiendom som ligger rundt en av Jamaicas vakreste strender, like øst for Port Antonio. Sies å være det første all-inclusive feriestedet i verden, var det, som en magasinartikkel fra 1971 sa det i en overskrift, “Bare for de veldig, veldig rike.” Det ble rapportert å koste hele 1,650 dollar i uken den gang, med et minimum på to uker som inkluderte alt under den jamaicanske solen; kaviar, god vin, en personlig kokk, transport, vannsport, klesvask. Frenchman’s Cove var en anlagt tropisk fantasi satt langs sjøen med 18 bortgjemte hytter, kalt “hjem”, laget av håndhugget korallstein med kobbertak. Ingen biler var tillatt; I stedet fikk hver gjest en elektrisk golfbil. Kontanter fikk ikke lov til å skifte hender. Det ble skrevet at en stab på 120 serverte maksimalt 72 gjester. De fleste besøkende bodde en måned, og det ble booket solid i årevis. Gjester inkluderte Elizabeth Taylor og Richard Burton, Jackie Gleason, Dean Martin og Queen Elizabeth: “den rette typen mennesker”, ifølge Grainger Weston, Garfields sønn, som drev feriestedet
Da vi kom tilbake til skipet, tok vi en lunsj om bord, før vi tok en liten runde i byen til fots.
Stranden på Porten Port AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioJamaicas nsjonalfrukt, ackeeFyret, Port Antonio, JamaicaPort AntonioPort AntonioSkoleungdom, Port AntonioPort AntonioPort AntonioJamaica flaggPort AntonioPort AntonioPort Antonio
Vi seiler inn til Great Stirup Cay tidlig på morningen.
Denne øya eies av Norwegian cruise line. en privat 268 mål stor øyoase. Det er hjemmet til en frodig kokosnøtt plantasje, et fyrtårn, hvite sandstrender, og krystallklart havvann.
Vi ble hentet av båter fra øya på skipet som fraktet oss inn. Uten tvil er den mest populære aktiviteten å slappe av ved stranden, slikke litt sol eller leke i vannet, noe vi også gjorde denne dagen. Det koster ikke noe å leie solsenger her, og drikke man bestiller på land, bruker man romkortet fra skipet til å betale med. Så her er alt lagt til rette for deg til å bare nyte dette paradiset.
Først og fremst er Great Stirrup Cay en perle for strendene. Øya har en strandlinje som har flere forskjellige bukter med hvit sand og nydelig blått vann. Og på grunn av øyas form er kysten naturlig beskyttet, noe som betyr at vannet nesten alltid er rolig.
Det ble satt opp en lunsj buffet fra skipet på øya, så her kunne vi spise en god lunsj under palmene.
På øya kan man kjøre Zipline fra fyret, som er den høyeste strukturen på øya. Det er ikke et ekte fyrtårn, men et iscenesettelsespunkt for Ziplinen.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Skjult under det rolige havet er det en undervanns snorkelhage. Cruiserederiet har installert en rekke skulpturer å utforske. For å komme ut til snorkelhagen bør man ha svømmeføtter, da det er et stykke å svømme. Jeg hadde ikke det, og fant fort ut at dette kunne bli en litt vel lang svømmetur.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Hvis du vil ha det beste bildet av deg selv, så har Norwegian deg dekket. Flere steder rundt øya er det doble svinger (vanligvis ute i vannet). De er det perfekte stedet å ta et bilde for Instagram.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Hele dagen blir det spilt musikk på øya i karibiske rytmer.
Great Stirrup Cay, BahamasUnderholdning og musikk på Great Stirrup Cay, Bahamas
Vi måtte dessverre reise tilbake til skipet rett etter lunsj, da det begynte å blåse opp, og bølgene begynte å bli litt store. Hele øya ble derfor evakuert. Ble da etter hvert en utfordring å få alle gjestene om bord igjen i den urolige sjøen.
Vi fløy til Miami 25. November. Da man reiser bakover i tid når man reiser vestover fra Norge, var det fremdeles midt på dagen da vi kom frem til hotellet. Vi bodde på Double Tree by Hilton Grand hotell. Dette ligger Midtown. Ett område vi tidligere ikke har vært i.
Midtown MiamiDoubletree by HiltonDouble tree by HiltonDouble tree by HiltonUtsikt fra hotell rommetUtsikt fra hotell rommetUtsikt fra hotell rommetSvømmebasseng på taket. Double tree by HiltonDouble tree by Hilton
Vi hadde fin utsikt utover havnen fra hotell rommet, og vi kunne også se noen sjøkuer som holdt til rett utenfor bryggen.
Ved siden av hotellet ligger det en park, Margareth Pace Park. Her er det volleybal bane, utendørs trenings apparater , og en hundeluftegård.
Margareth Pace parkMargareth Pace parkMargareth Pace park
Wynwood
Første kvelden gikk vi til et distrikt som blir kalt for Wynwood. Ca 25 minutters gåtur fra hotellet. Dette området er nok mest kjent for all sin gatekunst. Det er også et eget utendørs museum for dette her. Her finner man også flere barer og restauranter.
Neste dag gikk vi en tur til et området som heter Design District som også ligger i Midtown Miami. Her er det muligheter for shopping, og du finner alle de kjente merkevarene her. Vi holdt oss til vindus shopping 😉 Men det er ett flott området, og på veien passerte vi flere steder med ute restauranter og barer.
Neste dag tok vi oss en tur til Down Town Miami. Her er det en shopping mall, flere barer og restauranter. Her kan man også bli med på diverse båtturer.
I Miami er det flere typer gratis transport man kan benytte seg av. Kan være et fint alternativ, da det ikke alltid er like enkelt å få tak i en drosje. Vi opplevde spesielt i Wynwood og Design District at tilbudet var dårlig. Vi valgte å gå, men det er lange avstander i Miami, og når temperaturen bikker 30 grader, kan det bli litt i varmeste laget.
Trolley MiamiT-bane Miami
Vi hadde fin utsikt fra hotellet på kvelden også.
Utsikt fra hotelletUtsikt fra hotelletUtsikt fra hotellet
Dette var stort sett det vi rakk i Miami denne gang. Neste dag gikk vi om bord på Sirena Oceania, klare for Cruise.