2 nye sjødager med rolig sjø, varmt og fint vær. Vi seiler oppover Vestkysten av Australia i India havet. Temperaturen i havet her er også varmt, rundt 30 grader.
Det er masse aktiviteter om bord på sjødager man kan være med på. Kokke kurs, danse klasser, Bridge kurs, fargelegging, male kurs, og nå var det også sko pusser kurs.
På soldekk ble det rigget til Australian Dinner Barbeque den 20. Mars. Vi våget oss på både kenguru og krokodille kjøtt. Mr Moss underholdt oss under middagen, og etterpå ble det Deck Party og Rock The Boat.
Sjødag nr 2 ble en rolig dag, og på kvelden tok vi oss kun en pizza på dekk. Igjen en flott dag, med vakker solnedgang. Stille før stormen…
22. Mars
Darwin
Vårt stopp i Darwin ble kort. Syklonen Narelle er på vei inn over Nord Australia, og det var ventet mye nedbør i området. Det gjaldt å komme seg videre før været virkelig slo til.
Alle utflukter ble kanselert. Vi rakk likevel en liten runde i byen, en effektiv gå tur.
Turen gikk gjennom Waterfront, hvor det meste av restauranter nå var stengt på morgenen. Her er det laget en krokodille fri bystrand, og tross regnværet var folk ute og badet. Varmt var det jo uansett.
Videre over Sky Bridge, og forbi noen ruiner.
I gågata var det også helt dødt, selv om noen forretninger hold åpent denne søndagen på grunn av cruise skipet som lå i byen.
Videre langs fargerike veggmalerier, før vi endte opp i Bicentennial park. Her ligger krigsminne merke til minne om at Darwin ble bombet av Japan under krigen.
Vi prøvde å late som det ikke regnet noe særlig enda. men vi ble noen søkk våte eventyrere. Både fra regnet utenfra, og fra varmen og klamt regntøy. Men vi fikk da oss en runde på en times tid, og fikk frisket opp minnene fra forrige gang vi var her, for 10 år siden.
Vi er nå ferdige med Australia for denne gang, og seiler videre mot Lombok, Indonesia. Men først, 2 nye sjø dager, hvor vi håper å slippe unna det verste uværet, og i hvert fall unna Narelle.
Er vel egentlig små bekymringer, når man vet hva som foregår ute i verden om dagen. Man får litt perspektiv, og kanskje en liten dose dårlig samvittighet. Der ute- geopolitisk uro, oljepriser over 100 dollar fatet og skip som ikke tør seile. Her om bord er vår største bekymring om vi skal ta dessert før eller etter kaffe. Men hvem vet. Kanskje vi får kjenne det på kroppen når vi nærmer oss Sri Lanka og India….
Halvveis i cruiset. Vi hadde 2 rolige fine dager, med sol og rolig sjø. Vi hadde noen Fregatter hengende rundt skipet hele den ene dagen og ettermiddagen, som fulgte med på all flyvefisken som skipet skremte opp, klare for å stupe ned etter fisken. Vi fulgte også med, og prøvde å få noen gode bilder. Ikke så lett med flyvefisken, da den er veldig liten, og rask. Noen ganger var det bare noen få, mens andre ganger var det stimer som fløy opp.
Atter en vakker solnedgang, og magisk himmel,
19. Mars
Broome
Vi startet dagen optimistiske, innsmurt med solkrem, klare for sightseeing. Det var hot hot hot…
På Gantheaume Point, skulle vi bare ta en liten titt. Vi så de spektakulære steinformasjonene, og tok bilder fra alle vinkler, inkludert noen ekstremt kunstneriske hvor ingen egentlig vet hva vi prøvde å vise 😉
Plutselig sto vi der og stirret på 130 million år gamle dinosaurus fotspor, og følte oss som en blanding av forskere og turister med for mye sol.
Cable Beach fikk vi kun se på avstand, da vi fikk beskjed om at den var stengt for øyeblikket. Det er en 22 km lang hvit sandstrand, hvor man kan ri på kameler.
På Japanese Cemetry, som for øvrig er den største japanske kirkegården i verden utenfor Japan, ble plutselig stemningen rolig og respektfull.
Chinatown er det historiske, kulturelle og kommersielle hjertet i Broome, Opprinnelig etablert på 1880-tallet som en leir for migrant-perlefangere fra Kina, Japan, Malaysia, Filippinene og Indonesia, har det forvandlet seg fra et «tøft og røft» distrikt med spillehus og opiumshuler til et livlig område med boutiquebutikker, perlebutikker i verdensklasse og flerkulturelle spisesteder.
Streeters Jetty- “Bryggen til ingenting” Ved lavvann ender den 50 meter lange bryggen brått midt i en gjørmete mangrove-skog. Det ser ut som om noen startet et byggeprosjekt og bare ga opp halvveis.
Dette er en historisk brygge fra 1880 tallet, restaurert i 2022.
Broome er verdensberømt som “perlehovedstaden“, en industri som startet på 1880-tallet og bygde byen på leting etter verdifulle perlemorsskjell. I dag produserer byen noen av verdens fineste hvite South Sea-kulturperler.
Pearling Sheds. Mange av de opprinnelige skurene der perleskjell ble sortert og renset for over hundre år siden, står i dag som forfallende påminnelser om byens fortid.
I byen er det bygget en plattform hvor man får litt utsikt utover sump området.
Town Beach er en populær, familievennlig strand ved Roebuck Bay, kjent for sitt rolige vann, en nybygd pir, en vann lekeplass og flotte piknik områder.
Tidevannet i Broome er ekstremt, med en forskjell på over 10 meter. Den “landfaste” bryggen, er bygget så høyt at den av og til blir helt isolert fra vannet ved lavvann.
Matsos Brewery var vårt siste stopp på rund turen. 5 smaksprøver senere var vi enige om at ingefær ølen gikk seirende ut, og at chili ølen var veldig sterk!
En ny, stor flytebrygge ved Broome ble ferdigstilt i september 2025, noe som har revolusjonert anløp for cruiseskip i regionen. Konstruksjonen beveger seg med vannstanden, noe som fjerner ventetid knyttet til tidevannet. Terminalen inkluderer en 400 meter lang “vei” og en 85 meter lang bro som kobler flytebryggen til fastlandet. Det er også en brygge her for frakt skip.
Broome er den største byen i Kimberley med underkant av 15000 innbyggere.
På ettermiddagen kom det flere og flere skyer, og på kvelden fikk vi lyn og tordenvær, og det blinket i ett sett. Det var facinerende å følge med på hvordan landskapet lyste opp.
Vi hadde hatt en sjødag, og kom så til Geraldton. En kystby i Vest-Australia. Byen tilbyr et middelhavsklima, og har flere hvite strender. Det bor ca 40 000 mennesker her.
Vi lå inne i industri havnen, og fikk ikke lov til å gå her på egenhånd, så vi måtte ta shuttle buss, eller være med på en utflukt for å komme ut av havnen.
Geraldon er logistikk knutepunkt for gruvedriften. Hovedfokuset er utskiping avjernmalm, samt utvinning og håndtering av mineral sand, base-metaller (sink, kopper, bly), nikkel, gull, talkum og granat fra nærliggende gruver.
Hovednæringene inkluderer også fiske, særlig rock lobster, landbruk og turisme. Geraldton er verdensledende innen fangst og eksport av Western Rock Lobster, også kjent som krepse hummer eller “crayfish”, som de sier her.
Point Moore fyrtårn, er et ikonisk 34 meter høyt, rød- og hvitstripet tårn, kjent som det første fyrtårnet i helstål bygget på det australske fastlandet i 1878. Stasjonen ligger på Willcock Drive, og er fortsatt i drift. Det tilbyr et populært, pittoresk sted for bilder og kyst utsikt.
Geraldon museum viser blant annet de arkeologiske rikdommene fra fire nederlandske skipsvrak – Batavia, Gild Dragon, Zuytdorp og Zeewijk – vises i Skipsvraks galleriet.
Yamaji-historie og kultur, samt regionens unike naturlandskap og marine miljø.
Vi gikk en liten tur på promenaden langs Batavia Marina. Her ligger det en restaurant, og vi kom bort og fikk sett utover Geraldon Beach. Det var en veldig varm dag, så det var flere og badet her på en mandag formiddag.
St Francis Xavier Cathedral. Dette er byens mest kjente arkitektoniske perle. En unik blanding av romansk, spansk og bysantinsk stil med karakteristiske oransje striper og kupler. Bygget i tre faser mellom 1916 og 1938.
Her fikk vi veldig god tid, så vi ruslet en tur ned til handlegaten, Marine Terrace i sentrum. Her var det ganske så stille, men klokka var jo også bare 10.30. Det er en kopi av fyret i hver rundkjøring.
Vi gikk forbi noen trær som var fulle av hvite kakaduer som hvilte i skyggen.
Horizon, eller “Horizon Ball” er en populær 1,5 meter høy akrylkuleskulptur plassert på Beresford Foreshore. Visuell effekt. Fylt med 1 800 liter vann, fungerer kulen som en massiv linse som danner et opp/ned bildeav den omkringliggende kystlinjen og horisonten. Beste tiden er vist å være her ved solnedgang, og se solen som går ned “opp ned”.
Fin strand her også.
HMAS Sydney II Memorial ligger på Mount Scott. Dette nasjonale minnesmerket er dedisert til de 645 besetningsmedlemmene som gikk tapt da skipet sank under andre verdenskrig i 1941.
Det er flere skulpturer her som har diverse meninger.
Dome of Souls: En kuppel bestående av 645 sølvmåker i rustfritt stål, én for hver sjømann som gikk tapt.
Wall of Remembrance: En minnevegg i sort granitt med navnene og bildene til alle de omkomne.
The Waiting Woman: En bronsestatue av en kvinne som skuer utover havet mens hun venter på nyheter om skipet.
The Stele: En dramatisk form som representerer skipets baug.
Pool of Remembrance: Et reflekterende basseng som bidrar til en fredfull atmosfære
Her får man utsikt over byen. Her ser vi også skipet vårt som ligger på denne litt spesielle gruve havnen.
Vi ble dratt ut fra havnen med taue båter, og på utseilingen passerte vi det populære fyret.
Fremantle, lokalt kjent som «Freo», er en livlig, historisk havneby i Vest-Australia som ligger 30 minutter fra Perth. Kjent for sin godt bevarte viktorianske arkitektur, maritim historie og det ikoniske Fremantle Markets.
Det bor ikke mer enn litt over 36 000 mennesker i Fremantle, men for en by! Her har de mye å tilby innbyggerne sine.
The Round House i Fremantle er Vest-Australias eldste offentlige bygning, åpnet i 1831 som et fengsel for den tidlige Swan River-kolonien. Den 12-kantede bygningen ligger på Arthur Head og er i dag en populær turistattraksjon med historiske utstillinger, utsikt over Bathers Beach og en daglig kanonsalutt kl. 13:00
I dette området ligger flere av de flotte Viktorianske bygningene. High Street er hovedgaten som går gjennom byen. Gaten går forbi historiske landemerker, inkludert Round House, Fremantle Town Hall og Fremantle War Memorial, gjennom Fremantle West End Heritage-området og gjennom to by torg.
Kjørte forbi Fremantle Prison. Det er kjent for å være Australias best bevarte fengsel bygget av straffanger på 1800-tallet, og er Vest-Australias eneste kulturminne på UNESCOs verdensarvliste. Det var i drift i 136 år (til 1991) og er kjent for sin brutale historie med pisking, hengninger, fange opprør og dramatiske rømninger.
Fremantle War Memorial er et krigsminnesmerke som ligger på Monument Hill Memorial Reserve. Her fikk vi utsikt til havnen og skipet.
Perth
Vi dro videre inn til Perth. En kjøretur på ca 30 minutter. Perth er West Australias hovedstad, med mer enn 2,6 mill mennesker.
Vi stoppet for en foto stopp ved Matagarup Bridge, som er en hengebro for fotgjengere som krysser Swan River.
Elisbeth Quay i Perh er et veldig koselig havne område. De er også kjent for sitt klokke tårn.
Kings Park er både en av verdens største og vakreste indre byparker, og også et rikt kulturarvsted. Her får man god utsikt over Perth by.
På vei tilbake til Fremantle kjørte vi forbi noen strender, blant annet Cottesloe Beach, og områder med flotte villaer,
Vi var i Perth for 10 år siden, og da var vi her i 3 dager. Hvis du vil vite mer om Perth, kan du lese om det her:
Tilbake på skipet, tok vi en lunsj om bord før vi ville utforske Fremantle videre på egenhånd.
Vi gikk fra skipet langs havnen, og gikk innom en markedshall, E Shed markets, som ligger her. Her finner man også antikvitets forretninger.
I Victoria Quay Havneområdet finner man en statue av Bon Scott fra gruppa AC/DC. Han var født i Skottland, men flyttet til Melbourne i Australia sammen med familien da han kun var 6 år, og senere slo han seg ned i Fremantle i Perth. Med sin raspete stemme og ville scene opptreden var han med på å forme bandets suksess på album som Highway to Hell, før han døde av akutt alkoholforgiftning, kun 33 år gammel.
Victoria Quay Havneområdet. Et aktivt havneområde som kombinerer industriell sjarm med restauranter, det maritime museet og fergeforbindelser, inkludert moderne barer som Gage Roads Brewery. Det var lørdag, og det krydde av folk her, som enten var ute og spiste og koste seg, eller var på en pub for å se Fotball.
Esplanade hotell fra1850. Det er kjent for sin klassiske arkitektur, sentrale beliggenhet i hjertet av Fremantle.
Vi gikk rundt i gatene. Dette er en fantastisk fin by, med mange fine bygg. Gate skiltene her er også veldig sjarmerende.
Ett skilt ved en dør vekket nysgjerrigheten vår, og vi gikk inn. Her kom vi inn til den kuleste “Dart” baren. Det var mange rom, og områder hvor man kunne spille dart, og det var også steder hvor folk bare kunne sitte. Det var også uteservering i en bak hage. Det var tydelig veldig populært, og det var masse folk her allerede i 15-16 tiden, både utdrikkingslag og vennegjenger. Et sånt sted skulle vi hatt der hjemme 🙂
Dette er noe av det de skriver på hjemme siden sin: Fra skreddersydde cocktails til deilige delingstavler og latterlig gode pizzaer, vil Flight Club-familien alltid være tilgjengelig for å holde moroa (og drikkene) i gang.
Fremantle Markets. Dette historiske markedet har vært i drift siden 1897. Det er et av havnebyens mest betydningsfulle landemerker og har med rette opparbeidet seg et rykte som et av de beste reisemålene i Fremantle for både lokalbefolkning og turister, samt en ledende kilde til uavhengige varer og produkter. Her fikk vi smake på lilla vin….
Det er også en mer moderne bydel her.
Walyalup Civic Centre er det moderne administrative hjertet og et kulturelt knutepunkt i Fremantle, åpnet i 2021. Det fungerer som rådhus, bibliotek, kundesenter og samfunns lokale i Walyalup Koort.
Man finner street art i dette området også.
På vei tilbake til skipet gikk vi forbi Fremantle stasjon. Åpnet opprinnelig i 1881. Også et flott bygg.
Vi fikk litt forsinket utseiling fra Fremantle, da noen nye passasjerer var forsinket, og det var blitt mørkt da vi seilte. Vi passerte WA Maritime museum, en førsteklasses kulturell attraksjon på Victoria Quay og er kjent for sin unike, buede takkonstruksjon inspirert av det maritime miljøet.
En ny sjødag som gikk sin vante gang. Har i grunn fått litt rutiner på disse sjødagene, som går til å jobbe med bilder, og skrive reise brev. Vi gikk litt på dekk, da det var strålende sol, og deilig temperatur. Det ble servert brunch denne dagen.
På kvelden holdt Kaptein Johannes farvel tale, og alle ansatte om bord ble hedret. Dette legget av cruiset er snart over, og fra Fremantle får vi ny kaptein. Vi vil savne vår norske kaptein, som er veldig til stede, slår av en prat med gjestene om bord på sine daglige runder, og som også ofte har en vittig kommentar å komme med.
Vi har med det snart gjennomført 4 av 9 legg, og er snart halvveis i verdens cruiset.
13. Mars
Busselton
Vi lå til anker her også, og måtte ta tender båt til land. Dagen startet med sol og fint vær, og en deilig frokost ute på dekk.
Vi la til med tender båten ved Busselton Jetty. Verden nest lengste Jetty. Den er 1 841 meter lang. Dette er den lengste tre pelerte moloen (jetty) på den sørlige halvkule. Den strekker seg ut i Geographe Bay og tilbyr både togturer og et undervanns observatorium ved enden. Man kan også være med å dykke i en skulptur park her ute. Noe vi selvfølgelig ville oppleve.
Busselton Jetty UnderwaterObservatory, er et unikt, nedsenket observatorium lokalisert 8 meter under havoverflaten ved enden av den Busselton Jetty. Som en av kun seks slike undervanns observatorier i verden, gir det besøkende utsikt til over 300 marine arter og korall kledde pæler uten å bli våte.
Vi tok en liten runde i byen. Det bor i undekant av 45000 mennesker i hele Busselton kommune. De har en liten koselig by.
Busselton Museum i det historiske “Old Butter Factory”-området for lokal kultur og historie.
Vi tok en liten spasertur i Busselton Foreshore med kafeer og lekeplasser. Det er et populært, prisvinnende kystområde, kjent for sin hvite sandstrand, trygge badevann i Geographe Bay.
Vi var så på en rundtur som het smak av Margaret river. Vi startet med vinsmaking på Aravina Estate. De har også et surfe galleri her. På veien kjørte vi forbi mange vingårder.
Det var egentlig en ganske kjedelig vinsmaking vi ble tilbudt. Kun et glass hver, som måtte skylles mellom hver vin vi fikk. Vi var heller ikke veldig imponert over vinene vi fikk smake på, så ble ikke noe handling av vin her. Men det var et flott område, både ute og inne, og det var mye folk som koste seg på en lørdag. De kjøpte seg antagelig en bedre vin enn hva vi fikk.
Så var det øl smaking på Cheeky Monkey Brewing. Bryggeriet ved Margaret River er kjent for å være et prisvinnende, familievennlig sted med en avslappet atmosfære. De tilbyr et stort utvalg av håndverksøl og har en populær restaurant med naturskjønn utsikt og romslige uteområder. Vi fikk smake 4 forskjellige øl, hvorav den siste var en Ginger Ale. Her var det også litt lite folk på jobb i forhold til hvor mange vi var, og noen av oss fikk knapt smake på den siste ølen.
Vårt siste stopp på “taste of Margaret River” var på et sjokolade utsalg, Margaret River Chocolate Co. Vi trodde vi skulle på sjokolade smaking, og vår guide ga også inntrykk av det før vi ankom stedet. Men vi ble kun tilbudt det jeg kjenner som “smelte sjokolade” biter i det vi kom inn døren. Vi som kanskje hadde tenkt til å handle litt her, droppet det, da vi følte at dette kun var et “salgs” stopp.
De hadde en stor fin ute plass, og vi gikk heller ut for å se etter fugler og dyre liv. Vi så noen Kookaburra, som jeg kom ganske tett inn på.
På veien tilbake til skipet, kjørte vi forbi en flokk med kenguruer ute på et jorde.
Vi var nok ikke helt fornøyd med opplegget på stedene vi besøkte denne dagen, men var enige om at øl smakingen hadde vært det beste. Selv for oss som ikke akkurat elsker Ipa og Pale Ale. Men var fint å se områdene vi kjørte gjennom, med alle vingårdene ol. Margareth River er berømt for sin førsteklasses vinproduksjon, surfing i verdensklasse, spektakulære kalksteinshuler, vakre strender og en avslappet, kunstnerisk atmosfære.
Tilbake på skipet, var det bare å hive seg rundt, og gjøre seg klar. Kvelden var kommet for at vi skulle fremføre sangene vi hadde øvd på det siste legget. Denne gangen var det sanger som “Over the rainbow/What a Wonderful World, og en Blues Brother låt, Everybody Needs Somebody/ Gimme Some Lovin. Var nok ikke så veldig vakkert, men vi har det gøy.
Esperance i Western Australia er verdenskjent for sine ekstremt hvite sandstrender, turkise vann og kenguruer som slapper av på stranden i Lucky Bay. Byen er et knutepunkt for natur og eventyr, kjent for Cape Le Grand nasjonalpark, spektakulær kystkjøring.
Det var ganske røff sjø denne dagen, så det ble en “humpete” tender tur fra skipet til brygga. Men det gikk greit og vi kom oss i land.
Esperance Clock Tower, er en lokal attraksjon i Esperance, og vært operativt siden 2009. Den ringer hver kvarter med 15 klokker støpt i Nederland, inkludert en på 830 kg. Tårnet er bygget i en stil inspirert av gresk, romersk og renessansearkitektur. Dette lå der vi gikk ombord i bussene for utflukter.
Vi kjørte opp til utkikkspunkt som lå en liten kjøretur fra byen. Rotary Lockout. Det er et populært utkikkspunkt på toppen av en granitt knaus.
Det tilbyr fantastisk 360-graders utsikt over byen Esperance, og den nærliggende kystlinjen.
Vi kjørte videre langs hvite sandstrender, på Great Ocean Drive ut til Twilight Beach. Det var anlagt en kyst sti her også.
Vi ruslet litt rundt på Twilight beach. Selv om det ikke var den varmeste dagen, og det visstnok var rundt 16 grader i vannet, var det noen som badet. Twilight Beach i er kjent for sin blendende hvite sand, krystallklare turkise vann og skjermede bukt. Stranden er kjent som en av de tryggeste og vakreste familie strendene i området, med karakteristiske granittklipper og den populære “Jump Rock”
Rett ved siden av ligger Picnic Cove. Her er det mer populært for surfere.
Vi kjørte tilbake til Esperance, og besøkte Museum Park, Period village. Museumslandsbyen i sentrum av Esperance er en historisk attraksjon som ligger på de gamle rangeringsbanegårdene, med flyttede lokale bygninger. Den huser boutiquebutikker, søndagsmarkeder, Esperance Community Arts Centre og det anerkjente Esperance museet. Her fikk vi servert kaker og te, eller juice for de som ønsket.
Vi ruslet opp til den nye 415 meter lange Esperance Jetty. Her, som flere andre steder vi har vært den siste tiden, var det laget en fin promenade å gå på langs kysten.
Jettyen åpnet i mars 2021, som er en førsteklasses rekreasjonsbygning i betong og stål ved Esperance-stranden, med kulturarvselementer fra den opprinnelige Tanker Jetty. Det er et populært sted for fiske, fotturer og observasjon av marint liv, inkludert delfiner. Det var veldig sterk vind, så vi gikk ikke ut på jettyen.
Hvalhale-skulpturen i Esperance er et 6,5 meter høyt landemerke på strandpromenaden (fore-shore), installert i 2014 som en del av en oppgradering. Laget av kunstnerne Cindy Poole og Jason Wooldridge, kombinerer den stål, jarrah-tre og farget glass for å hedre sørkaperhvalen og områdets maritime historie.
Esperance Museum er et anerkjent lokalhistorisk museum lokalisert i en gammel jernbanebygning fra tidlig 1900-tall. Museet er kjent for sin varierte samling av pionerhistorie, maritime gjenstander, landbruksmaskiner, og spesielt vrakdeler fra NASAs romstasjon Skylab som styrtet i området i 1979. Det var også samlet mye “gammelt ræl” her, og det var et litt rotete og kaotisk museum.
Selve byen besto egentlig bare av en kort gate hvor man fant krigs museum, noen butikker, og her er det også litt gate kunst. Mest om landbruk, men også et av Jettyen..
Så var vi fornøyde med opplevelser og eventyr for denne dagen, og tok tender båt tilbake til skipet.
På kveden var det et Pree Dinner show med Cruise Director Moss and friens. Dette er en av de få showene vi går på om bord, da det virkelig er et bra show. Mr Moss spiller mange instrumenter, og vi fikk høre han både på Guitar, Piano, Saksofon og munnspill.
Port Lincoln, beliggende i Sør-Australia, er mest kjent som “Australias sjømathovedstad”. Byen er berømt for sin store fiskeflåte og produksjon av sjømat som tunfisk, østers, kongekrabber og sardiner. Den er også et sentrum for dristige dyreopplevelser, inkludert dykking med hvithaier og svømming med sjøløver Byen er en inngangsport til Eyre-halvøya, kjent for sine vakre strender.
Vi så mange fiskeoppdrett i nærheten. Det hadde blitt observert hval her når vi seilte inn tidlig på morgenen.
Vi la til langt ute på en pier, men lå sentralt til i byen. I 2026 skal det kun 3 cruise skip innom denne havnen.
Her ligger Viterra, som er en sentral, effektiv kornterminal og utskipningshavn. Anlegget håndterer store mengder korn, inkludert maltbygg, og er en av Viterras travleste terminaler med kapasitet til å laste 75 000 tonn på skip i løpet av tre dager.
Vi hadde en veldig kald og windy morgen, men det ble ganske fint utover dagen.
Det var søndag, og veldig stille i byen. Vi kjørte gjennom byen, og videre ut til Port Lincoln Marina. Her ligger fiskebåtene tett i tett.
Vi kjørte videre gjennom et industri område hvor mye av sjømaten blir tatt hånd om. Her er også mye annen industri.
Vi var oppe på et utsiktspunkt på Stanford Hill.
Det er flere veggmalerier rundt omkring her også. Man kan følge en rute rundt for å se gate kunsten. Vi passerte noen av dem.
Det er museer å besøke her, og et av dem er Maritim museum. Ligger litt utenfor byen.
Vi ruslet så litt rundt i byen. Noen forretninger var åpen, på grunn av cruise skipet. De hadde også et lite marked med lokale varer. Ellers satt det ganske mange folk på restaurantene i byen utpå dagen.
Det var en fin strand promenade å gå på her, og flere pirer. Populært for unge å gamle å fiske her.
Det var en gjeng med unge seilere som skulle utpå sjøen.
Etter lunsj gikk jeg en god tur på en kyst sti, Parnkalla trail ut fra byen. Den var veldig fint anlagt.
Jeg passerte noen flotte boliger, flere fine plasser man kan sole og bade, og kom til slutt til en stor camping plass, hvor et par store pelikaner spradet rundt, før jeg snudde og gikk tilbake igjen.
Vi så flere rosa og grå kakaduer, eller rosenkakadu rundt omkring. Noen holdt til rett ved skipet.
Vi avsluttet dagen med atter en fin solnedgang, mens vi seilte videre. 2 nye sjødager i vente, før neste havn, som er Esperance i Australia.
Kangaroo Island, ligger 13 km utenfor Sør-Australia, er kjent for uberørt natur, og over en tredjedel av øya er nasjonal park. Mangfoldig dyreliv som kenguruer, koalaer og sjøløver og pingviner. De er også kjent for førsteklasses lokal mat og vin. Det er Australias tredje største øy. Den er155 km lang og 55 km bred, men bar 1 km bred på det smaleste, Det bor rundt 5000 mennesker på øya.
Her finnes ingen kollektiv transport, så for å komme seg rundt her, må man ha en guidet tur.
Her er det ikke noen havn, så vi måtte ta tender båt inn til land. Her er noen bilder tatt fra skipet. En grå værs dag, men temperaturen ble grei utover dagen.
Vi hadde utflukt til Kangaroo Island Wildlife Park. På veien fortalte bussjåføren litt om øya. Gårdsdrift er en sentral næring på Kangaroo Island, og utgjør øyas nest største industri. Produksjonen fokuserer i stor grad på sauehold (ull og lam), hvete, raps, samt spesialprodukter som honning, olivenolje, oster og eukalyptusolje. De har vist en spesiell type bier her, som opprinnelig er fra Italia, hvorav det ble en sykdom på disse biene i Italia, og nå kjøper de friske bier fra Kangaroo Island tilbake.
Vi kjørte gjennom nasjonalparken, hvor det er mange rette strekker med vei, med tett skog på begge sider. Også store sletter med dyrket mark, og sau. Vi så også noen ihjelkjørte kenguruer langs veien.
Kangaroo Island Wildlife park
Dette var en mye mindre park enn den vi var på i Adelaide. Her var det også dyr som ikke eksisterer i Australia, og det første dyret vi så var et kattedyr.
Men man kan mate kenguruer og wallabies her også. De hadde også et par albino kenguruer i flokken, og en “rock” kenguru. Kenguruene på Kangaroo Island er ellers litt mørkere i pelsen enn på fastlandet.
Man kan også få holde koala bjørner, men det må man betale 45 australske dollar for. Men man kan komme tett opp til de allikevel uten å holde de. Like greit, da vi så en mann som ble bæsjet på når han holdt en 🙂
Litt fakta om Koalaen: Koalaen er et australsk pungdyr, ikke en bjørn, kjent for sitt stillesittende liv i eukalyptustrær. De sover opptil 18–20 timer i døgnet for å spare energi fra sin næringsfattige diett. De spiser eukalyptus blader, Eukalyptusbladene er fiberrike, giftige og næringsfattige, noe som gjør at koalaen bruker mye tid på å fordøye maten.
De hadde en Vombat der, som nok var godt voksen. Koalans nærmeste nålevende slektning, finnes kun i Australia og er blant de største gravende pattedyrene i verden.
Det gikk mange høner og haner rundt her, og en hadde slått seg ned under panseret på en gammel bil som sto i parken.
De hadde noen papegøye fugler her. Men disse Ara papegøyene lever ikke i det fri i Australia. Australia har et unikt papegøye liv med arter som lorier, kakaduer og roselaer, men ingen viltlevende araer.
Pingvinene var ikke så lett å få øye på, da de gjemte seg inne i “huset” sitt. Dverg pingviner er den eneste pingvin arten i Australia.
En annen artig liten skapning er Surikat, et lite rovpattedyr. De lever ikke i Australia.
Heller ikke disse bitte små apekattene lever i Australia. Det finnes ikke ville aper i Australia overhodet.
De hadde noen krokodiller og slanger her. De er det mange av i dette landet. Dette var nok de mindre ferskvanns krokodille.
Etter vårt besøk i Wildlife parken i Adelaide, som var fantastisk, var dette litt skuffende. Men hvis man leier en guide til å vise seg rundt, og få litt mer nærkontakt med alle dyrene, er det nok en fin opplevelse. Vi så en mor med sønn, som både var inne hos “kattene” og fikk kose med de, holdt slanger, ( ikke at det er et must for meg akkurat), og kom inn til flere av dyrene. Er du her for å se kenguruer og wallabier er det helt ok.
På veien tilbake til skipet, kjørte vi opp til en høyde hvor vi hadde utsikt til Pennington Bay.
Videre på vei tilbake, fikk vi utsikt til skipet.
På kvelden setter vi kursen videre mot Port Lincoln.
Etter en ny sjødag kommer vi til Adelaide. Det skulle vise seg å bli en fantastisk dag, med 23-25 grader, og strålende sol.
Vår utflukt denne dagen, var en liten rundtur i buss, før vi besøkte en Wildlife park.
Adelaide er hovedstaden i den australske delstaten Sør-Australia og er landets femte største by med ca 1,5 mil innbyggere.
Vi kjørte gjennom Port Adelaide, som er en historisk havneby preget av restaurerte bygninger fra 1800-tallet, maritim historie, og kom etter hvert inn til sentrum av byen.
Cleland Wildlife Park
Parken ligger ca 20 minutters kjøring utenfor Adelaide. Parken går over et stort område. Parken her inneholder dyr som finnes vilt i Australia. Vårt første møte i parken var med Wallabies og emuer. Wallabies er en gruppe mindre pungdyr fra Australia og Ny-Guinea som ligner på kenguruer, men er mindre, ofte 30 cm til 1 meter høye, og lever mer i skog- og fjellområder. Det finnes over 30 arter, inkludert klippe wallabyer. Klippe wallabiene var mer sky, og hadde veldig vakre farge spill i pelsen.
Viste du at verken kenguruer eller emuer kan gå baklengs? Emuene er også flyve udyktige.
Et sted i parken får man god utsikt over Adelaide by.
Det er mange fuglearter i parken. Diverse kakaduer, og andre papegøye arter, pelikaner, Australske regnbuelorikeets, Jasbiru, sorte svaner mm.
Koala bjørn eller Koalaen, er et pungdyr som lever i Australia. Den er eneste art i sin familie, og er spesiell både i utseende og levevis. Av utseende kan den minne om en teddybjørn, mens dens levevis kan sammenlignes med et doven dyr. De er bare fantastisk søte. De som ville kunne være med å holde en koala også.
Vi møtte en kenguru mamma som var veldig tillitsfull.
Det var et eget hus med reptiler her.
Dette var en utrolig flott park, og så fint å gå rundt her. Det var flere dyr her også, som bla Dingoer og wombats.
Etterpå kjørte vi til en utkikks plass, hvor man kan se utover Adelaide, og man kan se at hele byen er omkranset av en stor park.
Her var det også et par koalabjørner å se i trærne. The real wild life…
Vi kjørte tilbake inn til byen, og vi gikk en runde her, og tok oss en lunsj.
Tilbake på skipet, satte vi oss litt ute på balkongen i finværet, og fikk plutselig øye på noen delfiner som holdt på utenfor. Etter hvert kom de helt inn på siden av skipet.
I kveldingen gikk vi oss en tur i nærområdet, til en marina, Norh Haven. En småbåt havn med restauranter langs bryggen.
Vi gikk videre ned mot havet, og ruslet gjennom koselige nabolag, før vi kom ned til en surfe klubb.
Videre tilbake til skipet gikk vi på en anlagt sti langs stranden. Et virkelig flott område.
En deilig dag i Adelaide var snart over, og igjen kunne vi se solen gå ned i havet.
Vi var så vidt innom Adelaide på en reise vi hadde i Australia i 2016, og her følger en link til det innlegget.
Vi lå til kai et stykke utenfor byen, men hadde god utsikt til alle skyskraperne. Vi hadde to dager her, og opplevde ganske mye.
Melbourne er den nest største byen i Australia, med over 5 mil innbyggere.
Kollektiv transporten i byen er veldig god, og den første dagen dro vi inn med T-bane, før vi var på en gå tur rundt i sentrum. Sentrum i Melbourne er som en firkant, med rette gater på kryss og tvers. Innenfor dette området er banen gratis.
Vi gikk av i Elisabeth street, men ruslet mest Collins og Flinders street.
Melbourne er en veldig fin by, og det er mange fine bygg, både gamle og nye.
Gullrushet i Melbourne og delstaten Victoria startet i 1851 og varte hovedsakelig gjennom 1850- og 1860-årene. Funn av gull i områder som Ballarat og Bendigo i 1851 førte til en enorm befolkningsvekst og økonomisk oppgang for Melbourne, som ble et sentralt knutepunkt for gullgraverne. I Collins street 333 ble det bygget en bank, som følge av “Gull tiden”. I dag mest kjent for sin spektakulære inngangsparti og lobby for en moderne kontorbygning. Man finner en kombinasjon av barokk arkitektur, en stor kuppel, marmor gulv og en rolig atmosfære.
Her ligger dyre merkevare butikker, koselige restaurant gater, gamle og nye bygg om hverandre.
Melbourne er kjent for sine over 4400 gatekunstverk, hvorav mange katte-temaer dukker opp i smug og på sidegater.
Vi så Flinders Street Railway Station. Den er den sentrale knutepunktstasjonen i byens jernbane nettverk, kjent for sin gule fasade, grønne kuppel og klokkene over hovedinngangen.
St Pauls katedral er en av de finere eldre bygninger i byen. Bilde gir en god indikasjon på hvordan gammelt og nytt går om hverandre.
Federation square er et område med supermoderne bygg. Det er Melbournes sentrale, moderne torg og kulturelle møteplass. Det er kjent for sin unike arkitektur, store LED-skjerm, ACMI gameworld, kulturelle institusjoner, samt en rekke restauranter og barer. Arkitekturen her har nok vært mye omtalt. Noen elsker det, og andre hater det.
Her hadde et F1 team en fan zone inne i et av byggene. Det var F1 løp i Melbourne påfølgende helg, og det var synlig i hele byen i forhold til vimpler og flagg.
Melbourne er også kjent for områder med street art.
Vi var innom et par fine Arkader, Royal Arcade og Block Arcade. Flotte handlegater som er overbygd. Flere spesial butikker finner man også her. Legg også merke til alle flaggene som er hengt opp i forholdt til F1.
Et fremtredende veggmaleri av Dame Edna Everage finnes i Dame Edna Place, malt av gatekunstneren Adnate. Dette store portrettet hyller Barry Humphries’ ikoniske karakter og er en del av en større satsning på gate kunst i området.
Etter omvisning i byen tok vi en Uber til Albert Park for å se om vi kunne få et blikk av race tracken som F1 løpet skulle gå, men her var det sperret av med gjerder overalt, så det var ikke så enkelt. Men vi fikk oss en fin gå tur. Det var anlagt en fin sti/gangfelt mellom parken og veien. Langs veien var det flere flotte hus.
Vi gikk videre tilbake til skipet. Vi gikk gjennom koselige nabolag.
Etter hvert kom vi ned til strandpromenaden, hvor det ligger noen restauranter. Det er flere sand volleyball baner her.
Det ligger mange fine hus også her langs veien med utsikt mot strand og havet.
På kvelden var vi i Melbourne og spiste middag på en restaurant som heter Society. Dette var med en gruppe av verdens cruiserne. Vi fikk servert en 4 retters middag, og etterpå fikk vi omvisning i “vin kjelleren” og på kjøkkenet.
Restauranten tilbyr en eksklusiv vinopplevelse med over 10 000 flasker i kjelleren, inkludert sjeldne viner.
Neste dag hadde vi en ny utflukt. Busstur inn til byen denne dagen. Vi kjørte gjennom Bay street hvor man finner butikker og restauranter, ikke så langt fra skipet. Men byggene blir høyere og høyere nærmere sentrum man kommer.
Vi var oppe i Sky Tower i Eureka building. Eureka Tower er en 297,3 meter høy skyskraper, og den nest høyeste bygningen i Melbourne. De øverste etasjene er belagt med 24-karat gull, som representerer gullrushet, mens den røde stripen symboliserer blodet som ble utgytt under det historiske opprøret mellom gruvearbeidere og myndigheter.
Eureka building i midten av bildet.
Utsikten var fantastisk, og man får et godt overblikk over byen. Vi klarte også og skimte litt av F1 banen rundt Albert Park.
Q1 Tower er den høyeste, og Australias høyeste bolig, og ligger like ved Eureka Tower. Den gylne “stjernen” eller kronen er en del av arkitekturen, inspirert av den olympiske flammen fra 2000-lekene i Sydney og utformingen av Operahuset, og symboliserer regionens glitrende “Gold Coast”-identitet.
Shrine of Remberance er en stor, historisk krigsminnesmerke i Melbourne, dedikert til å ære australiere som tjenestegjorde i krig og fredsbevarende operasjoner. Bygningen ble opprinnelig reist for å minnes Victorias deltakelse i første verdenskrig, åpnet i 1934, og er i dag et ikonisk landemerke med museer, utstillinger og panoramautsikt over byen.
Vi ruslet så litt rundt i Royal Botanisk hage Victoria.
På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom et område som heter St Kilda. Det er en ikonisk kystbydel kjent for sin bohemske atmosfære, den historiske Eplanade og St Kilda beach med en koloni av småpingviner. Luna Park, fra 1912 som er en fornøyelses park, med sin kjente inngangsportal, og den storslåtte Palais Theatre.
Vi hadde 2 veldig innholdsrike dager i Melbourne, og for en by! Hit reiser vi gjerne igjen.
Utsilingen fra Melbourne var utrolig fin, og det var mange seilere ute på havet.
Det ble også en nydelig kveld, med vakker solnedgang, og nesten fullmåne (var fullmåne 3. Mars ;))
Sjødag. Det er ikke mye liv vi har sett på sjøen på alle de sjødagene vi har hatt, men denne dagen fikk vi se en stor delfin flokk. De var litt på avstand fra skipet, så bildene ble ikke så bra, men legger ved et par bilder.
1. Mars
Hobart
Hobart er hovedstad i delstaten Tasmania i Australia. Tasmania er en øy og en delstat i Australia. Den ligger 240 kilometer sør for den østre delen av kontinentet, adskilt av Bass-stredet. Delstaten Tasmania omfatter øya Tasmania, som er verdens 26. største øy, samt 334 omkringliggende øyer.
Fin innseiling til Hobart.
Dette var vår første havn i Australia, og vi måtte gå gjennom imigration på vei fra skipet.
Vi var på en utflukt, Hobart Highlights.
Vi kjørte til et utkikkspunkt, Rosny Hills. Her så vi over til havnen, og til Tasman Bridge. I 1975 var det en ulykke her hvor et fraktskip kjørte inn i stolpene på broa, og deler av broa raste sammen. Dette var på kvelden, så det var ikke så mange biler på broa, men 4 biler raste ned, hvor 5 personer omkom, samt 7 av besetningen på skipet.
Tilbake i sentrum, kjørte vi gjennom et nabolag som blir kalt Battery Point. Dette er en førsteklasses, historisk forstad til Hobart, kjent for sine godt bevarte kolonitids hjem, maritim historie og sjarmerende, smale gater.
Botanisk hage var neste stopp.
Så gikk ferden opp til Mount Wellington. Et 1 271 meter høyt fjell som ruver over Hobart, Tasmania, som gir en dramatisk bakgrunn til byen. Som en del av Wellington Park har den subalpin flora, doleritt-steinformasjoner, og omfattende tur- og sykkelstier.
Toppen byr på panoramautsikt over Hobart. Landskapet på toppen av Mount Wellington er preget av et værhardt platå dekket av store, nakne grønnsteinsblokker. Det var sterk vind her oppe, og ca 10 grader kaldere enn i byen.
På ettermiddagen gikk vi en runde i byen før vi skulle på en kvelds utflukt til Bonorong wild life Sanctuary.
Det er et veldig hyggelig område rundt kaia hvor skipet lå, med flere restauranter rundt, og det er også småbåt havn her.
Vi tok en tur innom Maritim museum.
Etter hvert kom vi handle gater, hvor det var gå gate, shopping sentre, restauranter og fargerike bygg.
Det var litt av det vi rakk å se av Hobart by. Burde nok hatt en dag til her for å se litt mer.
Vi hadde en ettermiddags/kvelds tur til
Bonorong Sanctuary
Bonoring Wildlife Sanctuary er et senter for redning og rehabilitering av dyr i Tasmania, lokalisert i Brighton, en 30-minutters kjøretur nord for Hobart. Det er kjent for sitt fokus på å hjelpe skadet eller foreldreløst lokalt dyreliv, inkludert tasmanske djevler, wombats, kenguruer og koalaer.
Vi fikk fore og kose med kenguruene.
Vi fikk en guidet rundtur i parken hvor vi ble vist de forskjellige dyrene. De fleste av de har fått navn, og var ganske så tamme.
De hadde øgler, slanger og frosker.
Det er mange typer fugler og fargerike papegøyer her.
Noen av dem var veldig tamme, og viste frem både danse moves og skravlet i vei.
Det var mange villfugler som også var innom parken, og flere av de er veldig vakre med et spill av farger.
Tasmansk djevel eller pungdjevel er et rovpungdyr som nå bare finnes på den australske øya Tasmania. Tidligere fantes den også på det australske fastlandet, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største nålevende pungrovdyret.
De er ganske hissige, og ikke en man vil la komme for tett innpå. Tasmansk djevel skal ha dyre verdenes kraftigste bite egenskaper målt i forhold til kroppsvekt.
På kvelden kom det en gruppe lokale om bord, og underholdt med sang og sekke pipe.
Fin utsikt til Tasman Bridge fra skipet på kvelden.
Auckland er den største byen på New Zealand, med over 1,7 mil innbyggere.
Vi hadde 2 dager i Auckland, så vi rakk å se litt forskjellig.
Vi var på en rundt tur i byen, og så forskjellige nabolag. Dette er en ganske kupert by. Vi kjørte en tur over Harbour bridge, og fikk god utsikt over byen.
Sky Tower er 328 meter høyt og har dominert Aucklands skyline i over 28 år, og tilbyr fantastiske 360° utsikt. Med en livlig historie, prisvinnende spisesteder og adrenalinfylte aktiviteter, er det mer enn bare en utsikt—det er en opplevelse.
Her er det aktiviteter for de som ønsker litt spenning i hverdagen, og du kan både kan hoppe i strikk, eller gå “Bro Vandring”.
Auckland War Memorial Museum, også kjent som Auckland Museum, er et av New Zealands viktigste museer og krigsminnesmerker. Den nyklassisistiske bygningen som ble bygget på 1920- og 1950-tallet, står på Observatory Hill, restene av en sovende vulkan.
På ettermiddagen gikk vi en god runde i byen. Auckland tilbyr variert shopping, fra luksusmerker til lokale butikker. Vi gikk en tur oppover Queen Street.
Vi gikk forbi Civic Theater og Townhall, Sky Tower og St Patricks Cathedral.
Vi gikk videre ut til North Wharf og Viaduct Harbor. Her ligger det flere hoteller, restauranter og barer. Vi stoppet opp på Kontiki bar for å fukte strupen litt.
Tilbake på skipet, tok vi en Pizza på en restaurant ute på dekk, og etter hvert kom det en liten hvit tam papegøye fugl flygende. Tror kanskje det var en nymfe Parakit el. Den var nok stukket av fra et bur i nærheten, og var veldig selskapssyk.
På kvelden gikk vi opp på dekk, for å se på Auckland by night.
25. Februar
En ny dag i Auckland. Vi hadde tidlig utflukt, og kjørte ut av byen til Vestkysten, Muriwai for å se på en stor koloni med Hav suler. På veien kjørte vi gjennom landskap med vin ranker, og store beiteområder.
New Zealands vestkyst er et av de beste stedene i verden for å se disse store sjøfuglene. Tusenvis av Tākapu, eller australske suler, som samles for å hekke på de spektakulære kystplattformene på denne vestkyststranden. De er kjent for å ha en partner for livet. Hunnen legger ett enkelt blekblått egg, og er medforelder med partneren, og bytter på å klekke, beskytte og mate ungen.
Kysten her ute var vakker, og også et populært vind surfer område.
Vi besøkte så et stort gårdsbruk, som hadde flere hundre sauer og Angus storfe. De hadde store områder hvor dyrene gikk og beitet.
Vi fikk overvære saueklipping. Dette blir gjort 2 ganger i året.
Etterpå var det hundesanking. En utrolig flink Border Collie hadde full kontroll når han samlet en stor flokk med sauer.
Her på New Zealand får ikke bonden tilskudd fra staten. Bøndene klarer seg uten statlig støtte gjennom full markedstilpasning, spesialisering, stordriftsfordeler og fokus på eksport. Etter fjerning av subsidier på 1980-tallet, ble landbruket en effektiv, selvstendig næring drevet av markedskrav snarere enn offentlige midler. Kanskje noe å tenke på?
Tilbake igjen på skipet fikk vi oss en liten tur opp på broen til vår norske kaptein Johannes.
På vei ut fra Auckland så vi hvordan byen ble mindre og mindre i horisonten.
På kvelden hadde vi en fantastisk entertainer om bord. Juliette Primrose fra New Zealand. Fiolinist og felespiller som spiller alt fra Mozart til AC/DC. Et energi fylt show.
Vi var i Auckland for 10 år siden også. Det kan du lese om i dette innlegget:
Jeg våknet veldig tidlig denne dagen, og fikk med meg innseilingen langs kysten her, at matrosen kom om bord, og sol oppgangen.
Bay of Islands er en bukt i Nordøya på New Zealand. Bay of Islands er et av de mest populære reisemålene for sportsfiske og seiling på New Zealand. Det er et subtropisk klima her, med 144 øyer, fantastiske strender og rikt marint liv, inkludert delfiner, hvaler og sel. Vi så ingen av disse når vi var her, men hval sesongen er vist best her august-september.
Vi lå også denne dagen på anker, i bukten mellom Russel og Paihia, og måtte ta tender inn til Paihia. Hvis man ønsket å ta turen til Russel gikk det en ferge dit fra Paihia.
Viktige attraksjoner inkluderer den ikoniske «Hole in the Rock»-formasjonen, som vi hadde utflukt til denne dagen, med en stor katamaran. Det var nydelig vær, og vi fikk en fin dag ute blant alle øyene.
Vi sveipet innom havnen i Russel, opprinnelig kjent som Kororareka, og var New Zealands første permanente europeiske bosetning og fungerte som landets første uoffisielle hovedstad og administrasjonssenter rundt 1840. Byen var en viktig hvalfangsthavn på 1800-tallet før hovedstaden ble flyttet til Auckland og senere Wellington.
Det er flere fine strender ute på øyene, og veldig fin natur. Noen var privat eide, og andre var det lov å campe på.
Hole in the Rock, var spektakulært. Siden det var så fint vær og rolig sjø, kjørte vi gjennom 2 ganger.
På siden av fjellet, er det en formasjon som ser ut som et ansikt fra siden.
Det ligger et nedlagt fyr i fjellsiden ved siden av, Cape Brett fyret. Det er et historisk 14 meter høyt fyr fra 1910. Det tilbyr panorama utsikt over Stillehavet og er tilgjengelig via en 16,5 km lang, krevende tursti, samt med vanntaxi eller charterbåt.
Etter turen ruslet vi rundt i Paihia som er den viktigste turistbyen i Bay of Island. En liten koselig by, med massevis av restauranter. Det er også populært for bobil turister her, og det lå en stor parkeringsplass i byen hvor det sto mange bobiler.
Det er mange seil båter å se her. Det var også noe som drev med kiting på ettermiddagen, hang i fallskjerm etter motorbåt, eller man kunne ta helikopter tur.
På ettermiddagen sto vi ute på dekk når vi seilte videre, og vi fikk igjen se Piercy Island med “hole in the rock”, som kan se ut som en elefant på avstand.
31 grader og sol. Fakarava er et fantastisk UNESCO-biosfærereservat-atoll i Fransk Polynesias Tuamotu-arkipelaat, kjent som et dykkemål i verdensklasse, spesielt berømte «haivegger» ute ved revet utenfor atollen. Det er den nest største atollen i øygruppen, og tilbyr et fredelig, avsidesliggende og miljøbevisst paradis.
Flyplassen på Fakarava
Fyrert på Fakarava
På Fakarava bor det ca 900 mennesker. Høyeste punktet på øya er 5 moh. Her går de på skole frem til de er 11 år gamle. Etter det må barna reise inn til Tahiti å gå ferdig skole der. Da bor de gjerne borte i 10 uker av gangen, før de kan komme hjem for helgen. Tannlege har de innom 1 uke i året, og det samme med øyelege.
Vi syklet rundt på øya.
Øya her er kjent for sine perler, som også flere av de andre øyene i French Polynesia er.
Fyret er fra 1957.
En liten flyplass ligger på enden av øya.
Ut mot stille havet er det litt røffere strender og bølger. Populært for surfere.
Er ingen over water Bungalows på denne øya, men finnes et par resorter. Her er også rimeligere alternativer for de som ønsker det. Her var det til og med telt. Litt i varmeste laget spør du meg.
De har mange kokos palmer her, og de tørker kokos til å lage kokos olje. De har en type “skur” de tørker kokosen under tak.
Da vi kom over til andre siden av øya igjen, var det som om det åpnet seg et paradis. Det er så fantastisk farge på vannet her, og kontrastene mot de grønne trærne og palmene, og den blå himmelen er det helt uvirkelig vakkert.
Vi var innom en av kirkene på øya, hvor det er dekorert med skjell.
Vi syklet videre gjennom landsbyen Rotoava, som er stedet hvor de fleste butikker og hoteller mm er lokalisert. Det var også her vi kom inn med tender båten.
Etter sykkelturen svømte og snorklet vi litt i det nydelige klare vannet. Vi fikk også øye på noen haier.
Tilbake til skipet.
En ny kveld med vakker solnedgang.
03. Februar
Rangiroa
Rundt 30 grader og sol. Her kjører skipet inn i lagunen, og i passet der vi kjører igjennom, pleier det noen ganger å være mange delfiner, men var ingen
Vi legger oss på anker inne i lagunen. Rangiroa-lagunen, verdens nest største, er et enormt, krystallklart korallrev i Fransk Polynesia, kjent for sitt rike marineliv, verdensklasse dykking i Tiputa-passet, og den ikoniske «Blue Lagoon»-utflukten. Området tilbyr uforglemmelige opplevelser som svømming med haier, delfinsafari, snorkelmuligheter, samt unike dagsutflukter til den turkise «Blue Lagoon» og den smaragdgrønne «Green Lagoon».
Brygga vi kom inn til med tender båten var veldig iddyllisk.
Det var et stykke å kjøre til båten som vi ble kjørt ut til den grønne lagunene med.
Vi hadde noen timer og en deilig dag ved den “grønne” lagunen. Helt fantastisk vakkert der.
Vi snorklet litt, men det var ikke det store. Det var veldig grunt her, men var litt liv rundt noen koraller.
Under middagen fikk vi en hyggelig overraskelse fra personalet i restauranten.
04. Februar
Sjødag.
Det var båtbygger konkurranse i bassenget. Hvem har bygd den fineste, og best flytende båten.
Vi var med på en vinsmaking ombord.
Koret jeg har vært med i ombord, fremførte de 3 sangene vi har øvd på i den ene loungen før middag.
En fantastisk måne denne kvelden også.
05. og 6. Februar
Bora Bora
Bora Bora er et populært turistmål, og resortene i lagunen er mange, og ligger tett i tett.
Vi reiste ut med båt på snorkel tur. På vårt første stoppe sted snorklet vi med svart tippet Revhai og Skater, eller Piggrokker. En artig opplevelse.
Neste stoppested for snorkling var ute på noen korallrev.
I “The Blue lagoon” er det en fantastisk sand bunn, og det er grunt vann over det hele. Helt herlig å bade her, men ikke noe fisk å se.
Vi gikk i land for å spise lunsj på en øy. Her ble vi også vist hvordan de knerter kokos nøtter, og rasper ut kokosen, og hvordan man kan knyte på seg en sarong.
Gutta som jobbet om bord, sto også for underholdning, og de var utrolig flinke til å spille og synge.
Hovedstaden og den største bosetningen på Bora Bora er Vaitape, som ligger på vestsiden av hovedøya. Vaitape fungerer som det administrative senteret for kommunen og huser ordførerkontoret, samt en havn og fasiliteter. Øya er en del av Fransk Polynesia, og de fleste av de ca. 10 000 innbyggerne bor i eller rundt Vaitape. Ikke så mye å se og ta seg til i selve byen. Men flere butikker her som selger sorte perler som er en stor business i French Polynesia.
Polynesian Dreams
Neste dag hadde alle verdenscruiserne en egen utflukt til en egen øy. Vi ble hentet med Catamaran direkte fra Skipet. Vi ble møtt på øya med musikk, sang, luren fra konkylie, blomster kranser og kokosnøtt juice.
Vi badet og koste oss.
Gikk en runde rundt øya, som var på hele 800 meter.
Det ble servert en gedigen BBQ lunsj, med alt godt man kan tenke seg. Her fikk vi også servert en lokal Rose vin.
Underholdningen under lunsjen var helt eventyrlig, med det turkise havet, blå himmel, grønne trær og palmer og fargerike blomster som bakteppe.
Rett og slett en utrolig magisk dag, som man bare drømmer om.
07. Februar
Tahiti-Papeete
Vi la til på kaia midt i byen, så vi tok oss en liten runde på promenaden, parken og byen etter frokost. Her finner man flere butikker, kafeer, restauranter og kjøpesenter.
Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Hovedstaden Papeete ligger på den nordvestlige kysten. Tahiti er også den mest befolkede, med ca. 70 % av Fransk Polynesias befolkning, ca 190 000 mennesker. Er nok mange turister som bare er innom Tahiti før man tar ferge eller flyr ut til en av de andre øyene i Fransk Polynesia.
Det er et marked rett ved kaia, men mye av det drev de allerede å stengte ned når vi gikk innom, som fisk og kjøtt avdelingen.
Vi gikk innom Robert Wan museum, som også er butikk. Det eneste museum i verden som er dedikert til perler. Litt artig å gå innom, da jeg har et perlekjede fra Robert Wan som jeg fikk da vi var i Bora Bora for 10 år siden.
På ettermiddagen var vi på en utflukt. Vil si at dette var den minst spennende utflukten vi har vært på så langt.
Vi startet med et museum, hvor halve museet var stengt, og det var egentlig ingen ting å se. Vi gikk en tur ute i hagen til museet, som lå inn til havet. Det mest spennende å se her var ankeret til kaptein Cook. Kaptein James Cook ankom Tahiti med skipet HMS Endeavour den 13. april 1769 og kastet anker i Royal Bay (nå Matavai Bay) for å observere Venuspassasjen. Dette markerte starten på hans første store oppdagelsesreise i Stillehavet
Tahiti består av mange fjell og daler, og det er veldig grønt her på denne tiden av året. Vi passerte den eldste stein kirken på øya. Vi kjørte også langs boligfelt og strender.
Vi kjørte innom noen grotter, Den største var såpass stor så man kunne bade i den. Det var veldig mange flotte blomster her.
Vårt siste stopp var en landsby som det var funnet ruiner fra 1500 tallet, som er bygget litt opp igjen i nyere tid.
Vi sto litt oppe på dekk og så på utseilingen.
Vi var på en rund tur på noen av disse øyene, samt noen andre øyer i Cook Island for 10 år siden. Legger ved en link til reisen vi hadde da.
Vi besøkte 2 Marquesas øyer. Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske stillehavsøyer i Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium, beliggende like sør for ekvator midt mellom Australia og Sør-Amerika i Stillehavet. Det bor i underkant av 10 000personer fordelt på 6 av de15 øyene. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere. og den besøkte vi.
30. Januar
Nuku Hiva
Vi seilte inn til Nuku Hiva i 09.00 tiden om morgenen.
Vi skulle ikke på utflukt før kl 13.30 denne dagen, så vi brukte morgenen på skipet med litt trening, og en kjapp lunsj før vi tok Tenderbåten i land.
Vi hadde litt tid før utflukten skulle starte, så vi gikk en liten runde i Taiohae som er administrasjons senteret på øya. Denne landsbyen ligger i en vakkert bukt som er restene av et gammelt vulkankrater og fungerer som knutepunktet for øyas kultur og infrastruktur.
På grunn av at dette er en vulkan øy, har stranden her i bukta helt sort sand.
Vi hadde en rundtur på øya i 4×4 hjuls trekkere, så vi var bare 3-4 personer i hver bil.
Vi ble vist kultursenteret, hvor de har festivaler og feiringer, både for folk beboende på øya, men også samlinger for alle innbyggere på Maraquesas øyene.
Vi kjørte opp i fjellene, og fikk en flott utsikt. Øya er fantastisk grønn og frodig.
Langs veien som er smal og kronglete, passerte vi flere ville hester.
Turen gikk videre til et annet utsiktspunkt, og vi så ned på en landsby i dalen Taipivai.
Etterpå kjørte vi ned ved denne landsbyen, hvor de solgte produkter som de lager på øya. Det går mye i utskjærte produkter av Trefigurer, Tiki som er sentrale kulturelle ikoner som representerer forfedre og guder. De er ofte skåret i tre eller stein med særegne store øyne, flate munner og kompakte kropper, og dateres tilbake til det 11. til 14. århundre.
Disse figurene fungerer som beskyttelse og knytter de levende til åndeverdenen og forfedrene.
Vi fikk også servert masse lokal frukt, Og her var de største mango trærne jeg ever har sett.
Kokosnøtter har lenge vært en av hoved gesjeftene på Nuku Hiva. De bruker kokosnøtter primært til lokal matlaging, hvor fersk kokosmelk og kjøtt inngår i retter med fisk og frukt. I tillegg produseres kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport, og kokosolje brukes lokalt. Nøtteskallene benyttes ofte til brensel eller håndverksprodukter.
Vi besøkte katedralen i Taiohae.
Hovedøya Nuku Hiva huser noen eldgamle, så vel som moderne, strukturer knyttet til en polynesisk kultur som inkluderer den berømte tikien og til og med en moai-statue.
Vi gikk opp bakken nær havnen for å se noen statuer ved Tu’Hiva. Der kunne man se mange moderne tre- og steinskulpturer, som Tiki Tuhiva fra 2017 som vokter Taiohae-bukten. Det er to store skulpturer på Tuhiva-høyden. Den største er en 12 meter høy kvinnelig figur som representerer tradisjon og kunnskap, mens den mindre, mannlige figuren symboliserer en kriger.
I parken som ligger rundt denne statuen, er det flott beplantet.
På vei tilbake til tender båten kom det er et par ridende i full fart på stranden.
På kvelden var det show ombord på skipet fra lokal befolkningen.
31. Januar
Hiva Oa- Atuona
Hiva Oa er også en vulkan øy, med veldig bratte fjell, hvor det høyeste fjellet er på 1213 moh. Her bor det ca 2500 mennesker. Det kommer omkring 12 cruiseskip innom her i året.
Det har i tidligere tider vært kannibalisme på noen av disse øyene.
Marquesas øyene har mye den samme historien, og ble bebodd mellom 11-1500 tallet. James Cook kom hit i 1774. Frankrike annerkerte Marquesas øyene i 1842.
Det var en veldig varm dag. Vi lå igjen ankret, og vi tok tender båten inn til land. Fra brygga gikk det Shuttle buss inn til Atuona som er hoved landsbyen på øya. Det var ikke lagt opp noen utflukter her, så vi gikk rundt og utforsket litt på egenhånd. Her er det også mange Tikier å se.
Her var det også noen lokale som ville selge sitt håndt verk, og noen sto for litt lokal spill og sang.
Tatoveringer på Nuku Hiva i Marquesas-øyene er dypt forankret i tradisjonell polynesisk kultur, kjent som «patutiki». De er komplekse, detaljerte og fungerer som personlige historiefortellinger som reflekterer identitet, slekt og reise, med lokale eksperter som Teiki Huukena som bidrar til å bevare og fornye denne rike kunstformen. Den beskriver rang, og beskytter kroppen.
Paul Gauguin, (1848-1903) bodde her sine siste leveår, og tok med seg modern Art til Hiva Oa. Han var en fransk maler, skulptør og grafiker Vi besøkte hans museum, hvor også huset hans står som han bodde i.
Jacques Brel trakk seg berømt tilbake til den avsidesliggende øya Hiva Oa i Marquesas i 1975 for å unnslippe berømmelsen og finne fred, og bodde der til sin død i 1978. Han ble et kjært medlem av lokalsamfunnet, og brukte flyet sitt, «Jojo», til medisinske evakueringer og forsyninger. Brel er gravlagt på Calvaire-kirkegården i Atuona nær maleren Paul Gauguin.
Vi gikk ikke opp på kirkegården, men så den på avstand.
Et dedikert kulturrom i en flyhangar i Atuona viser frem flyet hans, bilder og personlige historier.
Vi ruslet en liten tur ned på stranden. Her er det også sort vulkan sand.
Siden det var så varmt, orket vi ikke å gå så lenge rundt i landsbyen, så vi reiste tilbake til skipet for lunsj.
På kvelden var det gjort i stand til American Diner på dekk, hvor det etter hvert også ble underholdning, med både Grease og andre kjente låter.
Det var en fantastisk kveld, og det var både månelyst og stjerne klart.
Vi startet vår reise, Søndag 12. Juni. Det er en lang reise å reise i ett strekk helt til Cook Island. 4 fly, og 36 timer senere var vi endelig fremme på
AITUTAKI
Det er en tidsforskjell på 12 timer, tilbake i tid, så vi var fremme på formiddagen, Tirsdag 13. Juni.
Vi ble møtt på flyplassen i Aitutaki av ansatte på hotellet vi skulle bo på, med polynesisk gjestfrihet, og vi fikk flotte blomsterkranser.
Vi bodde på Etu Moana Beach Villas. Stedet ligger ved stranden, bestående av ca 10 villaer med ett lite kjøkken, med både kjøleskap, kokeplater og dekke tøy. Ble kun servert frokost her. Var også en liten koselig bar ved bassenget. Den stengte som regel mellom kl 17-19, men her fikk vi egen nøkkel, så ville vi ha litt drikke eller snacks, låste vi oss bare inn og hentet det vi ville, og skrev det opp i en bok. “Honestly bar”. Rett utenfor døra hadde vi lange fine strender, og bare få meter ut i vannet kunne man snorkle og se fisk i alle regnbuens farger. Det var ca 200 meter å gå til nærmeste restaurant.
Beachen på etu Moana
Etu Moana
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Snorkling
Vi var ikke så imponert over maten vi fikk servert på de forskjellige restaurantene, og serveringen er ofte veldig treg. Det beste stedet vi spiste på var Aitutaki Lagoon Resort & Spa, hvor vi spiste Fish & Chips til lunch. Dette er også den fineste resorten på hele øya.
Aitutaki lagoon resort og spa
Aitutaki lagoon resort og spa
Aitutaki lagoon resort og spa
Aitutaki lagoon resort og spa
Aitutaki lagoon resort og spa
Det er ett subtropisk klima her, og på dette stedet var det veldig mye mygg, så myggspray er ett must. Tror by the way at myggen her var immun mot dette, da vi allikevel ble stukket overalt. Jeg telte en periode over 30 myggestikk. Ta også med “klø salve” hjemmefra. Vi prøvde å få tak i det, da vi hadde glemt å ta det med, og var til og med innom øyas sykehus, hvor også apoteket var, og de hadde det ikke der engang. Der hadde de kun legemidler på resept. Solkrem var heller ikke noe de hadde på alle butikker.
Man er ganske så skjermet fra omverden når man er på Cook Island.Vi hadde 0 dekning på telefonene våre, både på Aitutaki og Rarotonga. Vi fikk utdelt 120 mb wifi på hotellet, men det holder ikke akkurat lenge. Vi kjøpte til 200 mb til, og det kostet 120,-. Det holdt til å sende noen få mailer, og snapper. Greit å være litt obs på det.
Aitutaki er hanenes øy. Det er høner og haner som går fritt overalt. Anbefaler å ta med “sov i ro”, da de gjerne begynner å gale i 03.00 tiden om natten, og holder det da gående hele dagen. Vi hadde de også rett utenfor vinduene på villaen, og en morgen var det en høne som sto og gikk rundt bordet vårt og tagg mat under hele frokosten 🙂 Andre husdyr man ser på øya er katter, geiter og noen kuer.
Høner på stranda
Oppe og vekker alle på øya
Morgen tur, geiter på beite…
Ett must å gjøre når man er på Aitutaki er å være med på ett Lagoon cruise. Vi var med noe som het The Vaka cruise, og det var en utrolig fin dag. Vi var ute på flere av øyene, blant annet One Foot Island. Fikk også One Foot Island stempel i passet. Vi badet, snorklet og det var BBQ lunch om bord.
One Foot Island
One foot Island
Snorkling
Snorkling
Snorkling
Snorkling
Snorkling
Vi leide også scooter en dag, og kjørte rundt hele øya. Kvaliteten på scooterne og bilene her er så som så, og hjelmer var ikke ett tema. Det tror jeg rett og slett ikke de hadde. Vi fikk da kjørt rundt, og sett hvordan folk bor, var oppe på øyas høyest fjell, Maungapu 124 moh, hvor man har utsikt over hele øya. Så også landkrabber. Selv om det er venstre kjøring her, var det ikke noe problem. Er veldig lite trafikk, og den går heller ikke fort.
Rundtur på øya
Rundtur på øya
Rundtur på øya
Rundtur på øya
“Land krabbe”
Rundtur på øya, Landkrabbe hull
Rundtur på øya, hjemmelaget båt
Rundtur på øya
Varelevering
Utsikt fra Maungapu 124moh
Utsikt fra Maungapu 124moh
Rundtur på øya
Golf club
Golf bane
Utrolig hva man får med på en moped
Aitutaki er en av de sørligste atollene i øygruppen Cookøyene.
Den er den tredje største av de sørlige øyene, og består av 3 vulkanske småøyer og 12 koralløyer. Aitutaki er den nest mest besøkte av Cookøyene. Her finnes flere hoteller og andre overnattingssteder, og mange aktiviteter. Mange anser Aitutaki for å være verdens vakreste lagune.
RAROTONGA
For å komme til Rarotonga, måtte vi igjen ut på en liten fly tur. Her bodde vi på Manuia Beach Resort. Vi hadde en litt sen flygning hit, og var ikke fremme på hotellet før i 18 tiden på kvelden. Akkurat tidsnok til å få med oss en vakker solnedgang.
Manuia Beach Resort
Manuia Beach Resort
Manuia Beach Resort
Solnedgang på Manuia Beach Resort
Her hadde vi en villa med havutsikt, på stranden, og hadde også utsikt mot basseng og restauranten. Vi spiste middag på resorten. Servitøren her var veldig blid, hjelpsom og effektiv, men på kjøkkenet gikk det veldig tregt. Det var ikke så mange gjester her, og vi ventet allikevel over 1 time på maten. Men når den først kom var den veldig bra, så vi endte opp med å spise middag her neste dag også. Litt mer forberedt, og tålmodige med at maten tok lang tid.
Neste dag var det grått, og litt regnvær, så vi leide en bil, for å se øya. Her går det en ytre og en indre vei rundt hele øya. Ara Tapu veien går gjennom landsbyer og forbi strendene, eller du kan ta den eldre innlands veien, Te Ara o Toi, som er en smal kronglete vei, som går gjennom jordbruks områder. Rarotonga er en av de sørlige øyene i øygruppen Cookøyene, og også den største. Men allikevel ikke større enn at du kjører rundt på ett par timer, inkludert litt stopp underveis. Hovedstaden er Avarua. Her finner man butikker, banker, restauranter osv. Er også en liten port her, Avatia Harbour, hvor det kommer inn fraktbåter, cruise ship, fiskerbåter mm.
Muri Beach
Avarua Town
Avarua Town
Rundtur på Rarotonga
Waterline Bar & Restaurant
Det er visst også veldig fint å gå fjell turer her. Går stier tvers over hele øya. Det er også flere fjell her som er 5-600 meter høye. Høyeste er Te Manga på 652 moh. Vi ville nok også gjort dette hvis vi hadde hatt en dag til her, men allerede neste dag, gikk turen videre til Auckland
Mange steder på øya ser man skilt med varsel om Diabetes. Polynesere er noen av de mest overvektige folka i verden, og det er veldig mye diabetes her. Ikke helt hva jeg hadde forventet, da jeg trodde de stort sett levde av fisk, mye grønnsaker og frukt. Det var kanskje en tid da det var sånn, men ikke nå lenger. De fleste er heller ikke spesielt aktive når det gjelder å trene. Kanskje derfor servering og matlaging også stort sett går tregt på restauranter her. De tar pause når de har lyst på pause, og det er etter min mening litt for ofte mange steder 🙂
På Cooc Island, er det engelsk som er hovedspråket, men de innfødte snakker også polynesisk seg imellom.
AUCKLAND
For å komme fra Cook Island til French Polynesia, måtte vi fly til Auckland, New Zealand først. Det går kun 1 fly i uka mellom Rarotonga og Tahiti, og det passet dessverre ikke inn i vår reise plan.
Vi hadde derfor en overnatting på Sofitel i Auckland. Hotellet ligger ganske så sentralt i byen, så vi fikk ruslet rundt og sett litt på ettermiddagen/kvelden. Hotellet har også ett helt allright fitnessrom, så vi fikk tatt oss en liten treningsøkt. Det som ble litt spesielt med dette, er at vi passerte tidssonen. Så vi reiste på morningen lørdag den 18. 06, og når vi var fremme var det søndag den 19.06, etter 4 timers flytur. Vi gikk derfor glipp av en lørdag, for da vi kom til Tahiti neste dag, var det igjen søndag den 19.06… 🙂
Auckland
Auckland
Auckland
Auckland
Auckland
Auckland
Auckland, Sofitel
PAPEETE
Neste dag, var det igjen tidlig opp, og fly til Tahiti, Papeete, og øygruppene French Polynesia. Her hadde vi også kun en overnatting. Var ikke fremme på hotellet før i 17 tiden, så var da bare på hotell området, Hotell Intercontinental. Ett utrolig flott anlegg rundt hotellet. Her har de tom laget ett basseng med sand strand. Neste morgen kjørte vi inn til byen, for å ta ferje til vår neste øy
Papeete, Tahiti
Papeete, Tahiti
Papeete, Tahiti
Papeete, Tahiti
MOOREA
Ferje fra Papeete til Moorea tar kun en halv times tid, så vi var på hotellet hvor vi skulle bo de neste 4 nettene, Hilton hotell i 12 tiden.
Rarotonga, Hilton Hotell
Rarotonga, Hilton Hotell
Hilton Moorea
Denne kvelden skulle de ha Island night på kvelden, oså vi ble invitert til Punch og litt underholdning i forbindelse med at de skulle ta opp maten fra en jord ovn hvor da maten ble tilbredt. Ble servert som buffet på kvelden.
“Island Nights” er iscenesatt underholdning av lokale resorthoteller, hvor man får buffét med lokal mat tilberedt i en umu eller jordovn. Underholdningen på “Island nights” blir utført av en av øyas profesjonelle dansegrupper. Et levende, sensuelt show med trommer som er kjent over hele verden, og som garantert vil begeistre hver gang
“Island night”
“Island night”
“Island night”
“Island night”
Det er mange aktiviteter man kan foreta seg på Moorea. På hotellet kunne vi låne kajakker og padle Board. Her er det også kjempefine snorkle muligheter rett ut på stranden.
Paddle board
Paddle board
Snorkling Moorea
Snorkling på Moorea
Snorkling på Moorea
Vi var med på vannjet tur en dag, og det var virkelig full fart. Man må være med en lokal guide på dette her, da det er veldig mange reef i vannet man kan kjøre på. Her må man være kjent i området.
Vann jet
Vann jet
Vann jet
Vann jet
Vi var også med på Quad safari. Dette var en rolig fin tur, hvor vi fikk se litt av øya. Var innom en skole, hvor de lager marmelader, som var den eneste videregående skolen på øya. Man måtte ellers ta ferja inn til Papetee. Var på tur opp i fjellene, hvor det var fantastisk utsikt, og vi var innom ananas jorder, og en Juice og sprit fabrikk, hvor det blant annet blir laget diverse drikke fra øyas ananas plantasjer. Vi fikk også litt historie da vi besøkte noen ruiner etter templer som i tidligere tid var på øya. Europeerne rev alle templene, da de kom og ville kristne øyene på slutten av 1700 tallet.
Sighteseing på Moorea
Sighteseing på Moorea
Sighteseing på Moorea
Sighteseing på Moorea
Vi hadde her veldig varierende vær. Varmt og godt, men vi hadde en del regnvær.
Det finnes ikke noen andre restauranter i umiddelbar nærhet av hotellet. Men hotellet hadde 3 forskjellige restauranter. En hoved restaurant, hvor det var diverse buffeter, eller al a carte på kvelden. Her var det også underholdning enkelte kvelder, med lokal musikk og dans. En grill/Beach bar, hvor det i hovedsak ble servert lunch, men hadde også noen små retter på kvelden. Og ett veldig populært pannekake hus. Le Creperie (Pannekake huset) lå ute på bryggene der owerwather villaene er. De måtte flytte serveringen her inn til Beach grillen to av kveldene, da det var mye regn og vind. Ute ved Le Creperie, er det vann på alle kanter, og det er lys ned i vannet. Her svømte det “baby” haier om kveldene.
Utsikt fra restauranten
“Island night”
BBQ buffet, med desserter. Mmmm 🙂
BBQ buffet, med desserter. Mmmm 🙂
BBQ buffet, med desserter. Mmmm 🙂
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Lokal underholdning
Tid for lunch. Grill baren
Le Creperie
Haier
Moorea er en grønn og frodig øy. Det høyeste fjellet på øya, er 1207 moh, Tohiea. Det bor ca 17000 mennesker på øya. Selv om det er flere bratte flotte fjell her, er det uegnet for fjell klatring, da det kun er vulkan fjell, og de er veldig porøse.
Vårt siste stoppested på dette fantastiske eventyret var
BORA-BORA
Dette er vel ett ferieparadis mange drømmer om, og ja. Det er like flott der som det ser ut på bildene.
Bora-Bora
Hilton, Bora-Bora
Bora-Bora
Snorkling på Bora-Bora
Vi bodde her også på ett Hilton Hotell. Dette er det eneste hotellet som ligger på den øya vi bodde på, så vi ble hentet på flyplassen med båt. Beliggenheten og utsikten fra denne flyplassen, må jo være en av verdens flotteste.
Flyplassen på Bora-Bora
Flyplassen på Bora-Bora
Flyplassen på Bora-Bora
Flyplassen på Bora-Bora.
Privat transport fra flyplassen til hotellet
På båten fra flyplassen til hotellet.
Hotellet her er under oppussing, og vi bodde i en helt nyoppusset overwather villa, som bare var helt fantastisk. Det eneste vi savnet, var at de ikke hadde fått på lys under villaene på kveldene enda. Er veldig spesielt og kunne sitte å se på livet nedi vannet på kvelden.
Bora-Bora
Bora-Bora
Snorkling Bora-Bora
Bora-Bora
Men her kunne vi bare tusle ut på terrassen, og hoppe ut i vannet, snorkle og kose oss. Ligge ute i nettet å høre på lydbok, eller bare lytte til bølge skvulpen. Helt konge.
Snorkling på Bora-Bora
Snorkling på Bora-Bora
Snorkling på Bora-Bora
Snorkling på Bora-Bora
Snorkling på Bora-Bora
Vi hadde her også en del regnvær, og koste oss stort sett rundt på anlegget, og i villaen. Vi tok ferje inn til byen på øya, Vaitape som er den største byen på øya, den ene kvelden, for å handle inn litt snack og drikke, og for å ta en middag i byen. Vi ble egentlig litt skuffet over byen, og synes ikke det var verdt å reise inn hit for å spise, eller rusle rundt. Var ikke spesielt koselig, så ble kun den ene turen.
Vi hadde en utflukt mens vi var her, den siste dagen. Været var strålende, og vi hadde en privat sighteseing tur rundt hovedøya Bora-Bora. Fikk se flotte strender, flere hotell resorter, kitere, fjellene osv, samtidig som vår sjåfør, guide og fotograf fortalte oss litt om stedene, øya ol. Var meningen vi skulle ha en heldags tur med sighteseing, snorkling, lunch osv. Dette var dessverre fullbooket denne dagen. Vi endte derfor med en blandet sighteseing og foto tur. Men det var absolutt en superfin tur. Anbefaler derfor at man er tidlig ute for å bestille det man ønsker av utflukter her, så man er sikker på at man får det.
Fotoshoot Bora-Bora Photo Lagon
Fotoshoot Bora-Bora Photo Lagon
Båttur på Bora-Bora
Båttur på Bora-Bora
Kitere på Bora-Bora
Under lunchen etterpå, overværte vi en bryllupsfotografering på stranda. Artig å se hvordan fotografen engasjerte seg, som for øvrig var vår fotograf på båtturen.
Bryllupsfotografering på Hilton, Bora-Bora
Bryllupsfotografering på Hilton, Bora-Bora
Bryllupsfotografering på Hilton, Bora-Bora
Bryllupsfotografering på Hilton, Bora-Bora
Da vi sto klare for å reise tilbake til flyplassen, kom det inn en fiskebåt, som to av gjestene hadde vært med på. De hadde fått en stor sverdfisk på 187 kg. Dette er også en utflukt som man kan være med på, og det er nok en dag de kommer til å huske resten av livet 🙂
Sverd fisk, Blue Marlin
Sverd fisk, Blue Marlin
Stolt sjø mann
Beundrer fangsten
Hvis jeg en gang i fremtiden reiser tilbake hit, vil jeg nok velge å bo på en av de andre resortene som ligger på Motu Piti A`au. Grunnen til dette, er at lagunen er mye grunnere her, og det er mer vindstille. Det kan være mye vind her ute, og da er det litt roligere vindforhold her. Vi var nok litt uheldig med været, da regntiden visstnok er fra November til April, men vi hadde også en del regn i French Polynesia. Når det de siste 2 dagene kom fin vær, var ikke lysten på å reis hjem igjen mye tilstede.
På French Polynesia er hovedspråket Fransk, men lokal befolkningen snakker også her Polynesisk/Tahitian. Befolkningen hilser og takker på Polynesisk, så det er to ord man lærer foholdsvis fort, og som de setter pris på at du bruker. Hei/God dag -ia orana , Mange takk- Mauruuru
Kontakten med europeerne på 1700 tallet fikk store konsekvenser for de etablerte samfunnene på øyene. Nye sykdommer førte til stor befolkningsnedgang. Misjonsvirksomhet og europeisk påvirkning endret kultur og samfunn. Frankrike har styrt her siden 1842, men har i de senere år fått større selvråderett over egne anliggender.
Frankrike gjennomførte fra 1963 til 1996 atomprøvespregninger i Fransk Polynesia.
I dag er turismen er stor næring for disse landene.
Vårt siste reisemål på denne utrolige reisen. Australia har vært ett spennende land å besøke. Ett stort land, med mye tørke og vannmangel, hvor klimaet fører til at man stort sett kun kan bo i ytterkantene på dette enorme landet.
Perth er hovedstaden og den største byen i den australske delstaten, Vest Australia. Perth ligger langs bredden av elva Swan River.
Perth ligger over 2000 km fra nærmeste storby, som er Adeleide, og blir derfor beskrevet som verden mest isolerte storby.
Klimaet er varmt og tørt med en regntid i vinterperioden som er mellom mai og august.
Her sjekket vi inn på hotell Duxton. Ett flott hotell, som ligger mellom Marinaen og shopping gatene. Ca 5 minutter å gå til begge steder.
Duxton Hotell
Vi hadde 3 dager her, så begrenset seg litt på hva vi rakk å se, men vi startet med en tur ned langs Swan River til Marinaen, hvor man også finner The bell Tower. The Bell Tower ligger på Riverside Drive, med utsikt over den pittoreske Swan River, og er en av Perth mest unike, og må se turistattraksjon. Fylt med fascinerende historiske innhold og kan skilte med en unik og særegen design – som følge av en stor arkitektkonkurranse – har det blitt et ikon for Perth og Western Australia.
Riverside Dr
Riverside DR
Bell Tower
Fra Marinaen får man også ett inntrykk av byen, som er en blanding av skyskrapere og historiske bygninger.
Perth
På marinaen er det flere restauranter, så vi tok dagens lunch her, mens vi nøt den fine utsikten.
Elven, The Swan River, har fått navnet sitt etter de svarte svanene man finner her.
Sort svane ved the Swan River
Det er mye å se i denne byen, og den har også flere forsteder, som for eksempel Fremantle, eller øya Rottnes, som vi ble anbefalt å oppsøke. Men siden vi hadde så få dager her, valgte vi å konsentrere oss om sentrum.
Byen består av en salig blanding av gamle og nye bygg. Her ser dere noen eksempler.
Gammelt og nytt…
Gammelt og nytt…
Gammelt og nytt, hånd i hånd
Gammelt og nytt…
Rundt omkring i byen er det også Public Art. John Walsh-Smith & Charles Smith har laget disse statuene.
Kangaroo statue in front of the city of Perth Council. “Kangaroos of the terrace”
Footsteps in time, 40-50 St George
Percy Buttons Aspiration, Haystreet Mall
Du finner flere handlegater, gågater og shopping sentere i byen.
Koselig englesk gate
Barn som avkjøler seg i varmen
Shopping
Kings Park
ligger kun en kort spasertur ut av byen. En fire kvadratkilometer stor park med utsikt over byen. Her er det en lang allè inn til parken, og under hvert tre finner man ett navnskilt. Dette er til minne over de falne under krigen.
Kings Park
Minne om de falne under krigen
Kjempe tre…
Utsikt over byen
Her koser gamle og unge seg med piknik kurver, lek og rekreasjon.
Krigsminnemerke i Kings Park
Krigsminne merke i Kings Park
Krigsminne merke i Kings Park
Vi så også en masse svarte Kakaduer i Parken.
Sort Kakadue
For ett par 🙂
Her finner man også ett par restauranter, så man kan nyte en god middag, med flott utsikt over byen.
Restaurant i Kings Park
Restaurant i Kings Park
Denne dagen skulle det bli fullmåne, og det var mange som hadde tatt turen for å nyte en flott kveld i parken.
Fotogruppe på tur. Venter på at full månen skal komme frem
Perth i Solnedgang
På veien tilbake til hotellet……
Barracks Arch
Grey Butcherbird
first Church of christ scientist
The Bell Tower
Det ble flere spaserturer langs the Swan River. Her møter man mange mosjonister, både syklende, joggende og gående.
Det er ett rikt fugleliv i denne delen av Australia.
Riverside Dr
Rikt fugleliv i Perth
Snake bird
Hvite kakaduer i fleng
Rosenbryst Kakadue
En annen del av Perth, blir kalt The Norh Bridge. Her er det restauranter, barer og puber i fleng. Ett fint sted å gå ut tidlig på kvelden, men man blir anbefalt å komme seg hjem i rimelig tid, da det er kjent for mye bråk og dop i de sene natte timer.
Vi gikk på ett sted som heter Mustang. Her var det levende musikk, og tydeligvis ett sted hvor mange av de lokale voksne går tidlig på kvelden. Mange var kledd i 60 talls kjoler, og dansen var i full gang når vi ankom. Senere på kvelden, ble stedet gjort om, med DJ, og ungdommen strømmet på. Fin stemning, men jeg har vel aldri sett så sure bartendere. Kun unge jenter som så ut som de skulle fly i totta på hverandre når som helst.
Men i denne bydelen finner man nok ett sted for enhver smak. Irske puber osv. Vi fulgte rådet vi hadde fått, og reiste tidlig tilbake til hotellet.
Mustang
Inne på Mustang
En liten liste over ting man kan se og gjøre i Perth:
Kings Park, en fire kvadratkilometer stor park med utsikt over byen og flere hager av lokale planter fra hele staten.
Dyreparken Perth Zoo ligger over elven i South Perth
Strendene Cotteslo, Scarborough, Trigg, Mullaloo og City Beach
Vår Australia reise var over. Det har vært en fantastisk reise, og vi har sett mye. Fra den helt nordligste byen, Darwin, ned langs kysen, ut på noen øyer, hele veien ned til Sydney. Så tvers over landet til Perth. Håper du også har fått noen tips og ideer underveis på bloggen min, hvis du skal på rundreise i Australia.
Turen videre fra Sydney, gikk til Perth med Indian Pacific. En reise som tar 74 timer. Første gang for oss at vi tar en lengre togreise, så vi var veldig spente på hvordan det ville være å bo på ett tog i 3 døgn, med bare 4 stopp underveis.
Indian Pacific
Indian Pacific
Lugaren vår hadde 2 sitteseter, som ble slått ut til seng om kvelden. Vi hadde eget bad med toalett og dusj. Det er ikke så stor plass på lugarene, så man må pakke med seg det man trenger i en håndbagasje koffert. Resten av bagasjen ble sendt med i en lastevogn, og man har ikke tilgang til denne bagasjen underveis.
Indian Pacific
Indian Pacific
Vår første stopp var i Broken Hill. Her var vi i 7 tiden på morningen, så det var ikke noe som var åpent enda. Men vi kunne velge mellom 2 utflukter på denne stoppen, arrangert av toget. Besøk på gruvedrift, eller sighteseeing i byen og ett besøk på Galleri Pro Hart. Vi valgte det siste.
Broken Hill
Broken Hill
Galleri Pro Hart i Broken Hill
Galleri Pro Hart i Broken Hill
Galleri Pro Hart i Broken Hill
Broken Hill er en isolert gruvedrift by lengst vest i New South Wales i Australia. Rundt byen ligger noen av verdens største forekomster av blant annet sink, bly og sølv. De store mineralforekomstene ble oppdaget i 1880-årene
Broken Hill
Mineralforekomst i Broken Hill
Tilbake på toget
Tilbake igjen på toget. VI trivdes veldig godt med å sitte i restaurant vognen og kikke ut av vinduene, og speide etter Kenguruer og andre dyr. Landskapet var også veldig varierende, og annerledes enn hva vi er vant til hjemme i Norge.
Ett blikk fra togvinduet
Ett blikk fra togvinduet
Ett blikk fra togvinduet
Ett blikk ut av tog vindu
Endeløse veier…
Adeleide
På ettermiddagen samme dag, stoppet vi i Adeleide. Adelaide er hovedstaden i den australske delstaten Sør-Australia, og er landets femte største by, med over 1,1 million innbyggere. Byen er oppkalt etter dronning Adelaide, Vilhelm IVs gemalinne. Adelaide ble grunnlagt som en planby i 1836. Her arrangerte også toget utflukter, og vi var en liten stund med på litt sighteseeing i byen. Etterpå gikk vi på egenhånd, før vi endte opp på ett vin senter, National Wine Centre of Australia. Her ble det vinsmaking, omvisning og middag, før vi reiste tilbake igjen til toget.
Adeleide
Adeleide
Gågate i Adeleide
Adeleide
Adeleide
Adeleide. Arrangerer årlig sykkelritt
Adeleide
National Wine centre of Australia
National Wine Centre of Australia
National Wine Centre of Australia
National Wine Centre of Australia
National Wine Centre of Australia, Bygget er av rød sand fra ørkenen.
National Wine Centre of Australia, drueranker
Tilbake på toget.
Indian Pacific på togstasjonen i Adeleide.
Ny dag, og vi sitter igjen og beundrer landskapet.
Koser oss i restaurant vognen med frokost
Det dukker stadig opp en Kenguru her og der, og det var også Kameler å se. Disse ble importert til Australia fra India under tiden når jernbanen ble bygget. Det er veldig tørt i innlandet i Australia, så det dugde ikke med hester. Det måtte dyr til som tålte å gå lenge uten vann. I dag er det flere kameler å se som trasker rundt i ørkenen.
Vi kjørte nå på verdens lengste rette jernbane strekke.
Kameler
En titt ut av togvinduet
Svidd gress og trær
Bilvrak i bushen
Endeløse veier
Jordbruk
COOK
Denne dagen hadde vi kun ett 20 minutters stopp på dagtid, på ett sted som heter Cook.
Den tidligere Byen ble opprettet i 1917, da jernbanen ble bygget og er oppkalt etter den sjette statsminister i Australia, Joseph Cook. Byen er på den lengste strekningen av rett jernbane i verden, på 478 kilometer.
I dag er det en fastboende befolkning på fire, og er egentlig en spøkelsesby. Byen ble stengt i 1997 da jernbanen ble privatisert og de nye eierne ikke trengte en by der, selv om diesel tankingsanlegg gjenstår, og det er overnatting for lokførere. Cook er den eneste planlagte stopp på Nullarbour Plain for Indian Pacific, passasjertog over Australia, og har lite annet enn nysgjerrighets verdi for passasjerene. Sykehuset her i bushen er stengt, men byen opprettholder enkelte medisinske forsyninger i tilfelle av en tog katastrofe.
Cook
Cook
Cook
Cook
Julepyntet i Cook
Cook. Venter på nissen…..
Så var det inn å kose seg på toget igjen. Det ble servert mye god mat, både frokost, lunch og middag, med tilhørende drikke til, samt litt snack imellom måltidene. Vi hørte litt på lydbok, og fortsatte med å følge med ut av vinduene.
Kikker på utsikten
Ganske utrolig å kjøre på en eneste rett strekke på nesten 50 mil, og landskapet er stort sett tørt og øde. Noen steder er det hus dyr og gårder og se, og de største jordene du kan tenke deg. De ville ingen ende ta.
En titt ut av togvinduet, endeløse sletter
En titt ut av togvinduet, flyplass. på Nullarbour Plain
En titt ut av togvinduet
Jordbruk
En titt ut av togvinduet, kenguruer
En titt ut av togvinduet
En titt ut av togvinduet
En titt ut av togvinduet, snart kveld
Denne siste kvelden på toget, hadde vi ett stopp på Rawlinna. Dette er sau og ull stasjon, hvor eierne har 2,5 millioner dekar tomt, og 70 000 sauer. Her var det BBQ aften utendørs under stjerne himmelen for de som ønsket det. Vi valgte å spise inne i restaurant vognen.
Rawlinna
BBQ i Rawlinna
Speilbilde av Restaurantvognen i kveldshimmelen
Så var togturen over, og vi tilbragte de siste dagene av denne reisen i Perth.
Var en flott innseiling til Sydney, tidlig morgen 14. Januar. Vi hadde en overnatting på båten i Sydney, før det var på tide å pakke kofferten og tilbringe noen dager i denne flotte byen.
Innseiling til Sydney
Innseiling til Sydney
Innseiling til Sydney
Bridge climbing ble dagens høydepunkt. Dette tar ca 3 timer totalt. Man får på seg fullt sikkerhets utstyr, og man får en gjennomgang før det er ut på tur. Fantastisk utsikt på toppen over Sydney. Fikk ikke lov å ha med kamera på denne turen, i fare for at man kan miste ting ned på bilene på veien.
Sydney Harbour Bridge. Bridge Climbing
Bridge Climbing
Veldig varmt denne dagen, 35 grader, så vi reiste tilbake til båten etterpå. Hadde en rolig dag med pakking og lydbok. Spiste middag på båten og så var det ut på kvelds tur. Ble ganske så uvær utpå ettermiddag/kveldingen, men det gikk helt fint. Var ganske rolig når vi var på båt turen. Vi var kun 17 stk ombord, og fikk servert både snacks og drikke, samt at vi også hadde bra underhodning. Flott og se Sydney i kveldslys. En vellykket kveld.
Båt tur
Darling Harbour
Sydney Harbour Bridge by night
Operahuset, Sydney
Sydney by night
Operahuset, Sydney
Operahuset, Sydney Harbour Bridge, Sydney
Sydney by night
Tivoli, Sydney
Underholdning på båten
15. Januar, Sydney
Cruiset over, og det var på tide å gå i land. Vi bodde på Sir Stamford hotell, circular Quay. Fin beliggenhet, med kort gå avstand til operahuset, og resten av city Center. Helt annen temperatur i dag. Kun rundt 20 grader, og litt regn. Men vi ruslet rundt, og fikk sett litt av byen. På kvelden var vi en tur på toppen av Shang Ri La hotell, som har en flott utsikt over Sydney Harbour Bridge og Operahuset.
Hamilton Hotell
Operahuset, Sydney
Sydney
Sydney
Sydney Harbour Bridge
Azamara og operahuset, Sydney
16. Januar, Sighteseing i Sydney
Mer sighteseing rundt i byen, til the rocks, og videre rundt mot Darling Harbour. Innom en park hvor Sydney Observatorie ligger. Mange bryllup å se i byen på en lørdag.
Sydney, Azamara
Rocks
Rocks Market
Rocks
Rocks
Under Sydney Harbour Bridge
Sydney
Sydney
Rundtur i Sydney
Rundtur i Sydney
Darling Harbour
Rundtur i Sydney
Rundtur i Sydney
Rundtur i Sydney
Brudepiker
Restaurant skilt
Restaurant skilt
Rundtur i byen
Rundtur i Sydney
Rett ovenfor hotellet vårt, lå en stor flott park, Palace Garden
Rundtur i Sydney, Palace Garden
Rundtur i Sydney, Palace Garden
Palace Garden
Palace Garden
Palace Garden
Palace Garden
Palace Garden
Operahuset
Var på omvisning på operahuset. Var på opera baren, og spiste pizza, før operaforestillingen Boheme. Led Zepplin tribute band hadde også konsert denne kvelden, så vi endte opp med å ta en tur på begge konsertene.
Opera huset
Opera baren
Operabaren
Operahuset
Operahuset
Operahuset
Operahuset
Operahuset
Operahuset
Operabaren
Boheme, Operahuset i Sydney
Led Zepplin konsert, Operahuset Sydney
17. Januar, Manly
Denne dagen ble det en tur ut til Manly beach sammen med ett par vi ble kjent med på cruiset, som bor i Australia, og ett vennepar av de igjen som bor i Manly. Det ble en lang lunch, før vi inspiserte stedet. Flotte strender, og en koselig gågate gjennom “byen”. Mange butikker, restauranter og barer å velge i.
Lunch i Manly
Manly
Manly Beach
Manly Beach
Manly
Manly
Manly
Manly
Kakadue på Manly
Manly
Tok ei ferje tilbake til Sydney. Fikk igjen se Sydney fra sjø siden. Denne gang i solnedgang 🙂
Ferje fra Manley til Sydney
Sydney i Solnedgang
Sydney i Solnedgang
18. Januar, Blue Mountain
Utflukt. Møtte opp kl 0655 på ett hotell i nærheten. Kjørte rundt i 1 og en halv time og plukket opp folk, før vi kjørte til Blue Mountain, som også tok like lang tid. Dette ødela mye av gleden av å reise på tur. Vil derfor anbefale å passe på at man reiser på denne typen utflukt med en liten gruppe, ev privat. Tok 3 forskjellige tau baner som gikk rundt i fjellet, og ruslet rundt på stier som var laget nede i skogen. Her var det også litt historie om gruvedrift, kull som det i tidligere tider var forekomst av her.
Blue Mountain, svevebane
Blue Mountain, Three sisters
Blue Mountain, sti i skogen
I en av banene i blue mountain
Gruve drift
I den bratteste banen, Blue mountain
Den bratteste banen i Blue Mountain
Blue Mountain
Gruvedrift i Blue Mountain
Blue Mountain
Blue Mountain
På veien tilbake til Sydney var vi innom en landsby og spiste lunch.
Butikken med det rare….
Butikken med det rare…
Lunch time i en fjell landsby
Kjørte så til en dyrepark som lå nesten inne i Sydney.
Koala
Kenguru baby
Mor og barn
Mater Kenguru
Foring av kenguru
Kenguru med baby i pungen
Pingviner
Black Devil
På veien tilbake kjørte vi forbi olympia stadion, og så tok vi en ferje tilbake til byen.
Sydney
Sydney
Sydney
Bondi Beach
Vår siste dag i Sydney reiste vi ut til Bondi Beach. En kjøretur på ca 20 minutter ut av byen. Sydney er kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, og mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach. Her spiste vi lunch på en restaurant som har utsikt over stranden, Iceberg, før vi gikk på en sti som var laget til, som går fra strand til strand.
Bondi Beach, Iceberg restaurant
Bondi Beach
Bondi Beach
Bondi Beach
Bondi Beach
Bondi Beach
Bondi Beach
Bondi Beach, styrke trening på stranden
Litt diverse om Sydney:
Sydney er hovedstaden i den australske delstaten New South Wales. Den er også Australias største og eldste by, etablert i 1788. Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport, handel og kulturelle sentrene i Australia.
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrer som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.
Var på sightesing på dagen. Reiste først på New Castle museum. Her er det mye å se og gjøre for barn også. Her finner man litt om historien til byen, en egen vitenskaps del, og en dinosaurus del.
Museum i Newcastle
Museum i Newcastle
Museum i Newcastle
Newcastle museum
Løfter bil på Newastle museum
Så kjørte vi til en liten dyrepark litt utenfor byen.
Dyrepark Newcastle, Påfugl
wombat
Kenguru
Trøttesen
Øgle
Fargerik småfugl
Sort papegøye
Vårt neste stoppested var Fort Scratchley. En tidligere kystforsvars installasjon, som nå er et museum. Her jobber det frivillige veteraner. Det ble bygget i 1882 for å forsvare byen mot et mulig russisk angrep.
Fort Scratchley
Fort Scratchley
Utsikt Fort Scratchley
Utsikt fra Fort Scratchley
Fort Scratchley
Fort Scratchley
Bomber
Newcastle har også en memorial walk, som er ganske så lang. Her finner du også flotte strender. Om ettermiddagen/kvelden er det ett yrende liv på restauranter og barer.
Newcastle
Newcastle
Veggmalerier i Newcastle
Newcastle
Havnen i byen er den største kulleksporthavnen i verden
Kullbåt med Los
Kullbåter
Det var på ny Azamazing evening, med alle om bord på båten. Dette ble holdt på Fort Scratchley.
Azamazing evening på Fort Scratchley
Azamazing evening på Fort Scratchley
Azamazing evening på Fort Scratchley
Azamazing evening på Fort Scratchley
Azamazing evening på Fort Scratchley
Azamazing evening på Fort Scratchley
Kaptein Carl fikk avfyre kanonskudd.
Kanon skudd
Kanon skudd
Vi ble underholdt av en av Australias mest Icone Jazz musikere, James Morrison. Han hadde her med seg Olivia Chindamo.
James Morrison
James Morrison
James Morrison
Olivia Chindamo
Kvelden ble avsluttet med et spektakulært fyrverkeri.
