Stikkordarkiv: Verdens Cruise

Europa, Madeira, Portugal, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Madeira- Portugal

juni 11, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

Øya ble oppdaget av portugisiske sjømenn i 1419. Siden den var fullstendig dekket av tett skog, kalte de den rett og slett Madeira, som betyr «tre» eller «tømmer» på portugisisk. Det bor ca 260 000 mennesker på Madeira.

23. Mai

Funchal- Madeira

Etter en bedre lunsj om bord på cruiseskipet, sikret vi oss orkesterplass på dekk for å få med oss innseilingen til Funchal. Madeira viste seg umiddelbart fra sin beste side: en vanvittig frodig, kupert og nydelig øy.

Det var ikke bare naturen som fanget oppmerksomheten. Det kokte nemlig i byen! To gigantiske begivenheter krasjet i en herlig symfoni av farger og eksos: den årlige Blomster festivalen og Madeira Classic car revival. Allerede fra skipsdekket så vi bilene som sto på rekke og rad langs havne promenaden.

Her ble det raskt en strategisk deling av oppgaver. Mens jeg prioriterte det høyst nødvendige – nemlig å gå til frisøren om bord for å få orden på sveisen – stormet Øystein i land. Han hadde tross alt fått ferten av bensin lukt og måtte inn til byen for å se på biler umiddelbart.

Denne kvelden sto i festens tegn for oss som reiser på verdens cruise. Siden Funchal sto på hodet i floral prakt, var kveldens tema selvfølgelig Blomster festivalen. Kleskoden var klar: Kle dere fargerikt! Vi gjorde vårt beste for ikke å blekne i forhold til omgivelsene, og på vei ut av skipet ble vi ønsket velkommen av smilende blomster piker.

Det ble lagt inn et stopp i byen. Her fikk vi servert øyas nasjonaldrikk, Poncha. (Og enkelte tok seg et glass Madeira vin ;)) Denne lumske, men akk så gode drikken ble opprinnelig oppfunnet av fiskerne i Câmara de Lobos på 1700-tallet for å holde varmen på havet. Den lages på lokalt sukkerørsbrennevin, honning, sukker, og sitron- eller appelsinjuice. Den smaker som saft, men har en alkoholprosent som kan felle en sjømann, så vi trådte varsomt!

Byen var et syn for guder, fullstendig teppelagt med forseggjorte blomsterdekorasjoner. Denne tradisjonen (Festa da Flor) strekker seg helt tilbake til 1954, da den startet som en ren rose utstilling. I dag feires vårens ankomst i ukesvis, der høydepunktene er gigantiske parader med blomster kledde vogner, og tepper av ekte blomster i gatene,

På selve hovedarrangementet ble vi møtt av enda flere blomsterpiker og tradisjonell folkemusikkunderholdning.

Middagen ble servert i et enormt, vakkert pyntet telt, akkompagnert av underholdning.

Før vi reiste tilbake til skipet, tok vi en kvelds runde i de smale, koselige gatene i Funchals gamleby.

I Rua de Santa Maria, som er den eldste gaten i Funchal (datert tilbake til 1430) kan man se mange dekorerte dører. Det finnes også dekorerte dører i sidegatene. Det er en del av et berømt kunst- og urbant fornyelsesprosjekt kalt «Arte de Portas Abertas» (Kunst for åpne dører). Dette prosjektet har forvandlet gamlebyen i Madeiras hovedstad, Funchal, til et levende utendørs kunstgalleri.

24. Mai

Neste dag sto i bilenes og vandringens tegn. Vi gikk inn til byen for å få med oss bilracet, og her snakker vi ekte, lokal underholdning! Dette var nok ikke det voldsomme fartsrallyet oppe i fjellene, men et herlig showløp nede i byen med litt eldre, noen litt spesielle, og andre, helt vanlige bilmerker.

Vi fant oss en koselig restaurant strategisk plassert like ved veien og benket oss med litt deilig tapas. Bedre orkesterplass kunne vi ikke fått! Det var kanskje ikke den helt store motorlyden som rystet Funchal, men til gjengjeld fikk vi masse action i form av heftig dekk piping hver gang bilene skulle forsere en lokal rundkjøring. Flere av sjåførene tok oppgaven døds alvorlig og la seg så hardt inn i svingene at bilene nesten sto på to hjul! Fantastisk underholdning til gode oster og skinker.

Mette og fornøyde ruslet vi videre langs havnen og passerte det berømte CR7-museet (Ronaldo-museet). Utenfor står den massive bronsestatuen av øyas store sønn, Cristiano Ronaldo. Vi måtte selvfølgelig stoppe opp og knipse noen bilder – og ja, ryktene stemmer: statuens mest “velutstyrte” detaljer bærer sterkt preg av å ha blitt klappet og blankpusset av tusenvis av turister før oss!

Vi vandret videre inn i sentrum, hvor det også var utstilt en rekke lekre, gamle veteranbiler.

Etter en siste sjarmør etappe gjennom byen og til de historiske gatene i gamlebyen, var det på tide å søke tilflukt om bord igjen.

I kveldingen kastet cruiseskipet loss og seilte rolig ut fra Funchal. For siste gang på denne seilingen, samlet verdens cruiserne seg til en høytidelig og nydelig avskjedsmiddag om bord, mens Madeira sakte svant hen i horisonten.

Vi besøkte denne vakre øya i 2015, og fartet da mye rundt. Her er en link til hva vi så og gjorde da. Mye å se og gjøre her. Men har du fly skrekk er det kanskje ikke denne øya du bør besøke. Øya er kjent for å ha en av verdens verste landings stripe…. 😉

Madeira | Eventyrlysten

Europa, Tenerife, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Tenerife-Spania

juni 1, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

22.Mai

Tenerife

Tenerife er den største og mest folkerike øya blant de sju hovedøyene i den spanske øygruppen Kanariøyene, som ligger i Atlanterhavet utenfor kysten av Nord-Afrika. Øygruppen er kjent for sitt milde klima året rundt, varierte landskap og unike vulkanske natur.

Etter en fantastisk start på Gran Canaria, våknet vi i dag opp til strålende sol og et helt nytt kapittel på cruisereisen. Tenerife sto for tur! Det var ingen tid å miste, for i dag skulle vi bytte ut havnivået med tynn luft og dramatiske fjellformasjoner. Det majestetiske fjellet Teide og den tilhørende nasjonalparken sto øverst på programmet.

Her er rapporten fra vår spektakulære dag over og under skyene:

Turen opp til nasjonalparken tok omtrent 1,5 time med buss.

På vei ut av byen passerer vi Det kjente operahuset og konserthuset i Santa Cruz de Tenerife heter Auditorio de Tenerife Adan Martin. Det ble tegnet av den verdensberømte spanske arkitekten Santiago Calatrava og sto ferdig i 2003. På grunn av den spektakulære, bueformede arkitekturen blir bygget ofte kalt for “Spanias Sydney Opera House”.

Veien slynget seg oppover i høyden. Vi kjører gjennom nåleskog med de spesielle furutrærne som vokser her, Det er en helt unik furuart som heter kanarifuru. Kanarifuruen er et av verdens mest ildfaste trær. Den har en usedvanlig tykk, lagdelt bark som beskytter kjernen mot skogbranner. Selv om treet blir helt svidd og kullsvart utvendig, kan det skyte nye, grønne skudd rett ut av den brente stammen kort tid etter en brann. De klarer seg også med veldig lite vann. Nålene fanger opp fuktighet fra de fuktige skyene som ruller inn over fjellsiden, som kondenserer til vanndråper og drypper ned til røttene.

Reiselederen sørget for et par nødvendige fotostopp underveis, slik at vi fikk foreviget den gradvise forvandlingen av landskapet. Etter hvert passerte vi den grønne tregrensen, og plutselig åpnet det seg et syn som tok pusten fra oss: Den mektige vulkanen Mont Teide raget mot den knallblå himmelen med sine 3 715 meter over havet.

Sikten var enda god ned til havet og dalen.

aktaene vi fikk servert var beroligende for nervene: Teide regnes i dag som en sovende vulkan. Selv om den puster ut litt gass nå og da, var det siste reelle utbruddet helt tilbake i 1909 fra Chinyero-ventilen på fjellsiden. Toppen har faktisk ikke hatt utbrudd på over 1000 år! Det var likevel fascinerende å se hvordan naturen har endret seg i takt med de historiske utbruddene. Her snakker vi om et helt vanvittig fargespill i jorda – stiene og slettene skiftet mellom dyp sort lavastein, rustrød oker og merkelige kobber nyanser. Skikkelig måne landskap.

Da vi nådde besøkssenteret, var det på høy tid med en pust i bakken. Vi forsynte oss med litt forfriskninger – kaffe, te, juice og vann akkompagnert av en fersk croissant og litt frukt – før vi dro ut for å utforske de berømte steinformasjonene som ligger rett i nærheten.

Dette området heter Los Roques de García, et knippe gigantiske og merkelige steinstøtter skulpturert av vind og vær gjennom årtusener. Her kan man også se ned på ei slette hvor det finnes flere små vulkaner.

Den aller mest kjente av dem er Roque Cinchado. Den kalles populært for “Guds finger” eller “Det steinede treet”, fordi den er smal i bunnen og bred på toppen. Den ser ut som den utfordrer alle tyngdelover der den står og svaier i balanse. Vi fikk god tid til å rusle rundt på egenhånd blant disse geologiske miraklene og knipse unike feriebilder.

Da vi satte kursen tilbake mot kysten, fikk vi oppleve et av Tenerifes mest fascinerende værfenomener. Ovenfra så vi hvordan et tykt, hvitt skylag lå som et teppe lavere nede på fjellsiden. Vi var helt overbevist om at vi kjørte rett ned i et trist og overskyet gråvær, men neida! Da vi kom gjennom tåkehavet, viste det seg at skyene hang som en krans rundt selve fjellene, mens kysten badet i sol. Naturen er jammen finurlig!

Etter en velfortjent lunsj om bord på skipet, gikk vi ut for å utforske havnebyen vår, Santa Cruz de Tenerife. Dette er øyas livlige hovedstad, kjent for sin herlige miks av moderne arkitektur, historiske bygninger og koselige, brede gågater.

Det var en herlig puls i byen. Vi kikket på de fine butikkene og de fristende restaurantene som lå tett i tett, før vi fant oss en koselig kafé. Her slo vi oss ned på uteserveringen, trygt plassert under et stort, grønt tre i skyggen. Med en kopp kaffe og et glass kaldt vann i hendene, satt vi bare og nøt folkelivet og den behagelige kanariske atmosfæren.

Klokken tikket dessverre altfor fort i dag, og vi kunne ikke drøye det for lenge i land. Rundt klokken 19:00 kastet skipet loss og seilte rolig ut på Atlanterhavet igjen.

På utseilingen fikk vi fin utsikt til Santa Cruz og øya. Takk for nå, Tenerife – du leverte, og det kan friste til gjentagelse.

Afrika, Banjul, Gambia, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Banjul-Gambia

mai 29, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

12.-17. Mai

Fra Angola til Gambia hadde vi 6 sjø dager. Det var mange aktiviteter vi enda ikke hadde prøvd ut på skipet, så nå ble det både kokke kurs og jeg var med på Origami kurs. Skulle gjerne gjort mer av dette, men har prioritert å jobbe med bilder og skrive reise brev underveis mens minnene er friskt i minne. Vi så delfiner og hval. Vi krysset ekvator igjen for 4. gang på reisen. Hadde mange koselige middager, og 17. Mai ble også feiret, med norske flagg og champagne frokost 🙂 Vi hadde et storband om bord på dette legget, Tommy Dorcey Orchestra , som er et legendarisk amerikansk storband.

18. Mai

Banjul- Gambia

Hvis du tror at alle cruisehavner består av polerte terminaler, tax-free-butikker og smilende guider med velkomstskilt, har du aldri vært i Banjul. Det fikk vi erfare en tidlig morgen da cruiseskipet vårt gled inn mot land i Gambias hovedstad.

Det var bare ett lite problem: Havnen var overhodet ikke klar for oss.

Fra balkongen kunne vi observere et logistisk teater på høyt nivå. De lokale holdt på med iherdig kosting, flytting av ting og frenetisk rigging. Etter hvert dukket det opp noen “salgsboder” (Tepper på bakken hvor de la varene sine) og en lokal gruppe som bød på sang og dans, men idet de skulle feste trossene våre, brøt det ut en runde med kjefting og smelling som kunne fått hvem som helst til å tro at vi hadde avbrutt et internt familie oppgjør. Dette var en kaos havn uten like. Det er nok ikke hver dag det legger til cruise skip i denne havnen.

Heldigvis hadde vi med oss kamera med solid zoomlinse. Utsikten inn mot land var nemlig fascinerende. Fiskebåtene lå tett i tett, og langs stranden bodde folk i enkle skur. Det var en enorm aktivitet hele dagen, og de fargerike båtene fungerte åpenbart som altmulig-transport for både folk og varer. Paparazzi-virksomheten vår fra skipssiden ga oss noen fine bilder fra daglig livet.

Vel nede på land ble vi stuet inn i en “liten og intim” buss for å dra på utflukt ut av Banjul. Første stopp var ved noen små fiskebåter, hvor fuglelivet var upåklagelig med både hegrer og skarv.

Langs veien ble vi raskt minnet på at Gambia er et veldig fattig land. Her finnes det ikke et eneste høyhus. Mange av “boligene” var lappet sammen av presenninger, stoffrester og bølgeblikk, og de lokale “butikkene” bar preg av ekstremt kummerlige forhold.

Vi kjørte gjennom Gambias største by, Serrekunda, som huser et gigantisk, sydende marked. Kameraet glødet gjennom bussvinduet, for her var det inntrykk overalt! Det gjaldt imidlertid å holde en lav profil; lokalbefolkningen er ikke spesielt begeistret for å bli fotografert, så det var ekstremt greit å sitte trygt plassert bak glasset i bussen.

Neste post på programmet var en stopp på et jorde. Her delte lokalbefolkningen på små jordflekker for å dyrke grønnsaker, flankert av et rikt utvalg av fugler.

Vi kjørte videre til en nasjonalpark. Her vandret vi rundt blant gigantiske termittuer på leting etter dyreliv. Vi fikk øye på en Kingfisher (isfugl) i en nydelig blåfarge. Vi så også en av de minste variantene som finnes.

Parken reklamerte også med et stort skilt om at det fantes krokodiller her. Vi så dem derimot kun på skiltet, så de lå vel og slumret et annet sted. Vi skimtet også noen grønn aper, men de var så folkesky at de stakk av før vi i det hele tatt rakk å si “appelsin”.

Turen fortsatte gjennom et grusvei-belagt boligfelt på vestkysten, helt til vi nådde en brygge ved Gambia-elven. Eller, “brygge” er kanskje å ta i – konstruksjonen lå delvis under vann. For å komme oss om bord i den lokale toetasjes båten, måtte vi pent vasse. Resultatet? En hel busslast med cruisesurister med søkkvåte tær.

Båtturen var heldigvis rolig og behagelig. Vi gled av gårde mens vi spottet hvite hegrer, pelikaner og andre småfugler.

Så var det klart for lunsj. Nå skal det sies at vi ikke følte oss hundre prosent trygge på den lokale hygienen i dette landet, så da buffeten ble satt frem, kjørte vi en ekstremt konservativ linje: Vi tok kun sjansen på litt hvitløks brød. Magesjau i en trang buss på gambiske grusveier fristet rett og slett ikke.

Tilbake i Banjul fikk vi med oss en stopp ved Arch 22, en triumfbue som faktisk er byens høyeste byggverk.

Da vi kom tilbake til skipet igjen, gjenstod det viktigste oppdraget: Å kjøpe kjøleskaps magnet. Vi reiser verden rundt, og magneter er stort sett det eneste vi samler på. Vi finkjemmet bodene som de lokale hadde satt opp på kaien, og etter litt leting, fant vi jammen en magnet her også. Håndlaget, skjært ut av tre.

Ettermiddagen ble tilbrakt i trygghet på lugarbalkongen med panoramautsikt til folkelivet. De lokale fergene kom og gikk, og de var så overfylte med biler og mennesker at det var et under at de holdt seg flytende.

Vi vurderte et øyeblikk å ta shuttlebussen ut til et marked, men slo det raskt fra oss. Flere medpassasjerer kom tilbake og fortalte at de hadde blitt kjeftet på og til og med fått kastet grønnsaker etter seg. De lokale virket rett og slett ikke spesielt vennligsinnede. Litt merkelig, med tanke på at landet visstnok satser hardt på turisme… Vennlig hilsen “The Smiling Coast”, eller kanskje ikke akkurat i dag?

Gambia var uansett en opplevelse for minneboka – proppfull av kontraster og kaos.

På ettermiddagen seilte vi videre mot Europa og Gran Canaria, mens på strendene i Banjul, var det fremdeles aktivitet, men nå mer unger, fotball og lek.

Litt fakta om Gambia og Banjul:

Viste du at Gambia egentlig heter, The Gambia? Det brukes for å unngå forveksling med Zambia.

Gambia er Fastlands-Afrikas minste land, og Banjul er landets hovedstad, vakkert plassert der Gambia elven møter Atlanterhavet. Landet er formet som en smal stripe langs elven og er fullstendig omgitt av Senegal på alle tre landsider.

Banjul er en av Afrikas minste hovedsteder, og selve bysentrum har et lavt innbyggertall fordi øya hindrer fysisk vekst. Grunnet sin strategiske plassering ble byen grunnlagt av britene i 1816 som en handels- og militærpost. Byen kjennetegnes av koloniarkitektur, travle markeder, som Albert Market, og den monumentale inngangsporten Arch 22

Det bor i underkant av 3 millioner mennesker i landet, og flertallet er muslimer. Jordbruk, særlig peanøtter og turisme er de viktigste inntektskildene. Gambia er en tidligere britisk koloni og ble selvstendig i 1965. Offisielt språk er engelsk. Blir ofte kalt “The Smiling Coast of Africa” på grunn av den gjestfrie befolkningen, noe som kanskje ikke alle fra vårt cruise skip er enige i… Men at de ikke liker å bli tatt bilder av, er nok knyttet til religion og mange synes det er ubehagelig å bli behandlet som en ren turist attraksjon. De ønsker å gå i fred og utføre sine daglige gjøremål på markedet eller gaten uten å få et kamera opp i ansiktet.

Gambia er et av verdens fattigste land, og omtrent halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Rundt 22 % av innbyggerne lever i ekstrem fattigdom. Landet har få naturressurser, og mange er avhengige av penger sendt fra slektninger i utlandet for å klare seg

Afrika, Cape Town, Sør Afrika

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Cape Town, Sør Afrika

mai 6, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

02. Mai

Sjøen var fortsatt i det humørfylte hjørnet, så store deler av dagen ble tilbrakt med bilderedigering og lydbok. Vi holdt utkikk etter havets kjendiser; noen delfiner vinket i det fjerne, og havsulene fulgte oss som trofaste bodyguarder.

Siste korøvelse før kveldens konsert.
Vår desidert beste fremføring! Vi sang så skipet ristet (eller var det bølgene?).

Middag med våre nye norske «cruise-kompiser» før vi stupte i seng. Cape Town ventet!

03. Mai

Vi våknet til en tåke så tykk at man kunne smøre den på brødskiva. Sightseeing-bussen tok oss med langs kysten, sea point.

Attraksjoner som Clifton og Camps Bay måtte vi stort sett ta på tro og ære.

Ved Maidens Cove (17 grader og null sikt) herjet surferne i vannet. Enten er de veldig tøffe, eller så så de ikke hvor kaldt det var.

“

The Twelve Apostles” (fjellkjeden) hadde tatt kollektiv egenmelding i tåkeheimen. Ble mer som “de forsvunne apostler.

I fiskerlandsbyen Hout Bay ble det muligheter for shopping av suvenirer. Her kan man se sel, og fiskebåtene er det mange av. Herfra kan man også reise på utflukt til “Sel” øya hvor det er en stor bestand av pels sel.

Under apartheid-regimet ble folk tvangsflyttet basert på rase. Hout Bay ble delt inn i områder for hvite, mens fargede fiskere ofte ble presset inn i mindre, tildelte områder som Hangberg.
Hangberg ligger klemt mellom fjellet og havnen. Etter hvert som befolkningen vokste, fantes det ikke nok formelle boliger, noe som tvang folk til å bygge uformelle skur på de ledige flekkene som var igjen.

Redningen kom da bussen klatret oppover mot Groot Constantia, Sør-Afrikas eldste vingård. Her skjedde mirakelet: Tåka takket for seg, og sola tittet frem! Groot Constantia vingård er et vitnesbyrd om hvordan én manns kjærlighet til vin etablerte Sør-Afrikas første vingård i 1685. Med ett ord, vinene kommer fra rik afrikansk jord, laget til perfeksjon.

Over Steenberg-fjellene og Silvermine fikk vi endelig panoramautsikt over både False Bay og Atlanterhavet.

Vi så også det beryktede Pollsmoor-fengselet, hvor Nelson Mandela tilbrakte 6 av sine år i fangenskap.

Kveldens event: “Diamonds Forever” 💎

Kveldens World Cruise-event på Vergelegen Estate i Somerset West dsom er en del av Helderberg regionen. Selv om den ligger i Somerset West, regnes Helderberg ofte som en underregion av den større Stellenbosch vinregion.

Arrangementet var i en klasse for seg. Vi snakker glass paviljong, afrikanske rytmer og champagne-mottakelse.

Michelin-kokk Jan Hendrik van der Westhuizen tryllet frem retter som fikk smaksløkene til å ta bølgen.

Sangere, dansere og en magiker holdt koken, mens dirigenten likegodt valgte å sveve inn på scenen.

Et oste bord så stort at det nesten krevde eget postnummer, akkompagnert av edle dråper portvin.

Da vi omsider rullet tilbake til skipet, stod butlerne klare med «Welcome Home»-seil og smil. Det føles kanskje litt pretensiøst, men etter en slik dag er det helt greit å late som man er kongelig for en stakket stund.

04. Mai

En ny dag i Cape Town.

Endelig våknet vi til en by som hadde vasket ansiktet! Sola skinte, tåka var blåst bort, og Cape Town viste seg fra sin aller mest fotogene side. Dagen sto i kontrastenes tegn, fra tung politisk historie til fjærlett bakverk.

Før vi satte kursen mot te-fatene, tok vi en historisk sving innom sentrum. Vi stoppet ved City Hall (Rådhuset), rett ved siden av parlamentet.

Det var fra denne balkongen Nelson Mandela holdt sin aller første tale som en fri mann den 11. februar 1990, bare timer etter at han slapp ut av Victor Verster-fengselet. Over 50 000 mennesker var samlet på Grand Parade nedenfor. Han åpnet talen med de ikoniske ordene: “I stand here before you not as a prophet but as a humble servant of you, the people.”

I dag står en flott bronse-statue på nøyaktig samme balkong og skuer ut over byen – et mektig syn som minner oss på hvor kort tid det egentlig er siden landets historie ble snudd på hodet.

High Tea på “The Pink Lady” 🌸

Så bar det opp til foten av Table Mountain og det legendariske Mount Nelson Hotel. Hotellet er malt i en helt spesiell rosafarge (malt slik i 1918 for å feire freden etter 1. verdenskrig) og oser av gammel storhet.

De har over 60 te-sorter! Vi drakk nok te til å fylle et mindre svømmebasseng.

Vi startet standsmessig med musserende, etterfulgt av et tårn med godsaker. Scones, småkaker og delikate sandwicher forsvant på høykant. Her er det ikke snakk om en liten matbit, men en fulltidsjobb for fordøyelsen.

Vi tok en alternativ rute tilbake til havna for å få med oss siste rest av byens arkitektur.

Tilbake på skipet fikk vi utsikt over Table Mountain og fjellene.

Da skipet kastet loss på kveldingen, fikk vi den perfekte avslutningen: Cape Town badet i skumringslys før byen ble til et teppe av glitrende lys i mørket. Vi seiler også forbi Robben Island.

Farvel til Moderbyen ⚓️

Neste stopp: Lüderitz, Namibia. Fra grønn luksus til tørr ørken – vi er klare!

Link til innlegg fra vi var i Cape Town i 2017:

Sør Afrika Oktober-November 2017 | Eventyrlysten

Var så vidt innom her i 2024 også, men holdt oss da mer oppe i vin området, Stellenboch:

Stellenbosch 28.November-01. Desember | Eventyrlysten

Afrika, Gqeberha, Sør Afrika

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Gqeberha (Port Elisabeth)- Sør Afrika

mai 4, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

Etter å ha vært værfaste i Durban i flere dager, mistet vi dessverre havneanløpet i East London, og vårt planlagte todagers opphold i Port Elizabeth ble kortet ned til kun én dag. Men etter en sjødag med fremdeles litt ruskete vær, kunne vi endelig legge til kai i det som nå offisielt heter Gqeberha.

01. Mai

Gqeberha

Vi startet dagen med en busstur inn til byens hjerte. Første stopp var den sentrale plassen ved det vakre rådhuset (Town Hall). Like ved siden av ligger St. Mary’s Virgin Anglican Cathedral, en kirke som med sin arkitektur minner oss om byens britiske historie.

Turen gikk videre opp til Donkin Reserve, et område som virkelig binder fortid og fremtid sammen. Her finner vi den ikoniske pyramiden (bygget av Sir Rufane Donkin til minne om hans kone, Elizabeth) og fyrtårnet. Men det er Route 67 som stjeler oppmerksomheten – en sti bestående av 67 kunstverk som symboliserer de 67 årene Nelson Mandela viet til kampen for frihet.

På plassen så vi den imponerende metall figuren av en jublende Mandela, og den vakre statuen av en kvinne i en stol. Dette er Elizabeth Donkin, som byen opprinnelig ble oppkalt etter. Rundt oss lå flere staselige, gamle engelske koloni bygg som i dag står som tause vitner om en svunnen tid.

Viste du at Nelson Mandela ved fødselen fikk han navnet Rolihlahla, som på språket xhosa betyr “å dra i en gren” (ofte tolket som “urokråke”). Navnet Nelson fikk han først av en lærer på sin første skoledag.(«Madiba») satt 27 år i fengsel før han ble Sør-Afrikas første svarte president i 1994. Han vant Nobels fredspris for sitt arbeid med å avskaffe apartheid gjennom forsoning. Han ble født i Mvezo (ca. 4-5 timers kjøretur unna), og vokste opp i Qunu. Men Gqeberha er den største byen i hans hjem provins og bærer stolt hans navn som en ære for hans arv.

Rett ved siden av Donkin ligger Fort Frederick. Reist i 1799 av britiske styrker for å forsvare Algoa Bay mot en mulig fransk invasjon under Napoleons krigene.

Vi kjører videre til utkanten av byen. Det er mye å se på langs veien.

Vi passerer Nelson Mandela Bay Stadium, det spektakulære stadionet som ble bygget i forbindelse med Fotball-VM i 2010. Med sin unike design ligner det en hvit blomst som speiler seg i innsjøen ved siden av.

Kontrastene ble store da vi kjørte inn i byens townships. Dette er områder som under apartheid var reservert for den svarte befolkningen. Fra et utsiktspunkt fikk vi se utover de endeløse rekkene med små hus, før vi kjørte videre gjennom de mer pregede slumområdene. Det er sterkt å se forskjellene som fremdeles preger det sørafrikanske samfunnet.

Man får mange tanker rundt all søpla som flyter rundt, og lurer på hvorfor det er slik når det er så stor arbeidsledighet i landet. Søppel problemet skyldes manglende infrastruktur, trange gater og kommunale budsjett kriser som gjør det vanskelig å organisere avhenting i townships. Selv om arbeidsledigheten er høy, mangler systemene penger og administrasjon til å lønne og utstyre folk, slik at mye av arbeidet i dag faller på uformelle søppel plukkere. De samler plast, metall og papp fra søppelkasser og fyllinger, som de frakter på traller til private gjenvinningsstasjoner for å få betalt i kontanter. De tjener svært lite, ofte bare nok til mat for dagen, og prisen de får avhenger av dagsprisen på materialer som aluminium eller PET-plast

Før turen gikk tilbake til skipet, besøkte vi et fargerikt kunstgalleri. Her selges unike produkter laget av unge studenter ved byens kunstskole. Selve bygningen er et kunstverk i seg selv, vakkert dekorert med veggmalerier av noen Afrikas ville dyr.

Vel tilbake i havnen ble vi påminnet om at Gqeberha er en av Sør-Afrikas viktigste industribyer. Vi lå midt i en travel industri havn, omringet av tusenvis av Volkswagen-biler klare for eksport. Byen er nemlig landets bil hovedstad; Volkswagen har sin enorme fabrikk i nabobyen Uitenhage, og legendariske modeller som Golf og Polo ruller ut herfra til hele verden.

Biler fra Isuzu og Ford produseres lokalt i Gqeberha. Mercedes-Benz C klasse har fabrikk i East London, og er en av de viktigste i verden, og produserer både høyre- og venstrestyrte biler, som eksporteres til over 80 land. De har bygget biler der helt siden 1958. Mange av delene som brukes i Mercedes-ene i East London, blir faktisk laget av underleverandører i nettopp Gqeberha.

Til tross for at oppholdet ble halvert, satt vi igjen med mange inntrykk da vi seilte videre klokken 19:00. Gqeberha leverte, tross alt.

Afrika, Durban

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Durban- Sør-Afrika

april 30, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

27- 29. April

Durban

Det er noe eget ved å seile inn til Durban, men det er enda mer spesielt når man ikke får seile ut igjen! Vi ankom havnen med cruiseskipet i god tro, men da vi skulle ut på vår første sightseeing, byttet vi ut luksus til sjøs med buss kolonne på land. Tre busser på rekke og rad, fylt til randen med nesten 90 turister, rullet ut som en annen invasjonsstyrke.

Vi kjørte forbi statuen av lokalhelten Dick King – eller Richard Philip King, som han het da han ikke hadde dårlig tid. Mannen er legendarisk fordi han i 1842 red 960 kilometer på ti dager for å hente hjelp. Vi satt i en buss med aircondition og polstrede seter, og kjente oss kanskje ikke fullt så barske der vi duppet av sted i 40 km/t. Mens Dick King red for livet gjennom villmarka, nøyde vi oss med å speide ut av vinduet for å se hvordan folk faktisk har det i denne delen av byen.

Og kontrastene er store. Mellom historiske statuer og stolte monumenter fikk vi et usminket innblikk i hverdagen her. Det er mye fattigdom og mange uteliggere som preger gatebildet, noe som gir en brå overgang fra den polerte cruise-tilværelsen. Det setter unektelig ting i perspektiv når man sitter i en busskolonne og ser folk som prøver å få hverdagen til å gå opp på fortauet.

Da vi kom til vårt første stopp på Botanisk hage og innså at vi var 90 mann på én guide. Det ble litt i overkant, så vi gjorde som ekte oppdagere: Vi snek oss unna og ruslet for oss selv blant fugler og trær fra hele verden. Kaffe og kaker etterpå smakte uansett fortreffelig.

Turen gikk videre til Victoria Market. Her var det perler så langt øyet kunne se – man kunne bokstavelig talt kjøpe store poser med dem! Vi nøyde oss med en pakke Masala-krydder for å få med litt av den lokale «varmen» hjem.

Etter et stopp på et utkikkspunkt med utsikt over hele byen, kjørte vi forbi Hollywoodbets Kings Park Stadium, som brukes til sørafrikanske Springbok-landskamper i rugby, fotball, konserter og andre store sportsarrangementer, og Moses Mabhida Stadium, fotball stadion. Den berømte banen over stadion buen har stått stille i årevis, men Nelson Mandela-statuen utenfor stod i det minste støtt.

Så bar det videre til The Golden Mile. Navnet lover gull og grønne skoger, og langs stranden var det i det minste gullkantet underholdning i form av milevis med salgsboder. Her kunne man sikkert ha kjøpt alt fra hjemmelagde suvenirer til meningen med livet, om vi bare hadde hatt tid til å stoppe bussen.

Her fikk vi se den virkelige stoltheten på strandpromenaden: Den gigantiske statuen av Oliver Tambo.

Det er ikke rart man kan gå i surr med statuene her, for Tambo står der i bronse og skuer ut over havet som en annen vokter av byen. Statuen er en del av et kontroversielt prosjekt til 22 millioner rand (sammen med Mandela-statuen ved stadion), og mens vi beundret verket, kunne vi ikke unngå å tenke på ironien i at disse praktverkene avdukes midt i et område med så dyp fattigdom. Men flotte er de unektelig!

Etter lunsj tok vi saken i egne hender og testet beina selv. Vi tok shuttle bussen til Marine World og ruslet gjennom senteret og ned på stranden. Vi beveget oss ut på pieren og tok en god tur bortover Golden Mile – denne gangen uten Dick Kings hest, men med egne sandaler. Det er en fascinerende blanding av ferie idyll og det råe Indiahavet som pisker inn mot land.

Tilbake på skipet kom beskjeden: Havnen var stengt! Vinden og bølgene herjet så mye at kapteinen satte på håndbrekket. Det ble en bonusdag i Durban.

Uten noen spesielle planer, gikk vi på ettermiddagen en tur innom Georges Brewery, som utrolig nok var det samme bryggeriet vi besøkte når vi var her i 2017. Det er godt å se at noen ting aldri endrer seg.

Vi ruslet så videre langs kanalene som er menneskeskapte, hvor man kan ta en gondol på elven. Vi speidet etter å se Hammerhai som ofte holder til i dette området, men den glimret med sitt fravær.

Så gikk vi videre til strandpromenaden, og ut på Ku D`Ta Pier, hvor det ligger en bar/restaurant.

Vi gikk videre gjennom uShaka Marine World, og tilbake til skipet.

Dag 3 i Durban. Da avgangen ble utsatt enda en gang, ble det satt opp shuttle buss til Umhlanga, så vi skulle få et nytt område å utforske. Umhlanga har gått fra å være en rolig kystby med sukkerplantasjer til å bli Sør-Afrikas svar på Miami eller Rivieraen.

Det var som et gjensyn med gamle trakter da vi ruslet forbi Oyster Box Hotel og ut på den arkitektoniske «hvalpiren». Bølgene var enorme, men det stoppet ikke lokalbefolkningen fra å kaste seg uti – her snakker vi ekte badevær for viderekomne!

Whale Bone Pier, er kåret til en av verdens vakreste pirer. Det røde og hvite fyret rett ved Oyster Box Hotel er et av de mest fotograferte motivene i Sør-Afrika.

Etter at Durban sentrum ble preget av forfall og kriminalitet på 90-tallet, flyttet de fleste store selskaper, banker og luksushoteller ut til Umhlanga Ridge. Det er nå det rikeste området i KwaZulu-Natal. Noe shopping mallene bærer preg av også. Her finner man det meste av de dyreste kles merkene, og sjelden har jeg sett en flottere dagligvare forretning. Man kunne nesten ikke tro at man lenger er i Sør Afrika… Vi avsluttet besøket med litt shopping av nødvendige dagligdagse forbruksvarer.

Da vi endelig seilte ut klokken 17 på den andre bonusdagen, skjønte vi hvorfor havnen hadde vært stengt. Det ble en «rocky» natt, for å si det forsiktig. Det var bare å spenne seg fast i senga og håpe på det beste. Vi reiste kanskje ut som cruisepassasjerer, men vi følte oss mer som tørketrommel-innmat før natten var omme.

(Agulhas-strømmen: Dette er en av verdens sterkeste havstrømmer. Når kraftig sørvesta vind blåser mot denne strømmen, kan det skape ekstremt bratte og farlige bølger – ofte kalt “hullbølger” eller kjempebølger.)

Til ettertanke: Det virker som om det foregår et imponerende magisk triks: Norge sender milliarder for å bekjempe ulikhet, og vips! – så dukker det opp enda et luksushotell med gullkraner, mens uteliggerne i sentrum fremdeles har det nøyaktig som før. Det er en fascinerende form for økonomisk «trickle-down-effekt», hvor pengene tilsynelatende har en tendens til å sette seg fast i de øverste lagene av det politiske maskineriet før de i det hele tatt når fortauet.

Link til vårt besøk i Durban i 2017, hvor vi også besøkte Cape Town og Zulu land:

Sør Afrika Oktober-November 2017 | Eventyrlysten

Frankrike, Reunion Island

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Reunion Island- Frankrike

april 25, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

22. April

Reunion Island

Vi seilte inn til Le Port ved 07-tiden. Réunion møtte oss med fransk sjarm og den store fordelen at mobilen fungerte akkurat som hjemme. Allerede 07:45 bar det av sted mot øyas bankende hjerte: vulkanen Piton de la Fournaise.

Turen gikk sørover langs kysten gjennom frodige sukkerrørplantasjer og vakre landsbyer som Saint-Benoît og Saint-Joseph.

Herfra svingte vi oppover i fjellet, forbi små tettsteder med navn etter avstanden fra kysten, som nr 11. Her fikk vi også en historie fra guiden angående noen av de gamle husene vi kjørte forbi, at de kun ofte bare hadde ett vindu, men gjerne 2 dører. Dette på grunn av at man i tidligere tider måtte betale skatt etter hvor mange vinduer man hadde i huset. Landskapet endret seg drastisk for hver høydemeter, med spektakulær utsikt mot den utdødde kjempen Piton des Neiges (3071 moh.).

Vi stoppet ved Nez de Bæuf, et utsiktspunkt, og så ned i det svimlende dype gjelet Grand Galet, som strekker seg helt ned til havet.

Fikk også noen fine bilder av reunionsvartstrupe, som er en liten spurvefugl som kun finnes på Réunion. Den er mest kjent under sitt lokale kreolske navn Tec-tec. Dette navnet etterligner fuglens karakteristiske lyd.

Vi kjører videre, og landskapet endrer seg stadig, og vi passerer tre grensen.

Plutselig åpnet det seg et rødt, goldt landskap som minnet mest om Mars eller månen, Plaine des Sables. En utrolig kontrast til kystens grønnfarger!

Så kom vi opp til Pas de Bellecombe, 2311 moh. Herfra så vi ned i det ytre krateret. Tåken og regnet kom og gikk, men ga oss til slutt et glimt av vulkankjeglen og den mindre Formica Leo på kraterbunnen. Stiene opp til vulkanen var stengt etter utbruddet i februar–april, som utvidet øya med flere hektar.

Så var det tid for retur, og vi fikk en foto stopp på “månen”. Tåken og regnet forsvant, og solen tittet igjen frem.

Vi spiste lunsj i Bourg-Murat før et besøk på museet Cité du Volcan. Her lærte vi om vulkanologene Maurice og Katia Krafft, som viet sine liv til forskning før de tragisk omkom i Japan. Deres liv endte i 1991 under et utbrudd på fjellet Unzen, da de ble tatt av en pyroklastisk strøm. Deres arbeid har reddet tusenvis av liv ved at vi i dag bedre forstår når områder må evakueres.

Vi fikk også se fascinerende filmklipp av det siste utbruddet, og hvordan lavaen blant annet har krysset hovedveien. Dette har ført til at hovedveien sør-øst på øya nå er stengt i flere måneder.

Vår guide delte også noen bilder som han selv hadde tatt under det siste utbruddet som var på øya, i år fra Februar til 12. April.

Dagen ble rundet av med historier om knølhvalene som besøker øya. Reunion er faktisk et av de beste stedene i Det indiske hav for å se knølhval i deres “barselstue” om vinteren som er fra Juli til September, og vår guide delte også noen bilder som han selv hadde tatt. Skulle gjerne vært her på denne tiden for å se akkurat dette. Bildet med kalven er tatt med drone.

Litt fakta om Reunion Island:

Ligger øst for Madagaskar og like ved Mauritius, og har ca 900 000 innbyggere. Øya er et fransk oversjøisk departement og en del av EU, og bruker derfor Euro, og hovedspråket er Fransk. Her ligger Piton de la Fournaise, en av verdens mest aktive vulkaner. Saint-Denis er det administrative senteret og den største byen. Perfekt destinasjon for fjellvandring, helikopterturer og paragliding.

Piton des Neiges er øyas høyeste punkt på 3070 meter over havet. Dette fjellet fikk vi et glimt av gjennom skylaget fra skipet på ettermiddagen.

Afrika, Mauritius, Mauuritius

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Mauritius

april 23, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

21. April

Etter en ny sjødag kommer vi til

Mauritius

Dagen startet på magisk vis da skipet gled rolig inn mot land i 7-tiden. Fra dekk 12 kunne vi se konturene av Mauritius reise seg mot morgen himmelen, mens Port Louis badet i det tidlige dagslyset. Siden dagens utflukt først startet kl. 11.30, ble det tid til både en god frokost og en oppfriskende treningsøkt for å lade batteriene til det som skulle komme.

Dagens høydepunkt var en eksklusiv “Pinch of SALT”-lunsj for verdens cruiserne på det staselige Château Mon Désir i Balaclava. Godset ligger ved ruinene av Balaclava, en gammel fransk festning fra 1700-tallet. Etter en halvtimes kjøretur ble vi møtt av de smittende rytmene fra lokale trommer og fargerik dans som satte stemningen umiddelbart.

Med et glass musserende i hånden og en rekke delikate appetittvekkere, følte vi oss virkelig velkomne. Selve lunsjen viste seg å være et kulinarisk festmåltid – en tre retter så rikholdig at den føltes som en fullverdig middag, servert i de herskapelige omgivelsene på det vakre godset.

Etter maten nøt vi stillheten med en rusletur i den frodige, velstelte hagen før bussen tok oss tilbake til Port Louis.

I stedet for å dra rett til skipet, valgte vi å gå en liten runde i Port Louise. Vi spaserte gjennom den ikoniske “Umbrella Street” med sitt fargesprakende tak av gule paraplyer.

Videre ut på den livlige Waterfront. Her fant vi oss en plass på en restaurant ved vannkanten, bestilte hver vår kalde Phoenix – øya sitt lokale stolthet – og ble sittende og se på småfiskene som spratt i overflaten. (Phoenix Beer: Navnet kommer fra byen Phoenix hvor bryggeriet ligger, og det har vært øyas mest populære øl siden 1963)

Vel tilbake på skipet med shuttle bussen, trakk vi opp på dekk 9. Her satt vi ute og nøt den friske sjøluften mens vi så inn til Port Louise. Her fikk vi også øye på Fort Adelaide som ligger på en høyde rett utenfor byen.

Dagen ble rundet av på mest uformelle og hyggelige vis med en pizza ute ved bassenget, før vi fant veien til lugaren for en tidlig kveld. Med Reunion Island som neste stopp og utflukt allerede kl. 07.45 i morgen, var det godt å få litt hvile før nye eventyr.

Vi hadde 12 dager på Mauritius i 2016, hvor vi så store deler av øya. Her er en link til reisebrevet fra den gang.

Mauritius, April 2016 | Eventyrlysten

Praslin, Seychellene

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Seychellene- Praslin

april 20, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

18. April

Praslin

Det var nok en dag preget av Seychellenes varemerke: en skyfri himmel og en varme som kjennes som en myk klem i det du går ut på dekk. Siden Praslin er omgitt av grunne korallrev og krystallklart vann, lå skipet til anker ute i bukten. Turen inn til land med tenderbåtene ble en frisk start på dagen, med saltsprut i ansiktet og stadig bedre utsikt mot de grønne, palmekledde åsene.

Vel inne på land ventet en rundtur som virkelig satte øyas topografi i perspektiv. I en sjarmerende, trang buss beveget vi oss langs de smale og svingete veiene. I litt over en time fikk vi kjenne på øyas puls, mens sjåføren manøvrerte oss gjennom det frodige landskapet.

Pierre de l’Unité (Enhetssteinen), et politisk og historisk monument som markerer en viktig skillevei i Seychellenes historie.

Høydepunktet underveis var utvilsomt fotostoppene for å se de legendariske Coco de Mer-palmene. Disse vokser vilt kun på Praslin og naboøya Curieuse, og er omgitt av myter. Det som fascinerte oss mest, var hvor utrolig tydelig kjønnsforskjellen er:

Hunntreet bærer den verdensberømte nøtten som ligner på en kvinnelig bakdel eller et bekken. (Ikke så lett å se på bildet.) Men fant et bilde på nett som viser det bedre.

Hanntreet har lange, sylindriske blomsterstander som ikke etterlater noen tvil om det maskuline motstykket.

Det føltes nesten som å stå midt i en botanisk Edens hage mens vi studerte disse gigantiske plantene som ikke finnes noe annet sted på kloden.

Prisen på en Coco de Mer avhenger av størrelse, form og kvalitet. De selges vanligvis ferdig uthult og tørket. Hos autoriserte forhandlere som ligger prisene i 2024–2025 på mellom 2500-5000 nkr. Spesielt store eller perfekt formede eksemplarer (“Grade A”) kan koste betydelig mer, ofte over 10 000 kroner på det internasjonale samlermarkedet.

Vi gjorde flere stopp langs kysten, og spesielt ett syn festet seg på netthinnen: et lite “tempel” eller helligdom som lå pittoresk plassert ute i det turkise vannet.

Anse Lazio – Verdens vakreste strand?

Selve kronjuvelen på turen var Anse Lazio. Det er lett å forstå hvorfor denne toppen kåringer over verdens beste strender. Sanden var en åpenbaring; den var så finmalt at den føltes som svalende mel under føttene, selv i den stekende solen.

Vi bevilget oss luksusen med et par solsenger og lot timene fly.

Vi ble vitne til et vakkert strandbryllup, hvor det hvitkledde paret ga hverandre sitt ja med de ikoniske, glatte granittblokkene som bakteppe.

Vannet var perfekt temperert. Vi gikk flere turer langs vannkanten og tok hyppige dukkerter for å kjøle oss ned.

Her kan man også snorkle ved de store granitt steinene i hver ende av stranden. Det skal være mange fargerike fisk å se her. Vi hadde ikke med oss snorkel utstyret denne gangen, men hørte av noen andre at det var en veldig fin opplevelse.

Da vi omsider rev oss løs fra idyllen på Anse Lazio, bød veien tilbake til havnen på en siste liten overraskelse. Vi stoppet ved en formasjon av de karakteristiske granittsteinene som, med litt fantasi (og helt tydelige konturer), formet en gigantisk skilpadde. Det føltes som et passende punktum på naturopplevelsene, ettersom kjempeskilpadder er et av de mest kjente symbolene på Seychellene.

Vel tilbake ved kaien ventet tenderbåten på å frakte oss “hjem” til skipet. Etter en innholdsrik formiddag smakte det fortreffelig med en skikkelig lunsj i ro og mak. For å holde energinivået oppe etter all avslappingen på stranden, la vi inn en økt med trening – en god måte å riste av seg “sand-dorsheten” på.

Ettermiddagen ble tilbrakt på vår egen private balkong. Med noe kaldt i glasset ble vi sittende og se på utseilingen. Det er noe helt eget ved å se Praslin sakte gli forbi og forsvinne i horisonten mens skipet setter kurs mot nye mål, alt mens man reflekterer over en perfekt dag i paradis.

Asia, Colombo, Sri Lanka, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Colombo- Sri Lanka

april 15, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

10. April

Colombo

Tidlig oppe, og fikk med oss innseilingen til Colombo i morgen disen.

Colombo er sete for regjeringen, og dermed en av landets to hovedsteder. Byen er også den største på øya og landets handelssentrum. Den administrative og juridiske hovedstaden er Sri Jayawardenepura Kotte, også kalt bare Kotte. Byene ligger rett ved siden av hverandre.

By-safari og historiske hjørner
Vi startet dagen med utflukten «Sights of Colombo and High Tea Experience». Navnet antydet at vi skulle være sofistikerte, så vi prøvde å se så aristokratiske ut som mulig mens bussen svingte gjennom Pettah-basaren. Kontrasten kunne ikke vært større: Fra det herlige kaoset i basaren, til den snøhvite, nyklassisistiske Town Hall som ser ut som den har gått seg vill på vei til Washington D.C.

Vi lærte også at det som før var duftende kanelplantasjer, nå er omgjort til luksuriøse eneboliger. Det er visst her man bor hvis man vil ha “den rette adressen” i Colombo. Vi cruiset også forbi Independence Square, hvor arkitekturen virkelig minner deg på at dette landet har stått støtt på egne bein siden 1948.

Gull, glitter og gaver i Gangaramaya
Høydepunktet for formiddagen var Gangaramaya-tempelet. Det sies å være Colombos flotteste, og det er i alle fall det mest innholdsrike! Her snakker vi ikke bare om religiøsitet, men om en samling av skatter og gaver som ville fått en gjennomsnittlig antikvitetsforhandler til å besvime av begeistring. Det var alt fra bittesmå Buddha-statuer til enorme mengder dekorasjoner – et vakkert overflødighetshorn av et tempel.

High Tea og Calypso-takter
Etter å ha sett Galle Face Green (og det fasjonable hotellet der de rike og berømte visstnok kaster glans over tilværelsen), endte vi opp på Taj Samudra hotell. Her var det duket for «High Tea».

Taj Samudra hotell. Glem tørre kjeks – her ble vi servert lekkerbiskener på rekke og rad, mens et live Calypso-band sørget for takten. Det er noe helt eget ved å sitte i Sri Lanka, drikke te som en britisk lorde, og nynne til karibiske rytmer samtidig. En herlig kulturell smeltedigel!

Lotus-tårnet og tidens tann
Colombo har forandret seg siden vi var her i 2015. Det mest prangende beviset er det nye Lotus-tårnet. Med sine 350 meter strekker det seg mot skyene som en gigantisk, lilla blomst. Det har til og med en roterende restaurant i toppen – perfekt for de som vil ha utsikten servert uten å måtte snu på hodet.

23:00 – Kurs mot India
Kvelden ble feiret med en hyggelig middag om bord sammen med noen andre nordmenn. Det er alltid godt å kunne lufte dagens inntrykk på morsmålet over et godt måltid. Klokken 23:00 kjente vi rystelsene i skroget idet vi la Colombo bak oss og satte kursen mot nye eventyr i India.

Takk for nå, Sri Lanka – du leverte både kaos, kultur og kaker i verdensklasse!

Link til reisen vi var på i Sri Lanka i 2015:

Sri Lanka, Oktober 2015 | Eventyrlysten

Asia, Galle, Sri Lanka, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Galle- Sri Lanka

april 15, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

09. April

Galle- Sri Lanka

Den 08. April hadde vi sjødag. Vi fikk igjen se noen av disse spektakulære delfinene som leker seg i vannet.

Det var cocktail konkurranse på pool dekket, og vi var med som test panel.

Den 09. April ankommer vi Galle, vår andre havn på Sri Lanka. Galle er en historisk kystby på sørvestspissen av Sri Lanka, ca. 119 km fra Colombo, kjent for sitt UNESCO-verdensarvsted, Galle Fort, bygget av nederlendere på 1600-tallet. Byen er hovedstad i den sørlige provinsen, preget av kolonitidsarkitektur, brosteinsgater, unike kafeer og vakker havutsikt

Tidlig opp og ut i bussen
Vi startet dagen før fuglene i det hele tatt hadde vurdert å våkne. Kursen ble satt ut fra Galle, og vi tilbrakte de neste to timene i en buss som manøvrerte seg gjennom det srilankiske trafikk-kaoset. Det var stor aktivitet blant fiskere, og det er mye å se på overalt. Vi stoppet langs veien for å vise respekt ved monumentet for tsunamien i 2004. Det var et sterkt møte med historien, spesielt monumentet over de som omkom i den tragiske togulykken. Man blir ydmyk av å stå der, midt i alt det vakre, og tenke på kreftene som var i sving.

Madu Ganga
Vel fremme ved elven Madu Ganga, bar det rett om bord i lokale båter. Her fikk vi utdelt dagens obligatoriske tortur instrument, Redningsvesten. I 30 plussgrader og luftfuktighet som i et vaskeri, føltes vesten mest som å ha på seg en foret vinter jakke laget av isopor.

Vi tøffet avgårde ut på det åpne vannet, mens vi speidet intenst etter fugleliv og «annet liv». Vi håpet på en krokodille, men måtte nøye oss med en sprek øgle. Vi navigerte inn i mangroveskogen, der røttene klamrer seg fast som om de er redde for å drukne, og passerte både fiskeoppdrett og rekefarmer. Rekene så ut til å trives bedre i vannet enn vi gjorde i vestene våre.

Kanel-kurs
Vi gikk i land på en kanelplantasje. Her lærte vi at kanel ikke bare er noe man strør på grøten på julaften, men et håndverk som krever tålmodighet og skarpe kniver. Vi fikk se hvordan barken blir til de kjente stengene, og lurer vel egentlig på om vi nå er kvalifisert til å starte egen produksjon hjemme i hagen. Det ble selvfølgelig kjøpt med både oljer og krydder – kofferten kommer til å lukte julebakst helt til neste påske.

På vei tilbake til bussen fikk vi dagens ornitologiske høydepunkt: En Kingfisher! Den var riktignok så liten at man måtte legge godviljen til for å se den, men den var der, fargerik og flott.

Tilbake i bussen satte vi kursen mot Galle igjen.

Men magen krevde sitt. Vi svingte innom Radisson Blue for lunsj. Vi spiste oss mette nok til å trenge en lur, men programmet ventet.

Galle Fort: Europa midt i Asia
Galle Fort er en merkelig tidsmaskin. Det ble opprinnelig bygget av portugisere i 1588, før nederlenderne tok over og befestet det skikkelig på 1600-tallet. Inne bak murene er alt plutselig veldig «europeisk». Vi spaserte forbi den gamle nederlandske kirken og tok de obligatoriske bildene av det ikoniske fyrtårnet. De koselige handlegatene fristet med alt fra edelstener til linbukser, og det er lett å glemme at man faktisk er på en øy i Det indiske hav og ikke i en liten landsby i Nederland.

Vel tilbake på skipet fikk vi endelig kastet de svette klærne. Mens vi fordøyer dagens inntrykk (og kanelproduktene), har kapteinen satt kursen videre. I kveld seiler vi mot Colombo, mens vi ser solen gå ned over horisonten.

Takk for i dag, Sri Lanka – du er varm, vakker og lukter utrolig godt av kanel!

Sri Lanka, Trincomalee, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Sri Lanka- Trincomalee

april 8, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

04-06. April

Sjø dager og påske helg. Det var påske brunch og påske egg jakt, og det ble pyntet til høytiden.

Vi hadde også lunsj “under the lifeboats” for verdenscruiserne.

Etter 3 nye lange dager til sjøs, skimter vi endelig land i horisonten. Trincomalee på Sri Lankas øst kyst.

07. April

Trincomalee

Innseilingen er som en dokumentar. Fargerike fiskebåterduver rolig i vannet, små øyer dukker opp som grønne perler, og midt i det hele ruver en enslig oljerigg som en påminnelse om en annen virkelighet.

Vi blir med på en lokal utflukt, og allerede langs veien er det nok å feste blikket på. Travle salgs boder, tuk-tuker i alle regnbuens farger, fiskere i vannet, og et pulserende hverdags liv.

Første stopp er Koneswaram tempel, dramatisk plassert på Swami Rock- over 2500 år gammelt. For å komme dit må vi bytte til mindre busser og kjøre gjennom Fort Frederik. Et portugisisk festningsverk fra 1600 tallet. Her møter vi noen uventede lokale. En stor flokk aksis hjort som rusler fritt rundt de historiske byggene, fullstendig vant til mennesker. Litt surrealistisk- og veldig sjarmerende.

Vi må gå et lite stykke opp til templene. Her står det fargerike salgs boder tett i tett. Her kan man også få øye på noen hjort.

Ved tempelet gjelder det å tilpasse seg. Skoene må av, og varme steiner og skitt og lort, gjør sokker til en luksusvare.

Det første man blir møtt av, er en stor Shiva Statue.

Det er også flere gude statuer rundt omkring her oppe.

Skuldre og knær må dekkes til før man slipper inn i selve tempelet, mens mennene som er med på messen må kle av seg på overkroppen. Hodeplagg må også av. Her er det noen aper som også følger med på messen. Eller kanskje de bare er interessert i alt det spiselige som blir ofret til gudene?

Man får utsikt over havet som strekker seg uendelig utover, og kan se bort på stranden og byen som et fargerikt teppe bortenfor oss.

Vi blir stående litt og vente på små bussene som skal ta oss tilbake til hovedbussen, da det kommer en gjeng med apekatter her også.

Vi kjører videre, og passerer klokketårnet i Trincomalee. Tårnet representerer byens rike maritime historie og fungerer som et kjent orienteringspunkt.

Vi ender opp ved JKAB Beach Resort på Uppuveli Beach. Første inntrykket? Litt slitent, men beliggenheten veier opp for det, rett på stranden, med fargerike fiskebåter langs vannkanten.

Vi spør personalet om det er mulig å bli igjen her, for litt strandliv, sol og bading. Det er ikke noe problem. Personalet tryller frem madrasser til de harde betong solsengene, håndklær og parasoll, og vi får tom et eget hotell rom som skifte rom. Ikke verst, spesielt siden vi er de eneste gjestene på hele stranden. Vi er nok litt utenfor sesong…

Sanden er glovarm- så varm at vi nærmest spurter ned til vannet. Men belønningen er et krystall klart, avkjølende hav som føles helt perfekt. Eller så veldig avkjølende var det egentlig ikke. Temperaturen på vannet er over 30 grader.

Vi rusler en tur langs stranden, men idyllen har en bakside. Søppel ligger spredt flere steder, og løshunder vandrer rundt. Det er et lite stikk av realiteten midt i paradis følelsen. Et land med enorme kvaliteter, men også tydelige utfordringer.

Etter et par timer begynner varmen å vinne. Når gradestokken bikker 36 grader, blir det litt for intenst. Vi bestemmer oss for å returnere til skipet med en annen gruppe som er innom for forfriskninger.

Regningen vi fikk for oppholdet var nesten ikke til å tro. Vi hadde kjøpt en øl, og vi fikk bruke fasilitetene deres, og de fikset og ordnet. Litt over 30 Nkr var hva vi betalte. Prisene på Sri Lanka kan man ikke klage på.

Tilbake om bord venter en god lunsj, og ikke minst aircondition. Resten av dagen tilbringes i kjølige omgivelser, med lydbok på øret og en liten treningsøkt.

Vi seilte videre i 20 tiden, og passert oljeplattformen fullt opplyst.

Trincomalee er en destinasjon full av kontraster. Eldgamle templer og kolonihistorie.

Naturlig skjønnhet og utfordrende realiteter

Enkle omgivelser, men varm og raus gjestfrihet,

Det er ikke perfekt, men det er ekte.

I dette området, utspant seg hovedsakelig i de nordlige og østlige delene av øya, en borgerkrig i over 30 år, som avsluttet så sent som i 2009.

Asia, Phuket, Thailand, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Thailand- Phuket

april 6, 2026 grohaga 2 kommentarer

Den 2. April hadde vi en ny sjødag. Var en veldig varm dag, men vi orket en halv times gå tur på dekk på ettermiddagen. Dagen gikk i sin vante gang med lydbok, trening og fikk en liten omvisning på maskin rommet.

Igjen en fantastisk vakker solnedgang.

03. April

Phuket

Et sted vi allerede har blitt godt kjent med gjennom flere besøk. Vi har tidligere brukt dager på å utforske praktfulle templer og beundre de mange buddha statuene som preger landskapet. Denne gangen fristet det mer med ro og hvile enn sightseeing, så vi bestemte oss for å gi oss selv en deilig strand dag.

Skipet hadde organisert transport til en resort omtrent en times kjøretur unna- Thani Laguna Resort, vakkert plassert ved Bang Tao stranden.

Allerede ved ankomst kunne vi senke skuldrene. Stranden var lang og innbydende, med myk sand under føttene og krystall klart vann som glitret i solen.

Vi tok oss en rolig spasertur langs strandkanten, og lot bølgene skylle over tærne og nøt å være tilbake i Thailand.

Denne stranden var litt i overkant overbefolket enkelte steder, i forhold til hva vi foretrekker. Men ikke så rart, når det var så varmt i luften, og vannet holder rundt 30 grader.

Lunsjen som ble servert var både smakfull og rikelig, med forfriskende drikke til. Da vi spurte etter en iskald øl, fikk vi servert den på en måte som virkelig satte prikken over i-en. I en vinkjøler fylt med is. Små detaljer som gjør opplevelsen minneverdig.

Det ble en dag akkurat slik vi ønsket. Avslappende og behagelig, helt uten stress, og timene gikk så altfor fort.

Linker til tidligere Thailand reiser:

Thailand- Khao Lak 23-30. Januar, Kata Noi 30. Januar – 6. Februar | Eventyrlysten

Ao Nang, Thailand | Eventyrlysten

Asia reise, 2013-2014, Cruise, Phuket | Eventyrlysten

Asia reise, 2013-2014. Bankok | Eventyrlysten

Hua Hin | Eventyrlysten

Railay og Krabi by | Eventyrlysten

Koh Lanta | Eventyrlysten

Asia, Singapore, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Singapore

april 2, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

27-29. Mars

3 nye sjødager.

Vi var med på en bedre lunsj arrangert av kjøkkensjefen og en vin kelner, og fikk servert en 4 retters lunsj med tilhørende viner til.

Vi hadde utrolige varme dager, med rundt 30-35 grader, og rolig sjø. Ble noen runder på jogging tracken på ettermiddag/kveld, når solen ikke varmet så mye lenger.

Vi passerte igjen Equator, og Kong Neptun kom på besøk. En ekvatordåp, eller linjedåp, er en tradisjonell seremoni på skip når man krysser ekvator, der førstegangs reisende “døpes” for å bli fullbefarne sjøfolk. Seremonien ledes av en utkledd Kong Neptun, med følge, og involverer spøkefull behandling, og de må kysse en fisk.

Det var kapteinens avskjeds seremoni som det er på slutten av hvert cruise. Vi hadde en ny forestilling med koret med de nye sangene vi hadde øvet på i løpet av det siste legget, og det ble arrangert en verdens cruise middag med pre coctail party i solnedgang på det øverste dekket på skipet.

30. Mars

Singapore

Innseiling tidlig på morgenen, og sola titter frem og lyser opp noen bygninger som ligger inn mot cruise havnen.

Singapore leverte som alltid. Varmt, travelt og fullt av kontraster.

Første stopp var Orchard Road, og vi gikk rett inn i en av de enorme shopping mallene. Der inne føltes det nesten som vi hadde gått oss vill i en luksus verden- Prada, Gucci, og alt som får lommeboka til å gråte litt stille. Vi skjønte ganske raskt at dette kanskje ikke var stedet for spontan handling, så vi gikk videre på jakt etter noe litt mer….. menneskelig priset.

Heldigvis oppdaget vi et slags hemmelig nivå- under bakken! Her kunne man vandre i evigheter mellom butikker, restauranter og små spisesteder, helt skjermet fra varmen ute. Singapore er tydeligvis designet for folk som ikke liker å svette.

Neste stopp var på Marina Bay Sands. Vi tok oss en tur utenfor for å nyte “utsikten” som egentlig er ganske spektakulær.

Planen var å ta en tur opp på toppen av Marina Bay Sands. Men da vi så prisen på over 30 Singapore dollar pr pers, slo vi det fra oss. “Nei nei, vi har jo vært der før”, sa vi. Litt i overkant å betale for å kanskje være der et kvarter.

Vi ruslet videre rundt i senteret, før vi gikk ut til en av de mest spesielle Apple Store butikkene vi har sett. Nesten som en glass boble som flyter på vannet. Litt mer fancy enn å kjøpe lade kabel på El-kjøp for å si det sånn.

Siste stopp for dagen var Chinatown Singapore. Her var stemningen en helt annen. Fargerike bygninger, små butikker og mye liv. Det ble selvfølgelig en liten pit stop med mat og drikke, for man må jo holde energien oppe når man er turist på heltid.

Til slutt bar det tilbake til skipet. Vi vurderte faktisk å ta en tur ut igjen på kvelden siden vi hadde overnatting i Singapore, men realiteten traff oss ganske hardt. Slitne bein vant over eventyrlysten, så det ble en rolig kveld om bord i stedet. Og helt ærlig? Det var kanskje akkurat det vi trengte.

31. Mars

Sentosa- Singapore

Dag 2 i Singapore, og vi var klare for nye eventyr. Denne gangen til Sentosa Island. En øy som i praksis er laget for en ting: Å sørge for at du aldri kjeder deg. Litt som et gigantisk ferieprosjekt der noen har sagt: “Hva om vi bare bygger alt som er gøy på et sted?”

Vi startet dagen med Cable Car over til øya, og det var ikke bare en transport etappe, men en opplevelse i seg selv. Gondolen svevde rolig over havet, og rett over skipet vårt. Litt surrealistisk å se “hjemmet” sitt fra lufta og tenke, der bor vi faktisk akkurat nå.

Vel fremme fortsatte vi eventyret med enda en gondol. Her får man utsikt til de fine strendene som ligger på yttersiden av øya.

Vi fant en skyline, som førte til fort Silosa. Turen gikk gjennom grønne områder hvor vi plutselig gikk fra fornøyelses park modus til fugle titting safari. Vi speidet etter fugler, og jammen fikk vi ikke øye på noen også.

Fort Siloso er Singapores eneste bevarte kystfort, beliggende på Sentosa Island. Bygget av britene på 1880-tallet for å beskytte Keppel Harbour, fungerer det nå som et gratis krigshistorisk museum med originale kanoner, underjordiske tunneler og “Surrender Chambers” som viser overgivelsene under andre verdenskrig.

Etterpå tok vi samme vei tilbake, og fortsatte videre til en annen del av øya. Her åpnet landskapet seg opp til et stort overbygd område med shopping, liv og røre.

Vi passerte Universial Studios, som fristet litt mer enn vi kanskje ville innrømme, og til og med et område inspirert av Harry Potter.

Men dagens høydepunkt ventet inne på S.E.A Aquarium. Og for et sted. Her snakker vi gigantiske akvarier hvor haier glir forbi som om de eier stedet. Majestetiske sting rays som svever som undervanns tepper, og fisker i alle mulige farger og fasonger. Mange kjente vi igjen fra snorkel turer vi har hatt tidligere.

Vi gikk gjennom undervanns tunneler, og følte oss nesten som en del av havet, bortsett fra det faktum at vi fortsatt måtte gå og ikke svømme.

Her var også skjellet av en hval, som man kan gå inn i.

Tiden fløy, som den gjerne gjør når man står og stirrer på fisk litt lenger enn man hadde planlagt.

Da vi kom ut igjen, hadde været bestemt seg for å skifte humr. Regnet bøttet ned. Et perfekt signal om at det var på tide å vende snuta tilbake mot gondolen og skipet.

På ettermiddagen seilte vi videre mot Port Klang, og Kuala Lumpur.

Singapore er verdens nest største kontainer havn, og havnen ville ingen ende ta. Det samme med alle laste skipene som ligger her.

I morgen, Ny dag, nytt land, og garantert nye historier.

En link til tidligere reise til Singapore:

Asia reise, 2013-2014. Singapore | Eventyrlysten

Asia, Bali, Indonesia, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Bali- Indonesia

mars 30, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

26. mars

Bali

En ny koselig havn.

Vi heiv oss i en taxi og tok turen til Sanur. Vi passerte templer hvert tredje minutt, små, store, gyldne, mosegrodde, og vi begynte å lure på om hver rundkjøring hadde sin egen Ogoh-ogho statue , og hvert veikryss hadde sin egen skytsgud.

Sanur viste seg å være akkurat det vi trengte. Roligere enn kuta, men fortsatt levende.

Vi ruslet gjennom det flotte Icon Bali Mall, hvor aircondition traff oss som en religiøs åpenbaring. Der inne var det butikker så fancy at vi vurderte å oppgradere garderoben litt, men vi klarte å begrense oss.

Langs stranden gikk vi på en perfekt asfaltert sti. På den ene siden, turkist hav, på den andre luksus resorter og og strandbarer.

Langs stranden ligger flere fargerike trebåter, som ser ut som de har blitt malt av en med koffein overskudd.

Tilbake til skipet. Vi satte oss litt ute på balkongen på lugaren og fulgte med på alle vann aktivitetene utenfor. Vi så over til Nusa Dua, som var stedet vi bodde, forrige gang vi var på Bali.

Paddy To Plate- fra risplante til fest.

På ettermiddagen ventet noe mer eksotisk enn vår vanlige middag. Et “Paddy to Plate” arrangement.

Vi ble kjørt til Kurasu Resort i Ubud, en tur som føltes som en dokumentar film i levende live. Vi kjørte gjennom landsbyer som Kemenhu, og etter det hadde vi offisielt sett flere templer enn vi trodde eksisterte i hele verden.

Ved ankomst, ble vi møtt med forfriskninger. Vi ble tilbudt massasje, smake oss igjennom lokale retter, risvin og Arak Bali som er en tradisjonell, balinesisk 30-60% brennevin, laget av fermentert kokosnøttblomstssaft, palmesevs eller ris. Dette var en “hva skjedde med ansiktet mitt?” opplevelse.

Rett utenfor hotellrommene lå rismarkene. Så perfekt at vi nesten følte oss som statister i en reklame for indre ro.

Det var dekket flotte bord, hvor vi fikk smake oss gjennom lokale retter. En endeløs prosesjon av smaker som fikk smaksløkene til å danse før vi selv rakk å gjøre det.

Kvelden utviklet seg til noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Gamelan musikken startet. En hypnotisk symfoni av metalliske toner som fikk oss til å lure på om vi hadde gått inn i en annen dimensjon.

Så kom Kecak dansen. Gutter som sitter i ring, ropende “cak-cak-cak” i en rytme som var både fascinerende og litt… intens.

Og så kom prikken over ièn- Ogoh-Ogoh figuren kom ut i natten’. Store dramatiske skapninger som så ut som de kunne skremme selv våre reiseforsikringer. De ble båret gjennom mørket i en slags rituell parade, og vi prøvde å forstå om dette var kunst, religion eller bare Bali som viste seg fra sin mest spektakulære side.

Etter en opplevelses rik aften, var det deilig å komme tilbake til skipet, og det ventet flere overraskelser her også.

Australia, Darwin, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Darwin- Australia

mars 22, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

21.-22. Mars

2 nye sjødager med rolig sjø, varmt og fint vær. Vi seiler oppover Vestkysten av Australia i India havet. Temperaturen i havet her er også varmt, rundt 30 grader.

Det er masse aktiviteter om bord på sjødager man kan være med på. Kokke kurs, danse klasser, Bridge kurs, fargelegging, male kurs, og nå var det også sko pusser kurs.

På soldekk ble det rigget til Australian Dinner Barbeque den 20. Mars. Vi våget oss på både kenguru og krokodille kjøtt. Mr Moss underholdt oss under middagen, og etterpå ble det Deck Party og Rock The Boat.

Sjødag nr 2 ble en rolig dag, og på kvelden tok vi oss kun en pizza på dekk. Igjen en flott dag, med vakker solnedgang. Stille før stormen…

22. Mars

Darwin

Vårt stopp i Darwin ble kort. Syklonen Narelle er på vei inn over Nord Australia, og det var ventet mye nedbør i området. Det gjaldt å komme seg videre før været virkelig slo til.

Alle utflukter ble kanselert. Vi rakk likevel en liten runde i byen, en effektiv gå tur.

Turen gikk gjennom Waterfront, hvor det meste av restauranter nå var stengt på morgenen. Her er det laget en krokodille fri bystrand, og tross regnværet var folk ute og badet. Varmt var det jo uansett.

Videre over Sky Bridge, og forbi noen ruiner.

I gågata var det også helt dødt, selv om noen forretninger hold åpent denne søndagen på grunn av cruise skipet som lå i byen.

Videre langs fargerike veggmalerier, før vi endte opp i Bicentennial park. Her ligger krigsminne merke til minne om at Darwin ble bombet av Japan under krigen.

Vi prøvde å late som det ikke regnet noe særlig enda. men vi ble noen søkk våte eventyrere. Både fra regnet utenfra, og fra varmen og klamt regntøy. Men vi fikk da oss en runde på en times tid, og fikk frisket opp minnene fra forrige gang vi var her, for 10 år siden.

darwin | Søkeresultater | Eventyrlysten

Vi er nå ferdige med Australia for denne gang, og seiler videre mot Lombok, Indonesia. Men først, 2 nye sjø dager, hvor vi håper å slippe unna det verste uværet, og i hvert fall unna Narelle.

Er vel egentlig små bekymringer, når man vet hva som foregår ute i verden om dagen. Man får litt perspektiv, og kanskje en liten dose dårlig samvittighet. Der ute- geopolitisk uro, oljepriser over 100 dollar fatet og skip som ikke tør seile. Her om bord er vår største bekymring om vi skal ta dessert før eller etter kaffe. Men hvem vet. Kanskje vi får kjenne det på kroppen når vi nærmer oss Sri Lanka og India….

Australia, Broom

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Geraldon- Australia

mars 18, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

16. Mars

Geraldon

Vi hadde hatt en sjødag, og kom så til Geraldton. En kystby i Vest-Australia. Byen tilbyr et middelhavsklima, og har flere hvite strender. Det bor ca 40 000 mennesker her.

Vi lå inne i industri havnen, og fikk ikke lov til å gå her på egenhånd, så vi måtte ta shuttle buss, eller være med på en utflukt for å komme ut av havnen.

Geraldon er logistikk knutepunkt for gruvedriften. Hovedfokuset er utskiping av jernmalm, samt utvinning og håndtering av mineral sand, base-metaller (sink, kopper, bly), nikkel, gull, talkum og granat fra nærliggende gruver.

Hovednæringene inkluderer også fiske, særlig rock lobster, landbruk og turisme. Geraldton er verdensledende innen fangst og eksport av Western Rock Lobster, også kjent som krepse hummer eller “crayfish”, som de sier her.

Point Moore fyrtårn, er et ikonisk 34 meter høyt, rød- og hvitstripet tårn, kjent som det første fyrtårnet i helstål bygget på det australske fastlandet i 1878. Stasjonen ligger på Willcock Drive, og er fortsatt i drift. Det tilbyr et populært, pittoresk sted for bilder og kyst utsikt.

Geraldon museum viser blant annet de arkeologiske rikdommene fra fire nederlandske skipsvrak – Batavia, Gild Dragon, Zuytdorp og Zeewijk – vises i Skipsvraks galleriet.

Yamaji-historie og kultur, samt regionens unike naturlandskap og marine miljø.

Vi gikk en liten tur på promenaden langs Batavia Marina. Her ligger det en restaurant, og vi kom bort og fikk sett utover Geraldon Beach. Det var en veldig varm dag, så det var flere og badet her på en mandag formiddag.

St Francis Xavier Cathedral. Dette er byens mest kjente arkitektoniske perle. En unik blanding av romansk, spansk og bysantinsk stil med karakteristiske oransje striper og kupler. Bygget i tre faser mellom 1916 og 1938.

Her fikk vi veldig god tid, så vi ruslet en tur ned til handlegaten, Marine Terrace i sentrum. Her var det ganske så stille, men klokka var jo også bare 10.30. Det er en kopi av fyret i hver rundkjøring.

Vi gikk forbi noen trær som var fulle av hvite kakaduer som hvilte i skyggen.

Horizon, eller “Horizon Ball” er en populær 1,5 meter høy akrylkuleskulptur plassert på Beresford Foreshore. Visuell effekt. Fylt med 1 800 liter vann, fungerer kulen som en massiv linse som danner et opp/ned bilde av den omkringliggende kystlinjen og horisonten. Beste tiden er vist å være her ved solnedgang, og se solen som går ned “opp ned”.

Fin strand her også.

HMAS Sydney II Memorial ligger på Mount Scott. Dette nasjonale minnesmerket er dedisert til de 645 besetningsmedlemmene som gikk tapt da skipet sank under andre verdenskrig i 1941.

Det er flere skulpturer her som har diverse meninger.

Dome of Souls: En kuppel bestående av 645 sølvmåker i rustfritt stål, én for hver sjømann som gikk tapt.
Wall of Remembrance: En minnevegg i sort granitt med navnene og bildene til alle de omkomne.
The Waiting Woman: En bronsestatue av en kvinne som skuer utover havet mens hun venter på nyheter om skipet.
The Stele: En dramatisk form som representerer skipets baug.
Pool of Remembrance: Et reflekterende basseng som bidrar til en fredfull atmosfære

Her får man utsikt over byen. Her ser vi også skipet vårt som ligger på denne litt spesielle gruve havnen.

Vi ble dratt ut fra havnen med taue båter, og på utseilingen passerte vi det populære fyret.

Geraldon

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Fremantle, Perth-Australia

mars 18, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

14.Mars

Fremantle

Fremantle, lokalt kjent som «Freo», er
en livlig, historisk havneby i Vest-Australia som ligger 30 minutter fra Perth. Kjent for sin godt bevarte viktorianske arkitektur, maritim historie og det ikoniske Fremantle Markets.

Det bor ikke mer enn litt over 36 000 mennesker i Fremantle, men for en by! Her har de mye å tilby innbyggerne sine.

The Round House i Fremantle er Vest-Australias eldste offentlige bygning, åpnet i 1831 som et fengsel for den tidlige Swan River-kolonien. Den 12-kantede bygningen ligger på Arthur Head og er i dag en populær turistattraksjon med historiske utstillinger, utsikt over Bathers Beach og en daglig kanonsalutt kl. 13:00

I dette området ligger flere av de flotte Viktorianske bygningene. High Street er hovedgaten som går gjennom byen. Gaten går forbi historiske landemerker, inkludert Round House, Fremantle Town Hall og Fremantle War Memorial, gjennom Fremantle West End Heritage-området og gjennom to by torg.

Kjørte forbi Fremantle Prison. Det er kjent for å være Australias best bevarte fengsel bygget av straffanger på 1800-tallet, og er Vest-Australias eneste kulturminne på UNESCOs verdensarvliste. Det var i drift i 136 år (til 1991) og er kjent for sin brutale historie med pisking, hengninger, fange opprør og dramatiske rømninger.

Fremantle War Memorial er et krigsminnesmerke som ligger på Monument Hill Memorial Reserve. Her fikk vi utsikt til havnen og skipet.

Perth

Vi dro videre inn til Perth. En kjøretur på ca 30 minutter. Perth er West Australias hovedstad, med mer enn 2,6 mill mennesker.

Vi stoppet for en foto stopp ved Matagarup Bridge, som er en hengebro for fotgjengere som krysser Swan River.

Elisbeth Quay i Perh er et veldig koselig havne område. De er også kjent for sitt klokke tårn.

Kings Park er både en av verdens største og vakreste indre byparker, og også et rikt kulturarvsted. Her får man god utsikt over Perth by.

På vei tilbake til Fremantle kjørte vi forbi noen strender, blant annet Cottesloe Beach, og områder med flotte villaer,

Vi var i Perth for 10 år siden, og da var vi her i 3 dager. Hvis du vil vite mer om Perth, kan du lese om det her:

Perth, Australia, Januar 2016 | Eventyrlysten

Tilbake på skipet, tok vi en lunsj om bord før vi ville utforske Fremantle videre på egenhånd.

Vi gikk fra skipet langs havnen, og gikk innom en markedshall, E Shed markets, som ligger her. Her finner man også antikvitets forretninger.

I Victoria Quay Havneområdet finner man en statue av Bon Scott fra gruppa AC/DC. Han var født i Skottland, men flyttet til Melbourne i Australia sammen med familien da han kun var 6 år, og senere slo han seg ned i Fremantle i Perth. Med sin raspete stemme og ville scene opptreden var han med på å forme bandets suksess på album som Highway to Hell, før han døde av akutt alkoholforgiftning, kun 33 år gammel.

Victoria Quay Havneområdet. Et aktivt havneområde som kombinerer industriell sjarm med restauranter, det maritime museet og fergeforbindelser, inkludert moderne barer som Gage Roads Brewery. Det var lørdag, og det krydde av folk her, som enten var ute og spiste og koste seg, eller var på en pub for å se Fotball.

Esplanade hotell fra1850. Det er kjent for sin klassiske arkitektur, sentrale beliggenhet i hjertet av Fremantle.

Vi gikk rundt i gatene. Dette er en fantastisk fin by, med mange fine bygg. Gate skiltene her er også veldig sjarmerende.

Ett skilt ved en dør vekket nysgjerrigheten vår, og vi gikk inn. Her kom vi inn til den kuleste “Dart” baren. Det var mange rom, og områder hvor man kunne spille dart, og det var også steder hvor folk bare kunne sitte. Det var også uteservering i en bak hage. Det var tydelig veldig populært, og det var masse folk her allerede i 15-16 tiden, både utdrikkingslag og vennegjenger. Et sånt sted skulle vi hatt der hjemme 🙂

Dette er noe av det de skriver på hjemme siden sin: Fra skreddersydde cocktails til deilige delingstavler og latterlig gode pizzaer, vil Flight Club-familien alltid være tilgjengelig for å holde moroa (og drikkene) i gang.

Fremantle Markets. Dette historiske markedet har vært i drift siden 1897. Det er et av havnebyens mest betydningsfulle landemerker og har med rette opparbeidet seg et rykte som et av de beste reisemålene i Fremantle for både lokalbefolkning og turister, samt en ledende kilde til uavhengige varer og produkter. Her fikk vi smake på lilla vin….

Det er også en mer moderne bydel her.

Walyalup Civic Centre er det moderne administrative hjertet og et kulturelt knutepunkt i Fremantle, åpnet i 2021. Det fungerer som rådhus, bibliotek, kundesenter og samfunns lokale i Walyalup Koort.

Man finner street art i dette området også.

På vei tilbake til skipet gikk vi forbi Fremantle stasjon. Åpnet opprinnelig i 1881. Også et flott bygg.

Vi fikk litt forsinket utseiling fra Fremantle, da noen nye passasjerer var forsinket, og det var blitt mørkt da vi seilte. Vi passerte WA Maritime museum, en førsteklasses kulturell attraksjon på Victoria Quay og er kjent for sin unike, buede takkonstruksjon inspirert av det maritime miljøet.

Australia, Busselton

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Busselton- Australia

mars 17, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

12.Mars

En ny sjødag som gikk sin vante gang. Har i grunn fått litt rutiner på disse sjødagene, som går til å jobbe med bilder, og skrive reise brev. Vi gikk litt på dekk, da det var strålende sol, og deilig temperatur. Det ble servert brunch denne dagen.

På kvelden holdt Kaptein Johannes farvel tale, og alle ansatte om bord ble hedret. Dette legget av cruiset er snart over, og fra Fremantle får vi ny kaptein. Vi vil savne vår norske kaptein, som er veldig til stede, slår av en prat med gjestene om bord på sine daglige runder, og som også ofte har en vittig kommentar å komme med.

Vi har med det snart gjennomført 4 av 9 legg, og er snart halvveis i verdens cruiset.

13. Mars

Busselton

Vi lå til anker her også, og måtte ta tender båt til land. Dagen startet med sol og fint vær, og en deilig frokost ute på dekk.

Vi la til med tender båten ved Busselton Jetty. Verden nest lengste Jetty. Den er 1 841 meter lang. Dette er den lengste tre pelerte moloen (jetty) på den sørlige halvkule. Den strekker seg ut i Geographe Bay og tilbyr både togturer og et undervanns observatorium ved enden. Man kan også være med å dykke i en skulptur park her ute. Noe vi selvfølgelig ville oppleve.

Busselton Jetty Underwater Observatory, er et unikt, nedsenket observatorium lokalisert 8 meter under havoverflaten ved enden av den Busselton Jetty. Som en av kun seks slike undervanns observatorier i verden, gir det besøkende utsikt til over 300 marine arter og korall kledde pæler uten å bli våte.

Vi tok en liten runde i byen. Det bor i undekant av 45000 mennesker i hele Busselton kommune. De har en liten koselig by.

Busselton Museum i det historiske “Old Butter Factory”-området for lokal kultur og historie.

Vi tok en liten spasertur i Busselton Foreshore med kafeer og lekeplasser. Det er et populært, prisvinnende kystområde, kjent for sin hvite sandstrand, trygge badevann i Geographe Bay.

Vi var så på en rundtur som het smak av Margaret river. Vi startet med vinsmaking på Aravina Estate. De har også et surfe galleri her. På veien kjørte vi forbi mange vingårder.

Det var egentlig en ganske kjedelig vinsmaking vi ble tilbudt. Kun et glass hver, som måtte skylles mellom hver vin vi fikk. Vi var heller ikke veldig imponert over vinene vi fikk smake på, så ble ikke noe handling av vin her. Men det var et flott område, både ute og inne, og det var mye folk som koste seg på en lørdag. De kjøpte seg antagelig en bedre vin enn hva vi fikk.

Så var det øl smaking på Cheeky Monkey Brewing. Bryggeriet ved Margaret River er kjent for å være et prisvinnende, familievennlig sted med en avslappet atmosfære. De tilbyr et stort utvalg av håndverksøl og har en populær restaurant med naturskjønn utsikt og romslige uteområder. Vi fikk smake 4 forskjellige øl, hvorav den siste var en Ginger Ale. Her var det også litt lite folk på jobb i forhold til hvor mange vi var, og noen av oss fikk knapt smake på den siste ølen.

Vårt siste stopp på “taste of Margaret River” var på et sjokolade utsalg, Margaret River Chocolate Co. Vi trodde vi skulle på sjokolade smaking, og vår guide ga også inntrykk av det før vi ankom stedet. Men vi ble kun tilbudt det jeg kjenner som “smelte sjokolade” biter i det vi kom inn døren. Vi som kanskje hadde tenkt til å handle litt her, droppet det, da vi følte at dette kun var et “salgs” stopp.

De hadde en stor fin ute plass, og vi gikk heller ut for å se etter fugler og dyre liv. Vi så noen Kookaburra, som jeg kom ganske tett inn på.

På veien tilbake til skipet, kjørte vi forbi en flokk med kenguruer ute på et jorde.

Vi var nok ikke helt fornøyd med opplegget på stedene vi besøkte denne dagen, men var enige om at øl smakingen hadde vært det beste. Selv for oss som ikke akkurat elsker Ipa og Pale Ale. Men var fint å se områdene vi kjørte gjennom, med alle vingårdene ol. Margareth River er berømt for sin førsteklasses vinproduksjon, surfing i verdensklasse, spektakulære kalksteinshuler, vakre strender og en avslappet, kunstnerisk atmosfære.

Tilbake på skipet, var det bare å hive seg rundt, og gjøre seg klar. Kvelden var kommet for at vi skulle fremføre sangene vi hadde øvd på det siste legget. Denne gangen var det sanger som “Over the rainbow/What a Wonderful World, og en Blues Brother låt, Everybody Needs Somebody/ Gimme Some Lovin. Var nok ikke så veldig vakkert, men vi har det gøy.

Australia, Esperance

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Esperance- Australia

mars 16, 2026 grohaga Legg igjen en kommentar

11. Mars

Esperance

Esperance i Western Australia er verdenskjent for sine ekstremt hvite sandstrender, turkise vann og kenguruer som slapper av på stranden i Lucky Bay. Byen er et knutepunkt for natur og eventyr, kjent for Cape Le Grand nasjonalpark, spektakulær kystkjøring.

Det var ganske røff sjø denne dagen, så det ble en “humpete” tender tur fra skipet til brygga. Men det gikk greit og vi kom oss i land.

Esperance Clock Tower, er en lokal attraksjon i Esperance, og vært operativt siden 2009. Den ringer hver kvarter med 15 klokker støpt i Nederland, inkludert en på 830 kg. Tårnet er bygget i en stil inspirert av gresk, romersk og renessansearkitektur. Dette lå der vi gikk ombord i bussene for utflukter.

Vi kjørte opp til utkikkspunkt som lå en liten kjøretur fra byen. Rotary Lockout. Det er et populært utkikkspunkt på toppen av en granitt knaus.

Det tilbyr fantastisk 360-graders utsikt over byen Esperance, og den nærliggende kystlinjen.

Vi kjørte videre langs hvite sandstrender, på Great Ocean Drive ut til Twilight Beach. Det var anlagt en kyst sti her også.

Vi ruslet litt rundt på Twilight beach. Selv om det ikke var den varmeste dagen, og det visstnok var rundt 16 grader i vannet, var det noen som badet. Twilight Beach i er kjent for sin blendende hvite sand, krystallklare turkise vann og skjermede bukt. Stranden er kjent som en av de tryggeste og vakreste familie strendene i området, med karakteristiske granittklipper og den populære “Jump Rock”

Rett ved siden av ligger Picnic Cove. Her er det mer populært for surfere.

Vi kjørte tilbake til Esperance, og besøkte Museum Park, Period village. Museumslandsbyen i sentrum av Esperance er en historisk attraksjon som ligger på de gamle rangeringsbanegårdene, med flyttede lokale bygninger. Den huser boutiquebutikker, søndagsmarkeder, Esperance Community Arts Centre og det anerkjente Esperance museet.
Her fikk vi servert kaker og te, eller juice for de som ønsket.

Vi ruslet opp til den nye 415 meter lange Esperance Jetty. Her, som flere andre steder vi har vært den siste tiden, var det laget en fin promenade å gå på langs kysten.

Jettyen åpnet i mars 2021, som er en førsteklasses rekreasjonsbygning i betong og stål ved Esperance-stranden, med kulturarvselementer fra den opprinnelige Tanker Jetty. Det er et populært sted for fiske, fotturer og observasjon av marint liv, inkludert delfiner. Det var veldig sterk vind, så vi gikk ikke ut på jettyen.

Hvalhale-skulpturen i Esperance er et 6,5 meter høyt landemerke på strandpromenaden (fore-shore), installert i 2014 som en del av en oppgradering. Laget av kunstnerne Cindy Poole og Jason Wooldridge, kombinerer den stål, jarrah-tre og farget glass for å hedre sørkaperhvalen og områdets maritime historie.

Esperance Museum er et anerkjent lokalhistorisk museum lokalisert i en gammel jernbanebygning fra tidlig 1900-tall. Museet er kjent for sin varierte samling av pionerhistorie, maritime gjenstander, landbruksmaskiner, og spesielt vrakdeler fra NASAs romstasjon Skylab som styrtet i området i 1979. Det var også samlet mye “gammelt ræl” her, og det var et litt rotete og kaotisk museum.

Selve byen besto egentlig bare av en kort gate hvor man fant krigs museum, noen butikker, og her er det også litt gate kunst. Mest om landbruk, men også et av Jettyen..

Så var vi fornøyde med opplevelser og eventyr for denne dagen, og tok tender båt tilbake til skipet.

På kveden var det et Pree Dinner show med Cruise Director Moss and friens. Dette er en av de få showene vi går på om bord, da det virkelig er et bra show. Mr Moss spiller mange instrumenter, og vi fikk høre han både på Guitar, Piano, Saksofon og munnspill.

23. Mai

Funchal- Madeira

24. Mai

Del dette:

Lik dette:

22.Mai

Tenerife

Del dette:

Lik dette:

12.-17. Mai

18. Mai

Banjul- Gambia

Del dette:

Lik dette:

02. Mai

03. Mai

04. Mai

Del dette:

Lik dette:

01. Mai

Gqeberha

Del dette:

Lik dette:

27- 29. April

Durban

Del dette:

Lik dette:

22. April

Reunion Island

Del dette:

Lik dette:

21. April

Mauritius

Del dette:

Lik dette:

18. April

Praslin

Del dette:

Lik dette:

10. April

Colombo

Del dette:

Lik dette:

09. April

Galle- Sri Lanka

Del dette:

Lik dette:

04-06. April

07. April

Trincomalee

Del dette:

Lik dette:

03. April

Phuket

Del dette:

Lik dette:

27-29. Mars

30. Mars

Singapore

31. Mars

Sentosa- Singapore

Del dette:

Lik dette:

26. mars

Bali

Del dette:

Lik dette:

21.-22. Mars

22. Mars

Darwin

Del dette:

Lik dette:

16. Mars

Geraldon

Del dette:

Lik dette:

14.Mars

Fremantle

Perth

Del dette: