Stikkordarkiv: Verdens Cruise

Australia, Kangaroo Island

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Kangaroo Island-Australia

Legg igjen en kommentar

07. Mars

Kangaroo Island

Kangaroo Island, ligger 13 km utenfor Sør-Australia, er kjent for uberørt natur, og over en tredjedel av øya er nasjonal park. Mangfoldig dyreliv som kenguruer, koalaer og sjøløver og pingviner. De er også kjent for førsteklasses lokal mat og vin. Det er Australias tredje største øy. Den er155 km lang og 55 km bred, men bar 1 km bred på det smaleste, Det bor rundt 5000 mennesker på øya.

Her finnes ingen kollektiv transport, så for å komme seg rundt her, må man ha en guidet tur.

Her er det ikke noen havn, så vi måtte ta tender båt inn til land. Her er noen bilder tatt fra skipet. En grå værs dag, men temperaturen ble grei utover dagen.

Vi hadde utflukt til Kangaroo Island Wildlife Park. På veien fortalte bussjåføren litt om øya. Gårdsdrift er en sentral næring på Kangaroo Island, og utgjør øyas nest største industri. Produksjonen fokuserer i stor grad på sauehold (ull og lam), hvete, raps, samt spesialprodukter som honning, olivenolje, oster og eukalyptusolje. De har vist en spesiell type bier her, som opprinnelig er fra Italia, hvorav det ble en sykdom på disse biene i Italia, og nå kjøper de friske bier fra Kangaroo Island tilbake.

Vi kjørte gjennom nasjonalparken, hvor det er mange rette strekker med vei, med tett skog på begge sider. Også store sletter med dyrket mark, og sau. Vi så også noen ihjelkjørte kenguruer langs veien.

Kangaroo Island Wildlife park

Dette var en mye mindre park enn den vi var på i Adelaide. Her var det også dyr som ikke eksisterer i Australia, og det første dyret vi så var et kattedyr.

Men man kan mate kenguruer og wallabies her også. De hadde også et par albino kenguruer i flokken, og en “rock” kenguru. Kenguruene på Kangaroo Island er ellers litt mørkere i pelsen enn på fastlandet.

Man kan også få holde koala bjørner, men det må man betale 45 australske dollar for. Men man kan komme tett opp til de allikevel uten å holde de. Like greit, da vi så en mann som ble bæsjet på når han holdt en 🙂

Litt fakta om Koalaen: Koalaen er et australsk pungdyr, ikke en bjørn, kjent for sitt stillesittende liv i eukalyptustrær. De sover opptil 18–20 timer i døgnet for å spare energi fra sin næringsfattige diett. De spiser eukalyptus blader, Eukalyptusbladene er fiberrike, giftige og næringsfattige, noe som gjør at koalaen bruker mye tid på å fordøye maten.

De hadde en Vombat der, som nok var godt voksen. Koalans nærmeste nålevende slektning, finnes kun i Australia og er blant de største gravende pattedyrene i verden.

Det gikk mange høner og haner rundt her, og en hadde slått seg ned under panseret på en gammel bil som sto i parken.

De hadde noen papegøye fugler her. Men disse Ara papegøyene lever ikke i det fri i Australia. Australia har et unikt papegøye liv med arter som lorier, kakaduer og roselaer, men ingen viltlevende araer.

Pingvinene var ikke så lett å få øye på, da de gjemte seg inne i “huset” sitt. Dverg pingviner er den eneste pingvin arten i Australia.

En annen artig liten skapning er Surikat, et lite rovpattedyr. De lever ikke i Australia.

Heller ikke disse bitte små apekattene lever i Australia. Det finnes ikke ville aper i Australia overhodet.

De hadde noen krokodiller og slanger her. De er det mange av i dette landet. Dette var nok de mindre ferskvanns krokodille.

Etter vårt besøk i Wildlife parken i Adelaide, som var fantastisk, var dette litt skuffende. Men hvis man leier en guide til å vise seg rundt, og få litt mer nærkontakt med alle dyrene, er det nok en fin opplevelse. Vi så en mor med sønn, som både var inne hos “kattene” og fikk kose med de, holdt slanger, ( ikke at det er et must for meg akkurat), og kom inn til flere av dyrene. Er du her for å se kenguruer og wallabier er det helt ok.

På veien tilbake til skipet, kjørte vi opp til en høyde hvor vi hadde utsikt til Pennington Bay.

Videre på vei tilbake, fikk vi utsikt til skipet.

På kvelden setter vi kursen videre mot Port Lincoln.

Adelaide, Australia

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Adelaide- Australia

Legg igjen en kommentar

06. Mars

Etter en ny sjødag kommer vi til Adelaide. Det skulle vise seg å bli en fantastisk dag, med 23-25 grader, og strålende sol.

Vår utflukt denne dagen, var en liten rundtur i buss, før vi besøkte en Wildlife park.

Adelaide er hovedstaden i den australske delstaten Sør-Australia og er landets femte største by med ca 1,5 mil innbyggere.

Vi kjørte gjennom Port Adelaide, som er en historisk havneby preget av restaurerte bygninger fra 1800-tallet, maritim historie, og kom etter hvert inn til sentrum av byen.

Cleland Wildlife Park

Parken ligger ca 20 minutters kjøring utenfor Adelaide. Parken går over et stort område. Parken her inneholder dyr som finnes vilt i Australia. Vårt første møte i parken var med Wallabies og emuer. Wallabies er en gruppe mindre pungdyr fra Australia og Ny-Guinea som ligner på kenguruer, men er mindre, ofte 30 cm til 1 meter høye, og lever mer i skog- og fjellområder.  Det finnes over 30 arter, inkludert klippe wallabyer. Klippe wallabiene var mer sky, og hadde veldig vakre farge spill i pelsen.

Viste du at verken kenguruer eller emuer kan gå baklengs? Emuene er også flyve udyktige.

Et sted i parken får man god utsikt over Adelaide by.

Det er mange fuglearter i parken. Diverse kakaduer, og andre papegøye arter, pelikaner, Australske regnbuelorikeets, Jasbiru, sorte svaner mm.

Koala bjørn eller Koalaen, er et pungdyr som lever i Australia. Den er eneste art i sin familie, og er spesiell både i utseende og levevis. Av utseende kan den minne om en teddybjørn, mens dens levevis kan sammenlignes med et doven dyr. De er bare fantastisk søte. De som ville kunne være med å holde en koala også.

Vi møtte en kenguru mamma som var veldig tillitsfull.

Det var et eget hus med reptiler her.

Dette var en utrolig flott park, og så fint å gå rundt her. Det var flere dyr her også, som bla Dingoer og wombats.

Etterpå kjørte vi til en utkikks plass, hvor man kan se utover Adelaide, og man kan se at hele byen er omkranset av en stor park.

Her var det også et par koalabjørner å se i trærne. The real wild life…

Vi kjørte tilbake inn til byen, og vi gikk en runde her, og tok oss en lunsj.

Tilbake på skipet, satte vi oss litt ute på balkongen i finværet, og fikk plutselig øye på noen delfiner som holdt på utenfor. Etter hvert kom de helt inn på siden av skipet.

I kveldingen gikk vi oss en tur i nærområdet, til en marina, Norh Haven. En småbåt havn med restauranter langs bryggen.

Vi gikk videre ned mot havet, og ruslet gjennom koselige nabolag, før vi kom ned til en surfe klubb.

Videre tilbake til skipet gikk vi på en anlagt sti langs stranden. Et virkelig flott område.

En deilig dag i Adelaide var snart over, og igjen kunne vi se solen gå ned i havet.

Vi var så vidt innom Adelaide på en reise vi hadde i Australia i 2016, og her følger en link til det innlegget.

Togtur med Indian Pacific fra Sydney til Perth, Januar 2016 | Eventyrlysten

Australia, Melbourne, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Melbourne- Australia

Legg igjen en kommentar

3.-4. Mars

Melbourne

Vi lå til kai et stykke utenfor byen, men hadde god utsikt til alle skyskraperne. Vi hadde to dager her, og opplevde ganske mye.

Melbourne er den nest største byen i Australia, med over 5 mil innbyggere.

Kollektiv transporten i byen er veldig god, og den første dagen dro vi inn med T-bane, før vi var på en gå tur rundt i sentrum. Sentrum i Melbourne er som en firkant, med rette gater på kryss og tvers. Innenfor dette området er banen gratis.

Vi gikk av i Elisabeth street, men ruslet mest Collins og Flinders street.

Melbourne er en veldig fin by, og det er mange fine bygg, både gamle og nye.

Gullrushet i Melbourne og delstaten Victoria startet i 1851 og varte hovedsakelig gjennom 1850- og 1860-årene. Funn av gull i områder som Ballarat og Bendigo i 1851 førte til en enorm befolkningsvekst og økonomisk oppgang for Melbourne, som ble et sentralt knutepunkt for gullgraverne. I Collins street 333 ble det bygget en bank, som følge av “Gull tiden”. I dag mest kjent for sin spektakulære inngangsparti og lobby for en moderne kontorbygning. Man finner en kombinasjon av barokk arkitektur, en stor kuppel, marmor gulv og en rolig atmosfære.

Her ligger dyre merkevare butikker, koselige restaurant gater, gamle og nye bygg om hverandre.

Melbourne er kjent for sine over 4400 gatekunstverk, hvorav mange katte-temaer dukker opp i smug og på sidegater.

Vi så Flinders Street Railway Station. Den er den sentrale knutepunktstasjonen i byens jernbane nettverk, kjent for sin gule fasade, grønne kuppel og klokkene over hovedinngangen.

St Pauls katedral er en av de finere eldre bygninger i byen. Bilde gir en god indikasjon på hvordan gammelt og nytt går om hverandre.

Federation square er et område med supermoderne bygg.  Det er Melbournes sentrale, moderne torg og kulturelle møteplass. Det er kjent for sin unike arkitektur, store LED-skjerm, ACMI gameworld, kulturelle institusjoner, samt en rekke restauranter og barer. Arkitekturen her har nok vært mye omtalt. Noen elsker det, og andre hater det.

Her hadde et F1 team en fan zone inne i et av byggene. Det var F1 løp i Melbourne påfølgende helg, og det var synlig i hele byen i forhold til vimpler og flagg.

Melbourne er også kjent for områder med street art.

Vi var innom et par fine Arkader, Royal Arcade og Block Arcade. Flotte handlegater som er overbygd. Flere spesial butikker finner man også her. Legg også merke til alle flaggene som er hengt opp i forholdt til F1.

Et fremtredende veggmaleri av Dame Edna Everage finnes i Dame Edna Place, malt av gatekunstneren Adnate. Dette store portrettet hyller Barry Humphries’ ikoniske karakter og er en del av en større satsning på gate kunst i området.

Etter omvisning i byen tok vi en Uber til Albert Park for å se om vi kunne få et blikk av race tracken som F1 løpet skulle gå, men her var det sperret av med gjerder overalt, så det var ikke så enkelt. Men vi fikk oss en fin gå tur. Det var anlagt en fin sti/gangfelt mellom parken og veien. Langs veien var det flere flotte hus.

Vi gikk videre tilbake til skipet. Vi gikk gjennom koselige nabolag.

Etter hvert kom vi ned til strandpromenaden, hvor det ligger noen restauranter. Det er flere sand volleyball baner her.

Det ligger mange fine hus også her langs veien med utsikt mot strand og havet.

På kvelden var vi i Melbourne og spiste middag på en restaurant som heter Society. Dette var med en gruppe av verdens cruiserne. Vi fikk servert en 4 retters middag, og etterpå fikk vi omvisning i “vin kjelleren” og på kjøkkenet.

Restauranten tilbyr en eksklusiv vinopplevelse med over 10 000 flasker i kjelleren, inkludert sjeldne viner.

Neste dag hadde vi en ny utflukt. Busstur inn til byen denne dagen. Vi kjørte gjennom Bay street hvor man finner butikker og restauranter, ikke så langt fra skipet. Men byggene blir høyere og høyere nærmere sentrum man kommer.

Vi var oppe i Sky Tower i Eureka building. Eureka Tower er en 297,3 meter høy skyskraper, og den nest høyeste bygningen i Melbourne. De øverste etasjene er belagt med 24-karat gull, som representerer gullrushet, mens den røde stripen symboliserer blodet som ble utgytt under det historiske opprøret mellom gruvearbeidere og myndigheter.

Eureka building i midten av bildet.

Utsikten var fantastisk, og man får et godt overblikk over byen. Vi klarte også og skimte litt av F1 banen rundt Albert Park.

Q1 Tower er den høyeste, og Australias høyeste bolig, og ligger like ved Eureka Tower. Den gylne “stjernen” eller kronen er en del av arkitekturen, inspirert av den olympiske flammen fra 2000-lekene i Sydney og utformingen av Operahuset, og symboliserer regionens glitrende “Gold Coast”-identitet.

Shrine of Remberance er en stor, historisk krigsminnesmerke i Melbourne, dedikert til å ære australiere som tjenestegjorde i krig og fredsbevarende operasjoner. Bygningen ble opprinnelig reist for å minnes Victorias deltakelse i første verdenskrig, åpnet i 1934, og er i dag et ikonisk landemerke med museer, utstillinger og panoramautsikt over byen.

Vi ruslet så litt rundt i Royal Botanisk hage Victoria.

På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom et område som heter St Kilda. Det er en ikonisk kystbydel kjent for sin bohemske atmosfære, den historiske Eplanade og St Kilda beach med en koloni av småpingviner. Luna Park, fra 1912 som er en fornøyelses park, med sin kjente inngangsportal, og den storslåtte Palais Theatre.

Vi hadde 2 veldig innholdsrike dager i Melbourne, og for en by! Hit reiser vi gjerne igjen.

Utsilingen fra Melbourne var utrolig fin, og det var mange seilere ute på havet.

Det ble også en nydelig kveld, med vakker solnedgang, og nesten fullmåne (var fullmåne 3. Mars ;))

Hobart, Tasmania, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Tasmania- Hobart

Legg igjen en kommentar

28. Februar

Sjødag. Det er ikke mye liv vi har sett på sjøen på alle de sjødagene vi har hatt, men denne dagen fikk vi se en stor delfin flokk. De var litt på avstand fra skipet, så bildene ble ikke så bra, men legger ved et par bilder.

1. Mars

Hobart

Hobart er hovedstad i delstaten Tasmania i Australia. Tasmania er en øy og en delstat i Australia. Den ligger 240 kilometer sør for den østre delen av kontinentet, adskilt av Bass-stredet. Delstaten Tasmania omfatter øya Tasmania, som er verdens 26. største øy, samt 334 omkringliggende øyer.

Fin innseiling til Hobart.

Dette var vår første havn i Australia, og vi måtte gå gjennom imigration på vei fra skipet.

Vi var på en utflukt, Hobart Highlights.

Vi kjørte til et utkikkspunkt, Rosny Hills. Her så vi over til havnen, og til Tasman Bridge. I 1975 var det en ulykke her hvor et fraktskip kjørte inn i stolpene på broa, og deler av broa raste sammen. Dette var på kvelden, så det var ikke så mange biler på broa, men 4 biler raste ned, hvor 5 personer omkom, samt 7 av besetningen på skipet.

Tilbake i sentrum, kjørte vi gjennom et nabolag som blir kalt Battery Point. Dette er en førsteklasses, historisk forstad til Hobart, kjent for sine godt bevarte kolonitids hjem, maritim historie og sjarmerende, smale gater.

Botanisk hage var neste stopp.

Så gikk ferden opp til Mount Wellington. Et 1 271 meter høyt fjell som ruver over Hobart, Tasmania, som gir en dramatisk bakgrunn til byen. Som en del av Wellington Park har den subalpin flora, doleritt-steinformasjoner, og omfattende tur- og sykkelstier.

Toppen byr på panoramautsikt over Hobart. Landskapet på toppen av Mount Wellington er preget av et værhardt platå dekket av store, nakne grønnsteinsblokker. Det var sterk vind her oppe, og ca 10 grader kaldere enn i byen.

På ettermiddagen gikk vi en runde i byen før vi skulle på en kvelds utflukt til Bonorong wild life Sanctuary.

Det er et veldig hyggelig område rundt kaia hvor skipet lå, med flere restauranter rundt, og det er også småbåt havn her.

Vi tok en tur innom Maritim museum.

Etter hvert kom vi handle gater, hvor det var gå gate, shopping sentre, restauranter og fargerike bygg.

Det var litt av det vi rakk å se av Hobart by. Burde nok hatt en dag til her for å se litt mer.

Vi hadde en ettermiddags/kvelds tur til

Bonorong Sanctuary

Bonoring Wildlife Sanctuary er et senter for redning og rehabilitering av dyr i Tasmania, lokalisert i Brighton, en 30-minutters kjøretur nord for Hobart. Det er kjent for sitt fokus på å hjelpe skadet eller foreldreløst lokalt dyreliv, inkludert tasmanske djevler, wombats, kenguruer og koalaer.

Vi fikk fore og kose med kenguruene.

Vi fikk en guidet rundtur i parken hvor vi ble vist de forskjellige dyrene. De fleste av de har fått navn, og var ganske så tamme.

De hadde øgler, slanger og frosker.

Det er mange typer fugler og fargerike papegøyer her.

Noen av dem var veldig tamme, og viste frem både danse moves og skravlet i vei.

Det var mange villfugler som også var innom parken, og flere av de er veldig vakre med et spill av farger.

Tasmansk djevel eller pungdjevel er et rovpungdyr som nå bare finnes på den australske øya Tasmania. Tidligere fantes den også på det australske fastlandet, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største nålevende pungrovdyret.

De er ganske hissige, og ikke en man vil la komme for tett innpå. Tasmansk djevel skal ha dyre verdenes kraftigste bite egenskaper målt i forhold til kroppsvekt.

På kvelden kom det en gruppe lokale om bord, og underholdt med sang og sekke pipe.

Fin utsikt til Tasman Bridge fra skipet på kvelden.

Norfolk Island, Oseania

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Norfolk Island

Legg igjen en kommentar

20. Februar

Sjødag. En ny varm dag. 27 grader og sol. Etter frokost var vi på Bridge kurs. Så var det brunsj om bord, og det ble avholdt “leker” rundt i basseng området, hvor man blant annet måtte gjette på ting, kaste “glorie” ringer på brennevins flasker, beer pong, musikk quis osv.

Det ble noen runder med power walk på dekk også, før vi var med på et nytt vin kurs. Dette var om viner fra Middel havs området, og det var ikke mindre enn 9 viner vi skulle gjennom 😀

På kvelden spiste vi sammen med 2 par med nordmenn som var med på cruiset fra Tahiti til Auckland. Før middagen hadde vi en for drink på et av de fine uteområdene, mens vi så på den flotte solnedgangen.

21. Februar

Norfolk Island

Øya tilhører Australia. Den fikk i 1979 indre selvstyre, men dette ble avskaffet i 2015.

Vi lå på anker utenfor øya, da det ikke er noen havn å legge til ved her.

Vi hadde utflukt etter lunsj. Vi tok en tender båt litt tidligere til land, så vi rakk å se litt, og gå en liten tur i området. Mest land områder her. Men fikk se en King fisher fugl, noen høner og en ku 🙂 Norfolk er kjent for “stue gran”, eller Norfolk Island pine tree.

Norfolk Island har også Pine tree i flagget sitt.

Vi var på en rundtur, og kjørte rundt på Norfolk. Vi startet med et besøk på Bounty museum. En tettpakket samling av øyas historie, med Pitcairn-familiens arvestykker, straffange-relikvier og en kopi av HMAV Bounty-båten. Er også kjent for sine eklektiske, praktiske utstillinger, inkludert historiske bilder og verktøy, og regnes som et must for historie entusiaster.

Vi kjørte videre til Galleri Guava, og Cyclorama-komplekset, et herlig rom fylt med interessante kunstverk og gaver laget på øya av lokale kunstnere.

Galleriet viser et vakkert utvalg av kvalitetsarbeider.

Vi var inne i Cyclorama-komplekset. Et 360 grader panorama maleri som bringer til live historien til Norfolk Island-folket og deres tilknytning til det beryktede mytteriet på ‘Bounty’. Her var det ikke lov til å ta bilder, men det var en opplevelse å se dette kunstverket.

Utenfor ligger Hilli restaurant og bar, og det er en koselig flott opparbeidet hage rundt det hele.

Kingston, er hovedstaden og Administrasjonskontorene for Norfolkøya ligger her. Kingston ble anlagt i 1788 som ledd i den første britiske koloniseringen av Norfolkøya.] Byen ble bygget på det eneste slettelandet ved kysten. Fra 1788 til 1855 var Kingston en straffe koloni. I 1856 ble innbyggerne på Pitcairn flyttet hit.

Vi ble vist noen av husene som folkene fra Pitcairn, og deres etterkommere bodde i.

Kuene vandrer fritt over hele øya.

Det er anlagt en golf bane her, ved kirkegården og en flott sandstrand. Men her er det litt røff sjø, så ikke så fint å bade her.

Emily Bay, er en flott strand, hvor det er populært å komme og bade og snorkle. Her kan man også padle kajakker med glass bunn. Her kan man gå ut på et utkikks punkt, og se over til Nepean Island, som er en liten ubebodd øy.

Ved siden av Emily Bay ligger Slaughter bay, som også er en bade strand.

På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom Burnt Pine, som er øyas viktigste kommersielle sentrum og største bosetning. 

Norfolk Island National Park er en vernet park på øya, som er etablert for å beskytte øyas unike subtropiske flora og fauna, inkludert sjeldne fuglearter. Parken dekker 19 % av øya, tilbyr panorama utsikt fra Mount Pitt og Mount Bates, samt turstier gjennom skog med de flotte stue grantrærne. Skulle gjerne vært her en dag til for å gå turer, og kikke etter fugler.

Fiji, Oseania, Vanua Levu

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Fiji- Vanua Levu

Legg igjen en kommentar

15. Februar

Fiji- Vanua Levu

Etter nok en sjødag, var vi i Fiji. Vi lå ankret, og tok tender båt inn til havnen. Her sto det 2 politi menn og en politikvinne med flotte uniformer og tok oss i mot.

Savusavu, kjent som “Fijis skjulte paradis,” er en pittoresk by på sørkysten av Vanua Levu-øya, og er den nest største øya på Fiji. Det bor rundt 130 000 personer på øya.

Men vi skulle ut på utflukt, og vi gikk om bord i en heller gammel skolebuss, uten aircondition, men med åpne vinduer. Det var nok en solfylt dag, med over 30 varmegrader, og høy luftfuktighet.

Vi hadde en kjøretur på litt under en halvtime, over en ås, til andre siden av øya, til en landsby som heter Nukubalavu. På veien så vi hvordan folk bor, og det var utrolig grønt og frodig her. Det er regntid på denne tiden av året, og det hadde regnet i 2 dager før vi kom.

Nukubalavu er en landsby med ca 340 innbyggere. Når vi kom , fikk vi en velkomst med sang og kranser som vi fikk rundt halsen, og aldri har jeg vel hørt barn synge av så full hals. “Bula”  på Fiji er et allsidig uttrykk som bokstavelig talt betyr «liv», men brukes primært som en hjertelig hilsen tilsvarende «hei», «velkommen» eller «skål». Det uttales «boolah» og uttrykker ønske om god helse, lykke og den varme, gjestfrie «Bula-ånden» som preger kulturen på Fiji. 

Vi gikk en rundtur i landsbyen, og startet i barnehagen.

Her går barna til de er 6-7 år gamle, kommer litt an på når på året de er født. Etterpå må de inn til Savusavu for å gå på skole. Deres primær språk i skolen er engelsk.

Vi gikk videre inn til der de fleste av husene, forsamlings lokalet, og kirken lå. Husene er hovedsakelig av blekk, uten vinduer, men med flere rektangulære glass som står står på skrå utover for å få gjennom lufting.

Utenfor forsamlings lokalet var det en gravplass. Seremoni ved dødsfall i Nukubalavu, involverer sterke tradisjoner med fokus på fellesskap, respekt og deling av sorg.

Vi fikk overvære en Kava Seremoni, og noen frivillige fra skipet var med på seremonien.

Kava-seremonien i Fiji er et sentralt kulturelt rituale som brukes til å ønske velkommen, knytte bånd og ære gjester. Den består i å drikke en jordaktig, beroligende drikk laget av knust yaqona-rot (kava) og vann, servert i en tanoa-bolle. Men før denne drikken blir servert, ble det vasket noen strå i blandingen gjentatte ganger. Ritualet innebærer spesifikke håndklapp og respektfulle høflighetsregler, og regnes som en dyp kulturell opplevelse. 

Etterpå var det mer sang og dans, og noen av de yngste synes det kanskje ble litt mye av det gode, og tok seg så like godt en liten nap i alt ståket.

Det ble demonstrert kurv fletting, hvor de bruker palmeblader.

Det var muligheter for å kjøpe lokale produkter som de hadde i salgs boder utenfor.

Etterpå gikk vi en tur i området, og ned til sjøen.

På veien tilbake til skipet, tok vi en foto stopp, for å få tatt bilder av noen palmer som vokser ute på noen øyer. Veldig spesielt.

Tilbake i byen, kjørte vi innom for å se på noen varme kilder.

Vi gikk en liten runde i byen før vi reiste tilbake til skipet. Det var litt i varmeste laget for oss å traske så mye rundt, og siden det var søndag og det meste var stengt, ble det en ganske kort affære.

Vi hørte av andre som hadde vært på snorkel tur at det var fantastisk klart vann å snorkle i her, og at det var mange fine koraller. Noen hadde også vært i regnskogen, og gikk til et lite fossefall, og badet i kulpen nedenfor. Men når man kun har noen timer på ett sted en dag, får man kun en liten smakebit av stedet.

Det kom inn noen regnbyger på ettermiddagen, men da vi kom ut på havet, skinte igjen solen 🙂


 

Aitutaki, Cook Island, Oseania

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Aitutaki- Cook Island

Legg igjen en kommentar

08. Februar

Ny sjødag med sol og sommer. I dag begynte vi på Bridge kurs, så får vi se om vi synes det er gøy. Det ble en trenings økt, og jeg jobbet med bilder og Blog. Vi var også på et Coctailkurs, hvor Rum var hovedingrediensen. Vi avsluttet kvelden med en felles middag for World cruiserne på en av restaurantene om bord.

09. Februar

Aitutaki

Vi lå ankret utenfor øya, så vi måtte ta tender båt for å komme i land. Der vi kom i land, holder de på med å lage et helt nytt kai anlegg. Det er ca 20 cruise skip innom Aitutaki i året.

Aitutaki, ligger på Cookøyene nord for Rarotonga, er en fantastisk “nesten-atoll” kjent for sin fantastiske, krystallklare turkise lagune omringet av 15 små holmer (motu). Som den nest mest besøkte øya i øygruppen tilbyr den romantiske, avsidesliggende og tropiske opplevelser, inkludert snorkling, dykking, og kiteboarding. Rarotonga er den mest besøkte.

Det bor i underkant av 2000 mennesker på øya.
 

Vi tok tenderen inn til land, hvor vi ble møtt med musikk og blomster lenker. Her gikk vi om bord i mindre båter som tok oss med ut i lagunen.

Vi reiste ut på snorkel tur i lagunen. Det var noen små fisk å se, samt noen enorme skjell.

Etterpå gikk vi land på “Honey moon Island”. Denne øya er ubebodd, og minner om en stor sand banke.

Vi var på Aitutaki for 10 år siden. Vi så hotellet fra skipet som vi bodde på den gangen. På mitt forrige innlegg, er det en link til reisen vi hadde da.

Vårt gode vær fortsetter, og vi nyter dagene.

Bora Bora, Fakarava, French Polynesia, Rangiroa, Tahiti, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Fakarava, Rangiroa, Bora Bora og Tahiti- French Polynesia

Legg igjen en kommentar

02. Februar

Fakarava

31 grader og sol. Fakarava er 
et fantastisk UNESCO-biosfærereservat-atoll i Fransk Polynesias Tuamotu-arkipelaat, kjent som et dykkemål i verdensklasse, spesielt berømte «haivegger» ute ved revet utenfor atollen. Det er den nest største atollen i øygruppen, og tilbyr et fredelig, avsidesliggende og miljøbevisst paradis.

Flyplassen på Fakarava
Fyrert på Fakarava

På Fakarava bor det ca 900 mennesker. Høyeste punktet på øya er 5 moh. Her går de på skole frem til de er 11 år gamle. Etter det må barna reise inn til Tahiti å gå ferdig skole der. Da bor de gjerne borte i 10 uker av gangen, før de kan komme hjem for helgen. Tannlege har de innom 1 uke i året, og det samme med øyelege.

Vi syklet rundt på øya.

Øya her er kjent for sine perler, som også flere av de andre øyene i French Polynesia er.

Fyret er fra 1957.

En liten flyplass ligger på enden av øya.

Ut mot stille havet er det litt røffere strender og bølger. Populært for surfere.

Er ingen over water Bungalows på denne øya, men finnes et par resorter. Her er også rimeligere alternativer for de som ønsker det. Her var det til og med telt. Litt i varmeste laget spør du meg.

De har mange kokos palmer her, og de tørker kokos til å lage kokos olje. De har en type “skur” de tørker kokosen under tak.

Da vi kom over til andre siden av øya igjen, var det som om det åpnet seg et paradis. Det er så fantastisk farge på vannet her, og kontrastene mot de grønne trærne og palmene, og den blå himmelen er det helt uvirkelig vakkert.

Vi var innom en av kirkene på øya, hvor det er dekorert med skjell.

Vi syklet videre gjennom landsbyen Rotoava, som er stedet hvor de fleste butikker og hoteller mm er lokalisert. Det var også her vi kom inn med tender båten.

Etter sykkelturen svømte og snorklet vi litt i det nydelige klare vannet. Vi fikk også øye på noen haier.

Tilbake til skipet.

En ny kveld med vakker solnedgang.

03. Februar

Rangiroa

Rundt 30 grader og sol. Her kjører skipet inn i lagunen, og i passet der vi kjører igjennom, pleier det noen ganger å være mange delfiner, men var ingen

Vi legger oss på anker inne i lagunen. Rangiroa-lagunen, verdens nest største, er et enormt, krystallklart korallrev i Fransk Polynesia, kjent for sitt rike marineliv, verdensklasse dykking i Tiputa-passet, og den ikoniske «Blue Lagoon»-utflukten. Området tilbyr uforglemmelige opplevelser som svømming med haier, delfinsafari, snorkelmuligheter, samt unike dagsutflukter til den turkise «Blue Lagoon» og den smaragdgrønne «Green Lagoon». 

Brygga vi kom inn til med tender båten var veldig iddyllisk.

Det var et stykke å kjøre til båten som vi ble kjørt ut til den grønne lagunene med.

Vi hadde noen timer og en deilig dag ved den “grønne” lagunen. Helt fantastisk vakkert der.

Vi snorklet litt, men det var ikke det store. Det var veldig grunt her, men var litt liv rundt noen koraller.

Under middagen fikk vi en hyggelig overraskelse fra personalet i restauranten.

04. Februar

Sjødag.

Det var båtbygger konkurranse i bassenget. Hvem har bygd den fineste, og best flytende båten.

Vi var med på en vinsmaking ombord.

Koret jeg har vært med i ombord, fremførte de 3 sangene vi har øvd på i den ene loungen før middag.

En fantastisk måne denne kvelden også.

05. og 6. Februar

Bora Bora

Bora Bora er et populært turistmål, og resortene i lagunen er mange, og ligger tett i tett.

Vi reiste ut med båt på snorkel tur. På vårt første stoppe sted snorklet vi med svart tippet Revhai og Skater, eller Piggrokker. En artig opplevelse.

Neste stoppested for snorkling var ute på noen korallrev.

I “The Blue lagoon” er det en fantastisk sand bunn, og det er grunt vann over det hele. Helt herlig å bade her, men ikke noe fisk å se.

Vi gikk i land for å spise lunsj på en øy. Her ble vi også vist hvordan de knerter kokos nøtter, og rasper ut kokosen, og hvordan man kan knyte på seg en sarong.

Gutta som jobbet om bord, sto også for underholdning, og de var utrolig flinke til å spille og synge.

Hovedstaden og den største bosetningen på Bora Bora er Vaitape, som ligger på vestsiden av hovedøya. Vaitape fungerer som det administrative senteret for kommunen og huser ordførerkontoret, samt en havn og fasiliteter. Øya er en del av Fransk Polynesia, og de fleste av de ca. 10 000 innbyggerne bor i eller rundt Vaitape. Ikke så mye å se og ta seg til i selve byen. Men flere butikker her som selger sorte perler som er en stor business i French Polynesia.

Polynesian Dreams

Neste dag hadde alle verdenscruiserne en egen utflukt til en egen øy. Vi ble hentet med Catamaran direkte fra Skipet. Vi ble møtt på øya med musikk, sang, luren fra konkylie, blomster kranser og kokosnøtt juice.

Vi badet og koste oss.

Gikk en runde rundt øya, som var på hele 800 meter.

Det ble servert en gedigen BBQ lunsj, med alt godt man kan tenke seg. Her fikk vi også servert en lokal Rose vin.

Underholdningen under lunsjen var helt eventyrlig, med det turkise havet, blå himmel, grønne trær og palmer og fargerike blomster som bakteppe.

Rett og slett en utrolig magisk dag, som man bare drømmer om.

07. Februar

Tahiti-Papeete

Vi la til på kaia midt i byen, så vi tok oss en liten runde på promenaden, parken og byen etter frokost. Her finner man flere butikker, kafeer, restauranter og kjøpesenter.

Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Hovedstaden Papeete ligger på den nordvestlige kysten. Tahiti er også den mest befolkede, med ca. 70 % av Fransk Polynesias befolkning, ca 190 000 mennesker. Er nok mange turister som bare er innom Tahiti før man tar ferge eller flyr ut til en av de andre øyene i Fransk Polynesia.

Det er et marked rett ved kaia, men mye av det drev de allerede å stengte ned når vi gikk innom, som fisk og kjøtt avdelingen.

Vi gikk innom Robert Wan museum, som også er butikk. Det eneste museum i verden som er dedikert til perler. Litt artig å gå innom, da jeg har et perlekjede fra Robert Wan som jeg fikk da vi var i Bora Bora for 10 år siden.

På ettermiddagen var vi på en utflukt. Vil si at dette var den minst spennende utflukten vi har vært på så langt.

Vi startet med et museum, hvor halve museet var stengt, og det var egentlig ingen ting å se. Vi gikk en tur ute i hagen til museet, som lå inn til havet. Det mest spennende å se her var ankeret til kaptein Cook. Kaptein James Cook ankom Tahiti med skipet HMS Endeavour den 13. april 1769 og kastet anker i Royal Bay (nå Matavai Bay) for å observere Venuspassasjen. Dette markerte starten på hans første store oppdagelsesreise i Stillehavet

Tahiti består av mange fjell og daler, og det er veldig grønt her på denne tiden av året. Vi passerte den eldste stein kirken på øya. Vi kjørte også langs boligfelt og strender.

Vi kjørte innom noen grotter, Den største var såpass stor så man kunne bade i den. Det var veldig mange flotte blomster her.

Vårt siste stopp var en landsby som det var funnet ruiner fra 1500 tallet, som er bygget litt opp igjen i nyere tid.

Vi sto litt oppe på dekk og så på utseilingen.

Vi var på en rund tur på noen av disse øyene, samt noen andre øyer i Cook Island for 10 år siden. Legger ved en link til reisen vi hadde da.

Cook Island, Auckland og French Polynesia, Juni 2016 | Eventyrlysten

England, Pitcairn Island

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa. Pitcairns Island

Legg igjen en kommentar

20-29. Januar

Vi satte kursen mot Påskeøya, hvor vi skulle være fremme den 25. Januar. Men etter 2 sjødager, fikk vi beskjed fra Kapteinen at på grunn av for mye “swell” i sjøen, ville det ikke være mulig å komme i land, da vi måtte ta tender båter inn til land. Det ville bli for risikabelt å gå over fra skipet til tender båtene. Kursen var derfor lagt om, og vi seilte nå mot Pitcairn Island, før vi seiler videre til French Polynesia og flere av øyene der skal besøkes. Vi fikk derfor nå veldig mange sjødager. 7 sjødager før vi var på Pitcairn, og 2 etter. Siden vi heller ikke fikk gå i land i Pitcairn, blir det til sammen 10 dager uten beina på landjorda.

Og hva finner man på når man får så mange sjødager? Joda, tiden bare flyr. Vi trener, hører på lydbøker, venter hele tiden på neste måltid 😉 Og nyter lange lunsjer og middager, og det blir arrangert spesielle lunsjer og aktiviteter om bord, både på soldekk, og under livbåtene 😀

Vi spiller litt spill, ser filmer og serier på kveldene, eller er innom et show. Vi har tatt massasje, og jeg har begynt i skips koret, så det er sang øvelser nesten hver dag. Jeg har bildene mine som skal legges over på PC og ekstern harddisk, og reisebrev som skal skrives, så dagene går.

Vi har vært med på et “grunnleggende” Coctail kurs.

Vi har hatt mange flotte solnedganger, og jeg blir aldri lei av å ta bilder av de.

27. Januar

Pitcairn Island

Endelig land å se. Stillehavet er stort og åpent, og vi har ikke sett så mye mer enn et stort blått hav i flere dager. Nesten ikke fugler, ingen hval eller delfiner.

Pitcairn er en av de mest avsidesliggende øygruppene i verden, med verdens minste samfunn.

Vi seilte inn på morningen, og tok en runde rundt øya, før vi la oss til utenfor Adams Town.

Det kom folk fra øya om bord på skipet, og hadde en presentasjon om livet på øya. De hadde med varer som Tunfisk og bananer. De satte opp et håndtverks marked hvor vi kunne kjøpe lokale varer, som smykker og honning fra øya. De solgte også T-skjorter med trykk, og kjøleskaps magneter. Dette er noe av det de lever av her ute, selv om det kun er ca 6 Cruise skip innom her i året.

Det er nå 37 beboere på øya, hvor de fleste er etterkommere av Bounty mytteristene. Men det flytter også inn folk fra andre steder, og han som holdt foredraget var sammen med kona innflyttere, som søkte et rolig liv.

En spesiell, fargerik og frodig øy. Helt utrolig at folk har bosatt seg her så langt fra all sivilisasjon.

På ettermiddagen pakket de sammen, og reiste tilbake til øya si. Det ble en veldig merkelig, nesten rørende stemning når de reiste av gårde i båten sin, og tok et par runder frem og tilbake, og skipet “honket” til farvel, og alle sto ute og vinket.

Pitcairnøyene er en øygruppe på fire øyer i det sørlige Stillehavet, hvorav kun den nest største – Pitcairn – er bebodd. Pitcairn er den siste gjenværende britiske kolonien i Stillehavet.

Pitcairn har en egen web side hvor de forteller litt om øyene, og hvordan man ev kan komme dit.

Besøk Pitcairn – åpen for utforskning

Pitcairn har en utrolig historie. Bounty mytteriet i 1789, og alt som har skjedd der i ettertid, med til og fra flyttinger. Pitcairn Islands historie dreier seg om bosettingen i 1790 av mytterister fra HMS Bounty og deres tahitiske følgesvenner, som brente skipet sitt og levde i isolasjon til de ble oppdaget i 1808. Dette lille samfunnet, ledet av John Adams,  utviklet et unikt samfunn med etterkommere av mytteristene og polynesierne, som møtte spenninger, interne konflikter og en flytting til Norfolk Island før noen kom tilbake, og etablerte den unike Pitcairn-kulturen kjent for sin blanding av engelsk og tahitisk språk og dens etterkommere.

Norskfødte Kari Boye Young (f. 1955) flyttet til Pitcairn Island i 1975 etter å ha blitt fascinert av «Mytteriet på Bounty». Hun giftet seg med lokalinnbyggeren Brian Young, fikk to barn og bodde der i over 20 år før de flyttet til New Zealand, for så å returnere i 2007. Kari utga boken Den siste mytterist i 1982. Vi fikk høre av en av de som bor der ute, at mannen til Kari døde i fjor, og at verken Kari eller ungene bor der lenger.

Mellom Amerika, Panama

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa. Panama, Panama kanalen.

Legg igjen en kommentar

12. Januar

Colon i Panama. Ligger på Atlanter havs siden av Panama. en viktig karibisk havneby og hovedstad i provinsener kjent for å være Atlanterhavsinngangen til Panamakanalen. Den er hjemsted for Colón Free Zone, en av verdens største frisoner, som er avgjørende for handel. En by hvor det ikke er så mye å se, og kanskje heller ikke en by man bør traske rundt i alene. Kriminaliteten i Colón, er høy, spesielt knyttet til gjengvold, narkotikahandel og ran, og det anbefales stor forsiktighet, da både lommetyveri, væpnede ran og andre voldshandlinger forekommer, selv om turister sjelden er hovedmål.

Vi hadde egentlig meldt oss på en tur til Panama by som ligger på andre siden av Panama ut mot Stillehavet. 1,5 timers kjøretur fra Colon, men siden vi har vært der en gang tidligere, i 2018 endret vi utflukten vår til en litt mer lokal tur.

På vei ut av Colon, ser vi hvordan noen av lokal befolkningen bor, som er bygg som skulle vært revet for lengst. Vi ser også de etterhvert kjente Red Devils bussene, som har vært tidligere de gule skolebusser i USA. Nå i Panama – pyntet med neon malerier, glødende lys og dundrende høyttalere – får de et nytt liv.

Da vi kommer litt ut av byen, er det små fargerike hus som dominerer. Veldig typisk Karibien style.

Vi kommer etter hvert til en Eco Lodge som ligger ved Gatun Lake. Her har de dyrket mye forskjellige planter for å vise frem mangfoldet av hva som dyrkes i Panama, som kaffe planter, mango trær, kakaobønne trær, ananas, bananer mm.

Gatun-sjøen er en enorm kunstig ferskvannsinnsjø i Panama, skapt ved å demme opp Chagres-elven. En gang verdens største menneskeskapte innsjø. Den fungerer som en viktig vannkilde for kanalens sluser og er et populært reisemål for dyrelivs observasjon som aper, fugler, manater og økoturisme, med turer og fiske tilgjengelig.

Vi var på en kajakk tur på Gatun sjøen. Dette området ligger et stykke fra Panama kanalen, og er en stille og rolig del av sjøen. Vi så noen små fugler, men ellers var det ikke så mye spennende å se. Men vi hadde allikevel en fin tur ute på sjøen.


 Etterpå kjørte vi til den nyeste slusen i Panama kanalen, Agua Clara Locks.

På veien hit passerte vi et nyere nabolag, som heter Ciudad Del Sol. det var et større inngjerdet område med store flotte eneboliger.

Panamakanalens utvidelsesprosjekt. doblet kapasiteten til Panamakanalen ved å legge til en ny trafikklinje, noe som gjorde det mulig for flere skip å passere vannveien, og økte bredden og dybden på banene og slusene, slik at større skip kunne passere. De nye skipene, kalt New Panamax, er omtrent halvannen gang større enn den tidligere Panamax størrelsen, og kan frakte over dobbelt så mye last. Den utvidede kanalen startet kommersiell drift 26. juni 2016.

Med en enestående utsikt venter dette stedet på deg og alle som ønsker å nyte en hyggelig opplevelse fylt med interessante fakta, men spesielt ved å være en del av historien til ruten som forener verden.

Senteret byr på en fantastisk panoramautsikt som står i kontrast til to spesielle situasjoner som skaper blandede følelser. På den ene siden finner du den berømte Gatun-sjøen, hvor lasteskip eller andre fartøy passerer hver dag, mens på den andre siden, men fra et annet perspektiv, vil du bli imponert over utsikten over utvidelsesarbeidet. Her ble også vist en 12 minutters film om Panama kanalens historie.

Et stort tankskip kom kjørende inn i kanalen når vi var der.

Man kan også gå ned til en rampe lenger ned mot kanalen. På veien ned, kom det en liten merkelig skapning løpende over veien, som så ut som en stor rotte, bortsett fra at den ikke hadde noen hale. Tror det kan være en gnager som kalles Gullhare, eller Brunaguti.

Før vi kjørte tilbake til skipet, kjørte vi en tur over Atlantic broen, som gir en fin utsikt over Panama kanalen som vi kjørte inn i neste dag. Denne broen ble først ferdig stilt i 2019, og de drev med byggingen av den når vi seilte gjennom Panamakanalen i 2018.. På veien kom det en annen liten skapning løpende, som kalles Cuatimundi, som er i familie med vaskebjørn.

13. Januar

Panama kanalen

Allerede kl 0600 går vi inn i Panama kanalen, så her var det om å gjøre å komme seg opp om morningen. Vi hadde allerede seilet under Atlantic Bridge da vi sto opp i 05.30 tiden. Imens vi ligger i slusen, lysner det til dag. Litt regnvær får vi denne dagen, men temperaturen ligger på rundt 27-28 varmegrader.

Bak oss kommer det inn et cruise skip til, Azamara som ligger bak oss hele veien gjennom Panama kanalen, og også side om side gjennom noen sluser.

Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.

Kanalen er 80 km lang, har 6 sluser, 3 sluse sett, og har en høydeforskjell på 26 meter.

Etter den første slusen, som heter Gatun slusene, kjører vi over Gatun Lake.

Den neste store broen over Panama kanalen er Centennial Bridge, eller Puente Centenario.

Like etter kommer vi til Pedro Miguel slusen. Her går det en paralell “elv” til for større skip som ligger høyere enn hvor vi seiler.

Vi seiler over Miraflores sjøen, før vi kommer til den tredje og siste slusen heter Miraflores sluser. Her er det bygget en stor tribune hvor man kan følge med på slusingen på kanalen. Det var helt fullt av folk her denne dagen.

Den siste broen vi kjører under, før vi er ute i Stillehavet er Bridge of Americas. Like før kjørte vi gjennom en stor konteiner havn, hvor vi også ser Panama by i bakgrunnen.

Vi ser Panama by i det fjerne, før vi seiler videre til havs.

Legger også ved en link til forrige gang vi seilet gjennom Panama kanalen, i 2018. Her kan man også lese litt om Panama by som vi besøkte den gangen.

Cruise fra Miami-Cuba-Panama og Costa Rica, Januar 2018-Panamakanalen | Eventyrlysten

Costa Rica, Tortuguero, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa. Puerto Limon- Costa Rica

Legg igjen en kommentar

11. Januar

Etter 2 nye sjødager har vi kommet til Puerto Limon i Costa Rica.

Vi har vært i Costa Rica ett par ganger tidligere, og første gang vi var her i 2014, var vi på rundtur i 2 uker. Da bodde vi noen dager i regnskogen i Tortuguero, og hadde noen fantastisk spennende dager der. En av utfluktene vi kunne velge denne dagen, var et elvecruise i Tortuguero, så vi gikk for det.

Vi hadde en god og varm solskinnsdag, og en fin tur på elven.

Elvecruise Tortuguero
Elvecruise Tortuguero
Elvecruise Tortuguero, Banan tre blomst
Gråhegre
Dovendyr
Spider Monkey
Brølr ape
Brøle ape
krokodille
Flaggermus
Iguan
Dovendyr
Hegre

Elvene og kanalene i Tortuguero er hovedsakelig naturlige, et komplekst nettverk av laguner, elver og kanaler i en sumpete regnskog, men noen av de mindre kanalene er også menneskeskapte for transport, noe som gir en unik opplevelse for båtturer og dyrelivs-observasjon. Disse naturlige og kunstige vannveiene er essensielle for økosystemet og turismen i regionen.

Her er en linker til tidligere reiser i Costa Rica November 2014. Jeg kan absolutt anbefale en reise hit for de eventyrlystne 😉

Costa Rica | Eventyrlysten

Cruise fra Miami-Cuba-Panama og Costa Rica, Januar 2018- Costa Rica | Eventyrlysten

Boca Raton, Florida, Uncategorized, USA

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa. Boca-Raton, Florida

2 kommentarer

04. Januar 2026

Dagen har kommet da vi skal reise på vår lengste reise ever. 140 dagers verdens cruise, 6 kontinenter, 37 land, og 70 destinasjoner. Vi starter med 2 overnattinger i Boca Raton i Florida.

Vi har benyttet Desember måned til å være mye sammen med venner og familie, og jeg har hatt litt blandende følelser i forhold til å være så lenge borte fra barn og barnebarn. Men, ønsker man å få gjennomført en reise som det her, må man bare hoppe i det og gjøre det. Man vet aldri hva morgen dagen bringer, så vi gjør det mens vi kan. Vi får bruke face time ol og holde kontakt med familien underveis. Og for de som har lyst, kan de alltids følge oss på reisen gjennom reisebrevene som jeg har som mål og få lagt ut underveis.

Vi flyr fra Gardermoen med SAS. Flyet vårt ble en time forsinket, så vi var spente på om vi skulle rekke flyet videre fra Stockholm, da vi kun hadde en time og 20 minutters mellom landing. Men flyet fra Stockholm til Miami var også forsinket, så det gikk gudskjelov bra.

Da vi kom til Miami, ble vi møtt av vår sjåfør, som kjørte oss til Boca Raton hotell, like utenfor Forth Lauderdale. Her nyter vi 2 netter. Vi fikk rom i en avdeling av hotellet som het Yach Club, som kun var for voksne. Rommene er romslige, og vi har balkong mot båt havnen. De båtene som ligger her er ikke noe småtteri for å si det sånn…

Vi tar oss en liten spasertur på området, før vi stuper i seng. Man merker tidsforskjellen på 6 timer, og er slitne etter en lang reise.

05. Januar

Neste dag starter vi med en god frokost. Litt spesielt her, at tross prisene på hotellet, som er veldig i overkant synes vi, skal de ha ekstra betalt hvis man ønsker en omelett eller andre “egge” retter. USA i et nøtte skall.

Vi får oss en trenings økt, og inspiserer området rundt hotellet. Her finner man tennisbaner, Bocha baner, Golf bane, bassenger mm. Et flott område.

Vi tar en taxi båt over til en annen del av hotellet, som blir kaldt for “The Beach Club” Her er det en lang sandstrand, bassenger og en egen del av hotellet.

På kvelden er det en velkomst middag for alle verdens cruisere, totalt 140 personer.

Flere av offiserene samt kapteinen, som for øvrig er Norsk, står og ønsker oss velkommen til Coctail party i hagen, før vi må komme oss inn, da det kommer et voldsomt regnskyll.

Vi får så servert en flere retters middag, mens vi får en flott underholdning.

06. Januar

Så kommer dagen hvor vi går om bord på Silver Dawn. Vi er veldig spente på skipet som skal være vårt hjem de neste 140 dager.

Vi er veldig fornøyd med lugaren, eller suiten som det heter her. og vi tar oss en runde for å bli kjent med skipet. Vi får jammen en liten forsmak på massasje om bord også.

Det er mange fine ute områder på skipet, og flere steder man får servering utendørs også. Skipet er forholdsvis nytt og fresht.

Vi seiler ut fra Forth Lauderdale i 18 tiden, og setter kurs mot Cozumel, Mexico. Vi avslutter dagen med en deilig middag på en av skipets restauranter.