Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer 
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima. Pokhara ligger i en dal i 900 meters høyde.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
(Innlegg fra Bhutan kommer snart)
