Sjø dag, og bursdags feiring! Jammen er det koselig å ha bursdag ombord på et cruise skip. Her ble det feiring fra morgen til kveld.
12. April
Cochin
Kochi er en havneby på Malabarkysten i den indiske delstaten Kerala, med en folkemengde på ca 504 500 innbyggere. Byen var i eldre tider hovedstad i et fyrstedømme av samme navn, og var også den første byen i India som ble erobret av portugiserne.
Det er en livlig kystby i sørvest i India, kjent som «Dronningen av Arabiahavet.» En historisk, kosmopolitisk havneby, den har unike blandinger av kolonial arkitektur og er kjent for sine kinesiske fiskegarn og husbåter.
Her kommer en liten oppdatering fra vår ferd som «moderne oppdagelsesreisende» i Cochin, India. Vi snakker ikke akkurat om en stille meditasjonsreise – her er det full gass fra start til slutt!
Vi startet friskt med en busstur gjennom Kerala som varte i nesten to timer. Det er utrolig hva man får sett fra et bussvindu når sjåføren bruker hornet som om det var et musikkinstrument!
Målet var Kavungal-tempelet, og snakk om velkomst! Vi ble møtt av rytmiske trommer og dansere i kostymer så fargerike at man nesten trengte solbriller inne. Blomsterkransene satt løst, og vi følte oss et øyeblikk som kongelige på statsbesøk.
Etterpå bar det rett inn i de lokale «racerbilene» – Tuk-Tuker! Vi raste av gårde til et hotell for mer trommer og pomp og prakt. Det er tydelig at man ikke bare kan liste seg stille inn i India.
Lunsjen var en mat reise, og ville ingen ende ta. Nye retter ble servert i ett sett.
Ettermiddagen ble tilbrakt på vannet i tradisjonelle husbåter. En helt fantastisk «scenic» tur hvor vi skled forbi rismarker som faktisk ligger lavere enn vannet vi seilte på. Det var te, kaker og ren idyll – helt til vi innså at vi hadde to nye timer i buss foran oss tilbake til skipet.
Dagens erkjennelse: India har en vei å gå når det gjelder kildesortering. Søppel og møkk overalt gjør at de som er her for første gang, kanskje får litt «kultursjokk-bivirkninger». For min del endte dagen med en rygg som proklamerte fullstendig streik. Mens andre danset på dekk, satt jeg i ro og orden med en støtte-pizza og pleiet skrotten i lugaren. 1-0 til alderen der, altså!
Vi overnattet i Cochin.
13. April
Rural idyll og kokosnøtt-magi Ingen bønn! Klokken 07.30 var vi stablet i bussen igjen. Tema: «A Glimpse of Rural Kerala».
Videre med Tuk-Tuk ut til Kallancherry Island, hvor vi ble fraktet i det som lignet mistenkelig på store kanoer. To spreke karer staket oss fremover med lange stokker – her snakker vi kort reist energi!
Vi gled forbi de berømte kinesiske fiskenettene hvor de drar opp både reker og små fisk. Det var også mange ørne fugler i området.
Vi fikk også et lynkurs i «alt man kan lage av en kokosnøtt, samt rulling av lokale sigaretter. Det hele ble toppet med banan-bonanza: salt, søtt og ferskt. Jeg er nå offisielt 15% banan.
Etter en demonstrasjon av de store nettene, bar det i Tuk-Tuk-retur til bussen og skipet. Klokken 13 kastet vi loss, og resten av dagen ble en lang, velfortjent pause til sjøs. Nå er det lydbok på øret, litt forsiktig trening for å blidgjøre ryggen, og middag servert på lugaren mens vi seiler mot nye eventyr.
Namaste (og au) fra India!🚢🍌
Link til vår reise i India i 2023, hvor vi var på en litt mer omfattende reise i landet:
Tidlig oppe, og fikk med oss innseilingen til Colombo i morgen disen.
Colombo er sete for regjeringen, og dermed en av landets to hovedsteder. Byen er også den største på øya og landets handelssentrum. Den administrative og juridiske hovedstaden er Sri Jayawardenepura Kotte, også kalt bare Kotte. Byene ligger rett ved siden av hverandre.
By-safari og historiske hjørner Vi startet dagen med utflukten «Sights of Colombo and High Tea Experience». Navnet antydet at vi skulle være sofistikerte, så vi prøvde å se så aristokratiske ut som mulig mens bussen svingte gjennom Pettah-basaren. Kontrasten kunne ikke vært større: Fra det herlige kaoset i basaren, til den snøhvite, nyklassisistiske Town Hall som ser ut som den har gått seg vill på vei til Washington D.C.
Vi lærte også at det som før var duftende kanelplantasjer, nå er omgjort til luksuriøse eneboliger. Det er visst her man bor hvis man vil ha “den rette adressen” i Colombo. Vi cruiset også forbi Independence Square, hvor arkitekturen virkelig minner deg på at dette landet har stått støtt på egne bein siden 1948.
Gull, glitter og gaver i Gangaramaya Høydepunktet for formiddagen var Gangaramaya-tempelet. Det sies å være Colombos flotteste, og det er i alle fall det mest innholdsrike! Her snakker vi ikke bare om religiøsitet, men om en samling av skatter og gaver som ville fått en gjennomsnittlig antikvitetsforhandler til å besvime av begeistring. Det var alt fra bittesmå Buddha-statuer til enorme mengder dekorasjoner – et vakkert overflødighetshorn av et tempel.
High Tea og Calypso-takter Etter å ha sett Galle Face Green (og det fasjonable hotellet der de rike og berømte visstnok kaster glans over tilværelsen), endte vi opp på Taj Samudra hotell. Her var det duket for «High Tea».
Taj Samudra hotell. Glem tørre kjeks – her ble vi servert lekkerbiskener på rekke og rad, mens et live Calypso-band sørget for takten. Det er noe helt eget ved å sitte i Sri Lanka, drikke te som en britisk lorde, og nynne til karibiske rytmer samtidig. En herlig kulturell smeltedigel!
Lotus-tårnet og tidens tann Colombo har forandret seg siden vi var her i 2015. Det mest prangende beviset er det nye Lotus-tårnet. Med sine 350 meter strekker det seg mot skyene som en gigantisk, lilla blomst. Det har til og med en roterende restaurant i toppen – perfekt for de som vil ha utsikten servert uten å måtte snu på hodet.
23:00 – Kurs mot India Kvelden ble feiret med en hyggelig middag om bord sammen med noen andre nordmenn. Det er alltid godt å kunne lufte dagens inntrykk på morsmålet over et godt måltid. Klokken 23:00 kjente vi rystelsene i skroget idet vi la Colombo bak oss og satte kursen mot nye eventyr i India.
Takk for nå, Sri Lanka – du leverte både kaos, kultur og kaker i verdensklasse!
Den 08. April hadde vi sjødag. Vi fikk igjen se noen av disse spektakulære delfinene som leker seg i vannet.
Det var cocktail konkurranse på pool dekket, og vi var med som test panel.
Den 09. April ankommer vi Galle, vår andre havn på Sri Lanka. Galle er en historisk kystby på sørvestspissen av Sri Lanka, ca. 119 km fra Colombo, kjent for sitt UNESCO-verdensarvsted, Galle Fort, bygget av nederlendere på 1600-tallet. Byen er hovedstad i den sørlige provinsen, preget av kolonitidsarkitektur, brosteinsgater, unike kafeer og vakker havutsikt
Tidlig opp og ut i bussen Vi startet dagen før fuglene i det hele tatt hadde vurdert å våkne. Kursen ble satt ut fra Galle, og vi tilbrakte de neste to timene i en buss som manøvrerte seg gjennom det srilankiske trafikk-kaoset. Det var stor aktivitet blant fiskere, og det er mye å se på overalt. Vi stoppet langs veien for å vise respekt ved monumentet for tsunamien i 2004. Det var et sterkt møte med historien, spesielt monumentet over de som omkom i den tragiske togulykken. Man blir ydmyk av å stå der, midt i alt det vakre, og tenke på kreftene som var i sving.
Madu Ganga Vel fremme ved elven Madu Ganga, bar det rett om bord i lokale båter. Her fikk vi utdelt dagens obligatoriske tortur instrument, Redningsvesten. I 30 plussgrader og luftfuktighet som i et vaskeri, føltes vesten mest som å ha på seg en foret vinter jakke laget av isopor.
Vi tøffet avgårde ut på det åpne vannet, mens vi speidet intenst etter fugleliv og «annet liv». Vi håpet på en krokodille, men måtte nøye oss med en sprek øgle. Vi navigerte inn i mangroveskogen, der røttene klamrer seg fast som om de er redde for å drukne, og passerte både fiskeoppdrett og rekefarmer. Rekene så ut til å trives bedre i vannet enn vi gjorde i vestene våre.
Kanel-kurs Vi gikk i land på en kanelplantasje. Her lærte vi at kanel ikke bare er noe man strør på grøten på julaften, men et håndverk som krever tålmodighet og skarpe kniver. Vi fikk se hvordan barken blir til de kjente stengene, og lurer vel egentlig på om vi nå er kvalifisert til å starte egen produksjon hjemme i hagen. Det ble selvfølgelig kjøpt med både oljer og krydder – kofferten kommer til å lukte julebakst helt til neste påske.
På vei tilbake til bussen fikk vi dagens ornitologiske høydepunkt: En Kingfisher! Den var riktignok så liten at man måtte legge godviljen til for å se den, men den var der, fargerik og flott.
Tilbake i bussen satte vi kursen mot Galle igjen.
Men magen krevde sitt. Vi svingte innom Radisson Blue for lunsj. Vi spiste oss mette nok til å trenge en lur, men programmet ventet.
Galle Fort: Europa midt i Asia Galle Fort er en merkelig tidsmaskin. Det ble opprinnelig bygget av portugisere i 1588, før nederlenderne tok over og befestet det skikkelig på 1600-tallet. Inne bak murene er alt plutselig veldig «europeisk». Vi spaserte forbi den gamle nederlandske kirken og tok de obligatoriske bildene av det ikoniske fyrtårnet. De koselige handlegatene fristet med alt fra edelstener til linbukser, og det er lett å glemme at man faktisk er på en øy i Det indiske hav og ikke i en liten landsby i Nederland.
Vel tilbake på skipet fikk vi endelig kastet de svette klærne. Mens vi fordøyer dagens inntrykk (og kanelproduktene), har kapteinen satt kursen videre. I kveld seiler vi mot Colombo, mens vi ser solen gå ned over horisonten.
Takk for i dag, Sri Lanka – du er varm, vakker og lukter utrolig godt av kanel!
Sjø dager og påske helg. Det var påske brunch og påske egg jakt, og det ble pyntet til høytiden.
Vi hadde også lunsj “under the lifeboats” for verdenscruiserne.
Etter 3 nye lange dager til sjøs, skimter vi endelig land i horisonten. Trincomalee på Sri Lankas øst kyst.
07. April
Trincomalee
Innseilingen er som en dokumentar. Fargerike fiskebåterduver rolig i vannet, små øyer dukker opp som grønne perler, og midt i det hele ruver en enslig oljerigg som en påminnelse om en annen virkelighet.
Vi blir med på en lokal utflukt, og allerede langs veien er det nok å feste blikket på. Travle salgs boder, tuk-tuker i alle regnbuens farger, fiskere i vannet, og et pulserende hverdags liv.
Første stopp er Koneswaram tempel, dramatisk plassert på Swami Rock- over 2500 år gammelt. For å komme dit må vi bytte til mindre busser og kjøre gjennom Fort Frederik. Et portugisisk festningsverk fra 1600 tallet. Her møter vi noen uventede lokale. En stor flokk aksis hjort som rusler fritt rundt de historiske byggene, fullstendig vant til mennesker. Litt surrealistisk- og veldig sjarmerende.
Vi må gå et lite stykke opp til templene. Her står det fargerike salgs boder tett i tett. Her kan man også få øye på noen hjort.
Ved tempelet gjelder det å tilpasse seg. Skoene må av, og varme steiner og skitt og lort, gjør sokker til en luksusvare.
Det første man blir møtt av, er en stor Shiva Statue.
Det er også flere gude statuer rundt omkring her oppe.
Skuldre og knær må dekkes til før man slipper inn i selve tempelet, mens mennene som er med på messen må kle av seg på overkroppen. Hodeplagg må også av. Her er det noen aper som også følger med på messen. Eller kanskje de bare er interessert i alt det spiselige som blir ofret til gudene?
Man får utsikt over havet som strekker seg uendelig utover, og kan se bort på stranden og byen som et fargerikt teppe bortenfor oss.
Vi blir stående litt og vente på små bussene som skal ta oss tilbake til hovedbussen, da det kommer en gjeng med apekatter her også.
Vi kjører videre, og passerer klokketårnet i Trincomalee. Tårnet representerer byens rike maritime historie og fungerer som et kjent orienteringspunkt.
Vi ender opp ved JKAB Beach Resort på Uppuveli Beach. Første inntrykket? Litt slitent, men beliggenheten veier opp for det, rett på stranden, med fargerike fiskebåter langs vannkanten.
Vi spør personalet om det er mulig å bli igjen her, for litt strandliv, sol og bading. Det er ikke noe problem. Personalet tryller frem madrasser til de harde betong solsengene, håndklær og parasoll, og vi får tom et eget hotell rom som skifte rom. Ikke verst, spesielt siden vi er de eneste gjestene på hele stranden. Vi er nok litt utenfor sesong…
Sanden er glovarm- så varm at vi nærmest spurter ned til vannet. Men belønningen er et krystall klart, avkjølende hav som føles helt perfekt. Eller så veldig avkjølende var det egentlig ikke. Temperaturen på vannet er over 30 grader.
Vi rusler en tur langs stranden, men idyllen har en bakside. Søppel ligger spredt flere steder, og løshunder vandrer rundt. Det er et lite stikk av realiteten midt i paradis følelsen. Et land med enorme kvaliteter, men også tydelige utfordringer.
Etter et par timer begynner varmen å vinne. Når gradestokken bikker 36 grader, blir det litt for intenst. Vi bestemmer oss for å returnere til skipet med en annen gruppe som er innom for forfriskninger.
Regningen vi fikk for oppholdet var nesten ikke til å tro. Vi hadde kjøpt en øl, og vi fikk bruke fasilitetene deres, og de fikset og ordnet. Litt over 30 Nkr var hva vi betalte. Prisene på Sri Lanka kan man ikke klage på.
Tilbake om bord venter en god lunsj, og ikke minst aircondition. Resten av dagen tilbringes i kjølige omgivelser, med lydbok på øret og en liten treningsøkt.
Vi seilte videre i 20 tiden, og passert oljeplattformen fullt opplyst.
Trincomalee er en destinasjon full av kontraster. Eldgamle templer og kolonihistorie.
Naturlig skjønnhet og utfordrende realiteter
Enkle omgivelser, men varm og raus gjestfrihet,
Det er ikke perfekt, men det er ekte.
I dette området, utspant seg hovedsakelig i de nordlige og østlige delene av øya, en borgerkrig i over 30 år, som avsluttet så sent som i 2009.
Den 2. April hadde vi en ny sjødag. Var en veldig varm dag, men vi orket en halv times gå tur på dekk på ettermiddagen. Dagen gikk i sin vante gang med lydbok, trening og fikk en liten omvisning på maskin rommet.
Igjen en fantastisk vakker solnedgang.
03. April
Phuket
Et sted vi allerede har blitt godt kjent med gjennom flere besøk. Vi har tidligere brukt dager på å utforske praktfulle templer og beundre de mange buddha statuene som preger landskapet. Denne gangen fristet det mer med ro og hvile enn sightseeing, så vi bestemte oss for å gi oss selv en deilig strand dag.
Skipet hadde organisert transport til en resort omtrent en times kjøretur unna- Thani Laguna Resort, vakkert plassert ved Bang Tao stranden.
Allerede ved ankomst kunne vi senke skuldrene. Stranden var lang og innbydende, med myk sand under føttene og krystall klart vann som glitret i solen.
Vi tok oss en rolig spasertur langs strandkanten, og lot bølgene skylle over tærne og nøt å være tilbake i Thailand.
Denne stranden var litt i overkant overbefolket enkelte steder, i forhold til hva vi foretrekker. Men ikke så rart, når det var så varmt i luften, og vannet holder rundt 30 grader.
Lunsjen som ble servert var både smakfull og rikelig, med forfriskende drikke til. Da vi spurte etter en iskald øl, fikk vi servert den på en måte som virkelig satte prikken over i-en. I en vinkjøler fylt med is. Små detaljer som gjør opplevelsen minneverdig.
Det ble en dag akkurat slik vi ønsket. Avslappende og behagelig, helt uten stress, og timene gikk så altfor fort.
Dagen startet med at vi våknet i 05 tiden av røyklukt, som om det var en brann i nærheten på land. Vi måtte ut og sjekke, og røyken lå tykk. Vi kledde på oss, og gikk opp på dekk for å se om vi så noen skogbrann, men det var ikke noe å se. Vi la oss igjen for å prøve å sove litt til, men når man først har våknet, var det litt håpløst, da vi visste at alarmen på tlf skulle ringe igjen kl 0700.
Da vi la til kai i Port Klang, Malaysia i 0830 tiden, regnet det kanske så kraftig. Ikke akkurat drømmestarten på en utflukts dag. Skyene hang lavt, og det så ut for at Kuala Lumpur hadde bestemt seg for å vise seg fra sin mer dramatiske side.
Bussene i Malaysia er ikke bare et fremkomstmiddel; de er rullende diskoteker forkledd som bestemors stue. Glem skandinavisk minimalisme. Her er det fløyel og frynser for alle pengene.
Heldigvis, som om byen ville gjøre opp for den fuktige starten, sprakk skylaget opp akkurat da vi ankom Kuala Lumpur. Plutselig var det sol, blå himmel, og en varme som slo imot oss som en vegg. Termometeret nærmet seg 36 varmegrader.
Første stopp var det imponerende kongepalasset. Den ofisielle residensen til Yang-di-Petuan Agong, monarken av Malaysia. Her sto vaktene musestille i sine stive uniformer, tilsynelatende immune mot varmen vi andre holdt på å smelte i.
Screenshot
Videre gikk turen til Independence Square, Dataran Mermeka. Et sted fullt av historie. Store åpne flater, omgitt av ikoniske kolonitids bygninger, og en flaggstang som virket å nå helt til skyene, en av verdens lengste. Dette er plassen hvor Malaya erklærte uavhengighet fra britisk styre i 1957.
Vi gikk videre gjennom Bangunan Sultan Abdul Samad, kjent for sin mauriske arkitektur, kobber kupler og et 41 meter høyt klokketårn. Bygningen huset tidligere den britiske koloni administrasjonen og senere Malaysias høyesterett.
Ikke så langt unna gikk vi et lite stykke langs en elv, River of Life, som er et banebrytende byfornyelsesprosjekt sentrert ved det historiske sammenløpet av Klang- og Gombak-elvene i hjertet av Kuala Lumpur. En gang en forurenset vannvei, har den blitt forvandlet til en livlig strandpromenade som ble kåret til en av «Verdens 10 beste Waterfront Districts» av The Independent. Her ligger et gammelt tempel, som ga en fin kontrast til byens moderne skyline, litt som Kuala Lumpur selv. Halvparten historie, halvparten fremtid.
Etter hvert begynte varmen å gjøre oss lettere kokt, så redningen kom i form av en Makan Hall. Å gå inn der var som å bli omfavnet av airconditionens nåde. Plutselig var livet godt igjen.
Det er en del veggmalerier her i byen også.
På vei videre mot China Town, var vi innom tempelet, Sze Yeh, som er det eldste taoisttempelet i Kuala Lumpur, grunnlagt i 1864.
I Chinatown ble vi sugd inn i det som føltes som et evig marked. Her var det liv overalt- lukter, farger, lyder og masete selgere som sikkert kunne solgt sand i Sahara.
Her kom vi oss raskt ut fra igjen, og ruslet litt gatelangs i stedet for.
Det høyeste bygget i Kuala Lumpur er Merdeka 118, som ferdigstilt i 2023 rager hele 678,9 meter opp i luften. Dette er ikke bare byens, men også verdens nest høyeste bygning, kun slått av Burj Khalifa i Dubai. Dette kan ses fra alle kanter i byen.
Lunsjen ble heldigvis servert på et hotell med stor buffet. Etter timer i trope varme smakte det med god mat og drikke.
Siste stopp var de ikoniske Petronas tårnene. Vi hadde ikke billetter til å gå opp i dem, med nøyde oss med å beundre de fra utsiden, som vi også gjorde forrige gang vi var i Kuala Lumpur. Vi tok en rolig runde i parken, og vandret litt inne i kjøpesenteret. mest for å nyte aircondition igjen.
Tårnene rager så høyt at man nesten får kink i nakken av å prøve å se toppen. Men takket være vidvinkel funksjonen på telefonen, fikk vi allikevel med hele bygget i bildene, selv om vi sto ganske nære.
Så gikk turen tilbake tilbake til skipet igjen, omtrent en time unna. Stemningen var roligere da. Litt mer sliten, litt mer fornøyd. En dag som startet med regn, endte med sol, svette, opplevelser, og kanskje en ny respekt for både varme og aircondition.
Her er en link til vårt forrige besøk i Kuala Lumpur. Der kan du også lese litt mer fakta om denne Malaysiske hovedstaden.
Vi var med på en bedre lunsj arrangert av kjøkkensjefen og en vin kelner, og fikk servert en 4 retters lunsj med tilhørende viner til.
Vi hadde utrolige varme dager, med rundt 30-35 grader, og rolig sjø. Ble noen runder på jogging tracken på ettermiddag/kveld, når solen ikke varmet så mye lenger.
Vi passerte igjen Equator, og Kong Neptun kom på besøk. En ekvatordåp, eller linjedåp, er en tradisjonell seremoni på skip når man krysser ekvator, der førstegangs reisende “døpes” for å bli fullbefarne sjøfolk. Seremonien ledes av en utkledd Kong Neptun, med følge, og involverer spøkefull behandling, og de må kysse en fisk.
Det var kapteinens avskjeds seremoni som det er på slutten av hvert cruise. Vi hadde en ny forestilling med koret med de nye sangene vi hadde øvet på i løpet av det siste legget, og det ble arrangert en verdens cruise middag med pre coctail party i solnedgang på det øverste dekket på skipet.
30. Mars
Singapore
Innseiling tidlig på morgenen, og sola titter frem og lyser opp noen bygninger som ligger inn mot cruise havnen.
Singapore leverte som alltid. Varmt, travelt og fullt av kontraster.
Første stopp var Orchard Road, og vi gikk rett inn i en av de enorme shopping mallene. Der inne føltes det nesten som vi hadde gått oss vill i en luksus verden- Prada, Gucci, og alt som får lommeboka til å gråte litt stille. Vi skjønte ganske raskt at dette kanskje ikke var stedet for spontan handling, så vi gikk videre på jakt etter noe litt mer….. menneskelig priset.
Heldigvis oppdaget vi et slags hemmelig nivå- under bakken! Her kunne man vandre i evigheter mellom butikker, restauranter og små spisesteder, helt skjermet fra varmen ute. Singapore er tydeligvis designet for folk som ikke liker å svette.
Neste stopp var på Marina Bay Sands. Vi tok oss en tur utenfor for å nyte “utsikten” som egentlig er ganske spektakulær.
Planen var å ta en tur opp på toppen av Marina Bay Sands. Men da vi så prisen på over 30 Singapore dollar pr pers, slo vi det fra oss. “Nei nei, vi har jo vært der før”, sa vi. Litt i overkant å betale for å kanskje være der et kvarter.
Vi ruslet videre rundt i senteret, før vi gikk ut til en av de mest spesielle Apple Store butikkene vi har sett. Nesten som en glass boble som flyter på vannet. Litt mer fancy enn å kjøpe lade kabel på El-kjøp for å si det sånn.
Siste stopp for dagen var Chinatown Singapore. Her var stemningen en helt annen. Fargerike bygninger, små butikker og mye liv. Det ble selvfølgelig en liten pit stop med mat og drikke, for man må jo holde energien oppe når man er turist på heltid.
Til slutt bar det tilbake til skipet. Vi vurderte faktisk å ta en tur ut igjen på kvelden siden vi hadde overnatting i Singapore, men realiteten traff oss ganske hardt. Slitne bein vant over eventyrlysten, så det ble en rolig kveld om bord i stedet. Og helt ærlig? Det var kanskje akkurat det vi trengte.
31. Mars
Sentosa- Singapore
Dag 2 i Singapore, og vi var klare for nye eventyr. Denne gangen til Sentosa Island. En øy som i praksis er laget for en ting: Å sørge for at du aldri kjeder deg. Litt som et gigantisk ferieprosjekt der noen har sagt: “Hva om vi bare bygger alt som er gøy på et sted?”
Vi startet dagen med Cable Car over til øya, og det var ikke bare en transport etappe, men en opplevelse i seg selv. Gondolen svevde rolig over havet, og rett over skipet vårt. Litt surrealistisk å se “hjemmet” sitt fra lufta og tenke, der bor vi faktisk akkurat nå.
Vel fremme fortsatte vi eventyret med enda en gondol. Her får man utsikt til de fine strendene som ligger på yttersiden av øya.
Vi fant en skyline, som førte til fort Silosa. Turen gikk gjennom grønne områder hvor vi plutselig gikk fra fornøyelses park modus til fugle titting safari. Vi speidet etter fugler, og jammen fikk vi ikke øye på noen også.
Fort Siloso er Singapores eneste bevarte kystfort, beliggende på Sentosa Island. Bygget av britene på 1880-tallet for å beskytte Keppel Harbour, fungerer det nå som et gratis krigshistorisk museum med originale kanoner, underjordiske tunneler og “Surrender Chambers” som viser overgivelsene under andre verdenskrig.
Etterpå tok vi samme vei tilbake, og fortsatte videre til en annen del av øya. Her åpnet landskapet seg opp til et stort overbygd område med shopping, liv og røre.
Vi passerte Universial Studios, som fristet litt mer enn vi kanskje ville innrømme, og til og med et område inspirert av Harry Potter.
Men dagens høydepunkt ventet inne på S.E.A Aquarium. Og for et sted. Her snakker vi gigantiske akvarier hvor haier glir forbi som om de eier stedet. Majestetiske sting rays som svever som undervanns tepper, og fisker i alle mulige farger og fasonger. Mange kjente vi igjen fra snorkel turer vi har hatt tidligere.
Vi gikk gjennom undervanns tunneler, og følte oss nesten som en del av havet, bortsett fra det faktum at vi fortsatt måtte gå og ikke svømme.
Her var også skjellet av en hval, som man kan gå inn i.
Tiden fløy, som den gjerne gjør når man står og stirrer på fisk litt lenger enn man hadde planlagt.
Da vi kom ut igjen, hadde været bestemt seg for å skifte humr. Regnet bøttet ned. Et perfekt signal om at det var på tide å vende snuta tilbake mot gondolen og skipet.
På ettermiddagen seilte vi videre mot Port Klang, og Kuala Lumpur.
Singapore er verdens nest største kontainer havn, og havnen ville ingen ende ta. Det samme med alle laste skipene som ligger her.
I morgen, Ny dag, nytt land, og garantert nye historier.
Vi heiv oss i en taxi og tok turen til Sanur. Vi passerte templer hvert tredje minutt, små, store, gyldne, mosegrodde, og vi begynte å lure på om hver rundkjøring hadde sin egen Ogoh-ogho statue , og hvert veikryss hadde sin egen skytsgud.
Sanur viste seg å være akkurat det vi trengte. Roligere enn kuta, men fortsatt levende.
Vi ruslet gjennom det flotte Icon Bali Mall, hvor aircondition traff oss som en religiøs åpenbaring. Der inne var det butikker så fancy at vi vurderte å oppgradere garderoben litt, men vi klarte å begrense oss.
Langs stranden gikk vi på en perfekt asfaltert sti. På den ene siden, turkist hav, på den andre luksus resorter og og strandbarer.
Langs stranden ligger flere fargerike trebåter, som ser ut som de har blitt malt av en med koffein overskudd.
Tilbake til skipet. Vi satte oss litt ute på balkongen på lugaren og fulgte med på alle vann aktivitetene utenfor. Vi så over til Nusa Dua, som var stedet vi bodde, forrige gang vi var på Bali.
Paddy To Plate- fra risplante til fest.
På ettermiddagen ventet noe mer eksotisk enn vår vanlige middag. Et “Paddy to Plate” arrangement.
Vi ble kjørt til Kurasu Resort i Ubud, en tur som føltes som en dokumentar film i levende live. Vi kjørte gjennom landsbyer som Kemenhu, og etter det hadde vi offisielt sett flere templer enn vi trodde eksisterte i hele verden.
Ved ankomst, ble vi møtt med forfriskninger. Vi ble tilbudt massasje, smake oss igjennom lokale retter, risvin og Arak Bali som er en tradisjonell, balinesisk 30-60% brennevin, laget av fermentert kokosnøttblomstssaft, palmesevs eller ris. Dette var en “hva skjedde med ansiktet mitt?” opplevelse.
Rett utenfor hotellrommene lå rismarkene. Så perfekt at vi nesten følte oss som statister i en reklame for indre ro.
Det var dekket flotte bord, hvor vi fikk smake oss gjennom lokale retter. En endeløs prosesjon av smaker som fikk smaksløkene til å danse før vi selv rakk å gjøre det.
Kvelden utviklet seg til noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Gamelan musikken startet. En hypnotisk symfoni av metalliske toner som fikk oss til å lure på om vi hadde gått inn i en annen dimensjon.
Så kom Kecak dansen. Gutter som sitter i ring, ropende “cak-cak-cak” i en rytme som var både fascinerende og litt… intens.
Og så kom prikken over ièn- Ogoh-Ogoh figuren kom ut i natten’. Store dramatiske skapninger som så ut som de kunne skremme selv våre reiseforsikringer. De ble båret gjennom mørket i en slags rituell parade, og vi prøvde å forstå om dette var kunst, religion eller bare Bali som viste seg fra sin mest spektakulære side.
Etter en opplevelses rik aften, var det deilig å komme tilbake til skipet, og det ventet flere overraskelser her også.
Været på sjøen ble ikke så ille som fryktet. Vindstyrke på ca 35 km/t, overskyet og regn, men vi merket ikke så mye til det. Holdt oss stort sett innendørs, og fikk oss en luftetur når det var opphold. Temperaturen lå på 28-30 grader, så den var det ikke noe å si på.
25. Mars
Lombok
Så var vi kommet til Lombok i Indonesia. Ny verdensdel, nytt land og fullt av inntrykk fra første stund.
Allerede på innseilingen tidlig på morgenen kan man kjenne luktene og lydene av Asia.
Vi la til i en koselig liten havn.
Vi hoppet på bussen, og la ut på utflukt, og det var nesten mer spennende å se ut av vinduet som å komme frem til stoppene.
Langs veien passerte vi en herlig miks av templer, både hinduistiske og muslimske, side om side, som et lite glimt av hvor mangfoldig dette stedet er.
Rismarkene lå som grønne og gule tepper bortover landskapet.
Og trafikken…. Ja, den må nesten oppleves! Folk satt og hang overalt. På taket på lastebiler, på lasteplan, på scootere, og gjerne flere på en sykkel enn man tror er fysisk mulig. Mange har scootere som “familie bil”, da de ikke har råd til bil. Litt kaos, men på en fascinerende måte.
Første stopp var Sesela Art market. Et marked laget litt ekstra for turister. Mye fint å se på, men kanskje ikke helt den autentiske opplevelsen. Man sitter litt med følelsen av at det hadde vært enda mer spennende å vandre rundt på et ekte, lokalt marked hvor hverdagslivet skjer.
Vi fikk servert lokal frukt og litt mat på bussen. En type drage frukt som ikke vi hadde smakt før.
Neste stopp tok oss til Narmada Park i Lembuak, bygget i 1727. Et rolig og vakkert område med en hellig innsjø og tempelet Pura Kalasa. Her var stemningen en helt annen. mer fredelig og nesten litt høytidelig. Parken ble designet for å etterligne toppen av Mount Rinjani, slik at kongefamilien kunne besøke et «fjell» nærmere byen for seremonier.
Vi besøkte også Pura Lingsar, som er et av de mest unike og hellige templene på øya fra 1714. Dette er det eneste tempelet på Lombok der både hinduer og muslimer samles for å be sammen. Et spesielt sted hvor folk kommer for å bo i dager eller uker for å be. Stedet har også en slags ungdoms kilde man kan vaske seg i.
Samtidig var det ikke bare idyll. Rundt tempelet var det mange barn som prøver å selge små flasker med noe brunt innhold, og noen blir dresset opp, og spiller et instrument. Det satte en demper på opplevelsen. Det er vanskelig å tenke seg at de heller burde vært på skolen enn å måtte jobbe slik.
Alt i alt. En dag full av kontraster. Vakker natur, og spennende kultur.
2 nye sjødager med rolig sjø, varmt og fint vær. Vi seiler oppover Vestkysten av Australia i India havet. Temperaturen i havet her er også varmt, rundt 30 grader.
Det er masse aktiviteter om bord på sjødager man kan være med på. Kokke kurs, danse klasser, Bridge kurs, fargelegging, male kurs, og nå var det også sko pusser kurs.
På soldekk ble det rigget til Australian Dinner Barbeque den 20. Mars. Vi våget oss på både kenguru og krokodille kjøtt. Mr Moss underholdt oss under middagen, og etterpå ble det Deck Party og Rock The Boat.
Sjødag nr 2 ble en rolig dag, og på kvelden tok vi oss kun en pizza på dekk. Igjen en flott dag, med vakker solnedgang. Stille før stormen…
22. Mars
Darwin
Vårt stopp i Darwin ble kort. Syklonen Narelle er på vei inn over Nord Australia, og det var ventet mye nedbør i området. Det gjaldt å komme seg videre før været virkelig slo til.
Alle utflukter ble kanselert. Vi rakk likevel en liten runde i byen, en effektiv gå tur.
Turen gikk gjennom Waterfront, hvor det meste av restauranter nå var stengt på morgenen. Her er det laget en krokodille fri bystrand, og tross regnværet var folk ute og badet. Varmt var det jo uansett.
Videre over Sky Bridge, og forbi noen ruiner.
I gågata var det også helt dødt, selv om noen forretninger hold åpent denne søndagen på grunn av cruise skipet som lå i byen.
Videre langs fargerike veggmalerier, før vi endte opp i Bicentennial park. Her ligger krigsminne merke til minne om at Darwin ble bombet av Japan under krigen.
Vi prøvde å late som det ikke regnet noe særlig enda. men vi ble noen søkk våte eventyrere. Både fra regnet utenfra, og fra varmen og klamt regntøy. Men vi fikk da oss en runde på en times tid, og fikk frisket opp minnene fra forrige gang vi var her, for 10 år siden.
Vi er nå ferdige med Australia for denne gang, og seiler videre mot Lombok, Indonesia. Men først, 2 nye sjø dager, hvor vi håper å slippe unna det verste uværet, og i hvert fall unna Narelle.
Er vel egentlig små bekymringer, når man vet hva som foregår ute i verden om dagen. Man får litt perspektiv, og kanskje en liten dose dårlig samvittighet. Der ute- geopolitisk uro, oljepriser over 100 dollar fatet og skip som ikke tør seile. Her om bord er vår største bekymring om vi skal ta dessert før eller etter kaffe. Men hvem vet. Kanskje vi får kjenne det på kroppen når vi nærmer oss Sri Lanka og India….
Port Lincoln, beliggende i Sør-Australia, er mest kjent som “Australias sjømathovedstad”. Byen er berømt for sin store fiskeflåte og produksjon av sjømat som tunfisk, østers, kongekrabber og sardiner. Den er også et sentrum for dristige dyreopplevelser, inkludert dykking med hvithaier og svømming med sjøløver Byen er en inngangsport til Eyre-halvøya, kjent for sine vakre strender.
Vi så mange fiskeoppdrett i nærheten. Det hadde blitt observert hval her når vi seilte inn tidlig på morgenen.
Vi la til langt ute på en pier, men lå sentralt til i byen. I 2026 skal det kun 3 cruise skip innom denne havnen.
Her ligger Viterra, som er en sentral, effektiv kornterminal og utskipningshavn. Anlegget håndterer store mengder korn, inkludert maltbygg, og er en av Viterras travleste terminaler med kapasitet til å laste 75 000 tonn på skip i løpet av tre dager.
Vi hadde en veldig kald og windy morgen, men det ble ganske fint utover dagen.
Det var søndag, og veldig stille i byen. Vi kjørte gjennom byen, og videre ut til Port Lincoln Marina. Her ligger fiskebåtene tett i tett.
Vi kjørte videre gjennom et industri område hvor mye av sjømaten blir tatt hånd om. Her er også mye annen industri.
Vi var oppe på et utsiktspunkt på Stanford Hill.
Det er flere veggmalerier rundt omkring her også. Man kan følge en rute rundt for å se gate kunsten. Vi passerte noen av dem.
Det er museer å besøke her, og et av dem er Maritim museum. Ligger litt utenfor byen.
Vi ruslet så litt rundt i byen. Noen forretninger var åpen, på grunn av cruise skipet. De hadde også et lite marked med lokale varer. Ellers satt det ganske mange folk på restaurantene i byen utpå dagen.
Det var en fin strand promenade å gå på her, og flere pirer. Populært for unge å gamle å fiske her.
Det var en gjeng med unge seilere som skulle utpå sjøen.
Etter lunsj gikk jeg en god tur på en kyst sti, Parnkalla trail ut fra byen. Den var veldig fint anlagt.
Jeg passerte noen flotte boliger, flere fine plasser man kan sole og bade, og kom til slutt til en stor camping plass, hvor et par store pelikaner spradet rundt, før jeg snudde og gikk tilbake igjen.
Vi så flere rosa og grå kakaduer, eller rosenkakadu rundt omkring. Noen holdt til rett ved skipet.
Vi avsluttet dagen med atter en fin solnedgang, mens vi seilte videre. 2 nye sjødager i vente, før neste havn, som er Esperance i Australia.
Vi lå til kai et stykke utenfor byen, men hadde god utsikt til alle skyskraperne. Vi hadde to dager her, og opplevde ganske mye.
Melbourne er den nest største byen i Australia, med over 5 mil innbyggere.
Kollektiv transporten i byen er veldig god, og den første dagen dro vi inn med T-bane, før vi var på en gå tur rundt i sentrum. Sentrum i Melbourne er som en firkant, med rette gater på kryss og tvers. Innenfor dette området er banen gratis.
Vi gikk av i Elisabeth street, men ruslet mest Collins og Flinders street.
Melbourne er en veldig fin by, og det er mange fine bygg, både gamle og nye.
Gullrushet i Melbourne og delstaten Victoria startet i 1851 og varte hovedsakelig gjennom 1850- og 1860-årene. Funn av gull i områder som Ballarat og Bendigo i 1851 førte til en enorm befolkningsvekst og økonomisk oppgang for Melbourne, som ble et sentralt knutepunkt for gullgraverne. I Collins street 333 ble det bygget en bank, som følge av “Gull tiden”. I dag mest kjent for sin spektakulære inngangsparti og lobby for en moderne kontorbygning. Man finner en kombinasjon av barokk arkitektur, en stor kuppel, marmor gulv og en rolig atmosfære.
Her ligger dyre merkevare butikker, koselige restaurant gater, gamle og nye bygg om hverandre.
Melbourne er kjent for sine over 4400 gatekunstverk, hvorav mange katte-temaer dukker opp i smug og på sidegater.
Vi så Flinders Street Railway Station. Den er den sentrale knutepunktstasjonen i byens jernbane nettverk, kjent for sin gule fasade, grønne kuppel og klokkene over hovedinngangen.
St Pauls katedral er en av de finere eldre bygninger i byen. Bilde gir en god indikasjon på hvordan gammelt og nytt går om hverandre.
Federation square er et område med supermoderne bygg. Det er Melbournes sentrale, moderne torg og kulturelle møteplass. Det er kjent for sin unike arkitektur, store LED-skjerm, ACMI gameworld, kulturelle institusjoner, samt en rekke restauranter og barer. Arkitekturen her har nok vært mye omtalt. Noen elsker det, og andre hater det.
Her hadde et F1 team en fan zone inne i et av byggene. Det var F1 løp i Melbourne påfølgende helg, og det var synlig i hele byen i forhold til vimpler og flagg.
Melbourne er også kjent for områder med street art.
Vi var innom et par fine Arkader, Royal Arcade og Block Arcade. Flotte handlegater som er overbygd. Flere spesial butikker finner man også her. Legg også merke til alle flaggene som er hengt opp i forholdt til F1.
Et fremtredende veggmaleri av Dame Edna Everage finnes i Dame Edna Place, malt av gatekunstneren Adnate. Dette store portrettet hyller Barry Humphries’ ikoniske karakter og er en del av en større satsning på gate kunst i området.
Etter omvisning i byen tok vi en Uber til Albert Park for å se om vi kunne få et blikk av race tracken som F1 løpet skulle gå, men her var det sperret av med gjerder overalt, så det var ikke så enkelt. Men vi fikk oss en fin gå tur. Det var anlagt en fin sti/gangfelt mellom parken og veien. Langs veien var det flere flotte hus.
Vi gikk videre tilbake til skipet. Vi gikk gjennom koselige nabolag.
Etter hvert kom vi ned til strandpromenaden, hvor det ligger noen restauranter. Det er flere sand volleyball baner her.
Det ligger mange fine hus også her langs veien med utsikt mot strand og havet.
På kvelden var vi i Melbourne og spiste middag på en restaurant som heter Society. Dette var med en gruppe av verdens cruiserne. Vi fikk servert en 4 retters middag, og etterpå fikk vi omvisning i “vin kjelleren” og på kjøkkenet.
Restauranten tilbyr en eksklusiv vinopplevelse med over 10 000 flasker i kjelleren, inkludert sjeldne viner.
Neste dag hadde vi en ny utflukt. Busstur inn til byen denne dagen. Vi kjørte gjennom Bay street hvor man finner butikker og restauranter, ikke så langt fra skipet. Men byggene blir høyere og høyere nærmere sentrum man kommer.
Vi var oppe i Sky Tower i Eureka building. Eureka Tower er en 297,3 meter høy skyskraper, og den nest høyeste bygningen i Melbourne. De øverste etasjene er belagt med 24-karat gull, som representerer gullrushet, mens den røde stripen symboliserer blodet som ble utgytt under det historiske opprøret mellom gruvearbeidere og myndigheter.
Eureka building i midten av bildet.
Utsikten var fantastisk, og man får et godt overblikk over byen. Vi klarte også og skimte litt av F1 banen rundt Albert Park.
Q1 Tower er den høyeste, og Australias høyeste bolig, og ligger like ved Eureka Tower. Den gylne “stjernen” eller kronen er en del av arkitekturen, inspirert av den olympiske flammen fra 2000-lekene i Sydney og utformingen av Operahuset, og symboliserer regionens glitrende “Gold Coast”-identitet.
Shrine of Remberance er en stor, historisk krigsminnesmerke i Melbourne, dedikert til å ære australiere som tjenestegjorde i krig og fredsbevarende operasjoner. Bygningen ble opprinnelig reist for å minnes Victorias deltakelse i første verdenskrig, åpnet i 1934, og er i dag et ikonisk landemerke med museer, utstillinger og panoramautsikt over byen.
Vi ruslet så litt rundt i Royal Botanisk hage Victoria.
På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom et område som heter St Kilda. Det er en ikonisk kystbydel kjent for sin bohemske atmosfære, den historiske Eplanade og St Kilda beach med en koloni av småpingviner. Luna Park, fra 1912 som er en fornøyelses park, med sin kjente inngangsportal, og den storslåtte Palais Theatre.
Vi hadde 2 veldig innholdsrike dager i Melbourne, og for en by! Hit reiser vi gjerne igjen.
Utsilingen fra Melbourne var utrolig fin, og det var mange seilere ute på havet.
Det ble også en nydelig kveld, med vakker solnedgang, og nesten fullmåne (var fullmåne 3. Mars ;))
Sjødag. Det er ikke mye liv vi har sett på sjøen på alle de sjødagene vi har hatt, men denne dagen fikk vi se en stor delfin flokk. De var litt på avstand fra skipet, så bildene ble ikke så bra, men legger ved et par bilder.
1. Mars
Hobart
Hobart er hovedstad i delstaten Tasmania i Australia. Tasmania er en øy og en delstat i Australia. Den ligger 240 kilometer sør for den østre delen av kontinentet, adskilt av Bass-stredet. Delstaten Tasmania omfatter øya Tasmania, som er verdens 26. største øy, samt 334 omkringliggende øyer.
Fin innseiling til Hobart.
Dette var vår første havn i Australia, og vi måtte gå gjennom imigration på vei fra skipet.
Vi var på en utflukt, Hobart Highlights.
Vi kjørte til et utkikkspunkt, Rosny Hills. Her så vi over til havnen, og til Tasman Bridge. I 1975 var det en ulykke her hvor et fraktskip kjørte inn i stolpene på broa, og deler av broa raste sammen. Dette var på kvelden, så det var ikke så mange biler på broa, men 4 biler raste ned, hvor 5 personer omkom, samt 7 av besetningen på skipet.
Tilbake i sentrum, kjørte vi gjennom et nabolag som blir kalt Battery Point. Dette er en førsteklasses, historisk forstad til Hobart, kjent for sine godt bevarte kolonitids hjem, maritim historie og sjarmerende, smale gater.
Botanisk hage var neste stopp.
Så gikk ferden opp til Mount Wellington. Et 1 271 meter høyt fjell som ruver over Hobart, Tasmania, som gir en dramatisk bakgrunn til byen. Som en del av Wellington Park har den subalpin flora, doleritt-steinformasjoner, og omfattende tur- og sykkelstier.
Toppen byr på panoramautsikt over Hobart. Landskapet på toppen av Mount Wellington er preget av et værhardt platå dekket av store, nakne grønnsteinsblokker. Det var sterk vind her oppe, og ca 10 grader kaldere enn i byen.
På ettermiddagen gikk vi en runde i byen før vi skulle på en kvelds utflukt til Bonorong wild life Sanctuary.
Det er et veldig hyggelig område rundt kaia hvor skipet lå, med flere restauranter rundt, og det er også småbåt havn her.
Vi tok en tur innom Maritim museum.
Etter hvert kom vi handle gater, hvor det var gå gate, shopping sentre, restauranter og fargerike bygg.
Det var litt av det vi rakk å se av Hobart by. Burde nok hatt en dag til her for å se litt mer.
Vi hadde en ettermiddags/kvelds tur til
Bonorong Sanctuary
Bonoring Wildlife Sanctuary er et senter for redning og rehabilitering av dyr i Tasmania, lokalisert i Brighton, en 30-minutters kjøretur nord for Hobart. Det er kjent for sitt fokus på å hjelpe skadet eller foreldreløst lokalt dyreliv, inkludert tasmanske djevler, wombats, kenguruer og koalaer.
Vi fikk fore og kose med kenguruene.
Vi fikk en guidet rundtur i parken hvor vi ble vist de forskjellige dyrene. De fleste av de har fått navn, og var ganske så tamme.
De hadde øgler, slanger og frosker.
Det er mange typer fugler og fargerike papegøyer her.
Noen av dem var veldig tamme, og viste frem både danse moves og skravlet i vei.
Det var mange villfugler som også var innom parken, og flere av de er veldig vakre med et spill av farger.
Tasmansk djevel eller pungdjevel er et rovpungdyr som nå bare finnes på den australske øya Tasmania. Tidligere fantes den også på det australske fastlandet, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største nålevende pungrovdyret.
De er ganske hissige, og ikke en man vil la komme for tett innpå. Tasmansk djevel skal ha dyre verdenes kraftigste bite egenskaper målt i forhold til kroppsvekt.
På kvelden kom det en gruppe lokale om bord, og underholdt med sang og sekke pipe.
Fin utsikt til Tasman Bridge fra skipet på kvelden.
Vi hadde 2 nye sjø dager. Vi passerer tidslinjen, og hopper rett og slett over 11. Februar. Vi har varme, fine og rolige dager på sjøen.
13. Februar
Tonga-Tongatapu
Tonga er en øystat i det sørlige Stillehavet som består av totalt 169 øyer. Av disse er 36 øyer bebodd, mens resten er ubebodde. Øyene er spredt over et stort havområde og er delt inn i tre hovedgrupper: Tongatapu, Ha’apai og Vava’u. De fleste innbyggerne bor på hovedøya Tongatapu.
Nuku’Alofa er hovedstaden, den største byen og hovedhavnen i Kongeriket Tonga, som ligger på nordkysten av hovedøya Tongatapu. Som administrativt og kongelig sete har det landemerker som det kongelige palasset og fungerer som hovedknutepunkt for turisme, inkludert snorkling, hvalsafari (juli–oktober) og lokale markeder.
Det bor i underkant av 105 000 mennesker på Tonga.
Det er regjeringssenteret for det eneste gjenværende konstitusjonelle monarkiet i Sør-Stillehavet. Byen bevarer sterke polynesiske kulturtradisjoner.
Vi var en rundtur på øya, og startet med et stopp utenfor The Royal Palace, Det kongelige palasset. Det ligger helt ved vannkanten, og vi hadde utsikt til det også fra skipet.
Kongelige graver. Et historisk sted som ligger i hjertet av byen.
Her ligger også Centennial Church, fra 1885. Ser ut for at den er under oppussing, da den bla manglet noe tak og vinduer. Kristendommen står ekstremt sterkt på Tonga, og rundt 99 % av befolkningen identifiserer seg som kristne. Religion er dypt integrert i kultur, dagligliv og politikk, med søndags hvile lovfestet i grunnloven, for da skal man gå i kirken. Det er 17 Landsbyer på Tonga, og det er 2-3 kirker i hver landsby.
Vi kjørte vider over på andre siden av øya. På veien fikk vi se hvordan folk bor, og dyrker sine grønnsaker og kokos palmer. Vi passerte også flere kirker og gravplasser.
Her står mange langs veien og selger både frukt og grønt, men også brukte klær.
Vi kom ned til stranden, Fua’amptu Beach, som vi skulle tilbringe en god time på. Vi ble vel litt skuffet, da det ikke var de store bade mulighetene der. Kun små “passasjer” ut i vannet med sand bunn, som i tillegg var veldig grunn. Rundt var det vulkan stein, som både så sleip ut, og i tillegg var veldig grunn.
Vi gikk en liten tur, bor til en gravlund som lå på enden av en kjerre vei langs stranden. Var veldig spesielt. Vi kjørte også forbi en gravlund på andre siden av stranda på veien inn. Ingen kirke å se i nærheten, men allikevel 2 gravlunder helt nede ved sjøen, på hver sin side av stranden.
Det er en gammel skikk å etterlate ting som den avdøde satte pris på i livet, for at de skal kunne nytes i “den andre verden”. Hvis personen var glad i øl, blir flasker (ofte fulle eller symbolske) plassert på graven som en siste hilsen.
Flaskene brukes også ofte som en dekorativ kant rundt graven, gjerne stukket opp-ned i den hvite sanden som dekker gravhaugen. De fungerer som rimelige og varige erstatninger for mer kostbare materialer.
Det kan også være en type ofring. I polynesisk kultur finnes det tradisjoner for å “helle ut en skvett” for å ære forfedre eller ånder. Å plassere flasker ved graven kan sees på som en moderne videreføring av ritualer for å opprettholde forbindelsen mellom de levende og de døde.
Familiene i Tonga legger stor stolthet i å holde gravene vakre. Flasker, sammen med fargerike tekstiler, plast blomster og skjell, er tegn på at den avdøde fortsatt er elsket og husket.
Vi fikk servert kalde kokosnøtt juice og frukt.
Det var også grotter her.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var dårlig med aircondition på bussene, da det ble brukt gamle skolebusser. Da vi kom tilbake til skipet var vi gjennom våte av svette, da det var ca 33 varmegrader, samt veldig høy luft fuktighet denne dagen, så da var det bare å komme seg om bord og få tatt seg en dusj.
Det lysnet litt på humøret at flere av de ansatte ønsket oss velkommen “hjem” med musikk og smil, da vi kom tilbake til skipet.
Etter og ha fått ned kropps temperaturen, og en bedre lunsj, våget vi oss en liten tur ut i heten igjen, for å se litt mer av byen.
Pangai Si’i er et betydningsfullt kulturelt landemerke som ligger i Nuku’alofa, Tonga. Det er kjent for sin tradisjonelle tonganske arkitektur og historiske betydning, og tiltrekker seg ofte besøkende som er interessert i øyas arv. Den har vakkert utformede bygninger og gir innsikt i lokale skikker og tradisjoner.
Men vi gikk ikke så langt, før vi måtte smyge oss inn et sted for å slippe litt unna heten, Vi gikk derfor innom Friends cafe for å smake på det lokale ølet. Det ble en skuffende afære, da ølet både var lunkent og dødt.
Vi gikk videre innom et hand craft market.
Etter å ha gått litt videre rundt i gatene, hvor vi gikk forbi “taxi” bua, private boliger mm, fant vi frem til Talamahu markedene. Det sentrale markedet for ferske råvarer og lokale håndverk.
En annen populær attraksjon på øya, er “blåsehull”, som er en naturlig kystnær bergformasjon hvor havgrotter vokser oppover til tunneler, slik at vann kan strømme inn og bryte spektakulært ut under høyt trykk, ofte skyte høyt opp i luften med et høyt brøl. Vi var ikke der, men hørte av noen andre om bord på skipet, at det hadde vært spektakulært.
På ettermiddagen var det mange unge som var samlet på en odde for å bade og mingle.
På kvelden kom det en gruppe fra øya som underholdt om bord.
Det er ikke så mye man rekker å oppleve når man bare er noen timer i land på et sted som dette. Regner med at folk som tilbringer noen dager her, får en helt annen opplevelse av øya, eller øyene, hvis man er her noen dager.
31 grader og sol. Fakarava er et fantastisk UNESCO-biosfærereservat-atoll i Fransk Polynesias Tuamotu-arkipelaat, kjent som et dykkemål i verdensklasse, spesielt berømte «haivegger» ute ved revet utenfor atollen. Det er den nest største atollen i øygruppen, og tilbyr et fredelig, avsidesliggende og miljøbevisst paradis.
Flyplassen på Fakarava
Fyrert på Fakarava
På Fakarava bor det ca 900 mennesker. Høyeste punktet på øya er 5 moh. Her går de på skole frem til de er 11 år gamle. Etter det må barna reise inn til Tahiti å gå ferdig skole der. Da bor de gjerne borte i 10 uker av gangen, før de kan komme hjem for helgen. Tannlege har de innom 1 uke i året, og det samme med øyelege.
Vi syklet rundt på øya.
Øya her er kjent for sine perler, som også flere av de andre øyene i French Polynesia er.
Fyret er fra 1957.
En liten flyplass ligger på enden av øya.
Ut mot stille havet er det litt røffere strender og bølger. Populært for surfere.
Er ingen over water Bungalows på denne øya, men finnes et par resorter. Her er også rimeligere alternativer for de som ønsker det. Her var det til og med telt. Litt i varmeste laget spør du meg.
De har mange kokos palmer her, og de tørker kokos til å lage kokos olje. De har en type “skur” de tørker kokosen under tak.
Da vi kom over til andre siden av øya igjen, var det som om det åpnet seg et paradis. Det er så fantastisk farge på vannet her, og kontrastene mot de grønne trærne og palmene, og den blå himmelen er det helt uvirkelig vakkert.
Vi var innom en av kirkene på øya, hvor det er dekorert med skjell.
Vi syklet videre gjennom landsbyen Rotoava, som er stedet hvor de fleste butikker og hoteller mm er lokalisert. Det var også her vi kom inn med tender båten.
Etter sykkelturen svømte og snorklet vi litt i det nydelige klare vannet. Vi fikk også øye på noen haier.
Tilbake til skipet.
En ny kveld med vakker solnedgang.
03. Februar
Rangiroa
Rundt 30 grader og sol. Her kjører skipet inn i lagunen, og i passet der vi kjører igjennom, pleier det noen ganger å være mange delfiner, men var ingen
Vi legger oss på anker inne i lagunen. Rangiroa-lagunen, verdens nest største, er et enormt, krystallklart korallrev i Fransk Polynesia, kjent for sitt rike marineliv, verdensklasse dykking i Tiputa-passet, og den ikoniske «Blue Lagoon»-utflukten. Området tilbyr uforglemmelige opplevelser som svømming med haier, delfinsafari, snorkelmuligheter, samt unike dagsutflukter til den turkise «Blue Lagoon» og den smaragdgrønne «Green Lagoon».
Brygga vi kom inn til med tender båten var veldig iddyllisk.
Det var et stykke å kjøre til båten som vi ble kjørt ut til den grønne lagunene med.
Vi hadde noen timer og en deilig dag ved den “grønne” lagunen. Helt fantastisk vakkert der.
Vi snorklet litt, men det var ikke det store. Det var veldig grunt her, men var litt liv rundt noen koraller.
Under middagen fikk vi en hyggelig overraskelse fra personalet i restauranten.
04. Februar
Sjødag.
Det var båtbygger konkurranse i bassenget. Hvem har bygd den fineste, og best flytende båten.
Vi var med på en vinsmaking ombord.
Koret jeg har vært med i ombord, fremførte de 3 sangene vi har øvd på i den ene loungen før middag.
En fantastisk måne denne kvelden også.
05. og 6. Februar
Bora Bora
Bora Bora er et populært turistmål, og resortene i lagunen er mange, og ligger tett i tett.
Vi reiste ut med båt på snorkel tur. På vårt første stoppe sted snorklet vi med svart tippet Revhai og Skater, eller Piggrokker. En artig opplevelse.
Neste stoppested for snorkling var ute på noen korallrev.
I “The Blue lagoon” er det en fantastisk sand bunn, og det er grunt vann over det hele. Helt herlig å bade her, men ikke noe fisk å se.
Vi gikk i land for å spise lunsj på en øy. Her ble vi også vist hvordan de knerter kokos nøtter, og rasper ut kokosen, og hvordan man kan knyte på seg en sarong.
Gutta som jobbet om bord, sto også for underholdning, og de var utrolig flinke til å spille og synge.
Hovedstaden og den største bosetningen på Bora Bora er Vaitape, som ligger på vestsiden av hovedøya. Vaitape fungerer som det administrative senteret for kommunen og huser ordførerkontoret, samt en havn og fasiliteter. Øya er en del av Fransk Polynesia, og de fleste av de ca. 10 000 innbyggerne bor i eller rundt Vaitape. Ikke så mye å se og ta seg til i selve byen. Men flere butikker her som selger sorte perler som er en stor business i French Polynesia.
Polynesian Dreams
Neste dag hadde alle verdenscruiserne en egen utflukt til en egen øy. Vi ble hentet med Catamaran direkte fra Skipet. Vi ble møtt på øya med musikk, sang, luren fra konkylie, blomster kranser og kokosnøtt juice.
Vi badet og koste oss.
Gikk en runde rundt øya, som var på hele 800 meter.
Det ble servert en gedigen BBQ lunsj, med alt godt man kan tenke seg. Her fikk vi også servert en lokal Rose vin.
Underholdningen under lunsjen var helt eventyrlig, med det turkise havet, blå himmel, grønne trær og palmer og fargerike blomster som bakteppe.
Rett og slett en utrolig magisk dag, som man bare drømmer om.
07. Februar
Tahiti-Papeete
Vi la til på kaia midt i byen, så vi tok oss en liten runde på promenaden, parken og byen etter frokost. Her finner man flere butikker, kafeer, restauranter og kjøpesenter.
Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Hovedstaden Papeete ligger på den nordvestlige kysten. Tahiti er også den mest befolkede, med ca. 70 % av Fransk Polynesias befolkning, ca 190 000 mennesker. Er nok mange turister som bare er innom Tahiti før man tar ferge eller flyr ut til en av de andre øyene i Fransk Polynesia.
Det er et marked rett ved kaia, men mye av det drev de allerede å stengte ned når vi gikk innom, som fisk og kjøtt avdelingen.
Vi gikk innom Robert Wan museum, som også er butikk. Det eneste museum i verden som er dedikert til perler. Litt artig å gå innom, da jeg har et perlekjede fra Robert Wan som jeg fikk da vi var i Bora Bora for 10 år siden.
På ettermiddagen var vi på en utflukt. Vil si at dette var den minst spennende utflukten vi har vært på så langt.
Vi startet med et museum, hvor halve museet var stengt, og det var egentlig ingen ting å se. Vi gikk en tur ute i hagen til museet, som lå inn til havet. Det mest spennende å se her var ankeret til kaptein Cook. Kaptein James Cook ankom Tahiti med skipet HMS Endeavour den 13. april 1769 og kastet anker i Royal Bay (nå Matavai Bay) for å observere Venuspassasjen. Dette markerte starten på hans første store oppdagelsesreise i Stillehavet
Tahiti består av mange fjell og daler, og det er veldig grønt her på denne tiden av året. Vi passerte den eldste stein kirken på øya. Vi kjørte også langs boligfelt og strender.
Vi kjørte innom noen grotter, Den største var såpass stor så man kunne bade i den. Det var veldig mange flotte blomster her.
Vårt siste stopp var en landsby som det var funnet ruiner fra 1500 tallet, som er bygget litt opp igjen i nyere tid.
Vi sto litt oppe på dekk og så på utseilingen.
Vi var på en rund tur på noen av disse øyene, samt noen andre øyer i Cook Island for 10 år siden. Legger ved en link til reisen vi hadde da.
Vi besøkte 2 Marquesas øyer. Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske stillehavsøyer i Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium, beliggende like sør for ekvator midt mellom Australia og Sør-Amerika i Stillehavet. Det bor i underkant av 10 000personer fordelt på 6 av de15 øyene. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere. og den besøkte vi.
30. Januar
Nuku Hiva
Vi seilte inn til Nuku Hiva i 09.00 tiden om morgenen.
Vi skulle ikke på utflukt før kl 13.30 denne dagen, så vi brukte morgenen på skipet med litt trening, og en kjapp lunsj før vi tok Tenderbåten i land.
Vi hadde litt tid før utflukten skulle starte, så vi gikk en liten runde i Taiohae som er administrasjons senteret på øya. Denne landsbyen ligger i en vakkert bukt som er restene av et gammelt vulkankrater og fungerer som knutepunktet for øyas kultur og infrastruktur.
På grunn av at dette er en vulkan øy, har stranden her i bukta helt sort sand.
Vi hadde en rundtur på øya i 4×4 hjuls trekkere, så vi var bare 3-4 personer i hver bil.
Vi ble vist kultursenteret, hvor de har festivaler og feiringer, både for folk beboende på øya, men også samlinger for alle innbyggere på Maraquesas øyene.
Vi kjørte opp i fjellene, og fikk en flott utsikt. Øya er fantastisk grønn og frodig.
Langs veien som er smal og kronglete, passerte vi flere ville hester.
Turen gikk videre til et annet utsiktspunkt, og vi så ned på en landsby i dalen Taipivai.
Etterpå kjørte vi ned ved denne landsbyen, hvor de solgte produkter som de lager på øya. Det går mye i utskjærte produkter av Trefigurer, Tiki som er sentrale kulturelle ikoner som representerer forfedre og guder. De er ofte skåret i tre eller stein med særegne store øyne, flate munner og kompakte kropper, og dateres tilbake til det 11. til 14. århundre.
Disse figurene fungerer som beskyttelse og knytter de levende til åndeverdenen og forfedrene.
Vi fikk også servert masse lokal frukt, Og her var de største mango trærne jeg ever har sett.
Kokosnøtter har lenge vært en av hoved gesjeftene på Nuku Hiva. De bruker kokosnøtter primært til lokal matlaging, hvor fersk kokosmelk og kjøtt inngår i retter med fisk og frukt. I tillegg produseres kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport, og kokosolje brukes lokalt. Nøtteskallene benyttes ofte til brensel eller håndverksprodukter.
Vi besøkte katedralen i Taiohae.
Hovedøya Nuku Hiva huser noen eldgamle, så vel som moderne, strukturer knyttet til en polynesisk kultur som inkluderer den berømte tikien og til og med en moai-statue.
Vi gikk opp bakken nær havnen for å se noen statuer ved Tu’Hiva. Der kunne man se mange moderne tre- og steinskulpturer, som Tiki Tuhiva fra 2017 som vokter Taiohae-bukten. Det er to store skulpturer på Tuhiva-høyden. Den største er en 12 meter høy kvinnelig figur som representerer tradisjon og kunnskap, mens den mindre, mannlige figuren symboliserer en kriger.
I parken som ligger rundt denne statuen, er det flott beplantet.
På vei tilbake til tender båten kom det er et par ridende i full fart på stranden.
På kvelden var det show ombord på skipet fra lokal befolkningen.
31. Januar
Hiva Oa- Atuona
Hiva Oa er også en vulkan øy, med veldig bratte fjell, hvor det høyeste fjellet er på 1213 moh. Her bor det ca 2500 mennesker. Det kommer omkring 12 cruiseskip innom her i året.
Det har i tidligere tider vært kannibalisme på noen av disse øyene.
Marquesas øyene har mye den samme historien, og ble bebodd mellom 11-1500 tallet. James Cook kom hit i 1774. Frankrike annerkerte Marquesas øyene i 1842.
Det var en veldig varm dag. Vi lå igjen ankret, og vi tok tender båten inn til land. Fra brygga gikk det Shuttle buss inn til Atuona som er hoved landsbyen på øya. Det var ikke lagt opp noen utflukter her, så vi gikk rundt og utforsket litt på egenhånd. Her er det også mange Tikier å se.
Her var det også noen lokale som ville selge sitt håndt verk, og noen sto for litt lokal spill og sang.
Tatoveringer på Nuku Hiva i Marquesas-øyene er dypt forankret i tradisjonell polynesisk kultur, kjent som «patutiki». De er komplekse, detaljerte og fungerer som personlige historiefortellinger som reflekterer identitet, slekt og reise, med lokale eksperter som Teiki Huukena som bidrar til å bevare og fornye denne rike kunstformen. Den beskriver rang, og beskytter kroppen.
Paul Gauguin, (1848-1903) bodde her sine siste leveår, og tok med seg modern Art til Hiva Oa. Han var en fransk maler, skulptør og grafiker Vi besøkte hans museum, hvor også huset hans står som han bodde i.
Jacques Brel trakk seg berømt tilbake til den avsidesliggende øya Hiva Oa i Marquesas i 1975 for å unnslippe berømmelsen og finne fred, og bodde der til sin død i 1978. Han ble et kjært medlem av lokalsamfunnet, og brukte flyet sitt, «Jojo», til medisinske evakueringer og forsyninger. Brel er gravlagt på Calvaire-kirkegården i Atuona nær maleren Paul Gauguin.
Vi gikk ikke opp på kirkegården, men så den på avstand.
Et dedikert kulturrom i en flyhangar i Atuona viser frem flyet hans, bilder og personlige historier.
Vi ruslet en liten tur ned på stranden. Her er det også sort vulkan sand.
Siden det var så varmt, orket vi ikke å gå så lenge rundt i landsbyen, så vi reiste tilbake til skipet for lunsj.
På kvelden var det gjort i stand til American Diner på dekk, hvor det etter hvert også ble underholdning, med både Grease og andre kjente låter.
Det var en fantastisk kveld, og det var både månelyst og stjerne klart.
Sjødager. Rolige dager med sol og rolig sjø. Ble brukt til å trene, jobbe med bilder og høre på lydbok. Mange Pelikaner å se.
Den 16 Januar ble det servert brunch om bord. Masse deilig mat.
Fantastisk solnedgang den 16. Januar.
18. Januar
Lima
Vi legger til i Port del Callao i Lima, ca 11 km fra Lima sentrum. Det er Perus viktigste maritime havn og en av de største i Sør-Stillehavsregionen, og fungerer som en sentral inngangsport for både containertrafikk og cruiselinjer.
Callao er den viktigste havnebyen i Peru og befinner seg ved kysten vest for Lima. Den har 773 700 innbyggere. Den er knyttet til Lima og gruveindustrien i Andesfjellene via jernbanelinjen.
Vi våknet opp til tåke, men det lettet litt utover formiddagen. Vi hadde en ettermiddags utflukt i Lima, Highlights of Lima.
Centro Histórico de Lima, er et UNESCO verdensarvsted kjent for sin storslåtte koloniale arkitektur, sentrert rundt Plaza de Armas, også kalt Plaza Mayor. Her finner du severdigheter som Katedralen, Regjeringspalasset og det berømte San Francisco-klosteret.
Gamlebyen er et livlig område med museer, herskapshus, og brosteinsgater som Jirón de la Unión, som gir et innblikk i Limas rike historie fra før kolonial til kolonitid. Selv om mange bygninger er rekonstruksjoner etter jordskjelv, men bygget for å gjenspeile gamle stiler.
Miraflores utgjør en dyr og eksklusiv bydel sør i Lima, og har et stort antall restauranter, barer, nattklubber og kjedebutikker. Miraflores ligger ved kysten, og har ei lang sandstrand.
Huaca Pucllana: Selv om den ligger litt utenfor selve den historiske bykjernen, men i Miraflores, er denne pre-inkabygde adobe-pyramiden et imponerende syn fra en enda tidligere periode, 200-700 e.kr. Det arkeologiske komplekset ble forlatt i mange år, og ble brukt som møkkhaug og til og med til motocross. I løpet av de siste 40 årene har det blitt undersøkt, bevart og restaurert siden 1981.
Parque del Amor, kjærlighets parken, eller Parque Alberto Andrade Carmona er en park som ligger i Miraflores-distriktet i Lima. Den ble innviet 14. februar 1993. Parken er omgitt av mosaikker med fraser og dikt om kjærlighet på spansk. Den er inspirert av Park Guell i Barcelona av Antoni Gaudi. Her er det utsikt over havet, og surferne på stranda. Det er også populært med paragliding her. Det var blitt litt tåke utover dagen igjen, så utsikten vår var ikke fantastisk… Parken ble valgt av National Geographic-magasinet som et av de mest romantiske stedene i verden.
På veien tilbake til Skipet, kjørte vi langs stranden. Dette er et nyetablert område som man finner massevis av aktiviteter, både sportslige og kulturelle. En stor konsert arena, div ball baner, sykkel cross bane, tivoli mm.
Vi kjørte også forbi et område i Callao hvor man virkelig får se fattigdommen i dette område.
Fattigdom i Callao, Perus største havneby og en del av Limas storbyområde, er utbredt, med over 40 % av befolkningen rammet, spesielt i områder som Ventanilla. Dette tette urbane området preges av sosioøkonomiske utfordringer, mangel på grunnleggende tjenester, høy arbeidsledighet, og utbredt gjengkriminalitet knyttet til havnens logistikk.
Vi kjørte også forbi Real Felipe Fortress som ligger like ved havnen i Callao. en massiv femkantet festning fra 1700-tallet, designet for å forsvare havnen mot pirater og utenlandske inntrengere. Bygget mellom 1747 og 1774, står det som en av de største spanske kolonifestningene i Amerika og fungerer i dag som et militærmuseum.
19. Januar
Strålende sol. Vi tok shutle bussen fra skipet inn til Indian Market i Mira Flores området i Lima. Flere store fine veggmalerier langs hovedgata på vei ned til kysten fra Indian Market.
Dette er en nyere bydel, hvor det er mulighet for shopping. Her finner man cafeer og restauranter, og det er flere fine parker i området.
Larcomar er en fin park, og under parken er det bygget et shopping senter.
Vi fikk oss en god gå tur til Barranco distriktet. Det er fint laget til på toppen av klippene langs havet med promenade for både gående og syklende, og flere parker man går igjennom. Det er laget en flott bro over motor veien. Siden det var så klart vær denne dagen, så vi over til bebygglesen i fjellene, og ut til en øy hvor det tidligere var et fengsel.
Barranco-distriktet i Lima er kjent for sin bohemske atmosfære, livlige kunstscene med mye gatekunst, gallerier og museer, pulserende natteliv med barer og musikk, historiske herskapshus, romantiske broer (som Puente de los Suspiros), og en sjarmerende atmosfære med kafeer og restauranter, og er et populært sted for både turister og studenter.
Vi viste ikke helt hvor vi skulle gå når vi var i området, men gikk en liten runde, og fikk se litt av gate kunsten og herskapshusene.
Vi ruslet en runde på Inca og Indian market før vi tok bussen tilbake igjen til skipet. Her selges lokale varer, i hovedsak laget av lama ull.
Lima er en veldig stor by, så man rekker ikke å se alt på et par dager, men vi har vært her en gang før også, og besøkte da bla et populært museum, Larco museet. Det kan du ev lese om i leserinnlegget mitt fra den gang.
En ny sjødag. Vi nærmer oss Ecuator, og vi hadde i tradisjonens tro en seremoni, en såkalt “Linjedåp” om bord for første gangs Ecuator kryssere til sjøs, hvor Kong Neptun kom, og gjestene måtte kysse en fisk. En av de ansatte som var førstegangs krysser, måtte også gå planken og hoppe i bassenget.
På kvelden var det en gjesteartist som underholdt i teateret om bord, Queen of Soul, Charity Lockhart som var med i “America got talent”, og ble slått ut i kvart finalen.
15. Januar
Manta
Manta er et kystknytepunkt som fungerer som en viktig dypvannshavn og et viktig turistmål, Kjent som Tunfiskhovedstaden i verden.
Vi reiser på en liten rundtur hvor vi starter med å kjøre langs kysten, og noen flotte strender. I hver rundkjøring er det temaer fra nærområdet, og hva de er kjent for.
Vi passerer et fiskemarked, fiskebåter og de bygger også egne fiskebåter her.
Vi kjører videre opp til Montechristi for å se hvordan Panama hatter blir laget. På veien passerer vi en stor statue i rundkjøring av en dame som fletter en Panama hatt.
Man skulle kanskje tro at Panama hatter blir laget i Panama, men det er faktisk ikke tilfelle. Panamahatter lages i Ecuador fordi det er der Toquilla-palmen vokser, og hattene har blitt håndvevd tradisjonelt i Ecuador i århundrer, men fikk navnet sitt fordi Panama var det viktigste handelssenteret for eksport, spesielt under gullrushet og byggingen av Panamakanalen, der amerikanske arbeidere og president Theodore Roosevelt brukte dem og navnet festet seg global
Vi blir vist hvordan palmebladene som blir brukt blir behandlet før de kan starte å flette hattene.
De har en egenartet arbeidsstilling når de står og fletter.
Vi ble vist hvordan de lager knapper av nøttene fra taguapalmen. Den blir også kalt vegetabilsk elfenben” fordi det i tørket tilstand får en hardhet og farge som ligner svært mye på ekte elfenben.
Her fikk vi også servert noen tradisjonelle retter og drikker, som kakao og Ceviche, og det ble vist tradisjonell dans.
Vi kjørte videre opp til en liten landsby, El Chorrillo, er et nabolag kjent for sin håndverksproduksjon av Fiber Cabuya/sisal, en type palme, spesielt innen produksjon av toquilla-stråhatter og andre produkter som en type strie sekker, som de gjerne eksporterte bla kaffe i tidlige. Landsbyen ligger mellom Manta og Montecristi, og tilbyr en rik kulturell og håndverkstradisjon.
Det var utsikt fra landsbyen helt til byen og havet.
Langs veien kjører vi forbi en kaffe fabrikk, og det lukter kaffe helt inn på bussen. Vi passerer også mange fargerike hus.
Vi Besøkte Manta sentralbankmuseum for å se førkolumbianske gjenstander fra Manteño-kulturen fra rundt 1500 tallet.
Hele veien har vi “Turist” politi som følger oss på veien. Det er mye narkotika karteller, vold og ran i dette distriktet, som bare har eskalert de siste årene.
På kvelden kom det en lokal dansegruppe om bord og underholdt, og Guayaquil Symfoni orkester, som er en av Ecuadors viktigste musikalske institusjon, som ble grunnlagt i 1949. De har nå tatt musikken sin utover nasjonale grenser, og turnert på anerkjente scener i USA, Spania, Italia, Cuba, Argentina, Chile, Uruguay og Peru med sin kunst.
Senere på kvelden skulle det være sjokolade buffet på soldekk på kvelden, med påfølgende “Rock the Boat” party. Men på grunn av regnvær ble dette flyttet innendørs. Litt av en avslutning på dagen.
Etter 2 nye sjødager har vi kommet til Puerto Limon i Costa Rica.
Vi har vært i Costa Rica ett par ganger tidligere, og første gang vi var her i 2014, var vi på rundtur i 2 uker. Da bodde vi noen dager i regnskogen i Tortuguero, og hadde noen fantastisk spennende dager der. En av utfluktene vi kunne velge denne dagen, var et elvecruise i Tortuguero, så vi gikk for det.
Vi hadde en god og varm solskinnsdag, og en fin tur på elven.
Elvecruise TortugueroElvecruise TortugueroElvecruise Tortuguero, Banan tre blomstGråhegreDovendyrSpider MonkeyBrølr apeBrøle apekrokodilleFlaggermusIguanDovendyrHegre
Elvene og kanalene i Tortuguero er hovedsakelig naturlige, et komplekst nettverk av laguner, elver og kanaler i en sumpete regnskog, men noen av de mindre kanalene er også menneskeskapte for transport, noe som gir en unik opplevelse for båtturer og dyrelivs-observasjon. Disse naturlige og kunstige vannveiene er essensielle for økosystemet og turismen i regionen.
Her er en linker til tidligere reiser i Costa Rica November 2014. Jeg kan absolutt anbefale en reise hit for de eventyrlystne 😉
Dagen har kommet da vi skal reise på vår lengste reise ever. 140 dagers verdens cruise, 6 kontinenter, 37 land, og 70 destinasjoner. Vi starter med 2 overnattinger i Boca Raton i Florida.
Vi har benyttet Desember måned til å være mye sammen med venner og familie, og jeg har hatt litt blandende følelser i forhold til å være så lenge borte fra barn og barnebarn. Men, ønsker man å få gjennomført en reise som det her, må man bare hoppe i det og gjøre det. Man vet aldri hva morgen dagen bringer, så vi gjør det mens vi kan. Vi får bruke face time ol og holde kontakt med familien underveis. Og for de som har lyst, kan de alltids følge oss på reisen gjennom reisebrevene som jeg har som mål og få lagt ut underveis.
Vi flyr fra Gardermoen med SAS. Flyet vårt ble en time forsinket, så vi var spente på om vi skulle rekke flyet videre fra Stockholm, da vi kun hadde en time og 20 minutters mellom landing. Men flyet fra Stockholm til Miami var også forsinket, så det gikk gudskjelov bra.
Da vi kom til Miami, ble vi møtt av vår sjåfør, som kjørte oss til Boca Raton hotell, like utenfor Forth Lauderdale. Her nyter vi 2 netter. Vi fikk rom i en avdeling av hotellet som het Yach Club, som kun var for voksne. Rommene er romslige, og vi har balkong mot båt havnen. De båtene som ligger her er ikke noe småtteri for å si det sånn…
Vi tar oss en liten spasertur på området, før vi stuper i seng. Man merker tidsforskjellen på 6 timer, og er slitne etter en lang reise.
05. Januar
Neste dag starter vi med en god frokost. Litt spesielt her, at tross prisene på hotellet, som er veldig i overkant synes vi, skal de ha ekstra betalt hvis man ønsker en omelett eller andre “egge” retter. USA i et nøtte skall.
Vi får oss en trenings økt, og inspiserer området rundt hotellet. Her finner man tennisbaner, Bocha baner, Golf bane, bassenger mm. Et flott område.
Vi tar en taxi båt over til en annen del av hotellet, som blir kaldt for “The Beach Club” Her er det en lang sandstrand, bassenger og en egen del av hotellet.
På kvelden er det en velkomst middag for alle verdens cruisere, totalt 140 personer.
Flere av offiserene samt kapteinen, som for øvrig er Norsk, står og ønsker oss velkommen til Coctail party i hagen, før vi må komme oss inn, da det kommer et voldsomt regnskyll.
Vi får så servert en flere retters middag, mens vi får en flott underholdning.
06. Januar
Så kommer dagen hvor vi går om bord på Silver Dawn. Vi er veldig spente på skipet som skal være vårt hjem de neste 140 dager.
Vi er veldig fornøyd med lugaren, eller suiten som det heter her. og vi tar oss en runde for å bli kjent med skipet. Vi får jammen en liten forsmak på massasje om bord også.
Det er mange fine ute områder på skipet, og flere steder man får servering utendørs også. Skipet er forholdsvis nytt og fresht.
Vi seiler ut fra Forth Lauderdale i 18 tiden, og setter kurs mot Cozumel, Mexico. Vi avslutter dagen med en deilig middag på en av skipets restauranter.
