Skjoldungen er en kystøy i de sørøstlige breddene av Grønland. Den ligger mellom to fjorder, den sørlige Skjoldungen-fjorden, sørvest, og den nordlige Skjoldungen-fjorden mot nordøst.
Denne dagen seilte vi inn i fjorden tidlig på morgenen. Vi sto på dekk, og bare nøt den flotte utsikten.
Skjoldungen
Her er det tydelig tegn på at breen har vært mye større enn hva den er i dag.
Skjoldungen
Innerst i fjorden, ved en stor isbree, la vi oss til, og noen av gjestene om bord var med på en zodiak tur ut til isbreen.
Skjoldungen
Da det var en dag hvor de fleste tilbragte utendørs, ble det servert varm kakao på dekk, og hvis man ønsket kunne man få en liten dert med likør eller Rom i.
Servering av Lumumba
En liten lumumba
Det ble også tatt ett foto av hele mannskapet om bord på dekk, foran den imponerende isbreen.
Skjoldungen
Så var det på tide å seile ut av fjorden igjen, og fortsette å nye den flotte utsikten, mens det ble servert champagne og kaviar på dekk.
Skjoldungen er en ubebodd øy, oppkalt av Wilhelm August Graa, en dansk marineoffiser og arktisk oppdagelsesreisende som kartla områder av Vestgrønland. Det spektakulære fjellandskapet er kjent for sitt uforstyrrende dyreliv. Det er fjell med snø på toppene, ruvende 1700 meter loddrett fra fjordene, delt av store isbreer. Den U-formede fjorden byr på storslått natur, og er man heldig kan man også få øye på hval i fjorden.
Øya strekker seg 49 kilometer i NE / SW retning. Dets høyeste punkt er Azimuthbjerg, en 1 738 m høy ultra-fremtredende topp ved NW-enden av øya. Skjoldungens maksimale bredde er 14 kilometer. Skjoldungen Island har et ulendt terreng som inkluderer Skjoldmøen, Bjarje og Hjalte breene og Gedebukken, Pandebrasken, Skuren og Sfinksen nunataks. Den sørlige delen deler seg i to halvøyer som skyter sørøstover, Roarhalvøya og Helgehalvøya.
Da var vi ferdige med Grønland, og vi setter kursen tilbake mot Island igjen. Neste stopp Grundarfjordur.
Etter en dag til sjøs, med seiling over Danmarkstredet, ankom vi Tasilaq, Grønland tidlig om morgenen den 02. August. Morgentåka lå i banker innover, og vi hadde en magisk innseiling. Vi fikk også se tåkebuen/isbuen.
Tåkebue/Isbue
Store isfjelll dukket også frem i tåka.
Innseiling Tasilaq, Isfjell
Da skipet stanset inne i bukta i Tasilaq, og senket ankeret, så vi ikke land. Men litt etter litt lettet tåka, og en fargerik landsby kom til syne.
Tasilaq dukker opp i tåkeheimen.
Tasilaq
Det bor i underkant av 3000 mennesker i Tailaq. Byen er delvis isolert. Klimaet og landskapet i kommunen gjør at Tasiilaq ikke har veiforbindelse med de andre tettstedene i kommunen. Om vinteren må man bruke helikopter, snøscooter eller hundeslede.
Fareskilt med hundeslede
Hundesleder som hvilebenker
Vi startet dagen med å gå litt rundt i byen, Vi var innom ett smykkeverksted, hvor de lager souvernirer av bla reinsdyr bein og isbjørn klør som de selger til turister.
Vi gikk så litt innover Blomsterdalen. Vi passerte her stedets kirkegård. Vi gikk så opp til varden som ble bygd i 1944 i forbindelse med 50-års jubileet, som er det høyeste punktet over byen.
Varden over byenUtsikt over byen
Byen har også en mørk bakside. På Grønland er selvmordsstatistikken pr innbygger høyere enn noe annet sted i verden, og Tasilaq er spesielt hardt rammet. Hver femte i området dør av selvmord. Det har blitt laget en dokumentar om stedet som heter “Byen hvor barn forsvinner”.
Kirkegården
Karen Roos
Det er laget flere podcaster om Karen Roos, “Kvinnen på isen”, en ung dansk kvinne som forsvant i isen utenfor Tasilaq.
Hun vokste opp i Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Etter utdannelsen dro Karen Roos til Grønland for å jobbe, som den første sykepleiersken i Angmagsalik
Annassalik Museum, holder til i Tasiilaqs gamle kirke. Museet er et lokalt kulturhistorisk museum, og et av de yngste lokalmuseer på Grønland. Det ble tatt i bruk i 1990.
Byen minner fortsatt om sin opprinnelige inuittkultur. Befolkningen her lever av fiske, fangst og serviceindustri.
Tasilaq
Tasiilaq har egentlig ikke midnattssol, men det er lyst døgnet rundt i juni og juli. Om høsten rammes området ofte av fallvinder fra innlandsisen. Disse kan komme opp i flere ganger orkans styrke.
Tasilaq har flott natur rundt, og det er ett “fotogent” sted, spesielt i finvær som vi hadde. Men det var trist å se all forsøplingen som er der. Det ligger ølbokser overalt, da det er flere av innbyggerne her som har ett alkoholproblem. Man kan også se en stor søppelfylling som ligger helt ned til havet i utkanten av byen. I høststormene er det nok mye her som forsvinner til havs. Veldig overraskende å se, da vi måtte gjennom ett eget “miljøvern kurs” på båten for å få lov til å gå i land.
Søppelet flyter, rett bak telt campen.
Man kan fly hit fra Island. Kulusuk, som ligger 10 minutter med helikopter fra Tasiilaq, har flyplass.
Utseilingen fra Tasilq var også spektakulær. Flott vær, og masse isfjell.
Generell info om Grønland:
Grønland er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Innbyggerne i Grønland stammer opprinnelig fra Sentral-Asia. Landet ligger på det nordamerikanske kontinentet, men rent geopolitisk er øya en del av Europa.
Grønland er verdens største øy og nesten 80 % av dette selvstyrte området er dekket av en iskappe og mange isbreer. Likevel er det isfrie arealet nesten like stort som hele Sverige, men kun en ganske liten del av dette er dyrkbart land.
Grønland har knapt 56.000 innbyggere, og omtrent 18.000 av dem bor i hovedstaden Nuuk.
Grønland er en del av kongeriket Danmark, men har en høy grad av selvstyre som sist ble utvidet i 2009. Selvstyret omfatter imidlertid ikke rikspolitiske saker, som blant annet utenriks- og sikkerhetspolitikk og valutapolitikk.
En del av befolkningen snakker Dansk, og man bruker Danske kroner.
Grønland er ikke EU-medlem, men har en særskilt fiskeriordning og er blitt tatt opp som ett av de såkalte oversjøiske landene og territoriene som har særskilte forbindelser med EU.
Sel- og hvalfangst, fiskeri og jakt er de primære inntektskildene på Grønland. Landet har også stigende inntekter fra turisme og en del gruvedrift.
