Vi heiv oss i en taxi og tok turen til Sanur. Vi passerte templer hvert tredje minutt, små, store, gyldne, mosegrodde, og vi begynte å lure på om hver rundkjøring hadde sin egen Ogoh-ogho statue , og hvert veikryss hadde sin egen skytsgud.
Sanur viste seg å være akkurat det vi trengte. Roligere enn kuta, men fortsatt levende.
Vi ruslet gjennom det flotte Icon Bali Mall, hvor aircondition traff oss som en religiøs åpenbaring. Der inne var det butikker så fancy at vi vurderte å oppgradere garderoben litt, men vi klarte å begrense oss.
Langs stranden gikk vi på en perfekt asfaltert sti. På den ene siden, turkist hav, på den andre luksus resorter og og strandbarer.
Langs stranden ligger flere fargerike trebåter, som ser ut som de har blitt malt av en med koffein overskudd.
Tilbake til skipet. Vi satte oss litt ute på balkongen på lugaren og fulgte med på alle vann aktivitetene utenfor. Vi så over til Nusa Dua, som var stedet vi bodde, forrige gang vi var på Bali.
Paddy To Plate- fra risplante til fest.
På ettermiddagen ventet noe mer eksotisk enn vår vanlige middag. Et “Paddy to Plate” arrangement.
Vi ble kjørt til Kurasu Resort i Ubud, en tur som føltes som en dokumentar film i levende live. Vi kjørte gjennom landsbyer som Kemenhu, og etter det hadde vi offisielt sett flere templer enn vi trodde eksisterte i hele verden.
Ved ankomst, ble vi møtt med forfriskninger. Vi ble tilbudt massasje, smake oss igjennom lokale retter, risvin og Arak Bali som er en tradisjonell, balinesisk 30-60% brennevin, laget av fermentert kokosnøttblomstssaft, palmesevs eller ris. Dette var en “hva skjedde med ansiktet mitt?” opplevelse.
Rett utenfor hotellrommene lå rismarkene. Så perfekt at vi nesten følte oss som statister i en reklame for indre ro.
Det var dekket flotte bord, hvor vi fikk smake oss gjennom lokale retter. En endeløs prosesjon av smaker som fikk smaksløkene til å danse før vi selv rakk å gjøre det.
Kvelden utviklet seg til noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Gamelan musikken startet. En hypnotisk symfoni av metalliske toner som fikk oss til å lure på om vi hadde gått inn i en annen dimensjon.
Så kom Kecak dansen. Gutter som sitter i ring, ropende “cak-cak-cak” i en rytme som var både fascinerende og litt… intens.
Og så kom prikken over ièn- Ogoh-Ogoh figuren kom ut i natten’. Store dramatiske skapninger som så ut som de kunne skremme selv våre reiseforsikringer. De ble båret gjennom mørket i en slags rituell parade, og vi prøvde å forstå om dette var kunst, religion eller bare Bali som viste seg fra sin mest spektakulære side.
Etter en opplevelses rik aften, var det deilig å komme tilbake til skipet, og det ventet flere overraskelser her også.
Været på sjøen ble ikke så ille som fryktet. Vindstyrke på ca 35 km/t, overskyet og regn, men vi merket ikke så mye til det. Holdt oss stort sett innendørs, og fikk oss en luftetur når det var opphold. Temperaturen lå på 28-30 grader, så den var det ikke noe å si på.
25. Mars
Lombok
Så var vi kommet til Lombok i Indonesia. Ny verdensdel, nytt land og fullt av inntrykk fra første stund.
Allerede på innseilingen tidlig på morgenen kan man kjenne luktene og lydene av Asia.
Vi la til i en koselig liten havn.
Vi hoppet på bussen, og la ut på utflukt, og det var nesten mer spennende å se ut av vinduet som å komme frem til stoppene.
Langs veien passerte vi en herlig miks av templer, både hinduistiske og muslimske, side om side, som et lite glimt av hvor mangfoldig dette stedet er.
Rismarkene lå som grønne og gule tepper bortover landskapet.
Og trafikken…. Ja, den må nesten oppleves! Folk satt og hang overalt. På taket på lastebiler, på lasteplan, på scootere, og gjerne flere på en sykkel enn man tror er fysisk mulig. Mange har scootere som “familie bil”, da de ikke har råd til bil. Litt kaos, men på en fascinerende måte.
Første stopp var Sesela Art market. Et marked laget litt ekstra for turister. Mye fint å se på, men kanskje ikke helt den autentiske opplevelsen. Man sitter litt med følelsen av at det hadde vært enda mer spennende å vandre rundt på et ekte, lokalt marked hvor hverdagslivet skjer.
Vi fikk servert lokal frukt og litt mat på bussen. En type drage frukt som ikke vi hadde smakt før.
Neste stopp tok oss til Narmada Park i Lembuak, bygget i 1727. Et rolig og vakkert område med en hellig innsjø og tempelet Pura Kalasa. Her var stemningen en helt annen. mer fredelig og nesten litt høytidelig. Parken ble designet for å etterligne toppen av Mount Rinjani, slik at kongefamilien kunne besøke et «fjell» nærmere byen for seremonier.
Vi besøkte også Pura Lingsar, som er et av de mest unike og hellige templene på øya fra 1714. Dette er det eneste tempelet på Lombok der både hinduer og muslimer samles for å be sammen. Et spesielt sted hvor folk kommer for å bo i dager eller uker for å be. Stedet har også en slags ungdoms kilde man kan vaske seg i.
Samtidig var det ikke bare idyll. Rundt tempelet var det mange barn som prøver å selge små flasker med noe brunt innhold, og noen blir dresset opp, og spiller et instrument. Det satte en demper på opplevelsen. Det er vanskelig å tenke seg at de heller burde vært på skolen enn å måtte jobbe slik.
Alt i alt. En dag full av kontraster. Vakker natur, og spennende kultur.
2 nye sjødager med rolig sjø, varmt og fint vær. Vi seiler oppover Vestkysten av Australia i India havet. Temperaturen i havet her er også varmt, rundt 30 grader.
Det er masse aktiviteter om bord på sjødager man kan være med på. Kokke kurs, danse klasser, Bridge kurs, fargelegging, male kurs, og nå var det også sko pusser kurs.
På soldekk ble det rigget til Australian Dinner Barbeque den 20. Mars. Vi våget oss på både kenguru og krokodille kjøtt. Mr Moss underholdt oss under middagen, og etterpå ble det Deck Party og Rock The Boat.
Sjødag nr 2 ble en rolig dag, og på kvelden tok vi oss kun en pizza på dekk. Igjen en flott dag, med vakker solnedgang. Stille før stormen…
22. Mars
Darwin
Vårt stopp i Darwin ble kort. Syklonen Narelle er på vei inn over Nord Australia, og det var ventet mye nedbør i området. Det gjaldt å komme seg videre før været virkelig slo til.
Alle utflukter ble kanselert. Vi rakk likevel en liten runde i byen, en effektiv gå tur.
Turen gikk gjennom Waterfront, hvor det meste av restauranter nå var stengt på morgenen. Her er det laget en krokodille fri bystrand, og tross regnværet var folk ute og badet. Varmt var det jo uansett.
Videre over Sky Bridge, og forbi noen ruiner.
I gågata var det også helt dødt, selv om noen forretninger hold åpent denne søndagen på grunn av cruise skipet som lå i byen.
Videre langs fargerike veggmalerier, før vi endte opp i Bicentennial park. Her ligger krigsminne merke til minne om at Darwin ble bombet av Japan under krigen.
Vi prøvde å late som det ikke regnet noe særlig enda. men vi ble noen søkk våte eventyrere. Både fra regnet utenfra, og fra varmen og klamt regntøy. Men vi fikk da oss en runde på en times tid, og fikk frisket opp minnene fra forrige gang vi var her, for 10 år siden.
Vi er nå ferdige med Australia for denne gang, og seiler videre mot Lombok, Indonesia. Men først, 2 nye sjø dager, hvor vi håper å slippe unna det verste uværet, og i hvert fall unna Narelle.
Er vel egentlig små bekymringer, når man vet hva som foregår ute i verden om dagen. Man får litt perspektiv, og kanskje en liten dose dårlig samvittighet. Der ute- geopolitisk uro, oljepriser over 100 dollar fatet og skip som ikke tør seile. Her om bord er vår største bekymring om vi skal ta dessert før eller etter kaffe. Men hvem vet. Kanskje vi får kjenne det på kroppen når vi nærmer oss Sri Lanka og India….
Halvveis i cruiset. Vi hadde 2 rolige fine dager, med sol og rolig sjø. Vi hadde noen Fregatter hengende rundt skipet hele den ene dagen og ettermiddagen, som fulgte med på all flyvefisken som skipet skremte opp, klare for å stupe ned etter fisken. Vi fulgte også med, og prøvde å få noen gode bilder. Ikke så lett med flyvefisken, da den er veldig liten, og rask. Noen ganger var det bare noen få, mens andre ganger var det stimer som fløy opp.
Atter en vakker solnedgang, og magisk himmel,
19. Mars
Broome
Vi startet dagen optimistiske, innsmurt med solkrem, klare for sightseeing. Det var hot hot hot…
På Gantheaume Point, skulle vi bare ta en liten titt. Vi så de spektakulære steinformasjonene, og tok bilder fra alle vinkler, inkludert noen ekstremt kunstneriske hvor ingen egentlig vet hva vi prøvde å vise 😉
Plutselig sto vi der og stirret på 130 million år gamle dinosaurus fotspor, og følte oss som en blanding av forskere og turister med for mye sol.
Cable Beach fikk vi kun se på avstand, da vi fikk beskjed om at den var stengt for øyeblikket. Det er en 22 km lang hvit sandstrand, hvor man kan ri på kameler.
På Japanese Cemetry, som for øvrig er den største japanske kirkegården i verden utenfor Japan, ble plutselig stemningen rolig og respektfull.
Chinatown er det historiske, kulturelle og kommersielle hjertet i Broome, Opprinnelig etablert på 1880-tallet som en leir for migrant-perlefangere fra Kina, Japan, Malaysia, Filippinene og Indonesia, har det forvandlet seg fra et «tøft og røft» distrikt med spillehus og opiumshuler til et livlig område med boutiquebutikker, perlebutikker i verdensklasse og flerkulturelle spisesteder.
Streeters Jetty- “Bryggen til ingenting” Ved lavvann ender den 50 meter lange bryggen brått midt i en gjørmete mangrove-skog. Det ser ut som om noen startet et byggeprosjekt og bare ga opp halvveis.
Dette er en historisk brygge fra 1880 tallet, restaurert i 2022.
Broome er verdensberømt som “perlehovedstaden“, en industri som startet på 1880-tallet og bygde byen på leting etter verdifulle perlemorsskjell. I dag produserer byen noen av verdens fineste hvite South Sea-kulturperler.
Pearling Sheds. Mange av de opprinnelige skurene der perleskjell ble sortert og renset for over hundre år siden, står i dag som forfallende påminnelser om byens fortid.
I byen er det bygget en plattform hvor man får litt utsikt utover sump området.
Town Beach er en populær, familievennlig strand ved Roebuck Bay, kjent for sitt rolige vann, en nybygd pir, en vann lekeplass og flotte piknik områder.
Tidevannet i Broome er ekstremt, med en forskjell på over 10 meter. Den “landfaste” bryggen, er bygget så høyt at den av og til blir helt isolert fra vannet ved lavvann.
Matsos Brewery var vårt siste stopp på rund turen. 5 smaksprøver senere var vi enige om at ingefær ølen gikk seirende ut, og at chili ølen var veldig sterk!
En ny, stor flytebrygge ved Broome ble ferdigstilt i september 2025, noe som har revolusjonert anløp for cruiseskip i regionen. Konstruksjonen beveger seg med vannstanden, noe som fjerner ventetid knyttet til tidevannet. Terminalen inkluderer en 400 meter lang “vei” og en 85 meter lang bro som kobler flytebryggen til fastlandet. Det er også en brygge her for frakt skip.
Broome er den største byen i Kimberley med underkant av 15000 innbyggere.
På ettermiddagen kom det flere og flere skyer, og på kvelden fikk vi lyn og tordenvær, og det blinket i ett sett. Det var facinerende å følge med på hvordan landskapet lyste opp.
Vi hadde hatt en sjødag, og kom så til Geraldton. En kystby i Vest-Australia. Byen tilbyr et middelhavsklima, og har flere hvite strender. Det bor ca 40 000 mennesker her.
Vi lå inne i industri havnen, og fikk ikke lov til å gå her på egenhånd, så vi måtte ta shuttle buss, eller være med på en utflukt for å komme ut av havnen.
Geraldon er logistikk knutepunkt for gruvedriften. Hovedfokuset er utskiping avjernmalm, samt utvinning og håndtering av mineral sand, base-metaller (sink, kopper, bly), nikkel, gull, talkum og granat fra nærliggende gruver.
Hovednæringene inkluderer også fiske, særlig rock lobster, landbruk og turisme. Geraldton er verdensledende innen fangst og eksport av Western Rock Lobster, også kjent som krepse hummer eller “crayfish”, som de sier her.
Point Moore fyrtårn, er et ikonisk 34 meter høyt, rød- og hvitstripet tårn, kjent som det første fyrtårnet i helstål bygget på det australske fastlandet i 1878. Stasjonen ligger på Willcock Drive, og er fortsatt i drift. Det tilbyr et populært, pittoresk sted for bilder og kyst utsikt.
Geraldon museum viser blant annet de arkeologiske rikdommene fra fire nederlandske skipsvrak – Batavia, Gild Dragon, Zuytdorp og Zeewijk – vises i Skipsvraks galleriet.
Yamaji-historie og kultur, samt regionens unike naturlandskap og marine miljø.
Vi gikk en liten tur på promenaden langs Batavia Marina. Her ligger det en restaurant, og vi kom bort og fikk sett utover Geraldon Beach. Det var en veldig varm dag, så det var flere og badet her på en mandag formiddag.
St Francis Xavier Cathedral. Dette er byens mest kjente arkitektoniske perle. En unik blanding av romansk, spansk og bysantinsk stil med karakteristiske oransje striper og kupler. Bygget i tre faser mellom 1916 og 1938.
Her fikk vi veldig god tid, så vi ruslet en tur ned til handlegaten, Marine Terrace i sentrum. Her var det ganske så stille, men klokka var jo også bare 10.30. Det er en kopi av fyret i hver rundkjøring.
Vi gikk forbi noen trær som var fulle av hvite kakaduer som hvilte i skyggen.
Horizon, eller “Horizon Ball” er en populær 1,5 meter høy akrylkuleskulptur plassert på Beresford Foreshore. Visuell effekt. Fylt med 1 800 liter vann, fungerer kulen som en massiv linse som danner et opp/ned bildeav den omkringliggende kystlinjen og horisonten. Beste tiden er vist å være her ved solnedgang, og se solen som går ned “opp ned”.
Fin strand her også.
HMAS Sydney II Memorial ligger på Mount Scott. Dette nasjonale minnesmerket er dedisert til de 645 besetningsmedlemmene som gikk tapt da skipet sank under andre verdenskrig i 1941.
Det er flere skulpturer her som har diverse meninger.
Dome of Souls: En kuppel bestående av 645 sølvmåker i rustfritt stål, én for hver sjømann som gikk tapt.
Wall of Remembrance: En minnevegg i sort granitt med navnene og bildene til alle de omkomne.
The Waiting Woman: En bronsestatue av en kvinne som skuer utover havet mens hun venter på nyheter om skipet.
The Stele: En dramatisk form som representerer skipets baug.
Pool of Remembrance: Et reflekterende basseng som bidrar til en fredfull atmosfære
Her får man utsikt over byen. Her ser vi også skipet vårt som ligger på denne litt spesielle gruve havnen.
Vi ble dratt ut fra havnen med taue båter, og på utseilingen passerte vi det populære fyret.
Fremantle, lokalt kjent som «Freo», er en livlig, historisk havneby i Vest-Australia som ligger 30 minutter fra Perth. Kjent for sin godt bevarte viktorianske arkitektur, maritim historie og det ikoniske Fremantle Markets.
Det bor ikke mer enn litt over 36 000 mennesker i Fremantle, men for en by! Her har de mye å tilby innbyggerne sine.
The Round House i Fremantle er Vest-Australias eldste offentlige bygning, åpnet i 1831 som et fengsel for den tidlige Swan River-kolonien. Den 12-kantede bygningen ligger på Arthur Head og er i dag en populær turistattraksjon med historiske utstillinger, utsikt over Bathers Beach og en daglig kanonsalutt kl. 13:00
I dette området ligger flere av de flotte Viktorianske bygningene. High Street er hovedgaten som går gjennom byen. Gaten går forbi historiske landemerker, inkludert Round House, Fremantle Town Hall og Fremantle War Memorial, gjennom Fremantle West End Heritage-området og gjennom to by torg.
Kjørte forbi Fremantle Prison. Det er kjent for å være Australias best bevarte fengsel bygget av straffanger på 1800-tallet, og er Vest-Australias eneste kulturminne på UNESCOs verdensarvliste. Det var i drift i 136 år (til 1991) og er kjent for sin brutale historie med pisking, hengninger, fange opprør og dramatiske rømninger.
Fremantle War Memorial er et krigsminnesmerke som ligger på Monument Hill Memorial Reserve. Her fikk vi utsikt til havnen og skipet.
Perth
Vi dro videre inn til Perth. En kjøretur på ca 30 minutter. Perth er West Australias hovedstad, med mer enn 2,6 mill mennesker.
Vi stoppet for en foto stopp ved Matagarup Bridge, som er en hengebro for fotgjengere som krysser Swan River.
Elisbeth Quay i Perh er et veldig koselig havne område. De er også kjent for sitt klokke tårn.
Kings Park er både en av verdens største og vakreste indre byparker, og også et rikt kulturarvsted. Her får man god utsikt over Perth by.
På vei tilbake til Fremantle kjørte vi forbi noen strender, blant annet Cottesloe Beach, og områder med flotte villaer,
Vi var i Perth for 10 år siden, og da var vi her i 3 dager. Hvis du vil vite mer om Perth, kan du lese om det her:
Tilbake på skipet, tok vi en lunsj om bord før vi ville utforske Fremantle videre på egenhånd.
Vi gikk fra skipet langs havnen, og gikk innom en markedshall, E Shed markets, som ligger her. Her finner man også antikvitets forretninger.
I Victoria Quay Havneområdet finner man en statue av Bon Scott fra gruppa AC/DC. Han var født i Skottland, men flyttet til Melbourne i Australia sammen med familien da han kun var 6 år, og senere slo han seg ned i Fremantle i Perth. Med sin raspete stemme og ville scene opptreden var han med på å forme bandets suksess på album som Highway to Hell, før han døde av akutt alkoholforgiftning, kun 33 år gammel.
Victoria Quay Havneområdet. Et aktivt havneområde som kombinerer industriell sjarm med restauranter, det maritime museet og fergeforbindelser, inkludert moderne barer som Gage Roads Brewery. Det var lørdag, og det krydde av folk her, som enten var ute og spiste og koste seg, eller var på en pub for å se Fotball.
Esplanade hotell fra1850. Det er kjent for sin klassiske arkitektur, sentrale beliggenhet i hjertet av Fremantle.
Vi gikk rundt i gatene. Dette er en fantastisk fin by, med mange fine bygg. Gate skiltene her er også veldig sjarmerende.
Ett skilt ved en dør vekket nysgjerrigheten vår, og vi gikk inn. Her kom vi inn til den kuleste “Dart” baren. Det var mange rom, og områder hvor man kunne spille dart, og det var også steder hvor folk bare kunne sitte. Det var også uteservering i en bak hage. Det var tydelig veldig populært, og det var masse folk her allerede i 15-16 tiden, både utdrikkingslag og vennegjenger. Et sånt sted skulle vi hatt der hjemme 🙂
Dette er noe av det de skriver på hjemme siden sin: Fra skreddersydde cocktails til deilige delingstavler og latterlig gode pizzaer, vil Flight Club-familien alltid være tilgjengelig for å holde moroa (og drikkene) i gang.
Fremantle Markets. Dette historiske markedet har vært i drift siden 1897. Det er et av havnebyens mest betydningsfulle landemerker og har med rette opparbeidet seg et rykte som et av de beste reisemålene i Fremantle for både lokalbefolkning og turister, samt en ledende kilde til uavhengige varer og produkter. Her fikk vi smake på lilla vin….
Det er også en mer moderne bydel her.
Walyalup Civic Centre er det moderne administrative hjertet og et kulturelt knutepunkt i Fremantle, åpnet i 2021. Det fungerer som rådhus, bibliotek, kundesenter og samfunns lokale i Walyalup Koort.
Man finner street art i dette området også.
På vei tilbake til skipet gikk vi forbi Fremantle stasjon. Åpnet opprinnelig i 1881. Også et flott bygg.
Vi fikk litt forsinket utseiling fra Fremantle, da noen nye passasjerer var forsinket, og det var blitt mørkt da vi seilte. Vi passerte WA Maritime museum, en førsteklasses kulturell attraksjon på Victoria Quay og er kjent for sin unike, buede takkonstruksjon inspirert av det maritime miljøet.
En ny sjødag som gikk sin vante gang. Har i grunn fått litt rutiner på disse sjødagene, som går til å jobbe med bilder, og skrive reise brev. Vi gikk litt på dekk, da det var strålende sol, og deilig temperatur. Det ble servert brunch denne dagen.
På kvelden holdt Kaptein Johannes farvel tale, og alle ansatte om bord ble hedret. Dette legget av cruiset er snart over, og fra Fremantle får vi ny kaptein. Vi vil savne vår norske kaptein, som er veldig til stede, slår av en prat med gjestene om bord på sine daglige runder, og som også ofte har en vittig kommentar å komme med.
Vi har med det snart gjennomført 4 av 9 legg, og er snart halvveis i verdens cruiset.
13. Mars
Busselton
Vi lå til anker her også, og måtte ta tender båt til land. Dagen startet med sol og fint vær, og en deilig frokost ute på dekk.
Vi la til med tender båten ved Busselton Jetty. Verden nest lengste Jetty. Den er 1 841 meter lang. Dette er den lengste tre pelerte moloen (jetty) på den sørlige halvkule. Den strekker seg ut i Geographe Bay og tilbyr både togturer og et undervanns observatorium ved enden. Man kan også være med å dykke i en skulptur park her ute. Noe vi selvfølgelig ville oppleve.
Busselton Jetty UnderwaterObservatory, er et unikt, nedsenket observatorium lokalisert 8 meter under havoverflaten ved enden av den Busselton Jetty. Som en av kun seks slike undervanns observatorier i verden, gir det besøkende utsikt til over 300 marine arter og korall kledde pæler uten å bli våte.
Vi tok en liten runde i byen. Det bor i undekant av 45000 mennesker i hele Busselton kommune. De har en liten koselig by.
Busselton Museum i det historiske “Old Butter Factory”-området for lokal kultur og historie.
Vi tok en liten spasertur i Busselton Foreshore med kafeer og lekeplasser. Det er et populært, prisvinnende kystområde, kjent for sin hvite sandstrand, trygge badevann i Geographe Bay.
Vi var så på en rundtur som het smak av Margaret river. Vi startet med vinsmaking på Aravina Estate. De har også et surfe galleri her. På veien kjørte vi forbi mange vingårder.
Det var egentlig en ganske kjedelig vinsmaking vi ble tilbudt. Kun et glass hver, som måtte skylles mellom hver vin vi fikk. Vi var heller ikke veldig imponert over vinene vi fikk smake på, så ble ikke noe handling av vin her. Men det var et flott område, både ute og inne, og det var mye folk som koste seg på en lørdag. De kjøpte seg antagelig en bedre vin enn hva vi fikk.
Så var det øl smaking på Cheeky Monkey Brewing. Bryggeriet ved Margaret River er kjent for å være et prisvinnende, familievennlig sted med en avslappet atmosfære. De tilbyr et stort utvalg av håndverksøl og har en populær restaurant med naturskjønn utsikt og romslige uteområder. Vi fikk smake 4 forskjellige øl, hvorav den siste var en Ginger Ale. Her var det også litt lite folk på jobb i forhold til hvor mange vi var, og noen av oss fikk knapt smake på den siste ølen.
Vårt siste stopp på “taste of Margaret River” var på et sjokolade utsalg, Margaret River Chocolate Co. Vi trodde vi skulle på sjokolade smaking, og vår guide ga også inntrykk av det før vi ankom stedet. Men vi ble kun tilbudt det jeg kjenner som “smelte sjokolade” biter i det vi kom inn døren. Vi som kanskje hadde tenkt til å handle litt her, droppet det, da vi følte at dette kun var et “salgs” stopp.
De hadde en stor fin ute plass, og vi gikk heller ut for å se etter fugler og dyre liv. Vi så noen Kookaburra, som jeg kom ganske tett inn på.
På veien tilbake til skipet, kjørte vi forbi en flokk med kenguruer ute på et jorde.
Vi var nok ikke helt fornøyd med opplegget på stedene vi besøkte denne dagen, men var enige om at øl smakingen hadde vært det beste. Selv for oss som ikke akkurat elsker Ipa og Pale Ale. Men var fint å se områdene vi kjørte gjennom, med alle vingårdene ol. Margareth River er berømt for sin førsteklasses vinproduksjon, surfing i verdensklasse, spektakulære kalksteinshuler, vakre strender og en avslappet, kunstnerisk atmosfære.
Tilbake på skipet, var det bare å hive seg rundt, og gjøre seg klar. Kvelden var kommet for at vi skulle fremføre sangene vi hadde øvd på det siste legget. Denne gangen var det sanger som “Over the rainbow/What a Wonderful World, og en Blues Brother låt, Everybody Needs Somebody/ Gimme Some Lovin. Var nok ikke så veldig vakkert, men vi har det gøy.
Esperance i Western Australia er verdenskjent for sine ekstremt hvite sandstrender, turkise vann og kenguruer som slapper av på stranden i Lucky Bay. Byen er et knutepunkt for natur og eventyr, kjent for Cape Le Grand nasjonalpark, spektakulær kystkjøring.
Det var ganske røff sjø denne dagen, så det ble en “humpete” tender tur fra skipet til brygga. Men det gikk greit og vi kom oss i land.
Esperance Clock Tower, er en lokal attraksjon i Esperance, og vært operativt siden 2009. Den ringer hver kvarter med 15 klokker støpt i Nederland, inkludert en på 830 kg. Tårnet er bygget i en stil inspirert av gresk, romersk og renessansearkitektur. Dette lå der vi gikk ombord i bussene for utflukter.
Vi kjørte opp til utkikkspunkt som lå en liten kjøretur fra byen. Rotary Lockout. Det er et populært utkikkspunkt på toppen av en granitt knaus.
Det tilbyr fantastisk 360-graders utsikt over byen Esperance, og den nærliggende kystlinjen.
Vi kjørte videre langs hvite sandstrender, på Great Ocean Drive ut til Twilight Beach. Det var anlagt en kyst sti her også.
Vi ruslet litt rundt på Twilight beach. Selv om det ikke var den varmeste dagen, og det visstnok var rundt 16 grader i vannet, var det noen som badet. Twilight Beach i er kjent for sin blendende hvite sand, krystallklare turkise vann og skjermede bukt. Stranden er kjent som en av de tryggeste og vakreste familie strendene i området, med karakteristiske granittklipper og den populære “Jump Rock”
Rett ved siden av ligger Picnic Cove. Her er det mer populært for surfere.
Vi kjørte tilbake til Esperance, og besøkte Museum Park, Period village. Museumslandsbyen i sentrum av Esperance er en historisk attraksjon som ligger på de gamle rangeringsbanegårdene, med flyttede lokale bygninger. Den huser boutiquebutikker, søndagsmarkeder, Esperance Community Arts Centre og det anerkjente Esperance museet. Her fikk vi servert kaker og te, eller juice for de som ønsket.
Vi ruslet opp til den nye 415 meter lange Esperance Jetty. Her, som flere andre steder vi har vært den siste tiden, var det laget en fin promenade å gå på langs kysten.
Jettyen åpnet i mars 2021, som er en førsteklasses rekreasjonsbygning i betong og stål ved Esperance-stranden, med kulturarvselementer fra den opprinnelige Tanker Jetty. Det er et populært sted for fiske, fotturer og observasjon av marint liv, inkludert delfiner. Det var veldig sterk vind, så vi gikk ikke ut på jettyen.
Hvalhale-skulpturen i Esperance er et 6,5 meter høyt landemerke på strandpromenaden (fore-shore), installert i 2014 som en del av en oppgradering. Laget av kunstnerne Cindy Poole og Jason Wooldridge, kombinerer den stål, jarrah-tre og farget glass for å hedre sørkaperhvalen og områdets maritime historie.
Esperance Museum er et anerkjent lokalhistorisk museum lokalisert i en gammel jernbanebygning fra tidlig 1900-tall. Museet er kjent for sin varierte samling av pionerhistorie, maritime gjenstander, landbruksmaskiner, og spesielt vrakdeler fra NASAs romstasjon Skylab som styrtet i området i 1979. Det var også samlet mye “gammelt ræl” her, og det var et litt rotete og kaotisk museum.
Selve byen besto egentlig bare av en kort gate hvor man fant krigs museum, noen butikker, og her er det også litt gate kunst. Mest om landbruk, men også et av Jettyen..
Så var vi fornøyde med opplevelser og eventyr for denne dagen, og tok tender båt tilbake til skipet.
På kveden var det et Pree Dinner show med Cruise Director Moss and friens. Dette er en av de få showene vi går på om bord, da det virkelig er et bra show. Mr Moss spiller mange instrumenter, og vi fikk høre han både på Guitar, Piano, Saksofon og munnspill.
Port Lincoln, beliggende i Sør-Australia, er mest kjent som “Australias sjømathovedstad”. Byen er berømt for sin store fiskeflåte og produksjon av sjømat som tunfisk, østers, kongekrabber og sardiner. Den er også et sentrum for dristige dyreopplevelser, inkludert dykking med hvithaier og svømming med sjøløver Byen er en inngangsport til Eyre-halvøya, kjent for sine vakre strender.
Vi så mange fiskeoppdrett i nærheten. Det hadde blitt observert hval her når vi seilte inn tidlig på morgenen.
Vi la til langt ute på en pier, men lå sentralt til i byen. I 2026 skal det kun 3 cruise skip innom denne havnen.
Her ligger Viterra, som er en sentral, effektiv kornterminal og utskipningshavn. Anlegget håndterer store mengder korn, inkludert maltbygg, og er en av Viterras travleste terminaler med kapasitet til å laste 75 000 tonn på skip i løpet av tre dager.
Vi hadde en veldig kald og windy morgen, men det ble ganske fint utover dagen.
Det var søndag, og veldig stille i byen. Vi kjørte gjennom byen, og videre ut til Port Lincoln Marina. Her ligger fiskebåtene tett i tett.
Vi kjørte videre gjennom et industri område hvor mye av sjømaten blir tatt hånd om. Her er også mye annen industri.
Vi var oppe på et utsiktspunkt på Stanford Hill.
Det er flere veggmalerier rundt omkring her også. Man kan følge en rute rundt for å se gate kunsten. Vi passerte noen av dem.
Det er museer å besøke her, og et av dem er Maritim museum. Ligger litt utenfor byen.
Vi ruslet så litt rundt i byen. Noen forretninger var åpen, på grunn av cruise skipet. De hadde også et lite marked med lokale varer. Ellers satt det ganske mange folk på restaurantene i byen utpå dagen.
Det var en fin strand promenade å gå på her, og flere pirer. Populært for unge å gamle å fiske her.
Det var en gjeng med unge seilere som skulle utpå sjøen.
Etter lunsj gikk jeg en god tur på en kyst sti, Parnkalla trail ut fra byen. Den var veldig fint anlagt.
Jeg passerte noen flotte boliger, flere fine plasser man kan sole og bade, og kom til slutt til en stor camping plass, hvor et par store pelikaner spradet rundt, før jeg snudde og gikk tilbake igjen.
Vi så flere rosa og grå kakaduer, eller rosenkakadu rundt omkring. Noen holdt til rett ved skipet.
Vi avsluttet dagen med atter en fin solnedgang, mens vi seilte videre. 2 nye sjødager i vente, før neste havn, som er Esperance i Australia.
Kangaroo Island, ligger 13 km utenfor Sør-Australia, er kjent for uberørt natur, og over en tredjedel av øya er nasjonal park. Mangfoldig dyreliv som kenguruer, koalaer og sjøløver og pingviner. De er også kjent for førsteklasses lokal mat og vin. Det er Australias tredje største øy. Den er155 km lang og 55 km bred, men bar 1 km bred på det smaleste, Det bor rundt 5000 mennesker på øya.
Her finnes ingen kollektiv transport, så for å komme seg rundt her, må man ha en guidet tur.
Her er det ikke noen havn, så vi måtte ta tender båt inn til land. Her er noen bilder tatt fra skipet. En grå værs dag, men temperaturen ble grei utover dagen.
Vi hadde utflukt til Kangaroo Island Wildlife Park. På veien fortalte bussjåføren litt om øya. Gårdsdrift er en sentral næring på Kangaroo Island, og utgjør øyas nest største industri. Produksjonen fokuserer i stor grad på sauehold (ull og lam), hvete, raps, samt spesialprodukter som honning, olivenolje, oster og eukalyptusolje. De har vist en spesiell type bier her, som opprinnelig er fra Italia, hvorav det ble en sykdom på disse biene i Italia, og nå kjøper de friske bier fra Kangaroo Island tilbake.
Vi kjørte gjennom nasjonalparken, hvor det er mange rette strekker med vei, med tett skog på begge sider. Også store sletter med dyrket mark, og sau. Vi så også noen ihjelkjørte kenguruer langs veien.
Kangaroo Island Wildlife park
Dette var en mye mindre park enn den vi var på i Adelaide. Her var det også dyr som ikke eksisterer i Australia, og det første dyret vi så var et kattedyr.
Men man kan mate kenguruer og wallabies her også. De hadde også et par albino kenguruer i flokken, og en “rock” kenguru. Kenguruene på Kangaroo Island er ellers litt mørkere i pelsen enn på fastlandet.
Man kan også få holde koala bjørner, men det må man betale 45 australske dollar for. Men man kan komme tett opp til de allikevel uten å holde de. Like greit, da vi så en mann som ble bæsjet på når han holdt en 🙂
Litt fakta om Koalaen: Koalaen er et australsk pungdyr, ikke en bjørn, kjent for sitt stillesittende liv i eukalyptustrær. De sover opptil 18–20 timer i døgnet for å spare energi fra sin næringsfattige diett. De spiser eukalyptus blader, Eukalyptusbladene er fiberrike, giftige og næringsfattige, noe som gjør at koalaen bruker mye tid på å fordøye maten.
De hadde en Vombat der, som nok var godt voksen. Koalans nærmeste nålevende slektning, finnes kun i Australia og er blant de største gravende pattedyrene i verden.
Det gikk mange høner og haner rundt her, og en hadde slått seg ned under panseret på en gammel bil som sto i parken.
De hadde noen papegøye fugler her. Men disse Ara papegøyene lever ikke i det fri i Australia. Australia har et unikt papegøye liv med arter som lorier, kakaduer og roselaer, men ingen viltlevende araer.
Pingvinene var ikke så lett å få øye på, da de gjemte seg inne i “huset” sitt. Dverg pingviner er den eneste pingvin arten i Australia.
En annen artig liten skapning er Surikat, et lite rovpattedyr. De lever ikke i Australia.
Heller ikke disse bitte små apekattene lever i Australia. Det finnes ikke ville aper i Australia overhodet.
De hadde noen krokodiller og slanger her. De er det mange av i dette landet. Dette var nok de mindre ferskvanns krokodille.
Etter vårt besøk i Wildlife parken i Adelaide, som var fantastisk, var dette litt skuffende. Men hvis man leier en guide til å vise seg rundt, og få litt mer nærkontakt med alle dyrene, er det nok en fin opplevelse. Vi så en mor med sønn, som både var inne hos “kattene” og fikk kose med de, holdt slanger, ( ikke at det er et must for meg akkurat), og kom inn til flere av dyrene. Er du her for å se kenguruer og wallabier er det helt ok.
På veien tilbake til skipet, kjørte vi opp til en høyde hvor vi hadde utsikt til Pennington Bay.
Videre på vei tilbake, fikk vi utsikt til skipet.
På kvelden setter vi kursen videre mot Port Lincoln.
Etter en ny sjødag kommer vi til Adelaide. Det skulle vise seg å bli en fantastisk dag, med 23-25 grader, og strålende sol.
Vår utflukt denne dagen, var en liten rundtur i buss, før vi besøkte en Wildlife park.
Adelaide er hovedstaden i den australske delstaten Sør-Australia og er landets femte største by med ca 1,5 mil innbyggere.
Vi kjørte gjennom Port Adelaide, som er en historisk havneby preget av restaurerte bygninger fra 1800-tallet, maritim historie, og kom etter hvert inn til sentrum av byen.
Cleland Wildlife Park
Parken ligger ca 20 minutters kjøring utenfor Adelaide. Parken går over et stort område. Parken her inneholder dyr som finnes vilt i Australia. Vårt første møte i parken var med Wallabies og emuer. Wallabies er en gruppe mindre pungdyr fra Australia og Ny-Guinea som ligner på kenguruer, men er mindre, ofte 30 cm til 1 meter høye, og lever mer i skog- og fjellområder. Det finnes over 30 arter, inkludert klippe wallabyer. Klippe wallabiene var mer sky, og hadde veldig vakre farge spill i pelsen.
Viste du at verken kenguruer eller emuer kan gå baklengs? Emuene er også flyve udyktige.
Et sted i parken får man god utsikt over Adelaide by.
Det er mange fuglearter i parken. Diverse kakaduer, og andre papegøye arter, pelikaner, Australske regnbuelorikeets, Jasbiru, sorte svaner mm.
Koala bjørn eller Koalaen, er et pungdyr som lever i Australia. Den er eneste art i sin familie, og er spesiell både i utseende og levevis. Av utseende kan den minne om en teddybjørn, mens dens levevis kan sammenlignes med et doven dyr. De er bare fantastisk søte. De som ville kunne være med å holde en koala også.
Vi møtte en kenguru mamma som var veldig tillitsfull.
Det var et eget hus med reptiler her.
Dette var en utrolig flott park, og så fint å gå rundt her. Det var flere dyr her også, som bla Dingoer og wombats.
Etterpå kjørte vi til en utkikks plass, hvor man kan se utover Adelaide, og man kan se at hele byen er omkranset av en stor park.
Her var det også et par koalabjørner å se i trærne. The real wild life…
Vi kjørte tilbake inn til byen, og vi gikk en runde her, og tok oss en lunsj.
Tilbake på skipet, satte vi oss litt ute på balkongen i finværet, og fikk plutselig øye på noen delfiner som holdt på utenfor. Etter hvert kom de helt inn på siden av skipet.
I kveldingen gikk vi oss en tur i nærområdet, til en marina, Norh Haven. En småbåt havn med restauranter langs bryggen.
Vi gikk videre ned mot havet, og ruslet gjennom koselige nabolag, før vi kom ned til en surfe klubb.
Videre tilbake til skipet gikk vi på en anlagt sti langs stranden. Et virkelig flott område.
En deilig dag i Adelaide var snart over, og igjen kunne vi se solen gå ned i havet.
Vi var så vidt innom Adelaide på en reise vi hadde i Australia i 2016, og her følger en link til det innlegget.
Vi lå til kai et stykke utenfor byen, men hadde god utsikt til alle skyskraperne. Vi hadde to dager her, og opplevde ganske mye.
Melbourne er den nest største byen i Australia, med over 5 mil innbyggere.
Kollektiv transporten i byen er veldig god, og den første dagen dro vi inn med T-bane, før vi var på en gå tur rundt i sentrum. Sentrum i Melbourne er som en firkant, med rette gater på kryss og tvers. Innenfor dette området er banen gratis.
Vi gikk av i Elisabeth street, men ruslet mest Collins og Flinders street.
Melbourne er en veldig fin by, og det er mange fine bygg, både gamle og nye.
Gullrushet i Melbourne og delstaten Victoria startet i 1851 og varte hovedsakelig gjennom 1850- og 1860-årene. Funn av gull i områder som Ballarat og Bendigo i 1851 førte til en enorm befolkningsvekst og økonomisk oppgang for Melbourne, som ble et sentralt knutepunkt for gullgraverne. I Collins street 333 ble det bygget en bank, som følge av “Gull tiden”. I dag mest kjent for sin spektakulære inngangsparti og lobby for en moderne kontorbygning. Man finner en kombinasjon av barokk arkitektur, en stor kuppel, marmor gulv og en rolig atmosfære.
Her ligger dyre merkevare butikker, koselige restaurant gater, gamle og nye bygg om hverandre.
Melbourne er kjent for sine over 4400 gatekunstverk, hvorav mange katte-temaer dukker opp i smug og på sidegater.
Vi så Flinders Street Railway Station. Den er den sentrale knutepunktstasjonen i byens jernbane nettverk, kjent for sin gule fasade, grønne kuppel og klokkene over hovedinngangen.
St Pauls katedral er en av de finere eldre bygninger i byen. Bilde gir en god indikasjon på hvordan gammelt og nytt går om hverandre.
Federation square er et område med supermoderne bygg. Det er Melbournes sentrale, moderne torg og kulturelle møteplass. Det er kjent for sin unike arkitektur, store LED-skjerm, ACMI gameworld, kulturelle institusjoner, samt en rekke restauranter og barer. Arkitekturen her har nok vært mye omtalt. Noen elsker det, og andre hater det.
Her hadde et F1 team en fan zone inne i et av byggene. Det var F1 løp i Melbourne påfølgende helg, og det var synlig i hele byen i forhold til vimpler og flagg.
Melbourne er også kjent for områder med street art.
Vi var innom et par fine Arkader, Royal Arcade og Block Arcade. Flotte handlegater som er overbygd. Flere spesial butikker finner man også her. Legg også merke til alle flaggene som er hengt opp i forholdt til F1.
Et fremtredende veggmaleri av Dame Edna Everage finnes i Dame Edna Place, malt av gatekunstneren Adnate. Dette store portrettet hyller Barry Humphries’ ikoniske karakter og er en del av en større satsning på gate kunst i området.
Etter omvisning i byen tok vi en Uber til Albert Park for å se om vi kunne få et blikk av race tracken som F1 løpet skulle gå, men her var det sperret av med gjerder overalt, så det var ikke så enkelt. Men vi fikk oss en fin gå tur. Det var anlagt en fin sti/gangfelt mellom parken og veien. Langs veien var det flere flotte hus.
Vi gikk videre tilbake til skipet. Vi gikk gjennom koselige nabolag.
Etter hvert kom vi ned til strandpromenaden, hvor det ligger noen restauranter. Det er flere sand volleyball baner her.
Det ligger mange fine hus også her langs veien med utsikt mot strand og havet.
På kvelden var vi i Melbourne og spiste middag på en restaurant som heter Society. Dette var med en gruppe av verdens cruiserne. Vi fikk servert en 4 retters middag, og etterpå fikk vi omvisning i “vin kjelleren” og på kjøkkenet.
Restauranten tilbyr en eksklusiv vinopplevelse med over 10 000 flasker i kjelleren, inkludert sjeldne viner.
Neste dag hadde vi en ny utflukt. Busstur inn til byen denne dagen. Vi kjørte gjennom Bay street hvor man finner butikker og restauranter, ikke så langt fra skipet. Men byggene blir høyere og høyere nærmere sentrum man kommer.
Vi var oppe i Sky Tower i Eureka building. Eureka Tower er en 297,3 meter høy skyskraper, og den nest høyeste bygningen i Melbourne. De øverste etasjene er belagt med 24-karat gull, som representerer gullrushet, mens den røde stripen symboliserer blodet som ble utgytt under det historiske opprøret mellom gruvearbeidere og myndigheter.
Eureka building i midten av bildet.
Utsikten var fantastisk, og man får et godt overblikk over byen. Vi klarte også og skimte litt av F1 banen rundt Albert Park.
Q1 Tower er den høyeste, og Australias høyeste bolig, og ligger like ved Eureka Tower. Den gylne “stjernen” eller kronen er en del av arkitekturen, inspirert av den olympiske flammen fra 2000-lekene i Sydney og utformingen av Operahuset, og symboliserer regionens glitrende “Gold Coast”-identitet.
Shrine of Remberance er en stor, historisk krigsminnesmerke i Melbourne, dedikert til å ære australiere som tjenestegjorde i krig og fredsbevarende operasjoner. Bygningen ble opprinnelig reist for å minnes Victorias deltakelse i første verdenskrig, åpnet i 1934, og er i dag et ikonisk landemerke med museer, utstillinger og panoramautsikt over byen.
Vi ruslet så litt rundt i Royal Botanisk hage Victoria.
På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom et område som heter St Kilda. Det er en ikonisk kystbydel kjent for sin bohemske atmosfære, den historiske Eplanade og St Kilda beach med en koloni av småpingviner. Luna Park, fra 1912 som er en fornøyelses park, med sin kjente inngangsportal, og den storslåtte Palais Theatre.
Vi hadde 2 veldig innholdsrike dager i Melbourne, og for en by! Hit reiser vi gjerne igjen.
Utsilingen fra Melbourne var utrolig fin, og det var mange seilere ute på havet.
Det ble også en nydelig kveld, med vakker solnedgang, og nesten fullmåne (var fullmåne 3. Mars ;))
Sjødag. Det er ikke mye liv vi har sett på sjøen på alle de sjødagene vi har hatt, men denne dagen fikk vi se en stor delfin flokk. De var litt på avstand fra skipet, så bildene ble ikke så bra, men legger ved et par bilder.
1. Mars
Hobart
Hobart er hovedstad i delstaten Tasmania i Australia. Tasmania er en øy og en delstat i Australia. Den ligger 240 kilometer sør for den østre delen av kontinentet, adskilt av Bass-stredet. Delstaten Tasmania omfatter øya Tasmania, som er verdens 26. største øy, samt 334 omkringliggende øyer.
Fin innseiling til Hobart.
Dette var vår første havn i Australia, og vi måtte gå gjennom imigration på vei fra skipet.
Vi var på en utflukt, Hobart Highlights.
Vi kjørte til et utkikkspunkt, Rosny Hills. Her så vi over til havnen, og til Tasman Bridge. I 1975 var det en ulykke her hvor et fraktskip kjørte inn i stolpene på broa, og deler av broa raste sammen. Dette var på kvelden, så det var ikke så mange biler på broa, men 4 biler raste ned, hvor 5 personer omkom, samt 7 av besetningen på skipet.
Tilbake i sentrum, kjørte vi gjennom et nabolag som blir kalt Battery Point. Dette er en førsteklasses, historisk forstad til Hobart, kjent for sine godt bevarte kolonitids hjem, maritim historie og sjarmerende, smale gater.
Botanisk hage var neste stopp.
Så gikk ferden opp til Mount Wellington. Et 1 271 meter høyt fjell som ruver over Hobart, Tasmania, som gir en dramatisk bakgrunn til byen. Som en del av Wellington Park har den subalpin flora, doleritt-steinformasjoner, og omfattende tur- og sykkelstier.
Toppen byr på panoramautsikt over Hobart. Landskapet på toppen av Mount Wellington er preget av et værhardt platå dekket av store, nakne grønnsteinsblokker. Det var sterk vind her oppe, og ca 10 grader kaldere enn i byen.
På ettermiddagen gikk vi en runde i byen før vi skulle på en kvelds utflukt til Bonorong wild life Sanctuary.
Det er et veldig hyggelig område rundt kaia hvor skipet lå, med flere restauranter rundt, og det er også småbåt havn her.
Vi tok en tur innom Maritim museum.
Etter hvert kom vi handle gater, hvor det var gå gate, shopping sentre, restauranter og fargerike bygg.
Det var litt av det vi rakk å se av Hobart by. Burde nok hatt en dag til her for å se litt mer.
Vi hadde en ettermiddags/kvelds tur til
Bonorong Sanctuary
Bonoring Wildlife Sanctuary er et senter for redning og rehabilitering av dyr i Tasmania, lokalisert i Brighton, en 30-minutters kjøretur nord for Hobart. Det er kjent for sitt fokus på å hjelpe skadet eller foreldreløst lokalt dyreliv, inkludert tasmanske djevler, wombats, kenguruer og koalaer.
Vi fikk fore og kose med kenguruene.
Vi fikk en guidet rundtur i parken hvor vi ble vist de forskjellige dyrene. De fleste av de har fått navn, og var ganske så tamme.
De hadde øgler, slanger og frosker.
Det er mange typer fugler og fargerike papegøyer her.
Noen av dem var veldig tamme, og viste frem både danse moves og skravlet i vei.
Det var mange villfugler som også var innom parken, og flere av de er veldig vakre med et spill av farger.
Tasmansk djevel eller pungdjevel er et rovpungdyr som nå bare finnes på den australske øya Tasmania. Tidligere fantes den også på det australske fastlandet, men der er den nå utryddet. Pungdjevelen er det største nålevende pungrovdyret.
De er ganske hissige, og ikke en man vil la komme for tett innpå. Tasmansk djevel skal ha dyre verdenes kraftigste bite egenskaper målt i forhold til kroppsvekt.
På kvelden kom det en gruppe lokale om bord, og underholdt med sang og sekke pipe.
Fin utsikt til Tasman Bridge fra skipet på kvelden.
Auckland er den største byen på New Zealand, med over 1,7 mil innbyggere.
Vi hadde 2 dager i Auckland, så vi rakk å se litt forskjellig.
Vi var på en rundt tur i byen, og så forskjellige nabolag. Dette er en ganske kupert by. Vi kjørte en tur over Harbour bridge, og fikk god utsikt over byen.
Sky Tower er 328 meter høyt og har dominert Aucklands skyline i over 28 år, og tilbyr fantastiske 360° utsikt. Med en livlig historie, prisvinnende spisesteder og adrenalinfylte aktiviteter, er det mer enn bare en utsikt—det er en opplevelse.
Her er det aktiviteter for de som ønsker litt spenning i hverdagen, og du kan både kan hoppe i strikk, eller gå “Bro Vandring”.
Auckland War Memorial Museum, også kjent som Auckland Museum, er et av New Zealands viktigste museer og krigsminnesmerker. Den nyklassisistiske bygningen som ble bygget på 1920- og 1950-tallet, står på Observatory Hill, restene av en sovende vulkan.
På ettermiddagen gikk vi en god runde i byen. Auckland tilbyr variert shopping, fra luksusmerker til lokale butikker. Vi gikk en tur oppover Queen Street.
Vi gikk forbi Civic Theater og Townhall, Sky Tower og St Patricks Cathedral.
Vi gikk videre ut til North Wharf og Viaduct Harbor. Her ligger det flere hoteller, restauranter og barer. Vi stoppet opp på Kontiki bar for å fukte strupen litt.
Tilbake på skipet, tok vi en Pizza på en restaurant ute på dekk, og etter hvert kom det en liten hvit tam papegøye fugl flygende. Tror kanskje det var en nymfe Parakit el. Den var nok stukket av fra et bur i nærheten, og var veldig selskapssyk.
På kvelden gikk vi opp på dekk, for å se på Auckland by night.
25. Februar
En ny dag i Auckland. Vi hadde tidlig utflukt, og kjørte ut av byen til Vestkysten, Muriwai for å se på en stor koloni med Hav suler. På veien kjørte vi gjennom landskap med vin ranker, og store beiteområder.
New Zealands vestkyst er et av de beste stedene i verden for å se disse store sjøfuglene. Tusenvis av Tākapu, eller australske suler, som samles for å hekke på de spektakulære kystplattformene på denne vestkyststranden. De er kjent for å ha en partner for livet. Hunnen legger ett enkelt blekblått egg, og er medforelder med partneren, og bytter på å klekke, beskytte og mate ungen.
Kysten her ute var vakker, og også et populært vind surfer område.
Vi besøkte så et stort gårdsbruk, som hadde flere hundre sauer og Angus storfe. De hadde store områder hvor dyrene gikk og beitet.
Vi fikk overvære saueklipping. Dette blir gjort 2 ganger i året.
Etterpå var det hundesanking. En utrolig flink Border Collie hadde full kontroll når han samlet en stor flokk med sauer.
Her på New Zealand får ikke bonden tilskudd fra staten. Bøndene klarer seg uten statlig støtte gjennom full markedstilpasning, spesialisering, stordriftsfordeler og fokus på eksport. Etter fjerning av subsidier på 1980-tallet, ble landbruket en effektiv, selvstendig næring drevet av markedskrav snarere enn offentlige midler. Kanskje noe å tenke på?
Tilbake igjen på skipet fikk vi oss en liten tur opp på broen til vår norske kaptein Johannes.
På vei ut fra Auckland så vi hvordan byen ble mindre og mindre i horisonten.
På kvelden hadde vi en fantastisk entertainer om bord. Juliette Primrose fra New Zealand. Fiolinist og felespiller som spiller alt fra Mozart til AC/DC. Et energi fylt show.
Vi var i Auckland for 10 år siden også. Det kan du lese om i dette innlegget:
