Stikkordarkiv: SilverSea

Europa, Madeira, Portugal, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Madeira- Portugal

Legg igjen en kommentar

Øya ble oppdaget av portugisiske sjømenn i 1419. Siden den var fullstendig dekket av tett skog, kalte de den rett og slett Madeira, som betyr «tre» eller «tømmer» på portugisisk. Det bor ca 260 000 mennesker på Madeira.

23. Mai

Funchal- Madeira

Etter en bedre lunsj om bord på cruiseskipet, sikret vi oss orkesterplass på dekk for å få med oss innseilingen til Funchal. Madeira viste seg umiddelbart fra sin beste side: en vanvittig frodig, kupert og nydelig øy.

Det var ikke bare naturen som fanget oppmerksomheten. Det kokte nemlig i byen! To gigantiske begivenheter krasjet i en herlig symfoni av farger og eksos: den årlige Blomster festivalen og Madeira Classic car revival. Allerede fra skipsdekket så vi bilene som sto på rekke og rad langs havne promenaden.

Her ble det raskt en strategisk deling av oppgaver. Mens jeg prioriterte det høyst nødvendige – nemlig å gå til frisøren om bord for å få orden på sveisen – stormet Øystein i land. Han hadde tross alt fått ferten av bensin lukt og måtte inn til byen for å se på biler umiddelbart.

Denne kvelden sto i festens tegn for oss som reiser på verdens cruise. Siden Funchal sto på hodet i floral prakt, var kveldens tema selvfølgelig Blomster festivalen. Kleskoden var klar: Kle dere fargerikt! Vi gjorde vårt beste for ikke å blekne i forhold til omgivelsene, og på vei ut av skipet ble vi ønsket velkommen av smilende blomster piker.

Det ble lagt inn et stopp i byen. Her fikk vi servert øyas nasjonaldrikk, Poncha. (Og enkelte tok seg et glass Madeira vin ;)) Denne lumske, men akk så gode drikken ble opprinnelig oppfunnet av fiskerne i Câmara de Lobos på 1700-tallet for å holde varmen på havet. Den lages på lokalt sukkerørsbrennevin, honning, sukker, og sitron- eller appelsinjuice. Den smaker som saft, men har en alkoholprosent som kan felle en sjømann, så vi trådte varsomt!

Byen var et syn for guder, fullstendig teppelagt med forseggjorte blomsterdekorasjoner. Denne tradisjonen (Festa da Flor) strekker seg helt tilbake til 1954, da den startet som en ren rose utstilling. I dag feires vårens ankomst i ukesvis, der høydepunktene er gigantiske parader med blomster kledde vogner, og tepper av ekte blomster i gatene,

På selve hovedarrangementet ble vi møtt av enda flere blomsterpiker og tradisjonell folkemusikkunderholdning.

Middagen ble servert i et enormt, vakkert pyntet telt, akkompagnert av underholdning.

Før vi reiste tilbake til skipet, tok vi en kvelds runde i de smale, koselige gatene i Funchals gamleby.

I Rua de Santa Maria, som er den eldste gaten i Funchal (datert tilbake til 1430) kan man se mange dekorerte dører. Det finnes også dekorerte dører i sidegatene. Det er en del av et berømt kunst- og urbant fornyelsesprosjekt kalt «Arte de Portas Abertas» (Kunst for åpne dører). Dette prosjektet har forvandlet gamlebyen i Madeiras hovedstad, Funchal, til et levende utendørs kunstgalleri.

24. Mai

Neste dag sto i bilenes og vandringens tegn. Vi gikk inn til byen for å få med oss bilracet, og her snakker vi ekte, lokal underholdning! Dette var nok ikke det voldsomme fartsrallyet oppe i fjellene, men et herlig showløp nede i byen med litt eldre, noen litt spesielle, og andre, helt vanlige bilmerker.

Vi fant oss en koselig restaurant strategisk plassert like ved veien og benket oss med litt deilig tapas. Bedre orkesterplass kunne vi ikke fått! Det var kanskje ikke den helt store motorlyden som rystet Funchal, men til gjengjeld fikk vi masse action i form av heftig dekk piping hver gang bilene skulle forsere en lokal rundkjøring. Flere av sjåførene tok oppgaven døds alvorlig og la seg så hardt inn i svingene at bilene nesten sto på to hjul! Fantastisk underholdning til gode oster og skinker.

Mette og fornøyde ruslet vi videre langs havnen og passerte det berømte CR7-museet (Ronaldo-museet). Utenfor står den massive bronsestatuen av øyas store sønn, Cristiano Ronaldo. Vi måtte selvfølgelig stoppe opp og knipse noen bilder – og ja, ryktene stemmer: statuens mest “velutstyrte” detaljer bærer sterkt preg av å ha blitt klappet og blankpusset av tusenvis av turister før oss!

Screenshot

Vi vandret videre inn i sentrum, hvor det også var utstilt en rekke lekre, gamle veteranbiler.

Etter en siste sjarmør etappe gjennom byen og til de historiske gatene i gamlebyen, var det på tide å søke tilflukt om bord igjen.

I kveldingen kastet cruiseskipet loss og seilte rolig ut fra Funchal. For siste gang på denne seilingen, samlet verdens cruiserne seg til en høytidelig og nydelig avskjedsmiddag om bord, mens Madeira sakte svant hen i horisonten.

Vi besøkte denne vakre øya i 2015, og fartet da mye rundt. Her er en link til hva vi så og gjorde da. Mye å se og gjøre her. Men har du fly skrekk er det kanskje ikke denne øya du bør besøke. Øya er kjent for å ha en av verdens verste landings stripe…. 😉

Madeira | Eventyrlysten

Europa, Tenerife, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Tenerife-Spania

Legg igjen en kommentar

22.Mai

Tenerife

Tenerife er den største og mest folkerike øya blant de sju hovedøyene i den spanske øygruppen Kanariøyene, som ligger i Atlanterhavet utenfor kysten av Nord-Afrika. Øygruppen er kjent for sitt milde klima året rundt, varierte landskap og unike vulkanske natur.

Etter en fantastisk start på Gran Canaria, våknet vi i dag opp til strålende sol og et helt nytt kapittel på cruisereisen. Tenerife sto for tur! Det var ingen tid å miste, for i dag skulle vi bytte ut havnivået med tynn luft og dramatiske fjellformasjoner. Det majestetiske fjellet Teide og den tilhørende nasjonalparken sto øverst på programmet.

Her er rapporten fra vår spektakulære dag over og under skyene:

Turen opp til nasjonalparken tok omtrent 1,5 time med buss.

På vei ut av byen passerer vi Det kjente operahuset og konserthuset i Santa Cruz de Tenerife heter Auditorio de Tenerife Adan Martin. Det ble tegnet av den verdensberømte spanske arkitekten Santiago Calatrava og sto ferdig i 2003. På grunn av den spektakulære, bueformede arkitekturen blir bygget ofte kalt for “Spanias Sydney Opera House”.

Veien slynget seg oppover i høyden. Vi kjører gjennom nåleskog med de spesielle furutrærne som vokser her, Det er en helt unik furuart som heter kanarifuru. Kanarifuruen er et av verdens mest ildfaste trær. Den har en usedvanlig tykk, lagdelt bark som beskytter kjernen mot skogbranner. Selv om treet blir helt svidd og kullsvart utvendig, kan det skyte nye, grønne skudd rett ut av den brente stammen kort tid etter en brann. De klarer seg også med veldig lite vann. Nålene fanger opp fuktighet fra de fuktige skyene som ruller inn over fjellsiden, som kondenserer til vanndråper og drypper ned til røttene.

Reiselederen sørget for et par nødvendige fotostopp underveis, slik at vi fikk foreviget den gradvise forvandlingen av landskapet. Etter hvert passerte vi den grønne tregrensen, og plutselig åpnet det seg et syn som tok pusten fra oss: Den mektige vulkanen Mont Teide raget mot den knallblå himmelen med sine 3 715 meter over havet.

Sikten var enda god ned til havet og dalen.

F

aktaene vi fikk servert var beroligende for nervene: Teide regnes i dag som en sovende vulkan. Selv om den puster ut litt gass nå og da, var det siste reelle utbruddet helt tilbake i 1909 fra Chinyero-ventilen på fjellsiden. Toppen har faktisk ikke hatt utbrudd på over 1000 år! Det var likevel fascinerende å se hvordan naturen har endret seg i takt med de historiske utbruddene. Her snakker vi om et helt vanvittig fargespill i jorda – stiene og slettene skiftet mellom dyp sort lavastein, rustrød oker og merkelige kobber nyanser. Skikkelig måne landskap.

Da vi nådde besøkssenteret, var det på høy tid med en pust i bakken. Vi forsynte oss med litt forfriskninger – kaffe, te, juice og vann akkompagnert av en fersk croissant og litt frukt – før vi dro ut for å utforske de berømte steinformasjonene som ligger rett i nærheten.

Dette området heter Los Roques de García, et knippe gigantiske og merkelige steinstøtter skulpturert av vind og vær gjennom årtusener. Her kan man også se ned på ei slette hvor det finnes flere små vulkaner.

Den aller mest kjente av dem er Roque Cinchado. Den kalles populært for “Guds finger” eller “Det steinede treet”, fordi den er smal i bunnen og bred på toppen. Den ser ut som den utfordrer alle tyngdelover der den står og svaier i balanse. Vi fikk god tid til å rusle rundt på egenhånd blant disse geologiske miraklene og knipse unike feriebilder.

Da vi satte kursen tilbake mot kysten, fikk vi oppleve et av Tenerifes mest fascinerende værfenomener. Ovenfra så vi hvordan et tykt, hvitt skylag lå som et teppe lavere nede på fjellsiden. Vi var helt overbevist om at vi kjørte rett ned i et trist og overskyet gråvær, men neida! Da vi kom gjennom tåkehavet, viste det seg at skyene hang som en krans rundt selve fjellene, mens kysten badet i sol. Naturen er jammen finurlig!

Etter en velfortjent lunsj om bord på skipet, gikk vi ut for å utforske havnebyen vår, Santa Cruz de Tenerife. Dette er øyas livlige hovedstad, kjent for sin herlige miks av moderne arkitektur, historiske bygninger og koselige, brede gågater.

Det var en herlig puls i byen. Vi kikket på de fine butikkene og de fristende restaurantene som lå tett i tett, før vi fant oss en koselig kafé. Her slo vi oss ned på uteserveringen, trygt plassert under et stort, grønt tre i skyggen. Med en kopp kaffe og et glass kaldt vann i hendene, satt vi bare og nøt folkelivet og den behagelige kanariske atmosfæren.

Klokken tikket dessverre altfor fort i dag, og vi kunne ikke drøye det for lenge i land. Rundt klokken 19:00 kastet skipet loss og seilte rolig ut på Atlanterhavet igjen.

På utseilingen fikk vi fin utsikt til Santa Cruz og øya. Takk for nå, Tenerife – du leverte, og det kan friste til gjentagelse.


Europa, Gran Canaria, Spania, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Gran Canaria-Spania

Legg igjen en kommentar

19–20. Mai

På vei fra Banjul i Gambia til Gran Canaria hadde vi to nye sjø dager. Det fortsatte med litt kjøligere vær, ca 21 grader, men vinden føltes kald. Dagene ble stort sett tilbragt innen dørs. Vi i koret begynte å forberede oss på våre siste opptredener, hvor den ene skulle være på Kapteinens Farewell party på teateret, hvor vi skulle være med vår World cruise ambassadør. Elanor å synge We are sailing av Rod Stewart.

Det ble gjennomført en konkurranse på dekk og i bassenget mellom “båtbyggere”, om den fineste og mest sjødyktige båten. Båtbyggerne hadde bygget båtene sine på sjødager på det siste legget. En aktivitet for de som hadde lyst.

Vi var også på et foredrag av vår Cruise Manager Moss Hills hvor han fortalte om forliset av cruise skipet Oceaneos hvor kapteinen med mannskap stakk av fra et synkende skip. Moss, som på den tiden spilte i bandet om bord, var med på å redde alle gjestene og resten av mannskapet som var igjen på skipet. En fantastisk historie som han forteller, og viser samtidig bilder og film som ble gjort av hendelsen underveis.

21. Mai

Las Palmas- Gran Canaria

Etter intense inntrykk i Gambia og andre “Afrika”-land – der opplevelsene sto i kø, men hvor vi kanskje også måtte tørke en og annen svettedråpe over mangelen på velfungerende infrastruktur – klappet skipet vårt til kai i Las Palmas på Gran Canaria. Å, for en ubeskrivelig lykke! Det var nesten som å rulle inn på gårdsplassen hjemme. Europa, vi har savnet deg!

Vi startet dagen med en utflukt med ekte finkultur i sørenden av den kjente Las Canteras-stranden. Der ruver det arkitektoniske flaggskipet Auditorio Alfredo Kraus. Bygget er utformet som et festningsverk og et fyr som skal beskytte stranden.

Utenfor sto den legendariske operasangeren Alfredo Kraus selv, som er født på Gran Canaria, støpt i bronse, og så ut over havet. Han sang heldigvis ikke falskt i dag, så vi ruslet uforstyrret rundt og beundret verket. Det var fremdeles en litt overskyet dag og vindfullt, så perfekt surfe vær.

Vi fikk oss også en tur innom kjøpesenteret Las Arenas som lå rett ved siden av.

Ferden gikk videre til den nydelige gamlebyen, Vegueta. For et koselig sted! Her snakker vi trange smug og historiske perler på rekke og rad.

Midt i idyllen åpenbarte den enorme Santa Ana-katedralen seg. Den perfekte bakgrunnen for et postkort-verdig bilde, tenkte vi. Men nei da. Den lokale sivilbefolkningen hadde valgt akkurat denne dagen til å tromme sammen en gedigen demonstrasjon rett på katedral plassen!

Et veldig spesielt bygg, det berømte Casa de Colón – eller Columbus’ hus på godt norsk. Selveste Kristoffer Columbus bodde faktisk her i 1492 mens han ventet på at det ene skipet hans skulle lappes sammen før den store ferden over Atlanterhavet.

Selve bygget er et kapittel for seg selv og et syn for guder! Det vi ser i dag er et resultat av et enormt rekonstruksjonsprosjekt fra 1950-tallet, der flere gamle guvernørboliger ble slått sammen. Arkitektene har bokstavelig talt gått på jakt etter historiske rester rundt om på øya, og murt sammen originale, utskårne trevinduer, tunge balkonger og gamle dørkarmer. Det er som et vakkert, historisk puslespill av gjenbruk! Man får nesten følelsen av at de har tatt de fineste vindusrestene de fant og sagt: “Her bygger vi et museum!”.

Etter en runde i den lokale gå- og handlegaten Triana, sa magen fra. Det var på tide å vende nesen tilbake til skipet for en velfortjent lunsj og en aldri så liten strekk på lugaren.

Da kroppen hadde fått tilbake energien, tok vi oss en tur ut på egen hånd. Skipet vårt lå perfekt til, bare en kort, behagelig spasertur fra den berømte strandpromenaden, Paseo de Las Canteras. Vi satte oss ned med litt lesk, og kikket på alle menneskene som koste seg i det herlige været, og kjente på den deilige, bekymringsløse feriefølelsen.

Vi trakk litt inn i bykjernen igjen, snuste rundt i gatene i nærheten av Plaza de España. Vi fant oss et bord, bestilte litt spansk tapas og en iskald sangria. Etter de eksotiske og til tider kaotiske opplevelsene på det afrikanske kontinentet, føltes Las Palmas som å lande trygt i stua hjemme. Sivilisasjon, vi elsker deg!

Screenshot

Vi avsluttet kvelden med å rusle tilbake til en kjempekoselig restaurant nede på strandpromenaden for å suge inn de siste sekundene av spansk atmosfære.

Så var det å komme seg trygt tilbake på skipet igjen.

Neste stopp: Tenerife! Hold på solhatten, vi er klare for mer!

Afrika, Banjul, Gambia, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Banjul-Gambia

Legg igjen en kommentar

12.-17. Mai

Fra Angola til Gambia hadde vi 6 sjø dager. Det var mange aktiviteter vi enda ikke hadde prøvd ut på skipet, så nå ble det både kokke kurs og jeg var med på Origami kurs. Skulle gjerne gjort mer av dette, men har prioritert å jobbe med bilder og skrive reise brev underveis mens minnene er friskt i minne. Vi så delfiner og hval. Vi krysset ekvator igjen for 4. gang på reisen. Hadde mange koselige middager, og 17. Mai ble også feiret, med norske flagg og champagne frokost 🙂 Vi hadde et storband om bord på dette legget, Tommy Dorcey Orchestra , som er et legendarisk amerikansk storband.

18. Mai

Banjul- Gambia

Hvis du tror at alle cruisehavner består av polerte terminaler, tax-free-butikker og smilende guider med velkomstskilt, har du aldri vært i Banjul. Det fikk vi erfare en tidlig morgen da cruiseskipet vårt gled inn mot land i Gambias hovedstad.

Det var bare ett lite problem: Havnen var overhodet ikke klar for oss.

Fra balkongen kunne vi observere et logistisk teater på høyt nivå. De lokale holdt på med iherdig kosting, flytting av ting og frenetisk rigging. Etter hvert dukket det opp noen “salgsboder” (Tepper på bakken hvor de la varene sine) og en lokal gruppe som bød på sang og dans, men idet de skulle feste trossene våre, brøt det ut en runde med kjefting og smelling som kunne fått hvem som helst til å tro at vi hadde avbrutt et internt familie oppgjør. Dette var en kaos havn uten like. Det er nok ikke hver dag det legger til cruise skip i denne havnen.

Heldigvis hadde vi med oss kamera med solid zoomlinse. Utsikten inn mot land var nemlig fascinerende. Fiskebåtene lå tett i tett, og langs stranden bodde folk i enkle skur. Det var en enorm aktivitet hele dagen, og de fargerike båtene fungerte åpenbart som altmulig-transport for både folk og varer. Paparazzi-virksomheten vår fra skipssiden ga oss noen fine bilder fra daglig livet.

Vel nede på land ble vi stuet inn i en “liten og intim” buss for å dra på utflukt ut av Banjul. Første stopp var ved noen små fiskebåter, hvor fuglelivet var upåklagelig med både hegrer og skarv.

Langs veien ble vi raskt minnet på at Gambia er et veldig fattig land. Her finnes det ikke et eneste høyhus. Mange av “boligene” var lappet sammen av presenninger, stoffrester og bølgeblikk, og de lokale “butikkene” bar preg av ekstremt kummerlige forhold.

Vi kjørte gjennom Gambias største by, Serrekunda, som huser et gigantisk, sydende marked. Kameraet glødet gjennom bussvinduet, for her var det inntrykk overalt! Det gjaldt imidlertid å holde en lav profil; lokalbefolkningen er ikke spesielt begeistret for å bli fotografert, så det var ekstremt greit å sitte trygt plassert bak glasset i bussen.

Neste post på programmet var en stopp på et jorde. Her delte lokalbefolkningen på små jordflekker for å dyrke grønnsaker, flankert av et rikt utvalg av fugler.

Vi kjørte videre til en nasjonalpark. Her vandret vi rundt blant gigantiske termittuer på leting etter dyreliv. Vi fikk øye på en Kingfisher (isfugl) i en nydelig blåfarge. Vi så også en av de minste variantene som finnes.

Parken reklamerte også med et stort skilt om at det fantes krokodiller her. Vi så dem derimot kun på skiltet, så de lå vel og slumret et annet sted. Vi skimtet også noen grønn aper, men de var så folkesky at de stakk av før vi i det hele tatt rakk å si “appelsin”.

Turen fortsatte gjennom et grusvei-belagt boligfelt på vestkysten, helt til vi nådde en brygge ved Gambia-elven. Eller, “brygge” er kanskje å ta i – konstruksjonen lå delvis under vann. For å komme oss om bord i den lokale toetasjes båten, måtte vi pent vasse. Resultatet? En hel busslast med cruisesurister med søkkvåte tær.

Båtturen var heldigvis rolig og behagelig. Vi gled av gårde mens vi spottet hvite hegrer, pelikaner og andre småfugler.

Så var det klart for lunsj. Nå skal det sies at vi ikke følte oss hundre prosent trygge på den lokale hygienen i dette landet, så da buffeten ble satt frem, kjørte vi en ekstremt konservativ linje: Vi tok kun sjansen på litt hvitløks brød. Magesjau i en trang buss på gambiske grusveier fristet rett og slett ikke.

Tilbake i Banjul fikk vi med oss en stopp ved Arch 22, en triumfbue som faktisk er byens høyeste byggverk.

Da vi kom tilbake til skipet igjen, gjenstod det viktigste oppdraget: Å kjøpe kjøleskaps magnet. Vi reiser verden rundt, og magneter er stort sett det eneste vi samler på. Vi finkjemmet bodene som de lokale hadde satt opp på kaien, og etter litt leting, fant vi jammen en magnet her også. Håndlaget, skjært ut av tre.

Ettermiddagen ble tilbrakt i trygghet på lugarbalkongen med panoramautsikt til folkelivet. De lokale fergene kom og gikk, og de var så overfylte med biler og mennesker at det var et under at de holdt seg flytende.

Vi vurderte et øyeblikk å ta shuttlebussen ut til et marked, men slo det raskt fra oss. Flere medpassasjerer kom tilbake og fortalte at de hadde blitt kjeftet på og til og med fått kastet grønnsaker etter seg. De lokale virket rett og slett ikke spesielt vennligsinnede. Litt merkelig, med tanke på at landet visstnok satser hardt på turisme… Vennlig hilsen “The Smiling Coast”, eller kanskje ikke akkurat i dag?

Gambia var uansett en opplevelse for minneboka – proppfull av kontraster og kaos.

På ettermiddagen seilte vi videre mot Europa og Gran Canaria, mens på strendene i Banjul, var det fremdeles aktivitet, men nå mer unger, fotball og lek.

Litt fakta om Gambia og Banjul:

Viste du at Gambia egentlig heter, The Gambia? Det brukes for å unngå forveksling med Zambia.

Gambia er Fastlands-Afrikas minste land, og Banjul er landets hovedstad, vakkert plassert der Gambia elven møter Atlanterhavet. Landet er formet som en smal stripe langs elven og er fullstendig omgitt av Senegal på alle tre landsider.

Banjul er en av Afrikas minste hovedsteder, og selve bysentrum har et lavt innbyggertall fordi øya hindrer fysisk vekst. Grunnet sin strategiske plassering ble byen grunnlagt av britene i 1816 som en handels- og militærpost. Byen kjennetegnes av koloniarkitektur, travle markeder, som Albert Market, og den monumentale inngangsporten Arch 22

Det bor i underkant av 3 millioner mennesker i landet, og flertallet er muslimer. Jordbruk, særlig peanøtter og turisme er de viktigste inntektskildene. Gambia er en tidligere britisk koloni og ble selvstendig i 1965. Offisielt språk er engelsk. Blir ofte kalt “The Smiling Coast of Africa” på grunn av den gjestfrie befolkningen, noe som kanskje ikke alle fra vårt cruise skip er enige i… Men at de ikke liker å bli tatt bilder av, er nok knyttet til religion og mange synes det er ubehagelig å bli behandlet som en ren turist attraksjon. De ønsker å gå i fred og utføre sine daglige gjøremål på markedet eller gaten uten å få et kamera opp i ansiktet.

Gambia er et av verdens fattigste land, og omtrent halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Rundt 22 % av innbyggerne lever i ekstrem fattigdom. Landet har få naturressurser, og mange er avhengige av penger sendt fra slektninger i utlandet for å klare seg

Asia, Bali, Indonesia, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Bali- Indonesia

Legg igjen en kommentar

26. mars

Bali

En ny koselig havn.

Vi heiv oss i en taxi og tok turen til Sanur. Vi passerte templer hvert tredje minutt, små, store, gyldne, mosegrodde, og vi begynte å lure på om hver rundkjøring hadde sin egen Ogoh-ogho statue , og hvert veikryss hadde sin egen skytsgud.

Sanur viste seg å være akkurat det vi trengte. Roligere enn kuta, men fortsatt levende.

Vi ruslet gjennom det flotte Icon Bali Mall, hvor aircondition traff oss som en religiøs åpenbaring. Der inne var det butikker så fancy at vi vurderte å oppgradere garderoben litt, men vi klarte å begrense oss.

Langs stranden gikk vi på en perfekt asfaltert sti. På den ene siden, turkist hav, på den andre luksus resorter og og strandbarer.

Langs stranden ligger flere fargerike trebåter, som ser ut som de har blitt malt av en med koffein overskudd.

Tilbake til skipet. Vi satte oss litt ute på balkongen på lugaren og fulgte med på alle vann aktivitetene utenfor. Vi så over til Nusa Dua, som var stedet vi bodde, forrige gang vi var på Bali.

Paddy To Plate- fra risplante til fest.

På ettermiddagen ventet noe mer eksotisk enn vår vanlige middag. Et “Paddy to Plate” arrangement.

Vi ble kjørt til Kurasu Resort i Ubud, en tur som føltes som en dokumentar film i levende live. Vi kjørte gjennom landsbyer som Kemenhu, og etter det hadde vi offisielt sett flere templer enn vi trodde eksisterte i hele verden.

Ved ankomst, ble vi møtt med forfriskninger. Vi ble tilbudt massasje, smake oss igjennom lokale retter, risvin og Arak Bali som er en tradisjonell, balinesisk 30-60% brennevin, laget av fermentert kokosnøttblomstssaft, palmesevs eller ris. Dette var en “hva skjedde med ansiktet mitt?” opplevelse.

Rett utenfor hotellrommene lå rismarkene. Så perfekt at vi nesten følte oss som statister i en reklame for indre ro.

Det var dekket flotte bord, hvor vi fikk smake oss gjennom lokale retter. En endeløs prosesjon av smaker som fikk smaksløkene til å danse før vi selv rakk å gjøre det.

Kvelden utviklet seg til noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Gamelan musikken startet. En hypnotisk symfoni av metalliske toner som fikk oss til å lure på om vi hadde gått inn i en annen dimensjon.

Så kom Kecak dansen. Gutter som sitter i ring, ropende “cak-cak-cak” i en rytme som var både fascinerende og litt… intens.

Og så kom prikken over ièn- Ogoh-Ogoh figuren kom ut i natten’. Store dramatiske skapninger som så ut som de kunne skremme selv våre reiseforsikringer. De ble båret gjennom mørket i en slags rituell parade, og vi prøvde å forstå om dette var kunst, religion eller bare Bali som viste seg fra sin mest spektakulære side.

Etter en opplevelses rik aften, var det deilig å komme tilbake til skipet, og det ventet flere overraskelser her også.

Asia, Indonesia, Lombok, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Lombok-Indonesia

Legg igjen en kommentar

23-24. Mars

Været på sjøen ble ikke så ille som fryktet. Vindstyrke på ca 35 km/t, overskyet og regn, men vi merket ikke så mye til det. Holdt oss stort sett innendørs, og fikk oss en luftetur når det var opphold. Temperaturen lå på 28-30 grader, så den var det ikke noe å si på.

25. Mars

Lombok

Så var vi kommet til Lombok i Indonesia. Ny verdensdel, nytt land og fullt av inntrykk fra første stund.

Allerede på innseilingen tidlig på morgenen kan man kjenne luktene og lydene av Asia.

Vi la til i en koselig liten havn.

Vi hoppet på bussen, og la ut på utflukt, og det var nesten mer spennende å se ut av vinduet som å komme frem til stoppene.

Langs veien passerte vi en herlig miks av templer, både hinduistiske og muslimske, side om side, som et lite glimt av hvor mangfoldig dette stedet er.

Rismarkene lå som grønne og gule tepper bortover landskapet.

Og trafikken…. Ja, den må nesten oppleves! Folk satt og hang overalt. På taket på lastebiler, på lasteplan, på scootere, og gjerne flere på en sykkel enn man tror er fysisk mulig. Mange har scootere som “familie bil”, da de ikke har råd til bil. Litt kaos, men på en fascinerende måte.

Første stopp var Sesela Art market. Et marked laget litt ekstra for turister. Mye fint å se på, men kanskje ikke helt den autentiske opplevelsen. Man sitter litt med følelsen av at det hadde vært enda mer spennende å vandre rundt på et ekte, lokalt marked hvor hverdagslivet skjer.

Vi fikk servert lokal frukt og litt mat på bussen. En type drage frukt som ikke vi hadde smakt før.

Neste stopp tok oss til Narmada Park i Lembuak, bygget i 1727. Et rolig og vakkert område med en hellig innsjø og tempelet Pura Kalasa. Her var stemningen en helt annen. mer fredelig og nesten litt høytidelig.  Parken ble designet for å etterligne toppen av Mount Rinjani, slik at kongefamilien kunne besøke et «fjell» nærmere byen for seremonier.

Vi besøkte også Pura Lingsar, som er et av de mest unike og hellige templene på øya fra 1714. Dette er det eneste tempelet på Lombok der både hinduer og muslimer samles for å be sammen. Et spesielt sted hvor folk kommer for å bo i dager eller uker for å be. Stedet har også en slags ungdoms kilde man kan vaske seg i.

Samtidig var det ikke bare idyll. Rundt tempelet var det mange barn som prøver å selge små flasker med noe brunt innhold, og noen blir dresset opp, og spiller et instrument. Det satte en demper på opplevelsen. Det er vanskelig å tenke seg at de heller burde vært på skolen enn å måtte jobbe slik.

Alt i alt. En dag full av kontraster. Vakker natur, og spennende kultur.

Link til forrige gang vi var i Lombok:

Indonesia-Australia, 2015-2016, Cruise. Indonesia-Lombok | Eventyrlysten

Australia, Darwin, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Darwin- Australia

Legg igjen en kommentar

21.-22. Mars

2 nye sjødager med rolig sjø, varmt og fint vær. Vi seiler oppover Vestkysten av Australia i India havet. Temperaturen i havet her er også varmt, rundt 30 grader.

Det er masse aktiviteter om bord på sjødager man kan være med på. Kokke kurs, danse klasser, Bridge kurs, fargelegging, male kurs, og nå var det også sko pusser kurs.

På soldekk ble det rigget til Australian Dinner Barbeque den 20. Mars. Vi våget oss på både kenguru og krokodille kjøtt. Mr Moss underholdt oss under middagen, og etterpå ble det Deck Party og Rock The Boat.

Sjødag nr 2 ble en rolig dag, og på kvelden tok vi oss kun en pizza på dekk. Igjen en flott dag, med vakker solnedgang. Stille før stormen…

22. Mars

Darwin

Vårt stopp i Darwin ble kort. Syklonen Narelle er på vei inn over Nord Australia, og det var ventet mye nedbør i området. Det gjaldt å komme seg videre før været virkelig slo til.

Alle utflukter ble kanselert. Vi rakk likevel en liten runde i byen, en effektiv gå tur.

Turen gikk gjennom Waterfront, hvor det meste av restauranter nå var stengt på morgenen. Her er det laget en krokodille fri bystrand, og tross regnværet var folk ute og badet. Varmt var det jo uansett.

Videre over Sky Bridge, og forbi noen ruiner.

I gågata var det også helt dødt, selv om noen forretninger hold åpent denne søndagen på grunn av cruise skipet som lå i byen.

Videre langs fargerike veggmalerier, før vi endte opp i Bicentennial park. Her ligger krigsminne merke til minne om at Darwin ble bombet av Japan under krigen.

Vi prøvde å late som det ikke regnet noe særlig enda. men vi ble noen søkk våte eventyrere. Både fra regnet utenfra, og fra varmen og klamt regntøy. Men vi fikk da oss en runde på en times tid, og fikk frisket opp minnene fra forrige gang vi var her, for 10 år siden.

darwin | Søkeresultater | Eventyrlysten

Vi er nå ferdige med Australia for denne gang, og seiler videre mot Lombok, Indonesia. Men først, 2 nye sjø dager, hvor vi håper å slippe unna det verste uværet, og i hvert fall unna Narelle.

Er vel egentlig små bekymringer, når man vet hva som foregår ute i verden om dagen. Man får litt perspektiv, og kanskje en liten dose dårlig samvittighet. Der ute- geopolitisk uro, oljepriser over 100 dollar fatet og skip som ikke tør seile. Her om bord er vår største bekymring om vi skal ta dessert før eller etter kaffe. Men hvem vet. Kanskje vi får kjenne det på kroppen når vi nærmer oss Sri Lanka og India….

Australia, Broome

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Broome- Australia

Legg igjen en kommentar

17. og 18. Mars

Halvveis i cruiset. Vi hadde 2 rolige fine dager, med sol og rolig sjø. Vi hadde noen Fregatter hengende rundt skipet hele den ene dagen og ettermiddagen, som fulgte med på all flyvefisken som skipet skremte opp, klare for å stupe ned etter fisken. Vi fulgte også med, og prøvde å få noen gode bilder. Ikke så lett med flyvefisken, da den er veldig liten, og rask. Noen ganger var det bare noen få, mens andre ganger var det stimer som fløy opp.

Atter en vakker solnedgang, og magisk himmel,

19. Mars

Broome

Vi startet dagen optimistiske, innsmurt med solkrem, klare for sightseeing. Det var hot hot hot…

På Gantheaume Point, skulle vi bare ta en liten titt. Vi så de spektakulære steinformasjonene, og tok bilder fra alle vinkler, inkludert noen ekstremt kunstneriske hvor ingen egentlig vet hva vi prøvde å vise 😉

Plutselig sto vi der og stirret på 130 million år gamle dinosaurus fotspor, og følte oss som en blanding av forskere og turister med for mye sol.

Cable Beach fikk vi kun se på avstand, da vi fikk beskjed om at den var stengt for øyeblikket. Det er en 22 km lang hvit sandstrand, hvor man kan ri på kameler.

På Japanese Cemetry, som for øvrig er den største japanske kirkegården i verden utenfor Japan, ble plutselig stemningen rolig og respektfull.

Chinatown er det historiske, kulturelle og kommersielle hjertet i Broome, Opprinnelig etablert på 1880-tallet som en leir for migrant-perlefangere fra Kina, Japan, Malaysia, Filippinene og Indonesia, har det forvandlet seg fra et «tøft og røft» distrikt med spillehus og opiumshuler til et livlig område med boutiquebutikker, perlebutikker i verdensklasse og flerkulturelle spisesteder.

Streeters Jetty- “Bryggen til ingenting” Ved lavvann ender den 50 meter lange bryggen brått midt i en gjørmete mangrove-skog. Det ser ut som om noen startet et byggeprosjekt og bare ga opp halvveis.

Dette er en historisk brygge fra 1880 tallet, restaurert i 2022.

Broome er verdensberømt som “perlehovedstaden“, en industri som startet på 1880-tallet og bygde byen på leting etter verdifulle perlemorsskjell. I dag produserer byen noen av verdens fineste hvite South Sea-kulturperler.

Pearling Sheds. Mange av de opprinnelige skurene der perleskjell ble sortert og renset for over hundre år siden, står i dag som forfallende påminnelser om byens fortid.

I byen er det bygget en plattform hvor man får litt utsikt utover sump området.

Town Beach er en populær, familievennlig strand ved Roebuck Bay, kjent for sitt rolige vann, en nybygd pir, en vann lekeplass og flotte piknik områder.

Tidevannet i Broome er ekstremt, med en forskjell på over 10 meter. Den “landfaste” bryggen, er bygget så høyt at den av og til blir helt isolert fra vannet ved lavvann.

Matsos Brewery var vårt siste stopp på rund turen. 5 smaksprøver senere var vi enige om at ingefær ølen gikk seirende ut, og at chili ølen var veldig sterk!

En ny, stor flytebrygge ved Broome ble ferdigstilt i september 2025, noe som har revolusjonert anløp for cruiseskip i regionen. Konstruksjonen beveger seg med vannstanden, noe som fjerner ventetid knyttet til tidevannet. Terminalen inkluderer en 400 meter lang “vei” og en 85 meter lang bro som kobler flytebryggen til fastlandet. Det er også en brygge her for frakt skip.

Broome er den største byen i Kimberley med underkant av 15000 innbyggere.

På ettermiddagen kom det flere og flere skyer, og på kvelden fikk vi lyn og tordenvær, og det blinket i ett sett. Det var facinerende å følge med på hvordan landskapet lyste opp.

Australia, Broom

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Geraldon- Australia

Legg igjen en kommentar

16. Mars

Geraldon

Vi hadde hatt en sjødag, og kom så til Geraldton. En kystby i Vest-Australia. Byen tilbyr et middelhavsklima, og har flere hvite strender. Det bor ca 40 000 mennesker her.

Vi lå inne i industri havnen, og fikk ikke lov til å gå her på egenhånd, så vi måtte ta shuttle buss, eller være med på en utflukt for å komme ut av havnen.

Geraldon er logistikk knutepunkt for gruvedriften. Hovedfokuset er utskiping av jernmalm, samt utvinning og håndtering av mineral sand, base-metaller (sink, kopper, bly), nikkel, gull, talkum og granat fra nærliggende gruver.

Hovednæringene inkluderer også fiske, særlig rock lobster, landbruk og turisme. Geraldton er verdensledende innen fangst og eksport av Western Rock Lobster, også kjent som krepse hummer eller “crayfish”, som de sier her.

Point Moore fyrtårn, er et ikonisk 34 meter høyt, rød- og hvitstripet tårn, kjent som det første fyrtårnet i helstål bygget på det australske fastlandet i 1878. Stasjonen ligger på Willcock Drive, og er fortsatt i drift. Det tilbyr et populært, pittoresk sted for bilder og kyst utsikt.

Geraldon museum viser blant annet de arkeologiske rikdommene fra fire nederlandske skipsvrak – Batavia, Gild Dragon, Zuytdorp og Zeewijk – vises i Skipsvraks galleriet.

Yamaji-historie og kultur, samt regionens unike naturlandskap og marine miljø.

Vi gikk en liten tur på promenaden langs Batavia Marina. Her ligger det en restaurant, og vi kom bort og fikk sett utover Geraldon Beach. Det var en veldig varm dag, så det var flere og badet her på en mandag formiddag.

St Francis Xavier Cathedral. Dette er byens mest kjente arkitektoniske perle. En unik blanding av romansk, spansk og bysantinsk stil med karakteristiske oransje striper og kupler. Bygget i tre faser mellom 1916 og 1938.

Her fikk vi veldig god tid, så vi ruslet en tur ned til handlegaten, Marine Terrace i sentrum. Her var det ganske så stille, men klokka var jo også bare 10.30. Det er en kopi av fyret i hver rundkjøring.

Vi gikk forbi noen trær som var fulle av hvite kakaduer som hvilte i skyggen.

Horizon, eller “Horizon Ball”  er en populær 1,5 meter høy akrylkuleskulptur plassert på Beresford Foreshore. Visuell effekt. Fylt med 1 800 liter vann, fungerer kulen som en massiv linse som danner et opp/ned bilde av den omkringliggende kystlinjen og horisonten. Beste tiden er vist å være her ved solnedgang, og se solen som går ned “opp ned”.

Fin strand her også.

HMAS Sydney II Memorial ligger på Mount Scott. Dette nasjonale minnesmerket er dedisert til de 645 besetningsmedlemmene som gikk tapt da skipet sank under andre verdenskrig i 1941.

Det er flere skulpturer her som har diverse meninger.

  • Dome of Souls: En kuppel bestående av 645 sølvmåker i rustfritt stål, én for hver sjømann som gikk tapt.
  • Wall of Remembrance: En minnevegg i sort granitt med navnene og bildene til alle de omkomne.
  • The Waiting Woman: En bronsestatue av en kvinne som skuer utover havet mens hun venter på nyheter om skipet.
  • The Stele: En dramatisk form som representerer skipets baug.
  • Pool of Remembrance: Et reflekterende basseng som bidrar til en fredfull atmosfære

Her får man utsikt over byen. Her ser vi også skipet vårt som ligger på denne litt spesielle gruve havnen.

Vi ble dratt ut fra havnen med taue båter, og på utseilingen passerte vi det populære fyret.

Geraldon

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Fremantle, Perth-Australia

Legg igjen en kommentar

14.Mars

Fremantle

Fremantle, lokalt kjent som «Freo», er
en livlig, historisk havneby i Vest-Australia som ligger 30 minutter fra Perth. Kjent for sin godt bevarte viktorianske arkitektur, maritim historie og det ikoniske Fremantle Markets.

Det bor ikke mer enn litt over 36 000 mennesker i Fremantle, men for en by! Her har de mye å tilby innbyggerne sine.

The Round House i Fremantle er Vest-Australias eldste offentlige bygning, åpnet i 1831 som et fengsel for den tidlige Swan River-kolonien. Den 12-kantede bygningen ligger på Arthur Head og er i dag en populær turistattraksjon med historiske utstillinger, utsikt over Bathers Beach og en daglig kanonsalutt kl. 13:00

I dette området ligger flere av de flotte Viktorianske bygningene. High Street er hovedgaten som går gjennom byen. Gaten går forbi historiske landemerker, inkludert Round House, Fremantle Town Hall og Fremantle War Memorial, gjennom Fremantle West End Heritage-området og gjennom to by torg.

Kjørte forbi Fremantle Prison. Det er kjent for å være Australias best bevarte fengsel bygget av straffanger på 1800-tallet, og er Vest-Australias eneste kulturminne på UNESCOs verdensarvliste. Det var i drift i 136 år (til 1991) og er kjent for sin brutale historie med pisking, hengninger, fange opprør og dramatiske rømninger.

Fremantle War Memorial er et krigsminnesmerke som ligger på Monument Hill Memorial Reserve. Her fikk vi utsikt til havnen og skipet.

Perth

Vi dro videre inn til Perth. En kjøretur på ca 30 minutter. Perth er West Australias hovedstad, med mer enn 2,6 mill mennesker.

Vi stoppet for en foto stopp ved Matagarup Bridge, som er en hengebro for fotgjengere som krysser Swan River.

Elisbeth Quay i Perh er et veldig koselig havne område. De er også kjent for sitt klokke tårn.

Kings Park er både en av verdens største og vakreste indre byparker, og også et rikt kulturarvsted. Her får man god utsikt over Perth by.

På vei tilbake til Fremantle kjørte vi forbi noen strender, blant annet Cottesloe Beach, og områder med flotte villaer,

Vi var i Perth for 10 år siden, og da var vi her i 3 dager. Hvis du vil vite mer om Perth, kan du lese om det her:

Perth, Australia, Januar 2016 | Eventyrlysten

Tilbake på skipet, tok vi en lunsj om bord før vi ville utforske Fremantle videre på egenhånd.

Vi gikk fra skipet langs havnen, og gikk innom en markedshall, E Shed markets, som ligger her. Her finner man også antikvitets forretninger.

I Victoria Quay Havneområdet finner man en statue av Bon Scott fra gruppa AC/DC. Han var født i Skottland, men flyttet til Melbourne i Australia sammen med familien da han kun var 6 år, og senere slo han seg ned i Fremantle i Perth. Med sin raspete stemme og ville scene opptreden var han med på å forme bandets suksess på album som Highway to Hell, før han døde av akutt alkoholforgiftning, kun 33 år gammel.

Victoria Quay Havneområdet.  Et aktivt havneområde som kombinerer industriell sjarm med restauranter, det maritime museet og fergeforbindelser, inkludert moderne barer som Gage Roads Brewery. Det var lørdag, og det krydde av folk her, som enten var ute og spiste og koste seg, eller var på en pub for å se Fotball.

Esplanade hotell fra1850. Det er kjent for sin klassiske arkitektur, sentrale beliggenhet i hjertet av Fremantle.

Vi gikk rundt i gatene. Dette er en fantastisk fin by, med mange fine bygg. Gate skiltene her er også veldig sjarmerende.

Ett skilt ved en dør vekket nysgjerrigheten vår, og vi gikk inn. Her kom vi inn til den kuleste “Dart” baren. Det var mange rom, og områder hvor man kunne spille dart, og det var også steder hvor folk bare kunne sitte. Det var også uteservering i en bak hage. Det var tydelig veldig populært, og det var masse folk her allerede i 15-16 tiden, både utdrikkingslag og vennegjenger. Et sånt sted skulle vi hatt der hjemme 🙂

Dette er noe av det de skriver på hjemme siden sin: Fra skreddersydde cocktails til deilige delingstavler og latterlig gode pizzaer, vil Flight Club-familien alltid være tilgjengelig for å holde moroa (og drikkene) i gang.

Fremantle Markets. Dette historiske markedet har vært i drift siden 1897. Det er et av havnebyens mest betydningsfulle landemerker og har med rette opparbeidet seg et rykte som et av de beste reisemålene i Fremantle for både lokalbefolkning og turister, samt en ledende kilde til uavhengige varer og produkter. Her fikk vi smake på lilla vin….

Det er også en mer moderne bydel her.

Walyalup Civic Centre er det moderne administrative hjertet og et kulturelt knutepunkt i Fremantle, åpnet i 2021. Det fungerer som rådhus, bibliotek, kundesenter og samfunns lokale i Walyalup Koort.

Man finner street art i dette området også.

På vei tilbake til skipet gikk vi forbi Fremantle stasjon. Åpnet opprinnelig i 1881. Også et flott bygg.

Vi fikk litt forsinket utseiling fra Fremantle, da noen nye passasjerer var forsinket, og det var blitt mørkt da vi seilte. Vi passerte WA Maritime museum, en førsteklasses kulturell attraksjon på Victoria Quay og er kjent for sin unike, buede takkonstruksjon inspirert av det maritime miljøet.

Australia, Busselton

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Busselton- Australia

Legg igjen en kommentar

12.Mars

En ny sjødag som gikk sin vante gang. Har i grunn fått litt rutiner på disse sjødagene, som går til å jobbe med bilder, og skrive reise brev. Vi gikk litt på dekk, da det var strålende sol, og deilig temperatur. Det ble servert brunch denne dagen.

På kvelden holdt Kaptein Johannes farvel tale, og alle ansatte om bord ble hedret. Dette legget av cruiset er snart over, og fra Fremantle får vi ny kaptein. Vi vil savne vår norske kaptein, som er veldig til stede, slår av en prat med gjestene om bord på sine daglige runder, og som også ofte har en vittig kommentar å komme med.

Vi har med det snart gjennomført 4 av 9 legg, og er snart halvveis i verdens cruiset.

13. Mars

Busselton

Vi lå til anker her også, og måtte ta tender båt til land. Dagen startet med sol og fint vær, og en deilig frokost ute på dekk.

Vi la til med tender båten ved Busselton Jetty. Verden nest lengste Jetty. Den er 1 841 meter lang. Dette er den lengste tre pelerte moloen (jetty) på den sørlige halvkule. Den strekker seg ut i Geographe Bay og tilbyr både togturer og et undervanns observatorium ved enden. Man kan også være med å dykke i en skulptur park her ute. Noe vi selvfølgelig ville oppleve.

Busselton Jetty Underwater Observatory, er et unikt, nedsenket observatorium lokalisert 8 meter under havoverflaten ved enden av den Busselton Jetty. Som en av kun seks slike undervanns observatorier i verden, gir det besøkende utsikt til over 300 marine arter og korall kledde pæler uten å bli våte.

Vi tok en liten runde i byen. Det bor i undekant av 45000 mennesker i hele Busselton kommune. De har en liten koselig by.

Busselton Museum i det historiske “Old Butter Factory”-området for lokal kultur og historie.

Vi tok en liten spasertur i  Busselton Foreshore med kafeer og lekeplasser. Det er et populært, prisvinnende kystområde, kjent for sin hvite sandstrand, trygge badevann i Geographe Bay.

Vi var så på en rundtur som het smak av Margaret river. Vi startet med vinsmaking på Aravina Estate. De har også et surfe galleri her. På veien kjørte vi forbi mange vingårder.

Det var egentlig en ganske kjedelig vinsmaking vi ble tilbudt. Kun et glass hver, som måtte skylles mellom hver vin vi fikk. Vi var heller ikke veldig imponert over vinene vi fikk smake på, så ble ikke noe handling av vin her. Men det var et flott område, både ute og inne, og det var mye folk som koste seg på en lørdag. De kjøpte seg antagelig en bedre vin enn hva vi fikk.

Så var det øl smaking på Cheeky Monkey Brewing.  Bryggeriet ved Margaret River er kjent for å være et prisvinnende, familievennlig sted med en avslappet atmosfære. De tilbyr et stort utvalg av håndverksøl og har en populær restaurant med naturskjønn utsikt og romslige uteområder. Vi fikk smake 4 forskjellige øl, hvorav den siste var en Ginger Ale. Her var det også litt lite folk på jobb i forhold til hvor mange vi var, og noen av oss fikk knapt smake på den siste ølen.

Vårt siste stopp på “taste of Margaret River” var på et sjokolade utsalg, Margaret River Chocolate Co. Vi trodde vi skulle på sjokolade smaking, og vår guide ga også inntrykk av det før vi ankom stedet. Men vi ble kun tilbudt det jeg kjenner som “smelte sjokolade” biter i det vi kom inn døren. Vi som kanskje hadde tenkt til å handle litt her, droppet det, da vi følte at dette kun var et “salgs” stopp.

De hadde en stor fin ute plass, og vi gikk heller ut for å se etter fugler og dyre liv. Vi så noen Kookaburra, som jeg kom ganske tett inn på.

På veien tilbake til skipet, kjørte vi forbi en flokk med kenguruer ute på et jorde.

Vi var nok ikke helt fornøyd med opplegget på stedene vi besøkte denne dagen, men var enige om at øl smakingen hadde vært det beste. Selv for oss som ikke akkurat elsker Ipa og Pale Ale. Men var fint å se områdene vi kjørte gjennom, med alle vingårdene ol. Margareth River er berømt for sin førsteklasses vinproduksjon, surfing i verdensklasse, spektakulære kalksteinshuler, vakre strender og en avslappet, kunstnerisk atmosfære.

Tilbake på skipet, var det bare å hive seg rundt, og gjøre seg klar. Kvelden var kommet for at vi skulle fremføre sangene vi hadde øvd på det siste legget. Denne gangen var det sanger som “Over the rainbow/What a Wonderful World, og en Blues Brother låt, Everybody Needs Somebody/ Gimme Some Lovin. Var nok ikke så veldig vakkert, men vi har det gøy.

Australia, Esperance

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Esperance- Australia

Legg igjen en kommentar

11. Mars

Esperance

Esperance i Western Australia er verdenskjent for sine ekstremt hvite sandstrender, turkise vann og kenguruer som slapper av på stranden i Lucky Bay. Byen er et knutepunkt for natur og eventyr, kjent for Cape Le Grand nasjonalpark, spektakulær kystkjøring.

Det var ganske røff sjø denne dagen, så det ble en “humpete” tender tur fra skipet til brygga. Men det gikk greit og vi kom oss i land.

Esperance Clock Tower, er en lokal attraksjon i Esperance, og vært operativt siden 2009. Den ringer hver kvarter med 15 klokker støpt i Nederland, inkludert en på 830 kg. Tårnet er bygget i en stil inspirert av gresk, romersk og renessansearkitektur. Dette lå der vi gikk ombord i bussene for utflukter.

Vi kjørte opp til utkikkspunkt som lå en liten kjøretur fra byen. Rotary Lockout. Det er et populært utkikkspunkt på toppen av en granitt knaus.

Det tilbyr fantastisk 360-graders utsikt over byen Esperance, og den nærliggende kystlinjen.

Vi kjørte videre langs hvite sandstrender, på Great Ocean Drive ut til Twilight Beach. Det var anlagt en kyst sti her også.

Vi ruslet litt rundt på Twilight beach. Selv om det ikke var den varmeste dagen, og det visstnok var rundt 16 grader i vannet, var det noen som badet. Twilight Beach i er kjent for sin blendende hvite sand, krystallklare turkise vann og skjermede bukt. Stranden er kjent som en av de tryggeste og vakreste familie strendene i området, med karakteristiske granittklipper og den populære “Jump Rock”

Rett ved siden av ligger Picnic Cove. Her er det mer populært for surfere.

Vi kjørte tilbake til Esperance, og besøkte Museum Park, Period village. Museumslandsbyen i sentrum av Esperance er en historisk attraksjon som ligger på de gamle rangeringsbanegårdene, med flyttede lokale bygninger. Den huser boutiquebutikker, søndagsmarkeder, Esperance Community Arts Centre og det anerkjente Esperance museet.
Her fikk vi servert kaker og te, eller juice for de som ønsket.

Vi ruslet opp til den nye 415 meter lange Esperance Jetty. Her, som flere andre steder vi har vært den siste tiden, var det laget en fin promenade å gå på langs kysten.

Jettyen åpnet i mars 2021, som er en førsteklasses rekreasjonsbygning i betong og stål ved Esperance-stranden, med kulturarvselementer fra den opprinnelige Tanker Jetty. Det er et populært sted for fiske, fotturer og observasjon av marint liv, inkludert delfiner. Det var veldig sterk vind, så vi gikk ikke ut på jettyen.

Hvalhale-skulpturen i Esperance er et 6,5 meter høyt landemerke på strandpromenaden (fore-shore), installert i 2014 som en del av en oppgradering. Laget av kunstnerne Cindy Poole og Jason Wooldridge, kombinerer den stål, jarrah-tre og farget glass for å hedre sørkaperhvalen og områdets maritime historie.

Esperance Museum er et anerkjent lokalhistorisk museum lokalisert i en gammel jernbanebygning fra tidlig 1900-tall. Museet er kjent for sin varierte samling av pionerhistorie, maritime gjenstander, landbruksmaskiner, og spesielt vrakdeler fra NASAs romstasjon Skylab som styrtet i området i 1979. Det var også samlet mye “gammelt ræl” her, og det var et litt rotete og kaotisk museum.

Selve byen besto egentlig bare av en kort gate hvor man fant krigs museum, noen butikker, og her er det også litt gate kunst. Mest om landbruk, men også et av Jettyen..

Så var vi fornøyde med opplevelser og eventyr for denne dagen, og tok tender båt tilbake til skipet.

På kveden var det et Pree Dinner show med Cruise Director Moss and friens. Dette er en av de få showene vi går på om bord, da det virkelig er et bra show. Mr Moss spiller mange instrumenter, og vi fikk høre han både på Guitar, Piano, Saksofon og munnspill.

Australia, Port Lincoln, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Port Lincoln- Australia

Legg igjen en kommentar

08. Mars

Port Lincoln

Port Lincoln, beliggende i Sør-Australia, er mest kjent som “Australias sjømathovedstad”. Byen er berømt for sin store fiskeflåte og produksjon av sjømat som tunfisk, østers, kongekrabber og sardiner. Den er også et sentrum for dristige dyreopplevelser, inkludert dykking med hvithaier og svømming med sjøløver Byen er en inngangsport til Eyre-halvøya, kjent for sine vakre strender.

Vi så mange fiskeoppdrett i nærheten. Det hadde blitt observert hval her når vi seilte inn tidlig på morgenen.

Vi la til langt ute på en pier, men lå sentralt til i byen. I 2026 skal det kun 3 cruise skip innom denne havnen.

Her ligger Viterra, som er en sentral, effektiv kornterminal og utskipningshavn. Anlegget håndterer store mengder korn, inkludert maltbygg, og er en av Viterras travleste terminaler med kapasitet til å laste 75 000 tonn på skip i løpet av tre dager.

Vi hadde en veldig kald og windy morgen, men det ble ganske fint utover dagen.

Det var søndag, og veldig stille i byen. Vi kjørte gjennom byen, og videre ut til Port Lincoln Marina. Her ligger fiskebåtene tett i tett.

Vi kjørte videre gjennom et industri område hvor mye av sjømaten blir tatt hånd om. Her er også mye annen industri.

Vi var oppe på et utsiktspunkt på Stanford Hill.

Det er flere veggmalerier rundt omkring her også. Man kan følge en rute rundt for å se gate kunsten. Vi passerte noen av dem.

Det er museer å besøke her, og et av dem er Maritim museum. Ligger litt utenfor byen.

Vi ruslet så litt rundt i byen. Noen forretninger var åpen, på grunn av cruise skipet. De hadde også et lite marked med lokale varer. Ellers satt det ganske mange folk på restaurantene i byen utpå dagen.

Det var en fin strand promenade å gå på her, og flere pirer. Populært for unge å gamle å fiske her.

Det var en gjeng med unge seilere som skulle utpå sjøen.

Etter lunsj gikk jeg en god tur på en kyst sti, Parnkalla trail ut fra byen. Den var veldig fint anlagt.

Jeg passerte noen flotte boliger, flere fine plasser man kan sole og bade, og kom til slutt til en stor camping plass, hvor et par store pelikaner spradet rundt, før jeg snudde og gikk tilbake igjen.

Vi så flere rosa og grå kakaduer, eller rosenkakadu rundt omkring. Noen holdt til rett ved skipet.

Vi avsluttet dagen med atter en fin solnedgang, mens vi seilte videre. 2 nye sjødager i vente, før neste havn, som er Esperance i Australia.

Australia, Kangaroo Island

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Kangaroo Island-Australia

Legg igjen en kommentar

07. Mars

Kangaroo Island

Kangaroo Island, ligger 13 km utenfor Sør-Australia, er kjent for uberørt natur, og over en tredjedel av øya er nasjonal park. Mangfoldig dyreliv som kenguruer, koalaer og sjøløver og pingviner. De er også kjent for førsteklasses lokal mat og vin. Det er Australias tredje største øy. Den er155 km lang og 55 km bred, men bar 1 km bred på det smaleste, Det bor rundt 5000 mennesker på øya.

Her finnes ingen kollektiv transport, så for å komme seg rundt her, må man ha en guidet tur.

Her er det ikke noen havn, så vi måtte ta tender båt inn til land. Her er noen bilder tatt fra skipet. En grå værs dag, men temperaturen ble grei utover dagen.

Vi hadde utflukt til Kangaroo Island Wildlife Park. På veien fortalte bussjåføren litt om øya. Gårdsdrift er en sentral næring på Kangaroo Island, og utgjør øyas nest største industri. Produksjonen fokuserer i stor grad på sauehold (ull og lam), hvete, raps, samt spesialprodukter som honning, olivenolje, oster og eukalyptusolje. De har vist en spesiell type bier her, som opprinnelig er fra Italia, hvorav det ble en sykdom på disse biene i Italia, og nå kjøper de friske bier fra Kangaroo Island tilbake.

Vi kjørte gjennom nasjonalparken, hvor det er mange rette strekker med vei, med tett skog på begge sider. Også store sletter med dyrket mark, og sau. Vi så også noen ihjelkjørte kenguruer langs veien.

Kangaroo Island Wildlife park

Dette var en mye mindre park enn den vi var på i Adelaide. Her var det også dyr som ikke eksisterer i Australia, og det første dyret vi så var et kattedyr.

Men man kan mate kenguruer og wallabies her også. De hadde også et par albino kenguruer i flokken, og en “rock” kenguru. Kenguruene på Kangaroo Island er ellers litt mørkere i pelsen enn på fastlandet.

Man kan også få holde koala bjørner, men det må man betale 45 australske dollar for. Men man kan komme tett opp til de allikevel uten å holde de. Like greit, da vi så en mann som ble bæsjet på når han holdt en 🙂

Litt fakta om Koalaen: Koalaen er et australsk pungdyr, ikke en bjørn, kjent for sitt stillesittende liv i eukalyptustrær. De sover opptil 18–20 timer i døgnet for å spare energi fra sin næringsfattige diett. De spiser eukalyptus blader, Eukalyptusbladene er fiberrike, giftige og næringsfattige, noe som gjør at koalaen bruker mye tid på å fordøye maten.

De hadde en Vombat der, som nok var godt voksen. Koalans nærmeste nålevende slektning, finnes kun i Australia og er blant de største gravende pattedyrene i verden.

Det gikk mange høner og haner rundt her, og en hadde slått seg ned under panseret på en gammel bil som sto i parken.

De hadde noen papegøye fugler her. Men disse Ara papegøyene lever ikke i det fri i Australia. Australia har et unikt papegøye liv med arter som lorier, kakaduer og roselaer, men ingen viltlevende araer.

Pingvinene var ikke så lett å få øye på, da de gjemte seg inne i “huset” sitt. Dverg pingviner er den eneste pingvin arten i Australia.

En annen artig liten skapning er Surikat, et lite rovpattedyr. De lever ikke i Australia.

Heller ikke disse bitte små apekattene lever i Australia. Det finnes ikke ville aper i Australia overhodet.

De hadde noen krokodiller og slanger her. De er det mange av i dette landet. Dette var nok de mindre ferskvanns krokodille.

Etter vårt besøk i Wildlife parken i Adelaide, som var fantastisk, var dette litt skuffende. Men hvis man leier en guide til å vise seg rundt, og få litt mer nærkontakt med alle dyrene, er det nok en fin opplevelse. Vi så en mor med sønn, som både var inne hos “kattene” og fikk kose med de, holdt slanger, ( ikke at det er et must for meg akkurat), og kom inn til flere av dyrene. Er du her for å se kenguruer og wallabier er det helt ok.

På veien tilbake til skipet, kjørte vi opp til en høyde hvor vi hadde utsikt til Pennington Bay.

Videre på vei tilbake, fikk vi utsikt til skipet.

På kvelden setter vi kursen videre mot Port Lincoln.

Adelaide, Australia

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Adelaide- Australia

Legg igjen en kommentar

06. Mars

Etter en ny sjødag kommer vi til Adelaide. Det skulle vise seg å bli en fantastisk dag, med 23-25 grader, og strålende sol.

Vår utflukt denne dagen, var en liten rundtur i buss, før vi besøkte en Wildlife park.

Adelaide er hovedstaden i den australske delstaten Sør-Australia og er landets femte største by med ca 1,5 mil innbyggere.

Vi kjørte gjennom Port Adelaide, som er en historisk havneby preget av restaurerte bygninger fra 1800-tallet, maritim historie, og kom etter hvert inn til sentrum av byen.

Cleland Wildlife Park

Parken ligger ca 20 minutters kjøring utenfor Adelaide. Parken går over et stort område. Parken her inneholder dyr som finnes vilt i Australia. Vårt første møte i parken var med Wallabies og emuer. Wallabies er en gruppe mindre pungdyr fra Australia og Ny-Guinea som ligner på kenguruer, men er mindre, ofte 30 cm til 1 meter høye, og lever mer i skog- og fjellområder.  Det finnes over 30 arter, inkludert klippe wallabyer. Klippe wallabiene var mer sky, og hadde veldig vakre farge spill i pelsen.

Viste du at verken kenguruer eller emuer kan gå baklengs? Emuene er også flyve udyktige.

Et sted i parken får man god utsikt over Adelaide by.

Det er mange fuglearter i parken. Diverse kakaduer, og andre papegøye arter, pelikaner, Australske regnbuelorikeets, Jasbiru, sorte svaner mm.

Koala bjørn eller Koalaen, er et pungdyr som lever i Australia. Den er eneste art i sin familie, og er spesiell både i utseende og levevis. Av utseende kan den minne om en teddybjørn, mens dens levevis kan sammenlignes med et doven dyr. De er bare fantastisk søte. De som ville kunne være med å holde en koala også.

Vi møtte en kenguru mamma som var veldig tillitsfull.

Det var et eget hus med reptiler her.

Dette var en utrolig flott park, og så fint å gå rundt her. Det var flere dyr her også, som bla Dingoer og wombats.

Etterpå kjørte vi til en utkikks plass, hvor man kan se utover Adelaide, og man kan se at hele byen er omkranset av en stor park.

Her var det også et par koalabjørner å se i trærne. The real wild life…

Vi kjørte tilbake inn til byen, og vi gikk en runde her, og tok oss en lunsj.

Tilbake på skipet, satte vi oss litt ute på balkongen i finværet, og fikk plutselig øye på noen delfiner som holdt på utenfor. Etter hvert kom de helt inn på siden av skipet.

I kveldingen gikk vi oss en tur i nærområdet, til en marina, Norh Haven. En småbåt havn med restauranter langs bryggen.

Vi gikk videre ned mot havet, og ruslet gjennom koselige nabolag, før vi kom ned til en surfe klubb.

Videre tilbake til skipet gikk vi på en anlagt sti langs stranden. Et virkelig flott område.

En deilig dag i Adelaide var snart over, og igjen kunne vi se solen gå ned i havet.

Vi var så vidt innom Adelaide på en reise vi hadde i Australia i 2016, og her følger en link til det innlegget.

Togtur med Indian Pacific fra Sydney til Perth, Januar 2016 | Eventyrlysten

Australia, Melbourne, Uncategorized

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Melbourne- Australia

Legg igjen en kommentar

3.-4. Mars

Melbourne

Vi lå til kai et stykke utenfor byen, men hadde god utsikt til alle skyskraperne. Vi hadde to dager her, og opplevde ganske mye.

Melbourne er den nest største byen i Australia, med over 5 mil innbyggere.

Kollektiv transporten i byen er veldig god, og den første dagen dro vi inn med T-bane, før vi var på en gå tur rundt i sentrum. Sentrum i Melbourne er som en firkant, med rette gater på kryss og tvers. Innenfor dette området er banen gratis.

Vi gikk av i Elisabeth street, men ruslet mest Collins og Flinders street.

Melbourne er en veldig fin by, og det er mange fine bygg, både gamle og nye.

Gullrushet i Melbourne og delstaten Victoria startet i 1851 og varte hovedsakelig gjennom 1850- og 1860-årene. Funn av gull i områder som Ballarat og Bendigo i 1851 førte til en enorm befolkningsvekst og økonomisk oppgang for Melbourne, som ble et sentralt knutepunkt for gullgraverne. I Collins street 333 ble det bygget en bank, som følge av “Gull tiden”. I dag mest kjent for sin spektakulære inngangsparti og lobby for en moderne kontorbygning. Man finner en kombinasjon av barokk arkitektur, en stor kuppel, marmor gulv og en rolig atmosfære.

Her ligger dyre merkevare butikker, koselige restaurant gater, gamle og nye bygg om hverandre.

Melbourne er kjent for sine over 4400 gatekunstverk, hvorav mange katte-temaer dukker opp i smug og på sidegater.

Vi så Flinders Street Railway Station. Den er den sentrale knutepunktstasjonen i byens jernbane nettverk, kjent for sin gule fasade, grønne kuppel og klokkene over hovedinngangen.

St Pauls katedral er en av de finere eldre bygninger i byen. Bilde gir en god indikasjon på hvordan gammelt og nytt går om hverandre.

Federation square er et område med supermoderne bygg.  Det er Melbournes sentrale, moderne torg og kulturelle møteplass. Det er kjent for sin unike arkitektur, store LED-skjerm, ACMI gameworld, kulturelle institusjoner, samt en rekke restauranter og barer. Arkitekturen her har nok vært mye omtalt. Noen elsker det, og andre hater det.

Her hadde et F1 team en fan zone inne i et av byggene. Det var F1 løp i Melbourne påfølgende helg, og det var synlig i hele byen i forhold til vimpler og flagg.

Melbourne er også kjent for områder med street art.

Vi var innom et par fine Arkader, Royal Arcade og Block Arcade. Flotte handlegater som er overbygd. Flere spesial butikker finner man også her. Legg også merke til alle flaggene som er hengt opp i forholdt til F1.

Et fremtredende veggmaleri av Dame Edna Everage finnes i Dame Edna Place, malt av gatekunstneren Adnate. Dette store portrettet hyller Barry Humphries’ ikoniske karakter og er en del av en større satsning på gate kunst i området.

Etter omvisning i byen tok vi en Uber til Albert Park for å se om vi kunne få et blikk av race tracken som F1 løpet skulle gå, men her var det sperret av med gjerder overalt, så det var ikke så enkelt. Men vi fikk oss en fin gå tur. Det var anlagt en fin sti/gangfelt mellom parken og veien. Langs veien var det flere flotte hus.

Vi gikk videre tilbake til skipet. Vi gikk gjennom koselige nabolag.

Etter hvert kom vi ned til strandpromenaden, hvor det ligger noen restauranter. Det er flere sand volleyball baner her.

Det ligger mange fine hus også her langs veien med utsikt mot strand og havet.

På kvelden var vi i Melbourne og spiste middag på en restaurant som heter Society. Dette var med en gruppe av verdens cruiserne. Vi fikk servert en 4 retters middag, og etterpå fikk vi omvisning i “vin kjelleren” og på kjøkkenet.

Restauranten tilbyr en eksklusiv vinopplevelse med over 10 000 flasker i kjelleren, inkludert sjeldne viner.

Neste dag hadde vi en ny utflukt. Busstur inn til byen denne dagen. Vi kjørte gjennom Bay street hvor man finner butikker og restauranter, ikke så langt fra skipet. Men byggene blir høyere og høyere nærmere sentrum man kommer.

Vi var oppe i Sky Tower i Eureka building. Eureka Tower er en 297,3 meter høy skyskraper, og den nest høyeste bygningen i Melbourne. De øverste etasjene er belagt med 24-karat gull, som representerer gullrushet, mens den røde stripen symboliserer blodet som ble utgytt under det historiske opprøret mellom gruvearbeidere og myndigheter.

Eureka building i midten av bildet.

Utsikten var fantastisk, og man får et godt overblikk over byen. Vi klarte også og skimte litt av F1 banen rundt Albert Park.

Q1 Tower er den høyeste, og Australias høyeste bolig, og ligger like ved Eureka Tower. Den gylne “stjernen” eller kronen er en del av arkitekturen, inspirert av den olympiske flammen fra 2000-lekene i Sydney og utformingen av Operahuset, og symboliserer regionens glitrende “Gold Coast”-identitet.

Shrine of Remberance er en stor, historisk krigsminnesmerke i Melbourne, dedikert til å ære australiere som tjenestegjorde i krig og fredsbevarende operasjoner. Bygningen ble opprinnelig reist for å minnes Victorias deltakelse i første verdenskrig, åpnet i 1934, og er i dag et ikonisk landemerke med museer, utstillinger og panoramautsikt over byen.

Vi ruslet så litt rundt i Royal Botanisk hage Victoria.

På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom et område som heter St Kilda. Det er en ikonisk kystbydel kjent for sin bohemske atmosfære, den historiske Eplanade og St Kilda beach med en koloni av småpingviner. Luna Park, fra 1912 som er en fornøyelses park, med sin kjente inngangsportal, og den storslåtte Palais Theatre.

Vi hadde 2 veldig innholdsrike dager i Melbourne, og for en by! Hit reiser vi gjerne igjen.

Utsilingen fra Melbourne var utrolig fin, og det var mange seilere ute på havet.

Det ble også en nydelig kveld, med vakker solnedgang, og nesten fullmåne (var fullmåne 3. Mars ;))

Bay of Island, New Zealand, Oseania

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Bay of Island-New Zealand

Legg igjen en kommentar

23. Februar

Bay of Island.

Etter nok en sjødag kom vi til Bay of Island.

Jeg våknet veldig tidlig denne dagen, og fikk med meg innseilingen langs kysten her, at matrosen kom om bord, og sol oppgangen.

Bay of Islands er en bukt i Nordøya på New Zealand. Bay of Islands er et av de mest populære reisemålene for sportsfiske og seiling på New Zealand. Det er et subtropisk klima her, med 144 øyer, fantastiske strender og rikt marint liv, inkludert delfiner, hvaler og sel. Vi så ingen av disse når vi var her, men hval sesongen er vist best her august-september.

Vi lå også denne dagen på anker, i bukten mellom Russel og Paihia, og måtte ta tender inn til Paihia. Hvis man ønsket å ta turen til Russel gikk det en ferge dit fra Paihia.

Viktige attraksjoner inkluderer den ikoniske «Hole in the Rock»-formasjonen, som vi hadde utflukt til denne dagen, med en stor katamaran. Det var nydelig vær, og vi fikk en fin dag ute blant alle øyene.

Vi sveipet innom havnen i Russel, opprinnelig kjent som Kororareka, og var New Zealands første permanente europeiske bosetning og fungerte som landets første uoffisielle hovedstad og administrasjonssenter rundt 1840. Byen var en viktig hvalfangsthavn på 1800-tallet før hovedstaden ble flyttet til Auckland og senere Wellington.

Det er flere fine strender ute på øyene, og veldig fin natur. Noen var privat eide, og andre var det lov å campe på.

Hole in the Rock, var spektakulært. Siden det var så fint vær og rolig sjø, kjørte vi gjennom 2 ganger.

På siden av fjellet, er det en formasjon som ser ut som et ansikt fra siden.

Det ligger et nedlagt fyr i fjellsiden ved siden av, Cape Brett fyret. Det er et historisk 14 meter høyt fyr fra 1910. Det tilbyr panorama utsikt over Stillehavet og er tilgjengelig via en 16,5 km lang, krevende tursti, samt med vanntaxi eller charterbåt.

Etter turen ruslet vi rundt i Paihia som er den viktigste turistbyen i Bay of Island. En liten koselig by, med massevis av restauranter. Det er også populært for bobil turister her, og det lå en stor parkeringsplass i byen hvor det sto mange bobiler.

Det er mange seil båter å se her. Det var også noe som drev med kiting på ettermiddagen, hang i fallskjerm etter motorbåt, eller man kunne ta helikopter tur.

På ettermiddagen sto vi ute på dekk når vi seilte videre, og vi fikk igjen se Piercy Island med “hole in the rock”, som kan se ut som en elefant på avstand.

Norfolk Island, Oseania

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Norfolk Island

Legg igjen en kommentar

20. Februar

Sjødag. En ny varm dag. 27 grader og sol. Etter frokost var vi på Bridge kurs. Så var det brunsj om bord, og det ble avholdt “leker” rundt i basseng området, hvor man blant annet måtte gjette på ting, kaste “glorie” ringer på brennevins flasker, beer pong, musikk quis osv.

Det ble noen runder med power walk på dekk også, før vi var med på et nytt vin kurs. Dette var om viner fra Middel havs området, og det var ikke mindre enn 9 viner vi skulle gjennom 😀

På kvelden spiste vi sammen med 2 par med nordmenn som var med på cruiset fra Tahiti til Auckland. Før middagen hadde vi en for drink på et av de fine uteområdene, mens vi så på den flotte solnedgangen.

21. Februar

Norfolk Island

Øya tilhører Australia. Den fikk i 1979 indre selvstyre, men dette ble avskaffet i 2015.

Vi lå på anker utenfor øya, da det ikke er noen havn å legge til ved her.

Vi hadde utflukt etter lunsj. Vi tok en tender båt litt tidligere til land, så vi rakk å se litt, og gå en liten tur i området. Mest land områder her. Men fikk se en King fisher fugl, noen høner og en ku 🙂 Norfolk er kjent for “stue gran”, eller Norfolk Island pine tree.

Norfolk Island har også Pine tree i flagget sitt.

Vi var på en rundtur, og kjørte rundt på Norfolk. Vi startet med et besøk på Bounty museum. En tettpakket samling av øyas historie, med Pitcairn-familiens arvestykker, straffange-relikvier og en kopi av HMAV Bounty-båten. Er også kjent for sine eklektiske, praktiske utstillinger, inkludert historiske bilder og verktøy, og regnes som et must for historie entusiaster.

Vi kjørte videre til Galleri Guava, og Cyclorama-komplekset, et herlig rom fylt med interessante kunstverk og gaver laget på øya av lokale kunstnere.

Galleriet viser et vakkert utvalg av kvalitetsarbeider.

Vi var inne i Cyclorama-komplekset. Et 360 grader panorama maleri som bringer til live historien til Norfolk Island-folket og deres tilknytning til det beryktede mytteriet på ‘Bounty’. Her var det ikke lov til å ta bilder, men det var en opplevelse å se dette kunstverket.

Utenfor ligger Hilli restaurant og bar, og det er en koselig flott opparbeidet hage rundt det hele.

Kingston, er hovedstaden og Administrasjonskontorene for Norfolkøya ligger her. Kingston ble anlagt i 1788 som ledd i den første britiske koloniseringen av Norfolkøya.] Byen ble bygget på det eneste slettelandet ved kysten. Fra 1788 til 1855 var Kingston en straffe koloni. I 1856 ble innbyggerne på Pitcairn flyttet hit.

Vi ble vist noen av husene som folkene fra Pitcairn, og deres etterkommere bodde i.

Kuene vandrer fritt over hele øya.

Det er anlagt en golf bane her, ved kirkegården og en flott sandstrand. Men her er det litt røff sjø, så ikke så fint å bade her.

Emily Bay, er en flott strand, hvor det er populært å komme og bade og snorkle. Her kan man også padle kajakker med glass bunn. Her kan man gå ut på et utkikks punkt, og se over til Nepean Island, som er en liten ubebodd øy.

Ved siden av Emily Bay ligger Slaughter bay, som også er en bade strand.

På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom Burnt Pine, som er øyas viktigste kommersielle sentrum og største bosetning. 

Norfolk Island National Park er en vernet park på øya, som er etablert for å beskytte øyas unike subtropiske flora og fauna, inkludert sjeldne fuglearter. Parken dekker 19 % av øya, tilbyr panorama utsikt fra Mount Pitt og Mount Bates, samt turstier gjennom skog med de flotte stue grantrærne. Skulle gjerne vært her en dag til for å gå turer, og kikke etter fugler.

New Caledonia, Noumea, Oseania

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, New Caledonia- Noumea

Legg igjen en kommentar

18. Februar

Vi hadde en flott seiling inn til Ny-Caledonia og Noumea. Ny-Caledonia er et fransk territorium i Stillehavet, men har  omfattende indre selvstyre. Noumea, som er hovedstaden i den franske besittelsen. ligger på den største av øyene, som heter Grand Terre. Her finner man verdens nest største korallrev.

Det bor ca 100 000 mennesker i Noumea. I hele New Caledonia bor det rundt 280 000 mennesker, så de fleste innbyggerne bor i Noumea.

Veldig spesielt landskap langs kysten, som kanskje kan minne litt om Skottland. Men du finner også fine sandstrender her.

Utenfor Noumea er det flere øyer med fine strender, og på noen øyer er det også Resorter. Det går ferger ut til noen av disse øyene. Det er populært å reise ut til Duck Island som ligger like utenfor byen for å sole og bade.

Det er flere havner i Noumea by, og det kryr av båter her, særlig seilbåter. Her har nok hver en familie hver sin båt.

Skipet la til i byen. Vi hadde en ettermiddags utflukt. Vi startet med å kjøre opp til et utkikks punkt, “Vår Frue av Stillehavet” som er en fremtredende, høyt elsket Maria-statue i Nouméa, plassert på en høyde med panorama utsikt over byen.

Vi kjørte langs kysten, langs Lemon bay. Populær turiststrand, med nærliggende restauranter og kafeer.

Aquarium de lagons, tilbyr en unik mulighet til å utforske det rike marine livet i Ny-Caledonias laguner. Akvariet er kjent for sine utstillinger av levende koraller, haier, skilpadder.

Anse-Vata er en majestetisk bukt omgitt av en vakker 2 km lang strand. Dette kystområdet er et av de livligste stedene i Nouméa og er populært blant turister. Både Anse Vata og Lemon bay skal være gode shopping områder.

Vi kjørte opp til et nytt utsikts punkt, Ouen Toro. Utsiktspunktet med to kanoner i Nouméa, er en 132 meter høy kolle som tilbyr panoramautsikt over lagunene, Anse Vata og Duck Island. Det er et populært sted for turgåere og familier, og kanonene stammer fra historisk tid.

Vi kjørte så videre gjennom et historisk område med flere trevillaer i kolonial stil fra 1800 tallet.

Saint Josephs katedral. Dette historiske monumentet i sentrum av Nouméa er En av byens attraksjoner. Kirken har vært fredet som et historisk monument siden 1992.

På veien tilbake kjørte vi coconut square, forbi Place des Cocotiers. Neste dag gikk vi en runde gjennom parken, da vi hadde litt tid på formiddagen.

Siden slutten av 1800-tallet har Place des Cocotiers vært hjertet av Nouméa, et populært sted for å møte venner, nyte fred og ro.

Vi gikk en liten runde på kvelden. Men butikkene her i byen stenger i 16-17 tiden, så det var veldig stille i gatene. Det er noen få restauranter/barer litt oppe i byen, men ikke det store. Men det ligger flere restauranter og barer langs kaia hvor vi dokket.

Noen bilder fra kveldsturen vår.

19. Februar

Vi startet dagen med en ny tur i området hvor skipet lå. Vi gikk til et marked i nærheten. Her selges sjømat, frukt og grønt og her kan man finne suvenirer.

Vi sikket og sakket litt i gatene, før vi gikk tilbake til skipet.

Vi tok en liten runde på kaia, og i 2. etg på cruise terminalen var det også suvenirer å få kjøpt.

Etter lunsj hadde vi en ny utflukt, til Tjibao Cultural Center. Det er mye å se langs veien, og vi passerte blant annet konteiner havnen og fabrikk område med Nikkel gruver, store bil forretninger på et industri felt, og en golf bane. Ny Caledonia har en av verdens største Nikkel reserver.

Tjibao Cultural Center, er et senter for kanakisk kultur og kunst. Det ble tegnet av arkitekten Renzo Piano og åpnet i 1998 for å hylle Jean-Marie Tjibaou. Senteret er kjent for sin unike arkitektur, som kombinerer tradisjonelle kanak-hytter med moderne materialer.

Så var det på tide å sette kursen videre…

Mystery Island, Oseania, Vanuatu

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Mystery Island-Inyeug, Vanuatu

Legg igjen en kommentar

17. Februar

Mystery Island

Mystery Island, egentlig navn Inyeug, tilhører nasjonen Vanuatu i Stillehavet.

Det er mange grunner til at øya blir kalt Mystery Island. En av de er at det tidligere cruiseselskapet SITMAR ga øya navnet “Mystery Island” fordi det hørtes mer eksotisk og spennende ut for turister enn det lokale navnet, Inyeug.

Den “hemmelige” flystripen: Under andre verdenskrig bygde de allierte en liten, skjult flystripe på øya. Det ble sagt at japanerne aldri forsto hvor de amerikanske flyene kom fra, noe som skapte et “mysterium”.

Myter om spøkelser: Lokalbefolkningen fra naboøya Aneityum pleide å tro at Inyeug var hjemsøkt av ånder etter mørkets frembrudd, noe som bidro til en mystisk aura.

I dag er øya er et populært stoppested for cruiseskip, kjent for sine hvite sandstrender, krystallklart vann og livlige korallrev for snorkling. Ligger nær Aneityum, er det kjent for sin fredelige, tropiske atmosfære, med en liten flystripe og lokale markeder, samtidig som det forblir ubebodd over natten.

Vi skulle ut på en kajakk tur, men var litt tidlig ute, så vi gikk en liten runde på øya. Det var kommet folk fra nabo øya for å underholde oss, og selge sine suvenirer. Hvis man ser på noen av barna her er de lyse i håret. Det blonde håret i stillehavsområdet skyldes en spesifikk genvariant (tyrosinase-relatert protein 1 – TYRP1) som er ulik den man finner hos europeere.

Vi måtte gå et lite stykke bort på andre siden av øya for å komme til glass bunn kajakkene som vi skulle ut med.

Så var det tid for å snorkle litt. Det var helt fantastisk klart vann, mange fine koraller, og masse forskjellige fisk.

Man kan gå rundt øya på ca 45 minutter. Vi gikk en liten tur, og så på den berømte flystripa. Det er laget stier overalt på øya.


 De hadde gjort det fint rundt omkring med solsenger for cruise turistene. Det var også mulig å få massasje.

Vi fikk smake på det lokale ølet, og nøt den flotte stranden, og fikk tatt oss en liten snorkel tur til.

En ting som var veldig spesielt, var det enorme antallet toaletter (små trehytter) overalt.

Det er faktisk ikke alt for mange år siden kannibalisme ble forbudt ved lov i Vanuatu, og det heter at den siste misjonæren som ble spist havnet i matkjelene til det beryktede stammen Big Namba på øya Malekula i 1969! Dette på tross: Folkene i Vanuatu er i dag svært vennlige og har blitt kåret til verdens lykkeligste mennesker!

Aneityum
Aneityum