Jeg våknet veldig tidlig denne dagen, og fikk med meg innseilingen langs kysten her, at matrosen kom om bord, og sol oppgangen.
Bay of Islands er en bukt i Nordøya på New Zealand. Bay of Islands er et av de mest populære reisemålene for sportsfiske og seiling på New Zealand. Det er et subtropisk klima her, med 144 øyer, fantastiske strender og rikt marint liv, inkludert delfiner, hvaler og sel. Vi så ingen av disse når vi var her, men hval sesongen er vist best her august-september.
Vi lå også denne dagen på anker, i bukten mellom Russel og Paihia, og måtte ta tender inn til Paihia. Hvis man ønsket å ta turen til Russel gikk det en ferge dit fra Paihia.
Viktige attraksjoner inkluderer den ikoniske «Hole in the Rock»-formasjonen, som vi hadde utflukt til denne dagen, med en stor katamaran. Det var nydelig vær, og vi fikk en fin dag ute blant alle øyene.
Vi sveipet innom havnen i Russel, opprinnelig kjent som Kororareka, og var New Zealands første permanente europeiske bosetning og fungerte som landets første uoffisielle hovedstad og administrasjonssenter rundt 1840. Byen var en viktig hvalfangsthavn på 1800-tallet før hovedstaden ble flyttet til Auckland og senere Wellington.
Det er flere fine strender ute på øyene, og veldig fin natur. Noen var privat eide, og andre var det lov å campe på.
Hole in the Rock, var spektakulært. Siden det var så fint vær og rolig sjø, kjørte vi gjennom 2 ganger.
På siden av fjellet, er det en formasjon som ser ut som et ansikt fra siden.
Det ligger et nedlagt fyr i fjellsiden ved siden av, Cape Brett fyret. Det er et historisk 14 meter høyt fyr fra 1910. Det tilbyr panorama utsikt over Stillehavet og er tilgjengelig via en 16,5 km lang, krevende tursti, samt med vanntaxi eller charterbåt.
Etter turen ruslet vi rundt i Paihia som er den viktigste turistbyen i Bay of Island. En liten koselig by, med massevis av restauranter. Det er også populært for bobil turister her, og det lå en stor parkeringsplass i byen hvor det sto mange bobiler.
Det er mange seil båter å se her. Det var også noe som drev med kiting på ettermiddagen, hang i fallskjerm etter motorbåt, eller man kunne ta helikopter tur.
På ettermiddagen sto vi ute på dekk når vi seilte videre, og vi fikk igjen se Piercy Island med “hole in the rock”, som kan se ut som en elefant på avstand.
Sjødag. En ny varm dag. 27 grader og sol. Etter frokost var vi på Bridge kurs. Så var det brunsj om bord, og det ble avholdt “leker” rundt i basseng området, hvor man blant annet måtte gjette på ting, kaste “glorie” ringer på brennevins flasker, beer pong, musikk quis osv.
Det ble noen runder med power walk på dekk også, før vi var med på et nytt vin kurs. Dette var om viner fra Middel havs området, og det var ikke mindre enn 9 viner vi skulle gjennom 😀
På kvelden spiste vi sammen med 2 par med nordmenn som var med på cruiset fra Tahiti til Auckland. Før middagen hadde vi en for drink på et av de fine uteområdene, mens vi så på den flotte solnedgangen.
21. Februar
Norfolk Island
Øya tilhører Australia. Den fikk i 1979 indre selvstyre, men dette ble avskaffet i 2015.
Vi lå på anker utenfor øya, da det ikke er noen havn å legge til ved her.
Vi hadde utflukt etter lunsj. Vi tok en tender båt litt tidligere til land, så vi rakk å se litt, og gå en liten tur i området. Mest land områder her. Men fikk se en King fisher fugl, noen høner og en ku 🙂 Norfolk er kjent for “stue gran”, eller Norfolk Island pine tree.
Norfolk Island har også Pine tree i flagget sitt.
Vi var på en rundtur, og kjørte rundt på Norfolk. Vi startet med et besøk på Bounty museum. En tettpakket samling av øyas historie, med Pitcairn-familiens arvestykker, straffange-relikvier og en kopi av HMAV Bounty-båten. Er også kjent for sine eklektiske, praktiske utstillinger, inkludert historiske bilder og verktøy, og regnes som et must for historie entusiaster.
Vi kjørte videre til Galleri Guava, og Cyclorama-komplekset, et herlig rom fylt med interessante kunstverk og gaver laget på øya av lokale kunstnere.
Galleriet viser et vakkert utvalg av kvalitetsarbeider.
Vi var inne i Cyclorama-komplekset. Et 360 grader panorama maleri som bringer til live historien til Norfolk Island-folket og deres tilknytning til det beryktede mytteriet på ‘Bounty’. Her var det ikke lov til å ta bilder, men det var en opplevelse å se dette kunstverket.
Utenfor ligger Hilli restaurant og bar, og det er en koselig flott opparbeidet hage rundt det hele.
Kingston, er hovedstaden og Administrasjonskontorene for Norfolkøya ligger her. Kingston ble anlagt i 1788 som ledd i den første britiske koloniseringen av Norfolkøya.] Byen ble bygget på det eneste slettelandet ved kysten. Fra 1788 til 1855 var Kingston en straffe koloni. I 1856 ble innbyggerne på Pitcairn flyttet hit.
Vi ble vist noen av husene som folkene fra Pitcairn, og deres etterkommere bodde i.
Kuene vandrer fritt over hele øya.
Det er anlagt en golf bane her, ved kirkegården og en flott sandstrand. Men her er det litt røff sjø, så ikke så fint å bade her.
Emily Bay, er en flott strand, hvor det er populært å komme og bade og snorkle. Her kan man også padle kajakker med glass bunn. Her kan man gå ut på et utkikks punkt, og se over til Nepean Island, som er en liten ubebodd øy.
Ved siden av Emily Bay ligger Slaughter bay, som også er en bade strand.
På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom Burnt Pine, som er øyas viktigste kommersielle sentrum og største bosetning.
Norfolk Island National Park er en vernet park på øya, som er etablert for å beskytte øyas unike subtropiske flora og fauna, inkludert sjeldne fuglearter. Parken dekker 19 % av øya, tilbyr panorama utsikt fra Mount Pitt og Mount Bates, samt turstier gjennom skog med de flotte stue grantrærne. Skulle gjerne vært her en dag til for å gå turer, og kikke etter fugler.
Vi hadde en flott seiling inn til Ny-Caledonia og Noumea. Ny-Caledonia er et fransk territorium i Stillehavet, men har omfattende indre selvstyre. Noumea, som er hovedstaden i den franske besittelsen. ligger på den største av øyene, som heter Grand Terre. Her finner man verdens nest største korallrev.
Det bor ca 100 000 mennesker i Noumea. I hele New Caledonia bor det rundt 280 000 mennesker, så de fleste innbyggerne bor i Noumea.
Veldig spesielt landskap langs kysten, som kanskje kan minne litt om Skottland. Men du finner også fine sandstrender her.
Utenfor Noumea er det flere øyer med fine strender, og på noen øyer er det også Resorter. Det går ferger ut til noen av disse øyene. Det er populært å reise ut til Duck Island som ligger like utenfor byen for å sole og bade.
Det er flere havner i Noumea by, og det kryr av båter her, særlig seilbåter. Her har nok hver en familie hver sin båt.
Skipet la til i byen. Vi hadde en ettermiddags utflukt. Vi startet med å kjøre opp til et utkikks punkt, “Vår Frue av Stillehavet” som er en fremtredende, høyt elsket Maria-statue i Nouméa, plassert på en høyde med panorama utsikt over byen.
Vi kjørte langs kysten, langs Lemon bay. Populær turiststrand, med nærliggende restauranter og kafeer.
Aquarium de lagons, tilbyr en unik mulighet til å utforske det rike marine livet i Ny-Caledonias laguner. Akvariet er kjent for sine utstillinger av levende koraller, haier, skilpadder.
Anse-Vata er en majestetisk bukt omgitt av en vakker 2 km lang strand. Dette kystområdet er et av de livligste stedene i Nouméa og er populært blant turister. Både Anse Vata og Lemon bay skal være gode shopping områder.
Vi kjørte opp til et nytt utsikts punkt, Ouen Toro. Utsiktspunktet med to kanoner i Nouméa, er en 132 meter høy kolle som tilbyr panoramautsikt over lagunene, Anse Vata og Duck Island. Det er et populært sted for turgåere og familier, og kanonene stammer fra historisk tid.
Vi kjørte så videre gjennom et historisk område med flere trevillaer i kolonial stil fra 1800 tallet.
Saint Josephs katedral. Dette historiske monumentet i sentrum av Nouméa er En av byens attraksjoner. Kirken har vært fredet som et historisk monument siden 1992.
På veien tilbake kjørte vi coconut square, forbi Place des Cocotiers. Neste dag gikk vi en runde gjennom parken, da vi hadde litt tid på formiddagen.
Siden slutten av 1800-tallet har Place des Cocotiers vært hjertet av Nouméa, et populært sted for å møte venner, nyte fred og ro.
Vi gikk en liten runde på kvelden. Men butikkene her i byen stenger i 16-17 tiden, så det var veldig stille i gatene. Det er noen få restauranter/barer litt oppe i byen, men ikke det store. Men det ligger flere restauranter og barer langs kaia hvor vi dokket.
Noen bilder fra kveldsturen vår.
19. Februar
Vi startet dagen med en ny tur i området hvor skipet lå. Vi gikk til et marked i nærheten. Her selges sjømat, frukt og grønt og her kan man finne suvenirer.
Vi sikket og sakket litt i gatene, før vi gikk tilbake til skipet.
Vi tok en liten runde på kaia, og i 2. etg på cruise terminalen var det også suvenirer å få kjøpt.
Etter lunsj hadde vi en ny utflukt, til Tjibao Cultural Center. Det er mye å se langs veien, og vi passerte blant annet konteiner havnen og fabrikk område med Nikkel gruver, store bil forretninger på et industri felt, og en golf bane. Ny Caledonia har en av verdens største Nikkel reserver.
Tjibao Cultural Center, er et senter for kanakisk kultur og kunst. Det ble tegnet av arkitekten Renzo Piano og åpnet i 1998 for å hylle Jean-Marie Tjibaou. Senteret er kjent for sin unike arkitektur, som kombinerer tradisjonelle kanak-hytter med moderne materialer.
Mystery Island, egentlig navn Inyeug, tilhører nasjonen Vanuatu i Stillehavet.
Det er mange grunner til at øya blir kalt Mystery Island. En av de er at det tidligere cruiseselskapet SITMAR ga øya navnet “Mystery Island” fordi det hørtes mer eksotisk og spennende ut for turister enn det lokale navnet, Inyeug.
Den “hemmelige” flystripen: Under andre verdenskrig bygde de allierte en liten, skjult flystripe på øya. Det ble sagt at japanerne aldri forsto hvor de amerikanske flyene kom fra, noe som skapte et “mysterium”.
Myter om spøkelser: Lokalbefolkningen fra naboøya Aneityum pleide å tro at Inyeug var hjemsøkt av ånder etter mørkets frembrudd, noe som bidro til en mystisk aura.
I dag er øya er et populært stoppested for cruiseskip, kjent for sine hvite sandstrender, krystallklart vann og livlige korallrev for snorkling. Ligger nær Aneityum, er det kjent for sin fredelige, tropiske atmosfære, med en liten flystripe og lokale markeder, samtidig som det forblir ubebodd over natten.
Vi skulle ut på en kajakk tur, men var litt tidlig ute, så vi gikk en liten runde på øya. Det var kommet folk fra nabo øya for å underholde oss, og selge sine suvenirer. Hvis man ser på noen av barna her er de lyse i håret. Det blonde håret i stillehavsområdet skyldes en spesifikk genvariant (tyrosinase-relatert protein 1 – TYRP1) som er ulik den man finner hos europeere.
Vi måtte gå et lite stykke bort på andre siden av øya for å komme til glass bunn kajakkene som vi skulle ut med.
Så var det tid for å snorkle litt. Det var helt fantastisk klart vann, mange fine koraller, og masse forskjellige fisk.
Man kan gå rundt øya på ca 45 minutter. Vi gikk en liten tur, og så på den berømte flystripa. Det er laget stier overalt på øya.
De hadde gjort det fint rundt omkring med solsenger for cruise turistene. Det var også mulig å få massasje.
Vi fikk smake på det lokale ølet, og nøt den flotte stranden, og fikk tatt oss en liten snorkel tur til.
En ting som var veldig spesielt, var det enorme antallet toaletter (små trehytter) overalt.
Det er faktisk ikke alt for mange år siden kannibalisme ble forbudt ved lov i Vanuatu, og det heter at den siste misjonæren som ble spist havnet i matkjelene til det beryktede stammen Big Namba på øya Malekula i 1969! Dette på tross: Folkene i Vanuatu er i dag svært vennlige og har blitt kåret til verdens lykkeligste mennesker!
Etter nok en sjødag, var vi i Fiji. Vi lå ankret, og tok tender båt inn til havnen. Her sto det 2 politi menn og en politikvinne med flotte uniformer og tok oss i mot.
Savusavu, kjent som “Fijis skjulte paradis,” er en pittoresk by på sørkysten av Vanua Levu-øya, og er den nest største øya på Fiji. Det bor rundt 130 000 personer på øya.
Men vi skulle ut på utflukt, og vi gikk om bord i en heller gammel skolebuss, uten aircondition, men med åpne vinduer. Det var nok en solfylt dag, med over 30 varmegrader, og høy luftfuktighet.
Vi hadde en kjøretur på litt under en halvtime, over en ås, til andre siden av øya, til en landsby som heter Nukubalavu. På veien så vi hvordan folk bor, og det var utrolig grønt og frodig her. Det er regntid på denne tiden av året, og det hadde regnet i 2 dager før vi kom.
Nukubalavu er en landsby med ca 340 innbyggere. Når vi kom , fikk vi en velkomst med sang og kranser som vi fikk rundt halsen, og aldri har jeg vel hørt barn synge av så full hals. “Bula” på Fiji er et allsidig uttrykk som bokstavelig talt betyr «liv», men brukes primært som en hjertelig hilsen tilsvarende «hei», «velkommen» eller «skål». Det uttales «boolah» og uttrykker ønske om god helse, lykke og den varme, gjestfrie «Bula-ånden» som preger kulturen på Fiji.
Vi gikk en rundtur i landsbyen, og startet i barnehagen.
Her går barna til de er 6-7 år gamle, kommer litt an på når på året de er født. Etterpå må de inn til Savusavu for å gå på skole. Deres primær språk i skolen er engelsk.
Vi gikk videre inn til der de fleste av husene, forsamlings lokalet, og kirken lå. Husene er hovedsakelig av blekk, uten vinduer, men med flere rektangulære glass som står står på skrå utover for å få gjennom lufting.
Utenfor forsamlings lokalet var det en gravplass. Seremoni ved dødsfall i Nukubalavu, involverer sterke tradisjoner med fokus på fellesskap, respekt og deling av sorg.
Vi fikk overvære en Kava Seremoni, og noen frivillige fra skipet var med på seremonien.
Kava-seremonien i Fiji er et sentralt kulturelt rituale som brukes til å ønske velkommen, knytte bånd og ære gjester. Den består i å drikke en jordaktig, beroligende drikk laget av knust yaqona-rot (kava) og vann, servert i en tanoa-bolle. Men før denne drikken blir servert, ble det vasket noen strå i blandingen gjentatte ganger. Ritualet innebærer spesifikke håndklapp og respektfulle høflighetsregler, og regnes som en dyp kulturell opplevelse.
Etterpå var det mer sang og dans, og noen av de yngste synes det kanskje ble litt mye av det gode, og tok seg så like godt en liten nap i alt ståket.
Det ble demonstrert kurv fletting, hvor de bruker palmeblader.
Det var muligheter for å kjøpe lokale produkter som de hadde i salgs boder utenfor.
Etterpå gikk vi en tur i området, og ned til sjøen.
På veien tilbake til skipet, tok vi en foto stopp, for å få tatt bilder av noen palmer som vokser ute på noen øyer. Veldig spesielt.
Tilbake i byen, kjørte vi innom for å se på noen varme kilder.
Vi gikk en liten runde i byen før vi reiste tilbake til skipet. Det var litt i varmeste laget for oss å traske så mye rundt, og siden det var søndag og det meste var stengt, ble det en ganske kort affære.
Vi hørte av andre som hadde vært på snorkel tur at det var fantastisk klart vann å snorkle i her, og at det var mange fine koraller. Noen hadde også vært i regnskogen, og gikk til et lite fossefall, og badet i kulpen nedenfor. Men når man kun har noen timer på ett sted en dag, får man kun en liten smakebit av stedet.
Det kom inn noen regnbyger på ettermiddagen, men da vi kom ut på havet, skinte igjen solen 🙂
Vi hadde 2 nye sjø dager. Vi passerer tidslinjen, og hopper rett og slett over 11. Februar. Vi har varme, fine og rolige dager på sjøen.
13. Februar
Tonga-Tongatapu
Tonga er en øystat i det sørlige Stillehavet som består av totalt 169 øyer. Av disse er 36 øyer bebodd, mens resten er ubebodde. Øyene er spredt over et stort havområde og er delt inn i tre hovedgrupper: Tongatapu, Ha’apai og Vava’u. De fleste innbyggerne bor på hovedøya Tongatapu.
Nuku’Alofa er hovedstaden, den største byen og hovedhavnen i Kongeriket Tonga, som ligger på nordkysten av hovedøya Tongatapu. Som administrativt og kongelig sete har det landemerker som det kongelige palasset og fungerer som hovedknutepunkt for turisme, inkludert snorkling, hvalsafari (juli–oktober) og lokale markeder.
Det bor i underkant av 105 000 mennesker på Tonga.
Det er regjeringssenteret for det eneste gjenværende konstitusjonelle monarkiet i Sør-Stillehavet. Byen bevarer sterke polynesiske kulturtradisjoner.
Vi var en rundtur på øya, og startet med et stopp utenfor The Royal Palace, Det kongelige palasset. Det ligger helt ved vannkanten, og vi hadde utsikt til det også fra skipet.
Kongelige graver. Et historisk sted som ligger i hjertet av byen.
Her ligger også Centennial Church, fra 1885. Ser ut for at den er under oppussing, da den bla manglet noe tak og vinduer. Kristendommen står ekstremt sterkt på Tonga, og rundt 99 % av befolkningen identifiserer seg som kristne. Religion er dypt integrert i kultur, dagligliv og politikk, med søndags hvile lovfestet i grunnloven, for da skal man gå i kirken. Det er 17 Landsbyer på Tonga, og det er 2-3 kirker i hver landsby.
Vi kjørte vider over på andre siden av øya. På veien fikk vi se hvordan folk bor, og dyrker sine grønnsaker og kokos palmer. Vi passerte også flere kirker og gravplasser.
Her står mange langs veien og selger både frukt og grønt, men også brukte klær.
Vi kom ned til stranden, Fua’amptu Beach, som vi skulle tilbringe en god time på. Vi ble vel litt skuffet, da det ikke var de store bade mulighetene der. Kun små “passasjer” ut i vannet med sand bunn, som i tillegg var veldig grunn. Rundt var det vulkan stein, som både så sleip ut, og i tillegg var veldig grunn.
Vi gikk en liten tur, bor til en gravlund som lå på enden av en kjerre vei langs stranden. Var veldig spesielt. Vi kjørte også forbi en gravlund på andre siden av stranda på veien inn. Ingen kirke å se i nærheten, men allikevel 2 gravlunder helt nede ved sjøen, på hver sin side av stranden.
Det er en gammel skikk å etterlate ting som den avdøde satte pris på i livet, for at de skal kunne nytes i “den andre verden”. Hvis personen var glad i øl, blir flasker (ofte fulle eller symbolske) plassert på graven som en siste hilsen.
Flaskene brukes også ofte som en dekorativ kant rundt graven, gjerne stukket opp-ned i den hvite sanden som dekker gravhaugen. De fungerer som rimelige og varige erstatninger for mer kostbare materialer.
Det kan også være en type ofring. I polynesisk kultur finnes det tradisjoner for å “helle ut en skvett” for å ære forfedre eller ånder. Å plassere flasker ved graven kan sees på som en moderne videreføring av ritualer for å opprettholde forbindelsen mellom de levende og de døde.
Familiene i Tonga legger stor stolthet i å holde gravene vakre. Flasker, sammen med fargerike tekstiler, plast blomster og skjell, er tegn på at den avdøde fortsatt er elsket og husket.
Vi fikk servert kalde kokosnøtt juice og frukt.
Det var også grotter her.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var dårlig med aircondition på bussene, da det ble brukt gamle skolebusser. Da vi kom tilbake til skipet var vi gjennom våte av svette, da det var ca 33 varmegrader, samt veldig høy luft fuktighet denne dagen, så da var det bare å komme seg om bord og få tatt seg en dusj.
Det lysnet litt på humøret at flere av de ansatte ønsket oss velkommen “hjem” med musikk og smil, da vi kom tilbake til skipet.
Etter og ha fått ned kropps temperaturen, og en bedre lunsj, våget vi oss en liten tur ut i heten igjen, for å se litt mer av byen.
Pangai Si’i er et betydningsfullt kulturelt landemerke som ligger i Nuku’alofa, Tonga. Det er kjent for sin tradisjonelle tonganske arkitektur og historiske betydning, og tiltrekker seg ofte besøkende som er interessert i øyas arv. Den har vakkert utformede bygninger og gir innsikt i lokale skikker og tradisjoner.
Men vi gikk ikke så langt, før vi måtte smyge oss inn et sted for å slippe litt unna heten, Vi gikk derfor innom Friends cafe for å smake på det lokale ølet. Det ble en skuffende afære, da ølet både var lunkent og dødt.
Vi gikk videre innom et hand craft market.
Etter å ha gått litt videre rundt i gatene, hvor vi gikk forbi “taxi” bua, private boliger mm, fant vi frem til Talamahu markedene. Det sentrale markedet for ferske råvarer og lokale håndverk.
En annen populær attraksjon på øya, er “blåsehull”, som er en naturlig kystnær bergformasjon hvor havgrotter vokser oppover til tunneler, slik at vann kan strømme inn og bryte spektakulært ut under høyt trykk, ofte skyte høyt opp i luften med et høyt brøl. Vi var ikke der, men hørte av noen andre om bord på skipet, at det hadde vært spektakulært.
På ettermiddagen var det mange unge som var samlet på en odde for å bade og mingle.
På kvelden kom det en gruppe fra øya som underholdt om bord.
Det er ikke så mye man rekker å oppleve når man bare er noen timer i land på et sted som dette. Regner med at folk som tilbringer noen dager her, får en helt annen opplevelse av øya, eller øyene, hvis man er her noen dager.
Ny sjødag med sol og sommer. I dag begynte vi på Bridge kurs, så får vi se om vi synes det er gøy. Det ble en trenings økt, og jeg jobbet med bilder og Blog. Vi var også på et Coctailkurs, hvor Rum var hovedingrediensen. Vi avsluttet kvelden med en felles middag for World cruiserne på en av restaurantene om bord.
09. Februar
Aitutaki
Vi lå ankret utenfor øya, så vi måtte ta tender båt for å komme i land. Der vi kom i land, holder de på med å lage et helt nytt kai anlegg. Det er ca 20 cruise skip innom Aitutaki i året.
Aitutaki, ligger på Cookøyene nord for Rarotonga, er en fantastisk “nesten-atoll” kjent for sin fantastiske, krystallklare turkise lagune omringet av 15 små holmer (motu). Som den nest mest besøkte øya i øygruppen tilbyr den romantiske, avsidesliggende og tropiske opplevelser, inkludert snorkling, dykking, og kiteboarding. Rarotonga er den mest besøkte.
Det bor i underkant av 2000 mennesker på øya.
Vi tok tenderen inn til land, hvor vi ble møtt med musikk og blomster lenker. Her gikk vi om bord i mindre båter som tok oss med ut i lagunen.
Vi reiste ut på snorkel tur i lagunen. Det var noen små fisk å se, samt noen enorme skjell.
Etterpå gikk vi land på “Honey moon Island”. Denne øya er ubebodd, og minner om en stor sand banke.
Vi var på Aitutaki for 10 år siden. Vi så hotellet fra skipet som vi bodde på den gangen. På mitt forrige innlegg, er det en link til reisen vi hadde da.
31 grader og sol. Fakarava er et fantastisk UNESCO-biosfærereservat-atoll i Fransk Polynesias Tuamotu-arkipelaat, kjent som et dykkemål i verdensklasse, spesielt berømte «haivegger» ute ved revet utenfor atollen. Det er den nest største atollen i øygruppen, og tilbyr et fredelig, avsidesliggende og miljøbevisst paradis.
Flyplassen på Fakarava
Fyrert på Fakarava
På Fakarava bor det ca 900 mennesker. Høyeste punktet på øya er 5 moh. Her går de på skole frem til de er 11 år gamle. Etter det må barna reise inn til Tahiti å gå ferdig skole der. Da bor de gjerne borte i 10 uker av gangen, før de kan komme hjem for helgen. Tannlege har de innom 1 uke i året, og det samme med øyelege.
Vi syklet rundt på øya.
Øya her er kjent for sine perler, som også flere av de andre øyene i French Polynesia er.
Fyret er fra 1957.
En liten flyplass ligger på enden av øya.
Ut mot stille havet er det litt røffere strender og bølger. Populært for surfere.
Er ingen over water Bungalows på denne øya, men finnes et par resorter. Her er også rimeligere alternativer for de som ønsker det. Her var det til og med telt. Litt i varmeste laget spør du meg.
De har mange kokos palmer her, og de tørker kokos til å lage kokos olje. De har en type “skur” de tørker kokosen under tak.
Da vi kom over til andre siden av øya igjen, var det som om det åpnet seg et paradis. Det er så fantastisk farge på vannet her, og kontrastene mot de grønne trærne og palmene, og den blå himmelen er det helt uvirkelig vakkert.
Vi var innom en av kirkene på øya, hvor det er dekorert med skjell.
Vi syklet videre gjennom landsbyen Rotoava, som er stedet hvor de fleste butikker og hoteller mm er lokalisert. Det var også her vi kom inn med tender båten.
Etter sykkelturen svømte og snorklet vi litt i det nydelige klare vannet. Vi fikk også øye på noen haier.
Tilbake til skipet.
En ny kveld med vakker solnedgang.
03. Februar
Rangiroa
Rundt 30 grader og sol. Her kjører skipet inn i lagunen, og i passet der vi kjører igjennom, pleier det noen ganger å være mange delfiner, men var ingen
Vi legger oss på anker inne i lagunen. Rangiroa-lagunen, verdens nest største, er et enormt, krystallklart korallrev i Fransk Polynesia, kjent for sitt rike marineliv, verdensklasse dykking i Tiputa-passet, og den ikoniske «Blue Lagoon»-utflukten. Området tilbyr uforglemmelige opplevelser som svømming med haier, delfinsafari, snorkelmuligheter, samt unike dagsutflukter til den turkise «Blue Lagoon» og den smaragdgrønne «Green Lagoon».
Brygga vi kom inn til med tender båten var veldig iddyllisk.
Det var et stykke å kjøre til båten som vi ble kjørt ut til den grønne lagunene med.
Vi hadde noen timer og en deilig dag ved den “grønne” lagunen. Helt fantastisk vakkert der.
Vi snorklet litt, men det var ikke det store. Det var veldig grunt her, men var litt liv rundt noen koraller.
Under middagen fikk vi en hyggelig overraskelse fra personalet i restauranten.
04. Februar
Sjødag.
Det var båtbygger konkurranse i bassenget. Hvem har bygd den fineste, og best flytende båten.
Vi var med på en vinsmaking ombord.
Koret jeg har vært med i ombord, fremførte de 3 sangene vi har øvd på i den ene loungen før middag.
En fantastisk måne denne kvelden også.
05. og 6. Februar
Bora Bora
Bora Bora er et populært turistmål, og resortene i lagunen er mange, og ligger tett i tett.
Vi reiste ut med båt på snorkel tur. På vårt første stoppe sted snorklet vi med svart tippet Revhai og Skater, eller Piggrokker. En artig opplevelse.
Neste stoppested for snorkling var ute på noen korallrev.
I “The Blue lagoon” er det en fantastisk sand bunn, og det er grunt vann over det hele. Helt herlig å bade her, men ikke noe fisk å se.
Vi gikk i land for å spise lunsj på en øy. Her ble vi også vist hvordan de knerter kokos nøtter, og rasper ut kokosen, og hvordan man kan knyte på seg en sarong.
Gutta som jobbet om bord, sto også for underholdning, og de var utrolig flinke til å spille og synge.
Hovedstaden og den største bosetningen på Bora Bora er Vaitape, som ligger på vestsiden av hovedøya. Vaitape fungerer som det administrative senteret for kommunen og huser ordførerkontoret, samt en havn og fasiliteter. Øya er en del av Fransk Polynesia, og de fleste av de ca. 10 000 innbyggerne bor i eller rundt Vaitape. Ikke så mye å se og ta seg til i selve byen. Men flere butikker her som selger sorte perler som er en stor business i French Polynesia.
Polynesian Dreams
Neste dag hadde alle verdenscruiserne en egen utflukt til en egen øy. Vi ble hentet med Catamaran direkte fra Skipet. Vi ble møtt på øya med musikk, sang, luren fra konkylie, blomster kranser og kokosnøtt juice.
Vi badet og koste oss.
Gikk en runde rundt øya, som var på hele 800 meter.
Det ble servert en gedigen BBQ lunsj, med alt godt man kan tenke seg. Her fikk vi også servert en lokal Rose vin.
Underholdningen under lunsjen var helt eventyrlig, med det turkise havet, blå himmel, grønne trær og palmer og fargerike blomster som bakteppe.
Rett og slett en utrolig magisk dag, som man bare drømmer om.
07. Februar
Tahiti-Papeete
Vi la til på kaia midt i byen, så vi tok oss en liten runde på promenaden, parken og byen etter frokost. Her finner man flere butikker, kafeer, restauranter og kjøpesenter.
Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Hovedstaden Papeete ligger på den nordvestlige kysten. Tahiti er også den mest befolkede, med ca. 70 % av Fransk Polynesias befolkning, ca 190 000 mennesker. Er nok mange turister som bare er innom Tahiti før man tar ferge eller flyr ut til en av de andre øyene i Fransk Polynesia.
Det er et marked rett ved kaia, men mye av det drev de allerede å stengte ned når vi gikk innom, som fisk og kjøtt avdelingen.
Vi gikk innom Robert Wan museum, som også er butikk. Det eneste museum i verden som er dedikert til perler. Litt artig å gå innom, da jeg har et perlekjede fra Robert Wan som jeg fikk da vi var i Bora Bora for 10 år siden.
På ettermiddagen var vi på en utflukt. Vil si at dette var den minst spennende utflukten vi har vært på så langt.
Vi startet med et museum, hvor halve museet var stengt, og det var egentlig ingen ting å se. Vi gikk en tur ute i hagen til museet, som lå inn til havet. Det mest spennende å se her var ankeret til kaptein Cook. Kaptein James Cook ankom Tahiti med skipet HMS Endeavour den 13. april 1769 og kastet anker i Royal Bay (nå Matavai Bay) for å observere Venuspassasjen. Dette markerte starten på hans første store oppdagelsesreise i Stillehavet
Tahiti består av mange fjell og daler, og det er veldig grønt her på denne tiden av året. Vi passerte den eldste stein kirken på øya. Vi kjørte også langs boligfelt og strender.
Vi kjørte innom noen grotter, Den største var såpass stor så man kunne bade i den. Det var veldig mange flotte blomster her.
Vårt siste stopp var en landsby som det var funnet ruiner fra 1500 tallet, som er bygget litt opp igjen i nyere tid.
Vi sto litt oppe på dekk og så på utseilingen.
Vi var på en rund tur på noen av disse øyene, samt noen andre øyer i Cook Island for 10 år siden. Legger ved en link til reisen vi hadde da.
Vi besøkte 2 Marquesas øyer. Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske stillehavsøyer i Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium, beliggende like sør for ekvator midt mellom Australia og Sør-Amerika i Stillehavet. Det bor i underkant av 10 000personer fordelt på 6 av de15 øyene. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere. og den besøkte vi.
30. Januar
Nuku Hiva
Vi seilte inn til Nuku Hiva i 09.00 tiden om morgenen.
Vi skulle ikke på utflukt før kl 13.30 denne dagen, så vi brukte morgenen på skipet med litt trening, og en kjapp lunsj før vi tok Tenderbåten i land.
Vi hadde litt tid før utflukten skulle starte, så vi gikk en liten runde i Taiohae som er administrasjons senteret på øya. Denne landsbyen ligger i en vakkert bukt som er restene av et gammelt vulkankrater og fungerer som knutepunktet for øyas kultur og infrastruktur.
På grunn av at dette er en vulkan øy, har stranden her i bukta helt sort sand.
Vi hadde en rundtur på øya i 4×4 hjuls trekkere, så vi var bare 3-4 personer i hver bil.
Vi ble vist kultursenteret, hvor de har festivaler og feiringer, både for folk beboende på øya, men også samlinger for alle innbyggere på Maraquesas øyene.
Vi kjørte opp i fjellene, og fikk en flott utsikt. Øya er fantastisk grønn og frodig.
Langs veien som er smal og kronglete, passerte vi flere ville hester.
Turen gikk videre til et annet utsiktspunkt, og vi så ned på en landsby i dalen Taipivai.
Etterpå kjørte vi ned ved denne landsbyen, hvor de solgte produkter som de lager på øya. Det går mye i utskjærte produkter av Trefigurer, Tiki som er sentrale kulturelle ikoner som representerer forfedre og guder. De er ofte skåret i tre eller stein med særegne store øyne, flate munner og kompakte kropper, og dateres tilbake til det 11. til 14. århundre.
Disse figurene fungerer som beskyttelse og knytter de levende til åndeverdenen og forfedrene.
Vi fikk også servert masse lokal frukt, Og her var de største mango trærne jeg ever har sett.
Kokosnøtter har lenge vært en av hoved gesjeftene på Nuku Hiva. De bruker kokosnøtter primært til lokal matlaging, hvor fersk kokosmelk og kjøtt inngår i retter med fisk og frukt. I tillegg produseres kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport, og kokosolje brukes lokalt. Nøtteskallene benyttes ofte til brensel eller håndverksprodukter.
Vi besøkte katedralen i Taiohae.
Hovedøya Nuku Hiva huser noen eldgamle, så vel som moderne, strukturer knyttet til en polynesisk kultur som inkluderer den berømte tikien og til og med en moai-statue.
Vi gikk opp bakken nær havnen for å se noen statuer ved Tu’Hiva. Der kunne man se mange moderne tre- og steinskulpturer, som Tiki Tuhiva fra 2017 som vokter Taiohae-bukten. Det er to store skulpturer på Tuhiva-høyden. Den største er en 12 meter høy kvinnelig figur som representerer tradisjon og kunnskap, mens den mindre, mannlige figuren symboliserer en kriger.
I parken som ligger rundt denne statuen, er det flott beplantet.
På vei tilbake til tender båten kom det er et par ridende i full fart på stranden.
På kvelden var det show ombord på skipet fra lokal befolkningen.
31. Januar
Hiva Oa- Atuona
Hiva Oa er også en vulkan øy, med veldig bratte fjell, hvor det høyeste fjellet er på 1213 moh. Her bor det ca 2500 mennesker. Det kommer omkring 12 cruiseskip innom her i året.
Det har i tidligere tider vært kannibalisme på noen av disse øyene.
Marquesas øyene har mye den samme historien, og ble bebodd mellom 11-1500 tallet. James Cook kom hit i 1774. Frankrike annerkerte Marquesas øyene i 1842.
Det var en veldig varm dag. Vi lå igjen ankret, og vi tok tender båten inn til land. Fra brygga gikk det Shuttle buss inn til Atuona som er hoved landsbyen på øya. Det var ikke lagt opp noen utflukter her, så vi gikk rundt og utforsket litt på egenhånd. Her er det også mange Tikier å se.
Her var det også noen lokale som ville selge sitt håndt verk, og noen sto for litt lokal spill og sang.
Tatoveringer på Nuku Hiva i Marquesas-øyene er dypt forankret i tradisjonell polynesisk kultur, kjent som «patutiki». De er komplekse, detaljerte og fungerer som personlige historiefortellinger som reflekterer identitet, slekt og reise, med lokale eksperter som Teiki Huukena som bidrar til å bevare og fornye denne rike kunstformen. Den beskriver rang, og beskytter kroppen.
Paul Gauguin, (1848-1903) bodde her sine siste leveår, og tok med seg modern Art til Hiva Oa. Han var en fransk maler, skulptør og grafiker Vi besøkte hans museum, hvor også huset hans står som han bodde i.
Jacques Brel trakk seg berømt tilbake til den avsidesliggende øya Hiva Oa i Marquesas i 1975 for å unnslippe berømmelsen og finne fred, og bodde der til sin død i 1978. Han ble et kjært medlem av lokalsamfunnet, og brukte flyet sitt, «Jojo», til medisinske evakueringer og forsyninger. Brel er gravlagt på Calvaire-kirkegården i Atuona nær maleren Paul Gauguin.
Vi gikk ikke opp på kirkegården, men så den på avstand.
Et dedikert kulturrom i en flyhangar i Atuona viser frem flyet hans, bilder og personlige historier.
Vi ruslet en liten tur ned på stranden. Her er det også sort vulkan sand.
Siden det var så varmt, orket vi ikke å gå så lenge rundt i landsbyen, så vi reiste tilbake til skipet for lunsj.
På kvelden var det gjort i stand til American Diner på dekk, hvor det etter hvert også ble underholdning, med både Grease og andre kjente låter.
Det var en fantastisk kveld, og det var både månelyst og stjerne klart.
