En ny sjødag. Vi nærmer oss Ecuator, og vi hadde i tradisjonens tro en seremoni, en såkalt “Linjedåp” om bord for første gangs Ecuator kryssere til sjøs, hvor Kong Neptun kom, og gjestene måtte kysse en fisk. En av de ansatte som var førstegangs krysser, måtte også gå planken og hoppe i bassenget.
På kvelden var det en gjesteartist som underholdt i teateret om bord, Queen of Soul, Charity Lockhart som var med i “America got talent”, og ble slått ut i kvart finalen.
15. Januar
Manta
Manta er et kystknytepunkt som fungerer som en viktig dypvannshavn og et viktig turistmål, Kjent som Tunfiskhovedstaden i verden.
Vi reiser på en liten rundtur hvor vi starter med å kjøre langs kysten, og noen flotte strender. I hver rundkjøring er det temaer fra nærområdet, og hva de er kjent for.
Vi passerer et fiskemarked, fiskebåter og de bygger også egne fiskebåter her.
Vi kjører videre opp til Montechristi for å se hvordan Panama hatter blir laget. På veien passerer vi en stor statue i rundkjøring av en dame som fletter en Panama hatt.
Man skulle kanskje tro at Panama hatter blir laget i Panama, men det er faktisk ikke tilfelle. Panamahatter lages i Ecuador fordi det er der Toquilla-palmen vokser, og hattene har blitt håndvevd tradisjonelt i Ecuador i århundrer, men fikk navnet sitt fordi Panama var det viktigste handelssenteret for eksport, spesielt under gullrushet og byggingen av Panamakanalen, der amerikanske arbeidere og president Theodore Roosevelt brukte dem og navnet festet seg global
Vi blir vist hvordan palmebladene som blir brukt blir behandlet før de kan starte å flette hattene.
De har en egenartet arbeidsstilling når de står og fletter.
Vi ble vist hvordan de lager knapper av nøttene fra taguapalmen. Den blir også kalt vegetabilsk elfenben” fordi det i tørket tilstand får en hardhet og farge som ligner svært mye på ekte elfenben.
Her fikk vi også servert noen tradisjonelle retter og drikker, som kakao og Ceviche, og det ble vist tradisjonell dans.
Vi kjørte videre opp til en liten landsby, El Chorrillo, er et nabolag kjent for sin håndverksproduksjon av Fiber Cabuya/sisal, en type palme, spesielt innen produksjon av toquilla-stråhatter og andre produkter som en type strie sekker, som de gjerne eksporterte bla kaffe i tidlige. Landsbyen ligger mellom Manta og Montecristi, og tilbyr en rik kulturell og håndverkstradisjon.
Det var utsikt fra landsbyen helt til byen og havet.
Langs veien kjører vi forbi en kaffe fabrikk, og det lukter kaffe helt inn på bussen. Vi passerer også mange fargerike hus.
Vi Besøkte Manta sentralbankmuseum for å se førkolumbianske gjenstander fra Manteño-kulturen fra rundt 1500 tallet.
Hele veien har vi “Turist” politi som følger oss på veien. Det er mye narkotika karteller, vold og ran i dette distriktet, som bare har eskalert de siste årene.
På kvelden kom det en lokal dansegruppe om bord og underholdt, og Guayaquil Symfoni orkester, som er en av Ecuadors viktigste musikalske institusjon, som ble grunnlagt i 1949. De har nå tatt musikken sin utover nasjonale grenser, og turnert på anerkjente scener i USA, Spania, Italia, Cuba, Argentina, Chile, Uruguay og Peru med sin kunst.
Senere på kvelden skulle det være sjokolade buffet på soldekk på kvelden, med påfølgende “Rock the Boat” party. Men på grunn av regnvær ble dette flyttet innendørs. Litt av en avslutning på dagen.
Colon i Panama. Ligger på Atlanter havs siden av Panama. en viktig karibisk havneby og hovedstad i provinsener kjent for å være Atlanterhavsinngangen til Panamakanalen. Den er hjemsted for Colón Free Zone, en av verdens største frisoner, som er avgjørende for handel. En by hvor det ikke er så mye å se, og kanskje heller ikke en by man bør traske rundt i alene. Kriminaliteten i Colón, er høy, spesielt knyttet til gjengvold, narkotikahandel og ran, og det anbefales stor forsiktighet, da både lommetyveri, væpnede ran og andre voldshandlinger forekommer, selv om turister sjelden er hovedmål.
Vi hadde egentlig meldt oss på en tur til Panama by som ligger på andre siden av Panama ut mot Stillehavet. 1,5 timers kjøretur fra Colon, men siden vi har vært der en gang tidligere, i 2018 endret vi utflukten vår til en litt mer lokal tur.
På vei ut av Colon, ser vi hvordan noen av lokal befolkningen bor, som er bygg som skulle vært revet for lengst. Vi ser også de etterhvert kjente Red Devils bussene, som har vært tidligere de gule skolebusser i USA. Nå i Panama – pyntet med neon malerier, glødende lys og dundrende høyttalere – får de et nytt liv.
Da vi kommer litt ut av byen, er det små fargerike hus som dominerer. Veldig typisk Karibien style.
Vi kommer etter hvert til en Eco Lodge som ligger ved Gatun Lake. Her har de dyrket mye forskjellige planter for å vise frem mangfoldet av hva som dyrkes i Panama, som kaffe planter, mango trær, kakaobønne trær, ananas, bananer mm.
Gatun-sjøen er en enorm kunstig ferskvannsinnsjø i Panama, skapt ved å demme opp Chagres-elven. En gang verdens største menneskeskapte innsjø. Den fungerer som en viktig vannkilde for kanalens sluser og er et populært reisemål for dyrelivs observasjon som aper, fugler, manater og økoturisme, med turer og fiske tilgjengelig.
Vi var på en kajakk tur på Gatun sjøen. Dette området ligger et stykke fra Panama kanalen, og er en stille og rolig del av sjøen. Vi så noen små fugler, men ellers var det ikke så mye spennende å se. Men vi hadde allikevel en fin tur ute på sjøen.
Etterpå kjørte vi til den nyeste slusen i Panama kanalen, Agua Clara Locks.
På veien hit passerte vi et nyere nabolag, som heter Ciudad Del Sol. det var et større inngjerdet område med store flotte eneboliger.
Panamakanalens utvidelsesprosjekt. doblet kapasiteten til Panamakanalen ved å legge til en ny trafikklinje, noe som gjorde det mulig for flere skip å passere vannveien, og økte bredden og dybden på banene og slusene, slik at større skip kunne passere. De nye skipene, kalt New Panamax, er omtrent halvannen gang større enn den tidligere Panamax størrelsen, og kan frakte over dobbelt så mye last. Den utvidede kanalen startet kommersiell drift 26. juni 2016.
Med en enestående utsikt venter dette stedet på deg og alle som ønsker å nyte en hyggelig opplevelse fylt med interessante fakta, men spesielt ved å være en del av historien til ruten som forener verden.
Senteret byr på en fantastisk panoramautsikt som står i kontrast til to spesielle situasjoner som skaper blandede følelser. På den ene siden finner du den berømte Gatun-sjøen, hvor lasteskip eller andre fartøy passerer hver dag, mens på den andre siden, men fra et annet perspektiv, vil du bli imponert over utsikten over utvidelsesarbeidet. Her ble også vist en 12 minutters film om Panama kanalens historie.
Et stort tankskip kom kjørende inn i kanalen når vi var der.
Man kan også gå ned til en rampe lenger ned mot kanalen. På veien ned, kom det en liten merkelig skapning løpende over veien, som så ut som en stor rotte, bortsett fra at den ikke hadde noen hale. Tror det kan være en gnager som kalles Gullhare, eller Brunaguti.
Før vi kjørte tilbake til skipet, kjørte vi en tur over Atlantic broen, som gir en fin utsikt over Panama kanalen som vi kjørte inn i neste dag. Denne broen ble først ferdig stilt i 2019, og de drev med byggingen av den når vi seilte gjennom Panamakanalen i 2018.. På veien kom det en annen liten skapning løpende, som kalles Cuatimundi, som er i familie med vaskebjørn.
13. Januar
Panama kanalen
Allerede kl 0600 går vi inn i Panama kanalen, så her var det om å gjøre å komme seg opp om morningen. Vi hadde allerede seilet under Atlantic Bridge da vi sto opp i 05.30 tiden. Imens vi ligger i slusen, lysner det til dag. Litt regnvær får vi denne dagen, men temperaturen ligger på rundt 27-28 varmegrader.
Bak oss kommer det inn et cruise skip til, Azamara som ligger bak oss hele veien gjennom Panama kanalen, og også side om side gjennom noen sluser.
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.
Kanalen er 80 km lang, har 6 sluser, 3 sluse sett, og har en høydeforskjell på 26 meter.
Etter den første slusen, som heter Gatun slusene, kjører vi over Gatun Lake.
Den neste store broen over Panama kanalen er Centennial Bridge, eller Puente Centenario.
Like etter kommer vi til Pedro Miguel slusen. Her går det en paralell “elv” til for større skip som ligger høyere enn hvor vi seiler.
Vi seiler over Miraflores sjøen, før vi kommer til den tredje og siste slusen heter Miraflores sluser. Her er det bygget en stor tribune hvor man kan følge med på slusingen på kanalen. Det var helt fullt av folk her denne dagen.
Den siste broen vi kjører under, før vi er ute i Stillehavet er Bridge of Americas. Like før kjørte vi gjennom en stor konteiner havn, hvor vi også ser Panama by i bakgrunnen.
Vi ser Panama by i det fjerne, før vi seiler videre til havs.
Legger også ved en link til forrige gang vi seilet gjennom Panama kanalen, i 2018. Her kan man også lese litt om Panama by som vi besøkte den gangen.
Vi seilte gjennom den “gamle” kanalen, og man må igjennom 3 sluseområder. Vi seilte også under flere broer, og den første broen vi kom til, er ikke ferdig enda.
Bygging av bro over Panamakanalen
Bygging av bro over Panamakanalen
Den første slusen vi kommer til er
Gatun slusen.
Her blir vi fulgt av en Los båt inn.
Los båt
Gatun slusene
Vi manøvreres forsiktig inn i Gatun-slusene ved hjelp av “lokomotiver”. Lokomotivene kalles for «muldyr», etter sine forgjengere som tidigere ble anvendt til oppgaven.
“muldyr” på Gatun slusene
Gatun slusene
Gatun slusene
Gatun slusene
Så seiler vi ut i Gatun sjøen, hvor det stort sett er regnskog.
Vi seiler så over Miraflores sjøen, før vi kommer til Miraflores slusene.
Miraflores
Miraflores
Miraflores slusene
Så kommer vi til den siste broen vi må seile under før vi er i Panamabukta.
Puente de las Américas
Da er vi igjennom alle slusene, og vi er ute i Panamabukta. Vi har brukt ca 8 timer fra det Karibiske hav til Stillehavet.
Panamabukta
Panama by
Panama By
Vi lå på anker utenfor Fuerte Amador, som er en forankrings havn. Den består av en kilometer lang bakgate som forbinder sammen 4 øyer. Causeway inneholder cruiseport, Marina, shopping og restauranter.
Fuerte Amador Panama
Utsikt fra Fuerte Amador, Pan
På vei fra Fuerte Amador til Panama Viejo, kjørte vi forbi Casco VIejo, fiskertorg, det nye Panama, og det var mye spennende å se på.
Panama by
Panama by
Panama by
Fiskertorg
Fiskertorg
Panama by
Panama by
Panama by
Panama Viejo
Byen ble grunnlagt 15. august1519 av Pedro Arias de Avila, som også er kjent som Pedrarial Davila. Byen ble raskt et sentrum for handelen mellom Peru og Spania. Skipene fra Peru la til i Panama, og så ble rikdommene fraktet med muldyrkaravaner over eidet til Det karibiske hav for viderebefordring til Spania. Byen var derfor blant de aller viktigste i det spanske koloniriket i Amerika, og byens borgere tjente seg rike på den livlige handelen. Disse rikdommene trakk også til seg engelske, franske og nederlandske piraters oppmerksomhet.
I 1671 ble byen angrepet av en styrke på 1 400 menn, ledet av Henry Morgan, og byen ble plyndret og brent, og befolkningen drept eller jaget på flukt. Byen fra før 1671, Panama viejo, ligger som en ruin i den østre utkanten, og er et populært besøksmål.
Panama viejo
Panama viejo
Panama viejo
Panama viejo
Utsikt fra tårnet i Panama viejo
Vi var også innom Casco Viejo.
Casco Viejo (spansk for gammelt kvartal ), også kjent som Casco Antiguo eller San Felipe , er det historiske distriktet i Panama City . Fullført og bosatt i 1673, ble det bygget etter nesten total ødeleggelse av den opprinnelige Panamá byen, Panama Viejo. Her kan man rusle rundt i smale gater, med fargerike bygninger, salgsboder og torg.
Byen er under stadig restaurering.
Casco Viejo
Casco Viejo
Casco Viejo
Casco Viejo
Casco Viejo
Casco Viejo
Casco Viejo
Gateselgere
Casco Viejo
Plaza de la independecia, Casco Viejo
Casco Viejo
Gateselgere i Casco Viejo
Utsikt over til Panama by fra Casco Viejo. Med broen Cinta Costera som er en motorvei bygget rundt byen.
Panama by med broen Cinta costera
Panama by, utsikt fra Casco viejo
Vi var også innom ett innendørs marked på vei tilbake til båten. Her var det ett stort bygg, som aldri har blitt ferdig….
Marked
Vi avsluttet dagen med Azamazing evening på kvelden, hvor vi reiste tilbake til Panama Viejo. Her fikk vi fremvist ett folkelore show. Dette er en event arrangert av Azamara for alle gjester om bord.
Azamazing evenng
Azamazing evenng
Azamazing evenng
Azamazing evenng
Azamazing evenng
Azamazing evenng. Eric Waugh, kunstner ombord.
Azamazing evenng
Litt fakta hentet fr Wikipedia om Panamakanalen.
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.
Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.[1]
De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å konstruere en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.
Kanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005.[2]
Panama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Konstruksjonen av kanalen ble siden overvåket av ingeniørtropper fra USAs hær mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.
I 2007 startet arbeidet med å utvide kanalen med ekstra sluser, slik at kanalens kapasitet kan dobles. Det første skipet seilte inn i den utvidete kanalen den 26. juni 2016.
Sluser
De mest spektakulære delene av kanalen er dens sluser. Slusene er 33,53 meter brede og med en effektiv lengde på 304,8 meter Dybden i slusene varierer, men den dypeste er 12,55 meter ved den sørlige delen av slusene i området Pedro Miguel. Alle kanalens sluser er doble, og det er altså to parallelle slusetrapper på alle tre sluseområdene, hvilket i teorien tillater samtidig trafikk i begge retninger. I praksis kan dog større skip ikke møtes i Gaillard Cut, så derfor anvendes skipskonvoier inn og ut de to kanalfilene i én retning om gangen.
Hver slusefylling krever 101 000 kubikkmeter vann, og vannet fylles inn ved hjelp av gravitasjonen og et nettverk av kulverter under hver sluse. Skipene blir holdt på rett kurs i slusene ved hjelp av elektriske lokomotiver som går på tannstangspor på begge sider av slusene. Mindre fartøy, som turist- og fritidsbåter, seiler i konvoi, bruker egen motorkraft i slusene og posisjoneres ved egne liner under fylling/tømming av slusekammerene.
Utforming
Kanalen består av to kunstige sjøer, flere utvidede eller kunstige kanaler og tre grupper av sluser. Nok en kunstig innsjø, Alejuelasjøen, fungerer som vannreservoar for kanalen. Ved transitt fra Stillehavet til Atlanterhavet passerer et skip følgende punkter:
Fra kanalens munning i Panamabukta seiler skipet 13 kilometer opp til de første slusene ved Miraflores, etter å ha passert under hengebrua Puente de las Américas.
De to slusene ved Miraflores, som til sammen er 1,7 kilometer lange, og løfter totalt 16,5 meter ved middels havnivå.
Den kunstige Mirafloressjøen, som også er 1,7 kilometer lang og ligger 16,5 meter over havet.
Enkeltslusen ved Pedro Miguel, som er 1,4 kilometer lang, og som løfter skipet ytterligere 9,5 meter opp til kanalens hovedvannivå, som er 26 meter over havet.
Den 13,7 kilometer lange utgravde strekningen Gaillard Cut skjærer gjennom fjellryggen på kontinentet, Culebraryggen (med en høyde på 82 meter over havnivå) og passerer under brua Puente Centenario.
Rio Chagres, en naturlig elv, som har blitt dypere og bredere etter oppdemningen som laget Gatúnsjøen, som den etter 8,5 kilometer munner ut i.
På Gatúnsjøen, en kunstig innsjø som er laget gjennom byggingen av Gatúndammen, seiler skipet 24 kilometer tvers over Panamaeidet, som utgjør omtrent halvparten av den totale strekningen.
De tre Gatúnslusene transporterer skipet 1,9 kilometer ned til havet på atlanterhavssiden.
Kanalen avsluttes med en 3,2 kilometer lang strekning ut til Bahía Limón og Det karibiske hav.
Den totale strekningen er om lag 80 kilometer, og reisen tar minst 7–8 timer.[9]
Den maksimale variasjonen i tidevannet på stillehavssiden er fra +3,35 meter til –3,20 meter, og løftehøyden ved Mirafloresslusene varierer derfor mellom 13,1 m ved flo og 19,7 ved fjære. Tidevannsvariasjonene på atlanterhavssiden overstiger ikke 60 centimeter.[10]
Middels havnivå på stillehavssiden er i gjennomsnitt 20 centimeter høyere enn på atlanterhavssiden.[11] På sitt grunneste er kanalen 13 meter og på sitt smaleste 153 meter. Høyst 48 skip per døgn kan passere gjennom kanalen, og ventetiden ved innseilingen kan være på opptil et døgn. Bahía Límon på atlanterhavssiden utgjør en ankringsplass avgrenset av en molo, men den har ofte ikke plass for alle skipene som vil trafikkere kanalen. På stillehavssiden er ankringsområdet helt åpent, men der utgjør topografien i Panamabukten en naturlig molo.
Landskapet langs kanalen består for det meste av uberørt regnskog. Bare i kanalmunningene på hver side er kanalen omgitt av bymessig bebyggelse og industriområder.
Gatún- og Alajuelasjøen
Gatúnsjøen og elven Chagres er hovedårene i kanalen og utgjør en betydelig del av strekningen. Gatúnsjøen fungerer som et vannreservoar som tillater slusene å operere selv i den tørre årstiden. Sjøen ble laget og elven gjort bredere og dypere under byggingen av Gatúndammen i elven Chagres. Det oversvømte den tidigere frodige dalen, og nå, nesten et århundre senere, finnes det fremdeles mahognytrær som stikker opp av vannet.
Det finnes en liten seilingsled over sjøen som er kjent som «Banana Cut» og som gir en marginalt kortere reise; denne anvendes av kanalbåter og fritidsbåter som da kan unngå den tyngre skipstrafikken.[16] Mange øyer ligger i Gatúnsjøens del av kanalen, inklusive Isla Barro Colorado Island, der Smithsonian Tropical Research Institute (STRI) ligger.
Det skal store mengder vann til hver gang et skip passerer en sluse. I regntida kommer det store mengder nedbør i nedslagsfeltet til Chagreselva. I tørketida fra desember til april er det imidlertid vanskelig å ha nok vann i kanalen. En ekstra dam, Maddendammen, ble derfor bygget overfor Gatúnsjøen. Dette lagde Alajuelasjøen – også kjent som Maddensjøen – som fungerer som et ekstra vannlager i kanalsystemet.[17]
Etter Machu Picchu ankom vi Cuzco sent på kvelden, og ble innlosjert på hotell Monasterio, . Ett gammelt kloster som er bygd om til hotell.
hotell Monasterio
Utsikt fra hotell rommet
hotell Monasterio
hotell Monasterio, frokost før utflukt
Cuzco er en by i Huatanay-dalen i Andes i det sørøstlige Peru. Byen ligger om lag 3400 moh. Cuzco var hovedstaden og det kulturelle og religiøse sentrum i Inkariket.
Cuzco har eget flagg, som kan minne mye om det vi kjenner til som regnbueflagget, symbol for homofil frigjøring, bortsett fra at dette har en ekstra lyseblå stripe.
Cuzco flagget.
Neste dag var vi på by tur. Vi besøkte Soltempelet Qoricancha, som var byggverket med størst politisk og religøse verdi på 1500 tallet.
Soltempelet Qoricancha
Soltempelet Qoricancha
Etter Inkarikets fall i 1533, da Spanjolene erobret Cuzco, fulgte en rask ombygging av byen. De gamle palassene og templene ble rasert, og kirker ble bygd. Flere bygg fra kolonitiden er tuftet på gamle bygg fra inkatiden. Kirken og Klosteret Santo Domingo ble bygd på det gamle soltempelet Qoricancha. Det er også fraktet steinblokker ned fra Sacsahuaman i gjenbruk til kirker.
Så reiste vi opp til Sacsahuaman, som er Inkarikets historiske hovedstad på en høyde to kilometer nord for den peruanske byen Cusco.
Sacsahuaman
Sacsahuaman
Sacsahuaman
Guiden forteller om ett urgammelt skriftspråk.
Sacsahuaman
Vi stoppet på ett utsiktspunkt her oppe, hvor vi hadde en flott utsikt over byen, og midt i det ene bildet, ser vi også hotellet vi bodde på.
Utsikt over byen
Utsikt over byen
Her oppe står det også en Jesus christ remeeder satue, cristo blanco. Veldig lik den som finnes i Rio de Janeiro, men en miniatyr utgave, som er kun 8 m høy.
Cristo Blanco
Bussen slapp oss av litt opp i en gate, så vi ruslet noen smale gater nedover igjen til byen.
Cuzco
Cuzco
Cuzco
Cuzco
Vi var så innom Catedral de Cusco. Her var det ikke lov å ta bilder inne. Men en stor flott fargerik Catedral.
Catedral de Cusco
Catedral de Cusco, plaza de armas
Så var det lunch tid, og vi spiste på en restaurant som heter Limo. De som ønsket det kunne her smake på “Gini pig”, og det måtte vi selvfølgelig prøve.
Gini pig
Så var det å rusle litt rundt på egen hånd. Vi ruslet litt rundt på plaza de armas, hvor man finner gate kunstnere, og andre lokale fargerike folk som det kan være artig å se på.
Like i nærheten finner man også Paddys, som er en Irsk Pub. Den lokale sports baren.
Paddys Irish pub
På kvelden var det middag på hotellet. Vi tok først en fordrink i hotellets bar, før vi gikk til middag. En flott restaurant, hvor vi også fikk opera underholdning.
Hotellets bar
Hotellets restaurant
Før vi reiste videre neste dag, måtte vi kose litt med denne fine Alpakka babyen.
Tiden flyr av sted, og det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Jeg fortsetter her med vår tur til Equador og Peru i fra Februar. Har tatt litt tid å gå igjennom alle bildene, og vi har også vært på litt andre turer i mellomtiden.
Vår reise på Galapagos øyene var altså over, og vi fløy videre til Lima, med mellomlanding i Quito. Det var masse rot med flyvningene våre denne dagen, og det ble en lang dag med mye venting. Da vi endelig kom frem til vårt hotell i Lima, var vi så leie og slitne, at vi bare stupte rett i seng. Fristet ikke så mye med middag kl 23 om kvelden.
Sacred Valley
Allerede neste morgen, fløy vi videre til Cuzco, og busset derfra til Sacred Valley. På vegen fikk vi en flott utsikt over Cuzco by, som vi besøkte litt senere på reisen vår. Vi kjørte gjennom ett flott fjellandskap og små landsbyer.
Utsikt over Cuzco
Langs veien til Sacred Valley
Langs veien til Sacred Valley
På vei til Sacred Valley
Langs vegen står de flere steder og selger grillede marsvin. Dette er en delikatesse i Peru, og blir ofte servert i brylluper og lignende.
Selger “Gini pig”, grillede marsvin langs veien
Vi stoppet og spiste lunch på Casa Hacienda Orihuela. En flott herregård. I den frodige, vegetasjonsfylte private eiendommen til familien Lambarri-Orihuela i landsbyen Huayoccari i den hellige dal.
Vi ble ønsket velkommen med en Pisco Sour, som er en lokal drink man ofte får servert i Peru. Etter et fortreffelig måltid, hadde vi litt tid til å rusle rundt i den flotte hagen, og fikk en omvisning i museet.
Velkomst drink på Casa Hacienda Orihuela
Casa Hacienda Orihuela
Casa Hacienda Orihuela
I haven på Casa Hacienda Orihuela
Hacienda huser en privat samling av pre-colombianske, Incan og koloniale gjenstander, inkludert en imponerende samling av ‘Qeros’, de tradisjonelle drikke begerne.
Privat museum på Casa Hacienda Orihuela
Så gikk turen videre til hotellet vårt, Tambo del Inca. som lå rett ved en liten landsby, Urubamba.
Tambo del inca Luxury Collection hotel
Tambo del inca Luxury Collection hotel
Sacred Valley of the Incas
Tidlig opp, og ut på tur. Vi hadde en kort briefing på morningen, om Peruansk kultur og Incaene. Vi var så innom en lokal kunstner, Pablo Seminario atelier hvor vi fikk se hvordan de blant annet lager Queros, de lokale drikke begerne. Pablo er keramiker, og startet verkstedet her for 32 år siden sammen med sin kone. Han lager kunst gjennom gamle motiver og teknikker. I dag har han en vakker liten virksomhet. Keramikken hans blir solgt til hele verden. I dag fokuserer Pablo på å skape sin unike kunst- og skulpturer som er vist på Chicago Field Museum og tidligere blitt vist på Smithsonian Institute og ved FNs hovedkvarter i New York som en del av en peruansk kunstutstilling .
Pablo`s Seminario atelier
Pablo`s Seminario atelier
Han var selv tilstede når vi var der, og viste frem noe av kunsten sin.
Pablo`s Seminario atelier, sjefen sjøl
Vårt neste stopp var Ollantaytambo.
Ollantaytambo er en landsby og et arkeologisk sted fra Inkariket. Den befinner seg i en høyde av 2 792 moh, rundt 60 km nordvest for Cuzco. på veien opp mot Machu Picchu.
Vi fikk innsyn i en bolig, som var veldig spesielt. Her var det jord/stein gulv, og det svermet av marsvin. Veldig mange avler marsvin i husene sine, for å slakte og spise. De hadde en egen offer vegg, som for oss kan virke veldig grotesk, med gamle familie medlemmer sine hodeskaller, og offer alpakkaer. På gårdstunet solgte de diverse hjemmelagde ting som luer og annet ulltøy, dukker og vevde ting.
Ollantaytambo
Privat bolig i Ollantaytambo
Gini Pig
Eget “tempel” i huset
Salg av håndlagde ting
Ei Peruansk jente på gården.
Peruanske drakter
Mange av de Peruanske damene er veldig små, så selv jeg på 160 cm føler meg lang 🙂
Ollantaytambo
Ollantaytambo ble oppført av herskeren Pachacuti på midten av 1400-tallet. Byen ble betydelig ombygd i kolonitida, men følger fremdeles den opprinnelige byplanen. Flere byggverk rundt byen ligger i ruiner. Den mest iøyenfallende konstruksjonen er de store terrassene som ble brukt til jordbruk.
Vi gikk opp til toppen, men måtte ha mange pauser underveis. Utrolig hvor andpusten man blir, når man ikke er vant til å være på nesten 3000 høydemeter.
Jordbruksterrasser
Utsikt over Ollantaytambo
Gigantiske stener som ble fraktet opp fra den andre siden av dalen.
Så gikk turen videre til Wayra Ranch, hvor vi spiste lunch, og hadde underholdning av de berømte Peruanske Paso hestene.
Wayra ranch
Så gikk turen tilbake til hotellet, og vi valgte å gå en liten runde i landsbyen. Vi var innom ett marked, og ruslet litt rundt i gatene. Alltid spennende å se andres kulturer, både i forhold til mat, klesdrakter, kjøretøyer osv.
Peruanske klesdrakter
Sko forretning
På marked i Urubamba
På marked
Inne i en butikk. Her selges store kvanta
Urubamba
Urubamba
Urubamba
Urubamba
Machu Picchu
Så var endelig dagen kommet for ett av høydepunktene på turen. Vi ble først kjørt til togbane stasjonen, Tambo del Inca hotel Train station, hvor vi hadde en togtur på 1,5 timer foran oss med Vistadome. Vi fikk servert litt å drikke, og en type kake om bord.
Tambo del Inca hotel train station
Tambo del Inca hotel train station, kontrollører
The Vistadome
Utdeling av bordduker før servering
Flott landskap underveis.
Fra togturen
Fra togturen
Så er vi i Machu Picchu. En liten busstur oppover mot toppen, svingete og bratt, og så er vi der. Machu Picchu er en førkolumbisk inkaby i fjellet over Urubambadalen i dagens Peru. Den ligger på omkring 2 200 moh. Machu Picchu står på UNESCOs liste over verdensarven, og er grunnlagt omkring år 1440. Ett av de “moderne underverker”.
Man kan også komme til Machu Picchu ved å gå incastien. En 3 dagers tur fra Sacred Valley. Men denne er stengt i Februar, pga regntiden.
Bildene forteller mer enn 1000 ord.
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Machu Picchu
Oppe ved Machu Picchu, er det ett hotell, Sanctuary Lodge hotel , hvor vi fikk servert litt å drikke og spise, før turen gikk ned igjen.
Så avsluttet vi dagen med en fantastisk tog tur med Orient Express Hiram Bingham, hvor vi igjen fikk velkomstdrinken Pisco Sour, og en fantastisk middag med musikk om bord.
Turen gikk videre med fly fra Quito til Baltra, Galapagos øyene tidlig neste morgen. Her ble vi møtt på flyplassen, og kjørt ut til zodiaker med buss, som fraktet oss ut til cruise skipet. Ett lite skip med plass til kun 100 passasjerer.
Galapagos øyene består totalt av 18 øyer, og er underlagt Equador. Øygruppens navn kommer av det spanske ordet galápago som betyr skilpadde.
Vi ble ønsket velkommen, og fikk en kort briefing for de neste dagene, før vi ble henvist til lugaren vår. Så var det lunch, safety drill og utdeling av snorkel utstyr for de som trengte det. VI seilte avgarde, og første dagen ble brukt til å følge med på “the Wild life” fra dekk. Vi seilte også rundt en øy, Daphne Island. som er en vulkanøy.
På dekk Celebrety Expedition
Daphne Island
Wild life
Dag 2, Gardner Bay, Espanola Island
Fin start på dagen. Første øy tur var med strand tur og snorkling. En flott hvit sandstrand, hvor mange sjøløver holdt til. Vi reiste inn i grupper på Zodiaker, og ruslet en tur med guiden vår, som fortalte litt om de forskjellige dyrene vi så, og øya.
Her var det mange bra fotomotiv, og bildene ble mange.
Klar for tur
Ut på Zodiaker
Vår første “landing”
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Sjøløver på Gardner Bay
Kråkebolle
Krabber
Christmas Iguan
Christmas Iguan
Gardner bay
Christmas Iguan
Gardner bay
Snorkel tur, Gardner Bay
Snorkel tur, Gardner Bay
Etter 2,5 timer i land, reiste vi tilbake på båten, og det var snart tid for lunch, og tid til å slappe av litt, sole seg eller kikke etter Wild life, mens vi reiste videre til ett annet sted på Espanola Island.
På ettermiddagen gikk vi i land på
Punta Suarez, Espanola Island
Her gikk turen litt innover på øya, til ett flott utkikkspunkt, på ganske steinete underlag. Her fikk vi se bla flere iguaner, sjøløver og hekkende Nazca boobys.
På vei til Punta Suarez, Espanola Island
Christmas Iguan på Punta Suarez, Espanola Island
Sjøløve som ammer
Sjøløve baby
Punta Suarez, Espanola Island
Punta Suarez, Espanola Island, galapagos mockingbird
lava Lizard
Punta Suarez, Espanola Island
Punta Suarez, Espanola Island
Punta Suarez, Espanola Island
Punta Suarez, Espanola Island, fugle fjell
Punta Suarez, Espanola Island, fugle fjell
Punta Suarez, Espanola Island
Punta Suarez, Espanola Island
Punta Suarez, Espanola Island
Nazca booby
Sjøløve som slapper av i solen
Baby sjøløve
Da vi kom tilbake igjen på båten ventet det en hyggelig overaskelse på lugaren.
Overaskelse på lugaren
Dag 3, Floreana Island, Punta Cormorant
På Floreana Island er strendene helt sorte, da det er en vulkan øy. Flere av Galapagos øyene er vulkanøyer. Her var vi også på en tur både på morningen og på ettermiddagen, på to forskjellige sider av øya. Her fikk vi se både flamingoer, Marine skilpadder og Blue Footed Booby.
Sort vulkan sand på Punta Cormorant
Flamingo
Blue footed booby
Flycatcher
Spor etter skilpadder, Marine turtles
Marine turtles på vei ut i havet
På Punta Cormorant
Vi snorklet litt her også, men var ganske mye rusk i vannet, så var ikke så mye å se. Men er man heldig, kan man både se pingviner, sjøløver og hai i vannet her. Vi så en liten hai veldig nærme land.
Snorkling på Punta Cormorant
Blue footed booby
Floreana Island, Post Office
På ettermiddagen hadde vi en zodiac tur rundt kystlinja, for å se etter dyreliv, på ca 1,5 timer før vi gikk i land på Post Office Bay. Underveis var det igjen mange sjøløver å se, og en av båtene fikk til og med besøk av en sjøløve oppi båten. Man har egentlig ikke lov å røre disse dyrene, så den var med en god stund, før de fikk den over bord igjen.
Blue footed booby
Sjøløve koser seg i vannet
Store kaktustrær på Floreana Island
Sjøløve slapper av i skyggen
Sjøløve i båten
Sjøløve i båten
Vi så også flere store skilpadder nedi vannet.
Green Sea Turtle
På Post Office Bay ligger det en gammel poststasjon som ble brukt av sjøfarere i tidligere tider. Her kunne man poste kort til venner og familie, og finner man ett kort her som skal til noen i nærheten av hvor du bor, tar du det med deg, og leverer det personlig på døren. Dette blir fremdeles gjort, og er nå i bruk av turister.
Post Office, Floreana Island
Post Office, Floreana Island
Post Office, Floreana Island
Og noen små kryp ser man overalt
Lava Lizard
Da vi kom tilbake på båten, var det ost og vin smaking, og det er jo alltid godt 🙂
Ost og vinsmaking om bord
Ost og vinsmaking om bord
Dag 4, Punta Moreno, Isabela Island
Morgen turen i dag, så startet vi med en zodiak tur langs kysten. Her var det mange Marine Iguaner å se, og vi fikk også se pingviner, pelikaner, hegre, cormorant med mer.
Marine Iguana
Marine Iguana
Marine Iguana
Marine Iguana
Pingviner på Punta Moreno
Cormorant
Stork
Pingviner og marine Iguaner
Hegre
Så gikk vi i land og ruslet rundt på lava stein. Det var veldig varmt, og man måtte se seg for hvor man satte foten. Helt utrolig hvor forskjellig landskap det er på alle disse øyene.
Punta Moreno
Punta Moreno
Punta Moreno
Punta Moreno
Punta Moreno
Til lunch denne dagen var det BBQ buffet på dekk, og det ble disket opp med mat for enhver smak.
BBQ lunch
BBQ lunch
BBQ lunch
Urbina Bay, Isabela Island
På ettermiddagen begynte det å regne. Men vi tok på regnponsjoer og reiste i land, for i dag skulle vi få se de berømte store landskilpaddene, som er verdens største, Giant Tortoises.
Giant tortoises, land skilpadder
Giant tortoises, land skilpadder
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det blomstret også flott her i regnværet.
Isabela Island
Isabela Island
Dag 5, Espinoza Point, Fernandia Island
Fernandia Island er den yngste, og den øya som ligger lengst vest av Galapagos øyene. Det er også den mest vulkan aktive øya, hvor forrige utbrudd var i April 2009.
Her var det en utfordring å gå der vi gikk i land, da det var veldig glatte vulkansteiner. Da vi kom litt lenger inn på øya, måtte vi hele tiden se oss for, så vi ikke tråkket på iguaner, for her krydde det av dem. Her så vi også hekkeplasser til Iguanene. Det er hunn Iguanene som lager redet i sanden for å legge egg i, og Iguanene er så late, så de prøver hele tiden å stjele verpehullet som en annen Iguan har laget. Dette blir det selvfølgelig litt krangling ut av….
Espinoza Point
Espinoza Point, Marine Iguaner
Espinoza Point, Marine Iguaner
Espinoza Point, Marine Iguaner
Hval skjelett på Espinoza Point
Espinoza Point, krabbe
Sjøløve unge
Espinoza Point, Marine Iguaner og en krabbe…
Espinoza Point, Marine Iguaner
Utpå dagen var vi med på en dypvanns snorkel tur, og høydepunktet var da en havskilpadde kom svømmende rett imot oss.
Green sea turtle
Green sea turtle
Green sea turtle
Punta Vicente Roca
Vi hadde også denne ettermiddagen en Zodiac ride tur, på punta Vicente Roca. Her var det veldig mange forskjellige arter fugler, og også her var det sjøløver, og det var flere havskilpadder å se i sjøen.
Punte Vicente Roca
Blue footed booby
Pelikan
Pelikan
Pingviner
Cormorant
Grotte på Punta Vicente Roca
Lava gull
På kvelden, hadde vi ett “crossing the line” party om bord, da vi krysset ekvator denne dagen.
Crossing the line party
Crossing the line party
Crossing the line party
Dag 6, South Plaza Island
En liten øy på nordøst siden av Santa Cruz, dekket av ett fargerikt “bush”. Minnet om høstfarger her hjemme i Norge. Her er det gule land iguaner, og flere typer sjøfugler på klippene.
South Plaza Island
Land Iguan
Baby sjøløve slapper av i skyggen på en stein
Blomstrende kaktus
Iguan Sjelett
Land Iguan
South Plaza Island
Lava Gull og land iguan på klippene, South Plaza Island
Pelikan inn for landing
Blue footed Booby
Plantet kaktuser på øya
På South Plaza Island
Lava Gull par
Denne ettermiddagen valgte vi å skippe landingen, da det var veldig varmt, og vi hadde lyst til å bare kose oss på båten. Vi var invitert på ett coctailparty før middagen med kapteinen, og etter middag denne kvelden var det duket for karaoke i baren.
Coctail party med kapteinen før middag
Karaoke
Karaoke
Dag 7, Santa Cruz og Puerto Ayora
Santa cruz er den nest største øya av Galapagos øyene, og her finner man Puerto Ayora, som er den største byen på øyene. I 1959 bestemte myndighetene at alle områder som ikke allerede var kolonisert, skulle være nasjonalpark.
I Puerto Ayora bor det ca 12 000,- mennesker. På alle øyene bor det ca 19 000 mennesker totalt.
Her er det også ett yrende dyreliv, og allerede på havna blir vi møtt av sjøløver både her og der.
På vei inn til Puerto Ayora, Santa Cruz
Havna i Puerto Ayora, sjøløver slapper av på båten
Sjøløve slapper av på benken på havna
Sjøløver på havna
Vi var en tur på Charles Darwin senteret. Her holder man på med forskning og prosjekter for å bevare Galapagos øyene.
Charles Darwin senteret
Charles Darwin senteret, Tortoise
Iguan på Charles Darwin senteret
Tortoise på Charles Darwin senteret
Charles Darwin senteret
Etterpå ruslet vi litt rundt i byen. Gikk forbi ett fiskemarked, hvor vi fikk ett artig skue.
Santa Cruz og Puerto Ayora
Fiskemarked i Puerto Ayora
Fiskemarked i Puerto Ayora
På ettermiddagen denne dagen, kunne man velge å være med opp i fjellene for å se flere Tortoise, men vi følte at vi nå var ganske fornøyde, og nøt ettermiddagen om bord, hvor det kom en gjeng med frigate birds, som sirklet en stund rundt båten. Fikk oss også en tur på broen.
Great frigate
Great frigate
På broen
Dag 8, Baltra Island
Dagen er kommet hvor dette cruiset er over. Vi blir transportert til flyplassen på Baltra Island, og skal nå fly videre til Lima i Peru, hvor vi har en overnatting, før vi reiser videre til Cusco.
Torsdag den 2. Februar var vi på tur igjen, og ferden gikk nå til Equador og Peru. Vi hadde igjen en spennende reise i møte, som vi denne gangen reiste på sammen med ett venne par.
Vi startet reisen i
Quito-Equador
Vi bodde på hotell Mariott, som ligger i Mariscalområdet i byen. Vi hadde bestilt reisen gjennom Celebrity, ett selskap som har flere cruise båter som går rundt om i verden. Vi hadde transport fra flyplassen til hotellet gjennom reiseselskapet. Vi var slitne etter den lange reisen, så etter litt mat på hotellet når vi kom frem, var det bare å finne senga.
Mariot hotel Quito
Rosenes land, Equador
Neste dag valgte vi å ta en tur til det historiske sentrum i Quito. Vi tok en taxi bort, da vi fikk beskjed om at var det beste, da det var langt å gå, ca 5 km
Quito
Quito er hovedstaden i Ecuador og provinsen Pichincha. Det fullstendige navnet er San Francisco de Quito. Quito er verdens nest høyest beliggende hovedstad, 2850 moh. Gamlebyen i Quito ble i 1978 erklært som kulturell verdensarv. Byen ligger 20 kilometer sør for Ekvator.
Quito ligger i en dal omringet av høye fjell, ved foten av den fremdeles aktive vulkanen Pichincha, 4759 moh.
Siden byen ligger så høyt over havet, merket vi den tynne luften. Man blir mye fortere sliten enn ellers. Men det var en fin by å rusle rundt i. Rent og pent, og mange flotte historiske bygg.
Det historiske sentrum ligger rundt de åpne plassene Plaza de Independencia og Plaza de San Francisco. Historic Center of Quito ligger presidentpalasset Palacio de Carondelet og katedralen La Catedral Metropolitana. San Francisco-kirken befinner seg på Plaza de San Francisco plassen.
Plaza de Independencia, Catedral Metropolitana, Palacio Carondelet
Quito
Basílica del Voto Nacional
Basílica del Voto Nacional
Quito
Gateselgere er det overalt, og her får man kjøpt det meste. Sitter også en del skopussere rundt omkring.
Gateselger i Quito
Gateselger i Quito
Gateselger i Quito
Gateselger i Quito
Skopusser i Quito
Gateselger i Quito
Vi valgte å gå veien tilbake til hotellet, så vi fikk se litt flere bydeler. Var en fin gåtur, hvor vi også gikk gjennom ett par parker, Alameda og El Ejido. Deretter kommer Mariscalområdet med en konsentrasjon av hoteller og restauranter. Her finnes den såkalte «Zona rosa» hvor Quitos uteliv blomstrer. Var også innom ett marked på veien. Var mye spennende å se på veien, så den gå turen var ikke noe problem.
El Observatorio de la Alameda
Quito
La Carolina
Quito
Quito
Quito
Quito
Quito, Parque El Ejido
Marked i Quito
Quito
Quito
Quito
Dag 2, Hadde vi en organisert tur med Celebrity.
Vi startet dagen med å kjøre til Madonna statuen på Panecillo høyden, 3016 moh. Her var det en fantastisk utsikt, og man kunne se byen som strekker seg bortetter dalen. Det urbane Quito befinner seg på et dalplatå som strekker seg 50 kilometer fra syd til nord. I bredden er det 8 kilometer fra øst til vest. Det historiske sentrum like nord for Panecillo-høyden utgjør et naturlig skille mellom den sørlige og nordlige delen av byen.
Utsikt over Quito fra Panecillo
Utsikt over Quito, Historic Center of Quito fra Panecillo
Madonna på Panecillo
Quito
Turen gikk så videre til gamlebyen, og vi fikk litt historie rundt de gamle flotte bygningene, flere av dem fra rundt 1500 tallet. Og gateselgerne strømmet på med en gang de så en buss med turister…
Catedral Metropolitana
Plaza de Independencia, presidentpalasset Palacio de Carondelet
Vakter på presidentpalasset Palacio de Carondelet, Quito
Quito, Gateselger
Gateselgere Quito
Quito
Catedral Metropolitana
Plaza de Independencia, Hotell Plaza Grande
Katedral Velha, Quito
Katedral Velha, Quito
San Francisco
Quito
Quito
Skopusser i Quito
Vi var også innom ett hatte makeri, hvor de solgte Panama hatter.
Hattemakeri i Quito
Hattemakeri i Quito, Panama hatter
En liten lunch pause, og vi fikk servert lokale retter i Teatro Sucre.
Teatro Sucre, Quito
Ekvator
Så reiste vi til Ekvator linjen. Det var veldig spennende og interessant å være på 0 punktet. Vi fikk se hvordan vannet går forskjellige veier ut av en vask, etter som hvilken side man er av 0 punktet, og vi prøvde å balansere med lukkede øyne på ekvator linjen. Noe som ikke er enkelt, da man blir dratt til begge sider. Her fikk vi også litt historie om inkatiden.
Ekvator
Guide på Ekvator
Shrimped head
Kakao bønner
Vever lokale mønster, duker, tepper ol
Ekvator linjen
Ekvator linjen
Ekvator
Litt av hvert….
Marsvin blir fostret opp i mange hjem, og er en delikatesse i Ekvador og Peru. Blir ofte servert som fest mat. Dette fikk vi andledning til å smake på senere på vår reise.
Ginipig
Man får stadig øye på hummingbird/kolibri fugler i denne delen av verden. De er ikke så lett å fange i ett bilde, da de er så utrolig raske.
Vår reise nærmet seg slutten, og den 17. Desember seilte vi inn til Puerto Montt i Chile, som er en havneby sør i Chile med om lag 180 000 innbyggere.
Økonomien i byen er basert på landbruk, skogbruk, fiske og lakseoppdrett, og den raskest voksende i det sørlige Chile.
Innseiling til Puerto Montt
Vi ruslet litt rundt i byen. Sentrum her er ikke så stort. Man har en strand promenade, og en hovedgate igjennom byen, så tok ikke så lange tiden. Selve byen var ikke så veldig spennende.
Puerto Montt
Puerto Montt
Puerto Montt
Puerto Montt
Puerto Montt
Puerto Montt
Puerto Montt
Puerto Montt
Etterpå gikk vi på Angelmi Handycraft marked, som ligger ett par hundre meter fra piren, i motsatt retning enn sentrum. Ett fargerikt marked, og mye å se på.
Handy Craft marked i Puerto Montt
Handy Craft marked i Puerto Montt
Handy Craft marked i Puerto Montt
Handy Craft marked i Puerto Montt
Handy Craft marked i Puerto Montt
Handycraft marked Puerto Montt
Mye å kikke på langs havnen her også.
Puerto Montt
Puerto Montt
Handy Craft marked i Puerto Montt
Puerto Montt
Utseiling fra Puerto Montt
Sjødag
Så hadde vi en sjødag før vi ankom Valparaiso. Vi snakket med kapteinen på båten som vi i løpet av cruiset ble litt kjent med, og vi fikk komme opp på broen.
Den siste sjødagen ble også brukt til å pakke.
Pakketid
Nesten litt rart å skulle forlate båten etter 45 dager om bord. Man blir utrolig bortskjemt med å bo på båt, med ferdig frokost, noen dager levert og inntatt på lugaren, deilige buffet luncher, afternoon tea, gormet middager, og noen som rydder og vasker på lugaren din hver dag, 2 ganger pr dag. Det har vært en fantastisk reise, med mange nye opplevelser.
Men nå var vi veldig innstilt på at reisen var over, så nå gledet vi oss til å komme hjem til familien og venner. Norsk Julemat og Julefeiring.
Julepyntet båt
Seabourn Quest
Valparaiso
Den 19. Desember ankom vi Valparaiso. Her sluttet reisen, og vi kjørte inn til Santiago hvor vi fløy hjem fra., og som er hovedstaden i Chile.
Men, vi må nok se om vi kan reise tilbake til Chile en gang i fremtiden, så vi får se mer av Valparaiso og Santiago. Kanskje kombinert med en reise ut til Påskeøyene?
utsikt til Valparaiso fra havnen
Valparaiso
Boliger i utkanten av Valparaiso
Chile har mange vin gårder, og flere av de ligger i dalen man kjører igjennom på veien til Santiago.
Castro er kjent for sine palafitos, tre stylte hus som var vanlig mange steder i Chiloè. Noen av dem er veldig godt bevart, og vi så mange steder hvor de drev med vedlikehold av husene. Fint at de prøver å ta vare på denne stilen i byen. Disse stolpehusene kan man finne på flere kanter av byen. På den ene kanten som ligger ut mot havnen, var det flere hus som var gjort om til hoteller. De er glad i farger i Sør Amerika., og bølge blikk blir generelt brukt mye i husbygging både i Argentina og Chile. På dette ene hotellet, var veggene inne også dekket med blikkplater.
Stolpehus i Castro
Stolpehus i Castro
Castro
Inne på hotell i Castro. Legg merke til bølgeblikket på veggene.
Oppussing….
Fargerikt Hotell i Castro
Her bygges det også båter.
Båt byggeri
Plaza de Armas, det sentrale torget med sine velholdte park, kommune og kirke, som ligger midt i Castro. Denne kirken er umulig å overse, der den ruver med sine cerise fargede spir, og selve kirken er malte bølge blikk, gul sådan. Vakker? :/
Katedral i Castro
Katedralen i Castro
Plassen er omgitt av mange butikker, banker, barer og restauranter.
Castro
Castro
Nede ved havnen finner man ett marked hvor man kan kjøpe både mat og tekstiler.
Marked i Castro
Marked i Castro
Marked i Castro
Her trives også selene, da de blir foret med fiskeslo, så her er det lettvint mat å hente.
Sel i Castro
Sel i havnen i Castro
Nesten hver kveld om bord er det show, og denne kvelden var vi innom og så litt etter middag. Det var båtens underholdnings team som underholdt denne kvelden.
Punta Arenas er en chilensk havneby og bykommune som ligger helt sør i Fastlands-Chile.
Punta Arenas er den sørligste kontinentale byen i verden., med over 100 000 innbyggere.
Vi hadde denne dagen meldt oss på en tur til Torres del Paine National Park. Dagen startet med at vi kom senere til Punta Arenas enn antatt, da vi ble veldig forsinket dagen i forvegen fra Ushuaia pga tanking av båten. Vi ble også stående en god stund å vente for å komme av båten, da vi måtte vente på godkjennelse til å komme i land. Men etter en tid kunne vi endelig gå i land, og vi hadde en 20 minutters buss tur foran oss, før vi kom til flyplassen, som skulle ta oss opp til Torres del Pain med små fly. I flyet vi tok, var det plass til 9 personer utenom piloten.
Små fly til Torres del Paine
Lander i Torres del Paine
Torres del Paine nasjonalpark er en nasjonalpark som omfatter fjell, isbreer, innsjøer og elver i det sørlige chilenske Patagonia. Det er en av de største og mest besøkte parkene i Chile.Parken har i gjennomsnitt rundt 150.000 besøkende i året, hvorav 60% er utenlandske turister, som kommer fra hele verden.
Torres del Paine er de tre karakteristiske granitt toppene i Paine fjellkjeden. De strekker seg opp til 2500 meter over havet, og er sammen med Cuernos del Paine. Området har også daler, elver som Paine, innsjøer og isbreer. De kjente innsjøene inkluderer Grey, Pehoè, Nordenskiold og Sarmiento.Breene, inkluderer Grey, Pingo og Tyndall, som tilhører det sørlige Patagonia is feltet.
Det ble en stressende dag. Kan anbefale å ha litt mer enn en dag i denne parken. Vi spratt ut av bussen innimellom for å ta noe bilder. Mange av bildene på denne turen er også tatt igjennom buss vinduet, så ikke så bra kvalitet på alle bildene.
Torres del Paine
Torres del Paine
Torres del Paine
Lamaer i Torres del Paine
Torres del Paine
Vi var innom på en restaurant og spiste lunch underveis. Her var det flott utsikt til de 3 granitt toppene.
Lunch tid i Torres del Paine
Torres del Paine
Torres del Paine
Andemor med andungene
Torres del Paine
Etterpå ble det mer bussing. Vi så flere Lamaer underveis, en skunk, noen struts og flamingoer. Vi stoppet noen minutter ved ett fosse fall, og noen minutter ved ett vann.
Torres del Paine
Lamaer i Torres del Paine
Torres del Paine
Isbre i Torres del Paine
Elver og fosse fall i Torres del Paine
Skunk dyr
Flamingoer
Lama på stranda
Struts i Torres del Paine
Torres del Paine
På slutten av dagen hadde vi sett de 3 granitt toppene fra alle vinkler….
Da vi også var forsinket ut, fikk vi ikke flydd tilbake til Punta Arenas, da det var blitt for sent på dagen, og vi måtte busse hele veien tilbake. Så vi satt mer eller mindre i en buss i 10 timer denne dagen. Tross mye vakker natur, var ikke denne turen verdt pengene sine. Siden vi er fra Norge, er vi også vant til mye storslått natur, så vi lot oss nok ikke imponere så lett heller. Men noen bom turer må man regne med innimellom.
Dag 43 -44
De neste par dagene skulle vi seile i de Chilenske fjorder. Det var grå vær og vind, og det var ikke stort å se. Dønningene var såpass store til tider, at jammen ble jeg også litt sjø syk. Dagene ble derfor tilbragt stille og rolig, med lydbok og strikking.
Første inntrykket av Montevideo, er ikke så veldig bra når man legger til kai på havnen her. Det første synet som møter deg, er en båt kirkegård av de sjeldne.
Havnen i Montevideo
Havnen i Montevideo
Men det er absolutt veldig mye å se og gjøre her. Vi var her 2 ganger på turen, både før og etter Buenos Aires. Den 27. og 29. November. Grunnen til det var at det var mange som avsluttet cruiset sitt i Buenos Aires, og andre som startet sitt cruise her.
Vi var på sightseeing den første dagen i Montevideo, og fikk også med oss ett lite tango show på the Alchemist`s house.
Men først gikk vi en liten runde i gamle byen, Ciudad Vieja.
I fint vær, og på dag tid er gamlebyen i Montevideo nokså fin å spasere rundt i. Vanligvis ønsker man ikke å traske rundt sammen med horder av andre mennesker, men akkurat her er det ganske så greit. En tom Ciudad Vieja kan nemlig fremstå som ganske så skummel, med sine slitne bygninger som absolutt har sett sine bedre dager.
Montevideo, Uruguay
Montevideo, Uruguay
Lager leker, Montevideo, Uruguay
Gamlebyen, Montevideo
Ciudad Vieja
Montevideo, Uruguay
Ciudad Vieja
Ciudad Vieja
På vei tilbake til båten gikk vi innom “Mat hallen” som ligger nede ved havnen.
Mercado del Puerto
Mercado del Puerto
Så var det ut på buss tur. Vi stoppet først på Plaza Independencia. Her kan man se flere flotte bygg og monumenter. Palacio Salvo er en av dem. Ett bygg som var ment til å være hotell, men det fungerte ikke, så her er det kontorer og boliger.
Palacio Salvo med monument av jose gervasio artigas i forgrunnen på Plaza Independencia
monument av jose gervasio artigas
Museo de la Casa de Gobierno Edificio Josè Artigas
Teatro Solis
Vi kjørte så til The exterior of the Legislative Palace in Montevideo, hvor parlamentet i Uruguay møtes.
The exterior of the Legislative Palace in Montevideo
Vi var så innom en markedshall, mercado Agricola. Selv om det var søndag, var det masse folk her.
Mercado Agricola
Mercado Agricola
Mercado Agricola
Bar med mange øl sorter på Mercado Agricola
Mercado Agricola
Mercado Agricola
På veien videre kjørte vi forbi en Obelix, og vi kjørte langs strendene og Ramblaen i Montevideo. Montevideo er kjent for sin 22 kilometer lange rambla som slynger seg langs Atlanterhavets dønninger. I fint vær er nok en sykkeltur her blant noe av det beste man kan finne på. Rett og slett bare ta livet med ro og suge til seg inntrykkene som seiler forbi.
The Obelisk, Montevideo
Ramblaen og strendene i Montevideo
The Alchemist`s house er til det tidligere hjemmet til Humberto Pittamiglio – en Montevidean ingeniør og arkitekt. Du vil bli tilbudt et glass champagne, eller vin, akkompagnert av levende Tango musikk. Pittamiglio ble født i Italia i 1886. Han var en eksentrisk opera fanatiker som gjorde det til en vane å vandre rundt på slottet om natten, med en svart kappe på seg. Kanskje ikke så merkelig var han en mann med få venner.Han bygde slottet sitt, som tilbyr besøkende en spasertur gjennom alkymi. Det er 54 rom, 33 dører og mange trapper – noen som fører til ingensteds. I teorien, representerer disse Pittamiglio konstant søken etter et uoppnåelig mål. Det viktigste tårnet er 147 fot høy, og det er 23 andre befestede tårn. Byggingen av slottet begynte i 1911 og omgjort til et arkitektonisk eventyr som til slutt endte i 1966, da Pittamiglio døde.
Alchemist`s house
Alchemist`s house
Alchemist`s house
Alchemist`s house
Alchemist`s house
Tango på Alchemist`s house
Tango på Alchemist`s house
Tango på Alchemist`s house
Matè
Vi fortsatte så til Plaza de la Armada. En park hvor mange koste seg på en søndag. Hvis man ser seg rundt, ser man at alle går rundt med en termos under armen, og drikker av en kopp med sugerør. Dette kalles Mate. Mate er en koffeinholdig drikk, fremstilt av planten yerba mate. Drikken er veldig populær i Paraguay, Uruguay, Argentina og det sørlige Brazil. Tradisjonelt drikkes mate fra en kalebass (koppen), gjennom en bombilla (Skje med sugerør).
Plaza de la Armada
Matè i parken
Matè
Matè
Matè i Parken
Noen gamle biler kan man også få øye på her og der…
Montevideo
Gamlebyen, Montevideo
Montevideo er den sørligste hovedstaden i Amerika, en av de ti tryggeste byene i Latin Amerika. og den søramerikanske byen med den beste livskvaliteten. Den er klassifisert som en Beta-verdensby rangert på 7. plass i Latin-Amerika og 73. plass i verden.
Selve hodet, pulsen og hjertet i Uruguay er hovedstaden Montevideo, som med sine halvannen million innbyggere huser rundt halvparten av landets innbyggere. I Montevideo finner du alt en by skal inneholde – pluss litt til.
Dag 28
29. November
Vi liker å bruke beina når vi er på nye steder. Den andre gangen vi var i Montevideo var det dette som ble prioritert. Vi startet da også i gamlebyen, ruslet mot sentrum og gikk så ned på Ramblaen.
Ciudad Vieja
Ciudad Vieja
Ciudad Vieja
Bymuren…
Montevideo, Ciudad Vieja
Montevideo
Ramblaen, Montevideo
Langs Ramblaen.
På Ramblaen
La Rambla, Montevideo
På Ramblaen, Montevideo
På vei tilbake til båten, var det innkjøp av souvernirer.
Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant Kristusstatuen(Christ the Redemeer) på Corcovado fjelltoppen, Pao de Acucar (Sukkertoppen), fotballstadion Maracana og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av, og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren “bossa nova “stammer også fra byen.
Rio de Janeiro er en av verdens mest spennende byer. De brennhete strendene og den livlige kulturen byr på et hav av muligheter til hva du bør se og gjøre under et besøk.
Vi hadde en flott innseiling til Rio, tross litt grå vær.
Innseiling til Rio De Janeiro
Innseiling til Rio De Janeiro
Innseiling til Rio De Janeiro
Vi hadde knappe 2 dager i Rio, og dette er noe av hva vi rakk å se.
Vi startet rund turen langs havnen. Her ser man noen favelaer, og vi så lagrene til karnevals utstyret som blir brukt under karnevals paraden i Februar.
Favela, Rio De Janeiro
Havnen, Rio De Janeiro
Ved havnen, Rio De Janeiro
Vi kjørte så til bydelen Copacabana, og
Copacabana Beach.
De berømte strendene Copacabana og Ipanema er obligatorisk under et Rio-besøk!
Kilometer på kilometer med perfekte sandstrender. Copacabana er stranden for de unge og hotte.
Det var litt grått denne dagen, og det er ikke høy sesong enda, da det fremdeles er vår i Rio, så det yret ikke med liv på stranden. Kanskje var vi der også litt for tidlig på dagen.
Copacabana beach, Rio De Janeiro
Copacabana beach, Rio De Janeiro
Copacabana beach, Rio De Janeiro
Copacabana beach, Rio De Janeiro
Copacabana Beach strandpromenade, Rio De Janeiro
Copacabana beach, Rio De Janeiro
Christ the Redeemer
På fjelltoppen Corcovado, 704 meter over bakken, står Rios mest berømte landemerke: den mektige Christ the Redeemer-statuen. Vi tok tog opp for å se på statuen. Mens vi ventet på at toget skulle gå, fikk vi besøk av noen super søte små apekatter. Ordentlig Pippi ape 🙂
Tog til Christ Redeemer statuen
Små apekatter
Små Apekatter
Møtende tog på vei opp
Det er ofte tåke oppe på Corcovado, og det var det denne dagen også. Vi var heldig som fikk se statuen klart i ett lyst øyeblikk.
Christ Redeemer statuen
Christ Redeemer statuen
Så kom tåka…..
Christ Redeemer statuen
Kristus-statuen, Christo Redentor på portugisisk, er hele 30 meter høy, og ansiktet er vendt mot Rio de Janeiros sentrum. For noen år siden brøt det faktisk ut opptøyer i en av Rios favelaer på grunn av statuens plassering: favelaen, som er en av de få som ligger bak Corcovado, mente at styresmaktene bevisst hadde latt Kristus-statuen vende ryggen til dem.
Mystisk stemning i tåka, på vei ned igjen.
Tåkeheim
Christ the Redeemer er et fantastisk og overveldende syn, og det er et definitivt must-do ved et hvert besøk i Rio. Er du litt heldigere enn vi var med været, får man visst også en fantastisk utsikt over byen. Fikk se litt på vei ned, etter vi kom oss igjennom tåka.
Utsikt over byen på vei ned
Fikk også ett glimt av statuen da vi var kommet oss ned igjen.
Christ Redeemer statuen
Selv om man ser boder som det her mange steder, har ikke Brazil det beste ryktet med hensyn til sikkerhet, og det med god grunn. De brasilianske storbyene har skremmende statistikker å vise til når det gjelder kriminalitet. Men tar man sine forholdsregler og bruker sunn fornuft går det stort sett bra. Vi ble anbefalt å legge igjen dyre smykker og klokker på båten. Ikke gå alene om kvelden/natta. Ikke oppsøk usikre steder. Ikke kjør buss om kvelden, men ta heller en taxi. Unngå å gå tur på stranden etter solnedgang osv.
De mest populære turistområdene har ett stort oppbud av politi det meste av døgnet.
Vakt bu
Man tror gjerne at karnevalet i Rio går gjennom gatene, men dette stemmer ikke. De har en stadion som er ca 500 meter lang. med tribuner på begge sider. Her er det store karnevalsopptoget går gjennom. Det ligger litt utenfor by sentrum, nede ved havnen.
Rio de Janeiro
Vegg malerier på havnen
SANTA TERESA
Santa Teresa
Bydelen ble bygget på 1700-tallet og ligger på Santa Teresa-åsen. Stedet er berømt for sin arkitektur fra kolonitiden og sin undergrunnns kunstscene
Santa Teresa er det hippeste strøket i hele Rio, og her finner du strevende kunstnere, tøffe barer, rå musikk og fantastisk street art. Santa Teresa er stedet hvor du nyter livet i et rolig tempo!
Vegg malerier i Santa Teresa
Vegg malerier i Santa Teresa
Inne på Cafe i Santa Teresa
En lokal øl på Bar i Santa Teresa
Santa Teresa
O Bonde, Trikken til Santa Teresa, en av Rios mest orginale finurligheter. Linjen går fra sentrum til to destinasjoner i Santa Teresa, langsomt og godmodig som den har gjort det siden 1891.
Trikken til Santa Teresa
På kvelden tok vi oss en liten tur ut sammen med noen andre vi ble kjent med på båten. Det var onsdag kveld, og vi fant ikke det helt store livet. Men vi koste oss på noen barer, og tok blant annet en tur innom Copacabana hotell, hvor det var servering rundt bassengområdet. Dette er det eldste hotellet ved Copacabana Beach, og er ærverdig og flott.
Copacabana hotell
Neste dag var det på tide å reise videre, og her er noen bilder fra utseilingen.
Utseiling fra Rio De Janeiro
Utseiling fra Rio De Janeiro, Fly inn for landing
“Sukker toppen”
Copacabana
Så hadde vi igjen 2 nye sjø dager, hvor vi bare koste oss på båten.
Ligger i den tropiske klimasonen. Byen har om lag 1,3 millioner innbyggere og er Brasils fjerde største by. Byen er en viktig havneby.
Recife, Brazil
Recife, Brazil
Vi hadde shuttlebuss fra båt havnen og inn til det historiske sentrum, og ble sluppet av ved ett gammelt fengsel som er gjort om til kjøpesenter.
Bro over en av de mange kanalene i RecifeRecife, Brazil
Nedlagt fengsel gjort om til kjøpesenter
Nedlagt fengsel gjort om til kjøpesenter
Nedlagt fengsel gjort om til kjøpesenter
Telefonkiosk i kjøpesenteret
Nedlagt fengsel gjort om til kjøpesenter
Etterpå ruslet vi litt rundt i byen, og overalt var det butikker og markedsgater.
Markeder i Recife
Markeder i Recife
Salg av Juleduker
Markedsgater
Markeder i Recife
Fargerike gater i Recife
Graffiti mange steder
Er også en del historiske bygninger rundt om.
Basilica de Nossa Senhova da Penha
Vi tok en drosje tilbake til båten, og ved havnen ligger en litt mer opprustet del av byen,Rio Branco Plassen. Her er det mange restauranter som ligger på kaien. Var mange studenter å se her. Recife er den byen i Brazil med flest univeristeter.
Marco Zero
Baron Rio Branco
Skulptur park
Restauranter på rekke og rad
Det skal vist være flotte strender ved kysten her også, men vi rakk ikke å utforske de. Man rekker ikke alt når man kun kan være i land 8-10 timer.
Dag 18 og 19
2 nye sjødager. Ikke noen spesielle aktiviteter disse dagene. Men knall fint vær, soling og relaxing.
Natal, Rio Grande do Nortes delstatshovedstad, har en fantastisk beliggenhet ved den nordøstlige spissen av Brasil, bare noen få grader sør for ekvator. Med et tropisk klima og sol året rundt, fortjener Natal utvilsomt kallenavnet “solbyen”.
Utsikt over Natal
Natal
Natal
Fsker
Forte dos Reis Magos
Denne dagen i Natal var vi klare for litt fart og spenning, og vi koste oss med Brasils kanskje mest berømte beach buggy-utflukt. De fantastiske sanddynene i Jenipabu, 25 km nord for byen med høyder opptil 50 meter, er som hentet fra et postkort og gir deg en virkelig minneverdig buggytur.
Buggy tur i Natal
Buggy tur i Natal
Langs stranden
Buggy tur i Natal
Buggy tur i Natal
Buggy tur i Natal
Ferje tur over Ceara-Mirim
Ferje tur over Ceara-Mirim
Vi tok noen stopp underveis, bla annet på Pitangui Lagoon for en forfriskning, og vi endte opp på Jacuma Beach, hvor vi rakk en dukkert før vi returnerte til skipet.
Gateselgere i Casco Viejo
