Vi startet vår reise, Søndag 12. Juni. Det er en lang reise å reise i ett strekk helt til Cook Island. 4 fly, og 36 timer senere var vi endelig fremme på

AITUTAKI

Det er en tidsforskjell på 12 timer, tilbake i tid, så vi var fremme på formiddagen, Tirsdag 13. Juni.

Vi ble møtt på flyplassen i Aitutaki av ansatte på hotellet vi skulle bo på, med polynesisk gjestfrihet, og vi fikk flotte blomsterkranser.

Vi bodde på Etu Moana Beach Villas. Stedet ligger ved stranden, bestående av ca 10 villaer med ett lite kjøkken, med både kjøleskap, kokeplater og dekke tøy. Ble kun servert frokost her. Var også en liten koselig bar ved bassenget. Den stengte som regel mellom kl 17-19, men her fikk vi egen nøkkel, så ville vi ha litt drikke eller snacks, låste vi oss bare inn og hentet det vi ville, og skrev det opp i en bok. “Honestly bar”. Rett utenfor døra hadde vi lange fine strender, og bare få meter ut i vannet kunne man snorkle og se fisk i alle regnbuens farger. Det var ca 200 meter å gå til nærmeste restaurant.

Vi var ikke så imponert over maten vi fikk servert på de forskjellige restaurantene, og serveringen er ofte veldig treg. Det beste stedet vi spiste på var Aitutaki Lagoon Resort & Spa, hvor vi spiste Fish & Chips til lunch. Dette er også den fineste resorten på hele øya.

Det er ett subtropisk klima her, og på dette stedet var det veldig mye mygg, så myggspray er ett must. Tror by the way at myggen her var immun mot dette, da vi allikevel ble stukket overalt. Jeg telte en periode over 30 myggestikk. Ta også med “klø salve” hjemmefra. Vi prøvde å få tak i det, da vi hadde glemt å ta det med, og var til og med innom øyas sykehus, hvor også apoteket var, og de hadde det ikke der engang. Der hadde de kun legemidler på resept. Solkrem var heller ikke noe de hadde på alle butikker.

Man er ganske så skjermet fra omverden når man er på Cook Island.Vi hadde 0 dekning på telefonene våre, både på Aitutaki og Rarotonga. Vi fikk utdelt 120 mb wifi på hotellet, men det holder ikke akkurat lenge. Vi kjøpte til 200 mb til, og det kostet 120,-. Det holdt til å sende noen få mailer, og snapper. Greit å være litt obs på det.

Aitutaki er hanenes øy. Det er høner og haner som går fritt overalt. Anbefaler å ta med “sov i ro”, da de gjerne begynner å gale i 03.00 tiden om natten, og holder det da gående hele dagen. Vi hadde de også rett utenfor vinduene på villaen, og en morgen var det en høne som sto og gikk rundt bordet vårt og tagg mat under hele frokosten 🙂 Andre husdyr man ser på øya er katter, geiter og noen kuer.

Ett must å gjøre når man er på Aitutaki er å være med på ett Lagoon cruise. Vi var med noe som het The Vaka cruise, og det var en utrolig fin dag. Vi var ute på flere av øyene, blant annet One Foot Island. Fikk også One Foot Island stempel i passet. Vi badet, snorklet og det var BBQ lunch om bord.

Vi leide også scooter en dag, og kjørte rundt hele øya. Kvaliteten på scooterne og bilene her er så som så, og hjelmer var ikke ett tema. Det tror jeg rett og slett ikke de hadde. Vi fikk da kjørt rundt, og sett hvordan folk bor, var oppe på øyas høyest fjell, Maungapu 124 moh, hvor man har utsikt over hele øya. Så også landkrabber. Selv om det er venstre kjøring her, var det ikke noe problem. Er veldig lite trafikk, og den går heller ikke fort.

Aitutaki er en av de sørligste atollene i øygruppen Cookøyene.

Den er den tredje største av de sørlige øyene, og består av 3 vulkanske småøyer og 12 koralløyer. Aitutaki er den nest mest besøkte av Cookøyene. Her finnes flere hoteller og andre overnattingssteder, og mange aktiviteter. Mange anser Aitutaki for å være verdens vakreste lagune.

RAROTONGA

For å komme til Rarotonga, måtte vi igjen ut på en liten fly tur. Her bodde vi på Manuia Beach Resort. Vi hadde en litt sen flygning hit, og var ikke fremme på hotellet før i 18 tiden på kvelden. Akkurat tidsnok til å få med oss en vakker solnedgang.

Her hadde vi en villa med havutsikt, på stranden, og hadde også utsikt mot basseng og restauranten. Vi spiste middag på resorten. Servitøren her var veldig blid, hjelpsom og effektiv, men på kjøkkenet gikk det veldig tregt. Det var ikke så mange gjester her, og vi ventet allikevel over 1 time på maten. Men når den først kom var den veldig bra, så vi endte opp med å spise middag her neste dag også. Litt mer forberedt, og tålmodige med at maten tok lang tid.

Neste dag var det grått, og litt regnvær, så vi leide en bil, for å se øya. Her går det en ytre og en indre vei rundt hele øya.  Ara Tapu veien går gjennom landsbyer og forbi strendene, eller du kan ta den eldre innlands veien, Te Ara o Toi, som er en smal kronglete vei, som går gjennom jordbruks områder. Rarotonga er en av de sørlige øyene i øygruppen Cookøyene, og også den største. Men allikevel ikke større enn at du kjører rundt på ett par timer, inkludert litt stopp underveis. Hovedstaden er Avarua. Her finner man butikker, banker, restauranter osv. Er også en liten port her,  Avatia Harbour, hvor det kommer inn fraktbåter, cruise ship, fiskerbåter mm.

Det er visst også veldig fint å gå fjell turer her. Går stier tvers over hele øya. Det er også flere fjell her som er 5-600 meter høye. Høyeste er Te Manga på 652 moh. Vi ville nok også gjort dette hvis vi hadde hatt en dag til her, men allerede neste dag, gikk turen videre til Auckland

Mange steder på øya ser man skilt med varsel om Diabetes. Polynesere er noen av de mest overvektige folka i verden, og det er veldig mye diabetes her. Ikke helt hva jeg hadde forventet, da jeg trodde de stort sett levde av fisk, mye grønnsaker og frukt. Det var kanskje en tid da det var sånn, men ikke nå lenger. De fleste er heller ikke spesielt aktive når det gjelder å trene. Kanskje derfor servering og matlaging også stort sett går tregt på restauranter her. De tar pause når de har lyst på pause, og det er etter min mening litt for ofte mange steder 🙂

På Cooc Island, er det engelsk som er hovedspråket, men de innfødte snakker også polynesisk seg imellom.

AUCKLAND

For å komme fra Cook Island til French Polynesia, måtte vi fly til Auckland, New Zealand først. Det går kun 1 fly i uka mellom Rarotonga og Tahiti, og det passet dessverre ikke inn i vår reise plan.

Vi hadde derfor en overnatting på Sofitel i Auckland. Hotellet ligger ganske så sentralt i byen, så vi fikk ruslet rundt og sett litt på ettermiddagen/kvelden. Hotellet har også ett helt allright fitnessrom, så vi fikk tatt oss en liten treningsøkt.  Det som ble litt spesielt med dette, er at vi passerte tidssonen. Så vi reiste på morningen lørdag den 18. 06, og når vi var fremme var det søndag den 19.06, etter 4 timers flytur. Vi gikk derfor glipp av en lørdag, for da vi kom til Tahiti neste dag, var det igjen søndag den 19.06… 🙂

PAPEETE

Neste dag, var det igjen tidlig opp, og fly til Tahiti, Papeete, og øygruppene French Polynesia. Her hadde vi også kun en overnatting. Var ikke fremme på hotellet før i 17 tiden, så var da bare på hotell området, Hotell Intercontinental. Ett utrolig flott anlegg rundt hotellet. Her har de tom laget ett basseng med sand strand. Neste morgen  kjørte vi inn til byen, for å ta ferje til vår neste øy

MOOREA

Ferje fra Papeete til Moorea tar kun en halv times tid, så vi var på hotellet hvor vi skulle bo de neste 4 nettene, Hilton hotell i 12 tiden.

Denne kvelden skulle de ha Island night på kvelden, oså vi ble invitert til Punch og litt underholdning i forbindelse med at de skulle ta opp maten fra en jord ovn hvor da maten ble tilbredt. Ble servert som buffet på kvelden.

“Island Nights” er iscenesatt underholdning av lokale resorthoteller, hvor man får buffét med lokal mat tilberedt i en umu eller jordovn. Underholdningen på “Island nights” blir utført av en av øyas profesjonelle dansegrupper. Et levende, sensuelt show med trommer som er kjent over hele verden, og som garantert vil begeistre hver gang

Det er mange aktiviteter man kan foreta seg på Moorea. På hotellet kunne vi låne kajakker og padle Board. Her er det også kjempefine snorkle muligheter rett ut på stranden.

Vi var med på vannjet tur en dag, og det var virkelig full fart. Man må være med en lokal guide på dette her, da det er veldig mange reef i vannet man kan kjøre på. Her må man være kjent i området.

Vi var også med på Quad safari. Dette var en rolig fin tur, hvor vi fikk se litt av øya. Var innom en skole, hvor de lager marmelader, som var den eneste videregående skolen på øya. Man måtte ellers ta ferja inn til Papetee. Var på tur opp i fjellene, hvor det var fantastisk utsikt, og vi var innom ananas jorder, og en Juice og sprit fabrikk, hvor det blant annet blir laget diverse drikke fra øyas ananas plantasjer. Vi fikk også litt historie da vi besøkte noen ruiner etter templer som i tidligere tid var på øya. Europeerne rev alle templene, da de kom og ville kristne øyene på slutten av 1700 tallet.

Vi hadde her veldig varierende vær. Varmt og godt, men vi hadde en del regnvær.

Det finnes ikke noen andre restauranter i umiddelbar nærhet av hotellet. Men hotellet hadde 3 forskjellige restauranter. En hoved restaurant, hvor det var diverse buffeter, eller al a carte på kvelden. Her var det også underholdning enkelte kvelder, med lokal musikk og dans. En grill/Beach bar, hvor det i hovedsak ble servert lunch, men hadde også noen små retter på kvelden. Og ett veldig populært pannekake hus. Le Creperie (Pannekake huset) lå ute på bryggene der owerwather villaene er. De måtte flytte serveringen her inn til Beach grillen to av kveldene, da det var mye regn og vind. Ute ved Le Creperie, er det vann på alle kanter, og det er lys ned i vannet. Her svømte det “baby” haier om kveldene. 

Moorea er en grønn og frodig øy. Det høyeste fjellet på øya, er 1207 moh, Tohiea. Det bor ca 17000 mennesker på øya. Selv om det er flere bratte flotte fjell her, er det uegnet for fjell klatring, da det kun er vulkan fjell, og de er veldig porøse.

Vårt siste stoppested på dette fantastiske eventyret var

BORA-BORA

Dette er vel ett ferieparadis mange drømmer om, og ja. Det er like flott der som det ser ut på bildene.

Vi bodde her også på ett Hilton Hotell. Dette er det eneste hotellet som ligger på den øya vi bodde på, så vi ble hentet på flyplassen med båt. Beliggenheten og utsikten fra denne flyplassen, må jo være en av verdens flotteste.

Hotellet her er under oppussing, og vi bodde i en helt nyoppusset overwather villa, som bare var helt fantastisk. Det eneste vi savnet, var at de ikke hadde fått på lys under villaene på kveldene enda. Er veldig spesielt og kunne sitte å se på livet nedi vannet på kvelden.

Men her kunne vi bare tusle ut på terrassen, og hoppe ut i vannet, snorkle og kose oss. Ligge ute i nettet å høre på lydbok, eller bare lytte til bølge skvulpen. Helt konge.

Vi hadde her også en del regnvær, og koste oss stort sett rundt på anlegget, og i villaen. Vi tok ferje inn til byen på øya, Vaitape som er den største byen på øya, den ene kvelden, for å handle inn litt snack og drikke, og for å ta en middag i byen. Vi ble egentlig litt skuffet over byen, og synes ikke det var verdt å reise inn hit for å spise, eller rusle rundt. Var ikke spesielt koselig, så ble kun den ene turen.

Vi hadde en utflukt mens vi var her, den siste dagen. Været var strålende, og vi hadde en privat sighteseing tur rundt hovedøya Bora-Bora. Fikk se flotte strender, flere hotell resorter, kitere, fjellene osv, samtidig som vår sjåfør, guide og fotograf fortalte oss litt om stedene, øya ol. Var meningen vi skulle ha en heldags tur med sighteseing, snorkling, lunch osv. Dette var dessverre fullbooket denne dagen. Vi endte derfor med en blandet sighteseing og foto tur. Men det var absolutt en superfin tur.                                         Anbefaler derfor at man er tidlig ute for å bestille det man ønsker av utflukter her, så man er sikker på at man får det.

Under lunchen etterpå, overværte vi en bryllupsfotografering på stranda. Artig å se hvordan fotografen engasjerte seg, som for øvrig var vår fotograf på båtturen.

Da vi sto klare for å reise tilbake til flyplassen, kom det inn en fiskebåt, som to av gjestene hadde vært med på. De hadde fått en stor sverdfisk på 187 kg. Dette er også en utflukt som man kan være med på, og det er nok en dag de kommer til å huske resten av livet 🙂

Hvis jeg en gang i fremtiden reiser tilbake hit, vil jeg nok velge å bo på en av de andre resortene som ligger på Motu Piti A`au. Grunnen til dette, er at lagunen er mye grunnere her, og det er mer vindstille. Det kan være mye vind her ute, og da er det litt roligere vindforhold her. Vi var nok litt uheldig med været, da regntiden visstnok er fra November til April, men vi hadde også en del regn i French Polynesia. Når det de siste 2 dagene kom fin vær, var ikke lysten på å reis hjem igjen mye tilstede.

På French Polynesia er hovedspråket Fransk, men lokal befolkningen snakker også her Polynesisk/Tahitian. Befolkningen hilser og takker på Polynesisk, så det er to ord man lærer foholdsvis fort, og som de setter pris på at du bruker. Hei/God dag -ia orana , Mange takk- Mauruuru

Kontakten med europeerne på 1700 tallet fikk store konsekvenser for de etablerte samfunnene på øyene. Nye sykdommer førte til stor befolkningsnedgang. Misjonsvirksomhet og europeisk påvirkning endret kultur og samfunn. Frankrike har styrt her siden 1842, men har i de senere år fått større selvråderett over egne anliggender.

Frankrike gjennomførte fra 1963 til 1996 atomprøvespregninger i Fransk Polynesia.

I dag er turismen er stor næring for disse landene.