Sjø dag, og bursdags feiring! Jammen er det koselig å ha bursdag ombord på et cruise skip. Her ble det feiring fra morgen til kveld.
12. April
Cochin
Kochi er en havneby på Malabarkysten i den indiske delstaten Kerala, med en folkemengde på ca 504 500 innbyggere. Byen var i eldre tider hovedstad i et fyrstedømme av samme navn, og var også den første byen i India som ble erobret av portugiserne.
Det er en livlig kystby i sørvest i India, kjent som «Dronningen av Arabiahavet.» En historisk, kosmopolitisk havneby, den har unike blandinger av kolonial arkitektur og er kjent for sine kinesiske fiskegarn og husbåter.
Her kommer en liten oppdatering fra vår ferd som «moderne oppdagelsesreisende» i Cochin, India. Vi snakker ikke akkurat om en stille meditasjonsreise – her er det full gass fra start til slutt!
Vi startet friskt med en busstur gjennom Kerala som varte i nesten to timer. Det er utrolig hva man får sett fra et bussvindu når sjåføren bruker hornet som om det var et musikkinstrument!
Målet var Kavungal-tempelet, og snakk om velkomst! Vi ble møtt av rytmiske trommer og dansere i kostymer så fargerike at man nesten trengte solbriller inne. Blomsterkransene satt løst, og vi følte oss et øyeblikk som kongelige på statsbesøk.
Etterpå bar det rett inn i de lokale «racerbilene» – Tuk-Tuker! Vi raste av gårde til et hotell for mer trommer og pomp og prakt. Det er tydelig at man ikke bare kan liste seg stille inn i India.
Lunsjen var en mat reise, og ville ingen ende ta. Nye retter ble servert i ett sett.
Ettermiddagen ble tilbrakt på vannet i tradisjonelle husbåter. En helt fantastisk «scenic» tur hvor vi skled forbi rismarker som faktisk ligger lavere enn vannet vi seilte på. Det var te, kaker og ren idyll – helt til vi innså at vi hadde to nye timer i buss foran oss tilbake til skipet.
Dagens erkjennelse: India har en vei å gå når det gjelder kildesortering. Søppel og møkk overalt gjør at de som er her for første gang, kanskje får litt «kultursjokk-bivirkninger». For min del endte dagen med en rygg som proklamerte fullstendig streik. Mens andre danset på dekk, satt jeg i ro og orden med en støtte-pizza og pleiet skrotten i lugaren. 1-0 til alderen der, altså!
Vi overnattet i Cochin.
13. April
Rural idyll og kokosnøtt-magi Ingen bønn! Klokken 07.30 var vi stablet i bussen igjen. Tema: «A Glimpse of Rural Kerala».
Videre med Tuk-Tuk ut til Kallancherry Island, hvor vi ble fraktet i det som lignet mistenkelig på store kanoer. To spreke karer staket oss fremover med lange stokker – her snakker vi kort reist energi!
Vi gled forbi de berømte kinesiske fiskenettene hvor de drar opp både reker og små fisk. Det var også mange ørne fugler i området.
Vi fikk også et lynkurs i «alt man kan lage av en kokosnøtt, samt rulling av lokale sigaretter. Det hele ble toppet med banan-bonanza: salt, søtt og ferskt. Jeg er nå offisielt 15% banan.
Etter en demonstrasjon av de store nettene, bar det i Tuk-Tuk-retur til bussen og skipet. Klokken 13 kastet vi loss, og resten av dagen ble en lang, velfortjent pause til sjøs. Nå er det lydbok på øret, litt forsiktig trening for å blidgjøre ryggen, og middag servert på lugaren mens vi seiler mot nye eventyr.
Namaste (og au) fra India!🚢🍌
Link til vår reise i India i 2023, hvor vi var på en litt mer omfattende reise i landet:
Tidlig oppe, og fikk med oss innseilingen til Colombo i morgen disen.
Colombo er sete for regjeringen, og dermed en av landets to hovedsteder. Byen er også den største på øya og landets handelssentrum. Den administrative og juridiske hovedstaden er Sri Jayawardenepura Kotte, også kalt bare Kotte. Byene ligger rett ved siden av hverandre.
By-safari og historiske hjørner Vi startet dagen med utflukten «Sights of Colombo and High Tea Experience». Navnet antydet at vi skulle være sofistikerte, så vi prøvde å se så aristokratiske ut som mulig mens bussen svingte gjennom Pettah-basaren. Kontrasten kunne ikke vært større: Fra det herlige kaoset i basaren, til den snøhvite, nyklassisistiske Town Hall som ser ut som den har gått seg vill på vei til Washington D.C.
Vi lærte også at det som før var duftende kanelplantasjer, nå er omgjort til luksuriøse eneboliger. Det er visst her man bor hvis man vil ha “den rette adressen” i Colombo. Vi cruiset også forbi Independence Square, hvor arkitekturen virkelig minner deg på at dette landet har stått støtt på egne bein siden 1948.
Gull, glitter og gaver i Gangaramaya Høydepunktet for formiddagen var Gangaramaya-tempelet. Det sies å være Colombos flotteste, og det er i alle fall det mest innholdsrike! Her snakker vi ikke bare om religiøsitet, men om en samling av skatter og gaver som ville fått en gjennomsnittlig antikvitetsforhandler til å besvime av begeistring. Det var alt fra bittesmå Buddha-statuer til enorme mengder dekorasjoner – et vakkert overflødighetshorn av et tempel.
High Tea og Calypso-takter Etter å ha sett Galle Face Green (og det fasjonable hotellet der de rike og berømte visstnok kaster glans over tilværelsen), endte vi opp på Taj Samudra hotell. Her var det duket for «High Tea».
Taj Samudra hotell. Glem tørre kjeks – her ble vi servert lekkerbiskener på rekke og rad, mens et live Calypso-band sørget for takten. Det er noe helt eget ved å sitte i Sri Lanka, drikke te som en britisk lorde, og nynne til karibiske rytmer samtidig. En herlig kulturell smeltedigel!
Lotus-tårnet og tidens tann Colombo har forandret seg siden vi var her i 2015. Det mest prangende beviset er det nye Lotus-tårnet. Med sine 350 meter strekker det seg mot skyene som en gigantisk, lilla blomst. Det har til og med en roterende restaurant i toppen – perfekt for de som vil ha utsikten servert uten å måtte snu på hodet.
23:00 – Kurs mot India Kvelden ble feiret med en hyggelig middag om bord sammen med noen andre nordmenn. Det er alltid godt å kunne lufte dagens inntrykk på morsmålet over et godt måltid. Klokken 23:00 kjente vi rystelsene i skroget idet vi la Colombo bak oss og satte kursen mot nye eventyr i India.
Takk for nå, Sri Lanka – du leverte både kaos, kultur og kaker i verdensklasse!
Den 08. April hadde vi sjødag. Vi fikk igjen se noen av disse spektakulære delfinene som leker seg i vannet.
Det var cocktail konkurranse på pool dekket, og vi var med som test panel.
Den 09. April ankommer vi Galle, vår andre havn på Sri Lanka. Galle er en historisk kystby på sørvestspissen av Sri Lanka, ca. 119 km fra Colombo, kjent for sitt UNESCO-verdensarvsted, Galle Fort, bygget av nederlendere på 1600-tallet. Byen er hovedstad i den sørlige provinsen, preget av kolonitidsarkitektur, brosteinsgater, unike kafeer og vakker havutsikt
Tidlig opp og ut i bussen Vi startet dagen før fuglene i det hele tatt hadde vurdert å våkne. Kursen ble satt ut fra Galle, og vi tilbrakte de neste to timene i en buss som manøvrerte seg gjennom det srilankiske trafikk-kaoset. Det var stor aktivitet blant fiskere, og det er mye å se på overalt. Vi stoppet langs veien for å vise respekt ved monumentet for tsunamien i 2004. Det var et sterkt møte med historien, spesielt monumentet over de som omkom i den tragiske togulykken. Man blir ydmyk av å stå der, midt i alt det vakre, og tenke på kreftene som var i sving.
Madu Ganga Vel fremme ved elven Madu Ganga, bar det rett om bord i lokale båter. Her fikk vi utdelt dagens obligatoriske tortur instrument, Redningsvesten. I 30 plussgrader og luftfuktighet som i et vaskeri, føltes vesten mest som å ha på seg en foret vinter jakke laget av isopor.
Vi tøffet avgårde ut på det åpne vannet, mens vi speidet intenst etter fugleliv og «annet liv». Vi håpet på en krokodille, men måtte nøye oss med en sprek øgle. Vi navigerte inn i mangroveskogen, der røttene klamrer seg fast som om de er redde for å drukne, og passerte både fiskeoppdrett og rekefarmer. Rekene så ut til å trives bedre i vannet enn vi gjorde i vestene våre.
Kanel-kurs Vi gikk i land på en kanelplantasje. Her lærte vi at kanel ikke bare er noe man strør på grøten på julaften, men et håndverk som krever tålmodighet og skarpe kniver. Vi fikk se hvordan barken blir til de kjente stengene, og lurer vel egentlig på om vi nå er kvalifisert til å starte egen produksjon hjemme i hagen. Det ble selvfølgelig kjøpt med både oljer og krydder – kofferten kommer til å lukte julebakst helt til neste påske.
På vei tilbake til bussen fikk vi dagens ornitologiske høydepunkt: En Kingfisher! Den var riktignok så liten at man måtte legge godviljen til for å se den, men den var der, fargerik og flott.
Tilbake i bussen satte vi kursen mot Galle igjen.
Men magen krevde sitt. Vi svingte innom Radisson Blue for lunsj. Vi spiste oss mette nok til å trenge en lur, men programmet ventet.
Galle Fort: Europa midt i Asia Galle Fort er en merkelig tidsmaskin. Det ble opprinnelig bygget av portugisere i 1588, før nederlenderne tok over og befestet det skikkelig på 1600-tallet. Inne bak murene er alt plutselig veldig «europeisk». Vi spaserte forbi den gamle nederlandske kirken og tok de obligatoriske bildene av det ikoniske fyrtårnet. De koselige handlegatene fristet med alt fra edelstener til linbukser, og det er lett å glemme at man faktisk er på en øy i Det indiske hav og ikke i en liten landsby i Nederland.
Vel tilbake på skipet fikk vi endelig kastet de svette klærne. Mens vi fordøyer dagens inntrykk (og kanelproduktene), har kapteinen satt kursen videre. I kveld seiler vi mot Colombo, mens vi ser solen gå ned over horisonten.
Takk for i dag, Sri Lanka – du er varm, vakker og lukter utrolig godt av kanel!
Sjø dager og påske helg. Det var påske brunch og påske egg jakt, og det ble pyntet til høytiden.
Vi hadde også lunsj “under the lifeboats” for verdenscruiserne.
Etter 3 nye lange dager til sjøs, skimter vi endelig land i horisonten. Trincomalee på Sri Lankas øst kyst.
07. April
Trincomalee
Innseilingen er som en dokumentar. Fargerike fiskebåterduver rolig i vannet, små øyer dukker opp som grønne perler, og midt i det hele ruver en enslig oljerigg som en påminnelse om en annen virkelighet.
Vi blir med på en lokal utflukt, og allerede langs veien er det nok å feste blikket på. Travle salgs boder, tuk-tuker i alle regnbuens farger, fiskere i vannet, og et pulserende hverdags liv.
Første stopp er Koneswaram tempel, dramatisk plassert på Swami Rock- over 2500 år gammelt. For å komme dit må vi bytte til mindre busser og kjøre gjennom Fort Frederik. Et portugisisk festningsverk fra 1600 tallet. Her møter vi noen uventede lokale. En stor flokk aksis hjort som rusler fritt rundt de historiske byggene, fullstendig vant til mennesker. Litt surrealistisk- og veldig sjarmerende.
Vi må gå et lite stykke opp til templene. Her står det fargerike salgs boder tett i tett. Her kan man også få øye på noen hjort.
Ved tempelet gjelder det å tilpasse seg. Skoene må av, og varme steiner og skitt og lort, gjør sokker til en luksusvare.
Det første man blir møtt av, er en stor Shiva Statue.
Det er også flere gude statuer rundt omkring her oppe.
Skuldre og knær må dekkes til før man slipper inn i selve tempelet, mens mennene som er med på messen må kle av seg på overkroppen. Hodeplagg må også av. Her er det noen aper som også følger med på messen. Eller kanskje de bare er interessert i alt det spiselige som blir ofret til gudene?
Man får utsikt over havet som strekker seg uendelig utover, og kan se bort på stranden og byen som et fargerikt teppe bortenfor oss.
Vi blir stående litt og vente på små bussene som skal ta oss tilbake til hovedbussen, da det kommer en gjeng med apekatter her også.
Vi kjører videre, og passerer klokketårnet i Trincomalee. Tårnet representerer byens rike maritime historie og fungerer som et kjent orienteringspunkt.
Vi ender opp ved JKAB Beach Resort på Uppuveli Beach. Første inntrykket? Litt slitent, men beliggenheten veier opp for det, rett på stranden, med fargerike fiskebåter langs vannkanten.
Vi spør personalet om det er mulig å bli igjen her, for litt strandliv, sol og bading. Det er ikke noe problem. Personalet tryller frem madrasser til de harde betong solsengene, håndklær og parasoll, og vi får tom et eget hotell rom som skifte rom. Ikke verst, spesielt siden vi er de eneste gjestene på hele stranden. Vi er nok litt utenfor sesong…
Sanden er glovarm- så varm at vi nærmest spurter ned til vannet. Men belønningen er et krystall klart, avkjølende hav som føles helt perfekt. Eller så veldig avkjølende var det egentlig ikke. Temperaturen på vannet er over 30 grader.
Vi rusler en tur langs stranden, men idyllen har en bakside. Søppel ligger spredt flere steder, og løshunder vandrer rundt. Det er et lite stikk av realiteten midt i paradis følelsen. Et land med enorme kvaliteter, men også tydelige utfordringer.
Etter et par timer begynner varmen å vinne. Når gradestokken bikker 36 grader, blir det litt for intenst. Vi bestemmer oss for å returnere til skipet med en annen gruppe som er innom for forfriskninger.
Regningen vi fikk for oppholdet var nesten ikke til å tro. Vi hadde kjøpt en øl, og vi fikk bruke fasilitetene deres, og de fikset og ordnet. Litt over 30 Nkr var hva vi betalte. Prisene på Sri Lanka kan man ikke klage på.
Tilbake om bord venter en god lunsj, og ikke minst aircondition. Resten av dagen tilbringes i kjølige omgivelser, med lydbok på øret og en liten treningsøkt.
Vi seilte videre i 20 tiden, og passert oljeplattformen fullt opplyst.
Trincomalee er en destinasjon full av kontraster. Eldgamle templer og kolonihistorie.
Naturlig skjønnhet og utfordrende realiteter
Enkle omgivelser, men varm og raus gjestfrihet,
Det er ikke perfekt, men det er ekte.
I dette området, utspant seg hovedsakelig i de nordlige og østlige delene av øya, en borgerkrig i over 30 år, som avsluttet så sent som i 2009.
Den 2. April hadde vi en ny sjødag. Var en veldig varm dag, men vi orket en halv times gå tur på dekk på ettermiddagen. Dagen gikk i sin vante gang med lydbok, trening og fikk en liten omvisning på maskin rommet.
Igjen en fantastisk vakker solnedgang.
03. April
Phuket
Et sted vi allerede har blitt godt kjent med gjennom flere besøk. Vi har tidligere brukt dager på å utforske praktfulle templer og beundre de mange buddha statuene som preger landskapet. Denne gangen fristet det mer med ro og hvile enn sightseeing, så vi bestemte oss for å gi oss selv en deilig strand dag.
Skipet hadde organisert transport til en resort omtrent en times kjøretur unna- Thani Laguna Resort, vakkert plassert ved Bang Tao stranden.
Allerede ved ankomst kunne vi senke skuldrene. Stranden var lang og innbydende, med myk sand under føttene og krystall klart vann som glitret i solen.
Vi tok oss en rolig spasertur langs strandkanten, og lot bølgene skylle over tærne og nøt å være tilbake i Thailand.
Denne stranden var litt i overkant overbefolket enkelte steder, i forhold til hva vi foretrekker. Men ikke så rart, når det var så varmt i luften, og vannet holder rundt 30 grader.
Lunsjen som ble servert var både smakfull og rikelig, med forfriskende drikke til. Da vi spurte etter en iskald øl, fikk vi servert den på en måte som virkelig satte prikken over i-en. I en vinkjøler fylt med is. Små detaljer som gjør opplevelsen minneverdig.
Det ble en dag akkurat slik vi ønsket. Avslappende og behagelig, helt uten stress, og timene gikk så altfor fort.
Dagen startet med at vi våknet i 05 tiden av røyklukt, som om det var en brann i nærheten på land. Vi måtte ut og sjekke, og røyken lå tykk. Vi kledde på oss, og gikk opp på dekk for å se om vi så noen skogbrann, men det var ikke noe å se. Vi la oss igjen for å prøve å sove litt til, men når man først har våknet, var det litt håpløst, da vi visste at alarmen på tlf skulle ringe igjen kl 0700.
Da vi la til kai i Port Klang, Malaysia i 0830 tiden, regnet det kanske så kraftig. Ikke akkurat drømmestarten på en utflukts dag. Skyene hang lavt, og det så ut for at Kuala Lumpur hadde bestemt seg for å vise seg fra sin mer dramatiske side.
Bussene i Malaysia er ikke bare et fremkomstmiddel; de er rullende diskoteker forkledd som bestemors stue. Glem skandinavisk minimalisme. Her er det fløyel og frynser for alle pengene.
Heldigvis, som om byen ville gjøre opp for den fuktige starten, sprakk skylaget opp akkurat da vi ankom Kuala Lumpur. Plutselig var det sol, blå himmel, og en varme som slo imot oss som en vegg. Termometeret nærmet seg 36 varmegrader.
Første stopp var det imponerende kongepalasset. Den ofisielle residensen til Yang-di-Petuan Agong, monarken av Malaysia. Her sto vaktene musestille i sine stive uniformer, tilsynelatende immune mot varmen vi andre holdt på å smelte i.
Screenshot
Videre gikk turen til Independence Square, Dataran Mermeka. Et sted fullt av historie. Store åpne flater, omgitt av ikoniske kolonitids bygninger, og en flaggstang som virket å nå helt til skyene, en av verdens lengste. Dette er plassen hvor Malaya erklærte uavhengighet fra britisk styre i 1957.
Vi gikk videre gjennom Bangunan Sultan Abdul Samad, kjent for sin mauriske arkitektur, kobber kupler og et 41 meter høyt klokketårn. Bygningen huset tidligere den britiske koloni administrasjonen og senere Malaysias høyesterett.
Ikke så langt unna gikk vi et lite stykke langs en elv, River of Life, som er et banebrytende byfornyelsesprosjekt sentrert ved det historiske sammenløpet av Klang- og Gombak-elvene i hjertet av Kuala Lumpur. En gang en forurenset vannvei, har den blitt forvandlet til en livlig strandpromenade som ble kåret til en av «Verdens 10 beste Waterfront Districts» av The Independent. Her ligger et gammelt tempel, som ga en fin kontrast til byens moderne skyline, litt som Kuala Lumpur selv. Halvparten historie, halvparten fremtid.
Etter hvert begynte varmen å gjøre oss lettere kokt, så redningen kom i form av en Makan Hall. Å gå inn der var som å bli omfavnet av airconditionens nåde. Plutselig var livet godt igjen.
Det er en del veggmalerier her i byen også.
På vei videre mot China Town, var vi innom tempelet, Sze Yeh, som er det eldste taoisttempelet i Kuala Lumpur, grunnlagt i 1864.
I Chinatown ble vi sugd inn i det som føltes som et evig marked. Her var det liv overalt- lukter, farger, lyder og masete selgere som sikkert kunne solgt sand i Sahara.
Her kom vi oss raskt ut fra igjen, og ruslet litt gatelangs i stedet for.
Det høyeste bygget i Kuala Lumpur er Merdeka 118, som ferdigstilt i 2023 rager hele 678,9 meter opp i luften. Dette er ikke bare byens, men også verdens nest høyeste bygning, kun slått av Burj Khalifa i Dubai. Dette kan ses fra alle kanter i byen.
Lunsjen ble heldigvis servert på et hotell med stor buffet. Etter timer i trope varme smakte det med god mat og drikke.
Siste stopp var de ikoniske Petronas tårnene. Vi hadde ikke billetter til å gå opp i dem, med nøyde oss med å beundre de fra utsiden, som vi også gjorde forrige gang vi var i Kuala Lumpur. Vi tok en rolig runde i parken, og vandret litt inne i kjøpesenteret. mest for å nyte aircondition igjen.
Tårnene rager så høyt at man nesten får kink i nakken av å prøve å se toppen. Men takket være vidvinkel funksjonen på telefonen, fikk vi allikevel med hele bygget i bildene, selv om vi sto ganske nære.
Så gikk turen tilbake tilbake til skipet igjen, omtrent en time unna. Stemningen var roligere da. Litt mer sliten, litt mer fornøyd. En dag som startet med regn, endte med sol, svette, opplevelser, og kanskje en ny respekt for både varme og aircondition.
Her er en link til vårt forrige besøk i Kuala Lumpur. Der kan du også lese litt mer fakta om denne Malaysiske hovedstaden.
Vi var med på en bedre lunsj arrangert av kjøkkensjefen og en vin kelner, og fikk servert en 4 retters lunsj med tilhørende viner til.
Vi hadde utrolige varme dager, med rundt 30-35 grader, og rolig sjø. Ble noen runder på jogging tracken på ettermiddag/kveld, når solen ikke varmet så mye lenger.
Vi passerte igjen Equator, og Kong Neptun kom på besøk. En ekvatordåp, eller linjedåp, er en tradisjonell seremoni på skip når man krysser ekvator, der førstegangs reisende “døpes” for å bli fullbefarne sjøfolk. Seremonien ledes av en utkledd Kong Neptun, med følge, og involverer spøkefull behandling, og de må kysse en fisk.
Det var kapteinens avskjeds seremoni som det er på slutten av hvert cruise. Vi hadde en ny forestilling med koret med de nye sangene vi hadde øvet på i løpet av det siste legget, og det ble arrangert en verdens cruise middag med pre coctail party i solnedgang på det øverste dekket på skipet.
30. Mars
Singapore
Innseiling tidlig på morgenen, og sola titter frem og lyser opp noen bygninger som ligger inn mot cruise havnen.
Singapore leverte som alltid. Varmt, travelt og fullt av kontraster.
Første stopp var Orchard Road, og vi gikk rett inn i en av de enorme shopping mallene. Der inne føltes det nesten som vi hadde gått oss vill i en luksus verden- Prada, Gucci, og alt som får lommeboka til å gråte litt stille. Vi skjønte ganske raskt at dette kanskje ikke var stedet for spontan handling, så vi gikk videre på jakt etter noe litt mer….. menneskelig priset.
Heldigvis oppdaget vi et slags hemmelig nivå- under bakken! Her kunne man vandre i evigheter mellom butikker, restauranter og små spisesteder, helt skjermet fra varmen ute. Singapore er tydeligvis designet for folk som ikke liker å svette.
Neste stopp var på Marina Bay Sands. Vi tok oss en tur utenfor for å nyte “utsikten” som egentlig er ganske spektakulær.
Planen var å ta en tur opp på toppen av Marina Bay Sands. Men da vi så prisen på over 30 Singapore dollar pr pers, slo vi det fra oss. “Nei nei, vi har jo vært der før”, sa vi. Litt i overkant å betale for å kanskje være der et kvarter.
Vi ruslet videre rundt i senteret, før vi gikk ut til en av de mest spesielle Apple Store butikkene vi har sett. Nesten som en glass boble som flyter på vannet. Litt mer fancy enn å kjøpe lade kabel på El-kjøp for å si det sånn.
Siste stopp for dagen var Chinatown Singapore. Her var stemningen en helt annen. Fargerike bygninger, små butikker og mye liv. Det ble selvfølgelig en liten pit stop med mat og drikke, for man må jo holde energien oppe når man er turist på heltid.
Til slutt bar det tilbake til skipet. Vi vurderte faktisk å ta en tur ut igjen på kvelden siden vi hadde overnatting i Singapore, men realiteten traff oss ganske hardt. Slitne bein vant over eventyrlysten, så det ble en rolig kveld om bord i stedet. Og helt ærlig? Det var kanskje akkurat det vi trengte.
31. Mars
Sentosa- Singapore
Dag 2 i Singapore, og vi var klare for nye eventyr. Denne gangen til Sentosa Island. En øy som i praksis er laget for en ting: Å sørge for at du aldri kjeder deg. Litt som et gigantisk ferieprosjekt der noen har sagt: “Hva om vi bare bygger alt som er gøy på et sted?”
Vi startet dagen med Cable Car over til øya, og det var ikke bare en transport etappe, men en opplevelse i seg selv. Gondolen svevde rolig over havet, og rett over skipet vårt. Litt surrealistisk å se “hjemmet” sitt fra lufta og tenke, der bor vi faktisk akkurat nå.
Vel fremme fortsatte vi eventyret med enda en gondol. Her får man utsikt til de fine strendene som ligger på yttersiden av øya.
Vi fant en skyline, som førte til fort Silosa. Turen gikk gjennom grønne områder hvor vi plutselig gikk fra fornøyelses park modus til fugle titting safari. Vi speidet etter fugler, og jammen fikk vi ikke øye på noen også.
Fort Siloso er Singapores eneste bevarte kystfort, beliggende på Sentosa Island. Bygget av britene på 1880-tallet for å beskytte Keppel Harbour, fungerer det nå som et gratis krigshistorisk museum med originale kanoner, underjordiske tunneler og “Surrender Chambers” som viser overgivelsene under andre verdenskrig.
Etterpå tok vi samme vei tilbake, og fortsatte videre til en annen del av øya. Her åpnet landskapet seg opp til et stort overbygd område med shopping, liv og røre.
Vi passerte Universial Studios, som fristet litt mer enn vi kanskje ville innrømme, og til og med et område inspirert av Harry Potter.
Men dagens høydepunkt ventet inne på S.E.A Aquarium. Og for et sted. Her snakker vi gigantiske akvarier hvor haier glir forbi som om de eier stedet. Majestetiske sting rays som svever som undervanns tepper, og fisker i alle mulige farger og fasonger. Mange kjente vi igjen fra snorkel turer vi har hatt tidligere.
Vi gikk gjennom undervanns tunneler, og følte oss nesten som en del av havet, bortsett fra det faktum at vi fortsatt måtte gå og ikke svømme.
Her var også skjellet av en hval, som man kan gå inn i.
Tiden fløy, som den gjerne gjør når man står og stirrer på fisk litt lenger enn man hadde planlagt.
Da vi kom ut igjen, hadde været bestemt seg for å skifte humr. Regnet bøttet ned. Et perfekt signal om at det var på tide å vende snuta tilbake mot gondolen og skipet.
På ettermiddagen seilte vi videre mot Port Klang, og Kuala Lumpur.
Singapore er verdens nest største kontainer havn, og havnen ville ingen ende ta. Det samme med alle laste skipene som ligger her.
I morgen, Ny dag, nytt land, og garantert nye historier.
Vi heiv oss i en taxi og tok turen til Sanur. Vi passerte templer hvert tredje minutt, små, store, gyldne, mosegrodde, og vi begynte å lure på om hver rundkjøring hadde sin egen Ogoh-ogho statue , og hvert veikryss hadde sin egen skytsgud.
Sanur viste seg å være akkurat det vi trengte. Roligere enn kuta, men fortsatt levende.
Vi ruslet gjennom det flotte Icon Bali Mall, hvor aircondition traff oss som en religiøs åpenbaring. Der inne var det butikker så fancy at vi vurderte å oppgradere garderoben litt, men vi klarte å begrense oss.
Langs stranden gikk vi på en perfekt asfaltert sti. På den ene siden, turkist hav, på den andre luksus resorter og og strandbarer.
Langs stranden ligger flere fargerike trebåter, som ser ut som de har blitt malt av en med koffein overskudd.
Tilbake til skipet. Vi satte oss litt ute på balkongen på lugaren og fulgte med på alle vann aktivitetene utenfor. Vi så over til Nusa Dua, som var stedet vi bodde, forrige gang vi var på Bali.
Paddy To Plate- fra risplante til fest.
På ettermiddagen ventet noe mer eksotisk enn vår vanlige middag. Et “Paddy to Plate” arrangement.
Vi ble kjørt til Kurasu Resort i Ubud, en tur som føltes som en dokumentar film i levende live. Vi kjørte gjennom landsbyer som Kemenhu, og etter det hadde vi offisielt sett flere templer enn vi trodde eksisterte i hele verden.
Ved ankomst, ble vi møtt med forfriskninger. Vi ble tilbudt massasje, smake oss igjennom lokale retter, risvin og Arak Bali som er en tradisjonell, balinesisk 30-60% brennevin, laget av fermentert kokosnøttblomstssaft, palmesevs eller ris. Dette var en “hva skjedde med ansiktet mitt?” opplevelse.
Rett utenfor hotellrommene lå rismarkene. Så perfekt at vi nesten følte oss som statister i en reklame for indre ro.
Det var dekket flotte bord, hvor vi fikk smake oss gjennom lokale retter. En endeløs prosesjon av smaker som fikk smaksløkene til å danse før vi selv rakk å gjøre det.
Kvelden utviklet seg til noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Gamelan musikken startet. En hypnotisk symfoni av metalliske toner som fikk oss til å lure på om vi hadde gått inn i en annen dimensjon.
Så kom Kecak dansen. Gutter som sitter i ring, ropende “cak-cak-cak” i en rytme som var både fascinerende og litt… intens.
Og så kom prikken over ièn- Ogoh-Ogoh figuren kom ut i natten’. Store dramatiske skapninger som så ut som de kunne skremme selv våre reiseforsikringer. De ble båret gjennom mørket i en slags rituell parade, og vi prøvde å forstå om dette var kunst, religion eller bare Bali som viste seg fra sin mest spektakulære side.
Etter en opplevelses rik aften, var det deilig å komme tilbake til skipet, og det ventet flere overraskelser her også.
Været på sjøen ble ikke så ille som fryktet. Vindstyrke på ca 35 km/t, overskyet og regn, men vi merket ikke så mye til det. Holdt oss stort sett innendørs, og fikk oss en luftetur når det var opphold. Temperaturen lå på 28-30 grader, så den var det ikke noe å si på.
25. Mars
Lombok
Så var vi kommet til Lombok i Indonesia. Ny verdensdel, nytt land og fullt av inntrykk fra første stund.
Allerede på innseilingen tidlig på morgenen kan man kjenne luktene og lydene av Asia.
Vi la til i en koselig liten havn.
Vi hoppet på bussen, og la ut på utflukt, og det var nesten mer spennende å se ut av vinduet som å komme frem til stoppene.
Langs veien passerte vi en herlig miks av templer, både hinduistiske og muslimske, side om side, som et lite glimt av hvor mangfoldig dette stedet er.
Rismarkene lå som grønne og gule tepper bortover landskapet.
Og trafikken…. Ja, den må nesten oppleves! Folk satt og hang overalt. På taket på lastebiler, på lasteplan, på scootere, og gjerne flere på en sykkel enn man tror er fysisk mulig. Mange har scootere som “familie bil”, da de ikke har råd til bil. Litt kaos, men på en fascinerende måte.
Første stopp var Sesela Art market. Et marked laget litt ekstra for turister. Mye fint å se på, men kanskje ikke helt den autentiske opplevelsen. Man sitter litt med følelsen av at det hadde vært enda mer spennende å vandre rundt på et ekte, lokalt marked hvor hverdagslivet skjer.
Vi fikk servert lokal frukt og litt mat på bussen. En type drage frukt som ikke vi hadde smakt før.
Neste stopp tok oss til Narmada Park i Lembuak, bygget i 1727. Et rolig og vakkert område med en hellig innsjø og tempelet Pura Kalasa. Her var stemningen en helt annen. mer fredelig og nesten litt høytidelig. Parken ble designet for å etterligne toppen av Mount Rinjani, slik at kongefamilien kunne besøke et «fjell» nærmere byen for seremonier.
Vi besøkte også Pura Lingsar, som er et av de mest unike og hellige templene på øya fra 1714. Dette er det eneste tempelet på Lombok der både hinduer og muslimer samles for å be sammen. Et spesielt sted hvor folk kommer for å bo i dager eller uker for å be. Stedet har også en slags ungdoms kilde man kan vaske seg i.
Samtidig var det ikke bare idyll. Rundt tempelet var det mange barn som prøver å selge små flasker med noe brunt innhold, og noen blir dresset opp, og spiller et instrument. Det satte en demper på opplevelsen. Det er vanskelig å tenke seg at de heller burde vært på skolen enn å måtte jobbe slik.
Alt i alt. En dag full av kontraster. Vakker natur, og spennende kultur.
Vi ankommer hotell, Silk Path Grand Huè, Et flott hotell område, hvor vi kanskje skulle ønske at vi skulle være et par netter. Men her hadde vi kun en overnatting.
Vi var ett par timer forsinket. Planen var en felles middag når vi kom frem, men det ble litt sent for oss å gå ut å spise, så vi valgte å gå en god tur.
Vi gikk gjennom en park langs “Parfyme elven” hvor det var mange unge som drev med aktiviteter.
Vi krysset elven, og gikk en tur inn til “den keiserlige forbudte by”. Vi var bare på yttersiden av bymuren og vollgraven.
13.November
Etter frokost var det på tide å utforske “Kongebyen” nærmere.
Hue ligger i klynger rundt Parfymeelven, som deler hovedstaden til Nguyễn-dynastiet i to. Listen over historiske steder du må se er endeløs, spesielt de som er angitt som verdensarvsted av UNESCO
Thien Mu-pagoden
Vårt første stopp var på Pagoda of the Celestial Lady. Et 7 etasjers tempel som ble bygget i 1601. Pagoden til Den himmelske frue i Hue er for vietnamesere en av de viktigste bygningene i landet. Denne syv etasjer høye pagoden ved bredden av Parfyme-elven, innenfor området til et stort tempel, er stedet for mange av de viktigste hendelsene, både virkelige og mytologiske, i vietnamesisk historie fra byggingen i 1601 og frem til moderne tid. Pagoden har blitt knyttet til vietnamesernes ambisjoner om religiøse, kulturelle og politiske friheter.
Buddhistiske munker valfarter til denne fredelige oasen for å meditere og bli undervist, og hver ettermiddag spiller de på tradisjonelle instrumenter som akkompagnement til sang og bønn
Parfyme elven
Elven har sitt navn etter den parfymelignende lukten som kommer fra den om høsten når blomster i store mengder avblomstrer og flyter nedover elveløpet og gjennom Huế.
Den Keiserlige forbudte by, Purple city
Dette området var sentrum for det daglige livet til keiserne i Nguyen-dynastiet, deres familier og kongelige husholdninger.
Det har blitt brukt mange ressurser de siste årene på å restaurere områdets vakre bygninger. Dermed får de besøkende et ganske godt innblikk i datidens klassiske arkitektur og også en fornemmelse av hvilken luksus keiseren og hans familie omga seg med. er den innerste og mest beskyttede delen av Citadellet i Huè, Vietnam. Den var den eksklusive boligen for keiserne og deres familier under Nguyen-dynastiet fra 1802 til 1945. Selv om store deler ble ødelagt under krigen, er stedet en UNESCOs verdensarvliste og et populært turistmål.
Overalt foran bygningene og blant det grønne i hagen sto vakkert kledde kvinner i tradisjonelle klær og lot seg fotografere.
Thai Hoa Palace, også kjent som Tronpalasset, et av de mest kjente og fremragende stedene i hele byggeprosessen. Navnet “Thai Hoa” på palasset betyr mange dype betydninger. Ordet “Thai” betyr stor, mens “Hoa” betyr harmonisk. Det var et viktig seremonihus der kongelige seremonier, som kroninger, ble holdt.
Den fredelige stemningen og de vakre omgivelsene gjør keiserbyen i Hué til et fascinerende sted. De imponerende palassene, templene og gravene gir et innblikk i byens storslåtte historie.
Vi satte oss på bussen, og kjørte litt utenfor sentrum av Hue, hvor vi fikk servert en veldig bra lunsj.
Tu Duc Tomb
Vi besøker det imponerende gravkammeret til Keiser Tu Duc, som virkelig levde et liv i keiserlig luksus. Vi går også rundt i den flotte hagen, som engang tilhørte de kongelige.
Vi kom over et par som drev med bryllups fotografering. Vakre kulisser for dette formål.
Tradisjonen tro ble byggingen av graven ledet med hård hånd av keiseren selv, som gjerne ville sikre seg et verdig ettermæle. Stedet fascinerte keiseren, som tilbrakte mer tid her enn på palasset i Hué. Her skrev han poesi i en av de små paviljongene eller fisket i sjøen, som i sesongen er dekket av velduftende lotusblomster. Ingen vet helt sikkert hvor Tu Ducs nøyaktige gravsted og dermed hvor de store verdiene som fulgte ham i graven, er plassert, siden de 200 tjenestefolkene som fulgte ham til gravstedet, senere ble halshogd.
Keiser Tu Duc hadde den lengste regjeringstiden av noen monark i Nguyen-dynastiet, og regjerte fra 1848 til 1883. Selv om han hadde 104 koner og konkubiner, klarte han ikke å få en sønn (muligens ble han steril etter å ha fått kopper). Dermed falt det på ham å skrive sin egen gravskrift over gjerningene fra sin regjeringstid. Han mente dette var et dårlig tegn, men epitafiet kan fortsatt finnes inngravert på stelen i paviljongen like øst for keiserens grav. Denne stelen er den største av sitt slag i Vietnam, og måtte bringes hit fra et steinbrudd over 500 kilometer unna – en reise som tok fire år.
Vi reiser videre med buss fra Huè til Hoi An. En kjøretur på ca 3 timer. Vi tok en pause ved Lang Co-lagunen, hvor vi fikk strukket på beina, kjøpe noe å drikke, gå på toalettet osv. Her var det også stort utsalg av perler, da det dyrkes perler i østers i fleng i dette området. Absolutt stedet for en god handel!
Vi kjører over det 21 km lange fjell passet Hai Van. Med sine svingete veier. Det er egentlig ikke så høyt dette fjellet, da det kun er 496 moh. Men man får flott utsikt på veien.
Vi kjører gjennom Da Nang, og kjører her et stykke langs en lang strand promenade. Da Nang er en ganske stor by, som kan være et fint reisemål.
Hoi An
Da vi kommer til Hoi An kan vi ikke kjøre bussen helt frem til hotellet, så vi blir hentet med Golf bilder som kjører oss det siste stykket.
Vi får sjekket inn på hotell Allegro Hoi An Hotel og Spa, og tar oss en liten tur ut for å se litt på byen.
Det er fint å gå her på kvelden, da det ikke er noe trafikk i gatene, og det er flott å se alle de tradisjonelle lanternene som lyser rundt omkring. Det blir en helt egen asiatisk stemning.
Det har blitt mye lokal mat de siste par ukene, så nå fyser vi på pizza. Vi finner en restaurant, hvor vi får bord i andre etg, med utsikt til elven hvor det kryr av båter med lysende lanterner. Det blir satt ut mange lykter på vannet for å bringe lykke.
Vi går en tur langs promenaden, og passerer den Japanske bro. Flott å se opplyst på kvelden.
Før vi rusler tilbake til hotellet, nyter en drink på en koselig bar ved elvebredden, før vi tar kvelden Vi må nyte denne fine kvelden, med varme og ikke noe regnvær. Det har vært en lang dag, med mange inntrykk.
14. November
Allerede kl 0900 starter vi med en guidet spasertur i gamlebyen i Hoi An. Her besøker vi en familiebedrift, hvor vi igjen for en liten introduksjon av prosessen med å produsere silke. Vi får se noen jenter/damer som syr noen fantastiske bilder av silketråd, og vi blir tatt med opp i et show rom hvor man kan kjøpe, eller bestille seg klesplagg av silke.
Så får vi prøve oss på å lage de tradisjonelle lanterne lampene, som vi kan ta med hjem som suvenir.
Utenfor blir vi møtt av noen damer som er hissige på å la oss prøve å bære “frukt stativene” dems. Alt for å tjene noen dong.
Vi går videre rundt i Hoi An.
Den japanske broen i Hoi An er en historisk gangbro med en unik arkitektur som blander japansk, kinesisk og vietnamesisk innflytelse. Den ble bygget på 1600-tallet av japanske handelsmenn og er et symbol på byens multikulturelle fortid som en viktig handelshavn. Broen er 18 meter lang, har en pagode på toppen, og er kjent for sine stein-statuer av en hund og en ape ved hver ende, som symboliserer hell og beskyttelse.
Vi besøker et av de eldste husene i Hoi An, bygget på begynnelsen av 1800 tallet. Quan Thang gamle hus er et av de best bevarte husene i Hoi An Ancient Town verdensarvområde. Det er også et typisk enetasjes tradisjonelt hus hvor mange generasjoner av en lokal familie har bodd. Her lager familiemedlemmer hvite rosedumplings i løpet av dagen, en av Hoi Ans matspesialiteter, og selger dem deretter til restauranter i byen
Et tempel er vi også innom. Quan Cong-tempelet, også kjent som Ong-pagoden, er et betydelig religiøst sted i Hoi-An. Bygget i 1653, hedrer dette tempelet Quan Cong, en æret kinesisk general kjent for sin lojalitet og integritet.
Markedet i byen måtte også besøkes.
Det er mange forretninger i Ancient town, Hoi An hvor man kan kjøpe eller bestille plagg av silke. Mange vestlige besøkende oppsøker byens skreddere, som er både dyktige og relativt billige.
Etter lunsj tok vi buss til Bay Mau Coconut forest. Her ble vi padlet i runde kurvbåter ute på elven. Det var padlere som showet, og fiskere som kastet garn. Det var et sirkus…
Etter å ha roet ned litt på hotell rommet, gikk vi en runde i byen igjen. Vi ruslet denne gangen over broen på andre siden av elven. Det ser ut til at det er her de fleste “party” stedene ligger. Det var mye høy musikk, og innkastere overalt.
Det var boder som solgte mat her, med litt annen type mat enn hva vi er vant til…
Vi fant oss etter hvert en burger restaurant hvor de hadde stort utvalg av burgere.
I løpet av kvelden ble det kjøpt inn en del kort fra gateselgere. Var det noe vi etterspurte som de ikke hadde, løp de av garde, mens vi måtte passe på resten av kortene dems så lenge.
Vi ruslet litt rundt, og var innom noen serverings steder, og det siste stedet vi var på var en “topp bar” hvis man kan kalle når det kun er 2 etg. 😀
Vi kom oss også ut på en båttur på elven.
Dette ble nok den seneste kvelden vi hadde på denne reisen, for da vi gikk hjem, var alle lysene slukket, og det hang presenninger foran butikkene. Det var før midnatt 😉
15. November
Denne dagen hadde vi til fri disposisjon. Det var igjen spådd regnvær, og siden vi bodde på et Spa hotell, hadde vi bestilt oss massasje etter frokost, og det kan absolutt anbefales hvis du skal bo på dette hotellet. Det viste seg at mange i vårt reisefølge gjorde det samme.
Resten av dagen var stille og rolig. Vi hørte på lydbok, og bare slappet av på hotellet.
På kvelden hadde vi en felles middag på hotellet.
Hoi An ble i 1999 oppført på UNESCO`S liste. Bynavnet betyr fredelig samlingssted. gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til 1800-tallet. Ettersom elvemunningen byen lå ved senere ble grunnere og grunnere på grunn av sandsedimenter, vokste ikke byen og dermed er også meget av den gamle bebyggelsen blitt stående.
16. November
Vi sjekker ut av hotellet, og setter kurs for flyplassen. Turen går videre til Ho Chi Minh City.
Ho Chi Minh- Saigon
Vi er fremme i Ho Chi Minh på ettermiddagen. Byen begynner allerede å få opp en del juledekorasjoner, noe de er gode på i denne byen.
Vi ankommer vårt hotell, Renaissance Riverside Hotel.
Hotellet har et bassengområde på taket, hvor det er fin utsikt utover byen.
Været er litt ustabilt i dag også, så vi holder oss på hotellet til vi skal ut på middag på en hyggelig lokal restaurant på kvelden. Vår siste middag sammen med vårt reisefølge de siste 17 dagene. Det er fascinerende å se alle de opplyste høyhusene i byen.
Vi måtte igjen opp til bassengområdet for å se på utsikten med alle de opplyste byggene og broen etter det var blitt mørkt. Det høyeste bygget i byen, Landmark 81 kan ses midt i bildet,
17. November
Etter frokost blir vi med på en by rundtur. Vi besøker Gjenforenings palasset, Independence Palace, som var tidligere presidentpalass for Sør Vietnam. Palasset var opprinnelig et kontor for franske koloniguvernører, ble senere presidentbolig for Sør-Vietnams president og ble omdøpt til Gjenforeningspalasset etter Vietnamkrigens slutt.
Det ble berømt da det ble erobret av nordvietnamesiske styrker i 1975, noe som markerte slutten på Vietnamkrigen.
Pop up cafeer finner man rundt omkring. De er ofte ikke lovlige, og de farter rundt med en sykkel, eller moped og kokkelerer og selger mat. Kjennetegnes da ofte ved at man sitter på små plaststoler, som også brukes til bord. Disse er det fort gjort og samle sammen hvis politiet skulle dukke opp.
Det franske postkontoret, som ble tegnet av Gustave Eiffels kompanjong, arkitekt Alfred Fouhoux.
Notre Dame-katedralen er under restaurering, og det er nå stillaser rundt hele bygget. Vi var her også i 2013, så vi har noen bilder uten stillas også 😉
En danse gruppe/skolebarn viste frem en dans på gaten.
Ben Thanh-markedet ble besøkt.
Vi gikk forbi blandt annet Saigon Operahouse, og et strøk med merkevare forretninger på vei til avskjeds lunsj på en lokal restaurant.
Vi var så heldige at vi kunne beholde rommene våre til avreise denne kvelden, da det var på tide å sette kursen hjemover.
Vi tok oss en liten rusle tur i gatene, og tok en tur opp i Bitexco Financial Tower, som er en skyskraper på 262,5 meter. Byggingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2010. Dette var den høyeste bygningen i Ho Chi Minh frem til 2018. Da åpnet Landmark 81, som er 461,2 meter høy. Tårnet brukes til kontorer og shopping.
Dette var det vi rakk i Ho Chi Minh denne gang. Men det er mye mer å se å gjøre i området, og det kan du lese om i innlegget mitt fra forrige gang vi var i Vietnam, i 2013.
Jeg legger ved en link til forrige tur vi var i Ho Chi Minh/Saigon:
Jeg vil få takke Vibeke i Escape for all hjelp i forhold til bestilling av denne reisen. En stor takk til Geir Toverud som var reiseleder under hele turen. Kunnskapsrik, rolig og behagelig reiseleder, som tok seg av mange praktiske ting underveis.
Vi har så langt vært ganske uheldige med været under reisen, og det skal vise seg å fortsette. Egentlig skulle den “tørre” perioden begynt i nord Vietnam nå, og det skal derfor være en av de beste tidene på året å reise hit, men ikke i år…
Red River renner inn i Vietnam hvor den blant annet renner gjennom hovedstaden Hanoi før den munner ut i Tonkinbukten nord i Sørkinahavet. Elven er ellers berømt for sine sesongmessige store variasjoner i vannmengde. Det er også elven som har gitt navnet på regionen, Den røde elvs delta. Elvedeltaet gir grobunn for jordbruksområder, og det blir dyrket ris i store områder omkring elven. Vi seiler inn i flere side elver under reisen.
05.11.2025
Vi seiler videre oppover Kinh Mon River til Thai Binh River. Det er mye jordbruk, som ris dyrking, banan plantasjer, grønnsaksdyrking og fiskeoppdrett langs elvebredden. Det er mange som bor i disse fiskebåtene, og i type “hus båter”. Det er også spennende å se på de forskjellige farkostene vi møter underveis, av fiskebåter, mudre båter, frakt skip som ser ut som de skal synke når som helst for de er så tungt lastet. Vi passerer flere steder med gravplasser på jordene. Folk som sitter og fisker ser man overalt. Om det er fra en brygge, eller fra båt.
På formiddagen har vår lokal guide Alex et foredrag om Vietnam.
Thanh Ha Village
Etter lunsj legger vi til ved elvebredden. Her har vi en utflukt i Thanh Ha village hvor vi ser på et autentisk dukke teater.
På veien innover i landsbyen får vi et innblikk i hvordan de lever her. Det er flere flotte hus fra den Franske kolonitiden her, og det viser også at det begynner å bli velstand i deler av befolkningen. Flere av husene er veldig smale, men høye. ett rom i hver etg kanskje?
En annen ting som er fascinerende i Vietnam, er hvordan de klarer å frakte så store mengder av varer på sykkel eller scootere/mopeder. Det kan gjerne sitte 2-4 personer på en moped, samt at de frakter med seg varer… (Det kommer flere bilder av det underveis i innlegget.)
Vanndukketeater er en tradisjonell, unik vietnamesisk kunstform der dukketeateret foregår på en vannflate. Dukkene, som er laget av tre, styres fra under vannet av dukkeførere som bruker lange bambusstokker og snormekanismer. Forestillingene viser ofte hverdagsliv, lokale legender og tradisjoner, og fremføres akkompagnert av tradisjonell vietnamesisk musikk. Flere av landsbybeboerne synes også det var gøy med teater, og da det ikke er så mye turister i denne byen, var dette også stas!
Etter forestillingen fikk vi servert lokal øl.
På veien tilbake til skipet går vi gjennom det lokale mat markedet i byen. Frukten på kaktusen er drage frukt. Veldig god frukt som er hvitt i fruktkjøttet med sorte prikker. Legg også merke til klesbutikken som jeg har tatt bilde av… Hadde ikke fått solgt så mye fra den type butikk her i Norge tror jeg….
06.11.2025
I 07.00 tiden om morningen er det på tide å seile videre, og det er mye å se på langs elvebredden. Vi seiler forbi mange fiskeoppdrett, det foregår mye graving langs bredden, og vi passere også mange kirker, da det er mye katolisme i dette området som ble innført under det franske kolonistyret.
På formiddagen har vi en omvisning på skipet. Vi går ned på nedre dekk, hvor kjøkkenet befinner seg. Vi ser på teknisk rom, mannskaps lugar og lagerrom.
Til slutt besøker vi kapteinen i Styrhuset.
Så var det tid for lunsj. Hver dag er det muligheter for 4 retters lunsj, og 4 retters middag om bord.
Det er alltid spennende å se hvor vi skal ligge til land, da det ikke er noen havner som vi legger til i.
Co Chat
På ettermiddagen tar vi en buss til landsbyen Co Chat. Det er litt av hvert å se langs veien, og templer og pagoder er det overalt. Bussene vi blir hentet med er ofte ganske så “Harry” vil vi vel kalle det. Her kalles det Limousine 🙂 Men de er store og behagelige, og vi har god plass.
Her er vi innom en lokal familie som lager silkeprodukter på den tradisjonelle måten.
De har også en liten butikk med utsalg.
Vi besøker også en større silkeproduksjons fabrikk.
Vi avslutter vår utflukt med å besøke det lokale markedet. Her selges alt fra frukt og grønt, fisk og sjømat og kjøtt. T.o.m. hunde kjøtt får man kjøpt her. Kjøtt fra hund og katt er ikke et uvanlig innslag på menyen i Vietnam, og er utbredt i områder rundt hovedstaden Hanoi. Det anslås at rundt 1.000 restauranter og butikker tilbyr slikt kjøtt.
Mat sikkerheten har ikke helt den samme standarden som i Norge. Her ligger det meste på bakken, og kjøttet ligger ute i varmen i times vis.
Tilbake på skipet er det samme prosedyre som hver kveld. Cocktail hour og middag.
07.11.2025
Phat Diem
Etter frokost tar vi en buss for å besøke en av de mest kjente katolske stein kirkene i Vietnam, Phat Diem. Kirkens arkitektur – bygget i stein og tre i 1891 – er en blanding av vietnamesiske og europeiske arkitektoniske stiler. Den ble hovedsakelig bygget i tradisjonell vietnamesisk arkitektur, lik historiske palasser og templer. Den ble bombet i 1972 og deretter restaurert. I tillegg til katedralen inkluderer Phat Diem-komplekset fem kapeller, tre grotter, et minnehus og et nylig oppført pastoralt senter for bispedømmet.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Khanh Tien
På ettermiddagen har vi en ny utflukt til landsbyen Khanh Tien. Vi får se hvordan lokal befolkningen lager produkter av vannhyasinter, bambus, strå og ris. .
Først var vi et sted de lagde kurver.
Vi går i nabolaget til vårt neste stoppested.
Vi besøker en familie som lager en type ris kaker.
Ett eldre par laget strå matter, og her var det viktig med bra team work, og arbeidsstillingen er kanskje ikke den beste?
Vi kjører videre til et privat tempel. Her er mange flotte vegg malerier, og ute arealer. Det blir satt frem drikkevarer som øl og vann, frukt og kjeks osv som offergaver.
Vi besøkte så en familie hvor de lagde en type ris pudding, som man dypper i sesamfrø, og fikk også servert bananer, te og kjeks.
Etter middag denne kvelden, kom en lokal dansegruppe om bord for å underholde oss med sang og dans. En eldgammel kunstform de kaller for «Hat Van»
08.11.2025
Ninh Binh
Denne morningen starter vi med en veldig fin utflukt i Ninh Binh. Vi går i land i Thung Nahm, og etter en halv times tid i buss kommer vi til Ninh Binh. På veien kjører vi forbi en som frakter små gris på mopeden sin.
Dette området kalles «Halong Bay på land». Vi skal ikke ut på vannet hvor kalkstensklippene ruver opp fra vannet, men vi skal oppover en elv.
Her går vi om bord i robåter som tar oss oppover kanalen gjennom våtmarks områder.
Roerne ror med bena, og vi blir imponerte av teknikken.
Vi kjører igjennom 3 kalksteins grotter, hvor det henger dryppstein og flaggermus fra taket.
Det er bare å nyte stillheten og det vakre landskapet, og endelig får vi også et gløtt av sol ☀️ (Paraplyene i disse bildene er for å få skygge ;))
Etter lunsj har vi kurs i serviett bretting om bord for de som ønsker.
På ettermiddagen seiler vi videre på Day river og Red river mot Hanoi.
Denne kvelden var det vakkert måneskinn, og vi koste oss før middag med dagens coctail på dekk.
Vi kaster anker utenfor Hanoi på kvelden.
09.11.2025
Hanoi
Vi er tilbake i Hanoi. Vi legger til kun gå avstand fra sentrum. Vi skal starte dagen med et besøk i Litteratur tempelet. Vi tar en buss, og på veien er det gøy å følge med på trafikk bildet. Vi kjører langs Hanoi Ceramic Mosaic Mural, eller Hanoi Ceramic Road, som er et keramisk mosaikkveggmaleri langs veggene til Red River-dikesystemet. Med en lengde på rundt 6,5 kilometer er ‘Ceramic Road’ et av de store prosjektene som ble utviklet i anledning Hanois tusenårsjubileum
Litteraturtempelet ble grunnlagt og først bygget i 1070 på keiser Lý Thánh Tôngs tid, og det var vertskap for det keiserlige akademiet, Vietnams første nasjonale universitet, fra 1076 til 1779. Det er mange skoleungdom her som tar bilder for årets eksaminering.
Her finner man også en plass hvor det blir vevet, laget de tradisjonelle Vietnam hattene, de maler og dekorerer hatter. Her kan man alltids finne seg en souvenir. Det er også et show her denne dagen.
Vi går forbi Ho Chi Minh mausoleet. Ho Chi Minh-mausoleet er stedet der Hồ Chí Minhs balsamerte legeme finnes. Ho Chi Minh ønsket selv å bli kremert, men etter hans død ble etterlevningene konservert. Mellom 1973 og 1975 oppførte man mausoleet.
Vi besøker «Hanoi Hilton» Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet. Tretten fengsler og fangeleirer ble brukt til å huse amerikanske fanger i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen som varte fra 1957-1975. Det mest kjente var Hoa Lo fengselet, Hanoi Hilton.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Det er litt av hvert og følge med på der vi har lagt til for dagen også.
På ettermiddagen har vi en guidet spasertur i Hanois gamleby, old quarter, som en gang var China Town i Hanoi. I Vietnam bruker de sitt flagg overalt, hele tiden. Ofte brukt sammen med det kommunistiske flagget.
Hanoi er kjent for sin flere 100 år gamle arkitektur og en rik kultur med sør asiatiske kinesiske og franske påvirkninger.
I hjerte av Hanoi er det kaotiske gamle kvarteret hvor de trange gaten er grovt ordnet etter handel. Det er mange små templer rundt omkring. Dong Xuan-markedet som selger husholdningsartikler og gatemat.
Vi gikk igjen gjennom «Beer street», eller «happy corner» som vår guide kalte det, som er mye roligere på dagtid. På kvelden yrer det av liv som vi så sist vi var i Hanoi.
Vi får anledning til å smake på eggekaffe.
Så rusler vi litt rundt på egenhånd. Det første vi kommer over er en karaoke bar, hvor noen godt voksne damer koser seg. Klokken er kanskje 16 på ettermiddagen. Karaoke er veldig populært i Vietnam.
På vei tilbake til skipet går vi gjennom en markeds gate. Her selger de blandt annet levende høner, haner og ender som de slakter på stedet.
Vi legger oss til ute i elven for natten, og kan se lyset fra noen av høyhusene i Hanoi.
10.11.2025
Bat Trang
En ny lokal havn. Det er mandag, og et bryllup er allerede i gang med feiringen da vi legger til i 0830 tiden. Nå er det tydelig å se at vi er på Red River.
Denne morgningen starter vi dagen med et besøk til en landsby som heter Bat Trang. Her har de lange tradisjoner med å produsere keramikk kalt Bat Trang Porselen, som er godt kjent i hele Vietnam, og som har blitt videreført fra generasjon til generasjon.
En spennende liten landsby hvor vi går igjennom en labyrint av små gater. Men tom her kommer det stadig en moped kjørende.
Vi går innom et tempel, på vei videre til et keramikk og porselens marked.
Det har begynt å regne ganske kraftig, og det er trangt i smugene med paraply på vei tilbake til skipet.
Når vi returnerer til kaien oppfører en lokal gruppe den kjente “løvedansen”. En farvel hilsen fra Hanoi.
Vi seiler litt videre før vi kommer til vårt neste stoppested, Tho An.
Tho An
Etter lunsj busser vi for et besøk i den gamle pagoden Thay, fra det 11. århundrer. Thay-pagoden er en av de mest betydningsfulle historiske og åndelige destinasjonene i utkanten av Hanoi.
Historien til Thay-pagoden er dypt sammenvevd med livet til den ærverdige Zen-mesteren Tu Dao Hanh under Ly-dynastiet på 11-tallet. Opprinnelig en liten eremitasje kalt Huong Hai, ble stedet senere utvidet av kong Ly Nhan Tong for å hedre mesteren. Tu Dao Hanh var ikke bare en åndelig leder, men også en healer, mystiker og den kreative kraften som ble kreditert for å ha oppfunnet kunsten å vanndukketeater. Hans skapelse av vanndukketeater etablerte en unik kunstform, som fortsatt kan nytes i dag på arenaer.
Det er veldig populært å ta bilder til bruk på Instagram, Tik Tok ol på templer, i parker osv i Vietnam. Denne dagen var det foto shoot her på denne pagodaen.
Dette er en veldig koselig by, med fargerike bolighus liggende langs et lite vann. På en plass ved vannet er det aktivitet med ungdom som danser.
Deretter besøker vi en familie som har spesialisert seg på å produsere den velkjente vietnamesiske hatten kalt Lang Non. Vår reise guide Alex viser frem noen av hattene og en “regn frakk”
Innen vi kommer tilbake til skipet har det blitt mørkt ute.
11.11.2025
Duong Lam
Vi besøker landsbyen Duong Lam, som er en UNESCO landsby. Vi starter vårt besøk på et marked, hvor vi har en liten konkurranse. Den går ut på å kjøpe noen varer som vi får navnet til på vietnamesisk. Veldig artig, da vi kom i prat med mange som jobbet i markedet.
Etterpå spaserer vi rundt i landsbyen med vår skips guide Alex, mens han forteller oss om særegenhetene vi finner her.
Vi besøker en familie som produserer soya olje. De har et eget tempel som vi går inn i, og blir fortalt om deres tradisjoner. Vi får servert ris vin, og får også tilbud om å smake på Kobra vin.
Vi går videre rundt i landsbyen. Kles vask henger overalt til tørk, og noen steder vi har vært, ser det ut som om de som bor i husene har alle klærne sine på et kles stativ som man ser i butikker. Kanskje fordi mange steder har de kun sove matter som de ruller ut på gulvet i stua når de skal sove, og har ingen typiske soverom.
Etter lunsj blir vi hentet med en ferge på båten. En ferge som vanligvis frakter mopeder og folk over elven.
Ly Nanh
Vi tar så en buss inn til landsbyen Ly Nanh. På veien er det mye jordbruks områder. Det virker som de utnytter hver eneste flekk i dette landet. Vi passerte tom folk som luket grønnsaksbedene sine i midtrabatten på veien.
I Ly Nanh får vi se hvordan smedene lager sine produkter. Vinh Phuc provinsen er kjent for sine mange smier og metall bearbeidings bedrifter. På veien passerer vi også et område hvor de lager tre materialer. De forskjellige landsbyene har hver sine spesial felt i disse traktene.
Vi får komme inn til en familie som lager kniver, og her er det også mulighet til å kjøpe kniver å ta med seg hjem.
Da vi kommer tilbake til elven, er det igjen ferge ut til Pandaw. Fergen er full når den kommer inn, og de filmer oss like mye som vi filmer dem 🙂
Vi pakker ferdig, og følger med på båtlivet på elven. Her blir det tettere og tettere mellom båtene, og langs elvebredden er det mange gravemaskiner i sving.
På kvelden blir igjen mannskapet om bord presentert, og vi blir budt opp på en farvel dans, før vi har avskjedsmiddag.
12.11.2025
Viet Tri, Hung Lo, Hanoi
Vår siste havn på elve cruiset, og mannskapet får seg en treningsøkt ved å bære alle kofferten våre til bussen.
Etter frokost sjekker vi ut av Pandaw, og hele mannskapet vinker oss av garde. Vi har ikke fly videre før på ettermiddagen, så vi har litt program på dagen.
Etter en liten busstur, stopper vi i Hung Lo, som liger ved Lo elven. Vi går gjennom et marked, går innom et sted hvor de produserer nudler, og dette er tydeligvis nudlenes by. Her henger nudlene til tørk på stativer i gatene.
Vi besøker Hung Lo tempel, hvor vi får overvære en tradisjonell vietnamesisk folkesang, kalt Hat Xoan. Vi får servert ris vin underveis i underholdningen, og til slutt blir også noen av oss tatt med inn i ringen og blir med på dansen.
Vi besøker så en familie som viser oss hvordan de lager en spesiell rett pakket inn i banan blader og kokes i mange timer, som vi også får smake på.
Vi stopper for lunsj lunsj på et hotell i Viet Tri.
Etter lunsj kjører vi inn til Hanoi, for igjen besøke Train street, da flyet vårt videre til Huè er forsinket. Det var flere som hadde ønsker om dette, da de ikke hadde besøkt denne populære gaten vår første kveld i Hanoi. Her kom det mopeder med påfyll av varer/øl, og i en liten forretning var det ei som trengte en liten høneblund 😀 Var nok en stille dag på jobb…
Så er det på tide å reise på flyplassen, og turen går videre til Huè.
Vi kjører fra hotellet i 10.30 tiden, for en ca 3 timers busstur. Lang veien er det rismarker og flere gravplasser å se. I Vietnam er det helt vanlig å gravlegge sine nærmeste på egen jord.
Vi har en liten rast på en plass hvor folk med diverse handikap sitter og syr flotte bilder.
I Ha Long går vi om bord i skipet. Vårt hjem de neste 10 dagene.
Vi får servert en nydelig lunsj i det vi seiler ut til Halong Bay.
RV Ankor Pandaw
Halong Bay
Hạ Long-bukten er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein i forskjellige former og fasonger.
Vi setter oss ute foran på skipet for å se på det spesielle landskapet med kalksteins klipper som stikker opp av havet overalt. For natten slipper vi anker i Coconut beach., sammen med flere andre båter.
Det ser ut som en liten båt landsby utpå kvelden.
03.11.2025
Kl 0700 seiler vi videre, og etter frokost nyter vi seilingen.
På formiddagen besøker vi øya Cat Ba. Vi blir hentet med en mindre båt som frakter oss til øya. Dette er den største øya i Halong bukten, og den eneste bebodde.
Vi låner sykler for å sykle de knappe 4 kilometerne til landsbyen Viet Hai. Det er en ordentlig frodig øy, og det er et eventyrlig landskap.
Vi fikk en omvisning av vår guide, og gikk gjennom en jordlapp hvor de produserte diverse grønnsaker og peanøtter.
Vi besøkte en gravplass og ble fortalt om tradisjoner ved begravelser.
Det var mange flotte blomster og sommerfugler å se her.
Vi gikk videre rundt i landsbyen. Her vokser mye forskjellig frukt, og vi fikk et lite innblikk i hvordan folk lever her.
Vi fikk smake på risbrennevin, og vi prøvde fiske spa, som var en fryktelig rar følelse.
Vi gikk tilbake til syklene, og syklet tilbake til havnen, og ble fraktet tilbake til skipet igjen.
Lunch time!
Etter lunsj besøkte vi et fiske oppdrett, som det er flere av i Halong bukten.
på ettermiddagen var det meningen at vi skulle gå i land på ei strand på en øy for å bade og få servert forfriskninger, men det ble et fryktelig regnvær, så det utgikk, og vi måtte ta cocktail partiet om bord.
om natten ankret vi igjen opp i Coconut beach.
04.11.2025
Vi besøker kalkstensgrotten Dark & Bright. Vi blir hentet på skipet i ro båter, og en roer tar oss gjennom grotten med de fantastiske stalaktitter som henger ned fra taket.
innenfor kommer vi til en lagune med smaragd grønt vann.
Da vi kom om bord igjen, lå det et par båter inntil vårt skip, og en overlevering av fisk og blekksprut foregikk mellom disse båtene. Veldig artig å følge med på.
Vi starter vår seilas ut av Halong bukten, og setter kursen mot Hai Phong, som ligger i Kinh Moon river.
Vi kjører igjennom et kjempe delta med østers farmer.
Vi kommer inn i Vietnams største industri og container havn.
Videre passere vi et området hvor det er stor utbygging på gang, men foreløpig ser det veldig øde og forlatt ut.
På ettermiddagen demonstrerte vår sjefskokk hvordan man lager vårruller, og frukt skjæring, og de som ønsket fikk prøve seg.
Så var det igjen tid for middag, og en rolig kveld.
Reiste fra Gardermoen i 14 tiden med mellomlanding i Dubai. Her skulle vi ha nesten 4 timer mellom landing, men fikk forsinkelser på 2 timer til. I 05 tiden på natten var vi på vingene, så da var det godt å få seg litt søvn. Med tidsforskjellen landet vi Hanoi litt før kl 15. Når man reiser med en gruppe, tar alt litt tid, da alle skal gjennom immigrasjon og få bagasje.
Kl 17.30 var vi på hotellet som ligger i gamlebyen, the old quarter i Hanoi, og det har allerede blitt 1. November.
Hanoi
Hanoi er hovedstaden i Vietnam, og her bor det over 10 mil mennesker. Det er den nest største byen i Vietnam etter Ho Chi Minh, eller Saigón. Det er over 6 mil mopeder her, og trafikken i byene er temmelig kaotisk. «Traffic rules is no rules…»
01.11.2025
Peridot Gran Luxury Hotell er ikke så lette få øye på, da man går gjennom et smug inn fra gaten, og her åpner det seg en flott passasje.
Et fint hotell, med koselige rom og gode senger.
Vi hadde en felles middag med gruppen på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi fikk servert mange små retter med lokal mat. Masse godt!
Etterpå gikk vi til Train Street, 5 minutter å gå fra restauranten, ca 7 minutter å gå fra hotellet. Dette var en artig opplevelse, og vi satte oss ned for å ta en øl, og se på galskapen.
Vi fikk også oppleve at det kom et tog forbi.
Vi tok en cyclo drosje tilbake til hotellet, bare for morro.
Vi tenkte så at det hadde vært gøy å oppleve mer denne lørdagskvelden i Hanoi, så vi gikk en tur til en gate som blir kaldt Beer street, Her var det veldig folksomt. Det var flamme blåsere, «dansere», full guffe på musikken, og mye å se på.
Vi gikk gjennom et nattmarked, og så ellers på livet langs gatene.
I en gate ble det grillet mye tørrfisk, og det luktet deretter…
Vi tok tidlig kvelden, slitne etter reisen, og lite søvn det siste døgnet.
Neste dag var det buss videre for å gå om bord i Pandaw for å cruise i Halong bay og elvecruise på Red river.
Fujairah City er hovedstaden i emiratet Fujairah i De forente arabiske emirater. Det er den syvende største byen i UAE, som ligger ved Omanbukta. Dette er den eneste av Emiratene som ikke har kystlinje til Persia bukta. Emiratet dekker et område på omtrent 1450 kvadratkilometer, og har rundt 256 000 innbyggere.
Fujairahs landområde består i hovedsak av fjellandskap, og er brutt opp av flere enklaver som tilhører både andre emirater og Oman.
Fujairah Fort
Vi startet dagen med et besøk på Fujairah Fort. Det dateres tilbake til 1500-tallet, og er blant de eldste så vel som de største slottene i landet. I dag er det blant de viktigste turistattraksjonene i byen. Det er sannsynligvis det eldste fortet i UAE og ble okkupert av wahhabistene.
Fra taket på fortet fikk vi god utsikt mot byen, og den enorme Fujairah moskè, som er den nest største i De forente arabiske emirater, etter den i Abu Dhabi. Den hvite granitt- og marmorbygningen er pyntet med seks 100 meter høye minareter, og har plass til opptil 28 000 tilbedere. Det er ikke åpent for ikke-muslimer
Utenfor fortet ligger Fujairah Heritage Village, en av de mest populære attraksjonene i emiratet, og gir besøkende en unik kulturell og historisk opplevelse. Friluftsmuseet viser det tradisjonelle emiratiske livet gjennom ulike tradisjonelle bygninger, inkludert en moské, fort, vakttårn, souk og bolig.
Vi besøkte Fujairah museum, et arkeologi- og lokalhistorisk museum .
Så gikk turen videre.
Vi kjørte oppover i fjellene, og kom etter hvert til et utkikkspunkt til et fort, Bithna Oasis.
Nesten hele veien kjører vi langs jernbane spor. Det blir stadig bygget nye tuneller, broer og spor for jernbanenettet i UAE.
Friday Market
Langt oppe i fjellet kommer vi til Friday marked. Det heter fredags marked, men er åpent hele uken. Når du er midt i ørkenen, dukker den opp fra ingensteds med utvalg av frukt og grønt som man kanskje ikke har sett noen andre steder, gryter og panner, tepper, krukker, kurver mm. De serverer kokt og grillet mais på stedet. Er man turist, tar de som regel seg godt betalt, så her må man prute.
Vi kjørte en annen vei tilbake til byen, og det er mye å se langs veien, og Moskeèr er det overalt. Et stykke kjørte vi en ny vei med tuneller gjennom et fjell pass.
Vi kjørte så gjennom et område hvor nye nabolag poppet opp.
Al Bidiya Mosque
Vår neste stopp var på Al Bidiya Mosque, som lå langt utenfor byen. Her ble vi litt overrasket, da vi hadde kjørt så langt, for å se denne lille gamle moskeèn. Men det er en historisk moskè. Det var den eldste kjente moskeen i landet, før oppdagelsen i september 2018 av ruinene av en 1000 år gammel moske som dateres tilbake til den islamske gullalderen, i byen Al Ain, Emiratet i Abu Dhabi.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var et godt stykke å kjøre, så det var igjen mye å se langs veien.
Tilbake i byen passerer vi oljetanker i hundre talls, hvis ikke tusen talls. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hajarfjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Fujairah er blant de fattigere emiratene i FAE. Havnen i Fujairah er likevel en av verdens største bunkringsstasjoner
Allerede i 16 tiden setter vi kursen videre mot Abu Dhabi.
På kvelden hadde de ansatte om bord på skipet en avskjeds forestilling for oss gjester, og de sang og danset. Veldig imponerende, og antagelig en artig greie for de ansatte å få holde på med.
Vi hadde en fin innseiling til denne spesielle vakre byen, der den ligger i blant fjell og hav.
Bukta i Muscat er veldig vakker. Det er vanskelig å forstå at den for bare 40 år siden var en liten middelalderlig by omgitt av en bymur med tre porter som ble lukket ved solnedgang.
Sultanatet Oman er et arabisk land på Den arabiske halvøya. Det grenser i nord og nordvest til De forente arabiske emirater, i vest til Saudi-Arabia og i sørvest til Jemen. Landet har kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Det arabiske hav i øst og sørøst.
Muskat er hovedstad og største by i Oman. Selve byen Muscat har ca. 630 000 innbyggere, men med forsteder har den ca. 1 560 330 innbyggere. Den er en av Midtøstens eldste byer, og har vært kjent siden det andre århundret.
Vi var med på en rundttur som het Mystical Muscat, hvor vi fikk se ganske mye av stedet.
Grand Mosque
Vi startet med et besøk på Grand Mosque. Sultan Qabus-stormoskeen er hovedmoskeen i Sultanatet Oman. Den ble bygget i 2001 og ligger i hovedstaden Muskat. Den regnes som et av de viktigste byggverkene i Oman og er også blant verdens største moskéer, og rommer ca 25000 mennesker.
Her var det bare å dekke seg til, både armer, ben og hode må være tildekket. Ikke hvite klær, og synlige tatoveringer må dekkes til. Jeg hadde en splitt i skjørtet mitt bak, og ble nektet å gå inn i det første rommet vi gikk inn i av en vakt. I hovedrommet gikk jeg midt i gruppen, for å skjule splitten…
Det er flere bønne rom her, men hoved rommet er det mest imponerende med et praktfull stor lysekrone inne i kuppelen.
Det er mange imponerende bygg i området.
Vi kjørte tilbake til Muscat, og på veien fikk vi fin utsikt over byen.
Vi besøkte Sultanens palass, Al Alam Palass.
I dette området ligger også nasjonal museet, og man kommer nære den gamle bymuren.
Bait Al Zubair Museum
Bait Al Zubair er et museum som ligger på Al Saidiya Street, Old Muscat, Oman. Museet har en omfattende samling av eldgamle våpen, inkludert khanjar, husholdningsutstyr og kostymer. Utenfor museet ligger en omansk landsby og souk i full skala.
Muttrah Souk
Vi kjørte tilbake til bukta i Muscat, og besøkte Muttrah Souk. Det er enormt stort, så her kan man nesten gå seg bort. Her får man kjøpt krydderier, stoffer, smykker og alt mulig av nips.
Besøket i Muscat var over, og vi reiste tilbake til skipet. Ombord var det flere arabere som var invitert på lunsj.
Det ble en vakker kveld, og vi kunne nyte en fin solnedgang.
Vi fløy fra Kathmandu i Nepal til Paro i Bhutan med Drukair. Ca 45 minutters flytur. På den lille flyturen fikk vi faktisk servert en liten frokost.
Det var en fantastisk flytur over Himalaya fjellene, og en spesiell innflyvning til Paro. (Har du mulighet til å velge seter på flyet, bør man sitte på venstre side av flyet for å få utsikten over fjellene ) Paro ligger på ca 2000 moh
Screenshot
Og endelig var vi her. I «Annerledes» landet, Offisielt, Kongerike Bhutan, og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest, og Kina i nord. Landet som var lukket frem til 1973. Her er religionen særegen og kunsten i egen klasse. Landet er kjent for mange forseggjorte klostre, mange flere hundre år gamle, men fortsatt i bruk.
Et lite land med ca 700 000 innbyggere.
Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India.
Bhutan må være en av de mest spektakulære land i verden. Det er så helt annerledes enn de andre landene vi har besøkt i Asia. Bhutan er verdens minst utviklede land. Mye av grunnen er nok at dette landet har vært isolert fra resten av verden i århundrer. Her begynte de ikke å bygge veier før på 60 tallet, og på begynnelsen av 2000 tallet hadde fremdeles kun 30 prosent av landets innbyggere elektrisitet.
Bhutan er et land hvor de måler bruttonasjonal lykke, Et land hvor de går i minus i CO2-utslipp, grunnet deres gode skogbevaring og de enorme skogene som dekker omtrent 72 prosent av landets areal.
Vi startet med å bli imponert allerede på flyplassen. Bygget er i samme stil som resten av byggene her i landet. Og utenfor sto det trær i full vårblomstring.
Da vi kommer ut fra flyplassen blir vi møtt av våres lokale guide og sjåfør for de neste dagene.
Vi skal til Thimpu hvor vi skal overnatte den første natten, men vi har noen stopp underveis. Først for å se en gammel bygning bygget på gammelt tradisjonelt vis. Legg merke til det høye taket som går over bygningen. Dette på grunna av fyring så røyken finner veien ut, og at de ofte tørker høy ol i øverste etasje, så her er det bra lufting.
Tamchog klosteret,
Tamchog Lhakhang, tempelet som er viet til brobyggeren. Passende nok fører denne jernbroen, som er en av de få som er igjen over til selve tempelet. Denne er dog ikke i bruk lenger, men de har bygget en ny hengebro ved siden av, som vi benytter for å gå opp til klosteret.
Thangtong Gyalpo var en undergjørende helgen og ingeniør som antas å være den første som brukte tunge jernkjeder i konstruksjonen av hengebroer. Han bygde mange jernbroer og templer over Bhutan og Tibet i det 15. århundre, hvorav noen fortsatt er i bruk i dag. Det sies at jernbroene bygget av Thangtong Gyalpo har sterkt påvirket hengebroene som er bygget i Europa og Asia.
Mange steder kan man se høye bønne flagg, som blir satt opp til minne om de døde. Gjerne satt opp i klynger.
Vi går innom ei systue hvor de bla syr og lager tradisjonelle sko.
Langs hele veien kan man se bønne flagg, som med vinden sender flaggene bønner og gode ønsker ut i verden. Dette er del av den buddhistiske tanken om karma. De vanligste bønneflaggene er trykket med religiøse tekster.
Flere steder er det flotte portaler. Den fineste av de alle som vi så, var en gammel bomstasjon hvor man kjører over til India.
Nedlagt bomstasjon over til India.
Thimpu
Thimpu er hovedstaden i Bhutan, og har ca 96 000 innbyggere, og ligger fra 2247 til 2648 meter over havet.
Landet spesielle arkitektur, gjenspeiler seg både på landet og i byene.
Memorial Chorten, er en stupa som ligger midt i Thimpu by. Et fremtredende landemerke i byen med sine gylne spir og klokker.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men her står betjenter og dirigerer trafikken.
Takin er Bhutans nasjonal dyr. Det er et klumpet og tungt bygd dyr som viser likhetstrekk med kveg. moskus og geiteantiloper, som har langhåret pels. Vi besøkte Motithang Taking Reservat. Her var det også blant annet flere typer hjortedyr.
På veien ned fra reservatet stoppet vi for å nyte utsikten over Thipmu by, og Tashichho Dzong
Vi sjekket så inn på Pemako Hotel i Thimpu. Hotellet er lokalisert midt i byen.
Vi ble ønsket velkommen, og så ble vi geleidet ut i hagen for å få gode lykkeønskninger av en munk. Ikke det at vi skjønte så mye av hva han messet om, men vi håper det var det han gjorde 😉
Vi hadde ettermiddagen til fri disposisjon, og vi tok en liten runde i byen.
Jeg leste i en guide bok at det kunne være vanskelig å få tak i Taxi i Thimpu. Her skjer utviklingen så kjapt for tiden, at det er nok ikke et problem lenger. Her sto Taxiene linet opp på rekke og rad.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men en politimann står og dirigerer trafikken.
Det var en rekke med markedsboder hvor de solgte tradisjonelle kunsthåndverk, så her er det mulig å få kjøpt med seg suvenirer.
På kvelden var det et show på hotellet med lokal folkedans.
Punakha
Etter frokost kjørte vi til Punakha som er Bhutans tidligere hovedstad. Vi kjører via Dochula pass. Veien svinger seg oppover mot fjellpasset som ligger på ca 3200 Moh. Er været klart kan man her se Bhutans høyeste fjell, Ganker Punsum som er på 7570 Moh. Som dere kan se på bildet, var det litt skyet denne dagen.
Her var det også en cafè, som mange var innom for å ta en liten kaffe pause el. Det var da også mange guider og sjåfører her, og de går alle i nasjonal drakten. De har gjerne flere drakter som de bytter på, i forskjellige farger og mønstre.
På veien ned fra passet og nedover mot Punakha, får vi både flott utsikt, og klima og vegetasjon endrer seg, da Punakha kun ligger på 1250 Moh.
Chimi Lhakhang
Vi besøker fruktbarhets tempelet Chimi Lhakhang, bygget for å hedre den gudommelige galningen, og er ganske ettertraktet av barnløse og bryllupsreise par. Da får kvinnen en kjempe penis av tre, som hun må bære 5 ganger rundt klosteret, og blir også velsignet av fallos i tre.
I Punakha er nesten alle hus og bygg dekorert med malte peniser, eller det kan stå en stor penis av tre ved inngangen, eller det kan henge/stå en over inngangsdøra.
Punakha Dzong
Er landets vakreste Dzong. Dette er både et kloster, og et regjerings bygg. På vinteren når det er veldig kaldt i Thimpu, flytter regjeringen over til Punakha som har mildere temperaturer.
Dzongen ble bygget o 1637, og ligger mellom Pho Chu (Male river) og Mo Chu (Female river) Her ble landets første konge kronet i 1907
Fantastisk bygg, og veldig spesielt å oppleve alle munkene som satt inne i klosteret og messet. Men er ikke alt man får lov til å ta bilder av her. Spesielt inne i templer og klostre.
Det er mange hengebroer i Bhutan, og vi tok en tur over på en av de lengste, 160 meter lang.
Så ble vi kjørt til hotellet, COMO Uma Punakha, som ligger i Punakha valley. Et godt stykke oppe i dalen. Var veldig koselig, og var egentlig litt “hytte” aktig, som et fjell hotell i Norge kan være. Fra rommet hadde vi en flott utsikt utover dalen.
Her avsluttet vi dagen med en deilig massasje før en nydelig midag.
Khamsum Yulley Namgyal Chorten,
En ny dag i Punakha, og vi startet med en fottur opp til «the Kings temple», som ligger oppe i en dalside. Her må vi gå ca en halv time, gjennom jordbruks område, og så stort sett i oppover bakke, for å komme til tempelet.
The Kings tempel, med utsikt over Punakha-dalen, ble bygget med en bestemt funksjon i tankene, å avverge onde ånder i Bhutan og over hele verden, og å bringe fred og harmoni til alle levende ting.
I elvene her var det mange som drev med rafting.
Aldri før har vi vel sett en så stor ørret steam som her. Det kokte i elven.
Det ble knipset en del bilder langs veien…
Her gikk alle skolebarn i uniform, som var nasjonaldrakten.
Så kjører vi innom en dal som heter Wangdiphodrang, hvor vi også spiser lunsj. I denne dalen ligger det en landsby, som lenge kun hadde lov til å gifte seg med andre i fra samme landsby. Det er mye spektakulært å se langs veien på vei tilbake til Thimpu.
Da vi hadde kjørt en stund på denne reisen, begynte vi å reagere på at det ikke var noen farts skilt, og ei heller noen særlige andre skilt langs veien. De skiltene vi så, var egentlig bare av typen, “keep the environment clean and green”, og av typen skilt jeg har tatt bilde av her.
Det viser seg at i dette landet er både trafikk regler og bøter noe helt annet enn hva vi er vant til.
Her er det en gyllen regel. 30 km i timen i byene. 50-60 km i timen utenfor. Det er ikke påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Blir du tatt for promille kjøring hvis du er yrkessjåfør, får du et hull i førerkortet, og ca 100 Nkr i bot. Men hvis det skjer igjen, så du får 2 hull i førerkortet, og du mister førerkortet for bestandig. Men altså, bare hvis du er yrkessjåfør 😉
På veien stopper vi ved en bod som selger frukt og grønt. Her selger de også en ost som er veldig populært i Bhutan. Den er tørket på et vis, og skal ha en ganske stram smak, ( finnes i flere varianter) som de går og tygger på. Røyking er jo mer eller mindre forbudt i dette landet, så dette er erstatteren 🙂
På veien, får vi en flott utsikt over Thimpu by.
Thimpu Budda
Vi kjører opp til en av verdens høyeste statue av Buddha. Vi gikk en rundt inne i Buddaen, og her finnes det tusen vis av små Buddaer plassert i hyller langs veggene.
Vi sjekker inn på det samme hotellet som vi bodde på første natten.
Screenshot
På dette hotellet har de 2 restauranter. På den ene må man bestille bord for å få plass, og vi var så heldige at de hadde plass til oss denne kvelden. Her fikk vi servert et ordenttlig Bhutansk måltid.
Neste dag går turen til Paro. Men før vi reiser dit, besøker vi nasjonal museum i Thimpu.
Vi er innom et marked.
Vi får se ett par bueskyttere. Bhutans nasjonalsport er bueskyting, og det konkurreres regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet.
Så kjører vi til Paro. På veien besøker vi et veveri. Her vever de stoffer til nasjonal drakter, som de bruker 3 mnd, og opp til ca 2 år på å veve. Her har de også hatt bestilling på drakt til dronningen i landet.
Paro
I Paro ble det lunsj, og en liten runde i gatene, hvor vi fikk kjøpt noen minner fra Buthan.
Vi besøkte så et gammelt vakttårn, som nå er et museum, som går over mange etasjer, før innsjekk på nytt hotell.
Fra vakttårnet fikk vi utsikt over byen.
Her bodde vi på COMO Uma Paro, samme kjede og stil som i Punakha.
Så var dagen her for en av reisens store høydepunkt. Tigerredet!
Vi starter tidlig på morningen for å ta turen til Taktsang Monastery ( Tigerredet) En tur på ca 9,4 km, og totalt ble det over 700 høydemeter på turen, da det både går litt opp og ned på turen. Man starter på ca 2450 moh, og ender på 3125 moh. Vi brukte ca 4 timer opp og ned, med litt foto stopp, kaffe stopp, og besøk inne i klosteret. Man kan også ri på mulesel hvis man ikke orker turen, men litt usikker på om man da kommer helt opp til klosteret, da siste delen består av mange trapper.
En fantastisk tur.
Vi kjørte så en liten runde gjennom en annen landsby, og så kun på avstand et annet kloster. Det er ganske mange av de her i Bhutan. Vi spiste så en lunsj før vi kjørte tilbake til hotellet.
I Bhutan, betaler man verdens høyeste turistskatt, på omkring 250 dollar dagen. Dette dekker transport, guide, mat og hotell. Det dekker også generell skatt i landet, da befolkningen ikke betaler skatt. Så hvis man tenker på alt den inkluderer, er det jo ikke så dyrt allikevel. Det vi stort sett trengte penger til, var til drikke til maten, og suvenirer.
Egentlig er det en god ting for bevaring av landet. Det regulerer turismen, bevarer tradisjonene, kulturen og miljøet i Bhutan. Uten denne turistskatten ville Bhutan vært veldig annerledes, fordi turisme kan være veldig ødeleggende for kulturen. En annen bra ting med turistskatten er at omtrent en fjerdedel av det man betaler går til gratis utdanning og helsesystem i landet, fattigdomsbekjempelse og bygging av infrastruktur i landet.
Våre dager i Bhutan var over, og vi takker vår guide Mr. Indra, og vår sjåfør Mr. Damchoe for noen minnerike dager.
Flyturen tilbake til Kathmandu var like spektakulær, og her bør man altså sitte på høyre side av flyet 😉
Vi hadde igjen en dag i Kathmandu, før vi reiste hjem til Norge.
Tusen takk til Escape for organisering av en fantastisk reise 🙂
Hvis det er noen som drømmer om en reise som dette, så vær klar over at dette ikke er mye ferie og avslapping. Man må gjerne stå opp både kl 0400 og 0500 for å rekke et fly, eller feks for å reise ut på Safari som vi gjorde i Citwan i Nepal. Dette er en opplevelses reise og minner for livet!
Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Screenshot
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer , og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Screenshot
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
Denne gang valgte vi å reise på charter tur med Ving. Vi hadde bestilt for 2 uker. Først en uke i Khao Lak, så en uke i Kata.
Smilets land er et nydelig avbrekk fra vinter Norge. Hvite strender, deilig badevann, herlige mennesker og mye god mat.
Vi flyr direkte til Phuket, ca 12 timers flyreise fra OSL. Vi tok så en taxi fra flyplassen til Khao Lak, ca 1,5 timers kjøretur.
I Khao Lak bor vi på Beyond Resort, som er et hotell for voksne. Dette er et 4 stjerners hotell hvor man bor i villaer. Et vakkert hotell området, med store villaer, men begynner å bære preg av slitasje, så kan trenge noe renovering.
Hotellet ligger fint til på stranden, hvor man kan gå kilometervis på nydelige strender.
Langs strendene er det flere strand restauranter og barer, hvor man kan innta deilige thailandske retter, eller få seg litt kaldt å drikke med tærne i sanden. Vi spiste gjerne både lunsj og middag på disse restaurantene, og hadde mange god mat opplevelser.
Vi fikk se mange flotte solnedganger i løpet av reisen.
Her finner man mange steder man kan få seg en billig og god massasje.
Khao Lak er stille og rolig, og foreløpig er det ikke overbefolket, så dette er en perle for de som vil ha en avslappende ferie.
Surin Island
Det finnes flere øygrupper man kan reise på utflukt til. Vi valgte å ta en tur til Surin Island, som skal være det beste stedet å snorkle i Thailand. Her er det krystall klart vann, og et mangfoldig maritimt liv. Vi var med på en speed båt tur, og båtreisen ut til øyene tok ca 1 time. Det var stappfull båt med ca 30 pers ombord.
Vi snorklet på 2 forskjellige steder, og vi fikk også øye på lille Nemo.
Moken Village
Vi besøkte Ko Surin Tai, Moken Village. En etnisk gruppe “Sea Gypsies” bor her i tradisjonelle trehus på stylter med stråtak langs kysten. Besøk til landsbyen er tillatt i løpet av dagen. I dag er det bare rundt hundre Moken-familier som bor i en liten bosetning på øya Ko Surin Tai. Turisme har hjulpet dem med å generere inntekter og har vært en fin måte å øke bevisstheten om deres tradisjoner og livsstil.
Vi var innom en øy hvor vi fikk servert lunsj. Her kan man også bestille overnatting i enkle hytter.
Etterpå var det litt tid til å se seg om på øya, ev bade og sole seg.
En annen utflukt vi hadde i Khao Lak var en privat Longtail båttur. Vi bestilte dette gjennom hotellet, og inkluderte servering av soft drinks og lunsj, samt litt frukt og annen snacks.
Privat Longtail tur til Giant Cliff
Vi dro ut i fra en havn hvor det lå mange fiskebåter.
Vi reiste her ut til en halvøy i Phang Nga. Vi var først på yttersiden av øya for litt snorkeling. Det var ikke veldig klart vann, og kunne ikke sammenlignes med snorkelingen på Surin Island, men vi fikk oss da en dukkert, og så noen fine fisker her også. Vi hadde 2 snorkeling stopp på denne siden, men det var en del tråder fra brann maneter her, så vi ble ikke så lenge i vannet.
På veien videre kjørte vi langs land, og så både påfugler og aper.
Vi passerte igjen havnen vi kjørte ut i fra, og her er det litt av hvert av fiskebåter å se på, i mange forskjellige fasonger.
Vi skulle så kjøre ut til en liten strand som lå ved The Giant Cliff. Men for å komme til denne stranden måtte vi kjøre videre på yttersiden av halvøyen. Vi kom nå på innersiden, og måtte gå et lite stykke over øyen for å komme på en strand. Vi kom da ut på en lang strand som heter Golden Beach. Det var en lang flott strand, og vi gikk langs stranden for å komme bort til det som ble kalt The Giant Cliff, som var ca 1 km. Her tok vi en liten dukkert, i krystallklart vann, og tok noen bilder før vi ruslet tilbake igjen.
På veien tilbake fikk vi servert forfriskende kokosjuice på båten.
Etter en uke i herlige Khao Lak gikk turen videre til Kata Noi stranden, hvor vi bodde på The Shore at Katathani hotell. Turen hit tok ca 2 timer og 40 minutter, da det var en del trafikk. Men med bra transport og me å se på underveis var ikke det noe problem.
Kata Noi 30. Jan- 6. Feb
The Shore at Katathani Resort ligger helt nede ved stranden, i en ås side som er ganske så bratt. Dette er også et hotell for voksne, men ved siden av har man søsterhotellet, Katathani Phuket beach resort som er et stor hotell for barnefamilier.
Vi fikk innkvartert oss på vår villa et godt stykke oppe i åsen, men her blir man kjørt av blide hyggelige gutter i golfbiler når man ønsker det.
Villaen var stor og flott. Men vi var allikevel litt skuffet over at vi ikke hadde noe sol inne på pool området vårt på noen tid av døgnet. Her begynner det også å bli enkelte småting som er klare for renovasjon.
Området som tilhører hotellet er stort, og vi gikk en runde på området for å se litt rundt. Her er det flott opparbeidet med blomster, trær og parkområder rundt villaene. På hotell området finner man også et kapell., så her er det muligheter. Vi gikk videre oppover åsen bak hotellet til vi kom til en restaurant som heter Tree Bay clubhouse. Her er det flott utsikt mot Karon.
Det er flere svømmebasseng her, og litt avsides på området ligger et saltvanns basseng med sannbunn.
Blir man lei av å ligge på stranden hele dagen, kan man ta en treningsøkt med fin utsikt.
I Kata er det mye mer folksomt enn i Khao Lak. Det merkes både på strendene og i byen i forhold til restauranter ol.
Kata Noi stranden er bare ca 500 meter lang, så her ble det ikke så lange gåturene på stranda. Men vi leide solsenger, og koste oss på stranden. Her var det også fantastisk deilig og klart vann å bade i.
Lunsjene våre her ble stort sett inntatt på hotellet, eller også på søster hotellet.
Patong
Vi tok en kveldstur til Patong for å se på galskapen som er der, men før vi oppsøkte Bangla Road gikk vi innom en restaurant hvor de serverer nydelig hummer. Her kan man velge ut sin egen hummer før den tilberedes, og man kan også velge diverse måter den skal tilberedes på.
Patong ligger ca en 30 minutters kjøretur fra Kata. Har man lyst til å oppleve liv og røre i Thailand, er dette stedet å oppsøke. Dette er sentrum for Phukets natteliv og shopping.
Er man ikke forberedt, kan et besøk i Patong få de fleste til å få bakoversveis. Bangla road i Patong er et “red light district” Her florerer tilbudene av sex show, go go barer og prostitusjon, så reiser du på familie ferie, så unngå å legge turen til Patong.
Vi tok oss en tur på Thaiboksing som ligger litt videre opp i gata.
Longtail Båt tur
På stranden utenfor hotellet ligger det Longtail båter som tilbyr diverse utflukter etter gjestenes ønsker. Prisen kommer litt an på hvor langt man vil kjøre, men man kan feks tilbringe noen timer på en strand, eller spise en god lunsj, og sjåføren venter tålmodig.
Vi bestilte en tur en dag, og kjørte videre sørover på Phuket øya. Her er vegetasjonen litt annerledes, med mye gress, og det var flere nye boligprosjekter å se langs kysten.
Vi hadde også her et snorkel stopp ved en liten øy.
Vi kjørte så videre til en øy hvor vi gikk i land. Vi trodde vi skulle til en stille rolig strand for oss selv, men her krydde det av kinesere. Det er vist mange av de som kommer til Thailand for å feire kinesisk nyttår, og jeg tror nesten alle hadde smalet seg på denne øya.
Vi reiste så videre til en liten idyllisk øy, hvor vi spiste lunsj og badet litt. før vi kjørte tilbake til hotellet.
På veien passerte vi Buddha Island.
På motsatt side av stranden der vi bodde, ligger en restaurant som heter Mom Tri`s Kitchen. Jeg kan absolutt anbefale ett besøk her. Kom før solnedgang for en for drink i baren og se på den vakre solnedgangen, før du inntar et nydelig måltid med god service.
2 uker var over, og det var på tide å sette kursen hjemover til vinter Norge igjen. Takk for nå Thailand. Vi kommer tilbake.
Vi ble møtt på flyplassen av en representant for det indiske reise selskapet Creative travel. Han viste oss til bilen og sjåføren som skulle kjøre oss rundt den neste uken. I kveldingen sjekket vi inn på The Claridge hotell i New Dehli, et flott hotell med et kjempefint treningsrom, flere restauranter, et eget bakeri og en natt klubb.
Så var det tid for å utforske litt av denne storbyen.
Old Dehli
Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles enda ofte Shahjahanabad, etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner.
Vi hadde med oss en guide, og vi ruslet rundt i Old Dehli. Vi startet med å gå opp hovedgaten.
Vi gikk innom et område hvor de kun solgte nøtter og krydder.
Inne i ei trang sidegate, var det også massevis av krydderier, og her bar de stadig inn sekker med varer, da det var en lagerplass innerst i gaten. Legg merke til det neste bilde. Her sitter en på bakken og lager og selger te, mens over sitter det en å selger kiosk varer. Snakk om å utnytte plassen.
Jeg blir stadig fasinert av folkemengden, arbeidsmåter, og primitive hjelpemidler.
Barberer i gaten
Et område sitter håndt verkere og tilbyr sine tjenester.
Vi fortsetter å gå rundt gjennom gater og smug. Vi går gjennom bryllups klær markeder, sølvmarkeder, og uansett hvor trangt det er, kommer det kjørende syklister, mopeder og tuk tuker.
Og hva gjør man hvis man på tisse her i byen? Går på en av byens “urinaler”. ( Vet ikke helt hva jentene gjør, men jeg valgte å holde meg :D)
Så tar vi en tuk tuk et lite stykke. Her passerer vi blandt annet teppe butikker, bil verksteder, dekk forretninger og folk som sover i midtrabatter, og vi ender til slutt opp ved et tempel.
Humayun Tomb
Humayuns grav er en samling av bygninger i Delhi, India. Mausoleet over stormogulen Humayun ble reist av hans enke i 1569–70. Både selve gravmonumentet og hagene rundt med kanaler og gangveier er viktige eksempler på tidlig mogularkitektur. Bygget representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fatehpur Sikri, blant annet Taj Mahal.
Samlingen er satt på UNESCOs liste over verdensarven.
Flere turist attraksjoner som vi besøkte solgte egne billetter til turister, som er dyrere enn hva lokal befolkningen betaler.
Triumf buen India Gate, opprinnelig All India War Memorial. Den ble tegnet av Edwin Lutyens og innviet i 1931.
Sikh Temple and Gurudwara Bangla Sahib
Vi måtte ta av sko tøy, og dekke til hodet for å gå inn. Hodeskjerf og “sko pass service” er tilgjengelig gratis for turister. Gurudwara er en stor spisesal hvor alle sitter på gulvet for å ta i mot sitt måltid. Dette er for alle, uansett samfunnslag, rase, eller religion, og det kommer flere 1000 hit hver dag til både frokost og lunsj for å spise. Maten tilberedes av gursikher og frivillige, og legg merke til, at til og med på kjøkkenet går alle barbeint. Ikke mye HMS her i gården, og IK mat er heller ikke helt etter vår standard. Veldig spesielt for meg som har jobbet i restaurant bransjen i 25 år.
Kø for å komme inn for et måltid
Storkjøkken
Sikh Temple
Gurudwara Bangla Sahib er kjent for sin tilknytning til Guru Har Krishan, den åttende sikhguruen, og er et av de mest fremtredende religiøse turiststedene i Delhi. Den ble bygget av sikh general Sardar Bhagel Singh i 1783.
Turen går videre til
Agra
Ca 4 timers kjøretur til Agra. På vei ut av Dehli får vi utsikt over flere moskeer og tomber. Det ligger også flere nymoderne bygg utenfor byen. Det er flere områder utenfor byen hvor det bygges næring og bolig blokker. Her blir det nok stor forandring i løpet av de neste tiårene.
Vi kjører på motorveier store deler av turen. Det går allikevel ikke så fort. Max grensen her er 80 km/t, men trafikken går ofte allikevel ikke fortere enn 60 km/t. Selv om det er enveis kjørte filer her, kan man plutselig møte biler/mopeder ol som kommer kjørende i motsatt retning. Det er overlessede traktorer og lastebiler, og noen lastebiler er så overdekorerte at de knapt ser ut av front ruta.
Det er store åkre med senneps planter i full blomst. Vi passerer også flere “bricks fabrikker”. Det produseres rød murstein mange steder i India, og man kjenner de raskt igjen på de høye pipene.
Vi sjekker inn på ITC Mughal Sheraton. Det ligger ikke langt fra Taj Mahal, og fra en utkikksplass på taket, kan vi se den berømte bygningen.
Det er store hager rundt hotellet. Et fint hotell, men det var veldig kaldt her inne. Temperaturen nord i India er lave, spesielt på natten på denne tiden, og her var det ikke mye oppvarming som ble kjørt på dagtid.
Taj Mahal
På ettermiddagen besøkte vi Taj Mahal. Opprinnelig i programmet skulle vi ikke besøke dette før neste morning, men på grunn av at det hadde vært litt morgen dis de siste dagene, ble vi enig med guiden vår at vi skulle besøke det denne ettermiddagen siden det var veldig fint klart vær. Dette ble et av høydepunktene på hele turen.
Inngangen til Taj Mahal.
Det storslåtte kjærlighetsmonumentet – Taj Mahal, ble bygget av en keiser, Stormogulen muslimen Shah Jahan, til minne om sin elskede dronning, hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal. Byggingen av Taj Mahal startet i 1632, og antas å ha tatt 22 år å fullføre, med over 20 000 håndverkere som jobbet døgnet rundt. Design og konstruksjon er av den legendariske arkitekten Ustad Ahamad Lahori.
Legenden sier at når konstruksjonen var fullført, fikk Shah Jehan Lahoris-hender kuttet av og blendet, slik at han aldri ville være i stand til å duplisere strukturen. Det som gjør Taj Mahal unik er dens perfekte proporsjoner, distinkte feminitet, konstruksjonsmedium og ornamentikk. Eksteriøret i marmor reflekterer rosa og gylne nyanser ved soloppgang og solnedgang, mens det er blendende hvitt om dagen. Det er umulig å visualisere Taj Mahal i andre omgivelser enn dens paradoksale hage. Paradis, i islam, er visualisert som en frodig hage der rennende bekker renner.
Det er fasinerende å se hvordan alt er bygget synkront. På den ene siden av palasset er det bygget et tempel. Da måtte det også bygges et tempel på andre siden, som var for arbeiderne, så de ikke behøvde å reise langt for å be under byggingen, da dette tok mye tid.
Vår guide fungerte også godt som fotograf 🙂
Vi var innom et sted hvor de brukte samme teknikk for bruk av stener som de brukte på Taj Mahal. Her får man kjøpt diverse produkter, alt fra smykkeskrin til møbler.
Røde fortet, Agra Fort
Agra Fort ligger omkring 2,5 km nordvest for Taj Maha. Fortet har en 2,5 km lang mur rundt det som var den keiserlige hovedstaden. Agra fort ble konstruert av Mogulrikets tredje stormogul, Akbar den store. I 1558 ankom Akbar den store stedet. Han ga order om å bygge opp igjen bygningene, med rød sandstein. Rundt 4000 arbeidere arbeidet med dette i 8 år, og byen sto ferdig i 1573. Byen Agra var i en periode Mogulrikets hovedstad, og flere av rikets stormoguler hadde sitt bosted på fortet. Akbar var eldste sønn av keiser Humayun, og overtok dermed riket ved farens død i 1556. Akbar var bare 13 år gammel da dette skjedde. Det var ikke før i 1562 at Akbar selv overtok styret av imperiet.
Fantastiske byggverk, hvor de virkelig var forut sin tid. Her var det Jacuzzi, “sentral” varme, sommer palass og vinter pallass.
I september 1657 led Shah Jahan av en sykdom, og han utnevnte sin eldste sønn som sin etterfølger. Denne nominasjonen førte til en feide blant hans tre sønner, hvoretter Shah Jahans tredje sønn Aurangzeb gikk seirende ut og ble den sjette keiseren. Etter at Shah Jahan kom tilbake fra sykdom i juli 1658, fengslet Aurangzeb sin far i fortet Agra fra juli 1658 til sin død i januar 1666. Her kunne han se over til Taj Mahal hvor hans tredje kone lå begravet, og senere ble også han gravlagt der.
Ranthambhore
En ny dag på veien. Det er ca 6 timers kjøretur fra Agra til Ranthambhore. Med litt stopp underveis brukte vi nok borti 8 timer.
Vi kjørte gjennom flere landsbyer, og man ser at kulturer endrer seg. Det var områder hvor damene var veldig opptatte av å dekke til fjesene når de møtte folk, og de hadde sjal som var veldig fargerike.
Vi hadde en stopp på
Abhaneri Stepwell
Abhaneri er en liten landsby med en av Indias dypeste og største vann reservoar, ca 30 meter dyp, Chand Baori. Fra ca 800-900 århundre. Slike vann reservoarer er unikt i India. De ble brukt for å kjøle seg ned på sommeren. For rituelle rensinger før et tempel besøk og her var reserve vann under tørke perioder.
Ved siden av ligger Harshat Mata-tempelet. Dette er bygget i perioden 7-8 århundre. Men ble ødelagt og skadet av Mahmud Ghazni. Mange av dens søyler, søyler, statuer ligger nå spredt
Utenfor denne lille landsbyen stoppet vi på en familie drevet restaurant langs veien. I denne type hus som de har her, bor gjerne store familier samlet. Flere søsken med familier, og flere generasjoner.
Vi møtte stadig på kameler som ble brukt i arbeid, og det var et tydelig bondesamfunn hvor det var veldig populært å bruke traktorer til alt. De ble stasjet opp med krims krams og store høytalere.
Etter en lang dag i bilen, sjekker vi inn på
Khem Villas i Ranthambhore.
En jungle camp i Rhantambhore nasjonal park. Igjen glad for å ha pakket med oss ull undertøy, er det bare å skifte, og kle på oss alt vi har. Her er det samling rundt bålet, hvor også baren befinner seg, før middag. Det blir fyrt opp i kull bøtter, som er oppvarmingen i restauranten som selvfølgelig er utendørs, kun med tepper hengende ned i åpningene.
Det blir tidlig kvelden, da vi skal grytidlig opp neste dag for jungel safari. En deilig overraskelse å krype opp i sengen, da de hadde lagt varmeflasker under dynen.
Det er kun 5 grader da vi reiser ut på morgen safari kl 0645. Vi får utdelt tepper med varmeflaske i før vi krabber opp i Jeepen. En åpen bil, så det er rimelig kjølig de første timene før sola står opp. Vi skal nå ut å se om vi får øye på tiger. For å komme inn i den delen av nasjonalparken som vi skal inn i, må vi kjøre 18 km. På veien får vi se en leopard som er nede ved elven for å drikke vann.
Leopard
Vi får øye på litt forskjellige dyr og fugler, men dessverre ingen tiger. Kun tiger spor.
På vei tilbake til hotellet, kjører vi gjennom en landsby som nå er våknet til liv.
På hotellet fikk vi besøk av en lokal kunstner og lærer, som tegner tiger bilder på en litt spesiell måte, da han kun bruker en papir spiss å tegne med, som han dupper i blypulver. Jeg fikk også prøve meg litt på teknikken.
Rundt på lodgen er det også noen dyr å se, som aper og bøfler. Det har også blitt observert Tigre inne på området. Her kan man bo både i telt, hytter og inne i hovedbygget.
Vi var på en ny safari i en annen del av nasjonalparken på ettermiddagen, men så da heller ingen tigre. Så kun igjen tiger spor, og spor etter en bjørn.
Før vi dro fra Ranhambhore hadde vi en liten rundtur rundt i område med en natur guide. Han viste oss mange typer fugler, planter og dyrespor. Vi gikk også innom grønnsakshagen til lodgen, hvor de dyrker det meste av det de bruker i matlaging på hotellet selv, hvor det kun blir servert vegetar kost.
Vi var innom en liten landsby i Ranthambhore. Vi besøkte en familie og fikk se hvordan de levde. De drev en liten butikk, og her bodde hele storfamilien samlet i 3 generasjoner.
Vi gikk litt rundt i landsbyen, og så hvordan de lever her. Ku ruker blir brukt rundt i hele India til å fyre med. De lager “kaker” av de som de tørker, og bruker de så til fyring, av mangel på ved. Mange steder er de heller ikke bortskjemt med elektrisitet, så de trenger brensel for å lage mat.
“ku ruker”
Vi kjører videre til
Jaipur.
Igjen, mye å se på langs veien, så en 4 timers kjøretur går helt fint.
Vi bor 40 minutter utenfor byen, på Haveli Royal Heritage hotell. Bygget i det 18. århundre av Hans Høyhet, Madho Singh II av Jaipur, og var tidligere et jakt slott for kongelige.
VI gikk en liten runde i området rundt hotellet. Vi traff en mann som var veldig interessert i å snakke med oss, og vi ble også invitert i bryllupet til hans datter 🙂
Det var flere trær vi så som var fulle av “draker” Det hadde vært drake festival i byen, og det hang fremdeles mange igjen i trærne.
Jaipur, den rosa byen
Port inn til Jaipur by.
Jantar Mantar,
En samling av 19 astronomiske instrumenter bygget av Rajput-kongen Sawai Jai Singh II, grunnleggeren av Jaipur, Rajasthan. Monumentet sto ferdig i 1734. Det har verdens største solur i stein, og står på UNESCOs verdensarvliste.
City Palace
Jaipur er dagens hovedstad i delstaten Rajasthan, og frem til 1949 var by palasset det seremonielle og administrative setet til Maharaja av Jaipur. Palasset var også stedet for religiøse og kulturelle arrangementer, samt en beskytter av kunst, handel og industri. Det huser nå Maharaja Sawai Man Singh II Museum, og fortsetter å være hjemmet til Jaipur kongefamilien. Kongefamilien har rundt 500 personlige tjenere. Flagget var til topps når vi var der, som tydet på at kongefamilien var hjemme.
Et populært sted for bryllups fotografering og bryllup.
De kongelige har en egen privat port inn til byen og palasset.
Vi hadde en kaffe/te pause på en cafe på palass området.
Vi kjøpte et bilde av en anerkjent kunstner i Jaipur, som hadde fått flere priser.
Vannpalasset
Al Mahal er et palass midt i Man Sagar Lake i Jaipur by. Palasset ble opprinnelig bygget i 1699; Bygningen og innsjøen rundt den ble senere renovert og utvidet på 1700-tallet.
På vei inn i byen igjen, passerer plutselig en elefant bilen. Den hadde vist forkjørsrett…
Jaipur by night
Jaipur blir også kaldt “den rosa byen”, og det er vel det den er mest kjent for. Selv om bygningene kanskje er mer aprikos farget enn rosa.
Det var enda lyst da vi begynte for ettermiddags/kvelds vandring i byen. Vi var innom gater og smug. Grønnsaks handlere, blomster handlere, gater med bryllupsklær, gater med sølv smeder, kryddermarkeder, og sukkerrør pressing. Ett sted hvor det ble laget mel, vi så hvordan de lagde armbånd, og vi smakte på noen søtsaker.
Til slutt stoppet vi utenfor Hawa Mahal som er et særpreget palass i Jaipur i India. Det ble bygget i 1799 av maharaja Sawai Pratap. Hensikten med palasset og gitterdesignet var å la kongelige damer observere hverdagen og festivaler som ble feiret i gaten nedenfor uten å bli sett.
Amber Fort
Fort Amber ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra Jaipur. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott.
Amber Fort, (også kaldt Amer palasset) sammen med Jaigarh Fort, regnes som ett kompleks, da de to er forbundet med en underjordisk passasje. Denne passasjen var ment som en fluktrute i krigstider for å gjøre det mulig for de kongelige familiemedlemmene og andre i Amer Fort å flykte til Jaigarh Fort. Her kan man også se en av verdens lengste bymurer.
Man kan bli kjørt opp i bil, eller man kan også ri på elefanter opp til fortet.
Dette er også et populært sted for bryllups fotografering, og dette er bare noen av parene vi så på fortet.
Amber Fort er et strålende eksempel på Rajput arkitektur med sine terrasser og ramper, reflektert i Maota Lake nedenfor.
Så var tiden kommet for å kjøre tilbake igjen til New Dehli, ca 5,5 timer. Det var litt viktig for oss å komme oss litt tidlig av garde, så vi ikke kom inn i ettermiddags trafikken, da samme turen ville tatt opp til 8 timer. Vi passerte denne formiddagen flere ulykker på veien.
Vi hadde 2,5 fantastiske uker i India, med masse opplevelser. Alt fungerte kjempebra med flyturer og guider. Vi hadde en super sjåfør på vår rund tur etter vi kom til New Dehli, som var med oss en hel uke. Han var godt kjent på veiene, hadde mye kunnskap, holdt dialog med alle guider og krasjet ikke en eneste gang, som vi synes var et under i trafikken som er i dette landet, spesielt i byene. Tusen takk Anup 🙂 Namaste! Anup kan nås på mail: sethi.anup35@gmail.com, og ønsker at du skal ta kontakt hvis du trenger en sjåfør i Dehli område 😀
Jeg vil til slutt få takke Eli-Ann og Hege i Escape som organiserte turen for oss.
3. Januar starter årets første eventyr. En reise som har vært planlagt en stund, men som på grunn av Covid 19 ble utsatt et par år.
Vi flyr fra Gardermoen til Kolkata med Emirates. Flyreisen tok totalt ca 14 timer, da det kun var 1,5 timer mellomlanding i Dubai. Akkurat nok til å gå fra et fly, og nesten rett inn på neste.
Kolkata/Calkutta
Kolkata, eller Calcutta som det tidligere ble kalt, er den nåværende hovedstaden i den østlige delstaten Vest-Bengal og en av de tettest befolkede byene i India. Kolkata ble en britisk handelspost i siste del av det 17. århundre. Byen som en gang fungerte som utstillingshovedstad for den britiske makten i India, er kjent for sine koloniale bygninger, inkludert det store Victoria Memorial.
Vi bodde våre 2 første netter på et hotell som lå 2 timers kjøretur utenfor byen, Rajbari Bawali. Bawali er en landsby med ca 10 000 innbyggere. Det er bare ca 5 mil fra flyplassen i Kolkata, men med kaos trafikk med folk, syklister, tuk tuker, busser, kuer, bikkjer mm, må man beregne litt mer tid enn hva vi er vant til. Det var mye å se på underveis.
Rajbari Bawali er regnet for et luksus hotell å være. Det er et 300 år gammelt world heritage hotel. Vil vel si at det bærer litt preg av slitasje og fuktighet, og kan trenge litt restaurering. Vi kunne også ønske oss at bespisnig, spesielt frokosten kunne vært tatt innendørs, da det gjerne var bare 13-15 grader om morningen. Godt vi hadde med ull undertøy og boblejakke 😉 Utover dette var servicen upåklagelig, maten var bra, og stedet hadde sin sjarm.
Vi ble overrasket med private middager med flott oppdekking begge kveldene vi var her.
KolkataKolkata
Det var artig å rusle rundt i landsbyen å se hvordan lokalbefolkningen levde og jobbet. Her var det stort sett veldig primitivt, og de både badet, vasket tøy og vasket opp i de samme “vannhullene”. Klesvasken sin henger de opp overalt. Både på gjerder og tak, og sånn er det også selv om man bor midt i byen.
Det ligger et gammelt tempel her som er under restaurering. Her blir ting gjort på gamle måten, og det er ikke mange motoriserte maskiner å se. Stillasene er laget av bambus. Litt annet syn på HMS i dette landet enn hva vi er vant til. Men hører man noen som klager? Neida. De jobber på.
KolkataKolkataKolkataKolkataKolkataKolkataKolkata
Kolkata by
Vi sjekket ut av hotellet, og ble hentet av en sjåfør med guide. Vi skulle ha en liten rundtur i Kolkata før vi sjekket inn på Ganges Voyager. Men først. 1,5 timers kjøring tilbake til Kolkata.
Vi besøkte Mor Theresas Hus. En nonne av albansk herkomst som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, og som grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity.
Kolkata
Vi kjørte litt rundt i Kolkata. Her bor det over 15 millioner mennesker. Her blir klesvask tatt i vannutløp i gatene, hengt opp på gjerder, folk selger grønnsaker fra bakken i gatene, mens kuer og hunder flyr rundt overalt. Sko pussere sitter her og der, og noen har også frisørsalongen sin i gata, med bare et speil som henger på en vegg, med en stol foran. Alt er så totalt annerledes enn hva vi er vant til.
KolkataKolkata
Her er byen organisert på en måte så butikkene som fører samme type produkter er samlet på ett sted. En gate med sko. En med bøker, en med klær osv. Så kjørte vi gjennom gaten med bøker, og vi var innom ei gate hvor det var “Potteri industri”. Her lages det figurer til festivaler på bestilling, som kun blir brukt en gang, før de blir kastet på elven Ganges, eller de blir satt under trær til de går i oppløsning, og blir tatt av vær og vind.
Vi var også innom Victoria Memorial. Her var det voldsomt lange køer, så vi gikk ikke inn.
Victoria-minnesmerket er en stor marmorbygning på Maidan i det sentrale Kolkata, bygget mellom 1906 og 1921. Det er viet til minnet om dronning Victoria, keiserinne av India fra 1876 til 1901.
Victoria Memorial
Det var ikke så mange andre nordiske mennesker å se her, så de lokale er like nysgjerrige på oss som vi var på dem, og kom stadig bort for å bli fotografert med oss.
Så var det på tide å sjekke inn på Ganges Voyager. Vårt hjem den neste uken.
Elvecruise på Ganges
En flott båt, med plass til 56 passasjerer. Vi var kun 36 gjester om bord, så vi hadde god plass.
En flott velkomst av ansatte.
Vi seilte først “Down Streams”, Hooghly river, mot India havet. Første natten gikk vi på grunn, og ble stående på en sandbanke i 8 timer, før tidevannet fikk oss av igjen. Dette skjedde 2 ganger til på veien oppover igjen, men tok ikke da så lang tid før vi kunne fortsette ferden. Dette skjer til tider, da tidevannet hele tiden endre bunnen i elven.
Det var mye å se på elven, av fiskebåter, lastebåter, og landsbyer langs elven.
Vi ble hentet av lokale båter og besøkte nasjonalparker, og var på utkikk etter ville dyr og fugler. Vi så ingen Bengal tigere, men vi så en jungel katt, krokodiller, aper, rådyr og flere flotte fugler.
Jungel katt i buskasen
Vi besøkte landsbyer.
Vi snudde, og kjørte så oppover på elven. Vi var igjen innom Kolkata, hvor 9 av passasjerene var ferdig med cruiset, og gikk av båten, før vi seilte videre oppover elven. På kvelden kjørte vi under broene Howrah bridge og Vidyasagar Setu. Flott opplyst i forskjellige farger. Det var også andre bygg som lyste opp i mørket, blandt annet et flytende hotell.
Vi besøkte en fransk koloni i Chandannagar. Vi ble kjørt i tuk tuker til en jenteskole, som er en av de eldste jenteskolene i India. Her bor de, og her får de gå på skole. De får også undervisning i musikk, dans, yoga og hånd arbeider.
Vi ble så kjørt tilbake til havnen, og gikk en liten tur på promenaden hvor det ligger flere “franske” bygg.
Turen går videre oppover elven, og vårt neste stopp er i Bansberia.
Vi rusler innover i byen på vei til et tempel, og møter på en stor parade, med musikk og flotte kostymer. Dette er for å forberede til en bokfestival som pågår i januar hvert år i Kolkata.
Hanseswari-tempelet, bestående av 13 minarer eller Ratnas, hver bygget som en blomstrende lotusknopp. Lotus er Indias nasjonal blomst. Tempelet er fra1814.
På vei gjennom landsbyen igjen, møter vi på mange ungdommer som gjerne viser seg frem for oss, med triksing og poseringer for fotografen.
En annen utflukt var til Bandel. Bandel er et nabolag i Hooghly-distriktet og er grunnlagt av portugisiske nybyggere. Vi besøkte Hooghly Imambara, som er en sjiamuslimsk forsamlingssal og moske i Hooghly. Her fikk vi gå opp i klokketårnene. En for menn og en for kvinner.
På elven ligger vi ved Vivekananda Setu, også kalt Bally bridge, som vi passerte tidligere på reisen. Vivekananda Setu går over Hooghly-elven og knytter byen Howrah, ved Bally, til Kolkata. Ble bygget for å primært gi direkte vei- og jernbaneforbindelse.
På ettermiddagen er vi innom Serampore. En dansk koloni utenfor Kolkata. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske østindiske kompani i 1845.
Vi gikk litt rundt i landsbyen. På ei slette var det noen ungdommer som spilte baseball, og en av gjestene fra båten slang seg med, og ble med guttene, til stor stas for ungdommene.
Vi var innom St Olavs Church. Lokalt kjent som den danske kirken.
Den siste dagen på Ganges, besøkte vi Belur Math. Belur Math er hovedkvarteret til Ramkrishna Math and Mission og representerer ideen om universell tro. Sinnet bak Belur-matematikken var Swami Vivekananda, den berømte disippelen til Sri Ramkrishna, som hadde tatt hinduismens budskap til den vestlige verden. Belur Math ligger også på bredden av Hooghly-elven og regnes som “Symphony in architecture” da den kombinerer hinduistiske, islamske, kristne og buddhistiske arkitektoniske elementer for å symbolisere religionens enhet.
Belur Math
En spennende uke var over. Mange opplevelser på kort tid. På båten hadde vi også hatt noen aktiviteter som litt innsikt i Indiske klesdrakter, info om forskjellige krydder og urter i indisk matlaging, te på indisk vis, og kokkekurs. Underholdning fra noen lokale hadde vi også et par kvelder. Her har jeg samlet noen bilder fra livet om bord.
Tusen takk til alle ansatte på Ganges Voyager for en fin tur.
Reisen vår videre gikk nå til Dehli. Vi fløy med Air India fra Kolkata til New Dehli. Vi besøkte også Agra, Ranthambhore og Jaipur. Dette vil jeg skrive om i neste innlegg 🙂
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
