Vi fløy fra Kathmandu i Nepal til Paro i Bhutan med Drukair. Ca 45 minutters flytur. På den lille flyturen fikk vi faktisk servert en liten frokost.
Det var en fantastisk flytur over Himalaya fjellene, og en spesiell innflyvning til Paro. (Har du mulighet til å velge seter på flyet, bør man sitte på venstre side av flyet for å få utsikten over fjellene ) Paro ligger på ca 2000 moh
Og endelig var vi her. I «Annerledes» landet, Offisielt, Kongerike Bhutan, og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest, og Kina i nord. Landet som var lukket frem til 1973. Her er religionen særegen og kunsten i egen klasse. Landet er kjent for mange forseggjorte klostre, mange flere hundre år gamle, men fortsatt i bruk.
Et lite land med ca 700 000 innbyggere.
Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India.
Bhutan må være en av de mest spektakulære land i verden. Det er så helt annerledes enn de andre landene vi har besøkt i Asia. Bhutan er verdens minst utviklede land. Mye av grunnen er nok at dette landet har vært isolert fra resten av verden i århundrer. Her begynte de ikke å bygge veier før på 60 tallet, og på begynnelsen av 2000 tallet hadde fremdeles kun 30 prosent av landets innbyggere elektrisitet.
Bhutan er et land hvor de måler bruttonasjonal lykke, Et land hvor de går i minus i CO2-utslipp, grunnet deres gode skogbevaring og de enorme skogene som dekker omtrent 72 prosent av landets areal.
Vi startet med å bli imponert allerede på flyplassen. Bygget er i samme stil som resten av byggene her i landet. Og utenfor sto det trær i full vårblomstring.
Da vi kommer ut fra flyplassen blir vi møtt av våres lokale guide og sjåfør for de neste dagene.
Vi skal til Thimpu hvor vi skal overnatte den første natten, men vi har noen stopp underveis. Først for å se en gammel bygning bygget på gammelt tradisjonelt vis. Legg merke til det høye taket som går over bygningen. Dette på grunna av fyring så røyken finner veien ut, og at de ofte tørker høy ol i øverste etasje, så her er det bra lufting.
Tamchog klosteret,
Tamchog Lhakhang, tempelet som er viet til brobyggeren. Passende nok fører denne jernbroen, som er en av de få som er igjen over til selve tempelet. Denne er dog ikke i bruk lenger, men de har bygget en ny hengebro ved siden av, som vi benytter for å gå opp til klosteret.
Thangtong Gyalpo var en undergjørende helgen og ingeniør som antas å være den første som brukte tunge jernkjeder i konstruksjonen av hengebroer. Han bygde mange jernbroer og templer over Bhutan og Tibet i det 15. århundre, hvorav noen fortsatt er i bruk i dag. Det sies at jernbroene bygget av Thangtong Gyalpo har sterkt påvirket hengebroene som er bygget i Europa og Asia.
Mange steder kan man se høye bønne flagg, som blir satt opp til minne om de døde. Gjerne satt opp i klynger.
Vi går innom ei systue hvor de bla syr og lager tradisjonelle sko.
Langs hele veien kan man se bønne flagg, som med vinden sender flaggene bønner og gode ønsker ut i verden. Dette er del av den buddhistiske tanken om karma. De vanligste bønneflaggene er trykket med religiøse tekster.
Flere steder er det flotte portaler. Den fineste av de alle som vi så, var en gammel bomstasjon hvor man kjører over til India.
Nedlagt bomstasjon over til India.
Thimpu
Thimpu er hovedstaden i Bhutan, og har ca 96 000 innbyggere, og ligger fra 2247 til 2648 meter over havet.
Landet spesielle arkitektur, gjenspeiler seg både på landet og i byene.
Memorial Chorten, er en stupa som ligger midt i Thimpu by. Et fremtredende landemerke i byen med sine gylne spir og klokker.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men her står betjenter og dirigerer trafikken.
Takin er Bhutans nasjonal dyr. Det er et klumpet og tungt bygd dyr som viser likhetstrekk med kveg. moskus og geiteantiloper, som har langhåret pels. Vi besøkte Motithang Taking Reservat. Her var det også blant annet flere typer hjortedyr.
På veien ned fra reservatet stoppet vi for å nyte utsikten over Thipmu by, og Tashichho Dzong
Vi sjekket så inn på Pemako Hotel i Thimpu. Hotellet er lokalisert midt i byen.
Vi ble ønsket velkommen, og så ble vi geleidet ut i hagen for å få gode lykkeønskninger av en munk. Ikke det at vi skjønte så mye av hva han messet om, men vi håper det var det han gjorde 😉
Vi hadde ettermiddagen til fri disposisjon, og vi tok en liten runde i byen.
Jeg leste i en guide bok at det kunne være vanskelig å få tak i Taxi i Thimpu. Her skjer utviklingen så kjapt for tiden, at det er nok ikke et problem lenger. Her sto Taxiene linet opp på rekke og rad.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men en politimann står og dirigerer trafikken.
Det var en rekke med markedsboder hvor de solgte tradisjonelle kunsthåndverk, så her er det mulig å få kjøpt med seg suvenirer.
På kvelden var det et show på hotellet med lokal folkedans.
Punakha
Etter frokost kjørte vi til Punakha som er Bhutans tidligere hovedstad. Vi kjører via Dochula pass. Veien svinger seg oppover mot fjellpasset som ligger på ca 3200 Moh. Er været klart kan man her se Bhutans høyeste fjell, Ganker Punsum som er på 7570 Moh. Som dere kan se på bildet, var det litt skyet denne dagen.
Her var det også en cafè, som mange var innom for å ta en liten kaffe pause el. Det var da også mange guider og sjåfører her, og de går alle i nasjonal drakten. De har gjerne flere drakter som de bytter på, i forskjellige farger og mønstre.
På veien ned fra passet og nedover mot Punakha, får vi både flott utsikt, og klima og vegetasjon endrer seg, da Punakha kun ligger på 1250 Moh.
Chimi Lhakhang
Vi besøker fruktbarhets tempelet Chimi Lhakhang, bygget for å hedre den gudommelige galningen, og er ganske ettertraktet av barnløse og bryllupsreise par. Da får kvinnen en kjempe penis av tre, som hun må bære 5 ganger rundt klosteret, og blir også velsignet av fallos i tre.
I Punakha er nesten alle hus og bygg dekorert med malte peniser, eller det kan stå en stor penis av tre ved inngangen, eller det kan henge/stå en over inngangsdøra.
Punakha Dzong
Er landets vakreste Dzong. Dette er både et kloster, og et regjerings bygg. På vinteren når det er veldig kaldt i Thimpu, flytter regjeringen over til Punakha som har mildere temperaturer.
Dzongen ble bygget o 1637, og ligger mellom Pho Chu (Male river) og Mo Chu (Female river) Her ble landets første konge kronet i 1907
Fantastisk bygg, og veldig spesielt å oppleve alle munkene som satt inne i klosteret og messet. Men er ikke alt man får lov til å ta bilder av her. Spesielt inne i templer og klostre.
Det er mange hengebroer i Bhutan, og vi tok en tur over på en av de lengste, 160 meter lang.
Så ble vi kjørt til hotellet, COMO Uma Punakha, som ligger i Punakha valley. Et godt stykke oppe i dalen. Var veldig koselig, og var egentlig litt “hytte” aktig, som et fjell hotell i Norge kan være. Fra rommet hadde vi en flott utsikt utover dalen.
Her avsluttet vi dagen med en deilig massasje før en nydelig midag.
Khamsum Yulley Namgyal Chorten,
En ny dag i Punakha, og vi startet med en fottur opp til «the Kings temple», som ligger oppe i en dalside. Her må vi gå ca en halv time, gjennom jordbruks område, og så stort sett i oppover bakke, for å komme til tempelet.
The Kings tempel, med utsikt over Punakha-dalen, ble bygget med en bestemt funksjon i tankene, å avverge onde ånder i Bhutan og over hele verden, og å bringe fred og harmoni til alle levende ting.
I elvene her var det mange som drev med rafting.
Aldri før har vi vel sett en så stor ørret steam som her. Det kokte i elven.
Det ble knipset en del bilder langs veien…
Her gikk alle skolebarn i uniform, som var nasjonaldrakten.
Så kjører vi innom en dal som heter Wangdiphodrang, hvor vi også spiser lunsj. I denne dalen ligger det en landsby, som lenge kun hadde lov til å gifte seg med andre i fra samme landsby. Det er mye spektakulært å se langs veien på vei tilbake til Thimpu.
Da vi hadde kjørt en stund på denne reisen, begynte vi å reagere på at det ikke var noen farts skilt, og ei heller noen særlige andre skilt langs veien. De skiltene vi så, var egentlig bare av typen, “keep the environment clean and green”, og av typen skilt jeg har tatt bilde av her.
Det viser seg at i dette landet er både trafikk regler og bøter noe helt annet enn hva vi er vant til.
Her er det en gyllen regel. 30 km i timen i byene. 50-60 km i timen utenfor. Det er ikke påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Blir du tatt for promille kjøring hvis du er yrkessjåfør, får du et hull i førerkortet, og ca 100 Nkr i bot. Men hvis det skjer igjen, så du får 2 hull i førerkortet, og du mister førerkortet for bestandig. Men altså, bare hvis du er yrkessjåfør 😉
På veien stopper vi ved en bod som selger frukt og grønt. Her selger de også en ost som er veldig populært i Bhutan. Den er tørket på et vis, og skal ha en ganske stram smak, ( finnes i flere varianter) som de går og tygger på. Røyking er jo mer eller mindre forbudt i dette landet, så dette er erstatteren 🙂
På veien, får vi en flott utsikt over Thimpu by.
Thimpu Budda
Vi kjører opp til en av verdens høyeste statue av Buddha. Vi gikk en rundt inne i Buddaen, og her finnes det tusen vis av små Buddaer plassert i hyller langs veggene.
Vi sjekker inn på det samme hotellet som vi bodde på første natten.
På dette hotellet har de 2 restauranter. På den ene må man bestille bord for å få plass, og vi var så heldige at de hadde plass til oss denne kvelden. Her fikk vi servert et ordenttlig Bhutansk måltid.
Neste dag går turen til Paro. Men før vi reiser dit, besøker vi nasjonal museum i Thimpu.
Vi er innom et marked.
Vi får se ett par bueskyttere. Bhutans nasjonalsport er bueskyting, og det konkurreres regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet.
Så kjører vi til Paro. På veien besøker vi et veveri. Her vever de stoffer til nasjonal drakter, som de bruker 3 mnd, og opp til ca 2 år på å veve. Her har de også hatt bestilling på drakt til dronningen i landet.
Paro
I Paro ble det lunsj, og en liten runde i gatene, hvor vi fikk kjøpt noen minner fra Buthan.
Vi besøkte så et gammelt vakttårn, som nå er et museum, som går over mange etasjer, før innsjekk på nytt hotell.
Fra vakttårnet fikk vi utsikt over byen.
Her bodde vi på COMO Uma Paro, samme kjede og stil som i Punakha.
Så var dagen her for en av reisens store høydepunkt. Tigerredet!
Vi starter tidlig på morningen for å ta turen til Taktsang Monastery ( Tigerredet) En tur på ca 9,4 km, og totalt ble det over 700 høydemeter på turen, da det både går litt opp og ned på turen. Man starter på ca 2450 moh, og ender på 3125 moh. Vi brukte ca 4 timer opp og ned, med litt foto stopp, kaffe stopp, og besøk inne i klosteret. Man kan også ri på mulesel hvis man ikke orker turen, men litt usikker på om man da kommer helt opp til klosteret, da siste delen består av mange trapper.
En fantastisk tur.
Vi kjørte så en liten runde gjennom en annen landsby, og så kun på avstand et annet kloster. Det er ganske mange av de her i Bhutan. Vi spiste så en lunsj før vi kjørte tilbake til hotellet.
I Bhutan, betaler man verdens høyeste turistskatt, på omkring 250 dollar dagen. Dette dekker transport, guide, mat og hotell. Det dekker også generell skatt i landet, da befolkningen ikke betaler skatt. Så hvis man tenker på alt den inkluderer, er det jo ikke så dyrt allikevel. Det vi stort sett trengte penger til, var til drikke til maten, og suvenirer.
Egentlig er det en god ting for bevaring av landet. Det regulerer turismen, bevarer tradisjonene, kulturen og miljøet i Bhutan. Uten denne turistskatten ville Bhutan vært veldig annerledes, fordi turisme kan være veldig ødeleggende for kulturen. En annen bra ting med turistskatten er at omtrent en fjerdedel av det man betaler går til gratis utdanning og helsesystem i landet, fattigdomsbekjempelse og bygging av infrastruktur i landet.
Våre dager i Bhutan var over, og vi takker vår guide Mr. Indra, og vår sjåfør Mr. Damchoe for noen minnerike dager.
Flyturen tilbake til Kathmandu var like spektakulær, og her bør man altså sitte på høyre side av flyet 😉
Vi hadde igjen en dag i Kathmandu, før vi reiste hjem til Norge.
Tusen takk til Escape for organisering av en fantastisk reise 🙂
Hvis det er noen som drømmer om en reise som dette, så vær klar over at dette ikke er mye ferie og avslapping. Man må gjerne stå opp både kl 0400 og 0500 for å rekke et fly, eller feks for å reise ut på Safari som vi gjorde i Citwan i Nepal. Dette er en opplevelses reise og minner for livet!
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
