Stikkordarkiv: Elvecruise

Elvecruise cruise på Red River Vietnam, November 2025

Red River

Vi har så langt vært ganske uheldige med været under reisen, og det skal vise seg å fortsette. Egentlig skulle den “tørre” perioden begynt i nord Vietnam nå, og det skal derfor være en av de beste tidene på året å reise hit, men ikke i år…

Red River renner inn i Vietnam hvor den blant annet renner gjennom hovedstaden Hanoi før den munner ut i Tonkinbukten nord i Sørkinahavet. Elven er ellers berømt for sine sesongmessige store variasjoner i vannmengde. Det er også elven som har gitt navnet på regionen, Den røde elvs delta. Elvedeltaet gir grobunn for jordbruksområder, og det blir dyrket ris i store områder omkring elven. Vi seiler inn i flere side elver under reisen.

05.11.2025

Vi seiler videre oppover Kinh Mon River til Thai Binh River. Det er mye jordbruk, som ris dyrking, banan plantasjer, grønnsaksdyrking og fiskeoppdrett langs elvebredden. Det er mange som bor i disse fiskebåtene, og i type “hus båter”. Det er også spennende å se på de forskjellige farkostene vi møter underveis, av fiskebåter, mudre båter, frakt skip som ser ut som de skal synke når som helst for de er så tungt lastet. Vi passerer flere steder med gravplasser på jordene. Folk som sitter og fisker ser man overalt. Om det er fra en brygge, eller fra båt.


På formiddagen har vår lokal guide Alex et foredrag om Vietnam.

Thanh Ha Village

Etter lunsj legger vi til ved elvebredden. Her har vi en utflukt i Thanh Ha village hvor vi ser på et autentisk dukke teater.


På veien innover i landsbyen får vi et innblikk i hvordan de lever her. Det er flere flotte hus fra den Franske kolonitiden her, og det viser også at det begynner å bli velstand i deler av befolkningen. Flere av husene er veldig smale, men høye. ett rom i hver etg kanskje?

En annen ting som er fascinerende i Vietnam, er hvordan de klarer å frakte så store mengder av varer på sykkel eller scootere/mopeder. Det kan gjerne sitte 2-4 personer på en moped, samt at de frakter med seg varer… (Det kommer flere bilder av det underveis i innlegget.)

Vanndukketeater er en tradisjonell, unik vietnamesisk kunstform der dukketeateret foregår på en vannflate. Dukkene, som er laget av tre, styres fra under vannet av dukkeførere som bruker lange bambusstokker og snormekanismer. Forestillingene viser ofte hverdagsliv, lokale legender og tradisjoner, og fremføres akkompagnert av tradisjonell vietnamesisk musikk. Flere av landsbybeboerne synes også det var gøy med teater, og da det ikke er så mye turister i denne byen, var dette også stas!

Etter forestillingen fikk vi servert lokal øl.


På veien tilbake til skipet går vi gjennom det lokale mat markedet i byen. Frukten på kaktusen er drage frukt. Veldig god frukt som er hvitt i fruktkjøttet med sorte prikker. Legg også merke til klesbutikken som jeg har tatt bilde av… Hadde ikke fått solgt så mye fra den type butikk her i Norge tror jeg….

06.11.2025

I 07.00 tiden om morningen er det på tide å seile videre, og det er mye å se på langs elvebredden. Vi seiler forbi mange fiskeoppdrett, det foregår mye graving langs bredden, og vi passere også mange kirker, da det er mye katolisme i dette området som ble innført under det franske kolonistyret.

På formiddagen har vi en omvisning på skipet. Vi går ned på nedre dekk, hvor kjøkkenet befinner seg. Vi ser på teknisk rom, mannskaps lugar og lagerrom.

Til slutt besøker vi kapteinen i Styrhuset.

Så var det tid for lunsj. Hver dag er det muligheter for 4 retters lunsj, og 4 retters middag om bord.

Det er alltid spennende å se hvor vi skal ligge til land, da det ikke er noen havner som vi legger til i.


Co Chat

På ettermiddagen tar vi en buss til landsbyen Co Chat. Det er litt av hvert å se langs veien, og templer og pagoder er det overalt. Bussene vi blir hentet med er ofte ganske så “Harry” vil vi vel kalle det. Her kalles det Limousine 🙂 Men de er store og behagelige, og vi har god plass.

Her er vi innom en lokal familie som lager silkeprodukter på den tradisjonelle måten.


De har også en liten butikk med utsalg.

Vi besøker også en større silkeproduksjons fabrikk.

Vi avslutter vår utflukt med å besøke det lokale markedet. Her selges alt fra frukt og grønt, fisk og sjømat og kjøtt. T.o.m. hunde kjøtt får man kjøpt her. Kjøtt fra hund og katt er ikke et uvanlig innslag på menyen i Vietnam, og er utbredt i områder rundt hovedstaden Hanoi. Det anslås at rundt 1.000 restauranter og butikker tilbyr slikt kjøtt.

Mat sikkerheten har ikke helt den samme standarden som i Norge. Her ligger det meste på bakken, og kjøttet ligger ute i varmen i times vis.

Tilbake på skipet er det samme prosedyre som hver kveld. Cocktail hour og middag.

07.11.2025

Phat Diem

Etter frokost tar vi en buss for å besøke en av de mest kjente katolske stein kirkene i Vietnam, Phat Diem.
Kirkens arkitektur – bygget i stein og tre i 1891 – er en 
blanding av vietnamesiske og europeiske arkitektoniske stiler. Den ble hovedsakelig bygget i tradisjonell vietnamesisk arkitektur, lik historiske palasser og templer. Den ble bombet i 1972 og deretter restaurert. I tillegg til katedralen inkluderer Phat Diem-komplekset fem kapeller, tre grotter, et minnehus og et nylig oppført pastoralt senter for bispedømmet.

Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.

Khanh Tien

På ettermiddagen har vi en ny utflukt til landsbyen Khanh Tien. Vi får se hvordan lokal befolkningen lager produkter av vannhyasinter, bambus, strå og ris. .

Først var vi et sted de lagde kurver.


Vi går i nabolaget til vårt neste stoppested.

Vi besøker en familie som lager en type ris kaker.

Ett eldre par laget strå matter, og her var det viktig med bra team work, og arbeidsstillingen er kanskje ikke den beste?

Vi kjører videre til et privat tempel. Her er mange flotte vegg malerier, og ute arealer. Det blir satt frem drikkevarer som øl og vann, frukt og kjeks osv som offergaver.

Vi besøkte så en familie hvor de lagde en type ris pudding, som man dypper i sesamfrø, og fikk også servert bananer, te og kjeks.

Etter middag denne kvelden, kom en lokal dansegruppe om bord for å underholde oss med sang og dans. En eldgammel kunstform de kaller for «Hat Van»

08.11.2025

Ninh Binh

Denne morningen starter vi med en veldig fin utflukt i Ninh Binh.
Vi går i land i Thung Nahm, og etter en halv times tid i buss kommer vi til Ninh Binh. På veien kjører vi forbi en som frakter små gris på mopeden sin.

Dette området kalles «Halong Bay på land». Vi skal ikke ut på vannet hvor kalkstensklippene ruver opp fra vannet, men vi skal oppover en elv.

Her går vi om bord i robåter som tar oss oppover kanalen gjennom våtmarks områder.


Roerne ror med bena, og vi blir imponerte av teknikken.

Vi kjører igjennom 3 kalksteins grotter, hvor det henger dryppstein og flaggermus fra taket.


Det er bare å nyte stillheten og det vakre landskapet, og endelig får vi også et gløtt av sol ☀️ (Paraplyene i disse bildene er for å få skygge ;))

Etter lunsj har vi kurs i serviett bretting om bord for de som ønsker.


På ettermiddagen seiler vi videre på Day river og Red river mot Hanoi.

Denne kvelden var det vakkert måneskinn, og vi koste oss før middag med dagens coctail på dekk.

Vi kaster anker utenfor Hanoi på kvelden.

09.11.2025

Hanoi

Vi er tilbake i Hanoi. Vi legger til kun gå avstand fra sentrum. Vi skal starte dagen med et besøk i Litteratur tempelet. Vi tar en buss, og på veien er det gøy å følge med på trafikk bildet. Vi kjører langs Hanoi Ceramic Mosaic Mural, eller Hanoi Ceramic Road, som er et keramisk mosaikkveggmaleri langs veggene til Red River-dikesystemet. Med en lengde på rundt 6,5 kilometer er ‘Ceramic Road’ et av de store prosjektene som ble utviklet i anledning Hanois tusenårsjubileum

Litteraturtempelet ble grunnlagt og først bygget i 1070 på keiser Lý Thánh Tôngs tid, og det var vertskap for det keiserlige akademiet, Vietnams første nasjonale universitet, fra 1076 til 1779. Det er mange skoleungdom her som tar bilder for årets eksaminering.

Her finner man også en plass hvor det blir vevet, laget de tradisjonelle Vietnam hattene, de maler og dekorerer hatter. Her kan man alltids finne seg en souvenir. Det er også et show her denne dagen.


Vi går forbi Ho Chi Minh mausoleet. Ho Chi Minh-mausoleet er stedet der Hồ Chí Minhs balsamerte legeme finnes. Ho Chi Minh ønsket selv å bli kremert, men etter hans død ble etterlevningene konservert. Mellom 1973 og 1975 oppførte man mausoleet.


Vi besøker «Hanoi Hilton» Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet. Tretten fengsler og fangeleirer ble brukt til å huse amerikanske fanger i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen som varte fra 1957-1975. Det mest kjente var Hoa Lo fengselet, Hanoi Hilton.


Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.

Det er litt av hvert og følge med på der vi har lagt til for dagen også.

På ettermiddagen har vi en guidet spasertur i Hanois gamleby, old quarter, som en gang var China Town i Hanoi. I Vietnam bruker de sitt flagg overalt, hele tiden. Ofte brukt sammen med det kommunistiske flagget.

Hanoi er kjent for sin flere 100 år gamle arkitektur og en rik kultur med sør asiatiske kinesiske og franske påvirkninger.

I hjerte av Hanoi er det kaotiske gamle kvarteret hvor de trange gaten er grovt ordnet etter handel. Det er mange små templer rundt omkring. Dong Xuan-markedet som selger husholdningsartikler og gatemat.

Vi gikk igjen gjennom «Beer street», eller «happy corner» som vår guide kalte det, som er mye roligere på dagtid. På kvelden yrer det av liv som vi så sist vi var i Hanoi.

Vi får anledning til å smake på eggekaffe.

Så rusler vi litt rundt på egenhånd. Det første vi kommer over er en karaoke bar, hvor noen godt voksne damer koser seg. Klokken er kanskje 16 på ettermiddagen. Karaoke er veldig populært i Vietnam.



På vei tilbake til skipet går vi gjennom en markeds gate. Her selger de blandt annet levende høner, haner og ender som de slakter på stedet.

Vi legger oss til ute i elven for natten, og kan se lyset fra noen av høyhusene i Hanoi.

10.11.2025

Bat Trang

En ny lokal havn. Det er mandag, og et bryllup er allerede i gang med feiringen da vi legger til i 0830 tiden. Nå er det tydelig å se at vi er på Red River.

Denne morgningen starter vi dagen med et besøk til en landsby som heter Bat Trang. Her har de lange tradisjoner med å produsere keramikk kalt Bat Trang Porselen, som er godt kjent i hele Vietnam, og som har blitt videreført fra generasjon til generasjon.

En spennende liten landsby hvor vi går igjennom en labyrint av små gater. Men tom her kommer det stadig en moped kjørende.

Vi går innom et tempel, på vei videre til et keramikk og porselens marked.

Det har begynt å regne ganske kraftig, og det er trangt i smugene med paraply på vei tilbake til skipet.

Når vi returnerer til kaien oppfører en lokal gruppe den kjente “løvedansen”. En farvel hilsen fra Hanoi.

Vi seiler litt videre før vi kommer til vårt neste stoppested, Tho An.

Tho An

Etter lunsj busser vi for et besøk i den gamle pagoden Thay, fra det 11. århundrer. Thay-pagoden er en av de mest betydningsfulle historiske og åndelige destinasjonene i utkanten av Hanoi. 

Historien til Thay-pagoden er dypt sammenvevd med livet til den ærverdige Zen-mesteren Tu Dao Hanh under Ly-dynastiet på 11-tallet. Opprinnelig en liten eremitasje kalt Huong Hai, ble stedet senere utvidet av kong Ly Nhan Tong for å hedre mesteren. Tu Dao Hanh var ikke bare en åndelig leder, men også en healer, mystiker og den kreative kraften som ble kreditert for å ha oppfunnet kunsten å vanndukketeater. Hans skapelse av vanndukketeater etablerte en unik kunstform, som fortsatt kan nytes i dag på arenaer.

Det er veldig populært å ta bilder til bruk på Instagram, Tik Tok ol på templer, i parker osv i Vietnam. Denne dagen var det foto shoot her på denne pagodaen.

Dette er en veldig koselig by, med fargerike bolighus liggende langs et lite vann. På en plass ved vannet er det aktivitet med ungdom som danser.

Deretter besøker vi en familie som har spesialisert seg på å produsere den velkjente vietnamesiske hatten kalt Lang Non. Vår reise guide Alex viser frem noen av hattene og en “regn frakk”

Innen vi kommer tilbake til skipet har det blitt mørkt ute.

11.11.2025

Duong Lam

Vi besøker landsbyen Duong Lam, som er en UNESCO landsby. Vi starter vårt besøk på et marked, hvor vi har en liten konkurranse. Den går ut på å kjøpe noen varer som vi får navnet til på vietnamesisk. Veldig artig, da vi kom i prat med mange som jobbet i markedet.

Etterpå spaserer vi rundt i landsbyen med vår skips guide Alex, mens han forteller oss om særegenhetene vi finner her.

Vi besøker en familie som produserer soya olje. De har et eget tempel som vi går inn i, og blir fortalt om deres tradisjoner. Vi får servert ris vin, og får også tilbud om å smake på Kobra vin.

Vi går videre rundt i landsbyen. Kles vask henger overalt til tørk, og noen steder vi har vært, ser det ut som om de som bor i husene har alle klærne sine på et kles stativ som man ser i butikker. Kanskje fordi mange steder har de kun sove matter som de ruller ut på gulvet i stua når de skal sove, og har ingen typiske soverom.

Etter lunsj blir vi hentet med en ferge på båten. En ferge som vanligvis frakter mopeder og folk over elven.

Ly Nanh

Vi tar så en buss inn til landsbyen Ly Nanh. På veien er det mye jordbruks områder. Det virker som de utnytter hver eneste flekk i dette landet. Vi passerte tom folk som luket grønnsaksbedene sine i midtrabatten på veien.

I Ly Nanh får vi se hvordan smedene lager sine produkter. Vinh Phuc provinsen er kjent for sine mange smier og metall bearbeidings bedrifter. På veien passerer vi også et område hvor de lager tre materialer. De forskjellige landsbyene har hver sine spesial felt i disse traktene.

Vi får komme inn til en familie som lager kniver, og her er det også mulighet til å kjøpe kniver å ta med seg hjem.

Da vi kommer tilbake til elven, er det igjen ferge ut til Pandaw. Fergen er full når den kommer inn, og de filmer oss like mye som vi filmer dem 🙂

Vi pakker ferdig, og følger med på båtlivet på elven. Her blir det tettere og tettere mellom båtene, og langs elvebredden er det mange gravemaskiner i sving.

På kvelden blir igjen mannskapet om bord presentert, og vi blir budt opp på en farvel dans, før vi har avskjedsmiddag.

12.11.2025

Viet Tri, Hung Lo, Hanoi

Vår siste havn på elve cruiset, og mannskapet får seg en treningsøkt ved å bære alle kofferten våre til bussen.

Etter frokost sjekker vi ut av Pandaw, og hele mannskapet vinker oss av garde. Vi har ikke fly videre før på ettermiddagen, så vi har litt program på dagen.

Etter en liten busstur, stopper vi i Hung Lo, som liger ved Lo elven. Vi går gjennom et marked, går innom et sted hvor de produserer nudler, og dette er tydeligvis nudlenes by. Her henger nudlene til tørk på stativer i gatene.

Vi besøker Hung Lo tempel, hvor vi får overvære en tradisjonell vietnamesisk folkesang, kalt Hat Xoan. Vi får servert ris vin underveis i underholdningen, og til slutt blir også noen av oss tatt med inn i ringen og blir med på dansen.

Vi besøker så en familie som viser oss hvordan de lager en spesiell rett pakket inn i banan blader og kokes i mange timer, som vi også får smake på.

Vi stopper for lunsj lunsj på et hotell i Viet Tri.

Etter lunsj kjører vi inn til Hanoi, for igjen besøke Train street, da flyet vårt videre til Huè er forsinket. Det var flere som hadde ønsker om dette, da de ikke hadde besøkt denne populære gaten vår første kveld i Hanoi. Her kom det mopeder med påfyll av varer/øl, og i en liten forretning var det ei som trengte en liten høneblund 😀 Var nok en stille dag på jobb…

Så er det på tide å reise på flyplassen, og turen går videre til Huè.

Vietnam-Hanoi

31.10.2025

Reiste fra Gardermoen i 14 tiden med mellomlanding i Dubai. Her skulle vi ha nesten 4 timer mellom landing, men fikk forsinkelser på 2 timer til. I 05 tiden på natten var vi på vingene, så da var det godt å få seg litt søvn. Med tidsforskjellen landet vi Hanoi litt før kl 15. Når man reiser med en gruppe, tar alt litt tid, da alle skal gjennom immigrasjon og få bagasje.

Kl 17.30 var vi på hotellet som ligger i gamlebyen, the old quarter i Hanoi, og det har allerede blitt 1. November.

Hanoi

Hanoi er hovedstaden i Vietnam, og her bor det over 10 mil mennesker. Det er den nest største byen i Vietnam etter Ho Chi Minh, eller Saigón. Det er over 6 mil mopeder her, og trafikken i byene er temmelig kaotisk. «Traffic rules is no rules…»

01.11.2025

Peridot Gran Luxury Hotell er ikke så lette få øye på, da man går gjennom et smug inn fra gaten, og her åpner det seg en flott passasje.

Et fint hotell, med koselige rom og gode senger.

Vi hadde en felles middag med gruppen på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi fikk servert mange små retter med lokal mat. Masse godt!

Etterpå gikk vi til Train Street, 5 minutter å gå fra restauranten, ca 7 minutter å gå fra hotellet. Dette var en artig opplevelse, og vi satte oss ned for å ta en øl, og se på galskapen.




Vi fikk også oppleve at det kom et tog forbi.



Vi tok en cyclo drosje tilbake til hotellet, bare for morro.

Vi tenkte så at det hadde vært gøy å oppleve mer denne lørdagskvelden i Hanoi, så vi gikk en tur til en gate som blir kaldt Beer street, Her var det veldig folksomt. Det var flamme blåsere, «dansere», full guffe på musikken, og mye å se på.

Vi gikk gjennom et nattmarked, og så ellers på livet langs gatene.

I en gate ble det grillet mye tørrfisk, og det luktet deretter…

Vi tok tidlig kvelden, slitne etter reisen, og lite søvn det siste døgnet.

Neste dag var det buss videre for å gå om bord i Pandaw for å cruise i Halong bay og elvecruise på Red river.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Passau, Vilshofen- Tyskland

Passau

01.06.2025

Vår siste hele dag om bord på AmaVerde.

Vårt første stoppested denne dagen var i Passau. Passau blir også kalt “City of three rivers”. Det er en by i den tyske delstaten Bayer’n og ligger helt på grensen til Østerrike.

Det er de tre elvene Donau, Inn og Ilz som møtes. Byen ligger i elvekrysset der grenseelven Inn munner ut i Donau. I vårflommen har Inn ca. 5 % større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere.

I en smal gågate er det flere farger på bro steinene på bakken. Dette er fargekoder, og fører inn til forskjellige gallerier ol.

Stedet har mange historiske severdigheter, sjarmerende hus fra hansatiden og en veldig bayersk stemning.

Vi gikk til et utsiktspunkt for å se “møtepunkt” på elvene.

St. Georgsberg rager over landskapet med sine 108 meter på halvøya mellom Donau og Ilz.

Gamlebyen, den såkalte bayerske Venezia, kjennetegnes ved sine bygninger i Inn-Salzach-stil, tegnet av italienske arkitekter.

Neue Bischöfliche Residenz.

Stefanuskatedralen, en av de største kirkene i barokkstil nord for Alpene.

Man finner også en koselig gate hvor man finner flere butikker, cafeer og restauranter.

Den imponerende festningen Veste Oberhaus troner på toppen av berget. Festningen ble bygget i 1219 og tjente som bosted for biskopen av Passau. Når man ser nøyere på dette bygget, kan man se at på flere av etasjene, er det kun malte vinduer på fasaden 😀

På seilingen ut fra Passau ser vi flere pastell fargede hus.

Vi seiler vider mot Vilshofen, og kjører igjennom nok en sluse. Det er en varm og deilig dag, og vi sitter mye ute på dekk og nyter seilingen.

Mens vi seiler videre spiser vi også lunsj, og feirer at vi har fått familie forøkelse denne dagen. Vårt 5. barnebarn <3

Vilshofen

Vårt siste stoppested for reisen. En sjarmerende liten by. De har laget til en fin sandstrand langs elven, som var godt besøkt denne varme søndagen.

St. John-kirken ruver over byen.

Det ligger et kloster på høyden over byen. Abbaye de Schweiklberg, eller Abtei Schweiklberg som det heter på tysk. Det ligger ved Donau, og klosterets karakteristiske tvillingtårn er synlige på lang avstand. Klosteret ble bygget mellom 1905 og 1925, og munkene som bor der følger Regelen for St. Benedict. De driver også misjonsarbeid i Kenya, Tanzania og Sør-Afrika. Klosteret inkluderer også en skole.

På veien opp får man god utsikt over byen og elven.

Den fengslende fire-kvartals, brosteinsbelagte gamlebyen ligger nær vannkanten, med gater og smug innrammet av et barokk by tårn og St Johns-kirken.

Helårs Oktoberfest. Amawaterways er det eneste elvecruiserederiet som besøker Vilshofen, og det bruker byen som et ombordstignings- og ilandstigningssted. Uansett hva kalenderen sier, kan passasjerer delta på en fest i Oktoberfest-stil enten før eller etter sitt Donau cruise.

Byen arrangerer festen, og det blir servert øl på tradisjonell måte i store krus i bayersk stil for de som ønsker. Det er også ompa ompa musikk, og stemningen var bra.

02.06.2025

Tid for å sjekke ut av båten, og sette nesen mot Munchen hvor vi fløy hjem fra. Et 14 dagers Donau cruise var over, og vi reiste hjem med masse nye opplevelser i minne boken.

Tusen takk til Heidi Nyland i Escape reisebyrå for hjelpen til å bestille denne spennende reisen på Donau gjennom 7 land.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Linz-Østerrike

Linz

31.05.2025

Linz er hovedstad i delstaten Oberösterreich i Østerrike, har 205 000 innbyggere og er Østerrikes tredje største by. Linz ligger på en høyde 266 meter over havet, hvor Donau gjør en markant sving.

Båten la til utenfor Lentos Kunstmuseum.

På andre siden av Donau ligger Ars Electronica senter. Som er en internasjonalt unik plattform for digital kunst og mediekultur.

Linz er en blanding av moderne arkitektur og historiske bygninger. Vi var på en liten guidet tur i gamlebyen. Det var lørdag, og det var et stort marked i byen på Hauptplatz. Vil vel egentlig kalle det et gedigent loppe marked…

Hauptplatz Linz er byens hovedtorg og et av de største innelukkede torgene i Østerrike. Det ligger nær Donau og er omgitt av historisk viktige bygninger, som Gamlebyens rådhus og Universitetet for kunst og design Linz. Torget er også kjent for sitt klokkespill, Glockenspiel, som spiller ulike melodier avhengig av sesongen. 

Det er flere fine gater og bygg i gamlebyen.

Vi gikk forbi Mozart house, hvor han komponerte Linz Symfoni på bare tre dager.

Vi var også en tur innom Minoriteten Kirche. En gammel kirke opprinnelig fra 1200 tallet. på 1700 tallet ble den redesignet som en overdådig dekorert, enskipet rokokkokirke.

 Mariendom er den største kirkebygningen i Østerrike.

Vi ruslet så videre innover i handlegater for å se litt mer av byen. Her var det absolutt muligheter for litt shopping.

I ett lyskryss var det en bikube på avveie…

Etter lunsj gikk vi en tur på promenaden langs elven. Her var det mye å se på denne varme fine dagen. Barnefamilier som var ute og koste seg, “strand baren” var godt besøkt, og folk drev med ulike aktiviteter i parken her. Det er også en del moderne kunst her.

Det blir mye gåing når man vil oppleve en by som Linz. Så noen pauser må til. Da var det fint å sette seg ned på Hauptplats å ta litt og drikke.

På kvelden var det avskjedsmiddag, og avskjed med mannskapet.

På utseilingen fra Linz var det spektakulært å se lysene fra de moderne byggene langs elven.

Adolf Hitler, som var født i Branau, også i Oberösterreich, hadde som diktator store planer for Linz og ville gjøre byen til en av de betydeligste i det stortyske riket – både økonomisk og kulturelt. Her hadde Hitler også tilbrakt noen skoleår. Linz gikk derfor under betegnelsen «førerens fadderby».

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Durnstein og Grein -Østerrike

Durnstein

30. May-2025

Vi var tidlig oppe, og fikk med oss litt av seilingen denne morgenen. Vi passerte et slott eller kloster som lå på en høyde over Donau. Vi passerte også gårder og små landsbyer langs elven.

Vi seilte så forbi Durnstein, og det var fantastisk å se denne byen fra elven, som er kjent for sitt slående blå kloster og de mytiske ruinene av et middelalderslott som ligger helt på kanten av elven.

Vi hadde en liten stopp i Weissenkirchen for å gå av båten og reise ut på utflukter. Vi tok så buss tilbake til Durnstein som vi hadde passert tidligere.

Dürnstein ligger bortgjemt langs skråningene i Wachau-dalen, og er en av Østerrikes skjulte perler, som perfekt forener historie med pittoresk natur. Et helt essensielt reisemål ved bredden av Donau, hvor tradisjon og skjønnhet møtes på en enestående måte. Landskapet er preget av den naturlige skjønnheten til de gamle vingårdene, det behagelige klimaet og de mange kulturelle landemerkene.

Vi hadde omvisning i byen. Her er det trange koselige gater. Utenfor en butikk sto en dame og delte ut aprikos godter (rabbit shit) Tørkede aprikoser trukket med sjokolade. Yummi!

På et torg sto en høy stang med et grantre på toppen, som blir satt opp i Mai hvert år, på nesten samme måte som Mai stang i Sverige.

Vi var på Vin smaking, og så var vi på Aprikos smaking. Dette området er kjent for sine produkter av Aprikos, som man kan få i mange varianter, marmelader, likører, tørkede aprikoser, gele godter osv.

Det var selvfølgelig utsalg av aprikos produkter i flere av butikkene i byen. Her var det også smaks prøver å få.

Vi reiste tilbake til båten, og seilte videre rolig gjennom Strudengau Valley, og spiste lunsj om bord.

Vi kjørte igjennom nok en sluse.

På ettermiddagen stoppet vi for et besøk på Castle Greinburg i byen Grein.

Grein- Greinburg Castle

Mellom grønne åser og den blå Donau ligger Grein: en sjarmerende by som inviterer deg til å bli, spasere langs gatene og nyte de uberørte omgivelsene. Byen er ikke stor, med kun ca 3000 innbyggere.

I mer enn 500 år har Greinburg slott, det eldste boligslottet i Østerrike, ruvet majestetisk over byen Grein og Donau. Det ble bygget mellom 1488 og 1495 med keiser Fredrik IIIs keiserlige tillatelse av Heinrich og Siegmund Prüschenk og var et av de første slottene i den tysktalende verden. Slottet har en spesiell plass i hjertet av Ducal familien av Sachsen-Coburg og Gotha. Det ble kjøpt av hertug Ernst I i 1823, og tjente de følgende generasjonene som en østerriksk residens og som jakt residens.

Historiske seremoni rom venter besøkende på en omvisning i palasset:
den praktfulle arkade gårdsplassen, den imponerende riddersalen og slottskapellet.


Sala Terrena kantet med Donau-steiner og diamant hvelvet med sitt fascinerende spill av lys og skygge er unike.

På kvelden ble det servert en nydelig fransk meny i restauranten. Vi fikk også teste en vin fra California fra vår hotel manager.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Wien- Østerike

Wien

29.05.2025

Wien er Østerrikes hovedstad og største by. Hele by sentrum er Unesco World Heritage sted. Wien er også veldig kjent for walts og klassisk musikk, og var hjemmet til Beethoven, Schubert, Strauss, Brahms og Mozart.

Donau går litt utenfor Wien, og vi måtte ta buss i ca 30 minutter for å komme inn til sentrum.

Vi reiste ut på en guidet tur for å se denne vakre byen Wien er en by med vakre bygninger, og det er derfor det er en glede å gå i sentrum på dagtid for å se historiske palasser og andre viktige bygninger.

Dagen startet lett overskyet og sol, og det var bare en glede å gå rundt å se. Husk gode sko, for byen er stor, og det kan være litt avstander mellom alle de flotte byggene og plassene.

Hofburg Palace ligger i sentrum og er hjemmet til den Østeriske presidenten. Hofburg-palasset i Wien fungerte som den tidligere vinterresidensen til Habsburg-dynastiet. Det var det viktigste keiserlige palasset og regjeringssetet i over seks århundrer. 
Palasset, som ligger i sentrum av Wien, har blitt utvidet over tid og huser nå ulike museer, den spanske rideskolen og den offisielle residensen til den østerrikske presidenten.  Nok et nydelig bygg som er verdt å få med seg. På baksiden ligger Hero Square og fantastiske hager.

Spanische Hofreitschule er en rideskole i Wien. Den ble etablert i 1572 og hadde ansvar for rideopplæringen ved hoffet. Etter at Østerrike ble republikk i 1918 ble skolen åpnet for andre. Den spanske rideskolen bruker lipizzaner-hester, og har fått sitt navn etter de spanske hestene.

Etter hvert kom det et voldsomt regnvær, og alt blir liksom litt grått og trist, men vi fortsatte runden vår, og gikk i den mest kjente shoppinggaten, Mariahilfer Strasse og her var det en god blanding av dyrt og kjedebutikker.  

Wien er litt sånn som Roma, uansett hvor du snur deg så er det en fin bygning eller fontene å ta bilde av.

Vi endte vår rundttur ved St Stephens Cathedral. Det mest kjente landemerke i Wien.

Wiens kafè tradisjoner er viden kjent, og da regnværet kom, var det en fin anledning til å teste ut dette. Kafeene eller kaffe hus er i høy grad en del av folks hverdag.

Vi ruslet ned til Donau kanalen hvor bussen skulle plukke oss opp og kjøre oss tilbake til skipet. Ved elven går det en promenade hvor det er graffiti kunst over alt. Dette er friområde for alle som vil ta med seg spray boksene og leke seg. Det ligger flere båter her, og det går ferge herfra til feks Bratislava. Det er også mange restauranter ved promenaden.

Vi tok bussen tilbake til båten for å spise lunsj, og for å ta en liten pause mens regnværet passerte. På ettermiddagen ble det et strålende vær, og vi tok shuttle bussen tilbake til sentrum. Vi var nå litt kjent i området, og fikk sett litt mer av byen. Det ble også noen bilder av det samme vi hadde sett tidligere på dagen, da det nå var blå fin himmel, og alt av farger og inntrykk blir et helt annet.

På kvelden seilte vi videre til Weissenkirchen, hvor vi besøkte Durnstein.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Bratislava-Slovakia

28. Mai

Vi seilte på formiddagen, og kjørte igjen igjennom en sluse. Gabčíkovo vannkraftverk, som ligger ved Donau i sørvestlige Slovakia, er et betydelig anlegg med en installert kapasitet på 720 MW. Det spiller en avgjørende rolle i Slovakias energiproduksjon, og genererer omtrent 7–10 % av landets årlige strømforbruk. I tillegg til kraftproduksjon har anlegget også sluser for å legge til rette for elvetrafikken på Donau, en viktig internasjonal vannvei, og den største slusen vi passerer på reisen.

Bratislava

Bratislava er i dag Slovakias hovedstad. Slovakia og Bratislava ble underlagt Ungarn i 907 og skulle være styrt av Ungarn og Habsburg-dynastiet i tusen år. Bratislava var også kroningsby i flere århundrer og hele 19 keisere og keiserinner ble kronet her. Først i 1918 blir Slovakia slått sammen med Tsjekkia til Tsjekkoslovakia med Praha som hovedstad. Dette skulle mer eller mindre vare til Slovakia ble ett eget land 1.januar i 1993 med Bratislava som hovedstad.

Bratislava ligger vakkert til ved elven Donau og er kjent for sin flotte gamleby med praktfull arkitektur. Den sjarmerende gamlebyen er vel verdt ett besøk og regnes for en av Europas aller koseligste. Gamlebyen er en malerisk studie i arkitektur med smale, trange gater og smug. Langs fargerike hus fasader ligger restaurantene tett i tett. Byen rommer mye historie med vakre palasser og fine bygårder.

Vi ankom Bratislava i 14 tiden, og skulle ut på guidet tur for å se gamle byen.

Etter kommunismens fall og frigjøring ble flere bronsestatuer reist i Bratislava. En av de aller mest populære er Čumil som titter opp av ett kumlokk og kom på plass i 1997. Bronsestatuen har blitt så populær at alle vil ta bilde av statuen og helst også klappe han på hodet, noe som etter sigende skal bringe lykke. Flere biler har kjørt over ham en sen natt, så nå har han fått sitt eget skilt, Man at Work.

Schöner Náci er en annen kjent statue som kan ses i gamlebyen, statuen viser en faktisk person som har levd og var høyt elsket av befolkningen i Bratislava. Hans egentlige navn var Ignac Lamar, han levde rundt år 1900 på den tiden hvor Bratislava het Pressburg. Det sies at han ofte delte ut roser til kvinner etter en trist kjærlighetshistorie. Han var en så hyggelig mann i bybildet at han ofte fikk gratis mat fra restauranter og forretninger og ble alltid hilst med ett smil av befolkningen. Stauten er den eneste statuen av byens kjente skulptur som ikke er i bronse. , den finnes rett ved hovedtorget og klappes på at kjente og kjære hver dag.

Det sitter fremdeles kanon kuler igjen av noen av veggene her.

Vi var innom en bar for lokal øl smaking med litt snacks til.

På høyden over byen troner den store borgen med praktfull utsikt over Donau og omgivelsene rundt. Vi gikk ikke opp til den denne dagen, men hvem vet. Kanskje kommer vi tilbake igjen en dag. For en besøkende er ofte Bratislava en stor og positiv overraskelse.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Gödöllő Palace og Budapest- Ungarn

26.Mai

Budapest

Vi seiler inn til Budapest tidlig om morgenen, og legger oss til rett ved Liberty bridge. Det er på tide for de fleste av gjestene å forlate skipet for denne gang, mens vi er litt i underkant av 40 gjester som skal fortsette reisen, og nye gjester ankommer.

Vi gjestene som var igjen hadde en heldags utflukt litt utenfor byen. Vi startet med et besøk på Gödöllő Palace.

Gödöllő Palace

Det kongelige slott i Gödöllő eller Grassalkovich-slottet er et keiserlig og kongelig ungarsk palass som ligger i Gödöllő kommune i Pest-fylket i det sentrale Ungarn. Det er kjent for å være et favoritt palass til den nest siste dronningen av Ungarn, Sisi. Sisi, eller Elisabeth av Bayern, var keiserinne av Østerrike og dronning av Ungarn på 1800-tallet. Hun var gift med keiser Franz Josef av Østerrike-Ungarn.

Vi fikk så servert en 3 retters lunsj i en restaurant i nærheten. En koselig liten by som heter Erzebet.

Vi reiste videre til Puszta i Kecskemet.  Ved ankomst fikk vi servert et lokalt bakverk sammen med lokal aprikos brandy, Pálinka, eller vin. Vi fikk en omvisning på gården med alle dyrene, og et familie museum for brødrene Lazar som har vært verdensmestere i hestevogn kjøring, som er en stor sport i Ungarn.

Brødrene hadde lenge en drøm om å opprette en slik park der de også kunne vise ungarsk gjestfrihet, vise hestene deres og selvfølgelig alt sammen med høy kvalitet.

Så var det tid for heste show, hvor det både var konkurranser, og hvor de sto på hestene. Et imponerende show.

Tilbake i Budapest tok vi en liten tur innom Markedshallen, som ligger rett ved Liberty bridge.

På kvelden ruslet vi en tur i gågaten Vadi Utka.

Vi fant en merkelig bar i en sidegate som vi gikk innom, The Eccentric. På døren hang det en lapp hvor det sto “to back 15 min”. Vi åpnet døren, som var åpen og kikket inn. Det så i grunn ut som vi kom rett inn på et rotete lager. Vi gikk ned en trapp, og kom inn i en rimelig spesiell bar, hvor utvalget av drikkevarer var enormt. Eieren sto i oppvasken da vi kom, men kom straks ut og serverte oss. Dette ble en litt annerledes og artig opplevelse.

27.Mai

En reise til Budapest er en reise til en vakker kulturby med mye å se og oppleve. Donau deler byen i to – i Buda og Pest. På Buda-siden ligger den gamle bydelen med smale smug, bratte bakker og godt bevart arkitektur. Pest er byens forretningsstrøk med brede boulevarder, teatere og muséer. Ti vakre broer lenker sammen bydelene.

Vi startet denne dagen med å se og oppleve Buda. Høyt over Donau troner det kongelige slott på Budasiden. I dag huser det tre muséer, og byr på en enestående utsikt over Budapest og omegnen.

Ikke langt unna ligger to andre populære severdigheter, den vakre Mattiaskirken fra 1200-tallet og Fiskerbastionen, som også byr på strålende utsikt fra terrassen.

Vi gikk tilbake til Pest siden, over Elisabeth Bridge, som er den tredje nyeste broen i Budapest, som forbinder Buda og Pest over elven Donau. Broen ligger på den smaleste delen av Donau i Budapest-området, og spenner over bare 290 meter. Det er fin utsikt til Parlamentet fra broen.

På Pest-siden ligger Parlamentet og Helteplassen, synagogen som er en av verdens største, og St. Stefans-katedralen, som sammen med parlamentet er byens høyeste bygning med sine 96 meter.

Vi gikk tilbake til båten for BBQ lunsj i finværet-

Etter lunsj gikk vi en ny runde i byen, denne gang på Pest siden.

Vi gikk først gjennom gågaten Vadi Utka. Alltid annerledes å se gå gater på kveldstid og dag tid.

Det er et veldig bra Metro nettverk i byen, og for å krysse en hovedvei gikk vi under bakken, og gjennom inngangen til metroen. Her er det også flere kiosker og butikker å finne.

Vi gikk videre til det Jødiske Kvarter. Budapests jødiske kvarter, også kjent som distrikt VII eller Erzsébetváros, er et pulserende område med en rik historie og et livlig kulturliv. Det er et område med mange synagoger, inkludert den store Dohány-gaten synagoge, samt barer, restauranter og gatekunst

På kvelden etter middag var det på tide å forlate denne vakre byen. Vi hadde en fantastisk utseiling, hvor vi fikk se flere av de flotte byggene langs elven, spesielt Palasset lyste opp, og var bare helt magisk. Spesielt når man fikk kombinert det med nydelig musikk.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Mohacs, Pecs – Ungarn

25.05.2025

Vi legger til i Mohacs. Kun for å slippe av gjestene for å reise videre på utflukt.

Fra Mohacs kjørte vi et stykke for å komme til byen Pecs, mens båten seilte videre oppover elven. I en rundkjøring står det noen “Busos”. Busó-festlighetene på Mohács i Sør-Ungarn er et seksdagers karneval i slutten av februar for å markere slutten på vinteren, oppkalt etter busós, skremmende utkledde mennesker (tradisjonelt menn) iført tremasker og store ullkapper.

Pécs

Vi var på utflukt til byen Pécs, (uttales nesten som “page” på englesk)

Vi var først innom kultursenteet, Zsolnay Cultural Center, og Gyugyi Museum. Vi var her på en søndag, hvor de også har en type marked og barnas dag.,

Gyugyi Museum
Zsolnay-familien, kjent for sin porselensproduksjon, bodde og arbeidet en gang i dette området, nå et kulturarvsted i Ungarn. De laget de fineste verkene av porselen.

Her finnes også små butikker, hvor de selger lokale varer som drops og sjokolade i tillegg til keramikk.

Selv om det ikke er mange som vet det, er Pécs en av Ungarns største byer og en ekte skjønnhet. De fargerike gatene er omkranset av rester av tidligere sivilisasjoner som tar besøkende tilbake i tid.

Szechenyi Ter er midtpunktet i Pécs og en av de vakreste severdighetene å se i byen. Et så vakkert torg i en by som er så ukjent for turister, med sine imponerende fargede bygninger, den slående Pécs-moskeen, monumentet til den hellige treenighet og sine vakre fontener, er slående. Det er et fredelig og hyggelig sted og det beste stedet å starte turen til Pécs

Den rolige og vennlige byen Pécs har mange interessante severdigheter å tilby sine besøkende, men bare en spasertur gjennom gatene i det historiske sentrum avslører skjønnheten til dette reisemålet.

Pécs-moskeen, tidligere kjent som Pasha Gazi Kászim. Det ligger på byens sentrale torg og er en av de mest interessante severdighetene å se i byen. Arkitekturen i osmansk stil, med sin grønne kuppel som transporterer deg direkte til Tyrkia, og beliggenheten gjør denne delen av byen til et sant vidunder.

Populært å henge opp hengelåser her også. Altså når et elskende par fester en hengelås på en bro el, og kaster nøkkelen så garanteres man evig kjærlighet.

Vi gikk så for å besøke

Cella Septichora Visitor Centre

Anerkjent som et UNESCOs verdensarvsted, 4Th-århundre Tidlige kristne graver og gravkamre åpnes opp etter over 1600 år for å la besøkende lære om denne unike underjordiske verdenen ved hjelp av moderne verktøy.

De er mindre familiegraver og større felleskrypter, gravbygninger. Noen av dem er malt, interiøret er dekorert med bibelske scener og tidlige kristne symboler, noe som ytterligere øker unikheten og den universelle kulturelle verdien til dette historiske stedet.

Pécs-katedrale

Katedralbasilikaen St. Peter og Paul er en annen av Pécs’ største attraksjoner. Det er en vakker religiøs bygning med en nyromansk fasade og fire imponerende 60 meter høye tårn som våker over byen ovenfra. Den opprinnelige katedralen ble bygget på 11-tallet. Fasaden stammer fra 19-tallet.

Barbican-tårnet og muren I Pés er det fortsatt spor etter middelalderen, spesielt fra 15-tallet. Og det største beviset på dette er festningen. En del av den gamle muren står fortsatt igjen og et sirkulært tårn.

I Ungarn har de mange steder flotte flislagte tak.

Vi ble busset videre til Baja, hvor vi gikk om bord igjen på Ama Verde, og turen gikk videre mot Budapest.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Vucovar- Kroatsia

24. Mai

Vucovar

Vukovar er en by som ligger vakkert til ved Donaus bredde, i Øst-Slavonia, nordøst i Kroatia, der elven Vuka munner ut i Donau.

Vukovar i dag er en velstelt, ren og pen innlandsby i Kroatia. Befolkningen er fortsatt blandet. Her bor kroater, serbere og noen bosniere side om side, slik de gjør i de fleste land i det tidligere Jugoslavia. Og svært mange familier består av en blanding av alle disse folkegruppene.

Byen har tatt vare på minnene. Det er tross alt bare 30 år siden hatet flammet og bombene rammet daglig. 

I 87 dager høsten 1991 ble Vukovar beleiret og bombardert i det første store slaget under Balkan-krigene. 20 år senere kaster krigen fremdeles lange skygger. Kroatene kaller Vukovar, den lille grensebyen for «heltenes by», etter de tallmessig underlegne forsvarernes heroiske kamp mot den serbiske overmakten. Byen i Øst-Slavonia står i dag som selve symbolet på nasjonens frigjøringskamp fra det tidligere Jugoslavia, og var åsted for de verste krigshandlingene i Europa siden annen verdenskrig.

på begynnelsen av 1990-tallet, etter oppløsningen av Jugoslavia, forsøkte den serbiske regjeringen å forhindre løsrivelsen av Kroatia. dette resulterte i en fryktelig blodig og grusom krig. Øst-Kroatia ble kraftig bombet og befolkningen led store skader. Etter hvert ble Kroatia en selvstendig nasjon, men de lider fortsatt av krigens mange sår.

Phoenix-monumentet består av et titalls steinheller som faller som dominobrikker i en offentlig park ved Donau-elven. Hver plate er illustrert med en utskjæring på siden. Laget av en kroatisk kunstner bosatt i USA, symboliserer den de falnes fremvekst.

Vukovar vanntårn – et symbol på motstandskraft

Vi startet dagen med et besøk til Vukovar Water Tower, et symbol på kroatisk utholdenhet og motstandskraft. Utsikten fra toppen byr på et fantastisk panorama over byen og Donau, mens den interaktive utstillingen inne forteller historien om dens betydning under den kroatiske uavhengighetskrigen.

Vi gikk opp de 198 trappetrinnene i tårnet. Det finnes også en heis man kan ta, men på tur må man ta all den trimmen man kan få 😉

På det neste bilde kan man virkelig se hvor mye dette tårnet ble bombet, men allikevel ble stående. Det store vanntårnet i byen ble et viktig symbol for kampen. Tårnet ble konstant beskutt fra distanse, men likevel klatret motstandsfolk opp i toppen og heiste et nytt, uskadet kroatisk flagg i stanga – hver eneste dag.

Vi ruslet videre gjennom byen. Det er flere veggmalerier rundt om, og mange spor etter kulehull på bygninger.

Eltz slott og Vukovar bymuseum

Vi besøkte det praktfulle Eltz-slottet, et barokk herskapshus som ligger langs Donau. Slottets gårdsplass tilbyr fantastisk utsikt over elven, mens museet inne tar deg gjennom Vukovars historie og kulturarv. Vi fikk også en mini konsert inne på slottet.

Vucedol Museum

Vi ble så busset ut til Vucedol Museum. Et arkeologisk museum i Vukovar, som viser Vučedol-kulturen, en viktig forhistorisk kultur i bronsealderen.

Tilbake igjen i byen, ruslet vi en liten runde i området rundt båten. Her er reist et kors til minne om alle de falne soldatene under krigen.

Hotell Duav ligger fint til ved Donaus bredde. Dette ble solgt i 2019, og skulle renoveres å stå ferdig i 2023. Men her har ikke noe skjedd, og det står bare og forfaller…

Vi seilte fra Vukovar i 1830 tiden.

Første uke av vårt Donau cruise var snart over, og på kvelden var det “Farewell dinner” , og avskjed med mannskapet, da noen av gjestene om bord skulle gå av i Budapest.

Men vi skulle innom en havn til før Budapest, og den 25. Mai besøkte vi Mohacs i Ungarn.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Beograd- Serbia

23. Mai

Beograd

Tidlig om morgenen ankommer vi Beograd, Serbias hovedstad. Navnet er serbisk for «hvit by».

Vi startet dagen med en guidet gåtur rundt i byen, og gikk først opp til Beograd festning, Century Fortress, som består av det gamle citadellet og Kalemegdan-parken ved sammenløpet av elvene Sava og Donau, utgjør festningen den spesifikke historiske kjernen i byen.

Beograds lange og historiske historie antydes av arkitekturen, som varierer fra bysantinsk og osmansk til nyklassisistiske og romantiske bygninger i de eldre nabolagene, og fra jugendstil til brutalisme og nybysantinsk design i Ny-Beograd.

Sankt Sava-tempelet er en serbisk kristen-ortodoks kirke i Beograd, Serbia, dedikert til Sankt Sava, som var den første erkebiskopen av den serbisk-ortodokse kirke. Kirken er en av de største ortodokse kirkene i verden. Her er det plass til 10 000 personer. Her bør man ta turen inn og ta en titt. Kirken er fantastisk utsmykket.

I kjelleren er det lagt opp til at man kan leie lokalene til private arrangementer.

Bakeriene frister med godsaker i vinduene…

Vi passerte bygg som fremdeles står merket etter den siste krigen som herjet her i 1999, hvor Nato innledet luftangrep mot Jugoslavia. Etter oppløsningen av Jugoslavia, ble Serbia og Montenegro en union, som igjen ble oppløst i 2006, og Serbia ble en selvstendig stat. 

Screenshot

Beograd var travel, men ikke overbefolket, og kulturelt rik, uten å være overveldende. Det skal også være et bra natteliv i byen. Beograd er fler lags med ulike historier. Det sies at den i hele sin historie har blitt ødelagt og gjenoppbygd over førti ganger, gitt dens strategiske posisjon på de eurasiske handelsveiene og dens hvile punkt ved møtet mellom to elver.

Da vi kom tilbake til båten var det BBQ lunsj om bord.

Før middag var det igjen tid for lokal underholdning.

Så var det duket for Chefs table. Her fikk vi servert en deilig 5 retters meny.

Turen går videre mot Vukovar-Serbia

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Ruse og Vidin, Bulgaria.

Vi gikk om bord på Ama Verde 19. Mai, og hadde en overnatting i Giurgiu i Romania. Byen er en havneby med forbindelse til Svartehavskysten, og har etter 1993 – da man utvidet kanalsystemet i Europa, også forbindelse til Nordsjøen og Rotterdam. Vi var klare for et 14 dager cruise på Donau, gjennom 7 spennende land.

Screenshot

Flere av disse landene, var inkludert i det som ble kalt Østblokk landene, også kjent som den sosialistiske leiren eller den kommunistiske blokken, en gruppe land i Sentral- og Øst-Europa som var alliert med Sovjetunionen under den kalde krigen. Disse landene delte en felles ideologi og politisk system, nemlig kommunisme, og var organisert gjennom Warszawapakten for militært samarbeid og Comecon for økonomisk samarbeid. Her har det opp gjennom årene vært flere kriger, så sent som på 1990 tallet.

20. Mai

Ruse- Bulgaria

I løpet av natta hadde vi flyttet oss fra den ene siden av elven, Giurgiu i Romania, over til den adnre siden av elven, og var nå i Ruse i Bulgaria.

De nærmeste bulgarske flyplassene er i Varna (200 km). Så hvis man har lyst til å besøke denne byen, er det raskest å fly til Bucuresti. . Byen ligger bare 90 km fra Bucuresti lufthavn, tilgjengelig ved å krysse “Ruse-Giurgiu Friendship Bridge.”Har du egen bil, blir ikke reisen vanskelig. Hvis ikke, er det regelmessige skyttelbusser mellom den rumenske hovedstaden og Ruse/Rousse.

Rousse er den femte største byen i Bulgaria. Byen er kjent for sin nybarokke og nyrokokko arkitektur, og kalles ofte “lille Wien”

Vi startet dagen med en liten buss tur inn til byen, og hadde en guidet rundtur.

En av de første bygningene vi kommer til er

Sveta Troitsa katedral. Du trenger ikke å være religiøs for å sette pris på arkitekturen og atmosfæren. Det ble grunnlagt i 1632, under den osmanske okkupasjonen. Katedralen er et utmerket eksempel på bulgarsk arkitektur og oppfinnsomhet på den tiden. Tidlig i den osmanske okkupasjonen fikk ikke bulgarere lov til å bygge kirker. Eksisterende kirker ble enten omgjort til moskeer eller ødelagt. Men gjennom år med kamp og utholdenhet fikk bulgarerne retten til å ha sine gudshus, men med én betingelse: kirkene kunne ikke være høyere enn moskeene. Det er her bulgarsk logikk og ånd kommer inn i bildet. De fant en måte å omgå denne regelen på. I stedet for å bygge kirker oppover, bygde de dem nedover!

Når du kommer inn Sveta Troitsas hoveddør, går du ned omtrent tjue trinn før du oppdager interiøret. Mer enn halvparten av katedralens høyde er under gatenivå!

Vi passerer et operahus, og etter hvert Municipality Hall. Her kan man trygt si at arkitekturen er ganske brutal og stygg, som var vanlig på 1970-80 tallet under den sosialistiske tiden.

I hjertet av Ruse ligger Liberty Square, en stor offentlig park omgitt av historiske bygninger. Et bemerkelsesverdig landemerke er Dohodno zdanie, grovt oversatt som “Inntektsbygningen.”Byggingen av dette Ruse-symbolet ble fullført i 1902.

Liberty Square har fått navnet sitt fra Frihetsmonumentet, en merkelig skulptur som symboliserer Bulgarias kamp for uavhengighet. På toppen av statuen står en kvinne med armen utstrakt mot øst, der Russland ligger. Under henne er det to løver (symbolene på Bulgaria) – den ene løven er lenket, mens den andre har brutt seg løs.

Rundt Liberty Square er det mange kafeer, restauranter og butikker.

Etter å ha sett oss litt rundt om i byen, kjørte vi til

Rock-Hewn Churches. Klippekirkene i Ivanovo er en samling steinkirker, kapeller og klostre som er hugget ut av berget nær byen Ivanovo i Ruse oblast. Komplekset har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Eremitter hugget de første cellene og kirkene inn i den naturlige fjellveggen langs elveleiet i løpet av det 12. århundre.

Vi fikk en fin liten rusletur for å komme opp til kirken.

De klippe huggede kirkene i Ivanovo er av enestående universell verdi på grunn av freskoene sine, som er preget av et eksepsjonelt kunstnerisk utførelse og en bemerkelsesverdig kunstnerisk følsomhet for maleri fra 1300-tallet og bulgarsk middelalderkunst. De er en viktig prestasjon innen kristen kunst i Sørøst-Europa.

Freskoene i kirken «St. Maria» er verdensberømte. De er blant de mest representative modellene for paleologkunst på Balkanhalvøya. Deres eksepsjonelle kunstneriske kvalitet er grunnen til at de har blitt inkludert på UNESCOs liste over global kulturarv. Her kan turister se arketypen på Den siste nattverd, malt 150 år før den av Leonardo Da Vinci.

Vi var tilbake på båten for lunsj. Etterpå ruslet vi oss en liten runde på egenhånd. Tilbake en tur opp til byen, og litt langs elven tilbake til båten igjen.

21.Mai

Vi seilte hele formiddagen, og det var bare å nyte roen og naturen rundt.

Etter lunsj kom vi til Vidin

Vidin og Baba Vida Fortress, Bulgaria

Vidin er en by ved Donau nordvest i Bulgaria. Byen er det administrative sentrumet i fylket så vel som kommunen ved samme navn. Bysantinerne kalte byen for Vidini, bulgarerne brukte betegnelsen Badin.

Vi hadde en guidet gåtur i byen. Vi gikk langs elven i en park. Her ligger det et frihets monument. Dette store minneområdet ble umiddelbart et privilegert sted for feiringer og politiske begivenheter fremmet av regimet i denne delen av landet. Monumentet domineres av en høy søyle med en statue av en kvinne, et symbolsk bilde av seier og gjenvunnet frihet. Ved siden av henne er det tre skulpturelle grupper. Komposisjonene vektlegger problemene og dramaene i den antifascistiske kampen.

Vidin, en sjarmerende by som ligger ved bredden av den vakre Donau-elven nordvest i Bulgaria, er en skjult perle som venter på å bli utforsket. Med sin rike historie, fantastiske arkitektur og pittoreske landskap, tilbyr Vidin en unik blanding av kulturarv og naturlig skjønnhet.

Vi besøkte Vidin synagogen. En av de eldste sefardiske synagogene i Bulgaria, med sin unike arkitektur og historiske betydning. Inngang er vanligvis gratis eller koster lite.

Baba Vida festning: Denne godt bevarte middelalderfestningen, som gir et innblikk i Bulgarias historie. Utsikten fra festningsmurene er fantastisk.

Etter vi hadde vært på festningen gikk vi en tur inn til sentrum av byen. Et sjarmerende sentrum, fylt med historiske bygninger, sjarmerende kafeer og lokale butikker.

På kvelden hadde vi underholdning om bord fra en lokal folkedans gruppe.

Så seilte vi videre mot grensen til Serbia, mens vi inntok en bedre middag ombord.

India reise, Kolkata og Ganges, Januar 2023

3. Januar starter årets første eventyr. En reise som har vært planlagt en stund, men som på grunn av Covid 19 ble utsatt et par år.

Vi flyr fra Gardermoen til Kolkata med Emirates. Flyreisen tok totalt ca 14 timer, da det kun var 1,5 timer mellomlanding i Dubai. Akkurat nok til å gå fra et fly, og nesten rett inn på neste.

Kolkata/Calkutta

Kolkata, eller Calcutta som det tidligere ble kalt, er den nåværende hovedstaden i den østlige delstaten Vest-Bengal og en av de tettest befolkede byene i India. Kolkata ble en britisk handelspost i siste del av det 17. århundre. Byen som en gang fungerte som utstillingshovedstad for den britiske makten i India, er kjent for sine koloniale bygninger, inkludert det store Victoria Memorial.

Vi bodde våre 2 første netter på et hotell som lå 2 timers kjøretur utenfor byen, Rajbari Bawali. Bawali er en landsby med ca 10 000 innbyggere. Det er bare ca 5 mil fra flyplassen i Kolkata, men med kaos trafikk med folk, syklister, tuk tuker, busser, kuer, bikkjer mm, må man beregne litt mer tid enn hva vi er vant til. Det var mye å se på underveis.

Rajbari Bawali er regnet for et luksus hotell å være. Det er et 300 år gammelt world heritage hotel. Vil vel si at det bærer litt preg av slitasje og fuktighet, og kan trenge litt restaurering. Vi kunne også ønske oss at bespisnig, spesielt frokosten kunne vært tatt innendørs, da det gjerne var bare 13-15 grader om morningen. Godt vi hadde med ull undertøy og boblejakke 😉 Utover dette var servicen upåklagelig, maten var bra, og stedet hadde sin sjarm.

Det var underholdning på både dag og kveld.

Vi ble overrasket med private middager med flott oppdekking begge kveldene vi var her.

Det var artig å rusle rundt i landsbyen å se hvordan lokalbefolkningen levde og jobbet. Her var det stort sett veldig primitivt, og de både badet, vasket tøy og vasket opp i de samme “vannhullene”. Klesvasken sin henger de opp overalt. Både på gjerder og tak, og sånn er det også selv om man bor midt i byen.

Det ligger et gammelt tempel her som er under restaurering. Her blir ting gjort på gamle måten, og det er ikke mange motoriserte maskiner å se. Stillasene er laget av bambus. Litt annet syn på HMS i dette landet enn hva vi er vant til. Men hører man noen som klager? Neida. De jobber på.

Kolkata by

Vi sjekket ut av hotellet, og ble hentet av en sjåfør med guide. Vi skulle ha en liten rundtur i Kolkata før vi sjekket inn på Ganges Voyager. Men først. 1,5 timers kjøring tilbake til Kolkata.

Vi besøkte Mor Theresas Hus. En nonne av albansk herkomst som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, og som grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity.

Vi kjørte litt rundt i Kolkata. Her bor det over 15 millioner mennesker. Her blir klesvask tatt i vannutløp i gatene, hengt opp på gjerder, folk selger grønnsaker fra bakken i gatene, mens kuer og hunder flyr rundt overalt. Sko pussere sitter her og der, og noen har også frisørsalongen sin i gata, med bare et speil som henger på en vegg, med en stol foran. Alt er så totalt annerledes enn hva vi er vant til.

Her er byen organisert på en måte så butikkene som fører samme type produkter er samlet på ett sted. En gate med sko. En med bøker, en med klær osv. Så kjørte vi gjennom gaten med bøker, og vi var innom ei gate hvor det var “Potteri industri”. Her lages det figurer til festivaler på bestilling, som kun blir brukt en gang, før de blir kastet på elven Ganges, eller de blir satt under trær til de går i oppløsning, og blir tatt av vær og vind.

Vi var også innom Victoria Memorial. Her var det voldsomt lange køer, så vi gikk ikke inn.

Victoria-minnesmerket er en stor marmorbygning på Maidan i det sentrale Kolkata, bygget mellom 1906 og 1921. Det er viet til minnet om dronning Victoria, keiserinne av India fra 1876 til 1901.

Victoria Memorial

Det var ikke så mange andre nordiske mennesker å se her, så de lokale er like nysgjerrige på oss som vi var på dem, og kom stadig bort for å bli fotografert med oss.

Så var det på tide å sjekke inn på Ganges Voyager. Vårt hjem den neste uken.

Elvecruise på Ganges

En flott båt, med plass til 56 passasjerer. Vi var kun 36 gjester om bord, så vi hadde god plass.

En flott velkomst av ansatte.

Vi seilte først “Down Streams”, Hooghly river, mot India havet. Første natten gikk vi på grunn, og ble stående på en sandbanke i 8 timer, før tidevannet fikk oss av igjen. Dette skjedde 2 ganger til på veien oppover igjen, men tok ikke da så lang tid før vi kunne fortsette ferden. Dette skjer til tider, da tidevannet hele tiden endre bunnen i elven.

Det var mye å se på elven, av fiskebåter, lastebåter, og landsbyer langs elven.

Vi ble hentet av lokale båter og besøkte nasjonalparker, og var på utkikk etter ville dyr og fugler. Vi så ingen Bengal tigere, men vi så en jungel katt, krokodiller, aper, rådyr og flere flotte fugler.

Jungel katt i buskasen

Vi besøkte landsbyer.

Vi snudde, og kjørte så oppover på elven. Vi var igjen innom Kolkata, hvor 9 av passasjerene var ferdig med cruiset, og gikk av båten, før vi seilte videre oppover elven. På kvelden kjørte vi under broene Howrah bridge og Vidyasagar Setu. Flott opplyst i forskjellige farger. Det var også andre bygg som lyste opp i mørket, blandt annet et flytende hotell.

Howrah bridge
Vidyasagar Setu
Flytende hotell Kolkata

Vi besøkte en fransk koloni i Chandannagar. Vi ble kjørt i tuk tuker til en jenteskole, som er en av de eldste jenteskolene i India. Her bor de, og her får de gå på skole. De får også undervisning i musikk, dans, yoga og hånd arbeider.

Vi ble så kjørt tilbake til havnen, og gikk en liten tur på promenaden hvor det ligger flere “franske” bygg.

Turen går videre oppover elven, og vårt neste stopp er i Bansberia.

Vi rusler innover i byen på vei til et tempel, og møter på en stor parade, med musikk og flotte kostymer. Dette er for å forberede til en bokfestival som pågår i januar hvert år i Kolkata.

Hanseswari-tempelet, bestående av 13 minarer eller Ratnas, hver bygget som en blomstrende lotusknopp. Lotus er Indias nasjonal blomst. Tempelet er fra1814.

På vei gjennom landsbyen igjen, møter vi på mange ungdommer som gjerne viser seg frem for oss, med triksing og poseringer for fotografen.

En annen utflukt var til Bandel. Bandel er et nabolag i Hooghly-distriktet og er grunnlagt av portugisiske nybyggere. Vi besøkte Hooghly Imambara, som er en sjiamuslimsk forsamlingssal og moske i Hooghly. Her fikk vi gå opp i klokketårnene. En for menn og en for kvinner.

På elven ligger vi ved Vivekananda Setu, også kalt Bally bridge, som vi passerte tidligere på reisen. Vivekananda Setu går over Hooghly-elven og knytter byen Howrah, ved Bally, til Kolkata. Ble bygget for å primært gi direkte vei- og jernbaneforbindelse. 

På ettermiddagen er vi innom Serampore. En dansk koloni utenfor Kolkata. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske østindiske kompani i 1845.

Vi gikk litt rundt i landsbyen. På ei slette var det noen ungdommer som spilte baseball, og en av gjestene fra båten slang seg med, og ble med guttene, til stor stas for ungdommene.

Vi var innom St Olavs Church. Lokalt kjent som den danske kirken.

Den siste dagen på Ganges, besøkte vi Belur Math. Belur Math er hovedkvarteret til Ramkrishna Math and Mission og representerer ideen om universell tro. Sinnet bak Belur-matematikken var Swami Vivekananda, den berømte disippelen til Sri Ramkrishna, som hadde tatt hinduismens budskap til den vestlige verden. Belur Math ligger også på bredden av Hooghly-elven og regnes som “Symphony in architecture” da den kombinerer hinduistiske, islamske, kristne og buddhistiske arkitektoniske elementer for å symbolisere religionens enhet.

Belur Math

En spennende uke var over. Mange opplevelser på kort tid. På båten hadde vi også hatt noen aktiviteter som litt innsikt i Indiske klesdrakter, info om forskjellige krydder og urter i indisk matlaging, te på indisk vis, og kokkekurs. Underholdning fra noen lokale hadde vi også et par kvelder. Her har jeg samlet noen bilder fra livet om bord.

Tusen takk til alle ansatte på Ganges Voyager for en fin tur.

Reisen vår videre gikk nå til Dehli. Vi fløy med Air India fra Kolkata til New Dehli. Vi besøkte også Agra, Ranthambhore og Jaipur. Dette vil jeg skrive om i neste innlegg 🙂

Elvecruise på Douro Juni-Juli 2022

Douro og Quinta da Aveleda 23.06.2022

Tidlig på morgenen seilte vi av sted på den vakre Douro elven. Vi passerte vår første sluse for turen allerede i 0700 tiden. Noe vi selvfølgelig måtte ha med oss. Vi kledde oss godt, da det var litt kjølige dager, og det kom også noen regnbyger.

På Douro ut fra Porto tidlig morgen
På Douro tidlig morgen
På Douro tidlig morgen, vår første sluse
På Douro tidlig morgen, vår første sluse
På Douro tidlig morgen, vår første sluse
Passert første sluse

Senere på dagen var det en utflukt til Quinta de Avelada for Lunsj. De er kjent for sine vakre hager og vinen Vinho Verde. Vi vandret først en runde i hagen. Her bugnet det av Hortensia i alle farger, og de hadde bygget en sjarmerende hytte ved en vann dam. Vi så utover vinrankene, og vi fikk se nærmere på et kork tre.

Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda, Kork tre
Quinta de Aveleda
Quinta de Aveleda
Vinranker Quinta de Aveleda
Vin tønner på Quinta de Aveleda

Vi fikk servert en typisk Portugisisk lunsj med regionale viner.

Etter lunsj så vi også noen fantastisk fine påfugler som viste frem hele sin vakre prakt.

Tilbake på båten og vi seilte videre. På ettermiddagen passerte vi en ny sluse, Carrapatelo Lock, som er den høyeste slusen i Europa i en lift, 35 meter.

Når vi kom inn i slusene, ble masten lagt ned, Taket over bord og stoler bak på båten ble senket, og styrhuset ble senket ned i båten. Dette for å kunne passere når båten kom opp på toppen av slusene, hvor vi også passere lave broer. Da måtte alle på dekk sitte, for ikke å skalle…

Vi seiler videre.

På kvelden blir det servert en “sip and sail” drink i baren, før middag. Hver dag kunne vi velge inntil 4 retter fra menyen som varierte hver dag. Fantastisk god mat og mange gode lokale viner ble servert om bord under hele seilingen.

Middag ombord. Selfie med sjefs kokken
Dessert

Båten lå til kai i Caldas de Aregos for natten. En stille rolig landsby.

24.06.2022

Lamego, Matheus Palace

Vi seiler videre til Lamego hvor vi skal ligge i et par dager. På andre siden av elven ligger byen Peso da Regua.

Etter frokost gikk vi en liten runde i området. Vi passerte store felt med vindruer, og Sandeman figuren ruvet over markene på en topp.

Vi gikk innom en vingård på vegen, Rotha do Vinho Do Porto. Her var det også et hotell, og muligheter for både overnatting og vinsmaking.

Da vi kom tilbake på båten var det et kokkekurs, hvor vi lærte å lage de fantastiske gode “Pasteis de nata”.

Mateus Palace and Garden tour

På ettermiddagen hadde vi en ny utflukt, til Matheus Palasset. Av oss som var unge på 80 tallet, husker vel de fleste Matheus flasken…

La Casa de Mateus ble bygget i første halvdel av 1700-tallet og designet av Nicholas Nasoni. Det regnes som mesterverket av portugisisk barokkarkitektur. Det er nå et museum med flere rom fulle av antikke møbler. Her er det praktfulle hager som er sammensatt av perfekt velstelte hekker, blomster, trær, praktfulle innsjøer, fontener osv.

Mateus Palace

Etter besøket besøkte vi en lokal restaurant, hvor de selvfølgelig serverte Matheus.

Etter middag denne kvelden var det et show om bord med lokal folkedans og Fado.

25.06.2022

Town of Lamego

Vi startet dagen med en utflukt til byen Lamego. Her ligger pilegrimskirken “the sanctuary of Our lady of Remedies som dominerer over byen, flankert av tvillingklokketårn. Vi startet turen med å gå de 686 trappetrinnene opp til kirken. Dette er en av Portugals viktigste helligdommer. De hundrevis av sikksakk trappene er dekorert med flislagte “malerier”

Our Lady of Remedies

På veien ned til byen igjen, hadde vi en liten vinsmaking med litt diverse pølser og oster på et lokalt vinhus.

Denne herlige barokke byen ligger i en fruktbar dal, og har et sjarmerende sentralt torg som ligger i en offentlig hage omgitt av elegante bygninger fra 1600 tallet.

Tilbake på båten, og vi seiler videre mot Pinhao.

Vi seiler videre til Pinao
Vi seiler videre til Pinao
Mange falker å se langs elven

Etter lunsj om bord passerer vi en ny sluse.

Nå seiler vi inn i hjertet av Douros vin produksjons region. Vi passerer flere vingårder, og det er drueranker så langt øye kan se. Det er også noen Oliven lunder her og der.

Vi seiler videre til Pinao
Vi seiler videre til Pinao
Vi seiler videre til Pinao
Vingårder langs elven
Vi seiler videre til Pinao
Vi seiler videre til Pinao
Vi seiler videre til Pinao
Vingårder langs elven
Vingårder langs elven

På ettermiddagen seiler vi inn til Pinao, som ligger i hjerte av Douro`s vindal.

Quinta da Roeda

Vi besøker en lokal vingård for omvisning og Portvinssmaking. Vi får også en demonstrasjon om gamle produksjons måter.

26.06.2022

Pinhão

Vi starter morgenen med en spasertur til byen Pinhão.

 Pinhão ligger i hjertet av denne vakre regionen, og et av de mest populære stedene for folk å besøke.

Ama Vida i Pinhão
Pinhão
Douro
Pinhão
Forlatte bygg i Pinhão
Langs elven i Pinhão
Diverse farkoster
Diverse farkoster
Pinhão
i full blomst

Disse “barene” var å se flere steder langs Douro.

Bar i Pinhão

Regionen er åpenbart mekka for vinelskere. Douro er den eldste vinregionen i verden, etter å ha blitt avgrenset i 1756, og den produserer noen av de beste vinene i Portugal.

Pinhão jernbanestasjon er en flott jernbanestasjonen i Portugal, med vakre azulejos, ( flerfargede, ofte relieffprydede fajansefliser.)

Togstasjonene på
Togstasjon i Pinhão

Quinta da Avessada

På veien opp til Quinta da Avesada er utsikten upåklagelig.

Usikt over Douro dalen langs veien til Quinta da Avessada
Usikt over Douro dalen langs veien til Quinta da Avessada
Usikt over Douro dalen langs veien til Quinta da Avessada
Usikt over Douro dalen langs veien til Quinta da Avessada

Et nytt vinhus besøkes. Denne gangen i en landsby oppe i fjellene, ca 600 moh, på det flateste område i regionen. På grunn av dette er 90% av plantasjen bestemt til produksjon av Muscat druer, som Moscatel de Favaios er produsert, og er utpekt som en nasjonal apéritif. Det er den vindyrkende landsbyen Favaios med rundt 1000 innbyggere som gir navn til denne vinen. I dag er produksjonen av denne likøren eksklusiv for Adega Cooperativa de Favaios, men all denne produksjonen hadde sin begynnelse i Quinta da Avessada.

Quinta da Avessada
Quinta da Avessada
Quinta da Avessada
Quinta da Avessada
Vinranker, Quinta da Avessada

Her ble vi ønsket velkommen med litt musserende i glasset, før eieren av godset introduserte seg selv, og fortalte litt om stedet. Det ble omvisning etterfulgt av en nydelig 3 retters lunsj.

Eier av vingården på Quinta da Avessada
Eier av vingården, Quinta da Avessada
Demonstrasjon av høstingen
Vin tønner
Håndmaler kjøleskapsmaneter og souvernirer
Håndmaler kjøleskapsmaneter og souvernirer
Lunsj på Quinta da Avessada
Eieren kommer stadig innom og forteller historier. Veldig morsom type 🙂
Underholdning før maten
Nydelig mat

På ettermiddagen ruslet vi en liten runde igjen. Da fikk vi se de diverse farkostene i aksjon…Det var en variant av “ta sjansen” på gang. Morsomt å se på alle de kreative farkostene som var laget, og hvordan de kom seg frem på vannet.

Pinhão, Ta sjansen…
Pinhão, Ta sjansen…

Nå hadde også “baren” åpnet like i nærheten av båten, så da ble det en liten pitstop her. Gøy å smake på litt lokalt øl også.

En liten pit stop, Pinhão

På kvelden var det Farewell Gala dinner, og all mannskap ble hyllet.

27.06.2022

Vega Terron

Vi seilte tidlig av sted videre oppover Douro elven, og vi kom snart til en ny sluse. Valera Lock, 33 meter stigning.

Douro elven
Smalt til tider…
Neste sluse, Valeira lock
Neste sluse, Valeira lock
Neste sluse, Valeira lock
Neste sluse, Valeira lock
Trangt på sidene av båten. Valeira lock
Neste sluse, Valeira lock. Lavt under broen, så alt på dekk blir senket.
Sluse passert

VI har en flott seiling videre mot Spania, til vår ende stasjon Vega Terron.

Lave broer
Douro valley
Douro
Tog langs Douro elven
Langs elven
Langs elven
Douro
Vinranker, Douro valley
Douro valley
Oliven lunder

Vi kommer til vår femte og siste sluse på reisen, Pocinho Lock, 12 meter stigning.

Castelo Rodrigo

Vi kommer til vår ende stasjon, Vega Terron i Spania, og etter lunsj tar vi fatt på vår siste utflukt i Portugal. Her har vi Portugal på den ene siden av elven, og Spania på den andre. Turen går til Castelo Rodrigo. Fra sin høye bakke posisjon ser den lille landsbyen Castelo Rodrigo ned over platået som strekker seg østover til Spania og nordover til den dype dalen av elven Douro.

Utiskt over Douro valley og over til Spania
Castelo Rodrigo
Castelo Rodrigo

Den historiske landsbyen Castelo Rodrigo har hatt en viktig betydning i Portugisisk historie. Det antas at slottet ble grunnlagt på 600 tallet basert på legender.  Blant monumentene som gir verdi til den historiske arven er de gamle murene, ruinene av palasset Cristóvão de Moura, Pelourinho fra sekstende århundre, moderkirken, middelaldersisternen og restene som vitner om tilstedeværelsen av et viktig samfunn. I mer enn 600 år var landsbyen en by og fylkesete. På forskjellige tidspunkter i nasjonal historie skilte innbyggerne seg ut for sitt mot og lojalitet til kronen. Nå en rolig fredelig landsby.

I dette området er det stor mandel produksjon, og vi fikk smake mandler i mange varianter, og også viner og mandlelikør.

Siste kveld om bord. Vi nøt en bedre middag og fikk servert nydelig vin fra Figueira Castelo Rodrigo området.

28.06.2022

Tidlig neste morgen, frokost og avreise Madrid. Takk for nå Ama Vida. God service, nydelig mat og fine utflukter. Vi hadde en flott tur med dere.

(Jeg vil skrive om reisen til Madrid, Salamanca og Toledo i neste innlegg.)

Elvecruise på mekong fra Kina til Laos- The golden triangle

The Golden Triangle

Welcome to the Golden Triangle, the centre of the world’s drug trafficking.


Den gylne triangel er et område som dekker 367 000 kvadratkilometer i Sørøst-Asia, der en betydelig del av verdens opium har blitt produsert siden begynnelsen av det tjuende århundre. Dette området er sentrert rundt møtestedet til grensene som skiller Laos, Myanmar og Thailand. Den gylne triangels fjellrike terreng og avstand fra store bysentre gjør det til et ideelt sted for ulovlig valmue-dyrking og trans nasjonal opiumsmugling. Inntil slutten av 1900-tallet var den Gyldne Triangelen verdens største produsent av opium og heroin. På 1990 tallet, fikk myndighetene flere av bøndene som hadde opiumsplantasjer til å gå over til å dyrke andre ting, som ananas, mais og lignende.


I dag er det lite tegn på at det ikke var så lenge siden dette var en av de farligste delene av verden, med sin narkotika produksjon og smuglerruter.

I dag finnes det nok enda opiumsplantasjer og narkotikasmugling i dette området.

En FN rapport fra 2014 sier problemet har forverret seg i det siste tiåret. Den viste at opiumproduksjonen i The Golden Triangle hadde tredoblet seg siden 2006, med den illegale narkotikahandel i regionen verdt 16,3 milliarder dollar. Området produserte 762 tonn opium i 2014, som utgjør om lag 76 tonn heroin.
Dette området er kjent som “Golden Triangle”, en av verdens mest travle narkotikahandel sted.

07.01.2019

Chiang Saen

På ettermiddagen ankommer vi Chiang Saen.

Chiang Saen er en viktig entrepôt for Thailands handel med andre land på den øvre delen av Mekong-elven.
Byen ligger i Chiang Rai-provinsen, like sør for Golden Triangle, hvor Thailand, Laos og Burma møtes. Her finnes mange ruiner av templer fra 1300 tallet.

Tempel ruiner fra 1300 tallet

Vi hadde ettermiddagen til fri disposisjon, og ruslet litt rundt i byen. Vi passerte ett marked som ligger langs Mekong elven, før vi svingte opp hovedgaten, en fargerik gate med mat marked, og flere restauranter.

Chiang Saen
Chiang Saen
Chiang Saen
Chiang Saen
Chiang Saen
Chiang Saen
Chiang Saen

På kvelden kom det en lokal dansegruppe på besøk på båten, og vi fikk underholdning med Thai Tradisjonell dans fra nord Thailand.

08.01.2019

Tachilek- Myanmare

Vi kjørte i ca 40 minutter til Mae Sai, som er i Thailand, og hvor vi passerte grensen over til smugler byen Tachilek i Burma. En litt spesiell grense overgang, da det er venstre kjøring i Thailand, og høyre kjøring i Burma. Her krysser de over i kjørefeltene for å komme på riktig side av veien. Det samme gjelder da fotgjengerne.

På vei til Tachilek
Mae Sai- En regnværsdag
Mae Sai- En regnværsdag
Mae Sai- Grenseovergang fra Thailand til Burma
Mae Sai- Grenseovergang fra Thailand til Burma

Vi tok noen små tuk tuk-er til Tachilek Shwedagon Pagoda. Opp til pagodaen var det en litt bratt bakke. Her orket ikke Tuk tuk-en vår og dra opp hele bakken, så her var det ut å dytte.

Tuk tuk Tachilek
Tuk tuk tur i Tachilek
Tachilek Shwedagon Pagoda
Tachilek Shwedagon Pagoda
Tachilek Shwedagon Pagoda
Tachilek Shwedagon Pagoda
Tachilek Shwedagon Pagoda

Her er det ingen hindring å kjøre moped på regnværsdager. Mange kreative løsninger…

Regnværsdag i Tachilek
Tachilek
Tachilek

Etterpå kjørte vi til ett kinesisk tempel, og vi fikk også en liten kikk inn til munkene, og så hvordan de bodde.

Kinesisk tempel Tachilek
Kinesisk tempel Tachilek
Kinesisk tempel Tachilek
Kinesisk tempel Tachilek

Vårt siste stoppested i Tachilek var på ett marked. Her ble det solgt masse fake varer til en billig penge, da det også var tax fritt her.

På vei tilbake til The Golden Triangle, kom vi oppi ett trafikkork. Det viste seg at buddaen som de mente stoppet regnværet da de 12 unge guttene fra ett fotballag ble sperret inne i en grotte pga kraftig regnvær i mars i 2018, hadde bursdag. Det samlet seg tusenvis av mennesker for å hylle han, og derav kaos på veiene.

Trafikkaos
Trafikkaos

Tilbake på the Golden Triangle, hadde vi lunch på Serene hotell, som ligger langs Mekong elven.

Turen gikk videre til

Opium Hall


Opiummuseet er et av de beste stedene du kan besøke for å få en forståelse av hvordan det ble så stort og hvordan det ble utryddet.
Den gylne triangelen pleide å være beryktet som en av de største produsentene av opium. Ulike thailandske organisasjoner ledet av det kongelige prosjektet har brukt tiår med å kjempe mot denne handel. Som en del av denne kampanjen ble Opiumhallen bygget for å utdanne folk om farene ved stoffet gjennom en underholdende utstilling som sporer opiums historie fra første gang, for 5000 år siden, til nåværende problemstillinger av narkotikamisbruk og avhengighet.

Hall of Opium
Hall of Opium
Opiumspiper, Hall of Opium

09.01.2019

Dai Sa-Ngo

Startet dagen med å kjøre opp til ett utsiktspunkt, hvor man får utsikt over aller de tre landene på the Golden Triangle, Laos, Burma og Thailand.

The Golden Triangle, Burma, Laos, Thailand

Morgen utflukt med traktor til landsbyen Dai Sa Ngo ved The Golden Triangle. Her var det tidligere opiumsplantasjer, men i dag dyrkes det ris og diverse frukt/grønnsaker.

“Traktor” tur
“Traktor” tur
The Golden Triangle, ut på tur
Langs veien til Doi Sa-Ngo
Langs veien til Doi Sa-Ngo
Langs veien til Doi Sa-Ngo, Rismarker i bakgrunnen
Ananas plantasje, Langs veien til Doi Sa-Ngo
Doi Sa-Ngo, Vann tårn
Inne i Traktoren

I Doi Sa-Ngo er de katolikker.

Gravplass, Doi Sa Ngo
Kirke i Doi Sa Ngo

Noen bor fremdeles i stråhus, uten vinduer. Her fyrer de med ved inne, hvor de har kokeplass til matlaging.

Stråhus i Doi Sa Ngo
Husdyr, Doi Sa Ngo
Frysør i Doi Sa Ngo
Doi Sa Ngo
Doi Sa Ngo
Butikk i Doi Sa Ngo
Doi Sa Ngo
Doi Sa Ngo
Valpen følger lekent med på ved saging.
Bensinstasjon
I Thailand hyller de kongen overalt.

Akha etnisk gruppe, som jeg også har skrevet om tidligere. Tygger betelnøtter for å få svarte tenner. Bruker “sølv” lue osv.

Folkene som bor i dette området er veldig små. Selv jeg på mine 160 cm, følte meg høy.

Betel svarte tenner
Vi møtte en dame i den lokale drakten, tilhørende “sølv” lue
Vi møtte en dame i den lokale drakten, tilhørende “sølv” lue
“Traktor” på vei tilbake igjen til the Golden Triangle

Vi besøkte så Buddha Statuen på The Golden Triangle, og ruslet litt rundt i området.

Golden Buddah, The Golden Triangle
The Golden Triangle
The Golden Triangle
The Golden Triangle

Tilbake til båten for lunch, før vi setter kursen videre nedover elven. Vi sjekker samtidig ut av Thailand, og har en liten stopp på Laos siden, for å sjekke inn i Laos.

Stopp for innsjekk til Laos
Stopp for innsjekk til Laos
Langs elven, Golden Triangle

Og vi fortsetter ettermiddagen nedover elven.

Langs elven, Golden Triangle
Langs elven, videre i Laos
Langs elven, videre i Laos
Langs elven, videre i Laos. Hvite hegrer
Langs elven, videre i Laos
Langs elven, videre i Laos
Langs elven, videre i Laos
Langs elven, videre i Laos
Langs elven, videre i Laos