Sjø dag, og bursdags feiring! Jammen er det koselig å ha bursdag ombord på et cruise skip. Her ble det feiring fra morgen til kveld.
12. April
Cochin
Kochi er en havneby på Malabarkysten i den indiske delstaten Kerala, med en folkemengde på ca 504 500 innbyggere. Byen var i eldre tider hovedstad i et fyrstedømme av samme navn, og var også den første byen i India som ble erobret av portugiserne.
Det er en livlig kystby i sørvest i India, kjent som «Dronningen av Arabiahavet.» En historisk, kosmopolitisk havneby, den har unike blandinger av kolonial arkitektur og er kjent for sine kinesiske fiskegarn og husbåter.
Her kommer en liten oppdatering fra vår ferd som «moderne oppdagelsesreisende» i Cochin, India. Vi snakker ikke akkurat om en stille meditasjonsreise – her er det full gass fra start til slutt!
Vi startet friskt med en busstur gjennom Kerala som varte i nesten to timer. Det er utrolig hva man får sett fra et bussvindu når sjåføren bruker hornet som om det var et musikkinstrument!
Målet var Kavungal-tempelet, og snakk om velkomst! Vi ble møtt av rytmiske trommer og dansere i kostymer så fargerike at man nesten trengte solbriller inne. Blomsterkransene satt løst, og vi følte oss et øyeblikk som kongelige på statsbesøk.
Etterpå bar det rett inn i de lokale «racerbilene» – Tuk-Tuker! Vi raste av gårde til et hotell for mer trommer og pomp og prakt. Det er tydelig at man ikke bare kan liste seg stille inn i India.
Lunsjen var en mat reise, og ville ingen ende ta. Nye retter ble servert i ett sett.
Ettermiddagen ble tilbrakt på vannet i tradisjonelle husbåter. En helt fantastisk «scenic» tur hvor vi skled forbi rismarker som faktisk ligger lavere enn vannet vi seilte på. Det var te, kaker og ren idyll – helt til vi innså at vi hadde to nye timer i buss foran oss tilbake til skipet.
Dagens erkjennelse: India har en vei å gå når det gjelder kildesortering. Søppel og møkk overalt gjør at de som er her for første gang, kanskje får litt «kultursjokk-bivirkninger». For min del endte dagen med en rygg som proklamerte fullstendig streik. Mens andre danset på dekk, satt jeg i ro og orden med en støtte-pizza og pleiet skrotten i lugaren. 1-0 til alderen der, altså!
Vi overnattet i Cochin.
13. April
Rural idyll og kokosnøtt-magi Ingen bønn! Klokken 07.30 var vi stablet i bussen igjen. Tema: «A Glimpse of Rural Kerala».
Videre med Tuk-Tuk ut til Kallancherry Island, hvor vi ble fraktet i det som lignet mistenkelig på store kanoer. To spreke karer staket oss fremover med lange stokker – her snakker vi kort reist energi!
Vi gled forbi de berømte kinesiske fiskenettene hvor de drar opp både reker og små fisk. Det var også mange ørne fugler i området.
Vi fikk også et lynkurs i «alt man kan lage av en kokosnøtt, samt rulling av lokale sigaretter. Det hele ble toppet med banan-bonanza: salt, søtt og ferskt. Jeg er nå offisielt 15% banan.
Etter en demonstrasjon av de store nettene, bar det i Tuk-Tuk-retur til bussen og skipet. Klokken 13 kastet vi loss, og resten av dagen ble en lang, velfortjent pause til sjøs. Nå er det lydbok på øret, litt forsiktig trening for å blidgjøre ryggen, og middag servert på lugaren mens vi seiler mot nye eventyr.
Namaste (og au) fra India!🚢🍌
Link til vår reise i India i 2023, hvor vi var på en litt mer omfattende reise i landet:
Tidlig oppe, og fikk med oss innseilingen til Colombo i morgen disen.
Colombo er sete for regjeringen, og dermed en av landets to hovedsteder. Byen er også den største på øya og landets handelssentrum. Den administrative og juridiske hovedstaden er Sri Jayawardenepura Kotte, også kalt bare Kotte. Byene ligger rett ved siden av hverandre.
By-safari og historiske hjørner Vi startet dagen med utflukten «Sights of Colombo and High Tea Experience». Navnet antydet at vi skulle være sofistikerte, så vi prøvde å se så aristokratiske ut som mulig mens bussen svingte gjennom Pettah-basaren. Kontrasten kunne ikke vært større: Fra det herlige kaoset i basaren, til den snøhvite, nyklassisistiske Town Hall som ser ut som den har gått seg vill på vei til Washington D.C.
Vi lærte også at det som før var duftende kanelplantasjer, nå er omgjort til luksuriøse eneboliger. Det er visst her man bor hvis man vil ha “den rette adressen” i Colombo. Vi cruiset også forbi Independence Square, hvor arkitekturen virkelig minner deg på at dette landet har stått støtt på egne bein siden 1948.
Gull, glitter og gaver i Gangaramaya Høydepunktet for formiddagen var Gangaramaya-tempelet. Det sies å være Colombos flotteste, og det er i alle fall det mest innholdsrike! Her snakker vi ikke bare om religiøsitet, men om en samling av skatter og gaver som ville fått en gjennomsnittlig antikvitetsforhandler til å besvime av begeistring. Det var alt fra bittesmå Buddha-statuer til enorme mengder dekorasjoner – et vakkert overflødighetshorn av et tempel.
High Tea og Calypso-takter Etter å ha sett Galle Face Green (og det fasjonable hotellet der de rike og berømte visstnok kaster glans over tilværelsen), endte vi opp på Taj Samudra hotell. Her var det duket for «High Tea».
Taj Samudra hotell. Glem tørre kjeks – her ble vi servert lekkerbiskener på rekke og rad, mens et live Calypso-band sørget for takten. Det er noe helt eget ved å sitte i Sri Lanka, drikke te som en britisk lorde, og nynne til karibiske rytmer samtidig. En herlig kulturell smeltedigel!
Lotus-tårnet og tidens tann Colombo har forandret seg siden vi var her i 2015. Det mest prangende beviset er det nye Lotus-tårnet. Med sine 350 meter strekker det seg mot skyene som en gigantisk, lilla blomst. Det har til og med en roterende restaurant i toppen – perfekt for de som vil ha utsikten servert uten å måtte snu på hodet.
23:00 – Kurs mot India Kvelden ble feiret med en hyggelig middag om bord sammen med noen andre nordmenn. Det er alltid godt å kunne lufte dagens inntrykk på morsmålet over et godt måltid. Klokken 23:00 kjente vi rystelsene i skroget idet vi la Colombo bak oss og satte kursen mot nye eventyr i India.
Takk for nå, Sri Lanka – du leverte både kaos, kultur og kaker i verdensklasse!
Den 08. April hadde vi sjødag. Vi fikk igjen se noen av disse spektakulære delfinene som leker seg i vannet.
Det var cocktail konkurranse på pool dekket, og vi var med som test panel.
Den 09. April ankommer vi Galle, vår andre havn på Sri Lanka. Galle er en historisk kystby på sørvestspissen av Sri Lanka, ca. 119 km fra Colombo, kjent for sitt UNESCO-verdensarvsted, Galle Fort, bygget av nederlendere på 1600-tallet. Byen er hovedstad i den sørlige provinsen, preget av kolonitidsarkitektur, brosteinsgater, unike kafeer og vakker havutsikt
Tidlig opp og ut i bussen Vi startet dagen før fuglene i det hele tatt hadde vurdert å våkne. Kursen ble satt ut fra Galle, og vi tilbrakte de neste to timene i en buss som manøvrerte seg gjennom det srilankiske trafikk-kaoset. Det var stor aktivitet blant fiskere, og det er mye å se på overalt. Vi stoppet langs veien for å vise respekt ved monumentet for tsunamien i 2004. Det var et sterkt møte med historien, spesielt monumentet over de som omkom i den tragiske togulykken. Man blir ydmyk av å stå der, midt i alt det vakre, og tenke på kreftene som var i sving.
Madu Ganga Vel fremme ved elven Madu Ganga, bar det rett om bord i lokale båter. Her fikk vi utdelt dagens obligatoriske tortur instrument, Redningsvesten. I 30 plussgrader og luftfuktighet som i et vaskeri, føltes vesten mest som å ha på seg en foret vinter jakke laget av isopor.
Vi tøffet avgårde ut på det åpne vannet, mens vi speidet intenst etter fugleliv og «annet liv». Vi håpet på en krokodille, men måtte nøye oss med en sprek øgle. Vi navigerte inn i mangroveskogen, der røttene klamrer seg fast som om de er redde for å drukne, og passerte både fiskeoppdrett og rekefarmer. Rekene så ut til å trives bedre i vannet enn vi gjorde i vestene våre.
Kanel-kurs Vi gikk i land på en kanelplantasje. Her lærte vi at kanel ikke bare er noe man strør på grøten på julaften, men et håndverk som krever tålmodighet og skarpe kniver. Vi fikk se hvordan barken blir til de kjente stengene, og lurer vel egentlig på om vi nå er kvalifisert til å starte egen produksjon hjemme i hagen. Det ble selvfølgelig kjøpt med både oljer og krydder – kofferten kommer til å lukte julebakst helt til neste påske.
På vei tilbake til bussen fikk vi dagens ornitologiske høydepunkt: En Kingfisher! Den var riktignok så liten at man måtte legge godviljen til for å se den, men den var der, fargerik og flott.
Tilbake i bussen satte vi kursen mot Galle igjen.
Men magen krevde sitt. Vi svingte innom Radisson Blue for lunsj. Vi spiste oss mette nok til å trenge en lur, men programmet ventet.
Galle Fort: Europa midt i Asia Galle Fort er en merkelig tidsmaskin. Det ble opprinnelig bygget av portugisere i 1588, før nederlenderne tok over og befestet det skikkelig på 1600-tallet. Inne bak murene er alt plutselig veldig «europeisk». Vi spaserte forbi den gamle nederlandske kirken og tok de obligatoriske bildene av det ikoniske fyrtårnet. De koselige handlegatene fristet med alt fra edelstener til linbukser, og det er lett å glemme at man faktisk er på en øy i Det indiske hav og ikke i en liten landsby i Nederland.
Vel tilbake på skipet fikk vi endelig kastet de svette klærne. Mens vi fordøyer dagens inntrykk (og kanelproduktene), har kapteinen satt kursen videre. I kveld seiler vi mot Colombo, mens vi ser solen gå ned over horisonten.
Takk for i dag, Sri Lanka – du er varm, vakker og lukter utrolig godt av kanel!
Sjø dager og påske helg. Det var påske brunch og påske egg jakt, og det ble pyntet til høytiden.
Vi hadde også lunsj “under the lifeboats” for verdenscruiserne.
Etter 3 nye lange dager til sjøs, skimter vi endelig land i horisonten. Trincomalee på Sri Lankas øst kyst.
07. April
Trincomalee
Innseilingen er som en dokumentar. Fargerike fiskebåterduver rolig i vannet, små øyer dukker opp som grønne perler, og midt i det hele ruver en enslig oljerigg som en påminnelse om en annen virkelighet.
Vi blir med på en lokal utflukt, og allerede langs veien er det nok å feste blikket på. Travle salgs boder, tuk-tuker i alle regnbuens farger, fiskere i vannet, og et pulserende hverdags liv.
Første stopp er Koneswaram tempel, dramatisk plassert på Swami Rock- over 2500 år gammelt. For å komme dit må vi bytte til mindre busser og kjøre gjennom Fort Frederik. Et portugisisk festningsverk fra 1600 tallet. Her møter vi noen uventede lokale. En stor flokk aksis hjort som rusler fritt rundt de historiske byggene, fullstendig vant til mennesker. Litt surrealistisk- og veldig sjarmerende.
Vi må gå et lite stykke opp til templene. Her står det fargerike salgs boder tett i tett. Her kan man også få øye på noen hjort.
Ved tempelet gjelder det å tilpasse seg. Skoene må av, og varme steiner og skitt og lort, gjør sokker til en luksusvare.
Det første man blir møtt av, er en stor Shiva Statue.
Det er også flere gude statuer rundt omkring her oppe.
Skuldre og knær må dekkes til før man slipper inn i selve tempelet, mens mennene som er med på messen må kle av seg på overkroppen. Hodeplagg må også av. Her er det noen aper som også følger med på messen. Eller kanskje de bare er interessert i alt det spiselige som blir ofret til gudene?
Man får utsikt over havet som strekker seg uendelig utover, og kan se bort på stranden og byen som et fargerikt teppe bortenfor oss.
Vi blir stående litt og vente på små bussene som skal ta oss tilbake til hovedbussen, da det kommer en gjeng med apekatter her også.
Vi kjører videre, og passerer klokketårnet i Trincomalee. Tårnet representerer byens rike maritime historie og fungerer som et kjent orienteringspunkt.
Vi ender opp ved JKAB Beach Resort på Uppuveli Beach. Første inntrykket? Litt slitent, men beliggenheten veier opp for det, rett på stranden, med fargerike fiskebåter langs vannkanten.
Vi spør personalet om det er mulig å bli igjen her, for litt strandliv, sol og bading. Det er ikke noe problem. Personalet tryller frem madrasser til de harde betong solsengene, håndklær og parasoll, og vi får tom et eget hotell rom som skifte rom. Ikke verst, spesielt siden vi er de eneste gjestene på hele stranden. Vi er nok litt utenfor sesong…
Sanden er glovarm- så varm at vi nærmest spurter ned til vannet. Men belønningen er et krystall klart, avkjølende hav som føles helt perfekt. Eller så veldig avkjølende var det egentlig ikke. Temperaturen på vannet er over 30 grader.
Vi rusler en tur langs stranden, men idyllen har en bakside. Søppel ligger spredt flere steder, og løshunder vandrer rundt. Det er et lite stikk av realiteten midt i paradis følelsen. Et land med enorme kvaliteter, men også tydelige utfordringer.
Etter et par timer begynner varmen å vinne. Når gradestokken bikker 36 grader, blir det litt for intenst. Vi bestemmer oss for å returnere til skipet med en annen gruppe som er innom for forfriskninger.
Regningen vi fikk for oppholdet var nesten ikke til å tro. Vi hadde kjøpt en øl, og vi fikk bruke fasilitetene deres, og de fikset og ordnet. Litt over 30 Nkr var hva vi betalte. Prisene på Sri Lanka kan man ikke klage på.
Tilbake om bord venter en god lunsj, og ikke minst aircondition. Resten av dagen tilbringes i kjølige omgivelser, med lydbok på øret og en liten treningsøkt.
Vi seilte videre i 20 tiden, og passert oljeplattformen fullt opplyst.
Trincomalee er en destinasjon full av kontraster. Eldgamle templer og kolonihistorie.
Naturlig skjønnhet og utfordrende realiteter
Enkle omgivelser, men varm og raus gjestfrihet,
Det er ikke perfekt, men det er ekte.
I dette området, utspant seg hovedsakelig i de nordlige og østlige delene av øya, en borgerkrig i over 30 år, som avsluttet så sent som i 2009.
Den 2. April hadde vi en ny sjødag. Var en veldig varm dag, men vi orket en halv times gå tur på dekk på ettermiddagen. Dagen gikk i sin vante gang med lydbok, trening og fikk en liten omvisning på maskin rommet.
Igjen en fantastisk vakker solnedgang.
03. April
Phuket
Et sted vi allerede har blitt godt kjent med gjennom flere besøk. Vi har tidligere brukt dager på å utforske praktfulle templer og beundre de mange buddha statuene som preger landskapet. Denne gangen fristet det mer med ro og hvile enn sightseeing, så vi bestemte oss for å gi oss selv en deilig strand dag.
Skipet hadde organisert transport til en resort omtrent en times kjøretur unna- Thani Laguna Resort, vakkert plassert ved Bang Tao stranden.
Allerede ved ankomst kunne vi senke skuldrene. Stranden var lang og innbydende, med myk sand under føttene og krystall klart vann som glitret i solen.
Vi tok oss en rolig spasertur langs strandkanten, og lot bølgene skylle over tærne og nøt å være tilbake i Thailand.
Denne stranden var litt i overkant overbefolket enkelte steder, i forhold til hva vi foretrekker. Men ikke så rart, når det var så varmt i luften, og vannet holder rundt 30 grader.
Lunsjen som ble servert var både smakfull og rikelig, med forfriskende drikke til. Da vi spurte etter en iskald øl, fikk vi servert den på en måte som virkelig satte prikken over i-en. I en vinkjøler fylt med is. Små detaljer som gjør opplevelsen minneverdig.
Det ble en dag akkurat slik vi ønsket. Avslappende og behagelig, helt uten stress, og timene gikk så altfor fort.
Dagen startet med at vi våknet i 05 tiden av røyklukt, som om det var en brann i nærheten på land. Vi måtte ut og sjekke, og røyken lå tykk. Vi kledde på oss, og gikk opp på dekk for å se om vi så noen skogbrann, men det var ikke noe å se. Vi la oss igjen for å prøve å sove litt til, men når man først har våknet, var det litt håpløst, da vi visste at alarmen på tlf skulle ringe igjen kl 0700.
Da vi la til kai i Port Klang, Malaysia i 0830 tiden, regnet det kanske så kraftig. Ikke akkurat drømmestarten på en utflukts dag. Skyene hang lavt, og det så ut for at Kuala Lumpur hadde bestemt seg for å vise seg fra sin mer dramatiske side.
Bussene i Malaysia er ikke bare et fremkomstmiddel; de er rullende diskoteker forkledd som bestemors stue. Glem skandinavisk minimalisme. Her er det fløyel og frynser for alle pengene.
Heldigvis, som om byen ville gjøre opp for den fuktige starten, sprakk skylaget opp akkurat da vi ankom Kuala Lumpur. Plutselig var det sol, blå himmel, og en varme som slo imot oss som en vegg. Termometeret nærmet seg 36 varmegrader.
Første stopp var det imponerende kongepalasset. Den ofisielle residensen til Yang-di-Petuan Agong, monarken av Malaysia. Her sto vaktene musestille i sine stive uniformer, tilsynelatende immune mot varmen vi andre holdt på å smelte i.
Screenshot
Videre gikk turen til Independence Square, Dataran Mermeka. Et sted fullt av historie. Store åpne flater, omgitt av ikoniske kolonitids bygninger, og en flaggstang som virket å nå helt til skyene, en av verdens lengste. Dette er plassen hvor Malaya erklærte uavhengighet fra britisk styre i 1957.
Vi gikk videre gjennom Bangunan Sultan Abdul Samad, kjent for sin mauriske arkitektur, kobber kupler og et 41 meter høyt klokketårn. Bygningen huset tidligere den britiske koloni administrasjonen og senere Malaysias høyesterett.
Ikke så langt unna gikk vi et lite stykke langs en elv, River of Life, som er et banebrytende byfornyelsesprosjekt sentrert ved det historiske sammenløpet av Klang- og Gombak-elvene i hjertet av Kuala Lumpur. En gang en forurenset vannvei, har den blitt forvandlet til en livlig strandpromenade som ble kåret til en av «Verdens 10 beste Waterfront Districts» av The Independent. Her ligger et gammelt tempel, som ga en fin kontrast til byens moderne skyline, litt som Kuala Lumpur selv. Halvparten historie, halvparten fremtid.
Etter hvert begynte varmen å gjøre oss lettere kokt, så redningen kom i form av en Makan Hall. Å gå inn der var som å bli omfavnet av airconditionens nåde. Plutselig var livet godt igjen.
Det er en del veggmalerier her i byen også.
På vei videre mot China Town, var vi innom tempelet, Sze Yeh, som er det eldste taoisttempelet i Kuala Lumpur, grunnlagt i 1864.
I Chinatown ble vi sugd inn i det som føltes som et evig marked. Her var det liv overalt- lukter, farger, lyder og masete selgere som sikkert kunne solgt sand i Sahara.
Her kom vi oss raskt ut fra igjen, og ruslet litt gatelangs i stedet for.
Det høyeste bygget i Kuala Lumpur er Merdeka 118, som ferdigstilt i 2023 rager hele 678,9 meter opp i luften. Dette er ikke bare byens, men også verdens nest høyeste bygning, kun slått av Burj Khalifa i Dubai. Dette kan ses fra alle kanter i byen.
Lunsjen ble heldigvis servert på et hotell med stor buffet. Etter timer i trope varme smakte det med god mat og drikke.
Siste stopp var de ikoniske Petronas tårnene. Vi hadde ikke billetter til å gå opp i dem, med nøyde oss med å beundre de fra utsiden, som vi også gjorde forrige gang vi var i Kuala Lumpur. Vi tok en rolig runde i parken, og vandret litt inne i kjøpesenteret. mest for å nyte aircondition igjen.
Tårnene rager så høyt at man nesten får kink i nakken av å prøve å se toppen. Men takket være vidvinkel funksjonen på telefonen, fikk vi allikevel med hele bygget i bildene, selv om vi sto ganske nære.
Så gikk turen tilbake tilbake til skipet igjen, omtrent en time unna. Stemningen var roligere da. Litt mer sliten, litt mer fornøyd. En dag som startet med regn, endte med sol, svette, opplevelser, og kanskje en ny respekt for både varme og aircondition.
Her er en link til vårt forrige besøk i Kuala Lumpur. Der kan du også lese litt mer fakta om denne Malaysiske hovedstaden.
Vi var med på en bedre lunsj arrangert av kjøkkensjefen og en vin kelner, og fikk servert en 4 retters lunsj med tilhørende viner til.
Vi hadde utrolige varme dager, med rundt 30-35 grader, og rolig sjø. Ble noen runder på jogging tracken på ettermiddag/kveld, når solen ikke varmet så mye lenger.
Vi passerte igjen Equator, og Kong Neptun kom på besøk. En ekvatordåp, eller linjedåp, er en tradisjonell seremoni på skip når man krysser ekvator, der førstegangs reisende “døpes” for å bli fullbefarne sjøfolk. Seremonien ledes av en utkledd Kong Neptun, med følge, og involverer spøkefull behandling, og de må kysse en fisk.
Det var kapteinens avskjeds seremoni som det er på slutten av hvert cruise. Vi hadde en ny forestilling med koret med de nye sangene vi hadde øvet på i løpet av det siste legget, og det ble arrangert en verdens cruise middag med pre coctail party i solnedgang på det øverste dekket på skipet.
30. Mars
Singapore
Innseiling tidlig på morgenen, og sola titter frem og lyser opp noen bygninger som ligger inn mot cruise havnen.
Singapore leverte som alltid. Varmt, travelt og fullt av kontraster.
Første stopp var Orchard Road, og vi gikk rett inn i en av de enorme shopping mallene. Der inne føltes det nesten som vi hadde gått oss vill i en luksus verden- Prada, Gucci, og alt som får lommeboka til å gråte litt stille. Vi skjønte ganske raskt at dette kanskje ikke var stedet for spontan handling, så vi gikk videre på jakt etter noe litt mer….. menneskelig priset.
Heldigvis oppdaget vi et slags hemmelig nivå- under bakken! Her kunne man vandre i evigheter mellom butikker, restauranter og små spisesteder, helt skjermet fra varmen ute. Singapore er tydeligvis designet for folk som ikke liker å svette.
Neste stopp var på Marina Bay Sands. Vi tok oss en tur utenfor for å nyte “utsikten” som egentlig er ganske spektakulær.
Planen var å ta en tur opp på toppen av Marina Bay Sands. Men da vi så prisen på over 30 Singapore dollar pr pers, slo vi det fra oss. “Nei nei, vi har jo vært der før”, sa vi. Litt i overkant å betale for å kanskje være der et kvarter.
Vi ruslet videre rundt i senteret, før vi gikk ut til en av de mest spesielle Apple Store butikkene vi har sett. Nesten som en glass boble som flyter på vannet. Litt mer fancy enn å kjøpe lade kabel på El-kjøp for å si det sånn.
Siste stopp for dagen var Chinatown Singapore. Her var stemningen en helt annen. Fargerike bygninger, små butikker og mye liv. Det ble selvfølgelig en liten pit stop med mat og drikke, for man må jo holde energien oppe når man er turist på heltid.
Til slutt bar det tilbake til skipet. Vi vurderte faktisk å ta en tur ut igjen på kvelden siden vi hadde overnatting i Singapore, men realiteten traff oss ganske hardt. Slitne bein vant over eventyrlysten, så det ble en rolig kveld om bord i stedet. Og helt ærlig? Det var kanskje akkurat det vi trengte.
31. Mars
Sentosa- Singapore
Dag 2 i Singapore, og vi var klare for nye eventyr. Denne gangen til Sentosa Island. En øy som i praksis er laget for en ting: Å sørge for at du aldri kjeder deg. Litt som et gigantisk ferieprosjekt der noen har sagt: “Hva om vi bare bygger alt som er gøy på et sted?”
Vi startet dagen med Cable Car over til øya, og det var ikke bare en transport etappe, men en opplevelse i seg selv. Gondolen svevde rolig over havet, og rett over skipet vårt. Litt surrealistisk å se “hjemmet” sitt fra lufta og tenke, der bor vi faktisk akkurat nå.
Vel fremme fortsatte vi eventyret med enda en gondol. Her får man utsikt til de fine strendene som ligger på yttersiden av øya.
Vi fant en skyline, som førte til fort Silosa. Turen gikk gjennom grønne områder hvor vi plutselig gikk fra fornøyelses park modus til fugle titting safari. Vi speidet etter fugler, og jammen fikk vi ikke øye på noen også.
Fort Siloso er Singapores eneste bevarte kystfort, beliggende på Sentosa Island. Bygget av britene på 1880-tallet for å beskytte Keppel Harbour, fungerer det nå som et gratis krigshistorisk museum med originale kanoner, underjordiske tunneler og “Surrender Chambers” som viser overgivelsene under andre verdenskrig.
Etterpå tok vi samme vei tilbake, og fortsatte videre til en annen del av øya. Her åpnet landskapet seg opp til et stort overbygd område med shopping, liv og røre.
Vi passerte Universial Studios, som fristet litt mer enn vi kanskje ville innrømme, og til og med et område inspirert av Harry Potter.
Men dagens høydepunkt ventet inne på S.E.A Aquarium. Og for et sted. Her snakker vi gigantiske akvarier hvor haier glir forbi som om de eier stedet. Majestetiske sting rays som svever som undervanns tepper, og fisker i alle mulige farger og fasonger. Mange kjente vi igjen fra snorkel turer vi har hatt tidligere.
Vi gikk gjennom undervanns tunneler, og følte oss nesten som en del av havet, bortsett fra det faktum at vi fortsatt måtte gå og ikke svømme.
Her var også skjellet av en hval, som man kan gå inn i.
Tiden fløy, som den gjerne gjør når man står og stirrer på fisk litt lenger enn man hadde planlagt.
Da vi kom ut igjen, hadde været bestemt seg for å skifte humr. Regnet bøttet ned. Et perfekt signal om at det var på tide å vende snuta tilbake mot gondolen og skipet.
På ettermiddagen seilte vi videre mot Port Klang, og Kuala Lumpur.
Singapore er verdens nest største kontainer havn, og havnen ville ingen ende ta. Det samme med alle laste skipene som ligger her.
I morgen, Ny dag, nytt land, og garantert nye historier.
Vi heiv oss i en taxi og tok turen til Sanur. Vi passerte templer hvert tredje minutt, små, store, gyldne, mosegrodde, og vi begynte å lure på om hver rundkjøring hadde sin egen Ogoh-ogho statue , og hvert veikryss hadde sin egen skytsgud.
Sanur viste seg å være akkurat det vi trengte. Roligere enn kuta, men fortsatt levende.
Vi ruslet gjennom det flotte Icon Bali Mall, hvor aircondition traff oss som en religiøs åpenbaring. Der inne var det butikker så fancy at vi vurderte å oppgradere garderoben litt, men vi klarte å begrense oss.
Langs stranden gikk vi på en perfekt asfaltert sti. På den ene siden, turkist hav, på den andre luksus resorter og og strandbarer.
Langs stranden ligger flere fargerike trebåter, som ser ut som de har blitt malt av en med koffein overskudd.
Tilbake til skipet. Vi satte oss litt ute på balkongen på lugaren og fulgte med på alle vann aktivitetene utenfor. Vi så over til Nusa Dua, som var stedet vi bodde, forrige gang vi var på Bali.
Paddy To Plate- fra risplante til fest.
På ettermiddagen ventet noe mer eksotisk enn vår vanlige middag. Et “Paddy to Plate” arrangement.
Vi ble kjørt til Kurasu Resort i Ubud, en tur som føltes som en dokumentar film i levende live. Vi kjørte gjennom landsbyer som Kemenhu, og etter det hadde vi offisielt sett flere templer enn vi trodde eksisterte i hele verden.
Ved ankomst, ble vi møtt med forfriskninger. Vi ble tilbudt massasje, smake oss igjennom lokale retter, risvin og Arak Bali som er en tradisjonell, balinesisk 30-60% brennevin, laget av fermentert kokosnøttblomstssaft, palmesevs eller ris. Dette var en “hva skjedde med ansiktet mitt?” opplevelse.
Rett utenfor hotellrommene lå rismarkene. Så perfekt at vi nesten følte oss som statister i en reklame for indre ro.
Det var dekket flotte bord, hvor vi fikk smake oss gjennom lokale retter. En endeløs prosesjon av smaker som fikk smaksløkene til å danse før vi selv rakk å gjøre det.
Kvelden utviklet seg til noe helt annet enn vi hadde sett for oss. Gamelan musikken startet. En hypnotisk symfoni av metalliske toner som fikk oss til å lure på om vi hadde gått inn i en annen dimensjon.
Så kom Kecak dansen. Gutter som sitter i ring, ropende “cak-cak-cak” i en rytme som var både fascinerende og litt… intens.
Og så kom prikken over ièn- Ogoh-Ogoh figuren kom ut i natten’. Store dramatiske skapninger som så ut som de kunne skremme selv våre reiseforsikringer. De ble båret gjennom mørket i en slags rituell parade, og vi prøvde å forstå om dette var kunst, religion eller bare Bali som viste seg fra sin mest spektakulære side.
Etter en opplevelses rik aften, var det deilig å komme tilbake til skipet, og det ventet flere overraskelser her også.
Været på sjøen ble ikke så ille som fryktet. Vindstyrke på ca 35 km/t, overskyet og regn, men vi merket ikke så mye til det. Holdt oss stort sett innendørs, og fikk oss en luftetur når det var opphold. Temperaturen lå på 28-30 grader, så den var det ikke noe å si på.
25. Mars
Lombok
Så var vi kommet til Lombok i Indonesia. Ny verdensdel, nytt land og fullt av inntrykk fra første stund.
Allerede på innseilingen tidlig på morgenen kan man kjenne luktene og lydene av Asia.
Vi la til i en koselig liten havn.
Vi hoppet på bussen, og la ut på utflukt, og det var nesten mer spennende å se ut av vinduet som å komme frem til stoppene.
Langs veien passerte vi en herlig miks av templer, både hinduistiske og muslimske, side om side, som et lite glimt av hvor mangfoldig dette stedet er.
Rismarkene lå som grønne og gule tepper bortover landskapet.
Og trafikken…. Ja, den må nesten oppleves! Folk satt og hang overalt. På taket på lastebiler, på lasteplan, på scootere, og gjerne flere på en sykkel enn man tror er fysisk mulig. Mange har scootere som “familie bil”, da de ikke har råd til bil. Litt kaos, men på en fascinerende måte.
Første stopp var Sesela Art market. Et marked laget litt ekstra for turister. Mye fint å se på, men kanskje ikke helt den autentiske opplevelsen. Man sitter litt med følelsen av at det hadde vært enda mer spennende å vandre rundt på et ekte, lokalt marked hvor hverdagslivet skjer.
Vi fikk servert lokal frukt og litt mat på bussen. En type drage frukt som ikke vi hadde smakt før.
Neste stopp tok oss til Narmada Park i Lembuak, bygget i 1727. Et rolig og vakkert område med en hellig innsjø og tempelet Pura Kalasa. Her var stemningen en helt annen. mer fredelig og nesten litt høytidelig. Parken ble designet for å etterligne toppen av Mount Rinjani, slik at kongefamilien kunne besøke et «fjell» nærmere byen for seremonier.
Vi besøkte også Pura Lingsar, som er et av de mest unike og hellige templene på øya fra 1714. Dette er det eneste tempelet på Lombok der både hinduer og muslimer samles for å be sammen. Et spesielt sted hvor folk kommer for å bo i dager eller uker for å be. Stedet har også en slags ungdoms kilde man kan vaske seg i.
Samtidig var det ikke bare idyll. Rundt tempelet var det mange barn som prøver å selge små flasker med noe brunt innhold, og noen blir dresset opp, og spiller et instrument. Det satte en demper på opplevelsen. Det er vanskelig å tenke seg at de heller burde vært på skolen enn å måtte jobbe slik.
Alt i alt. En dag full av kontraster. Vakker natur, og spennende kultur.
Vi har så langt vært ganske uheldige med været under reisen, og det skal vise seg å fortsette. Egentlig skulle den “tørre” perioden begynt i nord Vietnam nå, og det skal derfor være en av de beste tidene på året å reise hit, men ikke i år…
Red River renner inn i Vietnam hvor den blant annet renner gjennom hovedstaden Hanoi før den munner ut i Tonkinbukten nord i Sørkinahavet. Elven er ellers berømt for sine sesongmessige store variasjoner i vannmengde. Det er også elven som har gitt navnet på regionen, Den røde elvs delta. Elvedeltaet gir grobunn for jordbruksområder, og det blir dyrket ris i store områder omkring elven. Vi seiler inn i flere side elver under reisen.
05.11.2025
Vi seiler videre oppover Kinh Mon River til Thai Binh River. Det er mye jordbruk, som ris dyrking, banan plantasjer, grønnsaksdyrking og fiskeoppdrett langs elvebredden. Det er mange som bor i disse fiskebåtene, og i type “hus båter”. Det er også spennende å se på de forskjellige farkostene vi møter underveis, av fiskebåter, mudre båter, frakt skip som ser ut som de skal synke når som helst for de er så tungt lastet. Vi passerer flere steder med gravplasser på jordene. Folk som sitter og fisker ser man overalt. Om det er fra en brygge, eller fra båt.
På formiddagen har vår lokal guide Alex et foredrag om Vietnam.
Thanh Ha Village
Etter lunsj legger vi til ved elvebredden. Her har vi en utflukt i Thanh Ha village hvor vi ser på et autentisk dukke teater.
På veien innover i landsbyen får vi et innblikk i hvordan de lever her. Det er flere flotte hus fra den Franske kolonitiden her, og det viser også at det begynner å bli velstand i deler av befolkningen. Flere av husene er veldig smale, men høye. ett rom i hver etg kanskje?
En annen ting som er fascinerende i Vietnam, er hvordan de klarer å frakte så store mengder av varer på sykkel eller scootere/mopeder. Det kan gjerne sitte 2-4 personer på en moped, samt at de frakter med seg varer… (Det kommer flere bilder av det underveis i innlegget.)
Vanndukketeater er en tradisjonell, unik vietnamesisk kunstform der dukketeateret foregår på en vannflate. Dukkene, som er laget av tre, styres fra under vannet av dukkeførere som bruker lange bambusstokker og snormekanismer. Forestillingene viser ofte hverdagsliv, lokale legender og tradisjoner, og fremføres akkompagnert av tradisjonell vietnamesisk musikk. Flere av landsbybeboerne synes også det var gøy med teater, og da det ikke er så mye turister i denne byen, var dette også stas!
Etter forestillingen fikk vi servert lokal øl.
På veien tilbake til skipet går vi gjennom det lokale mat markedet i byen. Frukten på kaktusen er drage frukt. Veldig god frukt som er hvitt i fruktkjøttet med sorte prikker. Legg også merke til klesbutikken som jeg har tatt bilde av… Hadde ikke fått solgt så mye fra den type butikk her i Norge tror jeg….
06.11.2025
I 07.00 tiden om morningen er det på tide å seile videre, og det er mye å se på langs elvebredden. Vi seiler forbi mange fiskeoppdrett, det foregår mye graving langs bredden, og vi passere også mange kirker, da det er mye katolisme i dette området som ble innført under det franske kolonistyret.
På formiddagen har vi en omvisning på skipet. Vi går ned på nedre dekk, hvor kjøkkenet befinner seg. Vi ser på teknisk rom, mannskaps lugar og lagerrom.
Til slutt besøker vi kapteinen i Styrhuset.
Så var det tid for lunsj. Hver dag er det muligheter for 4 retters lunsj, og 4 retters middag om bord.
Det er alltid spennende å se hvor vi skal ligge til land, da det ikke er noen havner som vi legger til i.
Co Chat
På ettermiddagen tar vi en buss til landsbyen Co Chat. Det er litt av hvert å se langs veien, og templer og pagoder er det overalt. Bussene vi blir hentet med er ofte ganske så “Harry” vil vi vel kalle det. Her kalles det Limousine 🙂 Men de er store og behagelige, og vi har god plass.
Her er vi innom en lokal familie som lager silkeprodukter på den tradisjonelle måten.
De har også en liten butikk med utsalg.
Vi besøker også en større silkeproduksjons fabrikk.
Vi avslutter vår utflukt med å besøke det lokale markedet. Her selges alt fra frukt og grønt, fisk og sjømat og kjøtt. T.o.m. hunde kjøtt får man kjøpt her. Kjøtt fra hund og katt er ikke et uvanlig innslag på menyen i Vietnam, og er utbredt i områder rundt hovedstaden Hanoi. Det anslås at rundt 1.000 restauranter og butikker tilbyr slikt kjøtt.
Mat sikkerheten har ikke helt den samme standarden som i Norge. Her ligger det meste på bakken, og kjøttet ligger ute i varmen i times vis.
Tilbake på skipet er det samme prosedyre som hver kveld. Cocktail hour og middag.
07.11.2025
Phat Diem
Etter frokost tar vi en buss for å besøke en av de mest kjente katolske stein kirkene i Vietnam, Phat Diem. Kirkens arkitektur – bygget i stein og tre i 1891 – er en blanding av vietnamesiske og europeiske arkitektoniske stiler. Den ble hovedsakelig bygget i tradisjonell vietnamesisk arkitektur, lik historiske palasser og templer. Den ble bombet i 1972 og deretter restaurert. I tillegg til katedralen inkluderer Phat Diem-komplekset fem kapeller, tre grotter, et minnehus og et nylig oppført pastoralt senter for bispedømmet.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Khanh Tien
På ettermiddagen har vi en ny utflukt til landsbyen Khanh Tien. Vi får se hvordan lokal befolkningen lager produkter av vannhyasinter, bambus, strå og ris. .
Først var vi et sted de lagde kurver.
Vi går i nabolaget til vårt neste stoppested.
Vi besøker en familie som lager en type ris kaker.
Ett eldre par laget strå matter, og her var det viktig med bra team work, og arbeidsstillingen er kanskje ikke den beste?
Vi kjører videre til et privat tempel. Her er mange flotte vegg malerier, og ute arealer. Det blir satt frem drikkevarer som øl og vann, frukt og kjeks osv som offergaver.
Vi besøkte så en familie hvor de lagde en type ris pudding, som man dypper i sesamfrø, og fikk også servert bananer, te og kjeks.
Etter middag denne kvelden, kom en lokal dansegruppe om bord for å underholde oss med sang og dans. En eldgammel kunstform de kaller for «Hat Van»
08.11.2025
Ninh Binh
Denne morningen starter vi med en veldig fin utflukt i Ninh Binh. Vi går i land i Thung Nahm, og etter en halv times tid i buss kommer vi til Ninh Binh. På veien kjører vi forbi en som frakter små gris på mopeden sin.
Dette området kalles «Halong Bay på land». Vi skal ikke ut på vannet hvor kalkstensklippene ruver opp fra vannet, men vi skal oppover en elv.
Her går vi om bord i robåter som tar oss oppover kanalen gjennom våtmarks områder.
Roerne ror med bena, og vi blir imponerte av teknikken.
Vi kjører igjennom 3 kalksteins grotter, hvor det henger dryppstein og flaggermus fra taket.
Det er bare å nyte stillheten og det vakre landskapet, og endelig får vi også et gløtt av sol ☀️ (Paraplyene i disse bildene er for å få skygge ;))
Etter lunsj har vi kurs i serviett bretting om bord for de som ønsker.
På ettermiddagen seiler vi videre på Day river og Red river mot Hanoi.
Denne kvelden var det vakkert måneskinn, og vi koste oss før middag med dagens coctail på dekk.
Vi kaster anker utenfor Hanoi på kvelden.
09.11.2025
Hanoi
Vi er tilbake i Hanoi. Vi legger til kun gå avstand fra sentrum. Vi skal starte dagen med et besøk i Litteratur tempelet. Vi tar en buss, og på veien er det gøy å følge med på trafikk bildet. Vi kjører langs Hanoi Ceramic Mosaic Mural, eller Hanoi Ceramic Road, som er et keramisk mosaikkveggmaleri langs veggene til Red River-dikesystemet. Med en lengde på rundt 6,5 kilometer er ‘Ceramic Road’ et av de store prosjektene som ble utviklet i anledning Hanois tusenårsjubileum
Litteraturtempelet ble grunnlagt og først bygget i 1070 på keiser Lý Thánh Tôngs tid, og det var vertskap for det keiserlige akademiet, Vietnams første nasjonale universitet, fra 1076 til 1779. Det er mange skoleungdom her som tar bilder for årets eksaminering.
Her finner man også en plass hvor det blir vevet, laget de tradisjonelle Vietnam hattene, de maler og dekorerer hatter. Her kan man alltids finne seg en souvenir. Det er også et show her denne dagen.
Vi går forbi Ho Chi Minh mausoleet. Ho Chi Minh-mausoleet er stedet der Hồ Chí Minhs balsamerte legeme finnes. Ho Chi Minh ønsket selv å bli kremert, men etter hans død ble etterlevningene konservert. Mellom 1973 og 1975 oppførte man mausoleet.
Vi besøker «Hanoi Hilton» Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet. Tretten fengsler og fangeleirer ble brukt til å huse amerikanske fanger i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen som varte fra 1957-1975. Det mest kjente var Hoa Lo fengselet, Hanoi Hilton.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Det er litt av hvert og følge med på der vi har lagt til for dagen også.
På ettermiddagen har vi en guidet spasertur i Hanois gamleby, old quarter, som en gang var China Town i Hanoi. I Vietnam bruker de sitt flagg overalt, hele tiden. Ofte brukt sammen med det kommunistiske flagget.
Hanoi er kjent for sin flere 100 år gamle arkitektur og en rik kultur med sør asiatiske kinesiske og franske påvirkninger.
I hjerte av Hanoi er det kaotiske gamle kvarteret hvor de trange gaten er grovt ordnet etter handel. Det er mange små templer rundt omkring. Dong Xuan-markedet som selger husholdningsartikler og gatemat.
Vi gikk igjen gjennom «Beer street», eller «happy corner» som vår guide kalte det, som er mye roligere på dagtid. På kvelden yrer det av liv som vi så sist vi var i Hanoi.
Vi får anledning til å smake på eggekaffe.
Så rusler vi litt rundt på egenhånd. Det første vi kommer over er en karaoke bar, hvor noen godt voksne damer koser seg. Klokken er kanskje 16 på ettermiddagen. Karaoke er veldig populært i Vietnam.
På vei tilbake til skipet går vi gjennom en markeds gate. Her selger de blandt annet levende høner, haner og ender som de slakter på stedet.
Vi legger oss til ute i elven for natten, og kan se lyset fra noen av høyhusene i Hanoi.
10.11.2025
Bat Trang
En ny lokal havn. Det er mandag, og et bryllup er allerede i gang med feiringen da vi legger til i 0830 tiden. Nå er det tydelig å se at vi er på Red River.
Denne morgningen starter vi dagen med et besøk til en landsby som heter Bat Trang. Her har de lange tradisjoner med å produsere keramikk kalt Bat Trang Porselen, som er godt kjent i hele Vietnam, og som har blitt videreført fra generasjon til generasjon.
En spennende liten landsby hvor vi går igjennom en labyrint av små gater. Men tom her kommer det stadig en moped kjørende.
Vi går innom et tempel, på vei videre til et keramikk og porselens marked.
Det har begynt å regne ganske kraftig, og det er trangt i smugene med paraply på vei tilbake til skipet.
Når vi returnerer til kaien oppfører en lokal gruppe den kjente “løvedansen”. En farvel hilsen fra Hanoi.
Vi seiler litt videre før vi kommer til vårt neste stoppested, Tho An.
Tho An
Etter lunsj busser vi for et besøk i den gamle pagoden Thay, fra det 11. århundrer. Thay-pagoden er en av de mest betydningsfulle historiske og åndelige destinasjonene i utkanten av Hanoi.
Historien til Thay-pagoden er dypt sammenvevd med livet til den ærverdige Zen-mesteren Tu Dao Hanh under Ly-dynastiet på 11-tallet. Opprinnelig en liten eremitasje kalt Huong Hai, ble stedet senere utvidet av kong Ly Nhan Tong for å hedre mesteren. Tu Dao Hanh var ikke bare en åndelig leder, men også en healer, mystiker og den kreative kraften som ble kreditert for å ha oppfunnet kunsten å vanndukketeater. Hans skapelse av vanndukketeater etablerte en unik kunstform, som fortsatt kan nytes i dag på arenaer.
Det er veldig populært å ta bilder til bruk på Instagram, Tik Tok ol på templer, i parker osv i Vietnam. Denne dagen var det foto shoot her på denne pagodaen.
Dette er en veldig koselig by, med fargerike bolighus liggende langs et lite vann. På en plass ved vannet er det aktivitet med ungdom som danser.
Deretter besøker vi en familie som har spesialisert seg på å produsere den velkjente vietnamesiske hatten kalt Lang Non. Vår reise guide Alex viser frem noen av hattene og en “regn frakk”
Innen vi kommer tilbake til skipet har det blitt mørkt ute.
11.11.2025
Duong Lam
Vi besøker landsbyen Duong Lam, som er en UNESCO landsby. Vi starter vårt besøk på et marked, hvor vi har en liten konkurranse. Den går ut på å kjøpe noen varer som vi får navnet til på vietnamesisk. Veldig artig, da vi kom i prat med mange som jobbet i markedet.
Etterpå spaserer vi rundt i landsbyen med vår skips guide Alex, mens han forteller oss om særegenhetene vi finner her.
Vi besøker en familie som produserer soya olje. De har et eget tempel som vi går inn i, og blir fortalt om deres tradisjoner. Vi får servert ris vin, og får også tilbud om å smake på Kobra vin.
Vi går videre rundt i landsbyen. Kles vask henger overalt til tørk, og noen steder vi har vært, ser det ut som om de som bor i husene har alle klærne sine på et kles stativ som man ser i butikker. Kanskje fordi mange steder har de kun sove matter som de ruller ut på gulvet i stua når de skal sove, og har ingen typiske soverom.
Etter lunsj blir vi hentet med en ferge på båten. En ferge som vanligvis frakter mopeder og folk over elven.
Ly Nanh
Vi tar så en buss inn til landsbyen Ly Nanh. På veien er det mye jordbruks områder. Det virker som de utnytter hver eneste flekk i dette landet. Vi passerte tom folk som luket grønnsaksbedene sine i midtrabatten på veien.
I Ly Nanh får vi se hvordan smedene lager sine produkter. Vinh Phuc provinsen er kjent for sine mange smier og metall bearbeidings bedrifter. På veien passerer vi også et område hvor de lager tre materialer. De forskjellige landsbyene har hver sine spesial felt i disse traktene.
Vi får komme inn til en familie som lager kniver, og her er det også mulighet til å kjøpe kniver å ta med seg hjem.
Da vi kommer tilbake til elven, er det igjen ferge ut til Pandaw. Fergen er full når den kommer inn, og de filmer oss like mye som vi filmer dem 🙂
Vi pakker ferdig, og følger med på båtlivet på elven. Her blir det tettere og tettere mellom båtene, og langs elvebredden er det mange gravemaskiner i sving.
På kvelden blir igjen mannskapet om bord presentert, og vi blir budt opp på en farvel dans, før vi har avskjedsmiddag.
12.11.2025
Viet Tri, Hung Lo, Hanoi
Vår siste havn på elve cruiset, og mannskapet får seg en treningsøkt ved å bære alle kofferten våre til bussen.
Etter frokost sjekker vi ut av Pandaw, og hele mannskapet vinker oss av garde. Vi har ikke fly videre før på ettermiddagen, så vi har litt program på dagen.
Etter en liten busstur, stopper vi i Hung Lo, som liger ved Lo elven. Vi går gjennom et marked, går innom et sted hvor de produserer nudler, og dette er tydeligvis nudlenes by. Her henger nudlene til tørk på stativer i gatene.
Vi besøker Hung Lo tempel, hvor vi får overvære en tradisjonell vietnamesisk folkesang, kalt Hat Xoan. Vi får servert ris vin underveis i underholdningen, og til slutt blir også noen av oss tatt med inn i ringen og blir med på dansen.
Vi besøker så en familie som viser oss hvordan de lager en spesiell rett pakket inn i banan blader og kokes i mange timer, som vi også får smake på.
Vi stopper for lunsj lunsj på et hotell i Viet Tri.
Etter lunsj kjører vi inn til Hanoi, for igjen besøke Train street, da flyet vårt videre til Huè er forsinket. Det var flere som hadde ønsker om dette, da de ikke hadde besøkt denne populære gaten vår første kveld i Hanoi. Her kom det mopeder med påfyll av varer/øl, og i en liten forretning var det ei som trengte en liten høneblund 😀 Var nok en stille dag på jobb…
Så er det på tide å reise på flyplassen, og turen går videre til Huè.
Vi kjører fra hotellet i 10.30 tiden, for en ca 3 timers busstur. Lang veien er det rismarker og flere gravplasser å se. I Vietnam er det helt vanlig å gravlegge sine nærmeste på egen jord.
Vi har en liten rast på en plass hvor folk med diverse handikap sitter og syr flotte bilder.
I Ha Long går vi om bord i skipet. Vårt hjem de neste 10 dagene.
Vi får servert en nydelig lunsj i det vi seiler ut til Halong Bay.
RV Ankor Pandaw
Halong Bay
Hạ Long-bukten er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein i forskjellige former og fasonger.
Vi setter oss ute foran på skipet for å se på det spesielle landskapet med kalksteins klipper som stikker opp av havet overalt. For natten slipper vi anker i Coconut beach., sammen med flere andre båter.
Det ser ut som en liten båt landsby utpå kvelden.
03.11.2025
Kl 0700 seiler vi videre, og etter frokost nyter vi seilingen.
På formiddagen besøker vi øya Cat Ba. Vi blir hentet med en mindre båt som frakter oss til øya. Dette er den største øya i Halong bukten, og den eneste bebodde.
Vi låner sykler for å sykle de knappe 4 kilometerne til landsbyen Viet Hai. Det er en ordentlig frodig øy, og det er et eventyrlig landskap.
Vi fikk en omvisning av vår guide, og gikk gjennom en jordlapp hvor de produserte diverse grønnsaker og peanøtter.
Vi besøkte en gravplass og ble fortalt om tradisjoner ved begravelser.
Det var mange flotte blomster og sommerfugler å se her.
Vi gikk videre rundt i landsbyen. Her vokser mye forskjellig frukt, og vi fikk et lite innblikk i hvordan folk lever her.
Vi fikk smake på risbrennevin, og vi prøvde fiske spa, som var en fryktelig rar følelse.
Vi gikk tilbake til syklene, og syklet tilbake til havnen, og ble fraktet tilbake til skipet igjen.
Lunch time!
Etter lunsj besøkte vi et fiske oppdrett, som det er flere av i Halong bukten.
på ettermiddagen var det meningen at vi skulle gå i land på ei strand på en øy for å bade og få servert forfriskninger, men det ble et fryktelig regnvær, så det utgikk, og vi måtte ta cocktail partiet om bord.
om natten ankret vi igjen opp i Coconut beach.
04.11.2025
Vi besøker kalkstensgrotten Dark & Bright. Vi blir hentet på skipet i ro båter, og en roer tar oss gjennom grotten med de fantastiske stalaktitter som henger ned fra taket.
innenfor kommer vi til en lagune med smaragd grønt vann.
Da vi kom om bord igjen, lå det et par båter inntil vårt skip, og en overlevering av fisk og blekksprut foregikk mellom disse båtene. Veldig artig å følge med på.
Vi starter vår seilas ut av Halong bukten, og setter kursen mot Hai Phong, som ligger i Kinh Moon river.
Vi kjører igjennom et kjempe delta med østers farmer.
Vi kommer inn i Vietnams største industri og container havn.
Videre passere vi et området hvor det er stor utbygging på gang, men foreløpig ser det veldig øde og forlatt ut.
På ettermiddagen demonstrerte vår sjefskokk hvordan man lager vårruller, og frukt skjæring, og de som ønsket fikk prøve seg.
Så var det igjen tid for middag, og en rolig kveld.
Reiste fra Gardermoen i 14 tiden med mellomlanding i Dubai. Her skulle vi ha nesten 4 timer mellom landing, men fikk forsinkelser på 2 timer til. I 05 tiden på natten var vi på vingene, så da var det godt å få seg litt søvn. Med tidsforskjellen landet vi Hanoi litt før kl 15. Når man reiser med en gruppe, tar alt litt tid, da alle skal gjennom immigrasjon og få bagasje.
Kl 17.30 var vi på hotellet som ligger i gamlebyen, the old quarter i Hanoi, og det har allerede blitt 1. November.
Hanoi
Hanoi er hovedstaden i Vietnam, og her bor det over 10 mil mennesker. Det er den nest største byen i Vietnam etter Ho Chi Minh, eller Saigón. Det er over 6 mil mopeder her, og trafikken i byene er temmelig kaotisk. «Traffic rules is no rules…»
01.11.2025
Peridot Gran Luxury Hotell er ikke så lette få øye på, da man går gjennom et smug inn fra gaten, og her åpner det seg en flott passasje.
Et fint hotell, med koselige rom og gode senger.
Vi hadde en felles middag med gruppen på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi fikk servert mange små retter med lokal mat. Masse godt!
Etterpå gikk vi til Train Street, 5 minutter å gå fra restauranten, ca 7 minutter å gå fra hotellet. Dette var en artig opplevelse, og vi satte oss ned for å ta en øl, og se på galskapen.
Vi fikk også oppleve at det kom et tog forbi.
Vi tok en cyclo drosje tilbake til hotellet, bare for morro.
Vi tenkte så at det hadde vært gøy å oppleve mer denne lørdagskvelden i Hanoi, så vi gikk en tur til en gate som blir kaldt Beer street, Her var det veldig folksomt. Det var flamme blåsere, «dansere», full guffe på musikken, og mye å se på.
Vi gikk gjennom et nattmarked, og så ellers på livet langs gatene.
I en gate ble det grillet mye tørrfisk, og det luktet deretter…
Vi tok tidlig kvelden, slitne etter reisen, og lite søvn det siste døgnet.
Neste dag var det buss videre for å gå om bord i Pandaw for å cruise i Halong bay og elvecruise på Red river.
Fujairah City er hovedstaden i emiratet Fujairah i De forente arabiske emirater. Det er den syvende største byen i UAE, som ligger ved Omanbukta. Dette er den eneste av Emiratene som ikke har kystlinje til Persia bukta. Emiratet dekker et område på omtrent 1450 kvadratkilometer, og har rundt 256 000 innbyggere.
Fujairahs landområde består i hovedsak av fjellandskap, og er brutt opp av flere enklaver som tilhører både andre emirater og Oman.
Fujairah Fort
Vi startet dagen med et besøk på Fujairah Fort. Det dateres tilbake til 1500-tallet, og er blant de eldste så vel som de største slottene i landet. I dag er det blant de viktigste turistattraksjonene i byen. Det er sannsynligvis det eldste fortet i UAE og ble okkupert av wahhabistene.
Fra taket på fortet fikk vi god utsikt mot byen, og den enorme Fujairah moskè, som er den nest største i De forente arabiske emirater, etter den i Abu Dhabi. Den hvite granitt- og marmorbygningen er pyntet med seks 100 meter høye minareter, og har plass til opptil 28 000 tilbedere. Det er ikke åpent for ikke-muslimer
Utenfor fortet ligger Fujairah Heritage Village, en av de mest populære attraksjonene i emiratet, og gir besøkende en unik kulturell og historisk opplevelse. Friluftsmuseet viser det tradisjonelle emiratiske livet gjennom ulike tradisjonelle bygninger, inkludert en moské, fort, vakttårn, souk og bolig.
Vi besøkte Fujairah museum, et arkeologi- og lokalhistorisk museum .
Så gikk turen videre.
Vi kjørte oppover i fjellene, og kom etter hvert til et utkikkspunkt til et fort, Bithna Oasis.
Nesten hele veien kjører vi langs jernbane spor. Det blir stadig bygget nye tuneller, broer og spor for jernbanenettet i UAE.
Friday Market
Langt oppe i fjellet kommer vi til Friday marked. Det heter fredags marked, men er åpent hele uken. Når du er midt i ørkenen, dukker den opp fra ingensteds med utvalg av frukt og grønt som man kanskje ikke har sett noen andre steder, gryter og panner, tepper, krukker, kurver mm. De serverer kokt og grillet mais på stedet. Er man turist, tar de som regel seg godt betalt, så her må man prute.
Vi kjørte en annen vei tilbake til byen, og det er mye å se langs veien, og Moskeèr er det overalt. Et stykke kjørte vi en ny vei med tuneller gjennom et fjell pass.
Vi kjørte så gjennom et område hvor nye nabolag poppet opp.
Al Bidiya Mosque
Vår neste stopp var på Al Bidiya Mosque, som lå langt utenfor byen. Her ble vi litt overrasket, da vi hadde kjørt så langt, for å se denne lille gamle moskeèn. Men det er en historisk moskè. Det var den eldste kjente moskeen i landet, før oppdagelsen i september 2018 av ruinene av en 1000 år gammel moske som dateres tilbake til den islamske gullalderen, i byen Al Ain, Emiratet i Abu Dhabi.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var et godt stykke å kjøre, så det var igjen mye å se langs veien.
Tilbake i byen passerer vi oljetanker i hundre talls, hvis ikke tusen talls. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hajarfjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Fujairah er blant de fattigere emiratene i FAE. Havnen i Fujairah er likevel en av verdens største bunkringsstasjoner
Allerede i 16 tiden setter vi kursen videre mot Abu Dhabi.
På kvelden hadde de ansatte om bord på skipet en avskjeds forestilling for oss gjester, og de sang og danset. Veldig imponerende, og antagelig en artig greie for de ansatte å få holde på med.
Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Screenshot
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer , og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Screenshot
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
Denne gang valgte vi å reise på charter tur med Ving. Vi hadde bestilt for 2 uker. Først en uke i Khao Lak, så en uke i Kata.
Smilets land er et nydelig avbrekk fra vinter Norge. Hvite strender, deilig badevann, herlige mennesker og mye god mat.
Vi flyr direkte til Phuket, ca 12 timers flyreise fra OSL. Vi tok så en taxi fra flyplassen til Khao Lak, ca 1,5 timers kjøretur.
I Khao Lak bor vi på Beyond Resort, som er et hotell for voksne. Dette er et 4 stjerners hotell hvor man bor i villaer. Et vakkert hotell området, med store villaer, men begynner å bære preg av slitasje, så kan trenge noe renovering.
Hotellet ligger fint til på stranden, hvor man kan gå kilometervis på nydelige strender.
Langs strendene er det flere strand restauranter og barer, hvor man kan innta deilige thailandske retter, eller få seg litt kaldt å drikke med tærne i sanden. Vi spiste gjerne både lunsj og middag på disse restaurantene, og hadde mange god mat opplevelser.
Vi fikk se mange flotte solnedganger i løpet av reisen.
Her finner man mange steder man kan få seg en billig og god massasje.
Khao Lak er stille og rolig, og foreløpig er det ikke overbefolket, så dette er en perle for de som vil ha en avslappende ferie.
Surin Island
Det finnes flere øygrupper man kan reise på utflukt til. Vi valgte å ta en tur til Surin Island, som skal være det beste stedet å snorkle i Thailand. Her er det krystall klart vann, og et mangfoldig maritimt liv. Vi var med på en speed båt tur, og båtreisen ut til øyene tok ca 1 time. Det var stappfull båt med ca 30 pers ombord.
Vi snorklet på 2 forskjellige steder, og vi fikk også øye på lille Nemo.
Moken Village
Vi besøkte Ko Surin Tai, Moken Village. En etnisk gruppe “Sea Gypsies” bor her i tradisjonelle trehus på stylter med stråtak langs kysten. Besøk til landsbyen er tillatt i løpet av dagen. I dag er det bare rundt hundre Moken-familier som bor i en liten bosetning på øya Ko Surin Tai. Turisme har hjulpet dem med å generere inntekter og har vært en fin måte å øke bevisstheten om deres tradisjoner og livsstil.
Vi var innom en øy hvor vi fikk servert lunsj. Her kan man også bestille overnatting i enkle hytter.
Etterpå var det litt tid til å se seg om på øya, ev bade og sole seg.
En annen utflukt vi hadde i Khao Lak var en privat Longtail båttur. Vi bestilte dette gjennom hotellet, og inkluderte servering av soft drinks og lunsj, samt litt frukt og annen snacks.
Privat Longtail tur til Giant Cliff
Vi dro ut i fra en havn hvor det lå mange fiskebåter.
Vi reiste her ut til en halvøy i Phang Nga. Vi var først på yttersiden av øya for litt snorkeling. Det var ikke veldig klart vann, og kunne ikke sammenlignes med snorkelingen på Surin Island, men vi fikk oss da en dukkert, og så noen fine fisker her også. Vi hadde 2 snorkeling stopp på denne siden, men det var en del tråder fra brann maneter her, så vi ble ikke så lenge i vannet.
På veien videre kjørte vi langs land, og så både påfugler og aper.
Vi passerte igjen havnen vi kjørte ut i fra, og her er det litt av hvert av fiskebåter å se på, i mange forskjellige fasonger.
Vi skulle så kjøre ut til en liten strand som lå ved The Giant Cliff. Men for å komme til denne stranden måtte vi kjøre videre på yttersiden av halvøyen. Vi kom nå på innersiden, og måtte gå et lite stykke over øyen for å komme på en strand. Vi kom da ut på en lang strand som heter Golden Beach. Det var en lang flott strand, og vi gikk langs stranden for å komme bort til det som ble kalt The Giant Cliff, som var ca 1 km. Her tok vi en liten dukkert, i krystallklart vann, og tok noen bilder før vi ruslet tilbake igjen.
På veien tilbake fikk vi servert forfriskende kokosjuice på båten.
Etter en uke i herlige Khao Lak gikk turen videre til Kata Noi stranden, hvor vi bodde på The Shore at Katathani hotell. Turen hit tok ca 2 timer og 40 minutter, da det var en del trafikk. Men med bra transport og me å se på underveis var ikke det noe problem.
Kata Noi 30. Jan- 6. Feb
The Shore at Katathani Resort ligger helt nede ved stranden, i en ås side som er ganske så bratt. Dette er også et hotell for voksne, men ved siden av har man søsterhotellet, Katathani Phuket beach resort som er et stor hotell for barnefamilier.
Vi fikk innkvartert oss på vår villa et godt stykke oppe i åsen, men her blir man kjørt av blide hyggelige gutter i golfbiler når man ønsker det.
Villaen var stor og flott. Men vi var allikevel litt skuffet over at vi ikke hadde noe sol inne på pool området vårt på noen tid av døgnet. Her begynner det også å bli enkelte småting som er klare for renovasjon.
Området som tilhører hotellet er stort, og vi gikk en runde på området for å se litt rundt. Her er det flott opparbeidet med blomster, trær og parkområder rundt villaene. På hotell området finner man også et kapell., så her er det muligheter. Vi gikk videre oppover åsen bak hotellet til vi kom til en restaurant som heter Tree Bay clubhouse. Her er det flott utsikt mot Karon.
Det er flere svømmebasseng her, og litt avsides på området ligger et saltvanns basseng med sannbunn.
Blir man lei av å ligge på stranden hele dagen, kan man ta en treningsøkt med fin utsikt.
I Kata er det mye mer folksomt enn i Khao Lak. Det merkes både på strendene og i byen i forhold til restauranter ol.
Kata Noi stranden er bare ca 500 meter lang, så her ble det ikke så lange gåturene på stranda. Men vi leide solsenger, og koste oss på stranden. Her var det også fantastisk deilig og klart vann å bade i.
Lunsjene våre her ble stort sett inntatt på hotellet, eller også på søster hotellet.
Patong
Vi tok en kveldstur til Patong for å se på galskapen som er der, men før vi oppsøkte Bangla Road gikk vi innom en restaurant hvor de serverer nydelig hummer. Her kan man velge ut sin egen hummer før den tilberedes, og man kan også velge diverse måter den skal tilberedes på.
Patong ligger ca en 30 minutters kjøretur fra Kata. Har man lyst til å oppleve liv og røre i Thailand, er dette stedet å oppsøke. Dette er sentrum for Phukets natteliv og shopping.
Er man ikke forberedt, kan et besøk i Patong få de fleste til å få bakoversveis. Bangla road i Patong er et “red light district” Her florerer tilbudene av sex show, go go barer og prostitusjon, så reiser du på familie ferie, så unngå å legge turen til Patong.
Vi tok oss en tur på Thaiboksing som ligger litt videre opp i gata.
Longtail Båt tur
På stranden utenfor hotellet ligger det Longtail båter som tilbyr diverse utflukter etter gjestenes ønsker. Prisen kommer litt an på hvor langt man vil kjøre, men man kan feks tilbringe noen timer på en strand, eller spise en god lunsj, og sjåføren venter tålmodig.
Vi bestilte en tur en dag, og kjørte videre sørover på Phuket øya. Her er vegetasjonen litt annerledes, med mye gress, og det var flere nye boligprosjekter å se langs kysten.
Vi hadde også her et snorkel stopp ved en liten øy.
Vi kjørte så videre til en øy hvor vi gikk i land. Vi trodde vi skulle til en stille rolig strand for oss selv, men her krydde det av kinesere. Det er vist mange av de som kommer til Thailand for å feire kinesisk nyttår, og jeg tror nesten alle hadde smalet seg på denne øya.
Vi reiste så videre til en liten idyllisk øy, hvor vi spiste lunsj og badet litt. før vi kjørte tilbake til hotellet.
På veien passerte vi Buddha Island.
På motsatt side av stranden der vi bodde, ligger en restaurant som heter Mom Tri`s Kitchen. Jeg kan absolutt anbefale ett besøk her. Kom før solnedgang for en for drink i baren og se på den vakre solnedgangen, før du inntar et nydelig måltid med god service.
2 uker var over, og det var på tide å sette kursen hjemover til vinter Norge igjen. Takk for nå Thailand. Vi kommer tilbake.
I Luang Prabang, er det ca 50 000 innbyggere. Fra 1300 tallet var byen i lange perioder hovedstad i riket Lan Xang, som geografisk til en viss grad tilsvarer dagens Laos.
Luang Prabang ble i 1995 oppført på Unescos verdensarve liste.
Byen, som ligger ved Mekong, 42 mil nord for Vientiane, som er hovedstaden i Laos, er kjent for en høy konsentrasjon av buddhistkloster og buddhistmunker. I 2010 har byen 33 tempel/kloster, hvorav noen ble bygd allerede på 1600 tallet.
Vi hadde en ettermiddagsutflukt i byen. Vi ruslet litt i gatene, og var innom noen templer.
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Er mange templer i Luang Prabang
Luang Prabang
Staselige båter
Templer i Luang Prabang
Templer i Luang Prabang
wat xieng thong temple
RestaureringLuang PrabangOfring på bilenMunker i gatene, Templer i Luang Prabang
Vi ruslet en tur langs Nam Khan river, som renner gjennom hele Luang Prabang. Det er en side elv fra Mekong. Det går en gang bro over til den andre siden.
Håndtverker ved Nam Khan riverNam Khan river
For å se på solnedgangen, gikk vi opp på Phousi Mountain, et lite fjell i byen, og får en panorma utsikt over Luang Prabang. Det er 328 trinn å gå opp. Du vil se Buddhas underveis og på toppen er et godt utsiktspunkt for bilder under solnedgang. Men vær obs på at det kan være veldig masse mennesker der, så kan være lurt å være tidlig ute hvis man ønsker seg en fin plass.
På vei opp til Phousi MountainPå vei opp til Phousi MountainPå vei opp til Phousi MountainPå toppen på Phousi MountainUtsikt fra Phousi MountainUtsikt fra Phousi MountainUtsikt fra Phousi MountainUtsikt fra Phousi Mountain
Her kan man gå forskjellige veier opp og ned, og vi kom rett inn i nattmarkedet når vi kom ned igjen.
På vei ned fra Phousi Mountain
National museum, ved nattmarkedet
Natt marked
Natt marked
En flott kveld på Mekong.
Vakker kveld i Luang Prabang
Vi gikk så tilbake til båten for middag, før vi ruslet en kveldstur i byen. Vi gikk igjen en tur på nattmarkedet, før vi prøvde en pub for å smake det lokale ølet.
Natt marked
Natt marked
Natt marked
På Natt marked
15. 01.2019
Ny dag, og vi får se mer av Luang Prabang.
National Museum og Royal Palace Det kongelige palassemuseum i Luang Prabang (også kjent som “Haw Kham” eller “Golden Hall”) var en gang Laos kongelige palass. Det huser mange interessante historiske gjenstander. Hvert element forteller en historie … så her kan man lære masse om Laos sin historie. Palasset ble bygget i 1904, og har en blanding av Laos tradisjonelle og franske stil. Det ble bygget for kong Sisavang Vong og hans familie i den franske kolonialtiden. Etter kong Sisavang Vongs død var kronen Prince Savang Vatthana og hans familie den siste til å okkupere palasset. Etter revolusjonen i 1975 ble bygningen overtatt av regjeringen. Slottet ble da omgjort til et nasjonalmuseum og åpnet for publikum i 1995.
Før man går inn i museet, må man legge fra seg ev store vesker/sekker og kameraer inne i ett hus på området. Man får en nøkkel til ett skap. Det er dessverre ikke lov til å ta bilder inne på museet.
Parken utenfor The Naional museum
Naional museum
Naional museum
Naional museum
Haw Pha Bang, en utsmykket paviljong som huser den stående Buddha-statuen kalt Prabang. Tidligere ble Prabang-statuen og mange andre religiøse gjenstander plassert i palasset, frontfløyen.
Naional museum Naional museum
Her finner man også ett eget hus med kjøretøy og biler som de kongelige har hatt oppgjennom årene.
Naional museum
Naional museum
Naional museum
Naional museum
Vi kjørte Tuk Tuk til Ock Pop Tok. Grunnlagt i 2000 av engelskkvinne Joanna Smith og Laotian Veomanee (Veo) Douangdala. Ock Pop Tok eller OPT har vokst fra en liten butikk som bare selger noen få design, til å bli en av de viktigste tekstilene og kunstneriske institusjoner i hele Laos og Sørøst-Asia. Ock Pop Tok er nå et team på over 78 ansatte.
Luang Prabang
På rundtur med Tuk Tuk
Langs veien Luang Prabang
Ock pop tok
Ock pop tok
Ock pop tok
Her farger de silken med naturlige råstoffer.
De har også kurs her for de som har lyst til å lære å veve, eller andre teknikker de bruker i tekstil.
Ock pop tokOck pop tok
Vårt neste stoppested før lunch er Wat Xieng Thong Temple Wat Xieng Thong befinner seg på spissen av Luang Prabang-halvøya, og er en av Laos vakreste og rikelig innredede templer. Det er et kongelig tempel bygget av kong Setthathirath i 1559 på bredden av Mekong-elven. Det er en av de få templene som ikke ble ødelagt under Black Flag Army invasjonen i 1887. Det er to innganger til templet. Veiens oppføring er gjennom en forseggjort port, toppet med en sirkulær stupa. Innføringen fra Mekong-elva pleide å være hovedinngangen i tidligere århundrer. Det var oppføringen som kongen brukte da han kom med båt fra kongeslottet. En lang, bred trapp fra Mekong-elven fører til templet; i nærheten av toppen er to store hvite løver.
inngangen fra gaten, Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Brudepar utenfor Wat Xieng Thong Temple
Brudgommens sko
Wat Xieng Thong TempleWat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
På kvelden var det Pandaw Ba Ci Ceremony. Denne spesielle Laos seremonien består av bønn, drikke Lao whisky, og landsbyens folk binder bomullsarmbånd rundt håndleddet. Ritualet er ment å beskytte deg, gi deg lykke, god helse, og sikker god reise.
Seremoni på båten
Ba ci ceremoni
Ba ci ceremoni på båten
Ba ci ceremoni på båten
Knyter på bomullsbåndKapteinen knyter på bomullsdbånd
Det var en vakker solnedgang denne kvelden, og etterpå var det lokale dansere som underholdt oss.
Etter hvert blir alle med på dansen.
16.01.2019
Denne morningen står vi opp ekstra tidlig, kl 0500. Vi skal være med på Alms Offering. 200 munker går hver morgen rundt i byen og samler inn ris. Noe gir de videre til de fattige, og resten er mat til dem selv.
Klart til Alms Offering
Gjør oss klar til Alms Offering
Alms Offering
Det er mange turister som kommer inn til Luang Prabang på morgenen for å overvære Alms Offering. Det kryr av biler i gatene.
Etterpå går vi på morgenmarkedet. Her er det ferske grønnsaker, fisk, kjøtt med mer og få kjøpt.
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked. Legg merke til rottene i bånd…
Vi tar en tur tilbake på båten til frokost. Det ligger mange båter langs elvebredden, som venter på konene som har vært på marked og handlet.
Handlet på morgen marked
Handlet på morgen marked
Handlet på morgen marked
Så er vi klar for formiddags ekskursjon. Vi tar igjen Tuk Tuker, og kjører litt utenfor sentrum. Først til en smed.
Etterpå besøker vi Ban Xang Khong. Her lager de Papir. De viser frem hvordan de lager det, og hvordan de dekorerer papirene.
Tresorten som de lager papir av
Lager kort
Lager papir
Dekorert papir
Elefant bæsj papir
Tørking av ferdig dekorerte papir
Maling på kort de selger
Vi går innom ett sted som lager tre skulpturer.
TreskjærereTreskjærer
Turen går så videre til Ban Pha Nom. Her besøker vi en sølv smie, og de har også en butikk vi er innom. Tror ikke det var så mange av oss som var så veldig imponert over dette stedet…
Vi reiste så tilbake til båten. Litt å se på underveis her også.
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Før middag var det farvel presentasjon av mannskapet.
Farewell by the crew
Etter middag ruslet vi litt rundt i Luang Prabang. Dette var vår siste dag i Laos, og vi måtte bli ferdig med souvernir handelen.
Luang Prabang
Papirkort, nattmarked
Vårt elvecruise fra Kina til Mekong var over. Å være på elvecruise er veldig spennende. Det er ikke så mange gjester på båten, så man blir greit kjent med folk hvis man vil. På Pandaw Laos er det plass til 20, men på denne seilingen var vi bare 15. Gruppen er ikke så stor på utflukter, og man kommer tett innpå lokalbefolkningen, da man reiser litt utenfor de største turistbyene. Kan absolutt anbefales.
Takk til Kina Reiser hvor vi bestilte vår reise. De er behjelpelig med å planlegge etter ønske, om man ønsker å utvide turen.
Vi reiste videre til Thailand og Hua hin, og hadde en uke der etterpå. Jeg har skrevet om Hua hin tidligere, så gå gjerne inn på innlegget for å lese mer om Thailand.
Vi fortsetter ferden nedover elven, med Laos på vår venstre side, og Thailand på vår høyre.
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
På elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Vi har en liten stopp i Pak Tha for shipsformaliteter, ca 30 minutter.
Stopp for skipsformaliteterStopp for skipsformaliteterLangs elven
Vi seiler videre, og på ettermiddagen har vi en stopp i
Pan Pak Sith Village
Khmu etnisk minoritetsgruppe. Den oprinnelige befolkning i Laos representeres av mon-khmer-talende grupper (først og fremmest khmu), som i dag utgjør ca. 25% av landets befolkning. De er en Østroasiatisk språkgruppe. Austroasiatiske språk er en språkfamilie i Sørøst-Asia og det nordøstlige India. Navnet kommer fra greske ordrøtter og betyr Sør-Asia. De austroasiatiske språkene snakkes ikke i en sammenhengende region, fordi den splittes opp av andre språk og språkfamilier. Det har blitt antatt at talerne av austroasiatiske språk tilhører en veldig gammel befolkning i Sør- og Sørøst-Asia, og at talerne av de andre språkene har kommet til regionen seinere.
Religion er Animisme. Respekt for åndelig mester. Animisme har blitt forstått som en tro på en upersonlig kraft (mana) som ligger bakom alle fenomener (animatisme, krafttro), og troen på en individuell sjelelig bestanddel i alle ting. Sjeletro.
De dyrker ris. Har gris, høns og geiter, og de jakter på rotter.
Ender og hønerRottefellerRottefelleBan Pak Sith Village
De lager sine egne bambuskurver og stråtak.
De håndlager også møbler av teak.
Håndlager teak bord
Det bor 41 familier i landsbyen.
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Passer på småsøsken
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Vaskerom, Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Her kan man se stor forskjell på de som jobber, og de som “ikke gidder” som vår guide sa. Kan selvfølgelig også komme av sykdom. De har bygget seg ett lite krypinn, og det er heller ikke så veldig tett…
Ban Pak Sith VillageBan Pak Sith Village
Vi var på besøk på skolen. Da vi kom, var ungene midt i time. Vår guide Bee tok en liten engelsk time med de, og gikk gjennom det engelske alfabetet, med sang. Stor stas blandt ungene, og de var villig med.
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Ban Pak Sith Village
Engelsk med Bee
Etterpå fikk de en fotball fra båten, og det ble fotballkamp ute.
Fotball kampFotball kamp
Jentene drev med egen lek, og hoppet strikk.
Tilbake til båten, og vi fortsetter ferden nedover Mekong. Vi nyter dagen, og sitter ute på dekk og følger med på livet nedover elvebredden.
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven, vann bøfler
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Død gris flyter i elven
Langs elven
Plukket bananer til båten
Langs elven
Langs elven
Etter en stund, møter vi en annen Pandaw båt. Vi begynner å gå short for enkelte typer av drikkevarer ombord, og får litt påfyll, men gjester og ansatte slår av en kjapp prat over rekka 🙂
Møter en annen Pandaw båtMøter en annen Pandaw båt
I 17 tiden la båten til på en sandbank langs elven. Det var tid for Pandaw BBQ and Coctail party før middag.
Langs elven
Bbq og coctailparty on the riverbank
Bbq og coctailparty on the riverbank
Stoler og utstyr ble bært i land. Det ble tent lykter og bål. Det ble servert Coctail og grillspyd, og det var underholdning fra mannskapet med lokale sanger, og i blandt gjestene hadde vi også en ung gutt fra Tyskland som tok ett par låter på gitaren. Det var en utrolig fin stemning.
Bbq og coctailparty on the riverbankBbq og coctailparty on the riverbankDet går mot kveldSolnedgangUnderholdning, kokken og servitørenUnderholdning
Etterpå sendte vi opp lys lanterner, og kapteinen gikk rundt og ønsket oss happy life, good healt and live for a thousen year.
Floating fire lanternFloating fire lantern
Da vi var klare til å pakke sammen igjen, og gå tilbake til båten for middag, hadde det meste av sandbanken ast ut i elven, da det var mye vann i elven, og den stadig steg.
Vi overnattet her for natten.
11. 01.2019
Vi seiler i 5 nye timer, før vi kommer til det neste stoppet.
Nesten hele sandbanken fra kvelden før har rast ut i elva
Geit som står strandfast i elva
Langs elven
Pandaw
Langs elven
Langs elven
På elven
Langs elven
Langs elven, Vannbøfler
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Pak Ou Buddha Caves og Elephant Camp
Vi legger til langs elven, og går om bord i en long boat. Denne båten tar oss til Pak Ou Buddha Caves. En av de mest respekterte hellige steder i Lao; Pak Ou Caves har en historie som går tilbake tusenvis av år. Pakket med over 4000 buddha ikoner. Ligger i en dramatisk kalkstein klippe på det punktet der Mekong slutter seg til Nam Ou-elven. Det er to huler å besøke, den nederste hulen heter Tham Ting og den øvre hulen Tham Theung, begge har miniatyr buddhistiske figurer som hovedsakelig er laget av tre.
Pak ou Buddha caveMange turister som er innom Pak ou Buddha cave
Vi går opp en ganske lang trapp til den øvre hulen, hvor det er en del statuer. og noen veggmalerier, før vi går ned og inn i den nedre hulen.
Pak ou Buddha cave
Pak ou Buddha cave
Pak ou Buddha cave
Pak ou Buddha cave
Pak ou Buddha cave
Pak ou Buddha cave
Pak ou Buddha cave
Nedre hule
Veggmalerier på limestone klippenVeggmalerier på limestone klippen
Etterpå tar vi turen til andre siden av elven. Her besøker vi en Elefant Camp.
Elefant camp
Elefant camp
Vi forer elefantene med noen bananer, og etterpå kan vi være med å bade med elefantene hvis vi vil. Det fristet ikke veldig mye, da Mekong ikke er den reneste elven, og det er heller ikke fritt for elefant møkk her.
Elefant camp
Elefant camp
Elefant camp
Elefant camp
Elefant camp
Elefant camp
På ettermiddagen besøker vi
Ban Xang Hai Village, Whiskey Village.
Ban Xang Hai eller Whisky Village er en liten landsby nær Mekong-elven. Det trekker besøkende med sin spesielle sterke whisky produsert av ris som gjæres og selges i flasker. Lao-Lao utgjør en integrert del av Lao-kulturen. Det brukes under seremonier for velsignelse, og turister tilbys ofte en shot med brannvann (eller stort glass) når de besøker landsbyen. Besøkende får muligheten til å kjøpe denne alkoholiske etableringen, men de som foretrekker vann i stedet for whisky, kan se lokalbefolkningen veve Laosilke.
Flaskene med Whiskey kan også inneholde slanger eller skorpioner. Hvis du vil prøve noen av de fineste og sterkeste Lao Lao er, bør du ta en tur hit.
Ban Xang Hai Village, whiskey village
I den blå kurven har denne damen shotteglass oppi, og vi får smake på den lokale whiskyen. Disse glassene blir ikke vasket mellom hver gang, men de regner med at spriten er så sterk, at den vil drepe alt av bakterier.
Ban Xang Hai Village, whiskey villageBan Xang Hai Village, whiskey village
Denne byen er mer preget av turisme. Her finner man også veverier, pottemakeri, og masse souvernir butikker.
Tempel plassen her er det mye å se på.
Ban Xang Hai Village, whiskey village
Ban Xang Hai Village, whiskey village
Husene her er også litt mer moderne. Både tre hus og mur hus. Spesielt fine inngangsdører på flere av de nye husene.
Tre hus, Ban Xang Hai Village, whiskey village
Ban Xang Hai Village, whiskey village
Ban Xang Hai Village, whiskey village
Ban Xang Hai Village, whiskey village
12. 01.2019
På elven
Fiske oppdrett, langs elven
Ny bro, langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Langs elven
Morgen utflukt i
Ban Nasarn Village.
Det bor ca 300 personer i byen, 32 familier. De er animismer, som respekterer familieforfedre og Hmong-Yao språk gruppe. En svært tonal språkfamilie i Sør-Kina og Nord-Sørøst-Asia. Han Yao er en ganske stor minoritet. De bor hovedsakelig i fjellrike sørlige Kina, men de er også funnet i Nord-Thailand (der de er kjent som Mian) og Nord-Laos og Vietnam .
På vei inn til landsbyen treffer vi på noen barn som driver og skyter med sprettert.
Ban Nasarn Village
Her driver de med trevirke. De dyrker også ris, har husdyr som griser, kuer og høner.
De tre små griser
Ban Nasarn Village
Ban Nasarn Village
Treindustri
Treindustri
Ban Nasarn Village
Husdyr
Ban Nasarn Village
Husdyr
Lager kurver
Kurvfletting
Viser stolt frem håndarbeide
Laget rygg sekk av rispose
Tyske NGO støtter landsbybeboerne med solpanel for strøm, tilgang på vann, skole og hus til læreren.
Ban Nasarn VillageKlesvasken
De har en mølle laget av sandstein, hvor de kverner bla maiskorn.
Korn mølle
Prøver kverna
Mange er veldig fattige her, og man ser flere av barna på rundt 5-6 år, går og bærer på småsøsken, da foreldrene er ute og jobber. Man ser at flere av de minste ungene som løper rundt ikke har på seg truser eller bukse. Grunnene til dette er at de ikke er “renslige” enda, og her har de ikke bleier.
Ban Nasarn Village
Passer på lillebror
Ban Nasarn Village
Ban Nasarn Village
Ban Nasarn Village
Ban Nasarn Village
Ban Nasarn Village
Passer små søsken mens foreldrene er ute og jobberBan Nasarn VillageBan Nasarn Village
Her er det mange hus med stråtak. De har heller ikke vinduer. De fyrer med bål inne for matlaging. Tidligere bodde dette folket i fjellene, men måtte flytte nedover for å kunne forsørge seg med grønnsaker osv.
Ban Nasarn Village
Trevirk
Mange landsbyer i Laos, må befolkningen bidra med å drive avl av grønnsaker og ris og lignende, så de får nok kvantum totalt til å selge, så noen stopper og tar med avlingen for salg.
Tilbake på båten, og turen går videre
Xayaburi Dam
På ettermiddagen kommer vi til Xayaburi Dam. Xayaburi Dam er en vannkraft sluse på nedre Mekong-elven. Den 4. mai 2007 undertegnet Lao-regjeringen et samarbeidsavtale med Thailands CH. Karnchang Public Company for utviklingen av dette vannkraftprosjektet. Hovedformålet med dammen er å produsere vannkraft. Prosjektet er omgitt av kontroverser på grunn av klager fra nedstrøms miljøvernere. Foreløpig konstruksjon begynte tidlig i 2012, men arbeidet med selve dammen ble suspendert kort tid etterpå på grunn av klager fra Kambodsja og Vietnam nedstrøms. Xayaburi Dam er den første av de 11 dammene som er planlagt på nedre Mekong.
Vi nærmer oss sluser
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
2 Pandaw båter i Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Xayaburi Dam
Vi la til ved elven ett lite stykke nedenfor slusene, ved Ban Huay Kau Luang Village.
13.01.2019
Ban Huay Kau Luang Village.
Dette er en landsby som Laos Pandaw aldri hadde besøkt tidligere. Noen av de ansatte på båten, tok en liten rundttur i landsbyen kvelden før, for å få litt informasjon om byen.
Tidlig på morningen ruslet vi inn i byen. Her driver de også med jordbruk, fiske og har husdyr
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Her var det stort sett tre hus, og flere hadde fliser på gulvene. Er litt bedre velstand her. En familie tjener ca 2500 dollar i året.
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Trhus i Ban Huay Kau Luang Village
Trehus u Ban Huay Kau Luang Village
Mur hus i Ban Huay Kau Luang Village
Ny bygg Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village Ikke alle hus er like fine…
Det bor ca 450 mennesker i denne landsbyen. De har både barne og ungdomskole. Bygges en ny skole i byen også.
Skole Ban Huay Kau Luang VillageSkole Ban Huay Kau Luang Village
Er flere butikker rundt om i byen.
Denne dagen skulle det være en seremoni i byen på morningen, så det var flere som gikk rundt med noen krukker de samlet mat ol i. Det var også første gang de fikk besøk av turister, så hele landsbyen var ute for å se på disse store hvite menneskene som kom på besøk.
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Borgermesteren i Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village, Fest drakt
Her har ungdommen mobil
Ban Huay Kau Luang Village
Alle har samlet seg ute for å se på oss turister som er på besøk i byen
Alle har samlet seg ute for å se på oss turister som er på besøk i byen
De som følger oss gjennom byen blir flere og fler
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Ban Huay Kau Luang Village
Kapteinen er også ute og prater med folk
Ban Huay Kau Luang Village
Munker på vei inn til byen for å samle inn mat ol.
Munkene kommer for å samle inn matMunkene kommer for å samle inn mat
Tilbake på båten fikk vi en omvisning på båten. VI var inne hos kapteinen, og noen fikk også prøve å styre båten. Vi ble vist vaskeriet, kjøkkenet og motorrommet.
Omvisning på båten, inne i styrhuset hos kapteinenOmvisning på båten, inne i styrhuset hos kapteinenOmvisning på båten, inne i styrhuset hos kapteinenOmvisning på båten, kjøkkenetOmvisning på båten, vaskerietOmvisning på båten, motorrommet
Etter lunch, hadde vi “Cooking Demonstraion” med kjøkkensjefen. Han viste oss hvordan man lager “Tum Som” (papaya salat) og “Boud Mak Auo” (Gresskar i kokosnøtt melk)
Kokkekurs
Vi satte nå kursen oppover elven igjen, og passerte igjen slusene. Vi la til i Ban Muang Khay Village for natten.
14.01.2019
Vår ferd på Mekong går mot slutten. Dette er vårt siste stopp før vi kommer til Luang Prabang. Da vi har seilt nedstrøms, og det gikk litt raskere enn planlagt, har vi fått besøke litt flere steder enn det sto i programmet , og vi har fått se mange spennende steder.
Vi har overnattet ved Muang Khay Village, og vi starter morningen med å reise til
Kuang Si Waterfall
Her går man først gjennom en bjørnepark, med ………., før man kommer til bassengene, med det fantastiske azurblå vannet.
Kuang Si Waterfall Park
Kuang Si Waterfall Park
Kuang Si Waterfall Park
Kuang Si Waterfall Park
Kuang Si Waterfall Park
Kuang Si Waterfall Park
Kuang Si Fossen er den største i Luang Prabang-området med tre nivåer som fører til en 50 meter fossefall i spektakulære azurblå bassenger før de strømmer nedstrøms. I ett av bassengene kan man også bade, og er veldig populær blant både turister og lokalbefolkningen. Du kan bytte klær til svømming ved trehyttene som ligger nær inngangen. Bassengene har også kaskader på opptil fem meter høyt med deilig kaldt vann på grunn av skyggen gitt av den omkringliggende frodige, tropiske jungelen. Det er stier som gjør at du kan klatre opp til toppen der du kan se strømmen som fôrer inn i fossen og nyte noen mer naturlige bassenger.
Kuang Si Waterfall ParkKuang Si Waterfall ParkKuang Si Waterfall ParkKuang Si Waterfall ParkKuang Si Waterfall ParkKuang Si Waterfall ParkKuang Si Waterfall Park
Utenfor Kuang Si Watefall garden, var det ett marked hvor man fikk kjøpt både mat og klær. Her var det også restauranter.
Utenfor Kuang Si Waterfall Park
Utenfor Kuang Si Waterfall Park
Utenfor Kuang Si Waterfall Park
Utenfor Kuang Si Waterfall Park
Utenfor Kuang Si Waterfall Park
Utenfor Kuang Si Waterfall Park
Butterfly park
300 meter fra Kuang Si-fossen, ligger Kuang Si Butterfly park. Rt prosjekt som ble startet i januar 2014 fra 2 nederlandske lidenskapelige folk fra Holland. Oppdraget er å skape et forskningsenter som studerer og publiserer om Laos sommerfugler, vertsplanter og bevaring på grunn av miljøspørsmål i Laos. Butterfly Park er åpen for skolene for å øke bevisstheten om den vakre og sårbare naturen i Laos, og gi dem læringsmateriell til å utdanne og forstå viktigheten av å bevare sin vakre natur for deres helse, lykke og økonomisk trygghet i fremtiden. Butterfly Park ønsker å skape finansiering også for lokale skoler. Så barna kan komme for å lære om deres lokale natur.
Buterfly gardenButerfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Buterfly garden
Vi ruslet en liten runde i Muang Khay Village, før vi gikk ombord i båten for lunch.
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Muang Khay Village
Tilbake på båten, spiste vi lunch, før vi hadde kurs i håndkle og serviett bretting.
Vårt siste stoppested på cruiset. Vi tok ett par dager her, før vi satte nesen hjemover igjen.
Innseiling, Hong Kong
Innseiling, Hong Kong
Welcome Westerdam
I Hong Kong bor det ca 7 millioner mennesker. Dette er regnet som verdens travleste havneby. I 1997 overtok Folkerepublikken suvereniteten, men avtalen fra 1984 innebar at Hongkong fikk rett til å beholde sin kapitalistiske økonomi og sitt styresett i minst 50 år. I Hong Kong har de derfor egen valuta, HK Dollar, og man trenger heller ikke Kinesisk Visum for å reise hit.
I Hong Kong finner man masse kjente merkevare butikker. Å gå ut for å spise og drikke, kan være like dyrt som det er her hjemme i Norge.
Her kommer en liten oppsummering på hva vi så og gjorde i Hong Kong.
Vi bodde på Kowloon siden. Vi startet med å utforske litt på denne siden. Vi bodde på Langham hotell, som ligger i Tsim Sha Sui område. Så det var kort avstand til kjøpesentere og Avenue of Stars. Dessverre var denne promenaden stengt pga opprustning, så alle statuene som skal stå her, var samlet i ett lite parkområde. Blir antagelig veldig bra når de blir ferdige…
Hong Kong, Julepyntet kjøpesenter på CowloonHong Kong, Julepyntet kjøpesenter på CowloonJulepyntet I KowloonAvenue of starsAvenue of starsAvenue of starsPark med statuene som skal stå på Avenue of starsPark med statuene som skal stå på Avenue of starsShoppingsenter CowloonKowloonKowloon
Vi gikk en tur oppover hovedgaten, Nathan Road, til vi kom opp til Nattmarkedet i Temple Road. Det var tidlig ettermiddag, så det var ikke noe her som var åpent enda, men det skal vist være veldig bra…
Nathan RoadTemple Road Hong KongKlargjøring til Natt marked Temple Road
Lys show
Ligger flere restauranter nede langs kaia og bryggene. På kvelden er det ett lysshow fra skylinen på Hong Kong siden, med musikk. Da er det flott å stå på Kowloon siden å få med seg showet. Det beste utsiktspunktet er ifølge Hongkong Tourist Commision langs Tsim Sha Tsui-kaien mellom Avenue of Stars og Hongkong Cultural Centre, også kalt symphoni of lights, promenaden ved Golden Bauhinia Square i Wan Chai, eller fra sightseeingbåter i Victoria Harbour. Vil du ha en god plass, kan det være lurt å være ute i god tid.
Går hver kveld kl 20.00 Dette er faktisk verdens største permanente lys- og lydshow, ifølge Guinness rekordbok
Musikken som hører til lysshowet kringkastes i de overnevnte områder.
Båter på Victoria HarbourTid for lysshow fra Hong kong SkylineTid for lysshow fra Hong kong Skyline. Mange som venter i spenningLysshow fra Hong kong SkylineLysshow fra Hong kong SkylineLysshow fra Hong kong SkylineVed plassen the symphoni of lightsVed plassen the symphoni of lights
Vi hadde kun få minutters gange ned til ferja som går jevnlig over til Hong Kong øya, Star Ferry. Ikke bare er dette en enestående sjanse til å krysse Victoria Harbour, en av verdens travleste vannveier, det er også billig og fin sightseeing. Ta ferja som går mellom Star Ferry Pier i Central og Tsim Sha Tsui på Kowloon. Dette koster bare ca. 3 kr per vei, og tar kun 7 minutter. Gå i land på Hong Kong Island, og opplev folkemylderet i gatene, eller ta en tur opp på Victoria Peak
Star FerryStar FerryHong Kong IslandHong Kong Hong Kong, Star Ferry Pier
Når man kommer av ferja, kan man gå rett opp til ett fortau som går over gatenivå. Her kan man gå direkte inn i kjøpesenter, eller man kan gå til man får krysset de mest traffikerte gatene.
Hong KongOverbygde fotgjenger gangerSkyskrapere Hong KongTrikk Hong Kong
Central Escalator, verdens lengste rulletrapp på ca. 800 meter, gjennom Mid-levels området. Se dagliglivet rulle forbi, mens du tar en sniktitt inn i alle barer, butikker og private leiligheter som du passerer.
Verdens lengste rulletrapp, innebygd til høyre i bildeInne i verdens lengste rulletrappSiste del av denne rulletrappen var stengt…
Rundt i Hong Kongs gater, Soho området.
Victoria Peak.
Victoria Peak et flott ugangspunkt som det høyeste punktet på Hong Kong Island. Man kan ta den bratte turen opp med den gamle trikken Peak Tram. Hvis du kommer litt utpå dagen som vi gjorde, kan det være lange køer, og 1-2 timers vente tid. Vi valgte derfor å ta en taxi istedenfor. På toppen ankommer du The Peak Tower. Herfra har du en overveldende utsikt over hele Hong Kong. Ta en lunch eller middag på en av restaurantene mens du ser utover byens skinnende lys og tronende skyskrapere.
Kjøpesenter på toppen av Victoria PeakPå toppen av Victoria PeakUtsikt fra Victoria PeakPå toppen av Victoria PeakUtsikt fra Victoria Peak
The tram som går opp til Victoria Peak
Kveld og bartid! Dra til Soho hvis du ønsker å utforske de små barene og pubene i sidegatene, et realt pub-crawl ! Sjekk også ut Lan Kwai Fong området, for større klubber og mer sofistikerte lounge barer.
SohoSohoSoho
Det er flere steder på Kowloon siden man kan besøke på kveldstid også. Ett av dem er Ritz Carlton, og baren i 101 etasje. I desember 2010, åpnet Ritz-Carlton Hong Kong dørene. De øverste suitene ligger nærmere 500 meter over bakken, og hotellet får da tittelen ”verdens høyeste”, som i dag innehas av Park Hyatt i Shanghai i Kina. Her får gjestene gedigen utsikt over både Victoria-havnen, Hongkong-øya og store land- og havområder rundt Hong-Kong.
Ritz Carlton hotellNesten oppe…Utsikt fra topp baren i 101 etg
Kowloon Park
På Kowloon siden ligger også Kowloon Park. Her er det fint og rolig å rusle rundt. Er også en liten fuglepark på området, og man kan også se Pelikaner her.
Kowloon ParkKowloon ParkKowloon ParkKowloon ParkKowloon ParkKowloon ParkMc Donald i Kowloon Park
Det er mange områder å oppleve i Hong Kong, så hvis man er her en stund er det nok å finne på. Absolutt en spennende by. Det er Disney Parker, Dyre parker, Fiskelandsbyer mm. Det ligger flere øyer rundt, og Macau skal være spesiell, med blandt annet verdens største Casino.
Denne reisen var kommet til en slutt, og det var på tide å reise hjem igjen.
Hong Kong Internasjonale flyplass, eller Chek Lap Kok Airport
Det var mange ansatte ombord som gledet seg veldig til denne dagen. Det jobber mange philippinere ombord, og denne dagen skulle de få besøk av familiene sine. De ansatte har gjerne feks 9 måneders kontrakt, og det blir lenge mellom hver gang de får møte sine kjære. Vi fikk også her en hjertelig velkomst på kaia.
Velkomst, Manilla Filippinene
Velkomst, Manilla Filippinene
Båten la til rett ved gamlebyen i Manila, og vi valgte å utforske denne bydelen nærmere.
Westerdam
Manila
Manila
Vi gikk først en tur gjennom Ritzal park, som er en historisk bypark. Den ligger ved siden av den gamle inngjerdede byen Intramuros, og er en av de største byparkene i Asia. Rizal Park er en av de største turistattraksjonene i Manila
Rizal ParkRizal ParkRizal ParkRizal ParkRizal ParkRizal ParkRizal ParkRizal Park
På vei fra Rizal Park til Intramuros passerte vi National museet.
National museum
Intramuros er den gamle bydelen i Manila. Intramuros betyr “innenfor murene”, og denne bydelen er fullstendig omkranset av en bymur. Under den spanske koloniperioden ble Filippinene styrt av spanske myndigheter fra Intramuros. Intramuros er i dag en av byens viktigste bydeler.
Overalt i dette området, får man tilbud om sykkeldrosje for sightseeing. Vi gikk for dette, da det var veldig varmt denne dagen. De kjører alle sammen “Lamborghini”, og vår sjåfør denne dagen het Jane. Hun hadde god kunnskap om området, og viste oss det som var verdt å se. PS!Vær obs på at prisen de oppgir, er pr halv time. Er uansett ikke dyrt, og noe må de jo leve av….
Sykkeldrosje, sigtseeing i IntramurosIntramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
“Starbucks” Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
San Augustin Church
Fort Santiago Fort Santiago ligger også innenfor murene. Fortet er et av de viktigste historiske stedene i Manila. Flere liv ble tapt i fengslene under spansk kolonitiden og andre verdenskrig. José Rizal, en av de filippinske nasjonale helter, ble fengslet her før henrettelsen i 1896. Rizal-helligdomsmuseet viser minnesverdier til helten i deres samling. På bakken i bronse, kan man se hans fotspor som representerer hans siste tur fra hans celle til plassen for henrettelsen.
Intramuros, Fort Santiago
Intramuros, Fort Santiago
Intramuros, Fort Santiago
Intramuros, Fort Santiago
Intramuros, Fort Santiago
Intramuros, Fort Santiago
Intramuros
Intramuros
Intramuros, husvær
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros, kuleskudd
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Intramuros
Etterpå gikk vi en tur over til China Town, også kalt Binondo. Dette skal være den eldste China Town i verden. Her var det utrolig mye trafikk og støy. Mye folk overalt. Ikke ett sted det var så mange turister å se.
BinondoOffentlig transport ManilaBinondoBinondoBinondoBinondoLedningsnett i Manila, Binondo
På vei tilbake til båten igjen, gikk vi en liten tur innom en kafee, for en liten pause, og for å surfe litt på nettet. Så ruslet vi litt på måfå i retning båten, og ramlet blant innom ett veldig fattig boligområdet ikke langt fra kaia.
ManilaManila, Offentlig transportManilaManilaManila, salg av symaskinerManila, boliger og utsalg av elektriske artikler og syklerManila, BoligerManilaManilaManila. Nysgjerrige barnManilaManila
Igjen hadde vi en fin kveld, og fin utseiling. Her ser vi også litt av den nyere bydelen av Manila.
Utseiling ManilaUtseiling ManilaUtseiling ManilaManila by nightFyrverkeri over byenFiske i Manila
Litt info om Manila.
Manila er hovedstad på Filippinene. Byen ligger på øya Luzon. Manila er hjertet i storbyregionen Metro-Manila, som består av ytterligere 16 byer og kommuner og dekker 636 km². I hele denne regionen bor det nesten 15 millioner innbyggere; i selve City of Manila i overkant av 1,7 millioner
Kaohsiung er den nest største byen i Taiwan, og ligger i sørvest. Kaohsiung kalles ofte Taiwans Harbour Capital på grunn av sin tilknytning til havet, og at den har en av verdens største laste havn.
Da vi gikk i land, var det i ankomsthallen en litt uvanlig kunstutstilling. Her er ett lite utdrag.
The gleaners, Jean-Francois Millet
Girl with a Pearl Earring, Johannes Vermeer
Woman with a Veil, Raffaello Sanzio
The Princesse de Broglie, Jean-Auguste-Dominique Ingres
The Geographer, Johannes Vermeer
Comtesse d`Haussonville
The blue Boy, Thomas Gainsborough
Mona Lisa, Leonardo da Vincid
Det er masse man kan se og gjøre i Kaohsiung, og enda flere templer å besøke. Blant annet Taiwans største Buddah på Fo Guang Shan Buddha Memorial Centre, og Lotus Lake parken. Men vi var litt late denne dagen, og valgte og bare spasere litt rundt i den gamle bydelen, som ikke var langt fra havnen. Vi tok en shuttlebus til togstasjonen hvor det jevnlig går tog inn til “Down town”. Her står det også noen gamle tog utstilt.
Etter vi hadde gått ett stykke, kom vi oss inn til sentrum og marked i gamlebyen.
KaohsiungKaohsiungKaohsiung
På markedet var det ingen turister å se. Generelt ikke så mange turister å se i denne bydelen. Etter å ha ruslet litt rundt, kjøpte vi oss noe å drikke, og satte oss ned ved ett bord utenfor en kiosk for å kikke litt på livet i gatene.
Marked KaohsiungMarked KaohsiungMarked KaohsiungMarked KaohsiungKaohsiungKaohsiungKaohsiungKaohsiung, People watching
Vi ruslet så videre, og det er alltids noe å se på, og mye, det meste egentlig, er veldig annerledes fra hva vi er vant til hjemme. Vi synes det er veldig spennende å se hvordan folk lever andre steder i verden, og ikke bare oppsøke de store turistattraksjonene.
Postkasser KaohsiungKaohsiungKaohsiungKaohsiungKaohsiung, butikker langs fortauetAnde hoder…KaohsiungKaohsiung, brukte deler…Kaohsiung, og flere brukte deler…
En liten pitstop for litt lunch.
Restaurant i gata, KaohsiungRestaurant i gata, Kaohsiung
Pier 2 er kjent for sine kunstverk. Her var en gang et forlatt lager på slutten av Kaohsiung havn. Pier 2-distriktet er med sin rustikke industrielle sjarm og moderne installasjoner ett rolig fint sted å rusle rundt, for å komme vekk fra byens larm. Vi gikk videre herfra innom ett butikk senter, før vi ruslet om bord på båten igjen.
Nå var det duket for en litt annen underholdning på kaia, og disse 5-6 åringene danset så fint for oss, i sine flotte drakter.
Underholdning på kaia
Fra båten hadde vi utsikt over business området i byen. I Kaohsiung kan man gjerne ha flere dager, for å se mer av området. Det skal også være fine strender i nærheten.
Igjen hadde vi en spennende utseiling. Siden dette er en av verdens største havner, følte vi at det aldri tok slutt med båter og kraner. Vi seilte kl 17, og det var fremdeles lyst, og solnedgang. Etter en times tid, var det mørkt ute, og vi var fremdeles ikke ute av havnen…
Flott kveld Kaohsiung
KaohsiungUtseiling Kaohsiung“Downtown” KaohsiungUtseilng KaohsiungUtseilng Kaohsiung, For en båt…Utseilng KaohsiungUtseilng KaohsiungUtseilng KaohsiungUtseilng Kaohsiung, En av verdens største havnerUtseilng Kaohsiung, En av verdens største havnerUtseilng Kaohsiung, En av verdens største havnerUtseilng Kaohsiung, En av verdens største havnerUtseilng Kaohsiung, En av verdens største havner
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
