3. Januar starter årets første eventyr. En reise som har vært planlagt en stund, men som på grunn av Covid 19 ble utsatt et par år.

Vi flyr fra Gardermoen til Kolkata med Emirates. Flyreisen tok totalt ca 14 timer, da det kun var 1,5 timer mellomlanding i Dubai. Akkurat nok til å gå fra et fly, og nesten rett inn på neste.

Kolkata/Calkutta

Kolkata, eller Calcutta som det tidligere ble kalt, er den nåværende hovedstaden i den østlige delstaten Vest-Bengal og en av de tettest befolkede byene i India. Kolkata ble en britisk handelspost i siste del av det 17. århundre. Byen som en gang fungerte som utstillingshovedstad for den britiske makten i India, er kjent for sine koloniale bygninger, inkludert det store Victoria Memorial.

Vi bodde våre 2 første netter på et hotell som lå 2 timers kjøretur utenfor byen, Rajbari Bawali. Bawali er en landsby med ca 10 000 innbyggere. Det er bare ca 5 mil fra flyplassen i Kolkata, men med kaos trafikk med folk, syklister, tuk tuker, busser, kuer, bikkjer mm, må man beregne litt mer tid enn hva vi er vant til. Det var mye å se på underveis.

Rajbari Bawali er regnet for et luksus hotell å være. Det er et 300 år gammelt world heritage hotel. Vil vel si at det bærer litt preg av slitasje og fuktighet, og kan trenge litt restaurering. Vi kunne også ønske oss at bespisnig, spesielt frokosten kunne vært tatt innendørs, da det gjerne var bare 13-15 grader om morningen. Godt vi hadde med ull undertøy og boblejakke 😉 Utover dette var servicen upåklagelig, maten var bra, og stedet hadde sin sjarm.

Det var underholdning på både dag og kveld.

Vi ble overrasket med private middager med flott oppdekking begge kveldene vi var her.

Det var artig å rusle rundt i landsbyen å se hvordan lokalbefolkningen levde og jobbet. Her var det stort sett veldig primitivt, og de både badet, vasket tøy og vasket opp i de samme “vannhullene”. Klesvasken sin henger de opp overalt. Både på gjerder og tak, og sånn er det også selv om man bor midt i byen.

Det ligger et gammelt tempel her som er under restaurering. Her blir ting gjort på gamle måten, og det er ikke mange motoriserte maskiner å se. Stillasene er laget av bambus. Litt annet syn på HMS i dette landet enn hva vi er vant til. Men hører man noen som klager? Neida. De jobber på.

Kolkata by

Vi sjekket ut av hotellet, og ble hentet av en sjåfør med guide. Vi skulle ha en liten rundtur i Kolkata før vi sjekket inn på Ganges Voyager. Men først. 1,5 timers kjøring tilbake til Kolkata.

Vi besøkte Mor Theresas Hus. En nonne av albansk herkomst som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, og som grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity.

Vi kjørte litt rundt i Kolkata. Her bor det over 15 millioner mennesker. Her blir klesvask tatt i vannutløp i gatene, hengt opp på gjerder, folk selger grønnsaker fra bakken i gatene, mens kuer og hunder flyr rundt overalt. Sko pussere sitter her og der, og noen har også frisørsalongen sin i gata, med bare et speil som henger på en vegg, med en stol foran. Alt er så totalt annerledes enn hva vi er vant til.

Her er byen organisert på en måte så butikkene som fører samme type produkter er samlet på ett sted. En gate med sko. En med bøker, en med klær osv. Så kjørte vi gjennom gaten med bøker, og vi var innom ei gate hvor det var “Potteri industri”. Her lages det figurer til festivaler på bestilling, som kun blir brukt en gang, før de blir kastet på elven Ganges, eller de blir satt under trær til de går i oppløsning, og blir tatt av vær og vind.

Vi var også innom Victoria Memorial. Her var det voldsomt lange køer, så vi gikk ikke inn.

Victoria-minnesmerket er en stor marmorbygning på Maidan i det sentrale Kolkata, bygget mellom 1906 og 1921. Det er viet til minnet om dronning Victoria, keiserinne av India fra 1876 til 1901.

Det var ikke så mange andre nordiske mennesker å se her, så de lokale er like nysgjerrige på oss som vi var på dem, og kom stadig bort for å bli fotografert med oss.

Så var det på tide å sjekke inn på Ganges Voyager. Vårt hjem den neste uken.

Elvecruise på Ganges

En flott båt, med plass til 56 passasjerer. Vi var kun 36 gjester om bord, så vi hadde god plass.

En flott velkomst av ansatte.

Vi seilte først “Down Streams”, Hooghly river, mot India havet. Første natten gikk vi på grunn, og ble stående på en sandbanke i 8 timer, før tidevannet fikk oss av igjen. Dette skjedde 2 ganger til på veien oppover igjen, men tok ikke da så lang tid før vi kunne fortsette ferden. Dette skjer til tider, da tidevannet hele tiden endre bunnen i elven.

Det var mye å se på elven, av fiskebåter, lastebåter, og landsbyer langs elven.

Vi ble hentet av lokale båter og besøkte nasjonalparker, og var på utkikk etter ville dyr og fugler. Vi så ingen Bengal tigere, men vi så en jungel katt, krokodiller, aper, rådyr og flere flotte fugler.

Vi besøkte landsbyer.

Vi snudde, og kjørte så oppover på elven. Vi var igjen innom Kolkata, hvor 9 av passasjerene var ferdig med cruiset, og gikk av båten, før vi seilte videre oppover elven. På kvelden kjørte vi under broene Howrah bridge og Vidyasagar Setu. Flott opplyst i forskjellige farger. Det var også andre bygg som lyste opp i mørket, blandt annet et flytende hotell.

Vi besøkte en fransk koloni i Chandannagar. Vi ble kjørt i tuk tuker til en jenteskole, som er en av de eldste jenteskolene i India. Her bor de, og her får de gå på skole. De får også undervisning i musikk, dans, yoga og hånd arbeider.

Vi ble så kjørt tilbake til havnen, og gikk en liten tur på promenaden hvor det ligger flere “franske” bygg.

Turen går videre oppover elven, og vårt neste stopp er i Bansberia.

Vi rusler innover i byen på vei til et tempel, og møter på en stor parade, med musikk og flotte kostymer. Dette er for å forberede til en bokfestival som pågår i januar hvert år i Kolkata.

Hanseswari-tempelet, bestående av 13 minarer eller Ratnas, hver bygget som en blomstrende lotusknopp. Lotus er Indias nasjonal blomst. Tempelet er fra1814.

På vei gjennom landsbyen igjen, møter vi på mange ungdommer som gjerne viser seg frem for oss, med triksing og poseringer for fotografen.

En annen utflukt var til Bandel. Bandel er et nabolag i Hooghly-distriktet og er grunnlagt av portugisiske nybyggere. Vi besøkte Hooghly Imambara, som er en sjiamuslimsk forsamlingssal og moske i Hooghly. Her fikk vi gå opp i klokketårnene. En for menn og en for kvinner.

På elven ligger vi ved Vivekananda Setu, også kalt Bally bridge, som vi passerte tidligere på reisen. Vivekananda Setu går over Hooghly-elven og knytter byen Howrah, ved Bally, til Kolkata. Ble bygget for å primært gi direkte vei- og jernbaneforbindelse. 

På ettermiddagen er vi innom Serampore. En dansk koloni utenfor Kolkata. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske østindiske kompani i 1845.

Vi gikk litt rundt i landsbyen. På ei slette var det noen ungdommer som spilte baseball, og en av gjestene fra båten slang seg med, og ble med guttene, til stor stas for ungdommene.

Vi var innom St Olavs Church. Lokalt kjent som den danske kirken.

Den siste dagen på Ganges, besøkte vi Belur Math. Belur Math er hovedkvarteret til Ramkrishna Math and Mission og representerer ideen om universell tro. Sinnet bak Belur-matematikken var Swami Vivekananda, den berømte disippelen til Sri Ramkrishna, som hadde tatt hinduismens budskap til den vestlige verden. Belur Math ligger også på bredden av Hooghly-elven og regnes som “Symphony in architecture” da den kombinerer hinduistiske, islamske, kristne og buddhistiske arkitektoniske elementer for å symbolisere religionens enhet.

En spennende uke var over. Mange opplevelser på kort tid. På båten hadde vi også hatt noen aktiviteter som litt innsikt i Indiske klesdrakter, info om forskjellige krydder og urter i indisk matlaging, te på indisk vis, og kokkekurs. Underholdning fra noen lokale hadde vi også et par kvelder. Her har jeg samlet noen bilder fra livet om bord.

Tusen takk til alle ansatte på Ganges Voyager for en fin tur.

Reisen vår videre gikk nå til Dehli. Vi fløy med Air India fra Kolkata til New Dehli. Vi besøkte også Agra, Ranthambhore og Jaipur. Dette vil jeg skrive om i neste innlegg 🙂