12.November

Vi ankommer hotell, Silk Path Grand Huè, Et flott hotell område, hvor vi kanskje skulle ønske at vi skulle være et par netter. Men her hadde vi kun en overnatting.

Vi var ett par timer forsinket. Planen var en felles middag når vi kom frem, men det ble litt sent for oss å gå ut å spise, så vi valgte å gå en god tur.

Vi gikk gjennom en park langs “Parfyme elven” hvor det var mange unge som drev med aktiviteter.

Vi krysset elven, og gikk en tur inn til “den keiserlige forbudte by”. Vi var bare på yttersiden av bymuren og vollgraven.

13.November

Etter frokost var det på tide å utforske “Kongebyen” nærmere.

Hue ligger i klynger rundt Parfymeelven, som deler hovedstaden til Nguyễn-dynastiet i to. Listen over historiske steder du må se er endeløs, spesielt de som er angitt som verdensarvsted av UNESCO

Thien Mu-pagoden

Vårt første stopp var på Pagoda of the Celestial Lady. Et 7 etasjers tempel som ble bygget i 1601. Pagoden til Den himmelske frue i Hue er for vietnamesere en av de viktigste bygningene i landet. Denne syv etasjer høye pagoden ved bredden av Parfyme-elven, innenfor området til et stort tempel, er stedet for mange av de viktigste hendelsene, både virkelige og mytologiske, i vietnamesisk historie fra byggingen i 1601 og frem til moderne tid. Pagoden har blitt knyttet til vietnamesernes ambisjoner om religiøse, kulturelle og politiske friheter.

Buddhistiske munker valfarter til denne fredelige oasen for å meditere og bli undervist, og hver ettermiddag spiller de på tradisjonelle instrumenter som akkompagnement til sang og bønn

Parfyme elven

Elven har sitt navn etter den parfymelignende lukten som kommer fra den om høsten når blomster i store mengder avblomstrer og flyter nedover elveløpet og gjennom Huế.

Den Keiserlige forbudte by, Purple city

 Dette området var sentrum for det daglige livet til keiserne i Nguyen-dynastiet, deres familier og kongelige husholdninger.

 Det har blitt brukt mange ressurser de siste årene på å restaurere områdets vakre bygninger. Dermed får de besøkende et ganske godt innblikk i datidens klassiske arkitektur og også en fornemmelse av hvilken luksus keiseren og hans familie omga seg med. er den innerste og mest beskyttede delen av Citadellet i Huè, Vietnam. Den var den eksklusive boligen for keiserne og deres familier under Nguyen-dynastiet fra 1802 til 1945. Selv om store deler ble ødelagt under krigen, er stedet en UNESCOs verdensarvliste og et populært turistmål. 

Overalt foran bygningene og blant det grønne i hagen sto vakkert kledde kvinner i tradisjonelle klær og lot seg fotografere.

Thai Hoa Palace, også kjent som Tronpalasset, et av de mest kjente og fremragende stedene i hele byggeprosessen. Navnet “Thai Hoa” på palasset betyr mange dype betydninger. Ordet “Thai” betyr stor, mens “Hoa” betyr harmonisk. Det var et viktig seremonihus der kongelige seremonier, som kroninger, ble holdt.

Den fredelige stemningen og de vakre omgivelsene gjør keiserbyen i Hué til et fascinerende sted. De imponerende palassene, templene og gravene gir et innblikk i byens storslåtte historie.

Vi satte oss på bussen, og kjørte litt utenfor sentrum av Hue, hvor vi fikk servert en veldig bra lunsj.

Tu Duc Tomb

Vi besøker det imponerende gravkammeret til Keiser Tu Duc, som virkelig levde et liv i keiserlig luksus. Vi går også rundt i den flotte hagen, som engang tilhørte de kongelige.

Vi kom over et par som drev med bryllups fotografering. Vakre kulisser for dette formål.

Tradisjonen tro ble byggingen av graven ledet med hård hånd av keiseren selv, som gjerne ville sikre seg et verdig ettermæle. Stedet fascinerte keiseren, som tilbrakte mer tid her enn på palasset i Hué. Her skrev han poesi i en av de små paviljongene eller fisket i sjøen, som i sesongen er dekket av velduftende lotusblomster. Ingen vet helt sikkert hvor Tu Ducs nøyaktige gravsted og dermed hvor de store verdiene som fulgte ham i graven, er plassert, siden de 200 tjenestefolkene som fulgte ham til gravstedet, senere ble halshogd.

Keiser Tu Duc hadde den lengste regjeringstiden av noen monark i Nguyen-dynastiet, og regjerte fra 1848 til 1883. Selv om han hadde 104 koner og konkubiner, klarte han ikke å få en sønn (muligens ble han steril etter å ha fått kopper). Dermed falt det på ham å skrive sin egen gravskrift over gjerningene fra sin regjeringstid. Han mente dette var et dårlig tegn, men epitafiet kan fortsatt finnes inngravert på stelen i paviljongen like øst for keiserens grav. Denne stelen er den største av sitt slag i Vietnam, og måtte bringes hit fra et steinbrudd over 500 kilometer unna – en reise som tok fire år.

Vi reiser videre med buss fra Huè til Hoi An. En kjøretur på ca 3 timer. Vi tok en pause ved Lang Co-lagunen, hvor vi fikk strukket på beina, kjøpe noe å drikke, gå på toalettet osv. Her var det også stort utsalg av perler, da det dyrkes perler i østers i fleng i dette området. Absolutt stedet for en god handel!

Vi kjører over det 21 km lange fjell passet Hai Van. Med sine svingete veier. Det er egentlig ikke så høyt dette fjellet, da det kun er 496 moh. Men man får flott utsikt på veien.

Vi kjører gjennom Da Nang, og kjører her et stykke langs en lang strand promenade. Da Nang er en ganske stor by, som kan være et fint reisemål.

Hoi An

Da vi kommer til Hoi An kan vi ikke kjøre bussen helt frem til hotellet, så vi blir hentet med Golf bilder som kjører oss det siste stykket.

Vi får sjekket inn på hotell Allegro Hoi An Hotel og Spa, og tar oss en liten tur ut for å se litt på byen.

Det er fint å gå her på kvelden, da det ikke er noe trafikk i gatene, og det er flott å se alle de tradisjonelle lanternene som lyser rundt omkring. Det blir en helt egen asiatisk stemning.

Det har blitt mye lokal mat de siste par ukene, så nå fyser vi på pizza. Vi finner en restaurant, hvor vi får bord i andre etg, med utsikt til elven hvor det kryr av båter med lysende lanterner. Det blir satt ut mange lykter på vannet for å bringe lykke.

Vi går en tur langs promenaden, og passerer den Japanske bro. Flott å se opplyst på kvelden.

Før vi rusler tilbake til hotellet, nyter en drink på en koselig bar ved elvebredden, før vi tar kvelden Vi må nyte denne fine kvelden, med varme og ikke noe regnvær. Det har vært en lang dag, med mange inntrykk.

14. November

Allerede kl 0900 starter vi med en guidet spasertur i gamlebyen i Hoi An. Her besøker vi en familiebedrift, hvor vi igjen for en liten introduksjon av prosessen med å produsere silke. Vi får se noen jenter/damer som syr noen fantastiske bilder av silketråd, og vi blir tatt med opp i et show rom hvor man kan kjøpe, eller bestille seg klesplagg av silke.

Så får vi prøve oss på å lage de tradisjonelle lanterne lampene, som vi kan ta med hjem som suvenir.

Utenfor blir vi møtt av noen damer som er hissige på å la oss prøve å bære “frukt stativene” dems. Alt for å tjene noen dong.

Vi går videre rundt i Hoi An.

Den japanske broen i Hoi An er en historisk gangbro med en unik arkitektur som blander japansk, kinesisk og vietnamesisk innflytelse. Den ble bygget på 1600-tallet av japanske handelsmenn og er et symbol på byens multikulturelle fortid som en viktig handelshavn. Broen er 18 meter lang, har en pagode på toppen, og er kjent for sine stein-statuer av en hund og en ape ved hver ende, som symboliserer hell og beskyttelse. 

Vi besøker et av de eldste husene i Hoi An, bygget på begynnelsen av 1800 tallet. Quan Thang gamle hus er et av de best bevarte husene i Hoi An Ancient Town verdensarvområde. Det er også et typisk enetasjes tradisjonelt hus hvor mange generasjoner av en lokal familie har bodd. Her lager familiemedlemmer hvite rosedumplings i løpet av dagen, en av Hoi Ans matspesialiteter, og selger dem deretter til restauranter i byen

Et tempel er vi også innom. Quan Cong-tempelet, også kjent som Ong-pagoden, er et betydelig religiøst sted i Hoi-An. Bygget i 1653, hedrer dette tempelet Quan Cong, en æret kinesisk general kjent for sin lojalitet og integritet.

Markedet i byen måtte også besøkes.

Det er mange forretninger i Ancient town, Hoi An hvor man kan kjøpe eller bestille plagg av silke. Mange vestlige besøkende oppsøker byens skreddere, som er både dyktige og relativt billige.

Etter lunsj tok vi buss til Bay Mau Coconut forest. Her ble vi padlet i runde kurvbåter ute på elven. Det var padlere som showet, og fiskere som kastet garn. Det var et sirkus…

Etter å ha roet ned litt på hotell rommet, gikk vi en runde i byen igjen. Vi ruslet denne gangen over broen på andre siden av elven. Det ser ut til at det er her de fleste “party” stedene ligger. Det var mye høy musikk, og innkastere overalt.

Det var boder som solgte mat her, med litt annen type mat enn hva vi er vant til…

Vi fant oss etter hvert en burger restaurant hvor de hadde stort utvalg av burgere.

I løpet av kvelden ble det kjøpt inn en del kort fra gateselgere. Var det noe vi etterspurte som de ikke hadde, løp de av garde, mens vi måtte passe på resten av kortene dems så lenge.

Vi ruslet litt rundt, og var innom noen serverings steder, og det siste stedet vi var på var en “topp bar” hvis man kan kalle når det kun er 2 etg. 😀

Vi kom oss også ut på en båttur på elven.

Dette ble nok den seneste kvelden vi hadde på denne reisen, for da vi gikk hjem, var alle lysene slukket, og det hang presenninger foran butikkene. Det var før midnatt 😉

15. November

Denne dagen hadde vi til fri disposisjon. Det var igjen spådd regnvær, og siden vi bodde på et Spa hotell, hadde vi bestilt oss massasje etter frokost, og det kan absolutt anbefales hvis du skal bo på dette hotellet. Det viste seg at mange i vårt reisefølge gjorde det samme.

Resten av dagen var stille og rolig. Vi hørte på lydbok, og bare slappet av på hotellet.

På kvelden hadde vi en felles middag på hotellet.

Hoi An ble i 1999 oppført på UNESCO`S liste. Bynavnet betyr fredelig samlingssted. gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til 1800-tallet. Ettersom elvemunningen byen lå ved senere ble grunnere og grunnere på grunn av sandsedimenter, vokste ikke byen og dermed er også meget av den gamle bebyggelsen blitt stående.

16. November

Vi sjekker ut av hotellet, og setter kurs for flyplassen. Turen går videre til Ho Chi Minh City.

Ho Chi Minh- Saigon

Vi er fremme i Ho Chi Minh på ettermiddagen. Byen begynner allerede å få opp en del juledekorasjoner, noe de er gode på i denne byen.

Vi ankommer vårt hotell, Renaissance Riverside Hotel.

Hotellet har et bassengområde på taket, hvor det er fin utsikt utover byen.

Været er litt ustabilt i dag også, så vi holder oss på hotellet til vi skal ut på middag på en hyggelig lokal restaurant på kvelden. Vår siste middag sammen med vårt reisefølge de siste 17 dagene. Det er fascinerende å se alle de opplyste høyhusene i byen.

Vi måtte igjen opp til bassengområdet for å se på utsikten med alle de opplyste byggene og broen etter det var blitt mørkt. Det høyeste bygget i byen, Landmark 81 kan ses midt i bildet,

17. November

Etter frokost blir vi med på en by rundtur. Vi besøker Gjenforenings palasset, Independence Palace, som var tidligere presidentpalass for Sør Vietnam. Palasset var opprinnelig et kontor for franske koloniguvernører, ble senere presidentbolig for Sør-Vietnams president og ble omdøpt til Gjenforeningspalasset etter Vietnamkrigens slutt.

Det ble berømt da det ble erobret av nordvietnamesiske styrker i 1975, noe som markerte slutten på Vietnamkrigen.

Pop up cafeer finner man rundt omkring. De er ofte ikke lovlige, og de farter rundt med en sykkel, eller moped og kokkelerer og selger mat. Kjennetegnes da ofte ved at man sitter på små plaststoler, som også brukes til bord. Disse er det fort gjort og samle sammen hvis politiet skulle dukke opp.

Det franske postkontoret, som ble tegnet av Gustave Eiffels kompanjong, arkitekt Alfred Fouhoux.

Notre Dame-katedralen er under restaurering, og det er nå stillaser rundt hele bygget. Vi var her også i 2013, så vi har noen bilder uten stillas også 😉

En danse gruppe/skolebarn viste frem en dans på gaten.

Ben Thanh-markedet ble besøkt.

Vi gikk forbi blandt annet Saigon Operahouse, og et strøk med merkevare forretninger på vei til avskjeds lunsj på en lokal restaurant.

Vi var så heldige at vi kunne beholde rommene våre til avreise denne kvelden, da det var på tide å sette kursen hjemover.

Vi tok oss en liten rusle tur i gatene, og tok en tur opp i Bitexco Financial Tower, som er en skyskraper på 262,5 meter. Byggingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2010. Dette var den høyeste bygningen i Ho Chi Minh frem til 2018. Da åpnet Landmark 81, som er 461,2 meter høy. Tårnet brukes til kontorer og shopping.

Dette var det vi rakk i Ho Chi Minh denne gang. Men det er mye mer å se å gjøre i området, og det kan du lese om i innlegget mitt fra forrige gang vi var i Vietnam, i 2013.

Jeg legger ved en link til forrige tur vi var i Ho Chi Minh/Saigon:

Asia reise, 2013-2014. Vietnam | Eventyrlysten

Jeg vil få takke Vibeke i Escape for all hjelp i forhold til bestilling av denne reisen. En stor takk til Geir Toverud som var reiseleder under hele turen. Kunnskapsrik, rolig og behagelig reiseleder, som tok seg av mange praktiske ting underveis.