Stikkordarkiv: Oseania

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Auckland-New Zealand

24. Februar

Auckland

Auckland er den største byen på New Zealand, med over 1,7 mil innbyggere.

Vi hadde 2 dager i Auckland, så vi rakk å se litt forskjellig.

Vi var på en rundt tur i byen, og så forskjellige nabolag. Dette er en ganske kupert by. Vi kjørte en tur over Harbour bridge, og fikk god utsikt over byen.

Sky Tower er 328 meter høyt og har dominert Aucklands skyline i over 28 år, og tilbyr fantastiske 360° utsikt. Med en livlig historie, prisvinnende spisesteder og adrenalinfylte aktiviteter, er det mer enn bare en utsikt—det er en opplevelse.

Her er det aktiviteter for de som ønsker litt spenning i hverdagen, og du kan både kan hoppe i strikk, eller gå “Bro Vandring”.

Auckland War Memorial Museum, også kjent som Auckland Museum, er et av New Zealands viktigste museer og krigsminnesmerker. Den nyklassisistiske bygningen som ble bygget på 1920- og 1950-tallet, står på Observatory Hill, restene av en sovende vulkan.

På ettermiddagen gikk vi en god runde i byen. Auckland tilbyr variert shopping, fra luksusmerker til lokale butikker. Vi gikk en tur oppover Queen Street.

Vi gikk forbi Civic Theater og Townhall, Sky Tower og St Patricks Cathedral.

Vi gikk videre ut til North Wharf og Viaduct Harbor. Her ligger det flere hoteller, restauranter og barer. Vi stoppet opp på Kontiki bar for å fukte strupen litt.

Tilbake på skipet, tok vi en Pizza på en restaurant ute på dekk, og etter hvert kom det en liten hvit tam papegøye fugl flygende. Tror kanskje det var en nymfe Parakit el. Den var nok stukket av fra et bur i nærheten, og var veldig selskapssyk.

På kvelden gikk vi opp på dekk, for å se på Auckland by night.

25. Februar

En ny dag i Auckland. Vi hadde tidlig utflukt, og kjørte ut av byen til Vestkysten, Muriwai for å se på en stor koloni med Hav suler. På veien kjørte vi gjennom landskap med vin ranker, og store beiteområder.

New Zealands vestkyst er et av de beste stedene i verden for å se disse store sjøfuglene. Tusenvis av Tākapu, eller australske suler, som samles for å hekke på de spektakulære kystplattformene på denne vestkyststranden. De er kjent for å ha en partner for livet. Hunnen legger ett enkelt blekblått egg, og er medforelder med partneren, og bytter på å klekke, beskytte og mate ungen.

Kysten her ute var vakker, og også et populært vind surfer område.

Vi besøkte så et stort gårdsbruk, som hadde flere hundre sauer og Angus storfe. De hadde store områder hvor dyrene gikk og beitet.

Vi fikk overvære saueklipping. Dette blir gjort 2 ganger i året.

Etterpå var det hundesanking. En utrolig flink Border Collie hadde full kontroll når han samlet en stor flokk med sauer.

Her på New Zealand får ikke bonden tilskudd fra staten. Bøndene klarer seg uten statlig støtte gjennom full markedstilpasning, spesialisering, stordriftsfordeler og fokus på eksport. Etter fjerning av subsidier på 1980-tallet, ble landbruket en effektiv, selvstendig næring drevet av markedskrav snarere enn offentlige midler. Kanskje noe å tenke på?

Tilbake igjen på skipet fikk vi oss en liten tur opp på broen til vår norske kaptein Johannes.

På vei ut fra Auckland så vi hvordan byen ble mindre og mindre i horisonten.

På kvelden hadde vi en fantastisk entertainer om bord. Juliette Primrose fra New Zealand. Fiolinist og felespiller som spiller alt fra Mozart til AC/DC. Et energi fylt show.

Vi var i Auckland for 10 år siden også. Det kan du lese om i dette innlegget:

Cook Island, Auckland og French Polynesia, Juni 2016 | Eventyrlysten

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Bay of Island-New Zealand

23. Februar

Bay of Island.

Etter nok en sjødag kom vi til Bay of Island.

Jeg våknet veldig tidlig denne dagen, og fikk med meg innseilingen langs kysten her, at matrosen kom om bord, og sol oppgangen.

Bay of Islands er en bukt i Nordøya på New Zealand. Bay of Islands er et av de mest populære reisemålene for sportsfiske og seiling på New Zealand. Det er et subtropisk klima her, med 144 øyer, fantastiske strender og rikt marint liv, inkludert delfiner, hvaler og sel. Vi så ingen av disse når vi var her, men hval sesongen er vist best her august-september.

Vi lå også denne dagen på anker, i bukten mellom Russel og Paihia, og måtte ta tender inn til Paihia. Hvis man ønsket å ta turen til Russel gikk det en ferge dit fra Paihia.

Viktige attraksjoner inkluderer den ikoniske «Hole in the Rock»-formasjonen, som vi hadde utflukt til denne dagen, med en stor katamaran. Det var nydelig vær, og vi fikk en fin dag ute blant alle øyene.

Vi sveipet innom havnen i Russel, opprinnelig kjent som Kororareka, og var New Zealands første permanente europeiske bosetning og fungerte som landets første uoffisielle hovedstad og administrasjonssenter rundt 1840. Byen var en viktig hvalfangsthavn på 1800-tallet før hovedstaden ble flyttet til Auckland og senere Wellington.

Det er flere fine strender ute på øyene, og veldig fin natur. Noen var privat eide, og andre var det lov å campe på.

Hole in the Rock, var spektakulært. Siden det var så fint vær og rolig sjø, kjørte vi gjennom 2 ganger.

På siden av fjellet, er det en formasjon som ser ut som et ansikt fra siden.

Det ligger et nedlagt fyr i fjellsiden ved siden av, Cape Brett fyret. Det er et historisk 14 meter høyt fyr fra 1910. Det tilbyr panorama utsikt over Stillehavet og er tilgjengelig via en 16,5 km lang, krevende tursti, samt med vanntaxi eller charterbåt.

Etter turen ruslet vi rundt i Paihia som er den viktigste turistbyen i Bay of Island. En liten koselig by, med massevis av restauranter. Det er også populært for bobil turister her, og det lå en stor parkeringsplass i byen hvor det sto mange bobiler.

Det er mange seil båter å se her. Det var også noe som drev med kiting på ettermiddagen, hang i fallskjerm etter motorbåt, eller man kunne ta helikopter tur.

På ettermiddagen sto vi ute på dekk når vi seilte videre, og vi fikk igjen se Piercy Island med “hole in the rock”, som kan se ut som en elefant på avstand.

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Norfolk Island

20. Februar

Sjødag. En ny varm dag. 27 grader og sol. Etter frokost var vi på Bridge kurs. Så var det brunsj om bord, og det ble avholdt “leker” rundt i basseng området, hvor man blant annet måtte gjette på ting, kaste “glorie” ringer på brennevins flasker, beer pong, musikk quis osv.

Det ble noen runder med power walk på dekk også, før vi var med på et nytt vin kurs. Dette var om viner fra Middel havs området, og det var ikke mindre enn 9 viner vi skulle gjennom 😀

På kvelden spiste vi sammen med 2 par med nordmenn som var med på cruiset fra Tahiti til Auckland. Før middagen hadde vi en for drink på et av de fine uteområdene, mens vi så på den flotte solnedgangen.

21. Februar

Norfolk Island

Øya tilhører Australia. Den fikk i 1979 indre selvstyre, men dette ble avskaffet i 2015.

Vi lå på anker utenfor øya, da det ikke er noen havn å legge til ved her.

Vi hadde utflukt etter lunsj. Vi tok en tender båt litt tidligere til land, så vi rakk å se litt, og gå en liten tur i området. Mest land områder her. Men fikk se en King fisher fugl, noen høner og en ku 🙂 Norfolk er kjent for “stue gran”, eller Norfolk Island pine tree.

Norfolk Island har også Pine tree i flagget sitt.

Vi var på en rundtur, og kjørte rundt på Norfolk. Vi startet med et besøk på Bounty museum. En tettpakket samling av øyas historie, med Pitcairn-familiens arvestykker, straffange-relikvier og en kopi av HMAV Bounty-båten. Er også kjent for sine eklektiske, praktiske utstillinger, inkludert historiske bilder og verktøy, og regnes som et must for historie entusiaster.

Vi kjørte videre til Galleri Guava, og Cyclorama-komplekset, et herlig rom fylt med interessante kunstverk og gaver laget på øya av lokale kunstnere.

Galleriet viser et vakkert utvalg av kvalitetsarbeider.

Vi var inne i Cyclorama-komplekset. Et 360 grader panorama maleri som bringer til live historien til Norfolk Island-folket og deres tilknytning til det beryktede mytteriet på ‘Bounty’. Her var det ikke lov til å ta bilder, men det var en opplevelse å se dette kunstverket.

Utenfor ligger Hilli restaurant og bar, og det er en koselig flott opparbeidet hage rundt det hele.

Kingston, er hovedstaden og Administrasjonskontorene for Norfolkøya ligger her. Kingston ble anlagt i 1788 som ledd i den første britiske koloniseringen av Norfolkøya.] Byen ble bygget på det eneste slettelandet ved kysten. Fra 1788 til 1855 var Kingston en straffe koloni. I 1856 ble innbyggerne på Pitcairn flyttet hit.

Vi ble vist noen av husene som folkene fra Pitcairn, og deres etterkommere bodde i.

Kuene vandrer fritt over hele øya.

Det er anlagt en golf bane her, ved kirkegården og en flott sandstrand. Men her er det litt røff sjø, så ikke så fint å bade her.

Emily Bay, er en flott strand, hvor det er populært å komme og bade og snorkle. Her kan man også padle kajakker med glass bunn. Her kan man gå ut på et utkikks punkt, og se over til Nepean Island, som er en liten ubebodd øy.

Ved siden av Emily Bay ligger Slaughter bay, som også er en bade strand.

På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom Burnt Pine, som er øyas viktigste kommersielle sentrum og største bosetning. 

Norfolk Island National Park er en vernet park på øya, som er etablert for å beskytte øyas unike subtropiske flora og fauna, inkludert sjeldne fuglearter. Parken dekker 19 % av øya, tilbyr panorama utsikt fra Mount Pitt og Mount Bates, samt turstier gjennom skog med de flotte stue grantrærne. Skulle gjerne vært her en dag til for å gå turer, og kikke etter fugler.

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, New Caledonia- Noumea

18. Februar

Vi hadde en flott seiling inn til Ny-Caledonia og Noumea. Ny-Caledonia er et fransk territorium i Stillehavet, men har  omfattende indre selvstyre. Noumea, som er hovedstaden i den franske besittelsen. ligger på den største av øyene, som heter Grand Terre. Her finner man verdens nest største korallrev.

Det bor ca 100 000 mennesker i Noumea. I hele New Caledonia bor det rundt 280 000 mennesker, så de fleste innbyggerne bor i Noumea.

Veldig spesielt landskap langs kysten, som kanskje kan minne litt om Skottland. Men du finner også fine sandstrender her.

Utenfor Noumea er det flere øyer med fine strender, og på noen øyer er det også Resorter. Det går ferger ut til noen av disse øyene. Det er populært å reise ut til Duck Island som ligger like utenfor byen for å sole og bade.

Det er flere havner i Noumea by, og det kryr av båter her, særlig seilbåter. Her har nok hver en familie hver sin båt.

Skipet la til i byen. Vi hadde en ettermiddags utflukt. Vi startet med å kjøre opp til et utkikks punkt, “Vår Frue av Stillehavet” som er en fremtredende, høyt elsket Maria-statue i Nouméa, plassert på en høyde med panorama utsikt over byen.

Vi kjørte langs kysten, langs Lemon bay. Populær turiststrand, med nærliggende restauranter og kafeer.

Aquarium de lagons, tilbyr en unik mulighet til å utforske det rike marine livet i Ny-Caledonias laguner. Akvariet er kjent for sine utstillinger av levende koraller, haier, skilpadder.

Anse-Vata er en majestetisk bukt omgitt av en vakker 2 km lang strand. Dette kystområdet er et av de livligste stedene i Nouméa og er populært blant turister. Både Anse Vata og Lemon bay skal være gode shopping områder.

Vi kjørte opp til et nytt utsikts punkt, Ouen Toro. Utsiktspunktet med to kanoner i Nouméa, er en 132 meter høy kolle som tilbyr panoramautsikt over lagunene, Anse Vata og Duck Island. Det er et populært sted for turgåere og familier, og kanonene stammer fra historisk tid.

Vi kjørte så videre gjennom et historisk område med flere trevillaer i kolonial stil fra 1800 tallet.

Saint Josephs katedral. Dette historiske monumentet i sentrum av Nouméa er En av byens attraksjoner. Kirken har vært fredet som et historisk monument siden 1992.

På veien tilbake kjørte vi coconut square, forbi Place des Cocotiers. Neste dag gikk vi en runde gjennom parken, da vi hadde litt tid på formiddagen.

Siden slutten av 1800-tallet har Place des Cocotiers vært hjertet av Nouméa, et populært sted for å møte venner, nyte fred og ro.

Vi gikk en liten runde på kvelden. Men butikkene her i byen stenger i 16-17 tiden, så det var veldig stille i gatene. Det er noen få restauranter/barer litt oppe i byen, men ikke det store. Men det ligger flere restauranter og barer langs kaia hvor vi dokket.

Noen bilder fra kveldsturen vår.

19. Februar

Vi startet dagen med en ny tur i området hvor skipet lå. Vi gikk til et marked i nærheten. Her selges sjømat, frukt og grønt og her kan man finne suvenirer.

Vi sikket og sakket litt i gatene, før vi gikk tilbake til skipet.

Vi tok en liten runde på kaia, og i 2. etg på cruise terminalen var det også suvenirer å få kjøpt.

Etter lunsj hadde vi en ny utflukt, til Tjibao Cultural Center. Det er mye å se langs veien, og vi passerte blant annet konteiner havnen og fabrikk område med Nikkel gruver, store bil forretninger på et industri felt, og en golf bane. Ny Caledonia har en av verdens største Nikkel reserver.

Tjibao Cultural Center, er et senter for kanakisk kultur og kunst. Det ble tegnet av arkitekten Renzo Piano og åpnet i 1998 for å hylle Jean-Marie Tjibaou. Senteret er kjent for sin unike arkitektur, som kombinerer tradisjonelle kanak-hytter med moderne materialer.

Så var det på tide å sette kursen videre…

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Fiji- Vanua Levu

15. Februar

Fiji- Vanua Levu

Etter nok en sjødag, var vi i Fiji. Vi lå ankret, og tok tender båt inn til havnen. Her sto det 2 politi menn og en politikvinne med flotte uniformer og tok oss i mot.

Savusavu, kjent som “Fijis skjulte paradis,” er en pittoresk by på sørkysten av Vanua Levu-øya, og er den nest største øya på Fiji. Det bor rundt 130 000 personer på øya.

Men vi skulle ut på utflukt, og vi gikk om bord i en heller gammel skolebuss, uten aircondition, men med åpne vinduer. Det var nok en solfylt dag, med over 30 varmegrader, og høy luftfuktighet.

Vi hadde en kjøretur på litt under en halvtime, over en ås, til andre siden av øya, til en landsby som heter Nukubalavu. På veien så vi hvordan folk bor, og det var utrolig grønt og frodig her. Det er regntid på denne tiden av året, og det hadde regnet i 2 dager før vi kom.

Nukubalavu er en landsby med ca 340 innbyggere. Når vi kom , fikk vi en velkomst med sang og kranser som vi fikk rundt halsen, og aldri har jeg vel hørt barn synge av så full hals. “Bula”  på Fiji er et allsidig uttrykk som bokstavelig talt betyr «liv», men brukes primært som en hjertelig hilsen tilsvarende «hei», «velkommen» eller «skål». Det uttales «boolah» og uttrykker ønske om god helse, lykke og den varme, gjestfrie «Bula-ånden» som preger kulturen på Fiji. 

Vi gikk en rundtur i landsbyen, og startet i barnehagen.

Her går barna til de er 6-7 år gamle, kommer litt an på når på året de er født. Etterpå må de inn til Savusavu for å gå på skole. Deres primær språk i skolen er engelsk.

Vi gikk videre inn til der de fleste av husene, forsamlings lokalet, og kirken lå. Husene er hovedsakelig av blekk, uten vinduer, men med flere rektangulære glass som står står på skrå utover for å få gjennom lufting.

Utenfor forsamlings lokalet var det en gravplass. Seremoni ved dødsfall i Nukubalavu, involverer sterke tradisjoner med fokus på fellesskap, respekt og deling av sorg.

Vi fikk overvære en Kava Seremoni, og noen frivillige fra skipet var med på seremonien.

Kava-seremonien i Fiji er et sentralt kulturelt rituale som brukes til å ønske velkommen, knytte bånd og ære gjester. Den består i å drikke en jordaktig, beroligende drikk laget av knust yaqona-rot (kava) og vann, servert i en tanoa-bolle. Men før denne drikken blir servert, ble det vasket noen strå i blandingen gjentatte ganger. Ritualet innebærer spesifikke håndklapp og respektfulle høflighetsregler, og regnes som en dyp kulturell opplevelse. 

Etterpå var det mer sang og dans, og noen av de yngste synes det kanskje ble litt mye av det gode, og tok seg så like godt en liten nap i alt ståket.

Det ble demonstrert kurv fletting, hvor de bruker palmeblader.

Det var muligheter for å kjøpe lokale produkter som de hadde i salgs boder utenfor.

Etterpå gikk vi en tur i området, og ned til sjøen.

På veien tilbake til skipet, tok vi en foto stopp, for å få tatt bilder av noen palmer som vokser ute på noen øyer. Veldig spesielt.

Tilbake i byen, kjørte vi innom for å se på noen varme kilder.

Vi gikk en liten runde i byen før vi reiste tilbake til skipet. Det var litt i varmeste laget for oss å traske så mye rundt, og siden det var søndag og det meste var stengt, ble det en ganske kort affære.

Vi hørte av andre som hadde vært på snorkel tur at det var fantastisk klart vann å snorkle i her, og at det var mange fine koraller. Noen hadde også vært i regnskogen, og gikk til et lite fossefall, og badet i kulpen nedenfor. Men når man kun har noen timer på ett sted en dag, får man kun en liten smakebit av stedet.

Det kom inn noen regnbyger på ettermiddagen, men da vi kom ut på havet, skinte igjen solen 🙂


 

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Tongatapu-Tonga

10-11-12. Februar

Vi hadde 2 nye sjø dager. Vi passerer tidslinjen, og hopper rett og slett over 11. Februar. Vi har varme, fine og rolige dager på sjøen.

13. Februar

Tonga-Tongatapu

Tonga er en øystat i det sørlige Stillehavet som består av totalt 169 øyer. Av disse er 36 øyer bebodd, mens resten er ubebodde. Øyene er spredt over et stort havområde og er delt inn i tre hovedgrupper: Tongatapu, Ha’apai og Vava’u. De fleste innbyggerne bor på hovedøya Tongatapu. 

Nuku’Alofa er hovedstaden, den største byen og hovedhavnen i Kongeriket Tonga, som ligger på nordkysten av hovedøya Tongatapu. Som administrativt og kongelig sete har det landemerker som det kongelige palasset og fungerer som hovedknutepunkt for turisme, inkludert snorkling, hvalsafari (juli–oktober) og lokale markeder.

Det bor i underkant av 105 000 mennesker på Tonga.

Det er regjeringssenteret for det eneste gjenværende konstitusjonelle monarkiet i Sør-Stillehavet. Byen bevarer sterke polynesiske kulturtradisjoner.

Vi var en rundtur på øya, og startet med et stopp utenfor The Royal Palace, Det kongelige palasset. Det ligger helt ved vannkanten, og vi hadde utsikt til det også fra skipet.

Kongelige graver. Et historisk sted som ligger i hjertet av byen.

Her ligger også Centennial Church, fra 1885. Ser ut for at den er under oppussing, da den bla manglet noe tak og vinduer. Kristendommen står ekstremt sterkt på Tonga, og rundt 99 % av befolkningen identifiserer seg som kristne. Religion er dypt integrert i kultur, dagligliv og politikk, med søndags hvile lovfestet i grunnloven, for da skal man gå i kirken. Det er 17 Landsbyer på Tonga, og det er 2-3 kirker i hver landsby.

Vi kjørte vider over på andre siden av øya. På veien fikk vi se hvordan folk bor, og dyrker sine grønnsaker og kokos palmer. Vi passerte også flere kirker og gravplasser.

Her står mange langs veien og selger både frukt og grønt, men også brukte klær.

Vi kom ned til stranden, Fua’amptu Beach, som vi skulle tilbringe en god time på. Vi ble vel litt skuffet, da det ikke var de store bade mulighetene der. Kun små “passasjer” ut i vannet med sand bunn, som i tillegg var veldig grunn. Rundt var det vulkan stein, som både så sleip ut, og i tillegg var veldig grunn.

Vi gikk en liten tur, bor til en gravlund som lå på enden av en kjerre vei langs stranden. Var veldig spesielt. Vi kjørte også forbi en gravlund på andre siden av stranda på veien inn. Ingen kirke å se i nærheten, men allikevel 2 gravlunder helt nede ved sjøen, på hver sin side av stranden.

Det er en gammel skikk å etterlate ting som den avdøde satte pris på i livet, for at de skal kunne nytes i “den andre verden”. Hvis personen var glad i øl, blir flasker (ofte fulle eller symbolske) plassert på graven som en siste hilsen.

Flaskene brukes også ofte som en dekorativ kant rundt graven, gjerne stukket opp-ned i den hvite sanden som dekker gravhaugen. De fungerer som rimelige og varige erstatninger for mer kostbare materialer.

Det kan også være en type ofring. I polynesisk kultur finnes det tradisjoner for å “helle ut en skvett” for å ære forfedre eller ånder. Å plassere flasker ved graven kan sees på som en moderne videreføring av ritualer for å opprettholde forbindelsen mellom de levende og de døde.

Familiene i Tonga legger stor stolthet i å holde gravene vakre. Flasker, sammen med fargerike tekstiler, plast blomster og skjell, er tegn på at den avdøde fortsatt er elsket og husket. 

Vi fikk servert kalde kokosnøtt juice og frukt.

Det var også grotter her.

Så gikk turen tilbake til skipet. Det var dårlig med aircondition på bussene, da det ble brukt gamle skolebusser. Da vi kom tilbake til skipet var vi gjennom våte av svette, da det var ca 33 varmegrader, samt veldig høy luft fuktighet denne dagen, så da var det bare å komme seg om bord og få tatt seg en dusj.

Det lysnet litt på humøret at flere av de ansatte ønsket oss velkommen “hjem” med musikk og smil, da vi kom tilbake til skipet.

Etter og ha fått ned kropps temperaturen, og en bedre lunsj, våget vi oss en liten tur ut i heten igjen, for å se litt mer av byen.

Pangai Si’i er et betydningsfullt kulturelt landemerke som ligger i Nuku’alofa, Tonga. Det er kjent for sin tradisjonelle tonganske arkitektur og historiske betydning, og tiltrekker seg ofte besøkende som er interessert i øyas arv. Den har vakkert utformede bygninger og gir innsikt i lokale skikker og tradisjoner.

Men vi gikk ikke så langt, før vi måtte smyge oss inn et sted for å slippe litt unna heten, Vi gikk derfor innom Friends cafe for å smake på det lokale ølet. Det ble en skuffende afære, da ølet både var lunkent og dødt.

Vi gikk videre innom et hand craft market.

Etter å ha gått litt videre rundt i gatene, hvor vi gikk forbi “taxi” bua, private boliger mm, fant vi frem til Talamahu markedene. Det sentrale markedet for ferske råvarer og lokale håndverk.

En annen populær attraksjon på øya, er “blåsehull”, som er en naturlig kystnær bergformasjon hvor havgrotter vokser oppover til tunneler, slik at vann kan strømme inn og bryte spektakulært ut under høyt trykk, ofte skyte høyt opp i luften med et høyt brøl. Vi var ikke der, men hørte av noen andre om bord på skipet, at det hadde vært spektakulært.

På ettermiddagen var det mange unge som var samlet på en odde for å bade og mingle.

På kvelden kom det en gruppe fra øya som underholdt om bord.

Det er ikke så mye man rekker å oppleve når man bare er noen timer i land på et sted som dette. Regner med at folk som tilbringer noen dager her, får en helt annen opplevelse av øya, eller øyene, hvis man er her noen dager.

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Aitutaki- Cook Island

08. Februar

Ny sjødag med sol og sommer. I dag begynte vi på Bridge kurs, så får vi se om vi synes det er gøy. Det ble en trenings økt, og jeg jobbet med bilder og Blog. Vi var også på et Coctailkurs, hvor Rum var hovedingrediensen. Vi avsluttet kvelden med en felles middag for World cruiserne på en av restaurantene om bord.

09. Februar

Aitutaki

Vi lå ankret utenfor øya, så vi måtte ta tender båt for å komme i land. Der vi kom i land, holder de på med å lage et helt nytt kai anlegg. Det er ca 20 cruise skip innom Aitutaki i året.

Aitutaki, ligger på Cookøyene nord for Rarotonga, er en fantastisk “nesten-atoll” kjent for sin fantastiske, krystallklare turkise lagune omringet av 15 små holmer (motu). Som den nest mest besøkte øya i øygruppen tilbyr den romantiske, avsidesliggende og tropiske opplevelser, inkludert snorkling, dykking, og kiteboarding. Rarotonga er den mest besøkte.

Det bor i underkant av 2000 mennesker på øya.
 

Vi tok tenderen inn til land, hvor vi ble møtt med musikk og blomster lenker. Her gikk vi om bord i mindre båter som tok oss med ut i lagunen.

Vi reiste ut på snorkel tur i lagunen. Det var noen små fisk å se, samt noen enorme skjell.

Etterpå gikk vi land på “Honey moon Island”. Denne øya er ubebodd, og minner om en stor sand banke.

Vi var på Aitutaki for 10 år siden. Vi så hotellet fra skipet som vi bodde på den gangen. På mitt forrige innlegg, er det en link til reisen vi hadde da.

Vårt gode vær fortsetter, og vi nyter dagene.