Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Bay of Island-New Zealand

23. Februar

Bay of Island.

Etter nok en sjødag kom vi til Bay of Island.

Jeg våknet veldig tidlig denne dagen, og fikk med meg innseilingen langs kysten her, at matrosen kom om bord, og sol oppgangen.

Bay of Islands er en bukt i Nordøya på New Zealand. Bay of Islands er et av de mest populære reisemålene for sportsfiske og seiling på New Zealand. Det er et subtropisk klima her, med 144 øyer, fantastiske strender og rikt marint liv, inkludert delfiner, hvaler og sel. Vi så ingen av disse når vi var her, men hval sesongen er vist best her august-september.

Vi lå også denne dagen på anker, i bukten mellom Russel og Paihia, og måtte ta tender inn til Paihia. Hvis man ønsket å ta turen til Russel gikk det en ferge dit fra Paihia.

Viktige attraksjoner inkluderer den ikoniske «Hole in the Rock»-formasjonen, som vi hadde utflukt til denne dagen, med en stor katamaran. Det var nydelig vær, og vi fikk en fin dag ute blant alle øyene.

Vi sveipet innom havnen i Russel, opprinnelig kjent som Kororareka, og var New Zealands første permanente europeiske bosetning og fungerte som landets første uoffisielle hovedstad og administrasjonssenter rundt 1840. Byen var en viktig hvalfangsthavn på 1800-tallet før hovedstaden ble flyttet til Auckland og senere Wellington.

Det er flere fine strender ute på øyene, og veldig fin natur. Noen var privat eide, og andre var det lov å campe på.

Hole in the Rock, var spektakulært. Siden det var så fint vær og rolig sjø, kjørte vi gjennom 2 ganger.

På siden av fjellet, er det en formasjon som ser ut som et ansikt fra siden.

Det ligger et nedlagt fyr i fjellsiden ved siden av, Cape Brett fyret. Det er et historisk 14 meter høyt fyr fra 1910. Det tilbyr panorama utsikt over Stillehavet og er tilgjengelig via en 16,5 km lang, krevende tursti, samt med vanntaxi eller charterbåt.

Etter turen ruslet vi rundt i Paihia som er den viktigste turistbyen i Bay of Island. En liten koselig by, med massevis av restauranter. Det er også populært for bobil turister her, og det lå en stor parkeringsplass i byen hvor det sto mange bobiler.

Det er mange seil båter å se her. Det var også noe som drev med kiting på ettermiddagen, hang i fallskjerm etter motorbåt, eller man kunne ta helikopter tur.

På ettermiddagen sto vi ute på dekk når vi seilte videre, og vi fikk igjen se Piercy Island med “hole in the rock”, som kan se ut som en elefant på avstand.

Verdens cruise 2026, 140 dager, fra Forth Lauderdale til Lisboa, Norfolk Island

20. Februar

Sjødag. En ny varm dag. 27 grader og sol. Etter frokost var vi på Bridge kurs. Så var det brunsj om bord, og det ble avholdt “leker” rundt i basseng området, hvor man blant annet måtte gjette på ting, kaste “glorie” ringer på brennevins flasker, beer pong, musikk quis osv.

Det ble noen runder med power walk på dekk også, før vi var med på et nytt vin kurs. Dette var om viner fra Middel havs området, og det var ikke mindre enn 9 viner vi skulle gjennom 😀

På kvelden spiste vi sammen med 2 par med nordmenn som var med på cruiset fra Tahiti til Auckland. Før middagen hadde vi en for drink på et av de fine uteområdene, mens vi så på den flotte solnedgangen.

21. Februar

Norfolk Island

Øya tilhører Australia. Den fikk i 1979 indre selvstyre, men dette ble avskaffet i 2015.

Vi lå på anker utenfor øya, da det ikke er noen havn å legge til ved her.

Vi hadde utflukt etter lunsj. Vi tok en tender båt litt tidligere til land, så vi rakk å se litt, og gå en liten tur i området. Mest land områder her. Men fikk se en King fisher fugl, noen høner og en ku 🙂 Norfolk er kjent for “stue gran”, eller Norfolk Island pine tree.

Norfolk Island har også Pine tree i flagget sitt.

Vi var på en rundtur, og kjørte rundt på Norfolk. Vi startet med et besøk på Bounty museum. En tettpakket samling av øyas historie, med Pitcairn-familiens arvestykker, straffange-relikvier og en kopi av HMAV Bounty-båten. Er også kjent for sine eklektiske, praktiske utstillinger, inkludert historiske bilder og verktøy, og regnes som et must for historie entusiaster.

Vi kjørte videre til Galleri Guava, og Cyclorama-komplekset, et herlig rom fylt med interessante kunstverk og gaver laget på øya av lokale kunstnere.

Galleriet viser et vakkert utvalg av kvalitetsarbeider.

Vi var inne i Cyclorama-komplekset. Et 360 grader panorama maleri som bringer til live historien til Norfolk Island-folket og deres tilknytning til det beryktede mytteriet på ‘Bounty’. Her var det ikke lov til å ta bilder, men det var en opplevelse å se dette kunstverket.

Utenfor ligger Hilli restaurant og bar, og det er en koselig flott opparbeidet hage rundt det hele.

Kingston, er hovedstaden og Administrasjonskontorene for Norfolkøya ligger her. Kingston ble anlagt i 1788 som ledd i den første britiske koloniseringen av Norfolkøya.] Byen ble bygget på det eneste slettelandet ved kysten. Fra 1788 til 1855 var Kingston en straffe koloni. I 1856 ble innbyggerne på Pitcairn flyttet hit.

Vi ble vist noen av husene som folkene fra Pitcairn, og deres etterkommere bodde i.

Kuene vandrer fritt over hele øya.

Det er anlagt en golf bane her, ved kirkegården og en flott sandstrand. Men her er det litt røff sjø, så ikke så fint å bade her.

Emily Bay, er en flott strand, hvor det er populært å komme og bade og snorkle. Her kan man også padle kajakker med glass bunn. Her kan man gå ut på et utkikks punkt, og se over til Nepean Island, som er en liten ubebodd øy.

Ved siden av Emily Bay ligger Slaughter bay, som også er en bade strand.

På vei tilbake til skipet kjørte vi gjennom Burnt Pine, som er øyas viktigste kommersielle sentrum og største bosetning. 

Norfolk Island National Park er en vernet park på øya, som er etablert for å beskytte øyas unike subtropiske flora og fauna, inkludert sjeldne fuglearter. Parken dekker 19 % av øya, tilbyr panorama utsikt fra Mount Pitt og Mount Bates, samt turstier gjennom skog med de flotte stue grantrærne. Skulle gjerne vært her en dag til for å gå turer, og kikke etter fugler.