Vi besøkte 2 Marquesas øyer. Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske stillehavsøyer i Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium, beliggende like sør for ekvator midt mellom Australia og Sør-Amerika i Stillehavet. Det bor i underkant av 10 000personer fordelt på 6 av de15 øyene. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere. og den besøkte vi.
30. Januar
Nuku Hiva
Vi seilte inn til Nuku Hiva i 09.00 tiden om morgenen.
Vi skulle ikke på utflukt før kl 13.30 denne dagen, så vi brukte morgenen på skipet med litt trening, og en kjapp lunsj før vi tok Tenderbåten i land.
Vi hadde litt tid før utflukten skulle starte, så vi gikk en liten runde i Taiohae som er administrasjons senteret på øya. Denne landsbyen ligger i en vakkert bukt som er restene av et gammelt vulkankrater og fungerer som knutepunktet for øyas kultur og infrastruktur.
På grunn av at dette er en vulkan øy, har stranden her i bukta helt sort sand.
Vi hadde en rundtur på øya i 4×4 hjuls trekkere, så vi var bare 3-4 personer i hver bil.
Vi ble vist kultursenteret, hvor de har festivaler og feiringer, både for folk beboende på øya, men også samlinger for alle innbyggere på Maraquesas øyene.
Vi kjørte opp i fjellene, og fikk en flott utsikt. Øya er fantastisk grønn og frodig.
Langs veien som er smal og kronglete, passerte vi flere ville hester.
Turen gikk videre til et annet utsiktspunkt, og vi så ned på en landsby i dalen Taipivai.
Etterpå kjørte vi ned ved denne landsbyen, hvor de solgte produkter som de lager på øya. Det går mye i utskjærte produkter av Trefigurer, Tiki som er sentrale kulturelle ikoner som representerer forfedre og guder. De er ofte skåret i tre eller stein med særegne store øyne, flate munner og kompakte kropper, og dateres tilbake til det 11. til 14. århundre.
Disse figurene fungerer som beskyttelse og knytter de levende til åndeverdenen og forfedrene.
Vi fikk også servert masse lokal frukt, Og her var de største mango trærne jeg ever har sett.
Kokosnøtter har lenge vært en av hoved gesjeftene på Nuku Hiva. De bruker kokosnøtter primært til lokal matlaging, hvor fersk kokosmelk og kjøtt inngår i retter med fisk og frukt. I tillegg produseres kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport, og kokosolje brukes lokalt. Nøtteskallene benyttes ofte til brensel eller håndverksprodukter.
Vi besøkte katedralen i Taiohae.
Hovedøya Nuku Hiva huser noen eldgamle, så vel som moderne, strukturer knyttet til en polynesisk kultur som inkluderer den berømte tikien og til og med en moai-statue.
Vi gikk opp bakken nær havnen for å se noen statuer ved Tu’Hiva. Der kunne man se mange moderne tre- og steinskulpturer, som Tiki Tuhiva fra 2017 som vokter Taiohae-bukten. Det er to store skulpturer på Tuhiva-høyden. Den største er en 12 meter høy kvinnelig figur som representerer tradisjon og kunnskap, mens den mindre, mannlige figuren symboliserer en kriger.
I parken som ligger rundt denne statuen, er det flott beplantet.
På vei tilbake til tender båten kom det er et par ridende i full fart på stranden.
På kvelden var det show ombord på skipet fra lokal befolkningen.
31. Januar
Hiva Oa- Atuona
Hiva Oa er også en vulkan øy, med veldig bratte fjell, hvor det høyeste fjellet er på 1213 moh. Her bor det ca 2500 mennesker. Det kommer omkring 12 cruiseskip innom her i året.
Det har i tidligere tider vært kannibalisme på noen av disse øyene.
Marquesas øyene har mye den samme historien, og ble bebodd mellom 11-1500 tallet. James Cook kom hit i 1774. Frankrike annerkerte Marquesas øyene i 1842.
Det var en veldig varm dag. Vi lå igjen ankret, og vi tok tender båten inn til land. Fra brygga gikk det Shuttle buss inn til Atuona som er hoved landsbyen på øya. Det var ikke lagt opp noen utflukter her, så vi gikk rundt og utforsket litt på egenhånd. Her er det også mange Tikier å se.
Her var det også noen lokale som ville selge sitt håndt verk, og noen sto for litt lokal spill og sang.
Tatoveringer på Nuku Hiva i Marquesas-øyene er dypt forankret i tradisjonell polynesisk kultur, kjent som «patutiki». De er komplekse, detaljerte og fungerer som personlige historiefortellinger som reflekterer identitet, slekt og reise, med lokale eksperter som Teiki Huukena som bidrar til å bevare og fornye denne rike kunstformen. Den beskriver rang, og beskytter kroppen.
Paul Gauguin, (1848-1903) bodde her sine siste leveår, og tok med seg modern Art til Hiva Oa. Han var en fransk maler, skulptør og grafiker Vi besøkte hans museum, hvor også huset hans står som han bodde i.
Jacques Brel trakk seg berømt tilbake til den avsidesliggende øya Hiva Oa i Marquesas i 1975 for å unnslippe berømmelsen og finne fred, og bodde der til sin død i 1978. Han ble et kjært medlem av lokalsamfunnet, og brukte flyet sitt, «Jojo», til medisinske evakueringer og forsyninger. Brel er gravlagt på Calvaire-kirkegården i Atuona nær maleren Paul Gauguin.
Vi gikk ikke opp på kirkegården, men så den på avstand.
Et dedikert kulturrom i en flyhangar i Atuona viser frem flyet hans, bilder og personlige historier.
Vi ruslet en liten tur ned på stranden. Her er det også sort vulkan sand.
Siden det var så varmt, orket vi ikke å gå så lenge rundt i landsbyen, så vi reiste tilbake til skipet for lunsj.
På kvelden var det gjort i stand til American Diner på dekk, hvor det etter hvert også ble underholdning, med både Grease og andre kjente låter.
Det var en fantastisk kveld, og det var både månelyst og stjerne klart.
Sjødager. Rolige dager med sol og rolig sjø. Ble brukt til å trene, jobbe med bilder og høre på lydbok. Mange Pelikaner å se.
Den 16 Januar ble det servert brunch om bord. Masse deilig mat.
Fantastisk solnedgang den 16. Januar.
18. Januar
Lima
Vi legger til i Port del Callao i Lima, ca 11 km fra Lima sentrum. Det er Perus viktigste maritime havn og en av de største i Sør-Stillehavsregionen, og fungerer som en sentral inngangsport for både containertrafikk og cruiselinjer.
Callao er den viktigste havnebyen i Peru og befinner seg ved kysten vest for Lima. Den har 773 700 innbyggere. Den er knyttet til Lima og gruveindustrien i Andesfjellene via jernbanelinjen.
Vi våknet opp til tåke, men det lettet litt utover formiddagen. Vi hadde en ettermiddags utflukt i Lima, Highlights of Lima.
Centro Histórico de Lima, er et UNESCO verdensarvsted kjent for sin storslåtte koloniale arkitektur, sentrert rundt Plaza de Armas, også kalt Plaza Mayor. Her finner du severdigheter som Katedralen, Regjeringspalasset og det berømte San Francisco-klosteret.
Gamlebyen er et livlig område med museer, herskapshus, og brosteinsgater som Jirón de la Unión, som gir et innblikk i Limas rike historie fra før kolonial til kolonitid. Selv om mange bygninger er rekonstruksjoner etter jordskjelv, men bygget for å gjenspeile gamle stiler.
Miraflores utgjør en dyr og eksklusiv bydel sør i Lima, og har et stort antall restauranter, barer, nattklubber og kjedebutikker. Miraflores ligger ved kysten, og har ei lang sandstrand.
Huaca Pucllana: Selv om den ligger litt utenfor selve den historiske bykjernen, men i Miraflores, er denne pre-inkabygde adobe-pyramiden et imponerende syn fra en enda tidligere periode, 200-700 e.kr. Det arkeologiske komplekset ble forlatt i mange år, og ble brukt som møkkhaug og til og med til motocross. I løpet av de siste 40 årene har det blitt undersøkt, bevart og restaurert siden 1981.
Parque del Amor, kjærlighets parken, eller Parque Alberto Andrade Carmona er en park som ligger i Miraflores-distriktet i Lima. Den ble innviet 14. februar 1993. Parken er omgitt av mosaikker med fraser og dikt om kjærlighet på spansk. Den er inspirert av Park Guell i Barcelona av Antoni Gaudi. Her er det utsikt over havet, og surferne på stranda. Det er også populært med paragliding her. Det var blitt litt tåke utover dagen igjen, så utsikten vår var ikke fantastisk… Parken ble valgt av National Geographic-magasinet som et av de mest romantiske stedene i verden.
På veien tilbake til Skipet, kjørte vi langs stranden. Dette er et nyetablert område som man finner massevis av aktiviteter, både sportslige og kulturelle. En stor konsert arena, div ball baner, sykkel cross bane, tivoli mm.
Vi kjørte også forbi et område i Callao hvor man virkelig får se fattigdommen i dette område.
Fattigdom i Callao, Perus største havneby og en del av Limas storbyområde, er utbredt, med over 40 % av befolkningen rammet, spesielt i områder som Ventanilla. Dette tette urbane området preges av sosioøkonomiske utfordringer, mangel på grunnleggende tjenester, høy arbeidsledighet, og utbredt gjengkriminalitet knyttet til havnens logistikk.
Vi kjørte også forbi Real Felipe Fortress som ligger like ved havnen i Callao. en massiv femkantet festning fra 1700-tallet, designet for å forsvare havnen mot pirater og utenlandske inntrengere. Bygget mellom 1747 og 1774, står det som en av de største spanske kolonifestningene i Amerika og fungerer i dag som et militærmuseum.
19. Januar
Strålende sol. Vi tok shutle bussen fra skipet inn til Indian Market i Mira Flores området i Lima. Flere store fine veggmalerier langs hovedgata på vei ned til kysten fra Indian Market.
Dette er en nyere bydel, hvor det er mulighet for shopping. Her finner man cafeer og restauranter, og det er flere fine parker i området.
Larcomar er en fin park, og under parken er det bygget et shopping senter.
Vi fikk oss en god gå tur til Barranco distriktet. Det er fint laget til på toppen av klippene langs havet med promenade for både gående og syklende, og flere parker man går igjennom. Det er laget en flott bro over motor veien. Siden det var så klart vær denne dagen, så vi over til bebygglesen i fjellene, og ut til en øy hvor det tidligere var et fengsel.
Barranco-distriktet i Lima er kjent for sin bohemske atmosfære, livlige kunstscene med mye gatekunst, gallerier og museer, pulserende natteliv med barer og musikk, historiske herskapshus, romantiske broer (som Puente de los Suspiros), og en sjarmerende atmosfære med kafeer og restauranter, og er et populært sted for både turister og studenter.
Vi viste ikke helt hvor vi skulle gå når vi var i området, men gikk en liten runde, og fikk se litt av gate kunsten og herskapshusene.
Vi ruslet en runde på Inca og Indian market før vi tok bussen tilbake igjen til skipet. Her selges lokale varer, i hovedsak laget av lama ull.
Lima er en veldig stor by, så man rekker ikke å se alt på et par dager, men vi har vært her en gang før også, og besøkte da bla et populært museum, Larco museet. Det kan du ev lese om i leserinnlegget mitt fra den gang.
En ny sjødag. Vi nærmer oss Ecuator, og vi hadde i tradisjonens tro en seremoni, en såkalt “Linjedåp” om bord for første gangs Ecuator kryssere til sjøs, hvor Kong Neptun kom, og gjestene måtte kysse en fisk. En av de ansatte som var førstegangs krysser, måtte også gå planken og hoppe i bassenget.
På kvelden var det en gjesteartist som underholdt i teateret om bord, Queen of Soul, Charity Lockhart som var med i “America got talent”, og ble slått ut i kvart finalen.
15. Januar
Manta
Manta er et kystknytepunkt som fungerer som en viktig dypvannshavn og et viktig turistmål, Kjent som Tunfiskhovedstaden i verden.
Vi reiser på en liten rundtur hvor vi starter med å kjøre langs kysten, og noen flotte strender. I hver rundkjøring er det temaer fra nærområdet, og hva de er kjent for.
Vi passerer et fiskemarked, fiskebåter og de bygger også egne fiskebåter her.
Vi kjører videre opp til Montechristi for å se hvordan Panama hatter blir laget. På veien passerer vi en stor statue i rundkjøring av en dame som fletter en Panama hatt.
Man skulle kanskje tro at Panama hatter blir laget i Panama, men det er faktisk ikke tilfelle. Panamahatter lages i Ecuador fordi det er der Toquilla-palmen vokser, og hattene har blitt håndvevd tradisjonelt i Ecuador i århundrer, men fikk navnet sitt fordi Panama var det viktigste handelssenteret for eksport, spesielt under gullrushet og byggingen av Panamakanalen, der amerikanske arbeidere og president Theodore Roosevelt brukte dem og navnet festet seg global
Vi blir vist hvordan palmebladene som blir brukt blir behandlet før de kan starte å flette hattene.
De har en egenartet arbeidsstilling når de står og fletter.
Vi ble vist hvordan de lager knapper av nøttene fra taguapalmen. Den blir også kalt vegetabilsk elfenben” fordi det i tørket tilstand får en hardhet og farge som ligner svært mye på ekte elfenben.
Her fikk vi også servert noen tradisjonelle retter og drikker, som kakao og Ceviche, og det ble vist tradisjonell dans.
Vi kjørte videre opp til en liten landsby, El Chorrillo, er et nabolag kjent for sin håndverksproduksjon av Fiber Cabuya/sisal, en type palme, spesielt innen produksjon av toquilla-stråhatter og andre produkter som en type strie sekker, som de gjerne eksporterte bla kaffe i tidlige. Landsbyen ligger mellom Manta og Montecristi, og tilbyr en rik kulturell og håndverkstradisjon.
Det var utsikt fra landsbyen helt til byen og havet.
Langs veien kjører vi forbi en kaffe fabrikk, og det lukter kaffe helt inn på bussen. Vi passerer også mange fargerike hus.
Vi Besøkte Manta sentralbankmuseum for å se førkolumbianske gjenstander fra Manteño-kulturen fra rundt 1500 tallet.
Hele veien har vi “Turist” politi som følger oss på veien. Det er mye narkotika karteller, vold og ran i dette distriktet, som bare har eskalert de siste årene.
På kvelden kom det en lokal dansegruppe om bord og underholdt, og Guayaquil Symfoni orkester, som er en av Ecuadors viktigste musikalske institusjon, som ble grunnlagt i 1949. De har nå tatt musikken sin utover nasjonale grenser, og turnert på anerkjente scener i USA, Spania, Italia, Cuba, Argentina, Chile, Uruguay og Peru med sin kunst.
Senere på kvelden skulle det være sjokolade buffet på soldekk på kvelden, med påfølgende “Rock the Boat” party. Men på grunn av regnvær ble dette flyttet innendørs. Litt av en avslutning på dagen.
Etter 2 nye sjødager har vi kommet til Puerto Limon i Costa Rica.
Vi har vært i Costa Rica ett par ganger tidligere, og første gang vi var her i 2014, var vi på rundtur i 2 uker. Da bodde vi noen dager i regnskogen i Tortuguero, og hadde noen fantastisk spennende dager der. En av utfluktene vi kunne velge denne dagen, var et elvecruise i Tortuguero, så vi gikk for det.
Vi hadde en god og varm solskinnsdag, og en fin tur på elven.
Elvecruise TortugueroElvecruise TortugueroElvecruise Tortuguero, Banan tre blomstGråhegreDovendyrSpider MonkeyBrølr apeBrøle apekrokodilleFlaggermusIguanDovendyrHegre
Elvene og kanalene i Tortuguero er hovedsakelig naturlige, et komplekst nettverk av laguner, elver og kanaler i en sumpete regnskog, men noen av de mindre kanalene er også menneskeskapte for transport, noe som gir en unik opplevelse for båtturer og dyrelivs-observasjon. Disse naturlige og kunstige vannveiene er essensielle for økosystemet og turismen i regionen.
Her er en linker til tidligere reiser i Costa Rica November 2014. Jeg kan absolutt anbefale en reise hit for de eventyrlystne 😉
Dagen har kommet da vi skal reise på vår lengste reise ever. 140 dagers verdens cruise, 6 kontinenter, 37 land, og 70 destinasjoner. Vi starter med 2 overnattinger i Boca Raton i Florida.
Vi har benyttet Desember måned til å være mye sammen med venner og familie, og jeg har hatt litt blandende følelser i forhold til å være så lenge borte fra barn og barnebarn. Men, ønsker man å få gjennomført en reise som det her, må man bare hoppe i det og gjøre det. Man vet aldri hva morgen dagen bringer, så vi gjør det mens vi kan. Vi får bruke face time ol og holde kontakt med familien underveis. Og for de som har lyst, kan de alltids følge oss på reisen gjennom reisebrevene som jeg har som mål og få lagt ut underveis.
Vi flyr fra Gardermoen med SAS. Flyet vårt ble en time forsinket, så vi var spente på om vi skulle rekke flyet videre fra Stockholm, da vi kun hadde en time og 20 minutters mellom landing. Men flyet fra Stockholm til Miami var også forsinket, så det gikk gudskjelov bra.
Da vi kom til Miami, ble vi møtt av vår sjåfør, som kjørte oss til Boca Raton hotell, like utenfor Forth Lauderdale. Her nyter vi 2 netter. Vi fikk rom i en avdeling av hotellet som het Yach Club, som kun var for voksne. Rommene er romslige, og vi har balkong mot båt havnen. De båtene som ligger her er ikke noe småtteri for å si det sånn…
Vi tar oss en liten spasertur på området, før vi stuper i seng. Man merker tidsforskjellen på 6 timer, og er slitne etter en lang reise.
05. Januar
Neste dag starter vi med en god frokost. Litt spesielt her, at tross prisene på hotellet, som er veldig i overkant synes vi, skal de ha ekstra betalt hvis man ønsker en omelett eller andre “egge” retter. USA i et nøtte skall.
Vi får oss en trenings økt, og inspiserer området rundt hotellet. Her finner man tennisbaner, Bocha baner, Golf bane, bassenger mm. Et flott område.
Vi tar en taxi båt over til en annen del av hotellet, som blir kaldt for “The Beach Club” Her er det en lang sandstrand, bassenger og en egen del av hotellet.
På kvelden er det en velkomst middag for alle verdens cruisere, totalt 140 personer.
Flere av offiserene samt kapteinen, som for øvrig er Norsk, står og ønsker oss velkommen til Coctail party i hagen, før vi må komme oss inn, da det kommer et voldsomt regnskyll.
Vi får så servert en flere retters middag, mens vi får en flott underholdning.
06. Januar
Så kommer dagen hvor vi går om bord på Silver Dawn. Vi er veldig spente på skipet som skal være vårt hjem de neste 140 dager.
Vi er veldig fornøyd med lugaren, eller suiten som det heter her. og vi tar oss en runde for å bli kjent med skipet. Vi får jammen en liten forsmak på massasje om bord også.
Det er mange fine ute områder på skipet, og flere steder man får servering utendørs også. Skipet er forholdsvis nytt og fresht.
Vi seiler ut fra Forth Lauderdale i 18 tiden, og setter kurs mot Cozumel, Mexico. Vi avslutter dagen med en deilig middag på en av skipets restauranter.
Vi ankommer hotell, Silk Path Grand Huè, Et flott hotell område, hvor vi kanskje skulle ønske at vi skulle være et par netter. Men her hadde vi kun en overnatting.
Vi var ett par timer forsinket. Planen var en felles middag når vi kom frem, men det ble litt sent for oss å gå ut å spise, så vi valgte å gå en god tur.
Vi gikk gjennom en park langs “Parfyme elven” hvor det var mange unge som drev med aktiviteter.
Vi krysset elven, og gikk en tur inn til “den keiserlige forbudte by”. Vi var bare på yttersiden av bymuren og vollgraven.
13.November
Etter frokost var det på tide å utforske “Kongebyen” nærmere.
Hue ligger i klynger rundt Parfymeelven, som deler hovedstaden til Nguyễn-dynastiet i to. Listen over historiske steder du må se er endeløs, spesielt de som er angitt som verdensarvsted av UNESCO
Thien Mu-pagoden
Vårt første stopp var på Pagoda of the Celestial Lady. Et 7 etasjers tempel som ble bygget i 1601. Pagoden til Den himmelske frue i Hue er for vietnamesere en av de viktigste bygningene i landet. Denne syv etasjer høye pagoden ved bredden av Parfyme-elven, innenfor området til et stort tempel, er stedet for mange av de viktigste hendelsene, både virkelige og mytologiske, i vietnamesisk historie fra byggingen i 1601 og frem til moderne tid. Pagoden har blitt knyttet til vietnamesernes ambisjoner om religiøse, kulturelle og politiske friheter.
Buddhistiske munker valfarter til denne fredelige oasen for å meditere og bli undervist, og hver ettermiddag spiller de på tradisjonelle instrumenter som akkompagnement til sang og bønn
Parfyme elven
Elven har sitt navn etter den parfymelignende lukten som kommer fra den om høsten når blomster i store mengder avblomstrer og flyter nedover elveløpet og gjennom Huế.
Den Keiserlige forbudte by, Purple city
Dette området var sentrum for det daglige livet til keiserne i Nguyen-dynastiet, deres familier og kongelige husholdninger.
Det har blitt brukt mange ressurser de siste årene på å restaurere områdets vakre bygninger. Dermed får de besøkende et ganske godt innblikk i datidens klassiske arkitektur og også en fornemmelse av hvilken luksus keiseren og hans familie omga seg med. er den innerste og mest beskyttede delen av Citadellet i Huè, Vietnam. Den var den eksklusive boligen for keiserne og deres familier under Nguyen-dynastiet fra 1802 til 1945. Selv om store deler ble ødelagt under krigen, er stedet en UNESCOs verdensarvliste og et populært turistmål.
Overalt foran bygningene og blant det grønne i hagen sto vakkert kledde kvinner i tradisjonelle klær og lot seg fotografere.
Thai Hoa Palace, også kjent som Tronpalasset, et av de mest kjente og fremragende stedene i hele byggeprosessen. Navnet “Thai Hoa” på palasset betyr mange dype betydninger. Ordet “Thai” betyr stor, mens “Hoa” betyr harmonisk. Det var et viktig seremonihus der kongelige seremonier, som kroninger, ble holdt.
Den fredelige stemningen og de vakre omgivelsene gjør keiserbyen i Hué til et fascinerende sted. De imponerende palassene, templene og gravene gir et innblikk i byens storslåtte historie.
Vi satte oss på bussen, og kjørte litt utenfor sentrum av Hue, hvor vi fikk servert en veldig bra lunsj.
Tu Duc Tomb
Vi besøker det imponerende gravkammeret til Keiser Tu Duc, som virkelig levde et liv i keiserlig luksus. Vi går også rundt i den flotte hagen, som engang tilhørte de kongelige.
Vi kom over et par som drev med bryllups fotografering. Vakre kulisser for dette formål.
Tradisjonen tro ble byggingen av graven ledet med hård hånd av keiseren selv, som gjerne ville sikre seg et verdig ettermæle. Stedet fascinerte keiseren, som tilbrakte mer tid her enn på palasset i Hué. Her skrev han poesi i en av de små paviljongene eller fisket i sjøen, som i sesongen er dekket av velduftende lotusblomster. Ingen vet helt sikkert hvor Tu Ducs nøyaktige gravsted og dermed hvor de store verdiene som fulgte ham i graven, er plassert, siden de 200 tjenestefolkene som fulgte ham til gravstedet, senere ble halshogd.
Keiser Tu Duc hadde den lengste regjeringstiden av noen monark i Nguyen-dynastiet, og regjerte fra 1848 til 1883. Selv om han hadde 104 koner og konkubiner, klarte han ikke å få en sønn (muligens ble han steril etter å ha fått kopper). Dermed falt det på ham å skrive sin egen gravskrift over gjerningene fra sin regjeringstid. Han mente dette var et dårlig tegn, men epitafiet kan fortsatt finnes inngravert på stelen i paviljongen like øst for keiserens grav. Denne stelen er den største av sitt slag i Vietnam, og måtte bringes hit fra et steinbrudd over 500 kilometer unna – en reise som tok fire år.
Vi reiser videre med buss fra Huè til Hoi An. En kjøretur på ca 3 timer. Vi tok en pause ved Lang Co-lagunen, hvor vi fikk strukket på beina, kjøpe noe å drikke, gå på toalettet osv. Her var det også stort utsalg av perler, da det dyrkes perler i østers i fleng i dette området. Absolutt stedet for en god handel!
Vi kjører over det 21 km lange fjell passet Hai Van. Med sine svingete veier. Det er egentlig ikke så høyt dette fjellet, da det kun er 496 moh. Men man får flott utsikt på veien.
Vi kjører gjennom Da Nang, og kjører her et stykke langs en lang strand promenade. Da Nang er en ganske stor by, som kan være et fint reisemål.
Hoi An
Da vi kommer til Hoi An kan vi ikke kjøre bussen helt frem til hotellet, så vi blir hentet med Golf bilder som kjører oss det siste stykket.
Vi får sjekket inn på hotell Allegro Hoi An Hotel og Spa, og tar oss en liten tur ut for å se litt på byen.
Det er fint å gå her på kvelden, da det ikke er noe trafikk i gatene, og det er flott å se alle de tradisjonelle lanternene som lyser rundt omkring. Det blir en helt egen asiatisk stemning.
Det har blitt mye lokal mat de siste par ukene, så nå fyser vi på pizza. Vi finner en restaurant, hvor vi får bord i andre etg, med utsikt til elven hvor det kryr av båter med lysende lanterner. Det blir satt ut mange lykter på vannet for å bringe lykke.
Vi går en tur langs promenaden, og passerer den Japanske bro. Flott å se opplyst på kvelden.
Før vi rusler tilbake til hotellet, nyter en drink på en koselig bar ved elvebredden, før vi tar kvelden Vi må nyte denne fine kvelden, med varme og ikke noe regnvær. Det har vært en lang dag, med mange inntrykk.
14. November
Allerede kl 0900 starter vi med en guidet spasertur i gamlebyen i Hoi An. Her besøker vi en familiebedrift, hvor vi igjen for en liten introduksjon av prosessen med å produsere silke. Vi får se noen jenter/damer som syr noen fantastiske bilder av silketråd, og vi blir tatt med opp i et show rom hvor man kan kjøpe, eller bestille seg klesplagg av silke.
Så får vi prøve oss på å lage de tradisjonelle lanterne lampene, som vi kan ta med hjem som suvenir.
Utenfor blir vi møtt av noen damer som er hissige på å la oss prøve å bære “frukt stativene” dems. Alt for å tjene noen dong.
Vi går videre rundt i Hoi An.
Den japanske broen i Hoi An er en historisk gangbro med en unik arkitektur som blander japansk, kinesisk og vietnamesisk innflytelse. Den ble bygget på 1600-tallet av japanske handelsmenn og er et symbol på byens multikulturelle fortid som en viktig handelshavn. Broen er 18 meter lang, har en pagode på toppen, og er kjent for sine stein-statuer av en hund og en ape ved hver ende, som symboliserer hell og beskyttelse.
Vi besøker et av de eldste husene i Hoi An, bygget på begynnelsen av 1800 tallet. Quan Thang gamle hus er et av de best bevarte husene i Hoi An Ancient Town verdensarvområde. Det er også et typisk enetasjes tradisjonelt hus hvor mange generasjoner av en lokal familie har bodd. Her lager familiemedlemmer hvite rosedumplings i løpet av dagen, en av Hoi Ans matspesialiteter, og selger dem deretter til restauranter i byen
Et tempel er vi også innom. Quan Cong-tempelet, også kjent som Ong-pagoden, er et betydelig religiøst sted i Hoi-An. Bygget i 1653, hedrer dette tempelet Quan Cong, en æret kinesisk general kjent for sin lojalitet og integritet.
Markedet i byen måtte også besøkes.
Det er mange forretninger i Ancient town, Hoi An hvor man kan kjøpe eller bestille plagg av silke. Mange vestlige besøkende oppsøker byens skreddere, som er både dyktige og relativt billige.
Etter lunsj tok vi buss til Bay Mau Coconut forest. Her ble vi padlet i runde kurvbåter ute på elven. Det var padlere som showet, og fiskere som kastet garn. Det var et sirkus…
Etter å ha roet ned litt på hotell rommet, gikk vi en runde i byen igjen. Vi ruslet denne gangen over broen på andre siden av elven. Det ser ut til at det er her de fleste “party” stedene ligger. Det var mye høy musikk, og innkastere overalt.
Det var boder som solgte mat her, med litt annen type mat enn hva vi er vant til…
Vi fant oss etter hvert en burger restaurant hvor de hadde stort utvalg av burgere.
I løpet av kvelden ble det kjøpt inn en del kort fra gateselgere. Var det noe vi etterspurte som de ikke hadde, løp de av garde, mens vi måtte passe på resten av kortene dems så lenge.
Vi ruslet litt rundt, og var innom noen serverings steder, og det siste stedet vi var på var en “topp bar” hvis man kan kalle når det kun er 2 etg. 😀
Vi kom oss også ut på en båttur på elven.
Dette ble nok den seneste kvelden vi hadde på denne reisen, for da vi gikk hjem, var alle lysene slukket, og det hang presenninger foran butikkene. Det var før midnatt 😉
15. November
Denne dagen hadde vi til fri disposisjon. Det var igjen spådd regnvær, og siden vi bodde på et Spa hotell, hadde vi bestilt oss massasje etter frokost, og det kan absolutt anbefales hvis du skal bo på dette hotellet. Det viste seg at mange i vårt reisefølge gjorde det samme.
Resten av dagen var stille og rolig. Vi hørte på lydbok, og bare slappet av på hotellet.
På kvelden hadde vi en felles middag på hotellet.
Hoi An ble i 1999 oppført på UNESCO`S liste. Bynavnet betyr fredelig samlingssted. gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til 1800-tallet. Ettersom elvemunningen byen lå ved senere ble grunnere og grunnere på grunn av sandsedimenter, vokste ikke byen og dermed er også meget av den gamle bebyggelsen blitt stående.
16. November
Vi sjekker ut av hotellet, og setter kurs for flyplassen. Turen går videre til Ho Chi Minh City.
Ho Chi Minh- Saigon
Vi er fremme i Ho Chi Minh på ettermiddagen. Byen begynner allerede å få opp en del juledekorasjoner, noe de er gode på i denne byen.
Vi ankommer vårt hotell, Renaissance Riverside Hotel.
Hotellet har et bassengområde på taket, hvor det er fin utsikt utover byen.
Været er litt ustabilt i dag også, så vi holder oss på hotellet til vi skal ut på middag på en hyggelig lokal restaurant på kvelden. Vår siste middag sammen med vårt reisefølge de siste 17 dagene. Det er fascinerende å se alle de opplyste høyhusene i byen.
Vi måtte igjen opp til bassengområdet for å se på utsikten med alle de opplyste byggene og broen etter det var blitt mørkt. Det høyeste bygget i byen, Landmark 81 kan ses midt i bildet,
17. November
Etter frokost blir vi med på en by rundtur. Vi besøker Gjenforenings palasset, Independence Palace, som var tidligere presidentpalass for Sør Vietnam. Palasset var opprinnelig et kontor for franske koloniguvernører, ble senere presidentbolig for Sør-Vietnams president og ble omdøpt til Gjenforeningspalasset etter Vietnamkrigens slutt.
Det ble berømt da det ble erobret av nordvietnamesiske styrker i 1975, noe som markerte slutten på Vietnamkrigen.
Pop up cafeer finner man rundt omkring. De er ofte ikke lovlige, og de farter rundt med en sykkel, eller moped og kokkelerer og selger mat. Kjennetegnes da ofte ved at man sitter på små plaststoler, som også brukes til bord. Disse er det fort gjort og samle sammen hvis politiet skulle dukke opp.
Det franske postkontoret, som ble tegnet av Gustave Eiffels kompanjong, arkitekt Alfred Fouhoux.
Notre Dame-katedralen er under restaurering, og det er nå stillaser rundt hele bygget. Vi var her også i 2013, så vi har noen bilder uten stillas også 😉
En danse gruppe/skolebarn viste frem en dans på gaten.
Ben Thanh-markedet ble besøkt.
Vi gikk forbi blandt annet Saigon Operahouse, og et strøk med merkevare forretninger på vei til avskjeds lunsj på en lokal restaurant.
Vi var så heldige at vi kunne beholde rommene våre til avreise denne kvelden, da det var på tide å sette kursen hjemover.
Vi tok oss en liten rusle tur i gatene, og tok en tur opp i Bitexco Financial Tower, som er en skyskraper på 262,5 meter. Byggingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2010. Dette var den høyeste bygningen i Ho Chi Minh frem til 2018. Da åpnet Landmark 81, som er 461,2 meter høy. Tårnet brukes til kontorer og shopping.
Dette var det vi rakk i Ho Chi Minh denne gang. Men det er mye mer å se å gjøre i området, og det kan du lese om i innlegget mitt fra forrige gang vi var i Vietnam, i 2013.
Jeg legger ved en link til forrige tur vi var i Ho Chi Minh/Saigon:
Jeg vil få takke Vibeke i Escape for all hjelp i forhold til bestilling av denne reisen. En stor takk til Geir Toverud som var reiseleder under hele turen. Kunnskapsrik, rolig og behagelig reiseleder, som tok seg av mange praktiske ting underveis.
Vårt første stoppested denne dagen var i Passau. Passau blir også kalt “City of three rivers”. Det er en by i den tyske delstaten Bayer’n og ligger helt på grensen til Østerrike.
Det er de tre elvene Donau, Inn og Ilz som møtes. Byen ligger i elvekrysset der grenseelven Inn munner ut i Donau. I vårflommen har Inn ca. 5 % større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere.
I en smal gågate er det flere farger på bro steinene på bakken. Dette er fargekoder, og fører inn til forskjellige gallerier ol.
Stedet har mange historiske severdigheter, sjarmerende hus fra hansatiden og en veldig bayersk stemning.
Vi gikk til et utsiktspunkt for å se “møtepunkt” på elvene.
St. Georgsberg rager over landskapet med sine 108 meter på halvøya mellom Donau og Ilz.
Gamlebyen, den såkalte bayerske Venezia, kjennetegnes ved sine bygninger i Inn-Salzach-stil, tegnet av italienske arkitekter.
Neue Bischöfliche Residenz.
Stefanuskatedralen, en av de største kirkene i barokkstil nord for Alpene.
Man finner også en koselig gate hvor man finner flere butikker, cafeer og restauranter.
Den imponerende festningen Veste Oberhaus troner på toppen av berget. Festningen ble bygget i 1219 og tjente som bosted for biskopen av Passau. Når man ser nøyere på dette bygget, kan man se at på flere av etasjene, er det kun malte vinduer på fasaden 😀
På seilingen ut fra Passau ser vi flere pastell fargede hus.
Vi seiler vider mot Vilshofen, og kjører igjennom nok en sluse. Det er en varm og deilig dag, og vi sitter mye ute på dekk og nyter seilingen.
Mens vi seiler videre spiser vi også lunsj, og feirer at vi har fått familie forøkelse denne dagen. Vårt 5. barnebarn <3
Vilshofen
Vårt siste stoppested for reisen. En sjarmerende liten by. De har laget til en fin sandstrand langs elven, som var godt besøkt denne varme søndagen.
St. John-kirken ruver over byen.
Det ligger et kloster på høyden over byen. Abbaye de Schweiklberg, eller Abtei Schweiklberg som det heter på tysk. Det ligger ved Donau, og klosterets karakteristiske tvillingtårn er synlige på lang avstand. Klosteret ble bygget mellom 1905 og 1925, og munkene som bor der følger Regelen for St. Benedict. De driver også misjonsarbeid i Kenya, Tanzania og Sør-Afrika. Klosteret inkluderer også en skole.
På veien opp får man god utsikt over byen og elven.
Den fengslende fire-kvartals, brosteinsbelagte gamlebyen ligger nær vannkanten, med gater og smug innrammet av et barokk by tårn og St Johns-kirken.
Helårs Oktoberfest. Amawaterways er det eneste elvecruiserederiet som besøker Vilshofen, og det bruker byen som et ombordstignings- og ilandstigningssted. Uansett hva kalenderen sier, kan passasjerer delta på en fest i Oktoberfest-stil enten før eller etter sitt Donau cruise.
Byen arrangerer festen, og det blir servert øl på tradisjonell måte i store krus i bayersk stil for de som ønsker. Det er også ompa ompa musikk, og stemningen var bra.
02.06.2025
Tid for å sjekke ut av båten, og sette nesen mot Munchen hvor vi fløy hjem fra. Et 14 dagers Donau cruise var over, og vi reiste hjem med masse nye opplevelser i minne boken.
Tusen takk til Heidi Nyland i Escape reisebyrå for hjelpen til å bestille denne spennende reisen på Donau gjennom 7 land.
Vi var tidlig oppe, og fikk med oss litt av seilingen denne morgenen. Vi passerte et slott eller kloster som lå på en høyde over Donau. Vi passerte også gårder og små landsbyer langs elven.
Vi seilte så forbi Durnstein, og det var fantastisk å se denne byen fra elven, som er kjent for sitt slående blå kloster og de mytiske ruinene av et middelalderslott som ligger helt på kanten av elven.
Vi hadde en liten stopp i Weissenkirchen for å gå av båten og reise ut på utflukter. Vi tok så buss tilbake til Durnstein som vi hadde passert tidligere.
Dürnstein ligger bortgjemt langs skråningene i Wachau-dalen, og er en av Østerrikes skjulte perler, som perfekt forener historie med pittoresk natur. Et helt essensielt reisemål ved bredden av Donau, hvor tradisjon og skjønnhet møtes på en enestående måte. Landskapet er preget av den naturlige skjønnheten til de gamle vingårdene, det behagelige klimaet og de mange kulturelle landemerkene.
Vi hadde omvisning i byen. Her er det trange koselige gater. Utenfor en butikk sto en dame og delte ut aprikos godter (rabbit shit) Tørkede aprikoser trukket med sjokolade. Yummi!
På et torg sto en høy stang med et grantre på toppen, som blir satt opp i Mai hvert år, på nesten samme måte som Mai stang i Sverige.
Vi var på Vin smaking, og så var vi på Aprikos smaking. Dette området er kjent for sine produkter av Aprikos, som man kan få i mange varianter, marmelader, likører, tørkede aprikoser, gele godter osv.
Det var selvfølgelig utsalg av aprikos produkter i flere av butikkene i byen. Her var det også smaks prøver å få.
Vi reiste tilbake til båten, og seilte videre rolig gjennom Strudengau Valley, og spiste lunsj om bord.
Vi kjørte igjennom nok en sluse.
På ettermiddagen stoppet vi for et besøk på Castle Greinburg i byen Grein.
Grein- Greinburg Castle
Mellom grønne åser og den blå Donau ligger Grein: en sjarmerende by som inviterer deg til å bli, spasere langs gatene og nyte de uberørte omgivelsene. Byen er ikke stor, med kun ca 3000 innbyggere.
I mer enn 500 år har Greinburg slott, det eldste boligslottet i Østerrike, ruvet majestetisk over byen Grein og Donau. Det ble bygget mellom 1488 og 1495 med keiser Fredrik IIIs keiserlige tillatelse av Heinrich og Siegmund Prüschenk og var et av de første slottene i den tysktalende verden. Slottet har en spesiell plass i hjertet av Ducal familien av Sachsen-Coburg og Gotha. Det ble kjøpt av hertug Ernst I i 1823, og tjente de følgende generasjonene som en østerriksk residens og som jakt residens.
Historiske seremoni rom venter besøkende på en omvisning i palasset: den praktfulle arkade gårdsplassen, den imponerende riddersalen og slottskapellet.
Sala Terrena kantet med Donau-steiner og diamant hvelvet med sitt fascinerende spill av lys og skygge er unike.
På kvelden ble det servert en nydelig fransk meny i restauranten. Vi fikk også teste en vin fra California fra vår hotel manager.
Vi seilte på formiddagen, og kjørte igjen igjennom en sluse. Gabčíkovo vannkraftverk, som ligger ved Donau i sørvestlige Slovakia, er et betydelig anlegg med en installert kapasitet på 720 MW. Det spiller en avgjørende rolle i Slovakias energiproduksjon, og genererer omtrent 7–10 % av landets årlige strømforbruk. I tillegg til kraftproduksjon har anlegget også sluser for å legge til rette for elvetrafikken på Donau, en viktig internasjonal vannvei, og den største slusen vi passerer på reisen.
Bratislava
Bratislava er i dag Slovakias hovedstad. Slovakia og Bratislava ble underlagt Ungarn i 907 og skulle være styrt av Ungarn og Habsburg-dynastiet i tusen år. Bratislava var også kroningsby i flere århundrer og hele 19 keisere og keiserinner ble kronet her. Først i 1918 blir Slovakia slått sammen med Tsjekkia til Tsjekkoslovakia med Praha som hovedstad. Dette skulle mer eller mindre vare til Slovakia ble ett eget land 1.januar i 1993 med Bratislava som hovedstad.
Bratislava ligger vakkert til ved elven Donau og er kjent for sin flotte gamleby med praktfull arkitektur. Den sjarmerende gamlebyen er vel verdt ett besøk og regnes for en av Europas aller koseligste. Gamlebyen er en malerisk studie i arkitektur med smale, trange gater og smug. Langs fargerike hus fasader ligger restaurantene tett i tett. Byen rommer mye historie med vakre palasser og fine bygårder.
Vi ankom Bratislava i 14 tiden, og skulle ut på guidet tur for å se gamle byen.
Etter kommunismens fall og frigjøring ble flere bronsestatuer reist i Bratislava. En av de aller mest populære er Čumil som titter opp av ett kumlokk og kom på plass i 1997. Bronsestatuen har blitt så populær at alle vil ta bilde av statuen og helst også klappe han på hodet, noe som etter sigende skal bringe lykke. Flere biler har kjørt over ham en sen natt, så nå har han fått sitt eget skilt, Man at Work.
Schöner Náci er en annen kjent statue som kan ses i gamlebyen, statuen viser en faktisk person som har levd og var høyt elsket av befolkningen i Bratislava. Hans egentlige navn var Ignac Lamar, han levde rundt år 1900 på den tiden hvor Bratislava het Pressburg. Det sies at han ofte delte ut roser til kvinner etter en trist kjærlighetshistorie. Han var en så hyggelig mann i bybildet at han ofte fikk gratis mat fra restauranter og forretninger og ble alltid hilst med ett smil av befolkningen. Stauten er den eneste statuen av byens kjente skulptur som ikke er i bronse. , den finnes rett ved hovedtorget og klappes på at kjente og kjære hver dag.
Det sitter fremdeles kanon kuler igjen av noen av veggene her.
Vi var innom en bar for lokal øl smaking med litt snacks til.
På høyden over byen troner den store borgen med praktfull utsikt over Donau og omgivelsene rundt. Vi gikk ikke opp til den denne dagen, men hvem vet. Kanskje kommer vi tilbake igjen en dag. For en besøkende er ofte Bratislava en stor og positiv overraskelse.
Vukovar er en by som ligger vakkert til ved Donaus bredde, i Øst-Slavonia, nordøst i Kroatia, der elven Vuka munner ut i Donau.
Vukovar i dag er en velstelt, ren og pen innlandsby i Kroatia. Befolkningen er fortsatt blandet. Her bor kroater, serbere og noen bosniere side om side, slik de gjør i de fleste land i det tidligere Jugoslavia. Og svært mange familier består av en blanding av alle disse folkegruppene.
Byen har tatt vare på minnene. Det er tross alt bare 30 år siden hatet flammet og bombene rammet daglig.
I 87 dager høsten 1991 ble Vukovar beleiret og bombardert i det første store slaget under Balkan-krigene. 20 år senere kaster krigen fremdeles lange skygger. Kroatene kaller Vukovar, den lille grensebyen for «heltenes by», etter de tallmessig underlegne forsvarernes heroiske kamp mot den serbiske overmakten. Byen i Øst-Slavonia står i dag som selve symbolet på nasjonens frigjøringskamp fra det tidligere Jugoslavia, og var åsted for de verste krigshandlingene i Europa siden annen verdenskrig.
på begynnelsen av 1990-tallet, etter oppløsningen av Jugoslavia, forsøkte den serbiske regjeringen å forhindre løsrivelsen av Kroatia. dette resulterte i en fryktelig blodig og grusom krig. Øst-Kroatia ble kraftig bombet og befolkningen led store skader. Etter hvert ble Kroatia en selvstendig nasjon, men de lider fortsatt av krigens mange sår.
Phoenix-monumentet består av et titalls steinheller som faller som dominobrikker i en offentlig park ved Donau-elven. Hver plate er illustrert med en utskjæring på siden. Laget av en kroatisk kunstner bosatt i USA, symboliserer den de falnes fremvekst.
Vukovar vanntårn – et symbol på motstandskraft
Vi startet dagen med et besøk til Vukovar Water Tower, et symbol på kroatisk utholdenhet og motstandskraft. Utsikten fra toppen byr på et fantastisk panorama over byen og Donau, mens den interaktive utstillingen inne forteller historien om dens betydning under den kroatiske uavhengighetskrigen.
Vi gikk opp de 198 trappetrinnene i tårnet. Det finnes også en heis man kan ta, men på tur må man ta all den trimmen man kan få 😉
På det neste bilde kan man virkelig se hvor mye dette tårnet ble bombet, men allikevel ble stående. Det store vanntårnet i byen ble et viktig symbol for kampen. Tårnet ble konstant beskutt fra distanse, men likevel klatret motstandsfolk opp i toppen og heiste et nytt, uskadet kroatisk flagg i stanga – hver eneste dag.
Vi ruslet videre gjennom byen. Det er flere veggmalerier rundt om, og mange spor etter kulehull på bygninger.
Eltz slott og Vukovar bymuseum
Vi besøkte det praktfulle Eltz-slottet, et barokk herskapshus som ligger langs Donau. Slottets gårdsplass tilbyr fantastisk utsikt over elven, mens museet inne tar deg gjennom Vukovars historie og kulturarv. Vi fikk også en mini konsert inne på slottet.
Vucedol Museum
Vi ble så busset ut til Vucedol Museum. Et arkeologisk museum i Vukovar, som viser Vučedol-kulturen, en viktig forhistorisk kultur i bronsealderen.
Tilbake igjen i byen, ruslet vi en liten runde i området rundt båten. Her er reist et kors til minne om alle de falne soldatene under krigen.
Hotell Duav ligger fint til ved Donaus bredde. Dette ble solgt i 2019, og skulle renoveres å stå ferdig i 2023. Men her har ikke noe skjedd, og det står bare og forfaller…
Vi seilte fra Vukovar i 1830 tiden.
Første uke av vårt Donau cruise var snart over, og på kvelden var det “Farewell dinner” , og avskjed med mannskapet, da noen av gjestene om bord skulle gå av i Budapest.
Men vi skulle innom en havn til før Budapest, og den 25. Mai besøkte vi Mohacs i Ungarn.
Vi gikk om bord på Ama Verde 19. Mai, og hadde en overnatting i Giurgiu i Romania. Byen er en havneby med forbindelse til Svartehavskysten, og har etter 1993 – da man utvidet kanalsystemet i Europa, også forbindelse til Nordsjøen og Rotterdam. Vi var klare for et 14 dager cruise på Donau, gjennom 7 spennende land.
Screenshot
Flere av disse landene, var inkludert i det som ble kalt Østblokk landene, også kjent som den sosialistiske leiren eller den kommunistiske blokken, en gruppe land i Sentral- og Øst-Europa som var alliert med Sovjetunionen under den kalde krigen. Disse landene delte en felles ideologi og politisk system, nemlig kommunisme, og var organisert gjennom Warszawapakten for militært samarbeid og Comecon for økonomisk samarbeid. Her har det opp gjennom årene vært flere kriger, så sent som på 1990 tallet.
20. Mai
Ruse- Bulgaria
I løpet av natta hadde vi flyttet oss fra den ene siden av elven, Giurgiu i Romania, over til den adnre siden av elven, og var nå i Ruse i Bulgaria.
De nærmeste bulgarske flyplassene er i Varna (200 km). Så hvis man har lyst til å besøke denne byen, er det raskest å fly til Bucuresti. . Byen ligger bare 90 km fra Bucuresti lufthavn, tilgjengelig ved å krysse “Ruse-Giurgiu Friendship Bridge.”Har du egen bil, blir ikke reisen vanskelig. Hvis ikke, er det regelmessige skyttelbusser mellom den rumenske hovedstaden og Ruse/Rousse.
Rousse er den femte største byen i Bulgaria. Byen er kjent for sin nybarokke og nyrokokko arkitektur, og kalles ofte “lille Wien”
Vi startet dagen med en liten buss tur inn til byen, og hadde en guidet rundtur.
En av de første bygningene vi kommer til er
Sveta Troitsa katedral. Du trenger ikke å være religiøs for å sette pris på arkitekturen og atmosfæren. Det ble grunnlagt i 1632, under den osmanske okkupasjonen. Katedralen er et utmerket eksempel på bulgarsk arkitektur og oppfinnsomhet på den tiden. Tidlig i den osmanske okkupasjonen fikk ikke bulgarere lov til å bygge kirker. Eksisterende kirker ble enten omgjort til moskeer eller ødelagt. Men gjennom år med kamp og utholdenhet fikk bulgarerne retten til å ha sine gudshus, men med én betingelse: kirkene kunne ikke være høyere enn moskeene. Det er her bulgarsk logikk og ånd kommer inn i bildet. De fant en måte å omgå denne regelen på. I stedet for å bygge kirker oppover, bygde de dem nedover!
Når du kommer inn Sveta Troitsas hoveddør, går du ned omtrent tjue trinn før du oppdager interiøret. Mer enn halvparten av katedralens høyde er under gatenivå!
Vi passerer et operahus, og etter hvert Municipality Hall. Her kan man trygt si at arkitekturen er ganske brutal og stygg, som var vanlig på 1970-80 tallet under den sosialistiske tiden.
I hjertet av Ruse ligger Liberty Square, en stor offentlig park omgitt av historiske bygninger. Et bemerkelsesverdig landemerke er Dohodno zdanie, grovt oversatt som “Inntektsbygningen.”Byggingen av dette Ruse-symbolet ble fullført i 1902.
Liberty Square har fått navnet sitt fra Frihetsmonumentet, en merkelig skulptur som symboliserer Bulgarias kamp for uavhengighet. På toppen av statuen står en kvinne med armen utstrakt mot øst, der Russland ligger. Under henne er det to løver (symbolene på Bulgaria) – den ene løven er lenket, mens den andre har brutt seg løs.
Rundt Liberty Square er det mange kafeer, restauranter og butikker.
Etter å ha sett oss litt rundt om i byen, kjørte vi til
Rock-Hewn Churches. Klippekirkene i Ivanovo er en samling steinkirker, kapeller og klostre som er hugget ut av berget nær byen Ivanovo i Ruse oblast. Komplekset har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Eremitter hugget de første cellene og kirkene inn i den naturlige fjellveggen langs elveleiet i løpet av det 12. århundre.
Vi fikk en fin liten rusletur for å komme opp til kirken.
De klippe huggede kirkene i Ivanovo er av enestående universell verdi på grunn av freskoene sine, som er preget av et eksepsjonelt kunstnerisk utførelse og en bemerkelsesverdig kunstnerisk følsomhet for maleri fra 1300-tallet og bulgarsk middelalderkunst. De er en viktig prestasjon innen kristen kunst i Sørøst-Europa.
Freskoene i kirken «St. Maria» er verdensberømte. De er blant de mest representative modellene for paleologkunst på Balkanhalvøya. Deres eksepsjonelle kunstneriske kvalitet er grunnen til at de har blitt inkludert på UNESCOs liste over global kulturarv. Her kan turister se arketypen på Den siste nattverd, malt 150 år før den av Leonardo Da Vinci.
Vi var tilbake på båten for lunsj. Etterpå ruslet vi oss en liten runde på egenhånd. Tilbake en tur opp til byen, og litt langs elven tilbake til båten igjen.
21.Mai
Vi seilte hele formiddagen, og det var bare å nyte roen og naturen rundt.
Etter lunsj kom vi til Vidin
Vidin og Baba Vida Fortress, Bulgaria
Vidin er en by ved Donau nordvest i Bulgaria. Byen er det administrative sentrumet i fylket så vel som kommunen ved samme navn. Bysantinerne kalte byen for Vidini, bulgarerne brukte betegnelsen Badin.
Vi hadde en guidet gåtur i byen. Vi gikk langs elven i en park. Her ligger det et frihets monument. Dette store minneområdet ble umiddelbart et privilegert sted for feiringer og politiske begivenheter fremmet av regimet i denne delen av landet. Monumentet domineres av en høy søyle med en statue av en kvinne, et symbolsk bilde av seier og gjenvunnet frihet. Ved siden av henne er det tre skulpturelle grupper. Komposisjonene vektlegger problemene og dramaene i den antifascistiske kampen.
Vidin, en sjarmerende by som ligger ved bredden av den vakre Donau-elven nordvest i Bulgaria, er en skjult perle som venter på å bli utforsket. Med sin rike historie, fantastiske arkitektur og pittoreske landskap, tilbyr Vidin en unik blanding av kulturarv og naturlig skjønnhet.
Vi besøkte Vidin synagogen. En av de eldste sefardiske synagogene i Bulgaria, med sin unike arkitektur og historiske betydning. Inngang er vanligvis gratis eller koster lite.
Baba Vida festning: Denne godt bevarte middelalderfestningen, som gir et innblikk i Bulgarias historie. Utsikten fra festningsmurene er fantastisk.
Etter vi hadde vært på festningen gikk vi en tur inn til sentrum av byen. Et sjarmerende sentrum, fylt med historiske bygninger, sjarmerende kafeer og lokale butikker.
På kvelden hadde vi underholdning om bord fra en lokal folkedans gruppe.
Så seilte vi videre mot grensen til Serbia, mens vi inntok en bedre middag ombord.
I 0600 tiden på morningen kom vi til Iron gates sluser. Den største slusen på Donau. Det tar ca 1,5 timer å passere gjennom denne slusen. Dette er inngangen til Jernporten. En strekning av Donau som strekker seg 130 km på grensen mellom Romania og Serbia. På det smaleste er elven bare 150 m bred.
Jernporten, The Iron gates, er en dal og et juv hvor Donau bryter igjennom fjellmassivet på grensen mellom Romania og Serbia. På nordsiden av elven ligger Banatfjellene og på sørsiden De serbiske Karpatene. Jernporten regnes som en av de mest imponerende gjennombruddsdaler eller juv i Europa. Her var det bare å sitte oppe på soldekket, og nyte utsikten.
I dag er det riktig så idyllisk å seile gjennom Jernporten, men før i tiden kunne det være en risikabel ferd. Trangt og med bratte klipper, kraftige vannstrømmer, skjær og plutselige endringer i vannstanden gjorde at mange forliste i dette uforutsigbare farvannet.
Når du seiler gjennom Jernporten, kan det lett minne litt om våre vestlandske fjorder. Det er ikke mye bebyggelse å se. Noen gårdsbruk og små tettsteder.
Et av høydepunktene når du seiler gjennom Jernporten, er steinansiktet i fjellet. Plutselig dukker det opp et ansikt, hogd ut i fjellet. Med passende musikk på dekk, blir det en eventyrlig stemning.
Dette er kong Decebalus, Han var den siste kongen av Dakia, som kjempet mot de romerske keiserne, for å bevare uavhengigheten til landet sitt, som tilsvarer dagens Romania. Han levde for ca 2000 år siden.
Så kommer vi til Golubac-festningen. Elven smalner, og festningen kommer til syne på elvebredden- som hentet ut fra en eventyrbok.
Vi legger til ved elvebredden, og besøker denne flotte festningen, som igjennom de siste årene har blitt restaurert. Tidligere ble hovedveien anlagt gjennom festningen som sto og forfalt, men den er nå lagt på yttersiden, og en stor jobb er gjort for å bevare dette historiske stedet.
Nøyaktig når den ble bygget er det ingen som vet, det er også usikkert om det var serbere eller ungarere som bygget den, men sannsynligvis vokste den fram på 1300-tallet. Her har slagene stått opp gjennom århundrene, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet.
Det har sittet fanger i tårnene, og hadde du vært her i april 1428, kunne du sett en hær på 25.000 infanterister, 6000 bueskyttere, 200 italienske artillerister og et antall polske kavalerister som angrep Golubac og tyrkerne som hadde kontrollen over festningen. Det er laget mange fine malerier fra noen av slagene som har vært her, som er utstilt og til salgs inne i museet i festningen.
Man får gå rundt og se litt i de forskjellige tårnene.
Det blir fremdeles utført utgravninger av området rundt Goluback festnig. Arkeologiske utgravninger har avdekket spor av tidligere bosetninger og befestninger, og gir innsikt i festningens lange historie og dens rolle i regionens historie.
Vi fløy med Lufthansa med mellomlanding i Frankfurt, til Bucuresti i Romania på morningen 17. Mai. Vi var allikevel ikke fremme før på ettermiddagen, da vi hadde 3 timers mellomlanding i Frankfurt. Vi skulle ut på et elvecruise på Donau fra Giurgiu, og tok i den forbindelse et par overnattinger i Bucuresti først.
Fra flyplassen i Bucaresti bestilte vi en Bolt. Det fungerte kjempegreit. Betalte ca 160,- for en kjøretur på ca 30 minutter til vårt hotell Marmorosh som lå fint til i gamlebyen. På veien passerte vi triumf buen, Arcul de Triumf. Den ligner ganske mye på triumf buen i Paris. Herfra og mot byen kjører man gjennom en lang aveny med parker, og flere flotte ambassade bygninger.
Marmorosh hotell er et flott hotell, med flott service og romslige rom. De har en bra restaurant, og i kjelleren har de gjort om et gammelt bankhvelv til en veldig kul bar. Du kan til og med åpne noen safer mens du nipper til cocktailene dine.
På kvelden ruslet vi litt rundt i gamlebyen. Bucurestis natteliv skal være et av de mest pulserende i Europa. Alt ligger i gamlebyen, så barene og klubbene er samlet på et lite område. Etter dagens reise var vi litt slitne, så ble ikke så sene kvelden på oss.
Bucuresti er Romanias hovedstad og største by, samt landets viktigste industrielle og kommersielle sentrum. Det er også en av Europas mest autentiske hovedsteder.
Det er mye å se og gjøre i Bucaresti, og et must er å besøke Parlamentspalasset. Dette er et must-see i Bucuresti: hvis du går opp Calae Victoria, kan du beundre det gigantiske parlamentspalasset. Det er det største i Europa og var lenge den nest største i verden etter Pentagon! I dag er det flere bygg i verden som er større. Tidligere diktator Ceaușescu fikk hele nabolag jevnet med jorden for å bygge denne kommunistiske giganten og hevde sin makt.
Jeg anbefaler deg å bestille en guidet tur her. Men vær oppmerksom på hvem side av bygget du har møteplass. Det tar nesten en halv time å gå fra den ene siden, og rundt bygget til den andre siden. Vi bommet på oppmøte plassen, men var heldige å få bestilt en ny tur inne i bygget.
Etterpå ruslet vi inn mot gamlebyen igjen, og fant en stille rolig gresk restaurant på ett hjørne, hvor de hadde deilig mat, og god service.
Bucuresti gamleby er en blanding av historie, lokal kultur og livsstil, et trendy underholdnings distrikt for turister og lokalbefolkningen. Mange av bygningene i Bucuresti gamleby har terrasser i første etasje, kafeer, restauranter og butikker er vanligvis fulle av utenlandske turister, men også lokale, mesteparten av året. I likhet med mange andre europeiske byer har også gamlebyen i Bucuresti ganske mange kirker.
Det er fint å rusle rundt i gamlebyen å se på all den flotte arkitekturen.
Vi passerte “Lupa Capitolina” (Kapitolsulven) som viser ulven som ammer Romulus og Remus, grunnleggerne av Roma.
Jeg anbefaler deg å gå til Macca-Vilacrosse-passasjen. Her samles det masse folk på dagtid på en lørdag, for en coctail eller en vannpipe, og arkitekturen med det fargede glasstaket er veldig spesiell.
Andre bygg det er verdt å se:
Det rumenske Athenaeu. Bygget i 1888 av den franske arkitekten Galleron,
På veien hit fra hotellet, gikk vi forbi flere flotte bygg og steder.
Det var det vi rakk i Bukarest for denne gang. En by vi gjerne reiser tilbake til.
Vi bestilte så en Bolt videre for å kjøre oss til Giurgiu, hvor vi gikk om bord på AmaVerde.
Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.
Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.
På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.
På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.
04. Desember
Richards Bay
Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul
Det var en fin innseiling til Richards Bay.
Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.
Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet 😀
Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.
Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.
Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.
Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.
Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.
Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.
Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.
Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.
Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.
Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.
02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika
Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.
Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.
Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.
Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.
Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.
Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)
Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.
Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.
I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.
På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.
Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.
På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.
Reisen gikk videre med Rovos Rail, 4 netter, fra Victoria Falls i Zimbabwe, til Pretoria i Sør-Afrika. Det elegante toget utstråler romantikk & atmosfære fra en historisk tidsepoke, og er kjent som en av verdens mest luksuriøse tog.
Søndag 24. November
Vi ble hentet på Victoria falls Safari Lodge i 15 tiden og kjørt til Victoria Falls hotell, hvor også Victoria falls station, Zimbabwe er.
Her ble vi vel tatt imot, og vi hadde et info møte på hotellet, før 29 gjester gikk om bord i toget. Kl 17 var alle om bord, og vi var klar for avgang.
Tjenerånder har allerede stuet bagasjen i suitene. Disse er ikke låsbare og har ingen tall, bare navn. Vi bor i “Assegai”, en deluxe-suite med 10 +-kvadratmeter.
Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut litt, og gjøre oss kjent på toget. Den bakerste vognen hadde et åpent dekk, hvor vi kunne sitte ute, og nyte den gode temperaturen, og se på livet langs skinnene. Vi så her både elefanter og noen hjortedyr.
På kveldingen har vi landet i spisevognen i formelle kvelds klær. Menyen kan også være fra en restaurant med Michelin-stjerne. Kongereker fra Stillehavet, lam fra Karoo, biff av storfekjøtt og impala fra innlandet. Fine oster og topp sørafrikanske viner valgt av sommelieren. I løpet av våre 4 netter om bord, får vi en veldig variert og spennende meny. 4 retter til både lunsj og middag.
Mandag 25. November
En tidlig frokost ble servert i restaurantvognen, fra kl 05.00. Kl 06.00 hadde vi en «game drive» i Hwange nasjonalpark. Vi ble hentet i «safari» biler rett utenfor toget. Det var en litt overskyet morgen med uttrykk for litt regn, så det kunne være muligheter for at vi ikke fikk se så mange dyr.
Det begynte veldig rolig, men etter en stund fikk vi se en hyene valp. Så dukket en stor hann elefant opp, og etter hvert ble det flere dyr å se, både sebraer, giraffer, gnu og diverse fugler.
På vei tilbake til toget kommer det 3 elefanter som passerer på veien foran oss. Vi stopper for å kikke på de, og den ene stopper opp og brysker seg for oss.
Vi har en felles kaffe rast sammen med resten av gjestene på toget, før vi igjen går om bord, og det er tid for lunsj.
Denne ettermiddagen kjørte vi på en av verdens lengste togstrekker på 114 kilometer.
Vi brukte resten av dagen til å følge med på livet langs skinnene, før det var middag og leggetid.
Tirsdag 26. November
Denne morgenen var det frokost fra kl 06.00. Kl 0800. Vi stoppet i Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe, og som er en industriell hovedstad i landet. Her ble vi hentet med buss for å kjøre til Matobo Nasjonalpark, Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er den eldste nasjonalparken i Afrika.
Da vi kom frem til parken, ble vi fordelt i safari biler, og vi kjørte av gårde for å se Bushmen rock art. Vi fikk også en historie fortelling om bushmennene som pleide å leve her.
Vi kjørte videre, og etter en stund stoppet vi for å se på en «White Rhino», nesehorn som lå og sov. Vi gikk ut av bilene, og kom ganske tett inn på nesehornet.
Det var et imponerende landskap vi kjørte igjennom.
Vi ble vist forskjellige planter og trær. Vi stoppet på et marked, hvor det ble solgt lokale håndlagde varer.
Vi kjørte til en plass hvor det ble servert litt kaffe, te og kalde drikker, samt noe å bite i, og vi ble fortalt historen om Cecil John Rhodes, som ligger begravet her, før vi gikk opp på toppen av Malindidzimu – ‘høyde av velvillige ånder’ med en ‘utsikt over verden’ for å se på graven hans. Cecil John Rhodes var en britisk imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, siden delt i to og den sørlige delen fra 1980 kjent som Zimbabwe. Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter ham. Han tjente seg rik på det sørlige Afrikas naturressurser.
Her fikk vi også se mange rainbow firfisler.
Turen gikk så tilbake til toget, hvor vi igjen inntok en bedre lunsj, mens vi kjørte gjennom Baobab land, og videre mot Gwanda.
Rundt middagstider var det stopp for grense formaliteter i Beitbridge da vi skulle forlate Zimbabwe.
Onsdag 27. November
Endelig en dag vi kunne sove litt lenger. Vi passerte Limpopo River til Musina for Sør-Afrika grense kontroll.
Hele denne dagen skulle tilbringes om bord i toget, og vi snirklet oss videre. Toget har stort sett en fart på 40-50 km i timen, så det går ikke fort. Vi var nå på det varmeste stedet i Sør-Afrika, og temperaturen lå på over 40 grader.
Vi tilbragte derfor store deler av dagen på lugaren, hvor vi fulgte med på livet som gled forbi, og brukte litt tid på redigering av bilder, og lydbøker.
Vi kjørte gjennom et veldig vakkert landskap denne dagen.
Hver ettermiddag var det afternoon tea i barvognen.
På kvelden var det avskjedsmiddag, med påfølgende coctail party i bar vognen.
Lugaren var spesielt pent pyntet denne kvelden, og en liten flaske med bobler var også lagt på sengen.
Torsdag 28. November
Ca kl 10.30 var vi fremme i Pretoria, og det var på tide å sjekke ut.. Her sto eieren av Rovos Rail, Rohan Vos og hilste på oss når vi gikk av toget.
Vi fløy så videre fra Johannesburg til Cape Town.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Stellenbosch hvor vi skulle være i 3 dager.
Så var vi på farten igjen. Denne gangen startet vi reisen med å fly til Victoria Falls i Zimbabwe. Vi fløy med Ethiopian Airlines, med mellomlanding i Addis Ababa. Hele reisen tok ca 18 timer.
Da vi kom til Victoria Falls, sto sjåføren vår og ventet på oss, og kjørte oss til hotellet.
Vi hadde tre netter på Victoria Falls safari Loudge. Hotellet lå fantastisk til inne i Chobe nasjonal park, og vi hadde utsikt til et vannhull, hvor det var masse forskjellige fugler, villsvin, hjortedyr, vannbøfler og elefanter å se.
21.November
Vi kom frem til lunsj tid. Fantastisk å sitte i restauranten å se på den flotte utsikten, og alt dyrelivet. Kl 13 hver dag er det foring av fugler her på Lodgen. Dette er på grunn av at flere av fugleartene her er utrydnings truet. Det flokker seg rundt med fugler når foringstiden nærmer seg. Mest Gribber og Stork.
På ettermiddagen var vi på et “Sunset” cruise på Zambesi elven. Her kjørte vi inn i Zambia. Det var mange båter ute på elven, og vi så både flodhester og krokodiller. Det var også servering om bord, av både snacks og drikke. En nydelig ettermiddag.
22. November
Tidlig frokost før vår guide tok oss med på en tur til “Fossene”. Vi hadde en liten gåtur gjennom regnskogen til enden av fossefallene, som er ca 1,7 km lang.
Vi fikk se Victoria falls Bridge på veien, som ble bygget på begynnelsen av 1900 tallet. Victoria Falls Bridge krysser Zambezi-elven like nedenfor Victoria Falls og er bygget over fossens andre juv. Elven danner grensen mellom Zimbabwe og Zambia, og er en forbindelse mellom de to landene. Her kan man også ta Zipline og Juv hopping.
På det dypeste er fallene på ca 100 meter. Regnperioden har ikke startet ordentlig enda, og på grunn av en tørr regnperiode i fjor, er flere av fossefallene nå tørrlagte. Men hvis det blir en bra regnperiode i år, vil de komme tilbake igjen.
Et sted, er det også en vann kulp hvor flere badet. Da må man komme inn fra Zambia.
Etter hvert ble det mer og mer vann i fossefallene.
Det var også en statue av DrLivingstone i parken. David Livingstone var en britisk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika.
Da vi kom tilbake til Lodgen, var det flere elefanter ved vannhullet.
Vi tok en liten treningsøkt, og fra treningsrommet har man også utsikt til dette vannhullet, så her er det ikke behov for noen tv.
På kvelden var vi på “The Boma Dinner& Drum Show. Her ble vi alle kledd opp med afrikanske sjal. Det ble servert hel grillet gris, bøffelkjøtt, krokodille kjøtt mm. Det var tromme og danseshow.
23. November
Tidlig opp, for å reise til Chobe Nasjonalpark i Botswana. Tid for safari.
Ca en times kjøretur fra hotellet til grensen til Botswana. Vi plukket opp et par til på et annet hotell i Victoria Falls, før vi reiste av garde. Vi tenkte, at dette var jo greit. Vi kom til grensen, og måtte først sjekke ut av Zimbabwe. (Pass på å bestille dobbel entry inn til Zimbabwe hvis man skal ut av landet på en safari som dette).
Vi fant vår nye sjåfør som skulle kjøre oss videre, og satte oss inn i hans bil. Her ble vi sittende og vente ca 30 minutter, før det kom 4 personer til som skulle være med. Så sier sjåføren at det var enda 2 til som skulle være med. Da vi hadde ventet ytterligere 20-30 minutter, fortalte vi sjåføren at det ikke var akseptabelt og vente lenger, og vi reiste. Vi måtte så igjennom pass kontroll i Botswana, gå igjennom et vannbad for å “desinfisere” skoene, som var et trau med drit møkkete vann i. Så kom vi frem til hotellet hvor vi skulle reise ut på elvesafari fra, og måtte igjen vente på folk som ikke hadde kommet. Antagelig de samme som vi ventet på ved grensen. Det endte opp med at vi mistet en time av safarien vår. Hvis dere vil unngå situasjoner som dette, pass på at dere har bestilt en privat utflukt. Kanskje litt dyrere, men absolutt verdt pengene.
Safari på Chobe elven, Botswana
Vi var nå i området der 4 land møtes. Tanzania, Zimbabwe, Namibia og Botswana. Så på elve safarien vår, var vi også over i Namibia.
Det er et dyrerikt liv på Chobe elven. Vi så mange vannbøfler, antiloper og andre hjortedyr. Krokodiller og flodhester. Det er også et rikt fugleliv her.
Jungelens Mac Donald 😀
Vi fikk servert lunsj på hotellet som vi reiste ut i fra, før vi ble hentet med “safari” biler, og det bar innover i Chobe nasjonalpark.
Chobe nasjonalpark, Botswana
Her fikk vi mange fine opplevelser, og så både løver, elefanter og giraffer, samt hjortedyr og fugler.
På ettermiddagen så gikk turen tilbake igjen til Zimbabwe. På veien passerte vi noen Sebraer.
Tilbake på hotellet, ble det en øl i baren, mens vi nøt en vakker solnedgang.
Det var veldig god mat i hotellets restaurant, og hver kveld kom det en gruppe menn som sang flerstemt for oss. Utrolig flinke.
24. November
Vi hadde hele denne dagen til egen disposisjon, uten noe oppsatt program. Vi sov lenge, tok en god frokost, og tok en liten treningsøkt.
Vi nøt også og bare sitte og se på dyrelivet ved vannhullet, og i en liten periode yret det av både hjortedyr, villsvin og fugler der.
Så var det å pakke, og gjøre seg klar til Rovos Rail. Tog tur til Vitoria i Sør- Afrika på 4 dager.
Fra vår feriebolig i Albir, er det ikke lange reisen for å komme seg ut til Formentera og Ibiza. Ca 40 minutters kjøretur til Denia, for deretter å ta en ferge ut til øyene, på ca 2 timer.
Formentera er en liten øy, og man kan enkelt leie en sykkel eller scooter for å kjøre rundt på øya. Vi hadde med oss bilen, og hadde en fin rundreise rundt på øya denne dagen. Det blåste ganske kraftig, så var greit å få litt skydd fra vinden.
Formentera er en del av Balearene, og det bor ca 11000 mennesker på øya. Her finnes ingen flyplass, så man kommer hit med ferge, fra feks Ibiza eller Denia.
Vi kjørte først ut til en av Formenteras vakreste strender, som også er kåret til en av verdens vakreste ved flere anledninger, Platja de ses Illetes og platja de Llevant, som ligger rett ved hverandre. Her er hvite sandstrender, og krystall klart vann.
Det er laget fine trebroer å gå på fra parkeringen og imellom strendene.
På veien ut her er det smale grus veier. Det var ikke så mye trafikk denne dagen, men på sommeren må man få spesialtillatelse for å få med bilen ut hit til denne øya.
Vi passerte en stor seilskute som var gått på grunn, og ved salt sjøene lå salt laget over veien. Her kan det fort bli glatt.
Videre kjørte vi gjennom byen El Pilar de la Mola, og videre ut til Far de la Mola, som ligger helt på andre siden av øya. På veien hit kjører vi over det høyeste punktet på øya som er på 192 moh.
Far de la Mola er et fyrtårn fra 1861. Her finner man også en souvenir butikk og en kafeteria.
Vi tok en liten pitstop på veien tilbake på en restaurant, El Mirador med flott utsikt.
Cale des Mort er en annen strand på Formentera. I dette området ligger flere store hotell resorter
Neste stopp var i en fiskerlandsby, Calo de Sant Augusti.
Sant Francesc Xavier
Eller Sant Francesc de Formentera er en landsby og hovedstad og største bosetning i Formentera, Balearene, Spania, og bevarer i gatene den typiske ånden og sjarmen til Middelhavet.
Vi bodde på et lite leilighets hotell, La Sabina, rett i nærheten av havnen. Vi hadde fin utsikt over havet, og det var flere koselige spisesteder i nærheten. Vi valgte å spise middag på en restaurant som lå vegg i vegg med hotellet, Cafe del Lago, og fikk servert et fantastisk måltid av dagens fangst.
Neste dag reiste vi videre til
Ibiza
Det går mange ferger mellom Ibiza og Formentera. Vi seilte med Balearia. Fergeturen imellom disse øyene er kun 30 minutter.
Ibiza en en annen øy i Middelhavet som også tilhører Balearene. Ibiza er ganske så mye større enn Formentera, og har en befolkning på ca 142 000 Den største byen på øya er Ibiza by. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».
Vi bodde i Ibiza by, og startet med å kjøre til hotellet for å orientere oss om parkering ol. Det viste seg her at vi måtte parkere på en stor parkeringsplass ca 10 minutters gangavstand fra hotellet.
Vi tok oss så en liten lunsj i byen, før vi startet med å utforske litt av øya.
Vi kjørte en tur til Playa d’en Bossa som er det mest populære turiststedet på Ibiza. Hjem til flere nattklubber som Ushuaïa og Hï Ibiza, kan den også skilte med den lengste stranden på øya, full av trendy strandbarer
Ushuaia hotell
Vi kjørte videre til et utsiktspunkt for å se på Es Vedrá, som er en øy i Balearene i Spania. Den ligger rundt to kilometer vest for Ibiza i området Cala d’Hort. Øya er et naturreservat og er ikke bebodd. Her måtte vi gå en liten kilometer gjennom en skog for å komme til utkiks punktet.
Screenshot
Vi kjørte videre til Santa Gertrudis, som er liten landsby i den sentrale regionen på den spanske øya.
Tilbake til Ibiza by, og hotellet, Ryans La Marina. Hotellet har en fin beliggenhet i gamlebyen med utsikt over havnen på den ene siden, og vi hadde utsikt opp i gamlebyen fra et vindu i dusjen 😀
Vi ruslet en liten runde i nærområdet, og var inn om en takterrasse for å se på solnedgangen. Så ble det middag, og sikking og sakking i de trange gater og smug. Utrolig mange fine og koselige plasser.
Neste dag brukte vi dagen til å utforske mer av Ibiza by. Dalt Vila, som gamlebyen også blir kalt, er et UNESCO-verdensarvsted. Det er opprinnelige middelalderske gamlebyen som ligger inne i den moderne byen Ibiza. De rolige, svingete gatene og smugene i området er for det meste gå gater og dette gjør den sjarmerende gamlebyen veldig verdt en gåtur.
Fantastisk panoramautsikt, en skattekiste av historie, mystikk og oppdagelser, som strekker seg over 2,500 år. Det er overraskelser og fantastiske fotomuligheter overalt; Denne enorme smeltedigelen av historie, gamle bygninger og vegger trosser deg for ikke å finne noe av interesse.
Opprinnelig kalt Ibosim oggrunnlagt av fønikerne, har Dalt Vila blitt lagt til av påfølgende okkupanter og var en gang en av de viktigste kystbyene i Middelhavet.Det siste tilskuddet var renessansens forsvarsmurer som omgir den, som kongene Karl I og Filip II av Spania hadde bygget for å forsvare seg mot franskmennene og osmanerne.
Traspas og Torijano har bodd på øya siden 1976. Et ikonisk malerepar, med atelier/verksted i Dalt Vila
Det er massevis av restauranter å velge mellom, og prisene på øya er ganske stive. Men mat må man jo også ha…
I gamlebyen finner man mange nisje butikker. En butikk med Boots, en med hatter, en med badeender, en med belter. Mange spennende butikker å stikke nesa innom.
Det ble nye solbriller på oss hos Mc Leonard. Her fikk vi gravert inn navnene våre på brillen. En artig greie.
Noe som var litt artig å se, var forandringen i noen gater fra dag til natt. Det var kjempe stille på dagtid, og ingenting som var åpent, mens om kvelden yret det av liv.
Vi hadde noen fine dager på disse øyene, og det er nok ikke siste gangen vi besøker disse øyene.
Vi reiste hjemmefra 2. Juli i retning Gøteborg. Først med tog fra Jessheim til Oslo, og videre med buss til Gøteborg. En rask og behagelig måte å reise på, da det ikke gikk direkte fly fra OSL til Gøteborg.
Vi bodde på Hotel Bellona som ligger sentralt til i Kungsport avenyen. Et lite koselig boutique hotell. Små rom, litt støy fra gata, og dårlig aircondition på rommet, men ellers bra. På taket har de en flott tak terrasse, og i første etasje er en koselig italiensk restaurant
Vi ruslet litt rundt i området rundt hotellet, og spottet ut hvor skipet MS Diana lå, som vi skulle seile med neste dag.
03. Juli
Vi gikk ombord i 09 tiden, og kl 10 var vi i farta. MS Diana er et av verdens eldste passasjerskip, og har rute mellom Gøteborg og Stockholm, sammen med MS Juno og Wilhelm Tham.
Screenshot
M/S Diana ble bygget i 1931 på verftet Finnboda Varv utenfor Stockholm. Om bord er det i dag 25 lugarer fordelt på tre dekk. Spisesalen og salongen befinner seg på midtdekket, det såkalte shelterdekket. På øverste dekk, brodekket, finner vi det overbygde akterdekket med herlig utsikt.
Litt info om Gøta kanal, hentet fra Wikipedia:
Göta kanal er en kanal i sørlige Sverige. Kanalen er 190,5 km lang, derav er 87,3 km menneskeskapt. Sammen med Trollhätte kanal og Göta älv danner kanalen en sammenhengende vannforbindelse tvers igjennom Sverige. Den har også forbindelse til Kinda kanal ved innsjøen Roxen. Kanalen har 58 sluser, hvorav 21 er mellom Vänernog Vättern.
Kanalen ble planlagt som en måte å slippe unna Øresundstollen på, ved å omgå Øresund. Kanalen åpnet i 1832, men fikk aldri noen stor økonomisk innvirkning, siden jernbanen kom litt senere. Men den har blitt en populær turistattraksjon.
Lugarene er veldig små, og kan sammenlignes med en liten sovekupé på toget. Her har vi køye seng, og vi må gå ut for å skifte mening. Men sengene, selv om de er smale, er de veldig komfortable, og det finnes en vask på lugaren med kaldt og varmt vann. Toalett og dusj er felles.
I restauranten får vi tildelt et fast bord som vi deler med et par fra England, og en dame fra USA. En hyggelig gjeng.
Vi blir ønsket velkommen med wienerbrød, frukt, kaffe og te.
Vi seiler ut av Gøteborg. Det er en del industri å se på vei ut av byen. Vi passerer også Bohus festning.
Strøms sluse
Etter ca 4 timer når vi vår første sluse, Strøms sluse ved Lilla Edet. Den opprinnelige slusen her er fra 1607, og er Sveriges eldste sluse.. Den slusen vi seiler gjennom i dag er fra 1916. Dette er vår første sluse av totalt 66.
Trollhättan
Det neste høydepunktet er slusetrappen ved Trollhättan. Den består av 4 sluser, og har en fallhøyde på 32 meter.
Vi har en stopp her, og besøker Trollhattan kanalmuseum. Her fortelles den interessante historien om Trollhattan kanal og de gamle slusene gjennom en utstilling og en film.
Her finnes også en veteranbilklubb, og det var tydeligvis et treff her denne ettermiddagen, og bilene strømmet til.
Ferden går videre, Vi passerer den flotte promenaden i Trollhattan, og vi kjører under en spesiell “heis” bro. Vi får følge av 3 ganske så store cabincruisere på vegen. 2 av de med Norske flagg.
BRINKEBERGSKULLE SLUSE
Brinkebergskulle sluse er den øverste av de seks slusene som regulerer vannveien mellom Vänern og Kattegat. Høydeforskjellen er 6 meter. Den eldste slusen fra 1752 kan ses ved siden av den nåværende fra 1916.
På kvelden legger vi oss til i Vanersborg hvor vi tilbringer natten. Vi ruslet oss en liten runde i byen, men byen hadde allerede falt i søvnen for natten.
4.Juli
Vi starter allerede kl 04.45 denne morningen, og seiler ut på Vanern, som er Sveriges største sjø, og Europas tredje største. Her finnes det over 22000 øyer og skjær. Vänern ligger 44 meter over havet. Vi seiler gjennom den vakre skjærgården sørøst i Vänern.
Kl 0930 ankommer vi Lackø slott. Lackø slott ble bygd i 1298 som en biskops borg, men hadde sin storhetstid tid på 1600 tallet da Magnus Gabriel de la Gardie tok over og gjorde det om til Barrock stil. Her hadde vi en omvisning.
Vi besøkte Lackø slott også i fjor da vi hadde en runde her i Sverige, men hadde ikke da en guidet rundtur. Men dette var veldig artig, og guiden vi hadde fortalte mange morsomme historier om hvordan ting hadde vært her.
Her har de også kunstutstillinger, og i dag var det en engelsk dame ved navn Kirsty Mitchell som hadde en spennende foto kunst utstilling her.
Vi fortsetter ferden over Vanern. Vi ser Mariestad i det fjerne, og på ettermiddagen kommer vi til Sjøtorp.
Sjötorp
Her starter selveste Gøta Kanal. Herfra skal vi gjennom 58 sluser. Sluseystemet i Sjötorp har til sammen åtte sluser, og her er det også et godt bevart verftsmiljø.
Vi besøkte her Sjötorps Kanalmuseum. Her kan du blant annet granske gamle bilder av Sjötorp, se interiør fra gamle båter og lære mer om den spennende historien til Göta kanal. Du får også se hvor alle vrakene i Vänern ligger begravd
Planen var å bruke 10 år på byggingen av Gøta kanal, men de brukte 22. Det var stort sett soldater som sto for byggingen.
Vi velger her og ta en gåtur oppover langs elven og slusene. En tur på ca 3 km.
Vi passerer en serie med fire ulike sluse systemer i vakre omgivelser, før vi kommer til Hajstorp hvor vi overnatter i den øverste slusen.
5.Juli
Vi reiser fra Hajstorp. Etter en liten stund blir det litt forsinkelser da en sikring på en vegbro har gått, og vi må vente til den blir fikset før vi kan reise videre.
Et stykke langs kanalen er det noen som har hengt opp fuglekasser i mange forskjellige morsomme motiver.
Det er mye å se på langs kanalen.
I Tørreboda ser vi Sveriges minste ferje, Lina.
Vi kommer til Bergkanalen, som ble gravd ut 1930–1933 for å rette ut en skarp sving i kanalen. Dette er en vakker del av kanalen. Kanalen er smal, og det er både kuer og sauer langs kanalen som går ute på beite. Her er det også en tursti som man kan gå eller sykle på langs kanalen.
Her passerer vi en obelisk.
OBELISKEN markerer det høyeste punktet i den utgravde kanalen (91,5 meter over havet).
Det er helt utrolig hvordan båten kommer seg frem gjennom denne smale elven… Vi passerer også en fin liten statue.
Det er flere campingplasser langs Gøta kanal.
Tåtorp er neste sluse. Denne er hånd manøvrert, og er en av 2 handmanøvrerte sluser på kanalen.
Så skal vi over en sjø til, Viken sjøen, Den trolske innsjøen Viken (91,8 meter over havet) fungerer som vannmagasin for den vestre delen av kanalen.
Vi styrer gjennom to av kanalens smaleste passasjer – Spetsnäskanalen og Billströmmen. Begge er skogbevokste og omgitt av små vann fulle av vannliljer.
Etter den første kanalen får vi noen ordentlige regnskurer, før det lysner opp og blir sol inne i den andre kanalen, som er den mest trolske.
Inne i den andre kanalen, som er veldig smal til tider, må en av matros jentene om bord ut og lose båten igjennom.
Forsvik sluser
Så kommer vi til Forsvik sluser. Forsvik har en svært interessant gammel industrihistorie. Her finner vi også den eldste slusen i Göta kanal, fra 1813. Den imponerende jernbroen er fra samme år. Her møter den religiøse familien Kindbom oss med sang og blomster. I bytte får de en kake fra skipet. Det er en tradisjon som har vært i årevis
Over Vattern bruker vi nesten 3 timer. VÄTTERN, med en lengde på 135 km og en bredde på 31 km er Vättern Sveriges nest største innsjø, 89 meter over havet. Vättern er usedvanlig dyp og har klart vann. Denne dagen var sjøen ganske så sort, med litt dårlig vær og mye vind. De fleste gjestene om bord la seg i sengene, og tok en liten powernap, eller leste en bok.
Vi fikk mye god og variert mat om bord. Det ble også servert flere typiske “svenske” retter. Som denne dagen, da en av rettene til lunsj var sild. Det ble da også servert en liten “nubba” til.
VADSTENA
Vadstena vokste opp rundt den hellige Birgittas kloster på 1300-talet og ble et viktig åndelig, kulturelt og økonomisk senter. Klosterkirken ble bygget etter anvisninger fra den hellige Birgitta. Vadstena slott ble oppført av Gustav Vasa på slutten av 1540-tallet. I dag er Vadstena en idyllisk liten by. På kajen møter lokale guider ved båten og tar oss med på det lille sightseeing toget til klosterkirken og slottet.
Vadstena kloster har en helt spesiell historie, og ble tatt i bruk i 1384, men ble ikke innviet før i 1430. Klosterkirken, som ble bygd på begynnelsen av 1400-tallet, rommer blant annet den hellige Birgittas relikvieskrin. Dronning Filippa og dronning Katarina ligger begravet her. Her ble de begravet under kirkegulvet, og det er mange flotte gravsteiner som utgjør gulvet i kirken.
Klosteret fikk store gaver og eide etter hvert mer enn 800 gårder. Det hadde også visitasjonsrett over de andre klostrene i Europa som tilhørte Birgitta ordenen.
Vi fikk en liten omvisning inne i slottet. Vadstena slottble opprinnelig bygd i 1545 av Gustav Vasa som festning for å beskytte Stockholm mot fiender fra sør.
Etterpå rusler vi en liten runde i byen. En koselig liten by.
På kvelden ankommer vi Motala hvor vi skal tilbringe natten. Her ligger også et annet skip som går på Gøta kanal ved navn Uno. Den er også laget her i Motala, som også vår egen Skibladner er.
Motala ble tegnet av Baltzar von Platen og kalles gjerne ”Göta kanals hovedstad”. Her anla han Motala Werkstad i 1822, som mange betrakter som den svenske industriens vugge, og her har også AB Göta Kanalbolag sitt hovedkontor.
Vi tok en liten runde i byen.
Vi besøker Motala Motormuseum. Her kan du beundre en omfattende samling av biler og motorsykler i tidsriktige omgivelser, samt radioapparater, leker, hverdagsgjenstander med mer.
6.Juli
Avgang fra Motala, og etter hvert passerer vi verftet hvor Uno og Skibladneren er laget.
Vi passerer passerer Baltzar von Platens grav. Fra han var 14 til han var 34 år gammel, var von Platen sjømann og sjøoffiser, og han steg i gradene fra kadett til oberst, og senere viseadmiral. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til det store prosjektet Gøta kanal. Selv om hele kanalen ikke stod ferdig før i 1832, var både hans samtidige og ettertidens historikere enige om at den var von Platens verk.
Borenshult slusetrapp
Borenshult slusetrapp er kanalens nest største med 5 sammen koblede sluser, og en høyde forskjell på 15,3 meter.
Vi passerer så sjøen Boren. Sjøen forener Borenshult og Borensberg. Da vi kommer til Borensberg kommer vi til en ny sluse som er hånd manøvrert. Her blir det en konkurranse mellom to av matrosene om bord.
Etter slusen ser vi Gøta hotell, som er et velkjent hotell langs kanalen.
Vi glir viderere nedover elven, og det er mange idylliske plasser å se. Det er også bygget 2 akvadukter i Gøta kanal. De er bygget i senere tid for å få bedre fremkommelighet på veien.
Berg sluser
Så kommer vi til slusene som kanskje er mest kjent på hele Gøta kanal, Bergs sluser. Den består av 15 sluser og ca 40 høydemeter nedover mot sjøen Roxen. Her gikk vi også av båten, og ruslet langs kanalen. Vi gikk en liten sving forbi Vreta klosterruin og kirke, hvor de som ønsket kunne være med på en guidet tur. Vi ruslet videre, og tok oss en liten stopp på en av de mange iskrem barene som ligger langs kanalen.
Carl Johans slusetrapp, er med sine 7 sammenkoplede sluser kanalens lengste. Slusen senker båten 18,8 meter mellom Bergs gjestehavn og Roxen. Her gikk jeg ombord igjen i båten, og fikk også stå inne i styrhuset for å få en fin utsikt nedover sluse trappen.
Klamman sluse
Etter enda en sluse, og passering over Asplången legger vi til for kvelden i Klammans sluse. In the middel of nowhere…. Vi får ett kraftig regn og tordenvær på kvelden, så da er det bare å krype tidlig til sengs.
7.Juli
Ved Carlsborg har vi 8 nye sluser som tar oss ned til Søderkøping. Vi ble med båten de første slusene, før vi gikk av båten, og ruslet resten av veien til Søderkøping.
Søderkøping
En veldig idyllisk by. Dessverre er det søndag, så de fleste butikker er stengt, men det er mange koselige gater her, med gamle hus. Under middelalderen var Søderkøping en av Sveriges viktigste havnebyer.
Mems sluse
er kanalens siste sluse. Vi forlater Gøta kanal, og seiler ut i Østersjøen. Etter en kort passasje i åpen sjø, kjører båten inn mellom holmer og skjær.
I Stegeborg går vi i land for å se Stegeborgs slottsruiner, som ligger naturskjønt til på en liten øy. Her får vi en guiding, og får litt historie fra hvordan det var på 1600 tallet i de kongelige familiene. Vi går også gjennom en urte hage.
Denne kvelden har vi kapteinens middag, da det er siste kveld ombord.
Vi overnatter i Savsundet ved en gammel lotsstasjon. Her blir det kvelds bading for flere av de ansatte, og en eller to passasjerer. Vi ruslet en liten kveldstur på øya.
8. juli
I Sødertelje kjører vi inn i nordens største sluse. 135 meter bred, og 19,6 meter bred, innviet i 1924 av kong Gustav V.
Det er vår siste dag om bord, og for de som ønsker kan man få omvisning både på kjøkkenet og i motor rommet.
Vi seiler inn i sjøen Malaren, som er Sveriges tredje største sjø. På viking tiden var ikke Malaren en sjø, men en del av Østersjøen. Her finnes 2 UNESCO verdens arve steder. Drottiningsholms slott og Birka.
Vi besøkte Vikingbyen Birka på Bjørkø, som gjerne blir kalt, Sveriges første by. Her fantes en betydningsfull havn for internasjonal handel og sjøfart. Byen var i bruk i under 250 år før år 1000. Vi har en guidet tur rundt på øya, og besøker også vikingmuseet.
Dronningholm slott
Vi passerer Drottningholms slott. Det er sveriges best bevarte konglige slott fra 1600 tallet, og er siden 1981 kongeparets hjem.
Hammerby sluse er vår siste sluse på vår reise, og ble innviet i 1930. Den tar oss inn i Saltsjøen.
Vi har en fin seiling innover til Stockholm. Vår kryssing avsluttes ved Skeppsbrokajen i historiske gamle byen i Stockholm på ettermiddagen.
Det er på tide å forlate skuta, og si farvel til mannskapet.
Vi hadde en overnatting i gamlebyen i Stockholm, og kunne bare rusle bort til hotellet. Kvelden ble tilbragt i gamlebyen.
Vi fikk oss også en liten gåtur på morningen før vi tok flyet hjem.
Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Screenshot
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer , og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Screenshot
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
