Kategoriarkiv: Uncategorized

Huè, Hoi An og Ho Chi Minh – Vietnam November 2025

12.November

Vi ankommer hotell, Silk Path Grand Huè, Et flott hotell område, hvor vi kanskje skulle ønske at vi skulle være et par netter. Men her hadde vi kun en overnatting.

Vi var ett par timer forsinket. Planen var en felles middag når vi kom frem, men det ble litt sent for oss å gå ut å spise, så vi valgte å gå en god tur.

Vi gikk gjennom en park langs “Parfyme elven” hvor det var mange unge som drev med aktiviteter.

Vi krysset elven, og gikk en tur inn til “den keiserlige forbudte by”. Vi var bare på yttersiden av bymuren og vollgraven.

13.November

Etter frokost var det på tide å utforske “Kongebyen” nærmere.

Hue ligger i klynger rundt Parfymeelven, som deler hovedstaden til Nguyễn-dynastiet i to. Listen over historiske steder du må se er endeløs, spesielt de som er angitt som verdensarvsted av UNESCO

Thien Mu-pagoden

Vårt første stopp var på Pagoda of the Celestial Lady. Et 7 etasjers tempel som ble bygget i 1601. Pagoden til Den himmelske frue i Hue er for vietnamesere en av de viktigste bygningene i landet. Denne syv etasjer høye pagoden ved bredden av Parfyme-elven, innenfor området til et stort tempel, er stedet for mange av de viktigste hendelsene, både virkelige og mytologiske, i vietnamesisk historie fra byggingen i 1601 og frem til moderne tid. Pagoden har blitt knyttet til vietnamesernes ambisjoner om religiøse, kulturelle og politiske friheter.

Buddhistiske munker valfarter til denne fredelige oasen for å meditere og bli undervist, og hver ettermiddag spiller de på tradisjonelle instrumenter som akkompagnement til sang og bønn

Parfyme elven

Elven har sitt navn etter den parfymelignende lukten som kommer fra den om høsten når blomster i store mengder avblomstrer og flyter nedover elveløpet og gjennom Huế.

Den Keiserlige forbudte by, Purple city

 Dette området var sentrum for det daglige livet til keiserne i Nguyen-dynastiet, deres familier og kongelige husholdninger.

 Det har blitt brukt mange ressurser de siste årene på å restaurere områdets vakre bygninger. Dermed får de besøkende et ganske godt innblikk i datidens klassiske arkitektur og også en fornemmelse av hvilken luksus keiseren og hans familie omga seg med. er den innerste og mest beskyttede delen av Citadellet i Huè, Vietnam. Den var den eksklusive boligen for keiserne og deres familier under Nguyen-dynastiet fra 1802 til 1945. Selv om store deler ble ødelagt under krigen, er stedet en UNESCOs verdensarvliste og et populært turistmål. 

Overalt foran bygningene og blant det grønne i hagen sto vakkert kledde kvinner i tradisjonelle klær og lot seg fotografere.

Thai Hoa Palace, også kjent som Tronpalasset, et av de mest kjente og fremragende stedene i hele byggeprosessen. Navnet “Thai Hoa” på palasset betyr mange dype betydninger. Ordet “Thai” betyr stor, mens “Hoa” betyr harmonisk. Det var et viktig seremonihus der kongelige seremonier, som kroninger, ble holdt.

Den fredelige stemningen og de vakre omgivelsene gjør keiserbyen i Hué til et fascinerende sted. De imponerende palassene, templene og gravene gir et innblikk i byens storslåtte historie.

Vi satte oss på bussen, og kjørte litt utenfor sentrum av Hue, hvor vi fikk servert en veldig bra lunsj.

Tu Duc Tomb

Vi besøker det imponerende gravkammeret til Keiser Tu Duc, som virkelig levde et liv i keiserlig luksus. Vi går også rundt i den flotte hagen, som engang tilhørte de kongelige.

Vi kom over et par som drev med bryllups fotografering. Vakre kulisser for dette formål.

Tradisjonen tro ble byggingen av graven ledet med hård hånd av keiseren selv, som gjerne ville sikre seg et verdig ettermæle. Stedet fascinerte keiseren, som tilbrakte mer tid her enn på palasset i Hué. Her skrev han poesi i en av de små paviljongene eller fisket i sjøen, som i sesongen er dekket av velduftende lotusblomster. Ingen vet helt sikkert hvor Tu Ducs nøyaktige gravsted og dermed hvor de store verdiene som fulgte ham i graven, er plassert, siden de 200 tjenestefolkene som fulgte ham til gravstedet, senere ble halshogd.

Keiser Tu Duc hadde den lengste regjeringstiden av noen monark i Nguyen-dynastiet, og regjerte fra 1848 til 1883. Selv om han hadde 104 koner og konkubiner, klarte han ikke å få en sønn (muligens ble han steril etter å ha fått kopper). Dermed falt det på ham å skrive sin egen gravskrift over gjerningene fra sin regjeringstid. Han mente dette var et dårlig tegn, men epitafiet kan fortsatt finnes inngravert på stelen i paviljongen like øst for keiserens grav. Denne stelen er den største av sitt slag i Vietnam, og måtte bringes hit fra et steinbrudd over 500 kilometer unna – en reise som tok fire år.

Vi reiser videre med buss fra Huè til Hoi An. En kjøretur på ca 3 timer. Vi tok en pause ved Lang Co-lagunen, hvor vi fikk strukket på beina, kjøpe noe å drikke, gå på toalettet osv. Her var det også stort utsalg av perler, da det dyrkes perler i østers i fleng i dette området. Absolutt stedet for en god handel!

Vi kjører over det 21 km lange fjell passet Hai Van. Med sine svingete veier. Det er egentlig ikke så høyt dette fjellet, da det kun er 496 moh. Men man får flott utsikt på veien.

Vi kjører gjennom Da Nang, og kjører her et stykke langs en lang strand promenade. Da Nang er en ganske stor by, som kan være et fint reisemål.

Hoi An

Da vi kommer til Hoi An kan vi ikke kjøre bussen helt frem til hotellet, så vi blir hentet med Golf bilder som kjører oss det siste stykket.

Vi får sjekket inn på hotell Allegro Hoi An Hotel og Spa, og tar oss en liten tur ut for å se litt på byen.

Det er fint å gå her på kvelden, da det ikke er noe trafikk i gatene, og det er flott å se alle de tradisjonelle lanternene som lyser rundt omkring. Det blir en helt egen asiatisk stemning.

Det har blitt mye lokal mat de siste par ukene, så nå fyser vi på pizza. Vi finner en restaurant, hvor vi får bord i andre etg, med utsikt til elven hvor det kryr av båter med lysende lanterner. Det blir satt ut mange lykter på vannet for å bringe lykke.

Vi går en tur langs promenaden, og passerer den Japanske bro. Flott å se opplyst på kvelden.

Før vi rusler tilbake til hotellet, nyter en drink på en koselig bar ved elvebredden, før vi tar kvelden Vi må nyte denne fine kvelden, med varme og ikke noe regnvær. Det har vært en lang dag, med mange inntrykk.

14. November

Allerede kl 0900 starter vi med en guidet spasertur i gamlebyen i Hoi An. Her besøker vi en familiebedrift, hvor vi igjen for en liten introduksjon av prosessen med å produsere silke. Vi får se noen jenter/damer som syr noen fantastiske bilder av silketråd, og vi blir tatt med opp i et show rom hvor man kan kjøpe, eller bestille seg klesplagg av silke.

Så får vi prøve oss på å lage de tradisjonelle lanterne lampene, som vi kan ta med hjem som suvenir.

Utenfor blir vi møtt av noen damer som er hissige på å la oss prøve å bære “frukt stativene” dems. Alt for å tjene noen dong.

Vi går videre rundt i Hoi An.

Den japanske broen i Hoi An er en historisk gangbro med en unik arkitektur som blander japansk, kinesisk og vietnamesisk innflytelse. Den ble bygget på 1600-tallet av japanske handelsmenn og er et symbol på byens multikulturelle fortid som en viktig handelshavn. Broen er 18 meter lang, har en pagode på toppen, og er kjent for sine stein-statuer av en hund og en ape ved hver ende, som symboliserer hell og beskyttelse. 

Vi besøker et av de eldste husene i Hoi An, bygget på begynnelsen av 1800 tallet. Quan Thang gamle hus er et av de best bevarte husene i Hoi An Ancient Town verdensarvområde. Det er også et typisk enetasjes tradisjonelt hus hvor mange generasjoner av en lokal familie har bodd. Her lager familiemedlemmer hvite rosedumplings i løpet av dagen, en av Hoi Ans matspesialiteter, og selger dem deretter til restauranter i byen

Et tempel er vi også innom. Quan Cong-tempelet, også kjent som Ong-pagoden, er et betydelig religiøst sted i Hoi-An. Bygget i 1653, hedrer dette tempelet Quan Cong, en æret kinesisk general kjent for sin lojalitet og integritet.

Markedet i byen måtte også besøkes.

Det er mange forretninger i Ancient town, Hoi An hvor man kan kjøpe eller bestille plagg av silke. Mange vestlige besøkende oppsøker byens skreddere, som er både dyktige og relativt billige.

Etter lunsj tok vi buss til Bay Mau Coconut forest. Her ble vi padlet i runde kurvbåter ute på elven. Det var padlere som showet, og fiskere som kastet garn. Det var et sirkus…

Etter å ha roet ned litt på hotell rommet, gikk vi en runde i byen igjen. Vi ruslet denne gangen over broen på andre siden av elven. Det ser ut til at det er her de fleste “party” stedene ligger. Det var mye høy musikk, og innkastere overalt.

Det var boder som solgte mat her, med litt annen type mat enn hva vi er vant til…

Vi fant oss etter hvert en burger restaurant hvor de hadde stort utvalg av burgere.

I løpet av kvelden ble det kjøpt inn en del kort fra gateselgere. Var det noe vi etterspurte som de ikke hadde, løp de av garde, mens vi måtte passe på resten av kortene dems så lenge.

Vi ruslet litt rundt, og var innom noen serverings steder, og det siste stedet vi var på var en “topp bar” hvis man kan kalle når det kun er 2 etg. 😀

Vi kom oss også ut på en båttur på elven.

Dette ble nok den seneste kvelden vi hadde på denne reisen, for da vi gikk hjem, var alle lysene slukket, og det hang presenninger foran butikkene. Det var før midnatt 😉

15. November

Denne dagen hadde vi til fri disposisjon. Det var igjen spådd regnvær, og siden vi bodde på et Spa hotell, hadde vi bestilt oss massasje etter frokost, og det kan absolutt anbefales hvis du skal bo på dette hotellet. Det viste seg at mange i vårt reisefølge gjorde det samme.

Resten av dagen var stille og rolig. Vi hørte på lydbok, og bare slappet av på hotellet.

På kvelden hadde vi en felles middag på hotellet.

Hoi An ble i 1999 oppført på UNESCO`S liste. Bynavnet betyr fredelig samlingssted. gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til 1800-tallet. Ettersom elvemunningen byen lå ved senere ble grunnere og grunnere på grunn av sandsedimenter, vokste ikke byen og dermed er også meget av den gamle bebyggelsen blitt stående.

16. November

Vi sjekker ut av hotellet, og setter kurs for flyplassen. Turen går videre til Ho Chi Minh City.

Ho Chi Minh- Saigon

Vi er fremme i Ho Chi Minh på ettermiddagen. Byen begynner allerede å få opp en del juledekorasjoner, noe de er gode på i denne byen.

Vi ankommer vårt hotell, Renaissance Riverside Hotel.

Hotellet har et bassengområde på taket, hvor det er fin utsikt utover byen.

Været er litt ustabilt i dag også, så vi holder oss på hotellet til vi skal ut på middag på en hyggelig lokal restaurant på kvelden. Vår siste middag sammen med vårt reisefølge de siste 17 dagene. Det er fascinerende å se alle de opplyste høyhusene i byen.

Vi måtte igjen opp til bassengområdet for å se på utsikten med alle de opplyste byggene og broen etter det var blitt mørkt. Det høyeste bygget i byen, Landmark 81 kan ses midt i bildet,

17. November

Etter frokost blir vi med på en by rundtur. Vi besøker Gjenforenings palasset, Independence Palace, som var tidligere presidentpalass for Sør Vietnam. Palasset var opprinnelig et kontor for franske koloniguvernører, ble senere presidentbolig for Sør-Vietnams president og ble omdøpt til Gjenforeningspalasset etter Vietnamkrigens slutt.

Det ble berømt da det ble erobret av nordvietnamesiske styrker i 1975, noe som markerte slutten på Vietnamkrigen.

Pop up cafeer finner man rundt omkring. De er ofte ikke lovlige, og de farter rundt med en sykkel, eller moped og kokkelerer og selger mat. Kjennetegnes da ofte ved at man sitter på små plaststoler, som også brukes til bord. Disse er det fort gjort og samle sammen hvis politiet skulle dukke opp.

Det franske postkontoret, som ble tegnet av Gustave Eiffels kompanjong, arkitekt Alfred Fouhoux.

Notre Dame-katedralen er under restaurering, og det er nå stillaser rundt hele bygget. Vi var her også i 2013, så vi har noen bilder uten stillas også 😉

En danse gruppe/skolebarn viste frem en dans på gaten.

Ben Thanh-markedet ble besøkt.

Vi gikk forbi blandt annet Saigon Operahouse, og et strøk med merkevare forretninger på vei til avskjeds lunsj på en lokal restaurant.

Vi var så heldige at vi kunne beholde rommene våre til avreise denne kvelden, da det var på tide å sette kursen hjemover.

Vi tok oss en liten rusle tur i gatene, og tok en tur opp i Bitexco Financial Tower, som er en skyskraper på 262,5 meter. Byggingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2010. Dette var den høyeste bygningen i Ho Chi Minh frem til 2018. Da åpnet Landmark 81, som er 461,2 meter høy. Tårnet brukes til kontorer og shopping.

Dette var det vi rakk i Ho Chi Minh denne gang. Men det er mye mer å se å gjøre i området, og det kan du lese om i innlegget mitt fra forrige gang vi var i Vietnam, i 2013.

Jeg legger ved en link til forrige tur vi var i Ho Chi Minh/Saigon:

Asia reise, 2013-2014. Vietnam | Eventyrlysten

Jeg vil få takke Vibeke i Escape for all hjelp i forhold til bestilling av denne reisen. En stor takk til Geir Toverud som var reiseleder under hele turen. Kunnskapsrik, rolig og behagelig reiseleder, som tok seg av mange praktiske ting underveis.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Passau, Vilshofen- Tyskland

Passau

01.06.2025

Vår siste hele dag om bord på AmaVerde.

Vårt første stoppested denne dagen var i Passau. Passau blir også kalt “City of three rivers”. Det er en by i den tyske delstaten Bayer’n og ligger helt på grensen til Østerrike.

Det er de tre elvene Donau, Inn og Ilz som møtes. Byen ligger i elvekrysset der grenseelven Inn munner ut i Donau. I vårflommen har Inn ca. 5 % større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere.

I en smal gågate er det flere farger på bro steinene på bakken. Dette er fargekoder, og fører inn til forskjellige gallerier ol.

Stedet har mange historiske severdigheter, sjarmerende hus fra hansatiden og en veldig bayersk stemning.

Vi gikk til et utsiktspunkt for å se “møtepunkt” på elvene.

St. Georgsberg rager over landskapet med sine 108 meter på halvøya mellom Donau og Ilz.

Gamlebyen, den såkalte bayerske Venezia, kjennetegnes ved sine bygninger i Inn-Salzach-stil, tegnet av italienske arkitekter.

Neue Bischöfliche Residenz.

Stefanuskatedralen, en av de største kirkene i barokkstil nord for Alpene.

Man finner også en koselig gate hvor man finner flere butikker, cafeer og restauranter.

Den imponerende festningen Veste Oberhaus troner på toppen av berget. Festningen ble bygget i 1219 og tjente som bosted for biskopen av Passau. Når man ser nøyere på dette bygget, kan man se at på flere av etasjene, er det kun malte vinduer på fasaden 😀

På seilingen ut fra Passau ser vi flere pastell fargede hus.

Vi seiler vider mot Vilshofen, og kjører igjennom nok en sluse. Det er en varm og deilig dag, og vi sitter mye ute på dekk og nyter seilingen.

Mens vi seiler videre spiser vi også lunsj, og feirer at vi har fått familie forøkelse denne dagen. Vårt 5. barnebarn <3

Vilshofen

Vårt siste stoppested for reisen. En sjarmerende liten by. De har laget til en fin sandstrand langs elven, som var godt besøkt denne varme søndagen.

St. John-kirken ruver over byen.

Det ligger et kloster på høyden over byen. Abbaye de Schweiklberg, eller Abtei Schweiklberg som det heter på tysk. Det ligger ved Donau, og klosterets karakteristiske tvillingtårn er synlige på lang avstand. Klosteret ble bygget mellom 1905 og 1925, og munkene som bor der følger Regelen for St. Benedict. De driver også misjonsarbeid i Kenya, Tanzania og Sør-Afrika. Klosteret inkluderer også en skole.

På veien opp får man god utsikt over byen og elven.

Den fengslende fire-kvartals, brosteinsbelagte gamlebyen ligger nær vannkanten, med gater og smug innrammet av et barokk by tårn og St Johns-kirken.

Helårs Oktoberfest. Amawaterways er det eneste elvecruiserederiet som besøker Vilshofen, og det bruker byen som et ombordstignings- og ilandstigningssted. Uansett hva kalenderen sier, kan passasjerer delta på en fest i Oktoberfest-stil enten før eller etter sitt Donau cruise.

Byen arrangerer festen, og det blir servert øl på tradisjonell måte i store krus i bayersk stil for de som ønsker. Det er også ompa ompa musikk, og stemningen var bra.

02.06.2025

Tid for å sjekke ut av båten, og sette nesen mot Munchen hvor vi fløy hjem fra. Et 14 dagers Donau cruise var over, og vi reiste hjem med masse nye opplevelser i minne boken.

Tusen takk til Heidi Nyland i Escape reisebyrå for hjelpen til å bestille denne spennende reisen på Donau gjennom 7 land.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Durnstein og Grein -Østerrike

Durnstein

30. May-2025

Vi var tidlig oppe, og fikk med oss litt av seilingen denne morgenen. Vi passerte et slott eller kloster som lå på en høyde over Donau. Vi passerte også gårder og små landsbyer langs elven.

Vi seilte så forbi Durnstein, og det var fantastisk å se denne byen fra elven, som er kjent for sitt slående blå kloster og de mytiske ruinene av et middelalderslott som ligger helt på kanten av elven.

Vi hadde en liten stopp i Weissenkirchen for å gå av båten og reise ut på utflukter. Vi tok så buss tilbake til Durnstein som vi hadde passert tidligere.

Dürnstein ligger bortgjemt langs skråningene i Wachau-dalen, og er en av Østerrikes skjulte perler, som perfekt forener historie med pittoresk natur. Et helt essensielt reisemål ved bredden av Donau, hvor tradisjon og skjønnhet møtes på en enestående måte. Landskapet er preget av den naturlige skjønnheten til de gamle vingårdene, det behagelige klimaet og de mange kulturelle landemerkene.

Vi hadde omvisning i byen. Her er det trange koselige gater. Utenfor en butikk sto en dame og delte ut aprikos godter (rabbit shit) Tørkede aprikoser trukket med sjokolade. Yummi!

På et torg sto en høy stang med et grantre på toppen, som blir satt opp i Mai hvert år, på nesten samme måte som Mai stang i Sverige.

Vi var på Vin smaking, og så var vi på Aprikos smaking. Dette området er kjent for sine produkter av Aprikos, som man kan få i mange varianter, marmelader, likører, tørkede aprikoser, gele godter osv.

Det var selvfølgelig utsalg av aprikos produkter i flere av butikkene i byen. Her var det også smaks prøver å få.

Vi reiste tilbake til båten, og seilte videre rolig gjennom Strudengau Valley, og spiste lunsj om bord.

Vi kjørte igjennom nok en sluse.

På ettermiddagen stoppet vi for et besøk på Castle Greinburg i byen Grein.

Grein- Greinburg Castle

Mellom grønne åser og den blå Donau ligger Grein: en sjarmerende by som inviterer deg til å bli, spasere langs gatene og nyte de uberørte omgivelsene. Byen er ikke stor, med kun ca 3000 innbyggere.

I mer enn 500 år har Greinburg slott, det eldste boligslottet i Østerrike, ruvet majestetisk over byen Grein og Donau. Det ble bygget mellom 1488 og 1495 med keiser Fredrik IIIs keiserlige tillatelse av Heinrich og Siegmund Prüschenk og var et av de første slottene i den tysktalende verden. Slottet har en spesiell plass i hjertet av Ducal familien av Sachsen-Coburg og Gotha. Det ble kjøpt av hertug Ernst I i 1823, og tjente de følgende generasjonene som en østerriksk residens og som jakt residens.

Historiske seremoni rom venter besøkende på en omvisning i palasset:
den praktfulle arkade gårdsplassen, den imponerende riddersalen og slottskapellet.


Sala Terrena kantet med Donau-steiner og diamant hvelvet med sitt fascinerende spill av lys og skygge er unike.

På kvelden ble det servert en nydelig fransk meny i restauranten. Vi fikk også teste en vin fra California fra vår hotel manager.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Bratislava-Slovakia

28. Mai

Vi seilte på formiddagen, og kjørte igjen igjennom en sluse. Gabčíkovo vannkraftverk, som ligger ved Donau i sørvestlige Slovakia, er et betydelig anlegg med en installert kapasitet på 720 MW. Det spiller en avgjørende rolle i Slovakias energiproduksjon, og genererer omtrent 7–10 % av landets årlige strømforbruk. I tillegg til kraftproduksjon har anlegget også sluser for å legge til rette for elvetrafikken på Donau, en viktig internasjonal vannvei, og den største slusen vi passerer på reisen.

Bratislava

Bratislava er i dag Slovakias hovedstad. Slovakia og Bratislava ble underlagt Ungarn i 907 og skulle være styrt av Ungarn og Habsburg-dynastiet i tusen år. Bratislava var også kroningsby i flere århundrer og hele 19 keisere og keiserinner ble kronet her. Først i 1918 blir Slovakia slått sammen med Tsjekkia til Tsjekkoslovakia med Praha som hovedstad. Dette skulle mer eller mindre vare til Slovakia ble ett eget land 1.januar i 1993 med Bratislava som hovedstad.

Bratislava ligger vakkert til ved elven Donau og er kjent for sin flotte gamleby med praktfull arkitektur. Den sjarmerende gamlebyen er vel verdt ett besøk og regnes for en av Europas aller koseligste. Gamlebyen er en malerisk studie i arkitektur med smale, trange gater og smug. Langs fargerike hus fasader ligger restaurantene tett i tett. Byen rommer mye historie med vakre palasser og fine bygårder.

Vi ankom Bratislava i 14 tiden, og skulle ut på guidet tur for å se gamle byen.

Etter kommunismens fall og frigjøring ble flere bronsestatuer reist i Bratislava. En av de aller mest populære er Čumil som titter opp av ett kumlokk og kom på plass i 1997. Bronsestatuen har blitt så populær at alle vil ta bilde av statuen og helst også klappe han på hodet, noe som etter sigende skal bringe lykke. Flere biler har kjørt over ham en sen natt, så nå har han fått sitt eget skilt, Man at Work.

Schöner Náci er en annen kjent statue som kan ses i gamlebyen, statuen viser en faktisk person som har levd og var høyt elsket av befolkningen i Bratislava. Hans egentlige navn var Ignac Lamar, han levde rundt år 1900 på den tiden hvor Bratislava het Pressburg. Det sies at han ofte delte ut roser til kvinner etter en trist kjærlighetshistorie. Han var en så hyggelig mann i bybildet at han ofte fikk gratis mat fra restauranter og forretninger og ble alltid hilst med ett smil av befolkningen. Stauten er den eneste statuen av byens kjente skulptur som ikke er i bronse. , den finnes rett ved hovedtorget og klappes på at kjente og kjære hver dag.

Det sitter fremdeles kanon kuler igjen av noen av veggene her.

Vi var innom en bar for lokal øl smaking med litt snacks til.

På høyden over byen troner den store borgen med praktfull utsikt over Donau og omgivelsene rundt. Vi gikk ikke opp til den denne dagen, men hvem vet. Kanskje kommer vi tilbake igjen en dag. For en besøkende er ofte Bratislava en stor og positiv overraskelse.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Vucovar- Kroatsia

24. Mai

Vucovar

Vukovar er en by som ligger vakkert til ved Donaus bredde, i Øst-Slavonia, nordøst i Kroatia, der elven Vuka munner ut i Donau.

Vukovar i dag er en velstelt, ren og pen innlandsby i Kroatia. Befolkningen er fortsatt blandet. Her bor kroater, serbere og noen bosniere side om side, slik de gjør i de fleste land i det tidligere Jugoslavia. Og svært mange familier består av en blanding av alle disse folkegruppene.

Byen har tatt vare på minnene. Det er tross alt bare 30 år siden hatet flammet og bombene rammet daglig. 

I 87 dager høsten 1991 ble Vukovar beleiret og bombardert i det første store slaget under Balkan-krigene. 20 år senere kaster krigen fremdeles lange skygger. Kroatene kaller Vukovar, den lille grensebyen for «heltenes by», etter de tallmessig underlegne forsvarernes heroiske kamp mot den serbiske overmakten. Byen i Øst-Slavonia står i dag som selve symbolet på nasjonens frigjøringskamp fra det tidligere Jugoslavia, og var åsted for de verste krigshandlingene i Europa siden annen verdenskrig.

på begynnelsen av 1990-tallet, etter oppløsningen av Jugoslavia, forsøkte den serbiske regjeringen å forhindre løsrivelsen av Kroatia. dette resulterte i en fryktelig blodig og grusom krig. Øst-Kroatia ble kraftig bombet og befolkningen led store skader. Etter hvert ble Kroatia en selvstendig nasjon, men de lider fortsatt av krigens mange sår.

Phoenix-monumentet består av et titalls steinheller som faller som dominobrikker i en offentlig park ved Donau-elven. Hver plate er illustrert med en utskjæring på siden. Laget av en kroatisk kunstner bosatt i USA, symboliserer den de falnes fremvekst.

Vukovar vanntårn – et symbol på motstandskraft

Vi startet dagen med et besøk til Vukovar Water Tower, et symbol på kroatisk utholdenhet og motstandskraft. Utsikten fra toppen byr på et fantastisk panorama over byen og Donau, mens den interaktive utstillingen inne forteller historien om dens betydning under den kroatiske uavhengighetskrigen.

Vi gikk opp de 198 trappetrinnene i tårnet. Det finnes også en heis man kan ta, men på tur må man ta all den trimmen man kan få 😉

På det neste bilde kan man virkelig se hvor mye dette tårnet ble bombet, men allikevel ble stående. Det store vanntårnet i byen ble et viktig symbol for kampen. Tårnet ble konstant beskutt fra distanse, men likevel klatret motstandsfolk opp i toppen og heiste et nytt, uskadet kroatisk flagg i stanga – hver eneste dag.

Vi ruslet videre gjennom byen. Det er flere veggmalerier rundt om, og mange spor etter kulehull på bygninger.

Eltz slott og Vukovar bymuseum

Vi besøkte det praktfulle Eltz-slottet, et barokk herskapshus som ligger langs Donau. Slottets gårdsplass tilbyr fantastisk utsikt over elven, mens museet inne tar deg gjennom Vukovars historie og kulturarv. Vi fikk også en mini konsert inne på slottet.

Vucedol Museum

Vi ble så busset ut til Vucedol Museum. Et arkeologisk museum i Vukovar, som viser Vučedol-kulturen, en viktig forhistorisk kultur i bronsealderen.

Tilbake igjen i byen, ruslet vi en liten runde i området rundt båten. Her er reist et kors til minne om alle de falne soldatene under krigen.

Hotell Duav ligger fint til ved Donaus bredde. Dette ble solgt i 2019, og skulle renoveres å stå ferdig i 2023. Men her har ikke noe skjedd, og det står bare og forfaller…

Vi seilte fra Vukovar i 1830 tiden.

Første uke av vårt Donau cruise var snart over, og på kvelden var det “Farewell dinner” , og avskjed med mannskapet, da noen av gjestene om bord skulle gå av i Budapest.

Men vi skulle innom en havn til før Budapest, og den 25. Mai besøkte vi Mohacs i Ungarn.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Ruse og Vidin, Bulgaria.

Vi gikk om bord på Ama Verde 19. Mai, og hadde en overnatting i Giurgiu i Romania. Byen er en havneby med forbindelse til Svartehavskysten, og har etter 1993 – da man utvidet kanalsystemet i Europa, også forbindelse til Nordsjøen og Rotterdam. Vi var klare for et 14 dager cruise på Donau, gjennom 7 spennende land.

Screenshot

Flere av disse landene, var inkludert i det som ble kalt Østblokk landene, også kjent som den sosialistiske leiren eller den kommunistiske blokken, en gruppe land i Sentral- og Øst-Europa som var alliert med Sovjetunionen under den kalde krigen. Disse landene delte en felles ideologi og politisk system, nemlig kommunisme, og var organisert gjennom Warszawapakten for militært samarbeid og Comecon for økonomisk samarbeid. Her har det opp gjennom årene vært flere kriger, så sent som på 1990 tallet.

20. Mai

Ruse- Bulgaria

I løpet av natta hadde vi flyttet oss fra den ene siden av elven, Giurgiu i Romania, over til den adnre siden av elven, og var nå i Ruse i Bulgaria.

De nærmeste bulgarske flyplassene er i Varna (200 km). Så hvis man har lyst til å besøke denne byen, er det raskest å fly til Bucuresti. . Byen ligger bare 90 km fra Bucuresti lufthavn, tilgjengelig ved å krysse “Ruse-Giurgiu Friendship Bridge.”Har du egen bil, blir ikke reisen vanskelig. Hvis ikke, er det regelmessige skyttelbusser mellom den rumenske hovedstaden og Ruse/Rousse.

Rousse er den femte største byen i Bulgaria. Byen er kjent for sin nybarokke og nyrokokko arkitektur, og kalles ofte “lille Wien”

Vi startet dagen med en liten buss tur inn til byen, og hadde en guidet rundtur.

En av de første bygningene vi kommer til er

Sveta Troitsa katedral. Du trenger ikke å være religiøs for å sette pris på arkitekturen og atmosfæren. Det ble grunnlagt i 1632, under den osmanske okkupasjonen. Katedralen er et utmerket eksempel på bulgarsk arkitektur og oppfinnsomhet på den tiden. Tidlig i den osmanske okkupasjonen fikk ikke bulgarere lov til å bygge kirker. Eksisterende kirker ble enten omgjort til moskeer eller ødelagt. Men gjennom år med kamp og utholdenhet fikk bulgarerne retten til å ha sine gudshus, men med én betingelse: kirkene kunne ikke være høyere enn moskeene. Det er her bulgarsk logikk og ånd kommer inn i bildet. De fant en måte å omgå denne regelen på. I stedet for å bygge kirker oppover, bygde de dem nedover!

Når du kommer inn Sveta Troitsas hoveddør, går du ned omtrent tjue trinn før du oppdager interiøret. Mer enn halvparten av katedralens høyde er under gatenivå!

Vi passerer et operahus, og etter hvert Municipality Hall. Her kan man trygt si at arkitekturen er ganske brutal og stygg, som var vanlig på 1970-80 tallet under den sosialistiske tiden.

I hjertet av Ruse ligger Liberty Square, en stor offentlig park omgitt av historiske bygninger. Et bemerkelsesverdig landemerke er Dohodno zdanie, grovt oversatt som “Inntektsbygningen.”Byggingen av dette Ruse-symbolet ble fullført i 1902.

Liberty Square har fått navnet sitt fra Frihetsmonumentet, en merkelig skulptur som symboliserer Bulgarias kamp for uavhengighet. På toppen av statuen står en kvinne med armen utstrakt mot øst, der Russland ligger. Under henne er det to løver (symbolene på Bulgaria) – den ene løven er lenket, mens den andre har brutt seg løs.

Rundt Liberty Square er det mange kafeer, restauranter og butikker.

Etter å ha sett oss litt rundt om i byen, kjørte vi til

Rock-Hewn Churches. Klippekirkene i Ivanovo er en samling steinkirker, kapeller og klostre som er hugget ut av berget nær byen Ivanovo i Ruse oblast. Komplekset har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Eremitter hugget de første cellene og kirkene inn i den naturlige fjellveggen langs elveleiet i løpet av det 12. århundre.

Vi fikk en fin liten rusletur for å komme opp til kirken.

De klippe huggede kirkene i Ivanovo er av enestående universell verdi på grunn av freskoene sine, som er preget av et eksepsjonelt kunstnerisk utførelse og en bemerkelsesverdig kunstnerisk følsomhet for maleri fra 1300-tallet og bulgarsk middelalderkunst. De er en viktig prestasjon innen kristen kunst i Sørøst-Europa.

Freskoene i kirken «St. Maria» er verdensberømte. De er blant de mest representative modellene for paleologkunst på Balkanhalvøya. Deres eksepsjonelle kunstneriske kvalitet er grunnen til at de har blitt inkludert på UNESCOs liste over global kulturarv. Her kan turister se arketypen på Den siste nattverd, malt 150 år før den av Leonardo Da Vinci.

Vi var tilbake på båten for lunsj. Etterpå ruslet vi oss en liten runde på egenhånd. Tilbake en tur opp til byen, og litt langs elven tilbake til båten igjen.

21.Mai

Vi seilte hele formiddagen, og det var bare å nyte roen og naturen rundt.

Etter lunsj kom vi til Vidin

Vidin og Baba Vida Fortress, Bulgaria

Vidin er en by ved Donau nordvest i Bulgaria. Byen er det administrative sentrumet i fylket så vel som kommunen ved samme navn. Bysantinerne kalte byen for Vidini, bulgarerne brukte betegnelsen Badin.

Vi hadde en guidet gåtur i byen. Vi gikk langs elven i en park. Her ligger det et frihets monument. Dette store minneområdet ble umiddelbart et privilegert sted for feiringer og politiske begivenheter fremmet av regimet i denne delen av landet. Monumentet domineres av en høy søyle med en statue av en kvinne, et symbolsk bilde av seier og gjenvunnet frihet. Ved siden av henne er det tre skulpturelle grupper. Komposisjonene vektlegger problemene og dramaene i den antifascistiske kampen.

Vidin, en sjarmerende by som ligger ved bredden av den vakre Donau-elven nordvest i Bulgaria, er en skjult perle som venter på å bli utforsket. Med sin rike historie, fantastiske arkitektur og pittoreske landskap, tilbyr Vidin en unik blanding av kulturarv og naturlig skjønnhet.

Vi besøkte Vidin synagogen. En av de eldste sefardiske synagogene i Bulgaria, med sin unike arkitektur og historiske betydning. Inngang er vanligvis gratis eller koster lite.

Baba Vida festning: Denne godt bevarte middelalderfestningen, som gir et innblikk i Bulgarias historie. Utsikten fra festningsmurene er fantastisk.

Etter vi hadde vært på festningen gikk vi en tur inn til sentrum av byen. Et sjarmerende sentrum, fylt med historiske bygninger, sjarmerende kafeer og lokale butikker.

På kvelden hadde vi underholdning om bord fra en lokal folkedans gruppe.

Så seilte vi videre mot grensen til Serbia, mens vi inntok en bedre middag ombord.

Elvecruise på Donau gjennom 7 land, Jern Porten og Goluback Fortress- Serbia

22. Mai

Jern Porten

I 0600 tiden på morningen kom vi til Iron gates sluser. Den største slusen på Donau. Det tar ca 1,5 timer å passere gjennom denne slusen. Dette er inngangen til Jernporten. En strekning av Donau som strekker seg 130 km på grensen mellom Romania og Serbia. På det smaleste er elven bare 150 m bred.

Jernporten, The Iron gates, er en dal og et juv hvor Donau bryter igjennom fjellmassivet på grensen mellom Romania og Serbia. På nordsiden av elven ligger Banatfjellene og på sørsiden De serbiske Karpatene. Jernporten regnes som en av de mest imponerende gjennombruddsdaler eller juv i Europa. Her var det bare å sitte oppe på soldekket, og nyte utsikten.

I dag er det riktig så idyllisk å seile gjennom Jernporten, men før i tiden kunne det være en risikabel ferd. Trangt og med bratte klipper, kraftige vannstrømmer, skjær og plutselige endringer i vannstanden gjorde at mange forliste i dette uforutsigbare farvannet.

Når du seiler gjennom Jernporten, kan det lett minne litt om våre vestlandske fjorder. Det er ikke mye bebyggelse å se. Noen gårdsbruk og små tettsteder.

Et av høydepunktene når du seiler gjennom Jernporten, er steinansiktet i fjellet. Plutselig dukker det opp et ansikt, hogd ut i fjellet. Med passende musikk på dekk, blir det en eventyrlig stemning.

Dette er kong Decebalus, Han var den siste kongen av Dakia, som kjempet mot de romerske keiserne, for å bevare uavhengigheten til landet sitt, som tilsvarer dagens Romania. Han levde for ca 2000 år siden.

Så kommer vi til Golubac-festningen. Elven smalner, og festningen kommer til syne på elvebredden- som hentet ut fra en eventyrbok.

Vi legger til ved elvebredden, og besøker denne flotte festningen, som igjennom de siste årene har blitt restaurert. Tidligere ble hovedveien anlagt gjennom festningen som sto og forfalt, men den er nå lagt på yttersiden, og en stor jobb er gjort for å bevare dette historiske stedet.

Nøyaktig når den ble bygget er det ingen som vet, det er også usikkert om det var serbere eller ungarere som bygget den, men sannsynligvis vokste den fram på 1300-tallet. Her har slagene stått opp gjennom århundrene, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet.

Det har sittet fanger i tårnene, og hadde du vært her i april 1428, kunne du sett en hær på 25.000 infanterister, 6000 bueskyttere, 200 italienske artillerister og et antall polske kavalerister som angrep Golubac og tyrkerne som hadde kontrollen over festningen. Det er laget mange fine malerier fra noen av slagene som har vært her, som er utstilt og til salgs inne i museet i festningen.

Man får gå rundt og se litt i de forskjellige tårnene.

Det blir fremdeles utført utgravninger av området rundt Goluback festnig. Arkeologiske utgravninger har avdekket spor av tidligere bosetninger og befestninger, og gir innsikt i festningens lange historie og dens rolle i regionens historie. 

Donau cruise gjennom 7 land, Mai-Juni 2025- Bukarest

17.-19. Mai

Bukarest

Vi fløy med Lufthansa med mellomlanding i Frankfurt, til Bucuresti i Romania på morningen 17. Mai. Vi var allikevel ikke fremme før på ettermiddagen, da vi hadde 3 timers mellomlanding i Frankfurt. Vi skulle ut på et elvecruise på Donau fra Giurgiu, og tok i den forbindelse et par overnattinger i Bucuresti først.

Fra flyplassen i Bucaresti bestilte vi en Bolt. Det fungerte kjempegreit. Betalte ca 160,- for en kjøretur på ca 30 minutter til vårt hotell Marmorosh som lå fint til i gamlebyen. På veien passerte vi triumf buen, Arcul de Triumf. Den ligner ganske mye på triumf buen i Paris. Herfra og mot byen kjører man gjennom en lang aveny med parker, og flere flotte ambassade bygninger.

Marmorosh hotell er et flott hotell, med flott service og romslige rom. De har en bra restaurant, og i kjelleren har de gjort om et gammelt bankhvelv til en veldig kul bar. Du kan til og med åpne noen safer mens du nipper til cocktailene dine.

På kvelden ruslet vi litt rundt i gamlebyen. Bucurestis natteliv skal være et av de mest pulserende i Europa. Alt ligger i gamlebyen, så barene og klubbene er samlet på et lite område. Etter dagens reise var vi litt slitne, så ble ikke så sene kvelden på oss.

Bucuresti er Romanias hovedstad og største by, samt landets viktigste industrielle og kommersielle sentrum. Det er også en av Europas mest autentiske hovedsteder.

Det er mye å se og gjøre i Bucaresti, og et must er å besøke Parlamentspalasset. Dette er et must-see i Bucuresti: hvis du går opp Calae Victoria, kan du beundre det gigantiske parlamentspalasset. Det er det største i Europa og var lenge den nest største i verden etter Pentagon! I dag er det flere bygg i verden som er større. Tidligere diktator Ceaușescu fikk hele nabolag jevnet med jorden for å bygge denne kommunistiske giganten og hevde sin makt.

Jeg anbefaler deg å bestille en guidet tur her. Men vær oppmerksom på hvem side av bygget du har møteplass. Det tar nesten en halv time å gå fra den ene siden, og rundt bygget til den andre siden. Vi bommet på oppmøte plassen, men var heldige å få bestilt en ny tur inne i bygget.

Etterpå ruslet vi inn mot gamlebyen igjen, og fant en stille rolig gresk restaurant på ett hjørne, hvor de hadde deilig mat, og god service.

Bucuresti gamleby er en blanding av historie, lokal kultur og livsstil, et trendy underholdnings distrikt for turister og lokalbefolkningen. Mange av bygningene i Bucuresti gamleby har terrasser i første etasje, kafeer, restauranter og butikker er vanligvis fulle av utenlandske turister, men også lokale, mesteparten av året. I likhet med mange andre europeiske byer har også gamlebyen i Bucuresti ganske mange kirker.

Det er fint å rusle rundt i gamlebyen å se på all den flotte arkitekturen.

Vi passerte “Lupa Capitolina” (Kapitolsulven) som viser ulven som ammer Romulus og Remus, grunnleggerne av Roma.

Jeg anbefaler deg å gå til Macca-Vilacrosse-passasjen. Her samles det masse folk på dagtid på en lørdag, for en coctail eller en vannpipe, og arkitekturen med det fargede glasstaket er veldig spesiell.

Andre bygg det er verdt å se:

Det rumenske Athenaeu. Bygget i 1888 av den franske arkitekten Galleron,

På veien hit fra hotellet, gikk vi forbi flere flotte bygg og steder.

Det var det vi rakk i Bukarest for denne gang. En by vi gjerne reiser tilbake til.

Vi bestilte så en Bolt videre for å kjøre oss til Giurgiu, hvor vi gikk om bord på AmaVerde.

Cruise fra Sør Afrika til Dubai, 01.-20. Desember 2024

Richards Bay- Sør Afrika

03.Desember
Sjødag.

Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.

Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.

På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.

På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.

04. Desember

Richards Bay

Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul

Det var en fin innseiling til Richards Bay.

Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.

Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet 😀

Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.

Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.

Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.

Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.

Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.

Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.

Cruise fra Sør Afrika til Dubai, 01.-20. Desember 2024

Mossel Bay

01. Desember 2024

Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.

Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.

Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.

Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.

02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika

Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.

Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.

Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.

Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.

Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.

Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)

Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.

Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.

I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.

På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.

Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.

På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.

Rovos Rail, 24-28. November

Reisen gikk videre med Rovos Rail, 4 netter, fra Victoria Falls i Zimbabwe, til Pretoria i Sør-Afrika. Det elegante toget utstråler romantikk & atmosfære fra en historisk tidsepoke, og er kjent som en av verdens mest luksuriøse tog.

Søndag 24. November

Vi ble hentet på Victoria falls Safari Lodge i 15 tiden og kjørt til Victoria Falls hotell, hvor også Victoria falls station, Zimbabwe er.

Her ble vi vel tatt imot, og vi hadde et info møte på hotellet, før 29 gjester gikk om bord i toget. Kl 17 var alle om bord, og vi var klar for avgang.

Tjenerånder har allerede stuet bagasjen i suitene. Disse er ikke låsbare og har ingen tall, bare navn. Vi bor i “Assegai”, en deluxe-suite med 10 +-kvadratmeter.

Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut litt, og gjøre oss kjent på toget. Den bakerste vognen hadde et åpent dekk, hvor vi kunne sitte ute, og nyte den gode temperaturen, og se på livet langs skinnene. Vi så her både elefanter og noen hjortedyr.

På kveldingen har vi landet i spisevognen i formelle kvelds klær. Menyen kan også være fra en restaurant med Michelin-stjerne. Kongereker fra Stillehavet, lam fra Karoo, biff av storfekjøtt og impala fra innlandet. Fine oster og topp sørafrikanske viner valgt av sommelieren. I løpet av våre 4 netter om bord, får vi en veldig variert og spennende meny. 4 retter til både lunsj og middag.

Mandag 25. November

En tidlig frokost ble servert i restaurantvognen, fra kl 05.00. Kl 06.00 hadde vi en «game drive» i Hwange nasjonalpark. Vi ble hentet i «safari» biler rett utenfor toget. Det var en litt overskyet morgen med uttrykk for litt regn, så det kunne være muligheter for at vi ikke fikk se så mange dyr.

Det begynte veldig rolig, men etter en stund fikk vi se en hyene valp. Så dukket en stor hann elefant opp, og etter hvert ble det flere dyr å se, både sebraer, giraffer, gnu og diverse fugler.

På vei tilbake til toget kommer det 3 elefanter som passerer på veien foran oss. Vi stopper for å kikke på de, og den ene stopper opp og brysker seg for oss.

Vi har en felles kaffe rast sammen med resten av gjestene på toget, før vi igjen går om bord, og det er tid for lunsj.

Denne ettermiddagen kjørte vi på en av verdens lengste togstrekker på 114 kilometer.

Vi brukte resten av dagen til å følge med på livet langs skinnene, før det var middag og leggetid.

Tirsdag 26. November

Denne morgenen var det frokost fra kl 06.00. Kl 0800. Vi stoppet i Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe, og som er en industriell hovedstad i landet. Her ble vi hentet med buss for å kjøre til Matobo Nasjonalpark,  Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er den eldste nasjonalparken i Afrika.

Da vi kom frem til parken, ble vi fordelt i safari biler, og vi kjørte av gårde for å se Bushmen rock art. Vi fikk også en historie fortelling om bushmennene som pleide å leve her.

Vi kjørte videre, og etter en stund stoppet vi for å se på en «White Rhino», nesehorn som lå og sov. Vi gikk ut av bilene, og kom ganske tett inn på nesehornet.

Det var et imponerende landskap vi kjørte igjennom.

Vi ble vist forskjellige planter og trær. Vi stoppet på et marked, hvor det ble solgt lokale håndlagde varer.

Vi kjørte til en plass hvor det ble servert litt kaffe, te og kalde drikker, samt noe å bite i, og vi ble fortalt historen om Cecil John Rhodes, som ligger begravet her, før vi gikk opp på toppen av Malindidzimu – ‘høyde av velvillige ånder’ med en ‘utsikt over verden’ for å se på graven hans. Cecil John Rhodes var en britisk imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, siden delt i to og den sørlige delen fra 1980 kjent som Zimbabwe. Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter ham. Han tjente seg rik på det sørlige Afrikas naturressurser.

Her fikk vi også se mange rainbow firfisler.

Turen gikk så tilbake til toget, hvor vi igjen inntok en bedre lunsj, mens vi kjørte gjennom Baobab land, og videre mot Gwanda.

Rundt middagstider var det stopp for grense formaliteter i Beitbridge da vi skulle forlate Zimbabwe.

Onsdag 27. November

Endelig en dag vi kunne sove litt lenger. Vi passerte Limpopo River til Musina for Sør-Afrika grense kontroll.

Hele denne dagen skulle tilbringes om bord i toget, og vi snirklet oss videre. Toget har stort sett en fart på 40-50 km i timen, så det går ikke fort. Vi var nå på det varmeste stedet i Sør-Afrika, og temperaturen lå på over 40 grader.

Vi tilbragte derfor store deler av dagen på lugaren, hvor vi fulgte med på livet som gled forbi, og brukte litt tid på redigering av bilder, og lydbøker.

Vi kjørte gjennom et veldig vakkert landskap denne dagen.

Hver ettermiddag var det afternoon tea i barvognen.

På kvelden var det avskjedsmiddag, med påfølgende coctail party i bar vognen.

Lugaren var spesielt pent pyntet denne kvelden, og en liten flaske med bobler var også lagt på sengen.

Torsdag 28. November

Ca kl 10.30 var vi fremme i Pretoria, og det var på tide å sjekke ut.. Her sto eieren av Rovos Rail, Rohan Vos og hilste på oss når vi gikk av toget.

Vi fløy så videre fra Johannesburg til Cape Town.

I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Stellenbosch hvor vi skulle være i 3 dager.

Victoria Falls og safari i Chobe, Botswana 21-24. November 2024

Så var vi på farten igjen. Denne gangen startet vi reisen med å fly til Victoria Falls i Zimbabwe. Vi fløy med Ethiopian Airlines, med mellomlanding i Addis Ababa. Hele reisen tok ca 18 timer.

Da vi kom til Victoria Falls, sto sjåføren vår og ventet på oss, og kjørte oss til hotellet.

Vi hadde tre netter på Victoria Falls safari Loudge. Hotellet lå fantastisk til inne i Chobe nasjonal park, og vi hadde utsikt til et vannhull, hvor det var masse forskjellige fugler, villsvin, hjortedyr, vannbøfler og elefanter å se.

21.November

Vi kom frem til lunsj tid. Fantastisk å sitte i restauranten å se på den flotte utsikten, og alt dyrelivet. Kl 13 hver dag er det foring av fugler her på Lodgen. Dette er på grunn av at flere av fugleartene her er utrydnings truet. Det flokker seg rundt med fugler når foringstiden nærmer seg. Mest Gribber og Stork.

På ettermiddagen var vi på et “Sunset” cruise på Zambesi elven. Her kjørte vi inn i Zambia. Det var mange båter ute på elven, og vi så både flodhester og krokodiller. Det var også servering om bord, av både snacks og drikke. En nydelig ettermiddag.

22. November

Tidlig frokost før vår guide tok oss med på en tur til “Fossene”. Vi hadde en liten gåtur gjennom regnskogen til enden av fossefallene, som er ca 1,7 km lang.

Vi fikk se Victoria falls Bridge på veien, som ble bygget på begynnelsen av 1900 tallet. Victoria Falls Bridge krysser Zambezi-elven like nedenfor Victoria Falls og er bygget over fossens andre juv. Elven danner grensen mellom Zimbabwe og Zambia, og er en forbindelse mellom de to landene. Her kan man også ta Zipline og Juv hopping.

På det dypeste er fallene på ca 100 meter. Regnperioden har ikke startet ordentlig enda, og på grunn av en tørr regnperiode i fjor, er flere av fossefallene nå tørrlagte. Men hvis det blir en bra regnperiode i år, vil de komme tilbake igjen.

Et sted, er det også en vann kulp hvor flere badet. Da må man komme inn fra Zambia.

Etter hvert ble det mer og mer vann i fossefallene.

Det var også en statue av DrLivingstone i parken. David Livingstone var en britisk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika.

Da vi kom tilbake til Lodgen, var det flere elefanter ved vannhullet.

Vi tok en liten treningsøkt, og fra treningsrommet har man også utsikt til dette vannhullet, så her er det ikke behov for noen tv.

På kvelden var vi på “The Boma Dinner& Drum Show. Her ble vi alle kledd opp med afrikanske sjal. Det ble servert hel grillet gris, bøffelkjøtt, krokodille kjøtt mm. Det var tromme og danseshow.

23. November

Tidlig opp, for å reise til Chobe Nasjonalpark i Botswana. Tid for safari.

Ca en times kjøretur fra hotellet til grensen til Botswana. Vi plukket opp et par til på et annet hotell i Victoria Falls, før vi reiste av garde. Vi tenkte, at dette var jo greit. Vi kom til grensen, og måtte først sjekke ut av Zimbabwe. (Pass på å bestille dobbel entry inn til Zimbabwe hvis man skal ut av landet på en safari som dette).

Vi fant vår nye sjåfør som skulle kjøre oss videre, og satte oss inn i hans bil. Her ble vi sittende og vente ca 30 minutter, før det kom 4 personer til som skulle være med. Så sier sjåføren at det var enda 2 til som skulle være med. Da vi hadde ventet ytterligere 20-30 minutter, fortalte vi sjåføren at det ikke var akseptabelt og vente lenger, og vi reiste. Vi måtte så igjennom pass kontroll i Botswana, gå igjennom et vannbad for å “desinfisere” skoene, som var et trau med drit møkkete vann i. Så kom vi frem til hotellet hvor vi skulle reise ut på elvesafari fra, og måtte igjen vente på folk som ikke hadde kommet. Antagelig de samme som vi ventet på ved grensen. Det endte opp med at vi mistet en time av safarien vår. Hvis dere vil unngå situasjoner som dette, pass på at dere har bestilt en privat utflukt. Kanskje litt dyrere, men absolutt verdt pengene.

Safari på Chobe elven, Botswana

Vi var nå i området der 4 land møtes. Tanzania, Zimbabwe, Namibia og Botswana. Så på elve safarien vår, var vi også over i Namibia.

Det er et dyrerikt liv på Chobe elven. Vi så mange vannbøfler, antiloper og andre hjortedyr. Krokodiller og flodhester. Det er også et rikt fugleliv her.

Jungelens Mac Donald 😀

Vi fikk servert lunsj på hotellet som vi reiste ut i fra, før vi ble hentet med “safari” biler, og det bar innover i Chobe nasjonalpark.

Chobe nasjonalpark, Botswana

Her fikk vi mange fine opplevelser, og så både løver, elefanter og giraffer, samt hjortedyr og fugler.

På ettermiddagen så gikk turen tilbake igjen til Zimbabwe. På veien passerte vi noen Sebraer.

Tilbake på hotellet, ble det en øl i baren, mens vi nøt en vakker solnedgang.

Det var veldig god mat i hotellets restaurant, og hver kveld kom det en gruppe menn som sang flerstemt for oss. Utrolig flinke.

24. November

Vi hadde hele denne dagen til egen disposisjon, uten noe oppsatt program. Vi sov lenge, tok en god frokost, og tok en liten treningsøkt.

Vi nøt også og bare sitte og se på dyrelivet ved vannhullet, og i en liten periode yret det av både hjortedyr, villsvin og fugler der.

Så var det å pakke, og gjøre seg klar til Rovos Rail. Tog tur til Vitoria i Sør- Afrika på 4 dager.

3 dagers tur til Formentera og Ibiza, Oktober 2024

Formentera

Fra vår feriebolig i Albir, er det ikke lange reisen for å komme seg ut til Formentera og Ibiza. Ca 40 minutters kjøretur til Denia, for deretter å ta en ferge ut til øyene, på ca 2 timer.

Formentera er en liten øy, og man kan enkelt leie en sykkel eller scooter for å kjøre rundt på øya. Vi hadde med oss bilen, og hadde en fin rundreise rundt på øya denne dagen. Det blåste ganske kraftig, så var greit å få litt skydd fra vinden.

Formentera er en del av Balearene, og det bor ca 11000 mennesker på øya. Her finnes ingen flyplass, så man kommer hit med ferge, fra feks Ibiza eller Denia.

Vi kjørte først ut til en av Formenteras vakreste strender, som også er kåret til en av verdens vakreste ved flere anledninger, Platja de ses Illetes og platja de Llevant, som ligger rett ved hverandre. Her er hvite sandstrender, og krystall klart vann.

Det er laget fine trebroer å gå på fra parkeringen og imellom strendene.

På veien ut her er det smale grus veier. Det var ikke så mye trafikk denne dagen, men på sommeren må man få spesialtillatelse for å få med bilen ut hit til denne øya.

Vi passerte en stor seilskute som var gått på grunn, og ved salt sjøene lå salt laget over veien. Her kan det fort bli glatt.

Videre kjørte vi gjennom byen El Pilar de la Mola, og videre ut til Far de la Mola, som ligger helt på andre siden av øya. På veien hit kjører vi over det høyeste punktet på øya som er på 192 moh.

Far de la Mola er et fyrtårn fra 1861. Her finner man også en souvenir butikk og en kafeteria.

Vi tok en liten pitstop på veien tilbake på en restaurant, El Mirador med flott utsikt.

Cale des Mort er en annen strand på Formentera. I dette området ligger flere store hotell resorter

Neste stopp var i en fiskerlandsby, Calo de Sant Augusti.

Sant Francesc Xavier

 Eller Sant Francesc de Formentera er en landsby og hovedstad og største bosetning i Formentera, Balearene, Spania, og bevarer i gatene den typiske ånden og sjarmen til Middelhavet.

Vi bodde på et lite leilighets hotell, La Sabina, rett i nærheten av havnen. Vi hadde fin utsikt over havet, og det var flere koselige spisesteder i nærheten. Vi valgte å spise middag på en restaurant som lå vegg i vegg med hotellet, Cafe del Lago, og fikk servert et fantastisk måltid av dagens fangst.

Neste dag reiste vi videre til

Ibiza

Det går mange ferger mellom Ibiza og Formentera. Vi seilte med Balearia. Fergeturen imellom disse øyene er kun 30 minutter.

Ibiza en en annen øy i Middelhavet som også tilhører Balearene. Ibiza er ganske så mye større enn Formentera, og har en befolkning på ca 142 000 Den største byen på øya er Ibiza by. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».

Vi bodde i Ibiza by, og startet med å kjøre til hotellet for å orientere oss om parkering ol. Det viste seg her at vi måtte parkere på en stor parkeringsplass ca 10 minutters gangavstand fra hotellet.

Vi tok oss så en liten lunsj i byen, før vi startet med å utforske litt av øya.

Vi kjørte en tur til Playa d’en Bossa som er det mest populære turiststedet på Ibiza. Hjem til flere nattklubber som Ushuaïa og Hï Ibiza, kan den også skilte med den lengste stranden på øya, full av trendy strandbarer

Ushuaia hotell

Vi kjørte videre til et utsiktspunkt for å se på Es Vedrá, som er en øy i Balearene i Spania. Den ligger rundt to kilometer vest for Ibiza i området Cala d’Hort. Øya er et naturreservat og er ikke bebodd. Her måtte vi gå en liten kilometer gjennom en skog for å komme til utkiks punktet.

Vi kjørte videre til Santa Gertrudis, som er liten landsby i den sentrale regionen på den spanske øya.

Tilbake til Ibiza by, og hotellet, Ryans La Marina. Hotellet har en fin beliggenhet i gamlebyen med utsikt over havnen på den ene siden, og vi hadde utsikt opp i gamlebyen fra et vindu i dusjen 😀

Vi ruslet en liten runde i nærområdet, og var inn om en takterrasse for å se på solnedgangen. Så ble det middag, og sikking og sakking i de trange gater og smug. Utrolig mange fine og koselige plasser.

Neste dag brukte vi dagen til å utforske mer av Ibiza by. Dalt Vila, som gamlebyen også blir kalt, er et UNESCO-verdensarvsted. Det er opprinnelige middelalderske gamlebyen som ligger inne i den moderne byen Ibiza. De rolige, svingete gatene og smugene i området er for det meste gå gater og dette gjør den sjarmerende gamlebyen veldig verdt en gåtur.

Fantastisk panoramautsikt, en skattekiste av historie, mystikk og oppdagelser, som strekker seg over 2,500 år. Det er overraskelser og fantastiske fotomuligheter overalt; Denne enorme smeltedigelen av historie, gamle bygninger og vegger trosser deg for ikke å finne noe av interesse.

Opprinnelig kalt Ibosim og grunnlagt av fønikerne, har Dalt Vila blitt lagt til av påfølgende okkupanter og var en gang en av de viktigste kystbyene i Middelhavet. Det siste tilskuddet var renessansens forsvarsmurer som omgir den, som kongene Karl I og Filip II av Spania hadde bygget for å forsvare seg mot franskmennene og osmanerne.

Traspas og Torijano har bodd på øya siden 1976. Et ikonisk malerepar, med atelier/verksted i Dalt Vila

Det er massevis av restauranter å velge mellom, og prisene på øya er ganske stive. Men mat må man jo også ha…

I gamlebyen finner man mange nisje butikker. En butikk med Boots, en med hatter, en med badeender, en med belter. Mange spennende butikker å stikke nesa innom.

Det ble nye solbriller på oss hos Mc Leonard. Her fikk vi gravert inn navnene våre på brillen. En artig greie.

Noe som var litt artig å se, var forandringen i noen gater fra dag til natt. Det var kjempe stille på dagtid, og ingenting som var åpent, mens om kvelden yret det av liv.

Vi hadde noen fine dager på disse øyene, og det er nok ikke siste gangen vi besøker disse øyene.

Gøta kanal, 3-8. Juli

Vi reiste hjemmefra 2. Juli i retning Gøteborg. Først med tog fra Jessheim til Oslo, og videre med buss til Gøteborg. En rask og behagelig måte å reise på, da det ikke gikk direkte fly fra OSL til Gøteborg.

Vi bodde på Hotel Bellona som ligger sentralt til i Kungsport avenyen. Et lite koselig boutique hotell. Små rom, litt støy fra gata, og dårlig aircondition på rommet, men ellers bra. På taket har de en flott tak terrasse, og i første etasje er en koselig italiensk restaurant

Vi ruslet litt rundt i området rundt hotellet, og spottet ut hvor skipet MS Diana lå, som vi skulle seile med neste dag.

03. Juli

Vi gikk ombord i 09 tiden, og kl 10 var vi i farta. MS Diana er et av verdens eldste passasjerskip, og har rute mellom Gøteborg og Stockholm, sammen med MS Juno og Wilhelm Tham.

Screenshot

M/S Diana ble bygget i 1931 på verftet Finnboda Varv utenfor Stockholm. Om bord er det i dag 25 lugarer fordelt på tre dekk. Spisesalen og salongen befinner seg på midtdekket, det såkalte shelterdekket. På øverste dekk, brodekket, finner vi det overbygde akterdekket med herlig utsikt.

Litt info om Gøta kanal, hentet fra Wikipedia:

Göta kanal er en kanal i sørlige Sverige. Kanalen er 190,5 km lang, derav er 87,3 km menneskeskapt. Sammen med Trollhätte kanal og Göta älv danner kanalen en sammenhengende vannforbindelse tvers igjennom Sverige. Den har også forbindelse til Kinda kanal ved innsjøen Roxen. Kanalen har 58 sluser, hvorav 21 er mellom Vänernog Vättern.

Kanalen ble planlagt som en måte å slippe unna Øresundstollen på, ved å omgå Øresund. Kanalen åpnet i 1832, men fikk aldri noen stor økonomisk innvirkning, siden jernbanen kom litt senere. Men den har blitt en populær turistattraksjon.

Lugarene er veldig små, og kan sammenlignes med en liten sovekupé på toget. Her har vi køye seng, og vi må gå ut for å skifte mening. Men sengene, selv om de er smale, er de veldig komfortable, og det finnes en vask på lugaren med kaldt og varmt vann. Toalett og dusj er felles.


I restauranten får vi tildelt et fast bord som vi deler med et par fra England, og en dame fra USA. En hyggelig gjeng.

Vi blir ønsket velkommen med wienerbrød, frukt, kaffe og te.

Vi seiler ut av Gøteborg. Det er en del industri å se på vei ut av byen. Vi passerer også Bohus festning.

Strøms sluse

Etter ca 4 timer når vi vår første sluse, Strøms sluse ved Lilla Edet. Den opprinnelige slusen her er fra 1607, og er Sveriges eldste sluse.. Den slusen vi seiler gjennom i dag er fra 1916. Dette er vår første sluse av totalt 66.

Trollhättan 

Det neste høydepunktet er slusetrappen ved Trollhättan. Den består av 4 sluser, og har en fallhøyde på 32 meter.

Vi har en stopp her, og besøker Trollhattan kanalmuseum. Her fortelles den interessante historien om Trollhattan kanal og de gamle slusene gjennom en utstilling og en film.

Her finnes også en veteranbilklubb, og det var tydeligvis et treff her denne ettermiddagen, og bilene strømmet til.

Ferden går videre, Vi passerer den flotte promenaden i Trollhattan, og vi kjører under en spesiell “heis” bro. Vi får følge av 3 ganske så store cabincruisere på vegen. 2 av de med Norske flagg.

BRINKEBERGSKULLE SLUSE

Brinkebergskulle sluse er den øverste av de seks slusene som regulerer vannveien mellom Vänern og Kattegat. Høydeforskjellen er 6 meter. Den eldste slusen fra 1752 kan ses ved siden av den nåværende fra 1916.

På kvelden legger vi oss til i Vanersborg hvor vi tilbringer natten. Vi ruslet oss en liten runde i byen, men byen hadde allerede falt i søvnen for natten.

4.Juli

Vi starter allerede kl 04.45 denne morningen, og seiler ut på Vanern, som er Sveriges største sjø, og Europas tredje største. Her finnes det over 22000 øyer og skjær. Vänern ligger 44 meter over havet. Vi seiler gjennom den vakre skjærgården sørøst i Vänern.

Kl 0930 ankommer vi Lackø slott. Lackø slott ble bygd i 1298 som en biskops borg, men hadde sin storhetstid tid på 1600 tallet da Magnus Gabriel de la Gardie tok over og gjorde det om til Barrock stil. Her hadde vi en omvisning.

Vi besøkte Lackø slott også i fjor da vi hadde en runde her i Sverige, men hadde ikke da en guidet rundtur. Men dette var veldig artig, og guiden vi hadde fortalte mange morsomme historier om hvordan ting hadde vært her.

Her har de også kunstutstillinger, og i dag var det en engelsk dame ved navn Kirsty Mitchell som hadde en spennende foto kunst utstilling her.

Vi fortsetter ferden over Vanern. Vi ser Mariestad i det fjerne, og på ettermiddagen kommer vi til Sjøtorp.

Sjötorp

Her starter selveste Gøta Kanal. Herfra skal vi gjennom 58 sluser. Sluseystemet i Sjötorp har til sammen åtte sluser, og her er det også et godt bevart verftsmiljø.


Vi besøkte her Sjötorps Kanalmuseum. Her kan du blant annet granske gamle bilder av Sjötorp, se interiør fra gamle båter og lære mer om den spennende historien til Göta kanal. Du får også se hvor alle vrakene i Vänern ligger begravd


Planen var å bruke 10 år på byggingen av Gøta kanal, men de brukte 22. Det var stort sett soldater som sto for byggingen.

Vi velger her og ta en gåtur oppover langs elven og slusene. En tur på ca 3 km.


Vi passerer en serie med fire ulike sluse systemer i vakre omgivelser, før vi kommer til Hajstorp hvor vi overnatter i den øverste slusen.

5.Juli

Vi reiser fra Hajstorp. Etter en liten stund blir det litt forsinkelser da en sikring på en vegbro har gått, og vi må vente til den blir fikset før vi kan reise videre.

Et stykke langs kanalen er det noen som har hengt opp fuglekasser i mange forskjellige morsomme motiver.

Det er mye å se på langs kanalen.

I Tørreboda ser vi Sveriges minste ferje, Lina.

Vi kommer til Bergkanalen, som ble gravd ut 1930–1933 for å rette ut en skarp sving i kanalen. Dette er en vakker del av kanalen. Kanalen er smal, og det er både kuer og sauer langs kanalen som går ute på beite. Her er det også en tursti som man kan gå eller sykle på langs kanalen.

Her passerer vi en obelisk.

OBELISKEN markerer det høyeste punktet i den utgravde kanalen (91,5 meter over havet).

Det er helt utrolig hvordan båten kommer seg frem gjennom denne smale elven… Vi passerer også en fin liten statue.

Det er flere campingplasser langs Gøta kanal.

Tåtorp er neste sluse. Denne er hånd manøvrert, og er en av 2 handmanøvrerte sluser på kanalen.

Så skal vi over en sjø til, Viken sjøen, Den trolske innsjøen Viken (91,8 meter over havet) fungerer som vannmagasin for den vestre delen av kanalen.

Vi styrer gjennom to av kanalens smaleste passasjer – Spetsnäskanalen og Billströmmen. Begge er skogbevokste og omgitt av små vann fulle av vannliljer.

Etter den første kanalen får vi noen ordentlige regnskurer, før det lysner opp og blir sol inne i den andre kanalen, som er den mest trolske.

Inne i den andre kanalen, som er veldig smal til tider, må en av matros jentene om bord ut og lose båten igjennom.

Forsvik sluser

Så kommer vi til Forsvik sluser. Forsvik har en svært interessant gammel industrihistorie. Her finner vi også den eldste slusen i Göta kanal, fra 1813. Den imponerende jernbroen er fra samme år. Her møter den religiøse familien Kindbom oss med sang og blomster. I bytte får de en kake fra skipet. Det er en tradisjon som har vært i årevis

Over Vattern bruker vi nesten 3 timer. VÄTTERN, med en lengde på 135 km og en bredde på 31 km er Vättern Sveriges nest største innsjø, 89 meter over havet. Vättern er usedvanlig dyp og har klart vann. Denne dagen var sjøen ganske så sort, med litt dårlig vær og mye vind. De fleste gjestene om bord la seg i sengene, og tok en liten powernap, eller leste en bok.

Vi fikk mye god og variert mat om bord. Det ble også servert flere typiske “svenske” retter. Som denne dagen, da en av rettene til lunsj var sild. Det ble da også servert en liten “nubba” til.

VADSTENA

Vadstena vokste opp rundt den hellige Birgittas kloster på 1300-talet og ble et viktig åndelig, kulturelt og økonomisk senter. Klosterkirken ble bygget etter anvisninger fra den hellige Birgitta. Vadstena slott ble oppført av Gustav Vasa på slutten av 1540-tallet. I dag er Vadstena en idyllisk liten by. På kajen møter lokale guider ved båten og tar oss med på det lille sightseeing toget til klosterkirken og slottet.

Vadstena kloster har en helt spesiell historie, og ble tatt i bruk i 1384, men ble ikke innviet før i 1430. Klosterkirken, som ble bygd på begynnelsen av 1400-tallet, rommer blant annet den hellige Birgittas relikvieskrin. Dronning Filippa og dronning Katarina ligger begravet her. Her ble de begravet under kirkegulvet, og det er mange flotte gravsteiner som utgjør gulvet i kirken.

Klosteret fikk store gaver og eide etter hvert mer enn 800 gårder. Det hadde også visitasjonsrett over de andre klostrene i Europa som tilhørte Birgitta ordenen.

Vi fikk en liten omvisning inne i slottet. Vadstena slott ble opprinnelig bygd i 1545 av Gustav Vasa som festning for å beskytte Stockholm mot fiender fra sør.

Etterpå rusler vi en liten runde i byen. En koselig liten by.

På kvelden ankommer vi Motala hvor vi skal tilbringe natten. Her ligger også et annet skip som går på Gøta kanal ved navn Uno. Den er også laget her i Motala, som også vår egen Skibladner er.

Motala ble tegnet av Baltzar von Platen og kalles gjerne ”Göta kanals hovedstad”. Her anla han Motala Werkstad i 1822, som mange betrakter som den svenske industriens vugge, og her har også AB Göta Kanalbolag sitt hovedkontor.

Vi tok en liten runde i byen.

Vi besøker Motala Motormuseum. Her kan du beundre en omfattende samling av biler og motorsykler i tidsriktige omgivelser, samt radioapparater, leker, hverdagsgjenstander med mer.

6.Juli

Avgang fra Motala, og etter hvert passerer vi verftet hvor Uno og Skibladneren er laget.

Vi passerer passerer Baltzar von Platens grav. Fra han var 14 til han var 34 år gammel, var von Platen sjømann og sjøoffiser, og han steg i gradene fra kadett til oberst, og senere viseadmiral. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til det store prosjektet Gøta kanal. Selv om hele kanalen ikke stod ferdig før i 1832, var både hans samtidige og ettertidens historikere enige om at den var von Platens verk.


Borenshult slusetrapp

Borenshult slusetrapp er kanalens nest største med 5 sammen koblede sluser, og en høyde forskjell på 15,3 meter.

Vi passerer så sjøen Boren. Sjøen forener Borenshult og Borensberg. Da vi kommer til Borensberg kommer vi til en ny sluse som er hånd manøvrert. Her blir det en konkurranse mellom to av matrosene om bord.

Etter slusen ser vi Gøta hotell, som er et velkjent hotell langs kanalen.

Vi glir viderere nedover elven, og det er mange idylliske plasser å se. Det er også bygget 2 akvadukter i Gøta kanal. De er bygget i senere tid for å få bedre fremkommelighet på veien.

Berg sluser

Så kommer vi til slusene som kanskje er mest kjent på hele Gøta kanal, Bergs sluser. Den består av 15 sluser og ca 40 høydemeter nedover mot sjøen Roxen. Her gikk vi også av båten, og ruslet langs kanalen. Vi gikk en liten sving forbi Vreta klosterruin og kirke, hvor de som ønsket kunne være med på en guidet tur. Vi ruslet videre, og tok oss en liten stopp på en av de mange iskrem barene som ligger langs kanalen.


Carl Johans slusetrapp, er med sine 7 sammenkoplede sluser kanalens lengste. Slusen senker båten 18,8 meter mellom Bergs gjestehavn og Roxen. Her gikk jeg ombord igjen i båten, og fikk også stå inne i styrhuset for å få en fin utsikt nedover sluse trappen.

Klamman sluse

Etter enda en sluse, og passering over Asplången legger vi til for kvelden i Klammans sluse. In the middel of nowhere…. Vi får ett kraftig regn og tordenvær på kvelden, så da er det bare å krype tidlig til sengs.

7.Juli

Ved Carlsborg har vi 8 nye sluser som tar oss ned til Søderkøping. Vi ble med båten de første slusene, før vi gikk av båten, og ruslet resten av veien til Søderkøping.

Søderkøping

En veldig idyllisk by. Dessverre er det søndag, så de fleste butikker er stengt, men det er mange koselige gater her, med gamle hus. Under middelalderen var Søderkøping en av Sveriges viktigste havnebyer.

Mems sluse

er kanalens siste sluse. Vi forlater Gøta kanal, og seiler ut i Østersjøen. Etter en kort passasje i åpen sjø, kjører båten inn mellom holmer og skjær.

I Stegeborg går vi i land for å se Stegeborgs slottsruiner, som ligger naturskjønt til på en liten øy. Her får vi en guiding, og får litt historie fra hvordan det var på 1600 tallet i de kongelige familiene. Vi går også gjennom en urte hage.

Denne kvelden har vi kapteinens middag, da det er siste kveld ombord.

Vi overnatter i Savsundet ved en gammel lotsstasjon. Her blir det kvelds bading for flere av de ansatte, og en eller to passasjerer. Vi ruslet en liten kveldstur på øya.

8. juli

I Sødertelje kjører vi inn i nordens største sluse. 135 meter bred, og 19,6 meter bred, innviet i 1924 av kong Gustav V.

Det er vår siste dag om bord, og for de som ønsker kan man få omvisning både på kjøkkenet og i motor rommet.

Vi seiler inn i sjøen Malaren, som er Sveriges tredje største sjø. På viking tiden var ikke Malaren en sjø, men en del av Østersjøen. Her finnes 2 UNESCO verdens arve steder. Drottiningsholms slott og Birka.

Vi besøkte Vikingbyen Birka på Bjørkø, som gjerne blir kalt, Sveriges første by. Her fantes en betydningsfull havn for internasjonal handel og sjøfart. Byen var i bruk i under 250 år før år 1000. Vi har en guidet tur rundt på øya, og besøker også vikingmuseet.

Dronningholm slott

Vi passerer Drottningholms slott. Det er sveriges best bevarte konglige slott fra 1600 tallet, og er siden 1981 kongeparets hjem.

Hammerby sluse er vår siste sluse på vår reise, og ble innviet i 1930. Den tar oss inn i Saltsjøen.

Vi har en fin seiling innover til Stockholm. Vår kryssing avsluttes ved Skeppsbrokajen i historiske gamle byen i Stockholm på ettermiddagen.

Det er på tide å forlate skuta, og si farvel til mannskapet.

Vi hadde en overnatting i gamlebyen i Stockholm, og kunne bare rusle bort til hotellet. Kvelden ble tilbragt i gamlebyen.

Vi fikk oss også en liten gåtur på morningen før vi tok flyet hjem.

Nepal- Mars 2024

Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.

Kathmandu

Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.

Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.

Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.

Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.

På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.

Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.

Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.

Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.

Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.

Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.

Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.


Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer 🥹, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.

Pokhara

Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.

Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.

Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.

Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.

Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.

Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.

Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.

Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.

Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.

Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.

Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.

Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.

Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.

Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.

Screenshot

Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.

Chitwan

En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.

Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.

På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født

Før middag var det show med lokal dans.

Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.

Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.

Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.

På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.

Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.

Et besøk på et elefant reservoar var vi også.

Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.

Patan City

Reisen gikk tilbake til Kathmandu.

Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.

Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.

Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.

Bhaktapur City

Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.

Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.

Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.

Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.

Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.

Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.

Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet,  da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.

Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.

De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.

Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.

Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.

Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.

Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.

Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.

Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.

Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.

(Innlegg fra Bhutan kommer snart)

Thailand- Khao Lak 23-30. Januar, Kata Noi 30. Januar – 6. Februar

Khao Lak

Denne gang valgte vi å reise på charter tur med Ving. Vi hadde bestilt for 2 uker. Først en uke i Khao Lak, så en uke i Kata.

Smilets land er et nydelig avbrekk fra vinter Norge. Hvite strender, deilig badevann, herlige mennesker og mye god mat.

Vi flyr direkte til Phuket, ca 12 timers flyreise fra OSL. Vi tok så en taxi fra flyplassen til Khao Lak, ca 1,5 timers kjøretur.

I Khao Lak bor vi på Beyond Resort, som er et hotell for voksne. Dette er et 4 stjerners hotell hvor man bor i villaer. Et vakkert hotell området, med store villaer, men begynner å bære preg av slitasje, så kan trenge noe renovering.

Hotellet ligger fint til på stranden, hvor man kan gå kilometervis på nydelige strender.

Langs strendene er det flere strand restauranter og barer, hvor man kan innta deilige thailandske retter, eller få seg litt kaldt å drikke med tærne i sanden. Vi spiste gjerne både lunsj og middag på disse restaurantene, og hadde mange god mat opplevelser.

Vi fikk se mange flotte solnedganger i løpet av reisen.

Her finner man mange steder man kan få seg en billig og god massasje.

Khao Lak er stille og rolig, og foreløpig er det ikke overbefolket, så dette er en perle for de som vil ha en avslappende ferie.

Surin Island

Det finnes flere øygrupper man kan reise på utflukt til. Vi valgte å ta en tur til Surin Island, som skal være det beste stedet å snorkle i Thailand. Her er det krystall klart vann, og et mangfoldig maritimt liv. Vi var med på en speed båt tur, og båtreisen ut til øyene tok ca 1 time. Det var stappfull båt med ca 30 pers ombord.

Vi snorklet på 2 forskjellige steder, og vi fikk også øye på lille Nemo.

Moken Village

Vi besøkte Ko Surin Tai, Moken Village. En etnisk gruppe “Sea Gypsies” bor her i tradisjonelle trehus på stylter med stråtak langs kysten. Besøk til landsbyen er tillatt i løpet av dagen. I dag er det bare rundt hundre Moken-familier som bor i en liten bosetning på øya Ko Surin Tai. Turisme har hjulpet dem med å generere inntekter og har vært en fin måte å øke bevisstheten om deres tradisjoner og livsstil.

Vi var innom en øy hvor vi fikk servert lunsj. Her kan man også bestille overnatting i enkle hytter.

Etterpå var det litt tid til å se seg om på øya, ev bade og sole seg.

En annen utflukt vi hadde i Khao Lak var en privat Longtail båttur. Vi bestilte dette gjennom hotellet, og inkluderte servering av soft drinks og lunsj, samt litt frukt og annen snacks.

Privat Longtail tur til Giant Cliff

Vi dro ut i fra en havn hvor det lå mange fiskebåter.

Vi reiste her ut til en halvøy i Phang Nga. Vi var først på yttersiden av øya for litt snorkeling. Det var ikke veldig klart vann, og kunne ikke sammenlignes med snorkelingen på Surin Island, men vi fikk oss da en dukkert, og så noen fine fisker her også. Vi hadde 2 snorkeling stopp på denne siden, men det var en del tråder fra brann maneter her, så vi ble ikke så lenge i vannet.

På veien videre kjørte vi langs land, og så både påfugler og aper.

Vi passerte igjen havnen vi kjørte ut i fra, og her er det litt av hvert av fiskebåter å se på, i mange forskjellige fasonger.

Vi skulle så kjøre ut til en liten strand som lå ved The Giant Cliff. Men for å komme til denne stranden måtte vi kjøre videre på yttersiden av halvøyen. Vi kom nå på innersiden, og måtte gå et lite stykke over øyen for å komme på en strand. Vi kom da ut på en lang strand som heter Golden Beach. Det var en lang flott strand, og vi gikk langs stranden for å komme bort til det som ble kalt The Giant Cliff, som var ca 1 km. Her tok vi en liten dukkert, i krystallklart vann, og tok noen bilder før vi ruslet tilbake igjen.

På veien tilbake fikk vi servert forfriskende kokosjuice på båten.

Etter en uke i herlige Khao Lak gikk turen videre til Kata Noi stranden, hvor vi bodde på The Shore at Katathani hotell. Turen hit tok ca 2 timer og 40 minutter, da det var en del trafikk. Men med bra transport og me å se på underveis var ikke det noe problem.

Kata Noi 30. Jan- 6. Feb

The Shore at Katathani Resort ligger helt nede ved stranden, i en ås side som er ganske så bratt. Dette er også et hotell for voksne, men ved siden av har man søsterhotellet, Katathani Phuket beach resort som er et stor hotell for barnefamilier.

Vi fikk innkvartert oss på vår villa et godt stykke oppe i åsen, men her blir man kjørt av blide hyggelige gutter i golfbiler når man ønsker det.

Villaen var stor og flott. Men vi var allikevel litt skuffet over at vi ikke hadde noe sol inne på pool området vårt på noen tid av døgnet. Her begynner det også å bli enkelte småting som er klare for renovasjon.

Området som tilhører hotellet er stort, og vi gikk en runde på området for å se litt rundt. Her er det flott opparbeidet med blomster, trær og parkområder rundt villaene. På hotell området finner man også et kapell., så her er det muligheter. Vi gikk videre oppover åsen bak hotellet til vi kom til en restaurant som heter Tree Bay clubhouse. Her er det flott utsikt mot Karon.

Det er flere svømmebasseng her, og litt avsides på området ligger et saltvanns basseng med sannbunn.

Blir man lei av å ligge på stranden hele dagen, kan man ta en treningsøkt med fin utsikt.

I Kata er det mye mer folksomt enn i Khao Lak. Det merkes både på strendene og i byen i forhold til restauranter ol.

Kata Noi stranden er bare ca 500 meter lang, så her ble det ikke så lange gåturene på stranda. Men vi leide solsenger, og koste oss på stranden. Her var det også fantastisk deilig og klart vann å bade i.

Lunsjene våre her ble stort sett inntatt på hotellet, eller også på søster hotellet.

Patong

Vi tok en kveldstur til Patong for å se på galskapen som er der, men før vi oppsøkte Bangla Road gikk vi innom en restaurant hvor de serverer nydelig hummer. Her kan man velge ut sin egen hummer før den tilberedes, og man kan også velge diverse måter den skal tilberedes på.

Patong ligger ca en 30 minutters kjøretur fra Kata. Har man lyst til å oppleve liv og røre i Thailand, er dette stedet å oppsøke. Dette er sentrum for Phukets natteliv og shopping.

Er man ikke forberedt, kan et besøk i Patong få de fleste til å få bakoversveis. Bangla road i Patong er et “red light district” Her florerer tilbudene av sex show, go go barer og prostitusjon, så reiser du på familie ferie, så unngå å legge turen til Patong.

Vi tok oss en tur på Thaiboksing som ligger litt videre opp i gata.

Longtail Båt tur

På stranden utenfor hotellet ligger det Longtail båter som tilbyr diverse utflukter etter gjestenes ønsker. Prisen kommer litt an på hvor langt man vil kjøre, men man kan feks tilbringe noen timer på en strand, eller spise en god lunsj, og sjåføren venter tålmodig.

Vi bestilte en tur en dag, og kjørte videre sørover på Phuket øya. Her er vegetasjonen litt annerledes, med mye gress, og det var flere nye boligprosjekter å se langs kysten.

Vi hadde også her et snorkel stopp ved en liten øy.

Vi kjørte så videre til en øy hvor vi gikk i land. Vi trodde vi skulle til en stille rolig strand for oss selv, men her krydde det av kinesere. Det er vist mange av de som kommer til Thailand for å feire kinesisk nyttår, og jeg tror nesten alle hadde smalet seg på denne øya.

Vi reiste så videre til en liten idyllisk øy, hvor vi spiste lunsj og badet litt. før vi kjørte tilbake til hotellet.

På veien passerte vi Buddha Island.

På motsatt side av stranden der vi bodde, ligger en restaurant som heter Mom Tri`s Kitchen. Jeg kan absolutt anbefale ett besøk her. Kom før solnedgang for en for drink i baren og se på den vakre solnedgangen, før du inntar et nydelig måltid med god service.

2 uker var over, og det var på tide å sette kursen hjemover til vinter Norge igjen. Takk for nå Thailand. Vi kommer tilbake.

Drammen Mai 2023

Bobilen er tatt ut for sommeren, og det er greit å ta en liten test tur, før vi reiste på en litt lenger tur.

Været var strålende, og vi hadde booket plass på Drammen campingplass som ligger ca 4 kilometer fra Drammen sentrum.

Her er det en fin promenade hele vegen inn til byen, så her er det supert både å sykle og gå.

På vei fra campingen inn til byen går man gjennom den gamle by delen i Drammen. Her ligger det flere flotte bygg.

De har også et fint torv, hvor det ligger flere restauranter.

Vi hadde med oss sykler, og karret oss opp Zik-Zakken. Dette er ikke anbefalt hvis du ikke har el sykkel. Det er ganske så bratt med krappe svinger, og vi møtte nok flest gående på denne stien.

På toppen ligger Spiralen Cafe. Hit kan man også ta bilen, og kjøre opp Spiralen, som er en vei som går rundt og rundt inne i fjellet. Vi tok en pit stop på cafeen, og fikk oss en vaffel, og litt drikke. Flott utsikt over Drammen her oppe. Videre syklet vi innover i skogen på toppen, og kikket litt på kultur parken som ligger her.

Vi vil si at Drammen overasket positivt. Flott promenade, og fine tur muligheter. Det er helt sikkert mye mer å se å gjøre i Drammen, men dette var noe av det vi rakk på et par dager.

India reise, Dehli, Agra, Ranthambhore og Jaipur, Januar 2023

Dehli

Vi ble møtt på flyplassen av en representant for det indiske reise selskapet Creative travel. Han viste oss til bilen og sjåføren som skulle kjøre oss rundt den neste uken. I kveldingen sjekket vi inn på The Claridge hotell i New Dehli, et flott hotell med et kjempefint treningsrom, flere restauranter, et eget bakeri og en natt klubb.

Så var det tid for å utforske litt av denne storbyen.

Old Dehli

Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles enda ofte Shahjahanabad, etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner.

Vi hadde med oss en guide, og vi ruslet rundt i Old Dehli. Vi startet med å gå opp hovedgaten.

Vi gikk innom et område hvor de kun solgte nøtter og krydder.

Inne i ei trang sidegate, var det også massevis av krydderier, og her bar de stadig inn sekker med varer, da det var en lagerplass innerst i gaten. Legg merke til det neste bilde. Her sitter en på bakken og lager og selger te, mens over sitter det en å selger kiosk varer. Snakk om å utnytte plassen.

Jeg blir stadig fasinert av folkemengden, arbeidsmåter, og primitive hjelpemidler.

Et område sitter håndt verkere og tilbyr sine tjenester.

Vi fortsetter å gå rundt gjennom gater og smug. Vi går gjennom bryllups klær markeder, sølvmarkeder, og uansett hvor trangt det er, kommer det kjørende syklister, mopeder og tuk tuker.

Og hva gjør man hvis man på tisse her i byen? Går på en av byens “urinaler”. ( Vet ikke helt hva jentene gjør, men jeg valgte å holde meg :D)

Så tar vi en tuk tuk et lite stykke. Her passerer vi blandt annet teppe butikker, bil verksteder, dekk forretninger og folk som sover i midtrabatter, og vi ender til slutt opp ved et tempel.

Humayun Tomb

Humayuns grav er en samling av bygninger i Delhi, India. Mausoleet over stormogulen Humayun ble reist av hans enke i 1569–70. Både selve gravmonumentet og hagene rundt med kanaler og gangveier er viktige eksempler på tidlig mogularkitektur. Bygget representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fatehpur Sikri, blant annet Taj Mahal.

Samlingen er satt på UNESCOs liste over verdensarven.

Flere turist attraksjoner som vi besøkte solgte egne billetter til turister, som er dyrere enn hva lokal befolkningen betaler.

Triumf buen India Gate, opprinnelig All India War Memorial. Den ble tegnet av Edwin Lutyens og innviet i 1931.

Sikh Temple and Gurudwara Bangla Sahib

Vi måtte ta av sko tøy, og dekke til hodet for å gå inn. Hodeskjerf og “sko pass service” er tilgjengelig gratis for turister. Gurudwara er en stor spisesal hvor alle sitter på gulvet for å ta i mot sitt måltid. Dette er for alle, uansett samfunnslag, rase, eller religion, og det kommer flere 1000 hit hver dag til både frokost og lunsj for å spise. Maten tilberedes av gursikher og frivillige, og legg merke til, at til og med på kjøkkenet går alle barbeint. Ikke mye HMS her i gården, og IK mat er heller ikke helt etter vår standard. Veldig spesielt for meg som har jobbet i restaurant bransjen i 25 år.

Kø for å komme inn for et måltid
Storkjøkken

Sikh Temple

Gurudwara Bangla Sahib er kjent for sin tilknytning til Guru Har Krishan, den åttende sikhguruen, og er et av de mest fremtredende religiøse turiststedene i Delhi. Den ble bygget av sikh general Sardar Bhagel Singh i 1783.

Turen går videre til

Agra

Ca 4 timers kjøretur til Agra. På vei ut av Dehli får vi utsikt over flere moskeer og tomber. Det ligger også flere nymoderne bygg utenfor byen. Det er flere områder utenfor byen hvor det bygges næring og bolig blokker. Her blir det nok stor forandring i løpet av de neste tiårene.

Vi kjører på motorveier store deler av turen. Det går allikevel ikke så fort. Max grensen her er 80 km/t, men trafikken går ofte allikevel ikke fortere enn 60 km/t. Selv om det er enveis kjørte filer her, kan man plutselig møte biler/mopeder ol som kommer kjørende i motsatt retning. Det er overlessede traktorer og lastebiler, og noen lastebiler er så overdekorerte at de knapt ser ut av front ruta.

Det er store åkre med senneps planter i full blomst. Vi passerer også flere “bricks fabrikker”. Det produseres rød murstein mange steder i India, og man kjenner de raskt igjen på de høye pipene.

Vi sjekker inn på ITC Mughal Sheraton. Det ligger ikke langt fra Taj Mahal, og fra en utkikksplass på taket, kan vi se den berømte bygningen.

Det er store hager rundt hotellet. Et fint hotell, men det var veldig kaldt her inne. Temperaturen nord i India er lave, spesielt på natten på denne tiden, og her var det ikke mye oppvarming som ble kjørt på dagtid.

Taj Mahal

På ettermiddagen besøkte vi Taj Mahal. Opprinnelig i programmet skulle vi ikke besøke dette før neste morning, men på grunn av at det hadde vært litt morgen dis de siste dagene, ble vi enig med guiden vår at vi skulle besøke det denne ettermiddagen siden det var veldig fint klart vær. Dette ble et av høydepunktene på hele turen.

Inngangen til Taj Mahal.

Det storslåtte kjærlighetsmonumentet – Taj Mahal, ble bygget av en keiser, Stormogulen muslimen Shah Jahan, til minne om sin elskede dronning, hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal. Byggingen av Taj Mahal startet i 1632, og antas å ha tatt 22 år å fullføre, med over 20 000 håndverkere som jobbet døgnet rundt. Design og konstruksjon er av den legendariske arkitekten Ustad Ahamad Lahori.

Legenden sier at når konstruksjonen var fullført, fikk Shah Jehan Lahoris-hender kuttet av og blendet, slik at han aldri ville være i stand til å duplisere strukturen. Det som gjør Taj Mahal unik er dens perfekte proporsjoner, distinkte feminitet, konstruksjonsmedium og ornamentikk. Eksteriøret i marmor reflekterer rosa og gylne nyanser ved soloppgang og solnedgang, mens det er blendende hvitt om dagen. Det er umulig å visualisere Taj Mahal i andre omgivelser enn dens paradoksale hage. Paradis, i islam, er visualisert som en frodig hage der rennende bekker renner.

Det er fasinerende å se hvordan alt er bygget synkront. På den ene siden av palasset er det bygget et tempel. Da måtte det også bygges et tempel på andre siden, som var for arbeiderne, så de ikke behøvde å reise langt for å be under byggingen, da dette tok mye tid.

Vår guide fungerte også godt som fotograf 🙂

Vi var innom et sted hvor de brukte samme teknikk for bruk av stener som de brukte på Taj Mahal. Her får man kjøpt diverse produkter, alt fra smykkeskrin til møbler.

Røde fortet, Agra Fort

Agra Fort ligger omkring 2,5 km nordvest for Taj Maha. Fortet har en 2,5 km lang mur rundt det som var den keiserlige hovedstaden. Agra fort ble konstruert av Mogulrikets tredje stormogul, Akbar den store. I 1558 ankom Akbar den store stedet. Han ga order om å bygge opp igjen bygningene, med rød sandstein. Rundt 4000 arbeidere arbeidet med dette i 8 år, og byen sto ferdig i 1573. Byen Agra var i en periode Mogulrikets hovedstad, og flere av rikets stormoguler hadde sitt bosted på fortet. Akbar var eldste sønn av keiser Humayun, og overtok dermed riket ved farens død i 1556. Akbar var bare 13 år gammel da dette skjedde. Det var ikke før i 1562 at Akbar selv overtok styret av imperiet. 

Fantastiske byggverk, hvor de virkelig var forut sin tid. Her var det Jacuzzi, “sentral” varme, sommer palass og vinter pallass.

I september 1657 led Shah Jahan av en sykdom, og han utnevnte sin eldste sønn som sin etterfølger. Denne nominasjonen førte til en feide blant hans tre sønner, hvoretter Shah Jahans tredje sønn Aurangzeb   gikk seirende ut og ble den sjette keiseren. Etter at Shah Jahan kom tilbake fra sykdom i juli 1658, fengslet Aurangzeb sin far i fortet Agra fra juli 1658 til sin død i januar 1666. Her kunne han se over til Taj Mahal hvor hans tredje kone lå begravet, og senere ble også han gravlagt der.

Ranthambhore

En ny dag på veien. Det er ca 6 timers kjøretur fra Agra til Ranthambhore. Med litt stopp underveis brukte vi nok borti 8 timer.

Vi kjørte gjennom flere landsbyer, og man ser at kulturer endrer seg. Det var områder hvor damene var veldig opptatte av å dekke til fjesene når de møtte folk, og de hadde sjal som var veldig fargerike.

Vi hadde en stopp på

Abhaneri Stepwell

Abhaneri er en liten landsby med en av Indias dypeste og største vann reservoar, ca 30 meter dyp, Chand Baori. Fra ca 800-900 århundre. Slike vann reservoarer er unikt i India. De ble brukt for å kjøle seg ned på sommeren. For rituelle rensinger før et tempel besøk og her var reserve vann under tørke perioder.

Ved siden av ligger Harshat Mata-tempelet. Dette er bygget i perioden 7-8 århundre. Men ble ødelagt og skadet av Mahmud Ghazni. Mange av dens søyler, søyler, statuer ligger nå spredt

Utenfor denne lille landsbyen stoppet vi på en familie drevet restaurant langs veien. I denne type hus som de har her, bor gjerne store familier samlet. Flere søsken med familier, og flere generasjoner.

Vi møtte stadig på kameler som ble brukt i arbeid, og det var et tydelig bondesamfunn hvor det var veldig populært å bruke traktorer til alt. De ble stasjet opp med krims krams og store høytalere.

Etter en lang dag i bilen, sjekker vi inn på

Khem Villas i Ranthambhore.

En jungle camp i Rhantambhore nasjonal park. Igjen glad for å ha pakket med oss ull undertøy, er det bare å skifte, og kle på oss alt vi har. Her er det samling rundt bålet, hvor også baren befinner seg, før middag. Det blir fyrt opp i kull bøtter, som er oppvarmingen i restauranten som selvfølgelig er utendørs, kun med tepper hengende ned i åpningene.

Det blir tidlig kvelden, da vi skal grytidlig opp neste dag for jungel safari. En deilig overraskelse å krype opp i sengen, da de hadde lagt varmeflasker under dynen.

Det er kun 5 grader da vi reiser ut på morgen safari kl 0645. Vi får utdelt tepper med varmeflaske i før vi krabber opp i Jeepen. En åpen bil, så det er rimelig kjølig de første timene før sola står opp. Vi skal nå ut å se om vi får øye på tiger. For å komme inn i den delen av nasjonalparken som vi skal inn i, må vi kjøre 18 km. På veien får vi se en leopard som er nede ved elven for å drikke vann.

Vi får øye på litt forskjellige dyr og fugler, men dessverre ingen tiger. Kun tiger spor.

På vei tilbake til hotellet, kjører vi gjennom en landsby som nå er våknet til liv.

På hotellet fikk vi besøk av en lokal kunstner og lærer, som tegner tiger bilder på en litt spesiell måte, da han kun bruker en papir spiss å tegne med, som han dupper i blypulver. Jeg fikk også prøve meg litt på teknikken.

Rundt på lodgen er det også noen dyr å se, som aper og bøfler. Det har også blitt observert Tigre inne på området. Her kan man bo både i telt, hytter og inne i hovedbygget.

Vi var på en ny safari i en annen del av nasjonalparken på ettermiddagen, men så da heller ingen tigre. Så kun igjen tiger spor, og spor etter en bjørn.

Før vi dro fra Ranhambhore hadde vi en liten rundtur rundt i område med en natur guide. Han viste oss mange typer fugler, planter og dyrespor. Vi gikk også innom grønnsakshagen til lodgen, hvor de dyrker det meste av det de bruker i matlaging på hotellet selv, hvor det kun blir servert vegetar kost.

Vi var innom en liten landsby i Ranthambhore. Vi besøkte en familie og fikk se hvordan de levde. De drev en liten butikk, og her bodde hele storfamilien samlet i 3 generasjoner.

Vi gikk litt rundt i landsbyen, og så hvordan de lever her. Ku ruker blir brukt rundt i hele India til å fyre med. De lager “kaker” av de som de tørker, og bruker de så til fyring, av mangel på ved. Mange steder er de heller ikke bortskjemt med elektrisitet, så de trenger brensel for å lage mat.

Vi kjører videre til

Jaipur.

Igjen, mye å se på langs veien, så en 4 timers kjøretur går helt fint.

Vi bor 40 minutter utenfor byen, på Haveli Royal Heritage hotell. Bygget i det 18. århundre av Hans Høyhet, Madho Singh II av Jaipur, og var tidligere et jakt slott for kongelige.

VI gikk en liten runde i området rundt hotellet. Vi traff en mann som var veldig interessert i å snakke med oss, og vi ble også invitert i bryllupet til hans datter 🙂

Det var flere trær vi så som var fulle av “draker” Det hadde vært drake festival i byen, og det hang fremdeles mange igjen i trærne.

Jaipur, den rosa byen

Port inn til Jaipur by.

Jantar Mantar,

En samling av 19 astronomiske instrumenter bygget av Rajput-kongen Sawai Jai Singh II, grunnleggeren av Jaipur, Rajasthan. Monumentet sto ferdig i 1734. Det har verdens største solur i stein, og står på UNESCOs verdensarvliste.

City Palace

Jaipur er dagens hovedstad i delstaten Rajasthan, og frem til 1949 var by palasset det seremonielle og administrative setet til Maharaja av Jaipur. Palasset var også stedet for religiøse og kulturelle arrangementer, samt en beskytter av kunst, handel og industri. Det huser nå Maharaja Sawai Man Singh II Museum, og fortsetter å være hjemmet til Jaipur kongefamilien. Kongefamilien har rundt 500 personlige tjenere. Flagget var til topps når vi var der, som tydet på at kongefamilien var hjemme.

Et populært sted for bryllups fotografering og bryllup.

De kongelige har en egen privat port inn til byen og palasset.

Vi hadde en kaffe/te pause på en cafe på palass området.

Vi kjøpte et bilde av en anerkjent kunstner i Jaipur, som hadde fått flere priser.

Vannpalasset

Al Mahal er et palass midt i Man Sagar Lake i Jaipur by. Palasset ble opprinnelig bygget i 1699; Bygningen og innsjøen rundt den ble senere renovert og utvidet på 1700-tallet.

På vei inn i byen igjen, passerer plutselig en elefant bilen. Den hadde vist forkjørsrett…

Jaipur by night

Jaipur blir også kaldt “den rosa byen”, og det er vel det den er mest kjent for. Selv om bygningene kanskje er mer aprikos farget enn rosa.

Det var enda lyst da vi begynte for ettermiddags/kvelds vandring i byen. Vi var innom gater og smug. Grønnsaks handlere, blomster handlere, gater med bryllupsklær, gater med sølv smeder, kryddermarkeder, og sukkerrør pressing. Ett sted hvor det ble laget mel, vi så hvordan de lagde armbånd, og vi smakte på noen søtsaker.

Til slutt stoppet vi utenfor Hawa Mahal som er et særpreget palass i Jaipur i India. Det ble bygget i 1799 av maharaja Sawai Pratap. Hensikten med palasset og gitterdesignet var å la kongelige damer observere hverdagen og festivaler som ble feiret i gaten nedenfor uten å bli sett.

Amber Fort

Fort Amber ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra Jaipur. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott.

Amber Fort, (også kaldt Amer palasset) sammen med Jaigarh Fort, regnes som ett kompleks, da de to er forbundet med en underjordisk passasje. Denne passasjen var ment som en fluktrute i krigstider for å gjøre det mulig for de kongelige familiemedlemmene og andre i Amer Fort å flykte til Jaigarh Fort. Her kan man også se en av verdens lengste bymurer.

Man kan bli kjørt opp i bil, eller man kan også ri på elefanter opp til fortet.

Dette er også et populært sted for bryllups fotografering, og dette er bare noen av parene vi så på fortet.

Amber Fort er et strålende eksempel på Rajput arkitektur med sine terrasser og ramper, reflektert i Maota Lake nedenfor.

Så var tiden kommet for å kjøre tilbake igjen til New Dehli, ca 5,5 timer. Det var litt viktig for oss å komme oss litt tidlig av garde, så vi ikke kom inn i ettermiddags trafikken, da samme turen ville tatt opp til 8 timer. Vi passerte denne formiddagen flere ulykker på veien.

Vi hadde 2,5 fantastiske uker i India, med masse opplevelser. Alt fungerte kjempebra med flyturer og guider. Vi hadde en super sjåfør på vår rund tur etter vi kom til New Dehli, som var med oss en hel uke. Han var godt kjent på veiene, hadde mye kunnskap, holdt dialog med alle guider og krasjet ikke en eneste gang, som vi synes var et under i trafikken som er i dette landet, spesielt i byene. Tusen takk Anup 🙂 Namaste! Anup kan nås på mail: sethi.anup35@gmail.com, og ønsker at du skal ta kontakt hvis du trenger en sjåfør i Dehli område 😀

Jeg vil til slutt få takke Eli-Ann og Hege i Escape som organiserte turen for oss.

India reise, Kolkata og Ganges, Januar 2023

3. Januar starter årets første eventyr. En reise som har vært planlagt en stund, men som på grunn av Covid 19 ble utsatt et par år.

Vi flyr fra Gardermoen til Kolkata med Emirates. Flyreisen tok totalt ca 14 timer, da det kun var 1,5 timer mellomlanding i Dubai. Akkurat nok til å gå fra et fly, og nesten rett inn på neste.

Kolkata/Calkutta

Kolkata, eller Calcutta som det tidligere ble kalt, er den nåværende hovedstaden i den østlige delstaten Vest-Bengal og en av de tettest befolkede byene i India. Kolkata ble en britisk handelspost i siste del av det 17. århundre. Byen som en gang fungerte som utstillingshovedstad for den britiske makten i India, er kjent for sine koloniale bygninger, inkludert det store Victoria Memorial.

Vi bodde våre 2 første netter på et hotell som lå 2 timers kjøretur utenfor byen, Rajbari Bawali. Bawali er en landsby med ca 10 000 innbyggere. Det er bare ca 5 mil fra flyplassen i Kolkata, men med kaos trafikk med folk, syklister, tuk tuker, busser, kuer, bikkjer mm, må man beregne litt mer tid enn hva vi er vant til. Det var mye å se på underveis.

Rajbari Bawali er regnet for et luksus hotell å være. Det er et 300 år gammelt world heritage hotel. Vil vel si at det bærer litt preg av slitasje og fuktighet, og kan trenge litt restaurering. Vi kunne også ønske oss at bespisnig, spesielt frokosten kunne vært tatt innendørs, da det gjerne var bare 13-15 grader om morningen. Godt vi hadde med ull undertøy og boblejakke 😉 Utover dette var servicen upåklagelig, maten var bra, og stedet hadde sin sjarm.

Det var underholdning på både dag og kveld.

Vi ble overrasket med private middager med flott oppdekking begge kveldene vi var her.

Det var artig å rusle rundt i landsbyen å se hvordan lokalbefolkningen levde og jobbet. Her var det stort sett veldig primitivt, og de både badet, vasket tøy og vasket opp i de samme “vannhullene”. Klesvasken sin henger de opp overalt. Både på gjerder og tak, og sånn er det også selv om man bor midt i byen.

Det ligger et gammelt tempel her som er under restaurering. Her blir ting gjort på gamle måten, og det er ikke mange motoriserte maskiner å se. Stillasene er laget av bambus. Litt annet syn på HMS i dette landet enn hva vi er vant til. Men hører man noen som klager? Neida. De jobber på.

Kolkata by

Vi sjekket ut av hotellet, og ble hentet av en sjåfør med guide. Vi skulle ha en liten rundtur i Kolkata før vi sjekket inn på Ganges Voyager. Men først. 1,5 timers kjøring tilbake til Kolkata.

Vi besøkte Mor Theresas Hus. En nonne av albansk herkomst som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, og som grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity.

Vi kjørte litt rundt i Kolkata. Her bor det over 15 millioner mennesker. Her blir klesvask tatt i vannutløp i gatene, hengt opp på gjerder, folk selger grønnsaker fra bakken i gatene, mens kuer og hunder flyr rundt overalt. Sko pussere sitter her og der, og noen har også frisørsalongen sin i gata, med bare et speil som henger på en vegg, med en stol foran. Alt er så totalt annerledes enn hva vi er vant til.

Her er byen organisert på en måte så butikkene som fører samme type produkter er samlet på ett sted. En gate med sko. En med bøker, en med klær osv. Så kjørte vi gjennom gaten med bøker, og vi var innom ei gate hvor det var “Potteri industri”. Her lages det figurer til festivaler på bestilling, som kun blir brukt en gang, før de blir kastet på elven Ganges, eller de blir satt under trær til de går i oppløsning, og blir tatt av vær og vind.

Vi var også innom Victoria Memorial. Her var det voldsomt lange køer, så vi gikk ikke inn.

Victoria-minnesmerket er en stor marmorbygning på Maidan i det sentrale Kolkata, bygget mellom 1906 og 1921. Det er viet til minnet om dronning Victoria, keiserinne av India fra 1876 til 1901.

Victoria Memorial

Det var ikke så mange andre nordiske mennesker å se her, så de lokale er like nysgjerrige på oss som vi var på dem, og kom stadig bort for å bli fotografert med oss.

Så var det på tide å sjekke inn på Ganges Voyager. Vårt hjem den neste uken.

Elvecruise på Ganges

En flott båt, med plass til 56 passasjerer. Vi var kun 36 gjester om bord, så vi hadde god plass.

En flott velkomst av ansatte.

Vi seilte først “Down Streams”, Hooghly river, mot India havet. Første natten gikk vi på grunn, og ble stående på en sandbanke i 8 timer, før tidevannet fikk oss av igjen. Dette skjedde 2 ganger til på veien oppover igjen, men tok ikke da så lang tid før vi kunne fortsette ferden. Dette skjer til tider, da tidevannet hele tiden endre bunnen i elven.

Det var mye å se på elven, av fiskebåter, lastebåter, og landsbyer langs elven.

Vi ble hentet av lokale båter og besøkte nasjonalparker, og var på utkikk etter ville dyr og fugler. Vi så ingen Bengal tigere, men vi så en jungel katt, krokodiller, aper, rådyr og flere flotte fugler.

Jungel katt i buskasen

Vi besøkte landsbyer.

Vi snudde, og kjørte så oppover på elven. Vi var igjen innom Kolkata, hvor 9 av passasjerene var ferdig med cruiset, og gikk av båten, før vi seilte videre oppover elven. På kvelden kjørte vi under broene Howrah bridge og Vidyasagar Setu. Flott opplyst i forskjellige farger. Det var også andre bygg som lyste opp i mørket, blandt annet et flytende hotell.

Howrah bridge
Vidyasagar Setu
Flytende hotell Kolkata

Vi besøkte en fransk koloni i Chandannagar. Vi ble kjørt i tuk tuker til en jenteskole, som er en av de eldste jenteskolene i India. Her bor de, og her får de gå på skole. De får også undervisning i musikk, dans, yoga og hånd arbeider.

Vi ble så kjørt tilbake til havnen, og gikk en liten tur på promenaden hvor det ligger flere “franske” bygg.

Turen går videre oppover elven, og vårt neste stopp er i Bansberia.

Vi rusler innover i byen på vei til et tempel, og møter på en stor parade, med musikk og flotte kostymer. Dette er for å forberede til en bokfestival som pågår i januar hvert år i Kolkata.

Hanseswari-tempelet, bestående av 13 minarer eller Ratnas, hver bygget som en blomstrende lotusknopp. Lotus er Indias nasjonal blomst. Tempelet er fra1814.

På vei gjennom landsbyen igjen, møter vi på mange ungdommer som gjerne viser seg frem for oss, med triksing og poseringer for fotografen.

En annen utflukt var til Bandel. Bandel er et nabolag i Hooghly-distriktet og er grunnlagt av portugisiske nybyggere. Vi besøkte Hooghly Imambara, som er en sjiamuslimsk forsamlingssal og moske i Hooghly. Her fikk vi gå opp i klokketårnene. En for menn og en for kvinner.

På elven ligger vi ved Vivekananda Setu, også kalt Bally bridge, som vi passerte tidligere på reisen. Vivekananda Setu går over Hooghly-elven og knytter byen Howrah, ved Bally, til Kolkata. Ble bygget for å primært gi direkte vei- og jernbaneforbindelse. 

På ettermiddagen er vi innom Serampore. En dansk koloni utenfor Kolkata. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske østindiske kompani i 1845.

Vi gikk litt rundt i landsbyen. På ei slette var det noen ungdommer som spilte baseball, og en av gjestene fra båten slang seg med, og ble med guttene, til stor stas for ungdommene.

Vi var innom St Olavs Church. Lokalt kjent som den danske kirken.

Den siste dagen på Ganges, besøkte vi Belur Math. Belur Math er hovedkvarteret til Ramkrishna Math and Mission og representerer ideen om universell tro. Sinnet bak Belur-matematikken var Swami Vivekananda, den berømte disippelen til Sri Ramkrishna, som hadde tatt hinduismens budskap til den vestlige verden. Belur Math ligger også på bredden av Hooghly-elven og regnes som “Symphony in architecture” da den kombinerer hinduistiske, islamske, kristne og buddhistiske arkitektoniske elementer for å symbolisere religionens enhet.

Belur Math

En spennende uke var over. Mange opplevelser på kort tid. På båten hadde vi også hatt noen aktiviteter som litt innsikt i Indiske klesdrakter, info om forskjellige krydder og urter i indisk matlaging, te på indisk vis, og kokkekurs. Underholdning fra noen lokale hadde vi også et par kvelder. Her har jeg samlet noen bilder fra livet om bord.

Tusen takk til alle ansatte på Ganges Voyager for en fin tur.

Reisen vår videre gikk nå til Dehli. Vi fløy med Air India fra Kolkata til New Dehli. Vi besøkte også Agra, Ranthambhore og Jaipur. Dette vil jeg skrive om i neste innlegg 🙂

Miami til Bridgetown. Cruise i Karibien 25. November til 10. Desember. Guadaloupe- Pointe a Pitre

09. Desember

Guadeloupe er en fransk region i Karibia. Regionen består av en øygruppe mellom Atlanterhavet og Det karibiske hav, og den er en del av De små Antiller. Guadeloupe ligger mellom Dominica i sør og Montserrat, Antigua og Barbuda i nord.

Pointe-à-Pitre er den største byen i den franske regionen Guadeloupe i Karibia. Byen liger på Basse-Terre-øya og har en stor havn og eget universitet. Marinaen har livlig aktivitet av turister, med fokus på seiling.

Når man kommer ut av Cruise skipet, er kanskje ikke første inntrykket så veldig bra. en graffiti-sprayet betongjungel av art-deco og sosialistisk stilarkitektur, forfalne tradisjonelle hus og forferdelig trafikk – men det er hovedbyen på Grande-Terre, og på grunn av sin sentrale beliggenhet mellom Guadeloupes to største øyer, fungerer den som de facto hovedstad. Pointe a Pietre er den største byen på Guadeloupe.

Men når man kommer litt opp i byen er det litt av hvert å se på. Vi skaffet oss et by kart, hvor det var merket inn hva man burde se.

Nok en by med masse gatekunst.

Det ble bygget et slaveri museum her i 2015 som visstnok skal være verdt et besøk. Vi var i land kun noen få timer, så vi tok oss ikke tid til det.

Det vi kanskje synes var meste spennende, var fiskerne som solgte dagens fangst på havna. Pelikanene holdt seg i nærheten, og ventet på at godbitene skulle bli servert.

Det er en stor park i byen, med flere skulpturer.

Cathedrale de Saint Pierre et Saint Paul , Pointe-à-Pitres sennepsgule katedral dominerer Place de L’Eglise, som holder et blomstermarked de fleste morgener.

På sentralmarkedet Marché Saint-Antoine kan man få kjøpt krydderier, juicer, marmelader, grønnsaker mm.

Gatelangs i Pointe a Pietre er det mange forfalne hus i forskjellige stiler.

Saint-John Perse-museet
Saint-John Perse-museet

Vi hadde en fin utseiling fra Guadaloupe, og vi avluttet vårt cruise i Karibien med nok en vakker solnedgang.

10. Desember

Vår siste havn er Bridgetown på Barbados. Der har vi vært 2 ganger tidligere, så turen vår ender her, og vi reiser direkte til flyplassen for å sette snuten hjemover.

Tusen takk til Elisabeth i Berg Hansen for atter en fin reise, med en kjempe fin gruppe som vi var så heldig å få være en del av på dette cruiset.

VI har også vært på Guadaloupe tidliger, men var da på Terre de Haut, som ligger på en liten øy et stykke utenfor hovedøya.

Cruise, Forth Lauderdale-Karibien-Sør Amerika-Antarktis, Dag 8 | Eventyrlysten

Legger også ved et par linker til Barbados hvis du har lyst til å lese om denne flotte øya.

Miami, karibien og Amazonas, November-Desember 2019- Barbados | Eventyrlysten

Cruise, Forth Lauderdale-Karibien-Sør Amerika-Antarktis, Dag 9-11 | Eventyrlysten