22. Mai

Jern Porten

I 0600 tiden på morningen kom vi til Iron gates sluser. Den største slusen på Donau. Det tar ca 1,5 timer å passere gjennom denne slusen. Dette er inngangen til Jernporten. En strekning av Donau som strekker seg 130 km på grensen mellom Romania og Serbia. På det smaleste er elven bare 150 m bred.

Jernporten, The Iron gates, er en dal og et juv hvor Donau bryter igjennom fjellmassivet på grensen mellom Romania og Serbia. På nordsiden av elven ligger Banatfjellene og på sørsiden De serbiske Karpatene. Jernporten regnes som en av de mest imponerende gjennombruddsdaler eller juv i Europa. Her var det bare å sitte oppe på soldekket, og nyte utsikten.

I dag er det riktig så idyllisk å seile gjennom Jernporten, men før i tiden kunne det være en risikabel ferd. Trangt og med bratte klipper, kraftige vannstrømmer, skjær og plutselige endringer i vannstanden gjorde at mange forliste i dette uforutsigbare farvannet.

Når du seiler gjennom Jernporten, kan det lett minne litt om våre vestlandske fjorder. Det er ikke mye bebyggelse å se. Noen gårdsbruk og små tettsteder.

Et av høydepunktene når du seiler gjennom Jernporten, er steinansiktet i fjellet. Plutselig dukker det opp et ansikt, hogd ut i fjellet. Med passende musikk på dekk, blir det en eventyrlig stemning.

Dette er kong Decebalus, Han var den siste kongen av Dakia, som kjempet mot de romerske keiserne, for å bevare uavhengigheten til landet sitt, som tilsvarer dagens Romania. Han levde for ca 2000 år siden.

Så kommer vi til Golubac-festningen. Elven smalner, og festningen kommer til syne på elvebredden- som hentet ut fra en eventyrbok.

Vi legger til ved elvebredden, og besøker denne flotte festningen, som igjennom de siste årene har blitt restaurert. Tidligere ble hovedveien anlagt gjennom festningen som sto og forfalt, men den er nå lagt på yttersiden, og en stor jobb er gjort for å bevare dette historiske stedet.

Nøyaktig når den ble bygget er det ingen som vet, det er også usikkert om det var serbere eller ungarere som bygget den, men sannsynligvis vokste den fram på 1300-tallet. Her har slagene stått opp gjennom århundrene, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet.

Det har sittet fanger i tårnene, og hadde du vært her i april 1428, kunne du sett en hær på 25.000 infanterister, 6000 bueskyttere, 200 italienske artillerister og et antall polske kavalerister som angrep Golubac og tyrkerne som hadde kontrollen over festningen. Det er laget mange fine malerier fra noen av slagene som har vært her, som er utstilt og til salgs inne i museet i festningen.

Man får gå rundt og se litt i de forskjellige tårnene.

Det blir fremdeles utført utgravninger av området rundt Goluback festnig. Arkeologiske utgravninger har avdekket spor av tidligere bosetninger og befestninger, og gir innsikt i festningens lange historie og dens rolle i regionens historie.