14-16. April
Sol, varme og rolig sjø. Den ene dagen startet med en voldsom regn skur, med etter hvert ble det igjen bare sol og glede.
Vi deltok igjen på en bedre lunsj med Chef og Somalier, og fikk servert en nydelig 4 retters meny med tilhørende viner. Ikke lett å holde vekta på en sånn reise…
En morgen så vi både delfiner og 2 hvaler. Klarte så vidt å få den ene hvalen på et bilde etter de hadde hoppet opp av vannet.
Vi hadde ekvator kryssing nr 3 på reisen, og Kong Neptun kom igjen på besøk, og Pollywogs ble til Shellbacks etter å ha erkjent sine synder, kysset en fisk, og blitt velsignet av Kong Neptun.
17. April
Mahe
En uforglemmelig dag i Seychellenes blå paradis.
Da skipet la til kai i Port Victoria, våknet Mahé til en strålende, solfylt dag. Forventningene var store da vi gikk ned landgangen og direkte om bord i en stor, hvit katamaran som lå og ventet ved kaia. Med bare 16 passasjerer fra skipet føltes den romslige båten nesten som vår egen private yacht, med god plass til å strekke seg ut og nyte havbrisen.
Etter en behagelig seilas ble det tid for et perspektivskifte. Vi byttet ut katamaranens dekk med en semisubmarine – en båt med vinduer under vannlinjen. I en halvtime gled vi lydløst gjennom det krystallklare vannet. Gjennom de tykke glassrutene kom vi tett på korallrevene, og det yrende livet av fargerike tropisk fisk føltes nesten nært nok til å ta på.
Tilbake på katamaranen var det tid for å kjenne det varme vannet mot kroppen. Men snorkleopplevelsen ble mer intens enn vi hadde forestilt oss! Området var så overbefolket av ivrige sebrafisk at det føltes som å svømme i en eneste tykk stim. De var overalt – en flimrende vegg av striper som faktisk ble litt i meste laget, selv for den mest ivrige hobbybiolog.
Etter en forfriskende dukkert dekket mannskapet opp til en smaksrik kreolsk lunsj. Krydret mat og lokale råvarer ga oss krefter til dagens neste høydepunkt.
Med en zodiac ble vi fraktet i land på den sagnomsuste øya Ile Moyenne.
Det tok ikke lang tid før vi møtte de første landskilpaddene (Giant Tortoises). De fleste holdt seg i nærheten av forings plassen, men går fritt rundt på øya, og vi møtte på en som rolig vandret langs stiene.
Øya, som tidligere var privateid, er i dag en unik nasjonalpark. Her vandret vi inn i en frodig og kupert verden.
Terrenget var overraskende kupert. Vi fulgte stier som snodde seg opp og ned gjennom den tette vegetasjonen.
Jeg tok turen helt opp til Camshell Rock, og ble belønnet med en fantastisk utsikt over det turkise havet.
Vi passerte idylliske strender som tatt rett ut av et postkort, og tok oss tid til en siste dukkert i det fløyelsmyke vannet før avreise.
Dagen ble rundet av på best mulig vis. Vel tilbake på katamaranen fikk vi servert en kald og smaksrik rom punch mens vi seilte rolig tilbake mot skipet. Med solen i ansiktet og minner om gigantiske skilpadder og tusenvis av fisk, var dette en 7-timers utflukt som virkelig viste frem det beste av Mahé.
Ettermiddagsro i verdens minste hovedstad
Etter den innholdsrike turen til Ile Moyenne, vendte vi tilbake til Victoria. Da vi steg i land, hadde den intense middagssolen begynt å trekke seg tilbake. Temperaturen hadde sunket til et behagelig nivå, og den svale ettermiddagsluften gjorde det perfekt for en rolig spasertur gjennom de fargerike gatene.
Selv på drømmeferier melder hverdagen seg. Vi satte kursen mot en lokal dagligvarebutikk for å fylle opp lageret med tannkrem og andre småting vi hadde gått tom for.
Vi gikk videre mot byens hjerte for å se Lorloz – den berømte sølvfargede klokken som er en tro kopi av klokketårnet ved Vauxhall Bridge i London. Men her ventet en overraskelse: det ikoniske landemerket var borte! Klokken var tatt ned for en etterlengtet restaurering.
Vi sendte en takknemlig tanke til besøket vårt i desember 2024. Da hadde vi sett den stå der i all sin prakt, og vi kunne derfor prise oss lykkelige over at vi allerede hadde dette minnet (og noen bilder) trygt lagret fra forrige gang.
Kurs mot nye eventyr
Da skyggene ble lange og kveldslyset farget byen i varme toner, vendte vi tilbake til skipet. Vi kastet loss og forlot Victoria bak oss mens vi satte kursen nordover. Foran oss lå en nattlig seilas over det åpne havet mot neste destinasjon: den frodige øya Praslin
Link til vår forrige reise til Seychellene:
Cruise fra Cape Town til Dubai, 1.-20. Desember 2024- Seychellene | Eventyrlysten
