Mystery Island, egentlig navn Inyeug, tilhører nasjonen Vanuatu i Stillehavet.
Det er mange grunner til at øya blir kalt Mystery Island. En av de er at det tidligere cruiseselskapet SITMAR ga øya navnet “Mystery Island” fordi det hørtes mer eksotisk og spennende ut for turister enn det lokale navnet, Inyeug.
Den “hemmelige” flystripen: Under andre verdenskrig bygde de allierte en liten, skjult flystripe på øya. Det ble sagt at japanerne aldri forsto hvor de amerikanske flyene kom fra, noe som skapte et “mysterium”.
Myter om spøkelser: Lokalbefolkningen fra naboøya Aneityum pleide å tro at Inyeug var hjemsøkt av ånder etter mørkets frembrudd, noe som bidro til en mystisk aura.
I dag er øya er et populært stoppested for cruiseskip, kjent for sine hvite sandstrender, krystallklart vann og livlige korallrev for snorkling. Ligger nær Aneityum, er det kjent for sin fredelige, tropiske atmosfære, med en liten flystripe og lokale markeder, samtidig som det forblir ubebodd over natten.
Vi skulle ut på en kajakk tur, men var litt tidlig ute, så vi gikk en liten runde på øya. Det var kommet folk fra nabo øya for å underholde oss, og selge sine suvenirer. Hvis man ser på noen av barna her er de lyse i håret. Det blonde håret i stillehavsområdet skyldes en spesifikk genvariant (tyrosinase-relatert protein 1 – TYRP1) som er ulik den man finner hos europeere.
Vi måtte gå et lite stykke bort på andre siden av øya for å komme til glass bunn kajakkene som vi skulle ut med.
Så var det tid for å snorkle litt. Det var helt fantastisk klart vann, mange fine koraller, og masse forskjellige fisk.
Man kan gå rundt øya på ca 45 minutter. Vi gikk en liten tur, og så på den berømte flystripa. Det er laget stier overalt på øya.
De hadde gjort det fint rundt omkring med solsenger for cruise turistene. Det var også mulig å få massasje.
Vi fikk smake på det lokale ølet, og nøt den flotte stranden, og fikk tatt oss en liten snorkel tur til.
En ting som var veldig spesielt, var det enorme antallet toaletter (små trehytter) overalt.
Det er faktisk ikke alt for mange år siden kannibalisme ble forbudt ved lov i Vanuatu, og det heter at den siste misjonæren som ble spist havnet i matkjelene til det beryktede stammen Big Namba på øya Malekula i 1969! Dette på tross: Folkene i Vanuatu er i dag svært vennlige og har blitt kåret til verdens lykkeligste mennesker!
Etter nok en sjødag, var vi i Fiji. Vi lå ankret, og tok tender båt inn til havnen. Her sto det 2 politi menn og en politikvinne med flotte uniformer og tok oss i mot.
Savusavu, kjent som “Fijis skjulte paradis,” er en pittoresk by på sørkysten av Vanua Levu-øya, og er den nest største øya på Fiji. Det bor rundt 130 000 personer på øya.
Men vi skulle ut på utflukt, og vi gikk om bord i en heller gammel skolebuss, uten aircondition, men med åpne vinduer. Det var nok en solfylt dag, med over 30 varmegrader, og høy luftfuktighet.
Vi hadde en kjøretur på litt under en halvtime, over en ås, til andre siden av øya, til en landsby som heter Nukubalavu. På veien så vi hvordan folk bor, og det var utrolig grønt og frodig her. Det er regntid på denne tiden av året, og det hadde regnet i 2 dager før vi kom.
Nukubalavu er en landsby med ca 340 innbyggere. Når vi kom , fikk vi en velkomst med sang og kranser som vi fikk rundt halsen, og aldri har jeg vel hørt barn synge av så full hals. “Bula” på Fiji er et allsidig uttrykk som bokstavelig talt betyr «liv», men brukes primært som en hjertelig hilsen tilsvarende «hei», «velkommen» eller «skål». Det uttales «boolah» og uttrykker ønske om god helse, lykke og den varme, gjestfrie «Bula-ånden» som preger kulturen på Fiji.
Vi gikk en rundtur i landsbyen, og startet i barnehagen.
Her går barna til de er 6-7 år gamle, kommer litt an på når på året de er født. Etterpå må de inn til Savusavu for å gå på skole. Deres primær språk i skolen er engelsk.
Vi gikk videre inn til der de fleste av husene, forsamlings lokalet, og kirken lå. Husene er hovedsakelig av blekk, uten vinduer, men med flere rektangulære glass som står står på skrå utover for å få gjennom lufting.
Utenfor forsamlings lokalet var det en gravplass. Seremoni ved dødsfall i Nukubalavu, involverer sterke tradisjoner med fokus på fellesskap, respekt og deling av sorg.
Vi fikk overvære en Kava Seremoni, og noen frivillige fra skipet var med på seremonien.
Kava-seremonien i Fiji er et sentralt kulturelt rituale som brukes til å ønske velkommen, knytte bånd og ære gjester. Den består i å drikke en jordaktig, beroligende drikk laget av knust yaqona-rot (kava) og vann, servert i en tanoa-bolle. Men før denne drikken blir servert, ble det vasket noen strå i blandingen gjentatte ganger. Ritualet innebærer spesifikke håndklapp og respektfulle høflighetsregler, og regnes som en dyp kulturell opplevelse.
Etterpå var det mer sang og dans, og noen av de yngste synes det kanskje ble litt mye av det gode, og tok seg så like godt en liten nap i alt ståket.
Det ble demonstrert kurv fletting, hvor de bruker palmeblader.
Det var muligheter for å kjøpe lokale produkter som de hadde i salgs boder utenfor.
Etterpå gikk vi en tur i området, og ned til sjøen.
På veien tilbake til skipet, tok vi en foto stopp, for å få tatt bilder av noen palmer som vokser ute på noen øyer. Veldig spesielt.
Tilbake i byen, kjørte vi innom for å se på noen varme kilder.
Vi gikk en liten runde i byen før vi reiste tilbake til skipet. Det var litt i varmeste laget for oss å traske så mye rundt, og siden det var søndag og det meste var stengt, ble det en ganske kort affære.
Vi hørte av andre som hadde vært på snorkel tur at det var fantastisk klart vann å snorkle i her, og at det var mange fine koraller. Noen hadde også vært i regnskogen, og gikk til et lite fossefall, og badet i kulpen nedenfor. Men når man kun har noen timer på ett sted en dag, får man kun en liten smakebit av stedet.
Det kom inn noen regnbyger på ettermiddagen, men da vi kom ut på havet, skinte igjen solen 🙂
Ny sjødag med sol og sommer. I dag begynte vi på Bridge kurs, så får vi se om vi synes det er gøy. Det ble en trenings økt, og jeg jobbet med bilder og Blog. Vi var også på et Coctailkurs, hvor Rum var hovedingrediensen. Vi avsluttet kvelden med en felles middag for World cruiserne på en av restaurantene om bord.
09. Februar
Aitutaki
Vi lå ankret utenfor øya, så vi måtte ta tender båt for å komme i land. Der vi kom i land, holder de på med å lage et helt nytt kai anlegg. Det er ca 20 cruise skip innom Aitutaki i året.
Aitutaki, ligger på Cookøyene nord for Rarotonga, er en fantastisk “nesten-atoll” kjent for sin fantastiske, krystallklare turkise lagune omringet av 15 små holmer (motu). Som den nest mest besøkte øya i øygruppen tilbyr den romantiske, avsidesliggende og tropiske opplevelser, inkludert snorkling, dykking, og kiteboarding. Rarotonga er den mest besøkte.
Det bor i underkant av 2000 mennesker på øya.
Vi tok tenderen inn til land, hvor vi ble møtt med musikk og blomster lenker. Her gikk vi om bord i mindre båter som tok oss med ut i lagunen.
Vi reiste ut på snorkel tur i lagunen. Det var noen små fisk å se, samt noen enorme skjell.
Etterpå gikk vi land på “Honey moon Island”. Denne øya er ubebodd, og minner om en stor sand banke.
Vi var på Aitutaki for 10 år siden. Vi så hotellet fra skipet som vi bodde på den gangen. På mitt forrige innlegg, er det en link til reisen vi hadde da.
31 grader og sol. Fakarava er et fantastisk UNESCO-biosfærereservat-atoll i Fransk Polynesias Tuamotu-arkipelaat, kjent som et dykkemål i verdensklasse, spesielt berømte «haivegger» ute ved revet utenfor atollen. Det er den nest største atollen i øygruppen, og tilbyr et fredelig, avsidesliggende og miljøbevisst paradis.
Flyplassen på Fakarava
Fyrert på Fakarava
På Fakarava bor det ca 900 mennesker. Høyeste punktet på øya er 5 moh. Her går de på skole frem til de er 11 år gamle. Etter det må barna reise inn til Tahiti å gå ferdig skole der. Da bor de gjerne borte i 10 uker av gangen, før de kan komme hjem for helgen. Tannlege har de innom 1 uke i året, og det samme med øyelege.
Vi syklet rundt på øya.
Øya her er kjent for sine perler, som også flere av de andre øyene i French Polynesia er.
Fyret er fra 1957.
En liten flyplass ligger på enden av øya.
Ut mot stille havet er det litt røffere strender og bølger. Populært for surfere.
Er ingen over water Bungalows på denne øya, men finnes et par resorter. Her er også rimeligere alternativer for de som ønsker det. Her var det til og med telt. Litt i varmeste laget spør du meg.
De har mange kokos palmer her, og de tørker kokos til å lage kokos olje. De har en type “skur” de tørker kokosen under tak.
Da vi kom over til andre siden av øya igjen, var det som om det åpnet seg et paradis. Det er så fantastisk farge på vannet her, og kontrastene mot de grønne trærne og palmene, og den blå himmelen er det helt uvirkelig vakkert.
Vi var innom en av kirkene på øya, hvor det er dekorert med skjell.
Vi syklet videre gjennom landsbyen Rotoava, som er stedet hvor de fleste butikker og hoteller mm er lokalisert. Det var også her vi kom inn med tender båten.
Etter sykkelturen svømte og snorklet vi litt i det nydelige klare vannet. Vi fikk også øye på noen haier.
Tilbake til skipet.
En ny kveld med vakker solnedgang.
03. Februar
Rangiroa
Rundt 30 grader og sol. Her kjører skipet inn i lagunen, og i passet der vi kjører igjennom, pleier det noen ganger å være mange delfiner, men var ingen
Vi legger oss på anker inne i lagunen. Rangiroa-lagunen, verdens nest største, er et enormt, krystallklart korallrev i Fransk Polynesia, kjent for sitt rike marineliv, verdensklasse dykking i Tiputa-passet, og den ikoniske «Blue Lagoon»-utflukten. Området tilbyr uforglemmelige opplevelser som svømming med haier, delfinsafari, snorkelmuligheter, samt unike dagsutflukter til den turkise «Blue Lagoon» og den smaragdgrønne «Green Lagoon».
Brygga vi kom inn til med tender båten var veldig iddyllisk.
Det var et stykke å kjøre til båten som vi ble kjørt ut til den grønne lagunene med.
Vi hadde noen timer og en deilig dag ved den “grønne” lagunen. Helt fantastisk vakkert der.
Vi snorklet litt, men det var ikke det store. Det var veldig grunt her, men var litt liv rundt noen koraller.
Under middagen fikk vi en hyggelig overraskelse fra personalet i restauranten.
04. Februar
Sjødag.
Det var båtbygger konkurranse i bassenget. Hvem har bygd den fineste, og best flytende båten.
Vi var med på en vinsmaking ombord.
Koret jeg har vært med i ombord, fremførte de 3 sangene vi har øvd på i den ene loungen før middag.
En fantastisk måne denne kvelden også.
05. og 6. Februar
Bora Bora
Bora Bora er et populært turistmål, og resortene i lagunen er mange, og ligger tett i tett.
Vi reiste ut med båt på snorkel tur. På vårt første stoppe sted snorklet vi med svart tippet Revhai og Skater, eller Piggrokker. En artig opplevelse.
Neste stoppested for snorkling var ute på noen korallrev.
I “The Blue lagoon” er det en fantastisk sand bunn, og det er grunt vann over det hele. Helt herlig å bade her, men ikke noe fisk å se.
Vi gikk i land for å spise lunsj på en øy. Her ble vi også vist hvordan de knerter kokos nøtter, og rasper ut kokosen, og hvordan man kan knyte på seg en sarong.
Gutta som jobbet om bord, sto også for underholdning, og de var utrolig flinke til å spille og synge.
Hovedstaden og den største bosetningen på Bora Bora er Vaitape, som ligger på vestsiden av hovedøya. Vaitape fungerer som det administrative senteret for kommunen og huser ordførerkontoret, samt en havn og fasiliteter. Øya er en del av Fransk Polynesia, og de fleste av de ca. 10 000 innbyggerne bor i eller rundt Vaitape. Ikke så mye å se og ta seg til i selve byen. Men flere butikker her som selger sorte perler som er en stor business i French Polynesia.
Polynesian Dreams
Neste dag hadde alle verdenscruiserne en egen utflukt til en egen øy. Vi ble hentet med Catamaran direkte fra Skipet. Vi ble møtt på øya med musikk, sang, luren fra konkylie, blomster kranser og kokosnøtt juice.
Vi badet og koste oss.
Gikk en runde rundt øya, som var på hele 800 meter.
Det ble servert en gedigen BBQ lunsj, med alt godt man kan tenke seg. Her fikk vi også servert en lokal Rose vin.
Underholdningen under lunsjen var helt eventyrlig, med det turkise havet, blå himmel, grønne trær og palmer og fargerike blomster som bakteppe.
Rett og slett en utrolig magisk dag, som man bare drømmer om.
07. Februar
Tahiti-Papeete
Vi la til på kaia midt i byen, så vi tok oss en liten runde på promenaden, parken og byen etter frokost. Her finner man flere butikker, kafeer, restauranter og kjøpesenter.
Tahiti er den største av øyene i Fransk Polynesia i det sørlige Stillehavet. Hovedstaden Papeete ligger på den nordvestlige kysten. Tahiti er også den mest befolkede, med ca. 70 % av Fransk Polynesias befolkning, ca 190 000 mennesker. Er nok mange turister som bare er innom Tahiti før man tar ferge eller flyr ut til en av de andre øyene i Fransk Polynesia.
Det er et marked rett ved kaia, men mye av det drev de allerede å stengte ned når vi gikk innom, som fisk og kjøtt avdelingen.
Vi gikk innom Robert Wan museum, som også er butikk. Det eneste museum i verden som er dedikert til perler. Litt artig å gå innom, da jeg har et perlekjede fra Robert Wan som jeg fikk da vi var i Bora Bora for 10 år siden.
På ettermiddagen var vi på en utflukt. Vil si at dette var den minst spennende utflukten vi har vært på så langt.
Vi startet med et museum, hvor halve museet var stengt, og det var egentlig ingen ting å se. Vi gikk en tur ute i hagen til museet, som lå inn til havet. Det mest spennende å se her var ankeret til kaptein Cook. Kaptein James Cook ankom Tahiti med skipet HMS Endeavour den 13. april 1769 og kastet anker i Royal Bay (nå Matavai Bay) for å observere Venuspassasjen. Dette markerte starten på hans første store oppdagelsesreise i Stillehavet
Tahiti består av mange fjell og daler, og det er veldig grønt her på denne tiden av året. Vi passerte den eldste stein kirken på øya. Vi kjørte også langs boligfelt og strender.
Vi kjørte innom noen grotter, Den største var såpass stor så man kunne bade i den. Det var veldig mange flotte blomster her.
Vårt siste stopp var en landsby som det var funnet ruiner fra 1500 tallet, som er bygget litt opp igjen i nyere tid.
Vi sto litt oppe på dekk og så på utseilingen.
Vi var på en rund tur på noen av disse øyene, samt noen andre øyer i Cook Island for 10 år siden. Legger ved en link til reisen vi hadde da.
Vi besøkte 2 Marquesas øyer. Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske stillehavsøyer i Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium, beliggende like sør for ekvator midt mellom Australia og Sør-Amerika i Stillehavet. Det bor i underkant av 10 000personer fordelt på 6 av de15 øyene. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere. og den besøkte vi.
30. Januar
Nuku Hiva
Vi seilte inn til Nuku Hiva i 09.00 tiden om morgenen.
Vi skulle ikke på utflukt før kl 13.30 denne dagen, så vi brukte morgenen på skipet med litt trening, og en kjapp lunsj før vi tok Tenderbåten i land.
Vi hadde litt tid før utflukten skulle starte, så vi gikk en liten runde i Taiohae som er administrasjons senteret på øya. Denne landsbyen ligger i en vakkert bukt som er restene av et gammelt vulkankrater og fungerer som knutepunktet for øyas kultur og infrastruktur.
På grunn av at dette er en vulkan øy, har stranden her i bukta helt sort sand.
Vi hadde en rundtur på øya i 4×4 hjuls trekkere, så vi var bare 3-4 personer i hver bil.
Vi ble vist kultursenteret, hvor de har festivaler og feiringer, både for folk beboende på øya, men også samlinger for alle innbyggere på Maraquesas øyene.
Vi kjørte opp i fjellene, og fikk en flott utsikt. Øya er fantastisk grønn og frodig.
Langs veien som er smal og kronglete, passerte vi flere ville hester.
Turen gikk videre til et annet utsiktspunkt, og vi så ned på en landsby i dalen Taipivai.
Etterpå kjørte vi ned ved denne landsbyen, hvor de solgte produkter som de lager på øya. Det går mye i utskjærte produkter av Trefigurer, Tiki som er sentrale kulturelle ikoner som representerer forfedre og guder. De er ofte skåret i tre eller stein med særegne store øyne, flate munner og kompakte kropper, og dateres tilbake til det 11. til 14. århundre.
Disse figurene fungerer som beskyttelse og knytter de levende til åndeverdenen og forfedrene.
Vi fikk også servert masse lokal frukt, Og her var de største mango trærne jeg ever har sett.
Kokosnøtter har lenge vært en av hoved gesjeftene på Nuku Hiva. De bruker kokosnøtter primært til lokal matlaging, hvor fersk kokosmelk og kjøtt inngår i retter med fisk og frukt. I tillegg produseres kopra (tørket kokoskjøtt) for eksport, og kokosolje brukes lokalt. Nøtteskallene benyttes ofte til brensel eller håndverksprodukter.
Vi besøkte katedralen i Taiohae.
Hovedøya Nuku Hiva huser noen eldgamle, så vel som moderne, strukturer knyttet til en polynesisk kultur som inkluderer den berømte tikien og til og med en moai-statue.
Vi gikk opp bakken nær havnen for å se noen statuer ved Tu’Hiva. Der kunne man se mange moderne tre- og steinskulpturer, som Tiki Tuhiva fra 2017 som vokter Taiohae-bukten. Det er to store skulpturer på Tuhiva-høyden. Den største er en 12 meter høy kvinnelig figur som representerer tradisjon og kunnskap, mens den mindre, mannlige figuren symboliserer en kriger.
I parken som ligger rundt denne statuen, er det flott beplantet.
På vei tilbake til tender båten kom det er et par ridende i full fart på stranden.
På kvelden var det show ombord på skipet fra lokal befolkningen.
31. Januar
Hiva Oa- Atuona
Hiva Oa er også en vulkan øy, med veldig bratte fjell, hvor det høyeste fjellet er på 1213 moh. Her bor det ca 2500 mennesker. Det kommer omkring 12 cruiseskip innom her i året.
Det har i tidligere tider vært kannibalisme på noen av disse øyene.
Marquesas øyene har mye den samme historien, og ble bebodd mellom 11-1500 tallet. James Cook kom hit i 1774. Frankrike annerkerte Marquesas øyene i 1842.
Det var en veldig varm dag. Vi lå igjen ankret, og vi tok tender båten inn til land. Fra brygga gikk det Shuttle buss inn til Atuona som er hoved landsbyen på øya. Det var ikke lagt opp noen utflukter her, så vi gikk rundt og utforsket litt på egenhånd. Her er det også mange Tikier å se.
Her var det også noen lokale som ville selge sitt håndt verk, og noen sto for litt lokal spill og sang.
Tatoveringer på Nuku Hiva i Marquesas-øyene er dypt forankret i tradisjonell polynesisk kultur, kjent som «patutiki». De er komplekse, detaljerte og fungerer som personlige historiefortellinger som reflekterer identitet, slekt og reise, med lokale eksperter som Teiki Huukena som bidrar til å bevare og fornye denne rike kunstformen. Den beskriver rang, og beskytter kroppen.
Paul Gauguin, (1848-1903) bodde her sine siste leveår, og tok med seg modern Art til Hiva Oa. Han var en fransk maler, skulptør og grafiker Vi besøkte hans museum, hvor også huset hans står som han bodde i.
Jacques Brel trakk seg berømt tilbake til den avsidesliggende øya Hiva Oa i Marquesas i 1975 for å unnslippe berømmelsen og finne fred, og bodde der til sin død i 1978. Han ble et kjært medlem av lokalsamfunnet, og brukte flyet sitt, «Jojo», til medisinske evakueringer og forsyninger. Brel er gravlagt på Calvaire-kirkegården i Atuona nær maleren Paul Gauguin.
Vi gikk ikke opp på kirkegården, men så den på avstand.
Et dedikert kulturrom i en flyhangar i Atuona viser frem flyet hans, bilder og personlige historier.
Vi ruslet en liten tur ned på stranden. Her er det også sort vulkan sand.
Siden det var så varmt, orket vi ikke å gå så lenge rundt i landsbyen, så vi reiste tilbake til skipet for lunsj.
På kvelden var det gjort i stand til American Diner på dekk, hvor det etter hvert også ble underholdning, med både Grease og andre kjente låter.
Det var en fantastisk kveld, og det var både månelyst og stjerne klart.
Sjødager. Rolige dager med sol og rolig sjø. Ble brukt til å trene, jobbe med bilder og høre på lydbok. Mange Pelikaner å se.
Den 16 Januar ble det servert brunch om bord. Masse deilig mat.
Fantastisk solnedgang den 16. Januar.
18. Januar
Lima
Vi legger til i Port del Callao i Lima, ca 11 km fra Lima sentrum. Det er Perus viktigste maritime havn og en av de største i Sør-Stillehavsregionen, og fungerer som en sentral inngangsport for både containertrafikk og cruiselinjer.
Callao er den viktigste havnebyen i Peru og befinner seg ved kysten vest for Lima. Den har 773 700 innbyggere. Den er knyttet til Lima og gruveindustrien i Andesfjellene via jernbanelinjen.
Vi våknet opp til tåke, men det lettet litt utover formiddagen. Vi hadde en ettermiddags utflukt i Lima, Highlights of Lima.
Centro Histórico de Lima, er et UNESCO verdensarvsted kjent for sin storslåtte koloniale arkitektur, sentrert rundt Plaza de Armas, også kalt Plaza Mayor. Her finner du severdigheter som Katedralen, Regjeringspalasset og det berømte San Francisco-klosteret.
Gamlebyen er et livlig område med museer, herskapshus, og brosteinsgater som Jirón de la Unión, som gir et innblikk i Limas rike historie fra før kolonial til kolonitid. Selv om mange bygninger er rekonstruksjoner etter jordskjelv, men bygget for å gjenspeile gamle stiler.
Miraflores utgjør en dyr og eksklusiv bydel sør i Lima, og har et stort antall restauranter, barer, nattklubber og kjedebutikker. Miraflores ligger ved kysten, og har ei lang sandstrand.
Huaca Pucllana: Selv om den ligger litt utenfor selve den historiske bykjernen, men i Miraflores, er denne pre-inkabygde adobe-pyramiden et imponerende syn fra en enda tidligere periode, 200-700 e.kr. Det arkeologiske komplekset ble forlatt i mange år, og ble brukt som møkkhaug og til og med til motocross. I løpet av de siste 40 årene har det blitt undersøkt, bevart og restaurert siden 1981.
Parque del Amor, kjærlighets parken, eller Parque Alberto Andrade Carmona er en park som ligger i Miraflores-distriktet i Lima. Den ble innviet 14. februar 1993. Parken er omgitt av mosaikker med fraser og dikt om kjærlighet på spansk. Den er inspirert av Park Guell i Barcelona av Antoni Gaudi. Her er det utsikt over havet, og surferne på stranda. Det er også populært med paragliding her. Det var blitt litt tåke utover dagen igjen, så utsikten vår var ikke fantastisk… Parken ble valgt av National Geographic-magasinet som et av de mest romantiske stedene i verden.
På veien tilbake til Skipet, kjørte vi langs stranden. Dette er et nyetablert område som man finner massevis av aktiviteter, både sportslige og kulturelle. En stor konsert arena, div ball baner, sykkel cross bane, tivoli mm.
Vi kjørte også forbi et område i Callao hvor man virkelig får se fattigdommen i dette område.
Fattigdom i Callao, Perus største havneby og en del av Limas storbyområde, er utbredt, med over 40 % av befolkningen rammet, spesielt i områder som Ventanilla. Dette tette urbane området preges av sosioøkonomiske utfordringer, mangel på grunnleggende tjenester, høy arbeidsledighet, og utbredt gjengkriminalitet knyttet til havnens logistikk.
Vi kjørte også forbi Real Felipe Fortress som ligger like ved havnen i Callao. en massiv femkantet festning fra 1700-tallet, designet for å forsvare havnen mot pirater og utenlandske inntrengere. Bygget mellom 1747 og 1774, står det som en av de største spanske kolonifestningene i Amerika og fungerer i dag som et militærmuseum.
19. Januar
Strålende sol. Vi tok shutle bussen fra skipet inn til Indian Market i Mira Flores området i Lima. Flere store fine veggmalerier langs hovedgata på vei ned til kysten fra Indian Market.
Dette er en nyere bydel, hvor det er mulighet for shopping. Her finner man cafeer og restauranter, og det er flere fine parker i området.
Larcomar er en fin park, og under parken er det bygget et shopping senter.
Vi fikk oss en god gå tur til Barranco distriktet. Det er fint laget til på toppen av klippene langs havet med promenade for både gående og syklende, og flere parker man går igjennom. Det er laget en flott bro over motor veien. Siden det var så klart vær denne dagen, så vi over til bebygglesen i fjellene, og ut til en øy hvor det tidligere var et fengsel.
Barranco-distriktet i Lima er kjent for sin bohemske atmosfære, livlige kunstscene med mye gatekunst, gallerier og museer, pulserende natteliv med barer og musikk, historiske herskapshus, romantiske broer (som Puente de los Suspiros), og en sjarmerende atmosfære med kafeer og restauranter, og er et populært sted for både turister og studenter.
Vi viste ikke helt hvor vi skulle gå når vi var i området, men gikk en liten runde, og fikk se litt av gate kunsten og herskapshusene.
Vi ruslet en runde på Inca og Indian market før vi tok bussen tilbake igjen til skipet. Her selges lokale varer, i hovedsak laget av lama ull.
Lima er en veldig stor by, så man rekker ikke å se alt på et par dager, men vi har vært her en gang før også, og besøkte da bla et populært museum, Larco museet. Det kan du ev lese om i leserinnlegget mitt fra den gang.
En ny sjødag. Vi nærmer oss Ecuator, og vi hadde i tradisjonens tro en seremoni, en såkalt “Linjedåp” om bord for første gangs Ecuator kryssere til sjøs, hvor Kong Neptun kom, og gjestene måtte kysse en fisk. En av de ansatte som var førstegangs krysser, måtte også gå planken og hoppe i bassenget.
På kvelden var det en gjesteartist som underholdt i teateret om bord, Queen of Soul, Charity Lockhart som var med i “America got talent”, og ble slått ut i kvart finalen.
15. Januar
Manta
Manta er et kystknytepunkt som fungerer som en viktig dypvannshavn og et viktig turistmål, Kjent som Tunfiskhovedstaden i verden.
Vi reiser på en liten rundtur hvor vi starter med å kjøre langs kysten, og noen flotte strender. I hver rundkjøring er det temaer fra nærområdet, og hva de er kjent for.
Vi passerer et fiskemarked, fiskebåter og de bygger også egne fiskebåter her.
Vi kjører videre opp til Montechristi for å se hvordan Panama hatter blir laget. På veien passerer vi en stor statue i rundkjøring av en dame som fletter en Panama hatt.
Man skulle kanskje tro at Panama hatter blir laget i Panama, men det er faktisk ikke tilfelle. Panamahatter lages i Ecuador fordi det er der Toquilla-palmen vokser, og hattene har blitt håndvevd tradisjonelt i Ecuador i århundrer, men fikk navnet sitt fordi Panama var det viktigste handelssenteret for eksport, spesielt under gullrushet og byggingen av Panamakanalen, der amerikanske arbeidere og president Theodore Roosevelt brukte dem og navnet festet seg global
Vi blir vist hvordan palmebladene som blir brukt blir behandlet før de kan starte å flette hattene.
De har en egenartet arbeidsstilling når de står og fletter.
Vi ble vist hvordan de lager knapper av nøttene fra taguapalmen. Den blir også kalt vegetabilsk elfenben” fordi det i tørket tilstand får en hardhet og farge som ligner svært mye på ekte elfenben.
Her fikk vi også servert noen tradisjonelle retter og drikker, som kakao og Ceviche, og det ble vist tradisjonell dans.
Vi kjørte videre opp til en liten landsby, El Chorrillo, er et nabolag kjent for sin håndverksproduksjon av Fiber Cabuya/sisal, en type palme, spesielt innen produksjon av toquilla-stråhatter og andre produkter som en type strie sekker, som de gjerne eksporterte bla kaffe i tidlige. Landsbyen ligger mellom Manta og Montecristi, og tilbyr en rik kulturell og håndverkstradisjon.
Det var utsikt fra landsbyen helt til byen og havet.
Langs veien kjører vi forbi en kaffe fabrikk, og det lukter kaffe helt inn på bussen. Vi passerer også mange fargerike hus.
Vi Besøkte Manta sentralbankmuseum for å se førkolumbianske gjenstander fra Manteño-kulturen fra rundt 1500 tallet.
Hele veien har vi “Turist” politi som følger oss på veien. Det er mye narkotika karteller, vold og ran i dette distriktet, som bare har eskalert de siste årene.
På kvelden kom det en lokal dansegruppe om bord og underholdt, og Guayaquil Symfoni orkester, som er en av Ecuadors viktigste musikalske institusjon, som ble grunnlagt i 1949. De har nå tatt musikken sin utover nasjonale grenser, og turnert på anerkjente scener i USA, Spania, Italia, Cuba, Argentina, Chile, Uruguay og Peru med sin kunst.
Senere på kvelden skulle det være sjokolade buffet på soldekk på kvelden, med påfølgende “Rock the Boat” party. Men på grunn av regnvær ble dette flyttet innendørs. Litt av en avslutning på dagen.
Colon i Panama. Ligger på Atlanter havs siden av Panama. en viktig karibisk havneby og hovedstad i provinsener kjent for å være Atlanterhavsinngangen til Panamakanalen. Den er hjemsted for Colón Free Zone, en av verdens største frisoner, som er avgjørende for handel. En by hvor det ikke er så mye å se, og kanskje heller ikke en by man bør traske rundt i alene. Kriminaliteten i Colón, er høy, spesielt knyttet til gjengvold, narkotikahandel og ran, og det anbefales stor forsiktighet, da både lommetyveri, væpnede ran og andre voldshandlinger forekommer, selv om turister sjelden er hovedmål.
Vi hadde egentlig meldt oss på en tur til Panama by som ligger på andre siden av Panama ut mot Stillehavet. 1,5 timers kjøretur fra Colon, men siden vi har vært der en gang tidligere, i 2018 endret vi utflukten vår til en litt mer lokal tur.
På vei ut av Colon, ser vi hvordan noen av lokal befolkningen bor, som er bygg som skulle vært revet for lengst. Vi ser også de etterhvert kjente Red Devils bussene, som har vært tidligere de gule skolebusser i USA. Nå i Panama – pyntet med neon malerier, glødende lys og dundrende høyttalere – får de et nytt liv.
Da vi kommer litt ut av byen, er det små fargerike hus som dominerer. Veldig typisk Karibien style.
Vi kommer etter hvert til en Eco Lodge som ligger ved Gatun Lake. Her har de dyrket mye forskjellige planter for å vise frem mangfoldet av hva som dyrkes i Panama, som kaffe planter, mango trær, kakaobønne trær, ananas, bananer mm.
Gatun-sjøen er en enorm kunstig ferskvannsinnsjø i Panama, skapt ved å demme opp Chagres-elven. En gang verdens største menneskeskapte innsjø. Den fungerer som en viktig vannkilde for kanalens sluser og er et populært reisemål for dyrelivs observasjon som aper, fugler, manater og økoturisme, med turer og fiske tilgjengelig.
Vi var på en kajakk tur på Gatun sjøen. Dette området ligger et stykke fra Panama kanalen, og er en stille og rolig del av sjøen. Vi så noen små fugler, men ellers var det ikke så mye spennende å se. Men vi hadde allikevel en fin tur ute på sjøen.
Etterpå kjørte vi til den nyeste slusen i Panama kanalen, Agua Clara Locks.
På veien hit passerte vi et nyere nabolag, som heter Ciudad Del Sol. det var et større inngjerdet område med store flotte eneboliger.
Panamakanalens utvidelsesprosjekt. doblet kapasiteten til Panamakanalen ved å legge til en ny trafikklinje, noe som gjorde det mulig for flere skip å passere vannveien, og økte bredden og dybden på banene og slusene, slik at større skip kunne passere. De nye skipene, kalt New Panamax, er omtrent halvannen gang større enn den tidligere Panamax størrelsen, og kan frakte over dobbelt så mye last. Den utvidede kanalen startet kommersiell drift 26. juni 2016.
Med en enestående utsikt venter dette stedet på deg og alle som ønsker å nyte en hyggelig opplevelse fylt med interessante fakta, men spesielt ved å være en del av historien til ruten som forener verden.
Senteret byr på en fantastisk panoramautsikt som står i kontrast til to spesielle situasjoner som skaper blandede følelser. På den ene siden finner du den berømte Gatun-sjøen, hvor lasteskip eller andre fartøy passerer hver dag, mens på den andre siden, men fra et annet perspektiv, vil du bli imponert over utsikten over utvidelsesarbeidet. Her ble også vist en 12 minutters film om Panama kanalens historie.
Et stort tankskip kom kjørende inn i kanalen når vi var der.
Man kan også gå ned til en rampe lenger ned mot kanalen. På veien ned, kom det en liten merkelig skapning løpende over veien, som så ut som en stor rotte, bortsett fra at den ikke hadde noen hale. Tror det kan være en gnager som kalles Gullhare, eller Brunaguti.
Før vi kjørte tilbake til skipet, kjørte vi en tur over Atlantic broen, som gir en fin utsikt over Panama kanalen som vi kjørte inn i neste dag. Denne broen ble først ferdig stilt i 2019, og de drev med byggingen av den når vi seilte gjennom Panamakanalen i 2018.. På veien kom det en annen liten skapning løpende, som kalles Cuatimundi, som er i familie med vaskebjørn.
13. Januar
Panama kanalen
Allerede kl 0600 går vi inn i Panama kanalen, så her var det om å gjøre å komme seg opp om morningen. Vi hadde allerede seilet under Atlantic Bridge da vi sto opp i 05.30 tiden. Imens vi ligger i slusen, lysner det til dag. Litt regnvær får vi denne dagen, men temperaturen ligger på rundt 27-28 varmegrader.
Bak oss kommer det inn et cruise skip til, Azamara som ligger bak oss hele veien gjennom Panama kanalen, og også side om side gjennom noen sluser.
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.
Kanalen er 80 km lang, har 6 sluser, 3 sluse sett, og har en høydeforskjell på 26 meter.
Etter den første slusen, som heter Gatun slusene, kjører vi over Gatun Lake.
Den neste store broen over Panama kanalen er Centennial Bridge, eller Puente Centenario.
Like etter kommer vi til Pedro Miguel slusen. Her går det en paralell “elv” til for større skip som ligger høyere enn hvor vi seiler.
Vi seiler over Miraflores sjøen, før vi kommer til den tredje og siste slusen heter Miraflores sluser. Her er det bygget en stor tribune hvor man kan følge med på slusingen på kanalen. Det var helt fullt av folk her denne dagen.
Den siste broen vi kjører under, før vi er ute i Stillehavet er Bridge of Americas. Like før kjørte vi gjennom en stor konteiner havn, hvor vi også ser Panama by i bakgrunnen.
Vi ser Panama by i det fjerne, før vi seiler videre til havs.
Legger også ved en link til forrige gang vi seilet gjennom Panama kanalen, i 2018. Her kan man også lese litt om Panama by som vi besøkte den gangen.
Vi starter cruiset med en sjødag. Perfekt for å komme i gang med en trenings økt, og gå litt ute på sol dekk. På kvelden er det middag før kapteinens velkomst cocktail og presentasjon av mannskapet. Vi har norsk kaptein, Johannes Tysse, som vi har seilet med noen ganger tidligere, så vi er så heldige at vi blir invitert på kapteinens middag sammen med andre nordmenn som er med på cruiset.
08. Januar
Så er vi i Mexico-Cozumel. Vi blir liggende ved siden av et Royal of the Caribbean cruise skip, og vårt skip blir et bitte lite knøtt i forhold 😀
Siden Cozumel er en øy, må vi først ta en ferge over til fastlandet hvor vi går i land i Playa del Carmen, før vi busser videre i 2,5 timer til Chichen Itza. Utflukten tar en hel dag. Vi kjører gjennom regnskog hele den lange vegen.
Chichen Itza
Chichen Itza , en av verdens syv underverker. I motsetning til noen av de andre 7 underverkene i verden, har mange ikke hørt om Chichen Itza. Det er et sted med mayaruiner på Yucatán-halvøya som stammer fra år 525 e.Kr.
Chichen Itza fikk tittelen de syv nye underverkene i verden i “De syv nye underverker” som ble valgt i 2007, og det er også et UNESCOs verdensarvsted, anerkjent for sine betydningsfulle mayanske arkeologiske ruiner, inkludert den ikoniske pyramiden El Castillo, eller Kukulkan- pyramiden.
Chichen Itza har tretten kjente ballbaner, men den mest imponerende og største er den såkalte «Great Ball Court som er den største og best bevarte ballbanen i Mesoamerika, måler 168 meter lang og 70 meter bred, med høye vegger med utskårne ringer og paneler. Ballspill var en populær sport, og de spilte med baller som veide 3-5 kg, gjerne brennende. Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til menneskeofring.
Søyler i Tempelet til de tusen krigere.
Chichén Itzá var en av de største mayabyene, og det var sannsynlig at den var en av de mytiske store byene. Byen kan ha hatt den mest mangfoldige befolkningen i mayaverdenen, en faktor som kan ha bidratt til mangfoldet av arkitektoniske stiler på stedet.
The Ossuary, El Osario, også kjent som Den høye prestens tempel, en pyramidestruktur bygget over en dyp hule, som fungerte som et gravsted, kjent for sin komplekse arkitektur og basrelieffer.
Stedet viser avansert kunnskap om astronomi og geometri.
Suvenirer får man kjøpt overalt i området.
Før vi satte kursen tilbake til skipet, fikk vi servert lunsj på et hotell i nærheten. Her gikk det flere påfugler rundt, og en av de var veldig lysten på å komme inn i restauranten hvor vi satt.
Det var mørkt og kveld innen vi var tilbake på skipet. Da ble det litt mat og film på lugaren, og tidlig kvelden.
De Nye 7 Underverkene (Valgt i 2007)
Den kinesiske mur, Kina.
Petra, Jordan.
Kristusstatuen (Cristo Redentor), Rio de Janeiro, Brasil.
Dagen har kommet da vi skal reise på vår lengste reise ever. 140 dagers verdens cruise, 6 kontinenter, 37 land, og 70 destinasjoner. Vi starter med 2 overnattinger i Boca Raton i Florida.
Vi har benyttet Desember måned til å være mye sammen med venner og familie, og jeg har hatt litt blandende følelser i forhold til å være så lenge borte fra barn og barnebarn. Men, ønsker man å få gjennomført en reise som det her, må man bare hoppe i det og gjøre det. Man vet aldri hva morgen dagen bringer, så vi gjør det mens vi kan. Vi får bruke face time ol og holde kontakt med familien underveis. Og for de som har lyst, kan de alltids følge oss på reisen gjennom reisebrevene som jeg har som mål og få lagt ut underveis.
Vi flyr fra Gardermoen med SAS. Flyet vårt ble en time forsinket, så vi var spente på om vi skulle rekke flyet videre fra Stockholm, da vi kun hadde en time og 20 minutters mellom landing. Men flyet fra Stockholm til Miami var også forsinket, så det gikk gudskjelov bra.
Da vi kom til Miami, ble vi møtt av vår sjåfør, som kjørte oss til Boca Raton hotell, like utenfor Forth Lauderdale. Her nyter vi 2 netter. Vi fikk rom i en avdeling av hotellet som het Yach Club, som kun var for voksne. Rommene er romslige, og vi har balkong mot båt havnen. De båtene som ligger her er ikke noe småtteri for å si det sånn…
Vi tar oss en liten spasertur på området, før vi stuper i seng. Man merker tidsforskjellen på 6 timer, og er slitne etter en lang reise.
05. Januar
Neste dag starter vi med en god frokost. Litt spesielt her, at tross prisene på hotellet, som er veldig i overkant synes vi, skal de ha ekstra betalt hvis man ønsker en omelett eller andre “egge” retter. USA i et nøtte skall.
Vi får oss en trenings økt, og inspiserer området rundt hotellet. Her finner man tennisbaner, Bocha baner, Golf bane, bassenger mm. Et flott område.
Vi tar en taxi båt over til en annen del av hotellet, som blir kaldt for “The Beach Club” Her er det en lang sandstrand, bassenger og en egen del av hotellet.
På kvelden er det en velkomst middag for alle verdens cruisere, totalt 140 personer.
Flere av offiserene samt kapteinen, som for øvrig er Norsk, står og ønsker oss velkommen til Coctail party i hagen, før vi må komme oss inn, da det kommer et voldsomt regnskyll.
Vi får så servert en flere retters middag, mens vi får en flott underholdning.
06. Januar
Så kommer dagen hvor vi går om bord på Silver Dawn. Vi er veldig spente på skipet som skal være vårt hjem de neste 140 dager.
Vi er veldig fornøyd med lugaren, eller suiten som det heter her. og vi tar oss en runde for å bli kjent med skipet. Vi får jammen en liten forsmak på massasje om bord også.
Det er mange fine ute områder på skipet, og flere steder man får servering utendørs også. Skipet er forholdsvis nytt og fresht.
Vi seiler ut fra Forth Lauderdale i 18 tiden, og setter kurs mot Cozumel, Mexico. Vi avslutter dagen med en deilig middag på en av skipets restauranter.
Lenge før vi legger til kai ser vi de ruvende skyskraperne i Abu Dhabi.
Abu Dhabi er hovedstad i De forente arabiske emirater og i emiratet Abu Dhabi. Det er et sjeikdømme på den arabiske halvøy. Selve byen har om lag 1,5 millioner innbyggere, og er den neste største byen i Emiratene. Abu Dhabi har betydelige energireserver, og har brukt inntektene fra eksport av olje og gass til å utvikle en moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, så vel som industri og teknologi. Som andre av sjeikdømmene satser Abu Dhabi på turisme. De forente arabiske emirater, og Abu Dhabi i særdeleshet, tilhører verdens aller rikeste land. Det er under utvikling store byprosjekter i Abu Dhabi, som det også er i Dubai.
Vi ble plukket opp på kaia for Off Road tur i Al Khatim ørkenen. Det var en kjøretur på 45 minutter før vi var fremme i ørkenen. På veien passerte vi verden største Moskè, Sheikh Zayed Grand Mosque, som ble bygget mellom 1994 og 2007. Her er det plass til over 41 000 mennesker.
Dune Drives
Vi kjørte rundt i sand dynene en ca en times tid. Vi hadde en foto stopp ute i ørkenen.
Vi kjørte videre til en leier som blir brukt til turister for drikke stopp, underholdning og middager. På veien kjørte vi forbi noen kameler.
Tilbake i Abu Dhabi passerer vi flere av de spesielle byggene i byen. Spesielt Abu Dhabi og Dubai har gjennom gått, og gjennomgår en utrolig utvikling, som startet omtrent i 1970. Her bygges det ikoniske bygg, som man ikke finner andre steder i verden. (bildene er tatt gjennom et bilvindu, så det er litt gjenskinn)
Vi lå i havn helt til klokken 23.00 på kvelden. Vi fartet ikke noe mer rundt i byen denne dagen. Det var på tide å begynne å pakke for å gjøre oss klare for hjemreise neste dag.
20. Desember
Dubai
Vår siste havn på reisen. Her kan man se samme Atlantis hotellet som man også finner i Abu Dhabi.
Flyet vårt gikk ikke før på kvelden, så vi hadde en hel dag å fordrive i Dubai. Heldigvis skulle de fleste i gruppen vår bo på et hotell i Dubai før hjemreisen, så vi fikk sneket oss med, og var så heldige at vi fikk være gjester på et rom noen timer. Ikke bare bare å skulle farte rundt i en storby med kofferter på slep.
Vi koste oss på Grand Hyatt hele dagen, før vi satte snuten til flyplassen og hjemover. Vi hadde nå vært på reise i 4 uker, og det skulle bli deilig å komme hjem tikl Jul.
Grand Hyatt var for øvrig et flott hotell, med flere restauranter, bakeri, bassengområder og flotte både inne og uteområder. Det var genuint pyntet til jul i restaurant områdene.
Vi fløy Ethiopian Airlines, da vår reise startet i Zimbabwe, og det var mer lønnsomt for oss å fly med de tur/retur i forhold til å fly hjem med Emirates, som ville vært det mest naturlige valget å fly med fra Dubai.
Vi vil igjen få takke Berg Hansen på Jessheim for all hjelp med planlegging av reisen i Afrika, med opphold i Zimbabwe, Victoria Falls og Rovos Rail, før vi kom til Sør Afrika og reiste videre på cruise med en herlig gjeng på gruppetur, også bestilt gjennom Berg Hansen.
Vi har tidligere besøkt Dubai og Abu Dhabi, hvor vi så litt mer av disse metropolene, og det kan du lese om her:
Fujairah City er hovedstaden i emiratet Fujairah i De forente arabiske emirater. Det er den syvende største byen i UAE, som ligger ved Omanbukta. Dette er den eneste av Emiratene som ikke har kystlinje til Persia bukta. Emiratet dekker et område på omtrent 1450 kvadratkilometer, og har rundt 256 000 innbyggere.
Fujairahs landområde består i hovedsak av fjellandskap, og er brutt opp av flere enklaver som tilhører både andre emirater og Oman.
Fujairah Fort
Vi startet dagen med et besøk på Fujairah Fort. Det dateres tilbake til 1500-tallet, og er blant de eldste så vel som de største slottene i landet. I dag er det blant de viktigste turistattraksjonene i byen. Det er sannsynligvis det eldste fortet i UAE og ble okkupert av wahhabistene.
Fra taket på fortet fikk vi god utsikt mot byen, og den enorme Fujairah moskè, som er den nest største i De forente arabiske emirater, etter den i Abu Dhabi. Den hvite granitt- og marmorbygningen er pyntet med seks 100 meter høye minareter, og har plass til opptil 28 000 tilbedere. Det er ikke åpent for ikke-muslimer
Utenfor fortet ligger Fujairah Heritage Village, en av de mest populære attraksjonene i emiratet, og gir besøkende en unik kulturell og historisk opplevelse. Friluftsmuseet viser det tradisjonelle emiratiske livet gjennom ulike tradisjonelle bygninger, inkludert en moské, fort, vakttårn, souk og bolig.
Vi besøkte Fujairah museum, et arkeologi- og lokalhistorisk museum .
Så gikk turen videre.
Vi kjørte oppover i fjellene, og kom etter hvert til et utkikkspunkt til et fort, Bithna Oasis.
Nesten hele veien kjører vi langs jernbane spor. Det blir stadig bygget nye tuneller, broer og spor for jernbanenettet i UAE.
Friday Market
Langt oppe i fjellet kommer vi til Friday marked. Det heter fredags marked, men er åpent hele uken. Når du er midt i ørkenen, dukker den opp fra ingensteds med utvalg av frukt og grønt som man kanskje ikke har sett noen andre steder, gryter og panner, tepper, krukker, kurver mm. De serverer kokt og grillet mais på stedet. Er man turist, tar de som regel seg godt betalt, så her må man prute.
Vi kjørte en annen vei tilbake til byen, og det er mye å se langs veien, og Moskeèr er det overalt. Et stykke kjørte vi en ny vei med tuneller gjennom et fjell pass.
Vi kjørte så gjennom et område hvor nye nabolag poppet opp.
Al Bidiya Mosque
Vår neste stopp var på Al Bidiya Mosque, som lå langt utenfor byen. Her ble vi litt overrasket, da vi hadde kjørt så langt, for å se denne lille gamle moskeèn. Men det er en historisk moskè. Det var den eldste kjente moskeen i landet, før oppdagelsen i september 2018 av ruinene av en 1000 år gammel moske som dateres tilbake til den islamske gullalderen, i byen Al Ain, Emiratet i Abu Dhabi.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var et godt stykke å kjøre, så det var igjen mye å se langs veien.
Tilbake i byen passerer vi oljetanker i hundre talls, hvis ikke tusen talls. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hajarfjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Fujairah er blant de fattigere emiratene i FAE. Havnen i Fujairah er likevel en av verdens største bunkringsstasjoner
Allerede i 16 tiden setter vi kursen videre mot Abu Dhabi.
På kvelden hadde de ansatte om bord på skipet en avskjeds forestilling for oss gjester, og de sang og danset. Veldig imponerende, og antagelig en artig greie for de ansatte å få holde på med.
Vi hadde en fin innseiling til denne spesielle vakre byen, der den ligger i blant fjell og hav.
Bukta i Muscat er veldig vakker. Det er vanskelig å forstå at den for bare 40 år siden var en liten middelalderlig by omgitt av en bymur med tre porter som ble lukket ved solnedgang.
Sultanatet Oman er et arabisk land på Den arabiske halvøya. Det grenser i nord og nordvest til De forente arabiske emirater, i vest til Saudi-Arabia og i sørvest til Jemen. Landet har kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Det arabiske hav i øst og sørøst.
Muskat er hovedstad og største by i Oman. Selve byen Muscat har ca. 630 000 innbyggere, men med forsteder har den ca. 1 560 330 innbyggere. Den er en av Midtøstens eldste byer, og har vært kjent siden det andre århundret.
Vi var med på en rundttur som het Mystical Muscat, hvor vi fikk se ganske mye av stedet.
Grand Mosque
Vi startet med et besøk på Grand Mosque. Sultan Qabus-stormoskeen er hovedmoskeen i Sultanatet Oman. Den ble bygget i 2001 og ligger i hovedstaden Muskat. Den regnes som et av de viktigste byggverkene i Oman og er også blant verdens største moskéer, og rommer ca 25000 mennesker.
Her var det bare å dekke seg til, både armer, ben og hode må være tildekket. Ikke hvite klær, og synlige tatoveringer må dekkes til. Jeg hadde en splitt i skjørtet mitt bak, og ble nektet å gå inn i det første rommet vi gikk inn i av en vakt. I hovedrommet gikk jeg midt i gruppen, for å skjule splitten…
Det er flere bønne rom her, men hoved rommet er det mest imponerende med et praktfull stor lysekrone inne i kuppelen.
Det er mange imponerende bygg i området.
Vi kjørte tilbake til Muscat, og på veien fikk vi fin utsikt over byen.
Vi besøkte Sultanens palass, Al Alam Palass.
I dette området ligger også nasjonal museet, og man kommer nære den gamle bymuren.
Bait Al Zubair Museum
Bait Al Zubair er et museum som ligger på Al Saidiya Street, Old Muscat, Oman. Museet har en omfattende samling av eldgamle våpen, inkludert khanjar, husholdningsutstyr og kostymer. Utenfor museet ligger en omansk landsby og souk i full skala.
Muttrah Souk
Vi kjørte tilbake til bukta i Muscat, og besøkte Muttrah Souk. Det er enormt stort, så her kan man nesten gå seg bort. Her får man kjøpt krydderier, stoffer, smykker og alt mulig av nips.
Besøket i Muscat var over, og vi reiste tilbake til skipet. Ombord var det flere arabere som var invitert på lunsj.
Det ble en vakker kveld, og vi kunne nyte en fin solnedgang.
Vi ankommer Seychellene i 13 tiden. Vi legger til havn i Mahe, som er den største øya i denne øygruppa. Vi ligger i hovedstaden Victoria hvor omtrent 90% av befolkningen bor. Ca 70 000 mennesker. Det er et fiskemottak der vi legger til, og det kan vi kjenne på lukta….
Vi reiser rett ut på utflukt, på noe som kalles korall cruise. Vi reiser ut med en stor Katamaran.
Etter hvert kommer det “submarine” båt, som vi går om bord i for å se på livet under vann.
De som ville kunne bade, snorkle eller bli med en Rib inn til ei strand. Vi prøvde oss på å snorkle litt, men det var litt sjø, og det var mye gress i vannet, så det var dessverre ikke så mye å se. Dagen etter var det andre som var på samme utflukten, og de fikk faktisk se en hval hai, noe jeg fremdeles drømmer om å få oppleve.
På vei tilbake til havnen, underholdt de betjeningen som var med om bord på katamaranen. Det ble bra stemning.
12. Desember
Vi hadde 2 dager på Seychellene. Denne dagen var vi me på utflukt for å se litt mer av Mahe, og reiste også litt rundt på øya. Vi startet dagen med ett besøk i en botanisk hage.
I parken var det noen store land skilpadder, Tortois. De så nesten litt kunstige ut, da skallet var vått av regnværet.
Vi var på en liten rundtur i byen, og besøkte et marked.
I en rundkjøring er det en spesiell klokke som byen er kjent for.
Vi kjørte til andre siden av øya hvor vi besøkte et hotell, og fikk oss en forfriskning. Her var det fine strender, og vi hadde mulighet ti å kose oss en stund på stranda. Men været var ikke med oss denne dagen. Vi ruslet litt rundt, og kikket oss litt rundt i området.
13.-16. Desember
4 nye sjødager. 2 dager i det Indiske hav, så to dager i det Arabiske hav. Underveis krysset vi ekvator, og da er det alltid seremoni om bord på cruise skip. Denne gangen kom også kong Neptun på besøk, og alle førstegangs kryssere måtte drikke en shot, kysse en fisk, og ble så “døpt”
Det ble mye lydbok og strikking disse dagene, samt noen runder på treningsrommet. Vi var også med på en “skattejakt”, som gikk ut på å finne forskjellige kunstverk mm rundt om kring på skipet. Et morsomt tidsfordriv.
Det er litt forskjellige aktiviteter på dekk man kan gjøre, som shuffle board, minigolf, paddel og crocket.
Dagene gikk i sus og dus, og vår neste havn var Oman.
Et av høydepunktene på dette cruiset. Madagaskar er verdens fjerde største øy og en afrikansk øy republikk i Det indiske hav.
Det begrenser seg for hvor mye man rekker å se på noen timer, så da gjelder det å velge å gjøre det man har mest lyst til å oppleve på noen få timer.
Vi besøkte ikke selve hovedøya, men Nosy Be. som er en stor øy rett utenfor nordvestkysten av Madagaskar.
Vi tok en båt ut til Lokobe nasjonalpark, som ligger på sørøst siden av Nosy Be. Parken er kjent for sine svarte lemurer, og panter kameleoner. På veien ut til nasjonalparken, møtte vi lokale fiskere i tradisjonelle fiskebåter.
Jeg har alltid forbundet Madagaskar med lemurer, så det var en selvfølge at vi skulle se etter disse vakre dyrene som kun lever på Madagaskar.
Det første vi møtte på i de tropiske skoger, var en Konge boa slange. Den lå ganske så rolig, og var nok mett og fornøyd. Det finnes for øvrig ingen giftige slanger på Madagaskar.
Vi ble fulgt rundt lokale guider, og i tillegg var det med speidere, som gikk i forvegen for å leite opp dyr vi fikk se underveis. Stadig hørte vi det rasle høyt oppe i trærne. Lemurene holder til høyt der oppe, og hopper rundt fra tre til tre. De var ikke så enkle å fange opp i kamera linsa, før de spratt videre, og ble stadig ute av fokus.
Lemurene som vi fikk se, var sort lemurer. Hannene eer sorte, og hunnene er brune.
Ser du Kameleonen på bildet?
Vi så flere typer kameleoner. De er ikke enkle å få øye på, da de sitter helt i ro.
Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden.
Vi så flere konge Boar under veis.
Det er tid for modne mangoer, og det er det masse av på denne øya, og lemurene stor koser seg.
På slutten av vår vandring gjennom trope skogen, var vi så heldige at det var noen nysgjerrige lemurer, så da var det bare å knipse ivei.
Vi kjørte litt videre langs kysten, og så besøkte vi en landsby hvor det var folke show og vi fikk servert forfriskninger, og den beste ferskeste frukten ever….
Her ble det solgt suvenirer, og de solgte også vanilje. Madagaskar-vanilje blir ofte sett på som den beste vaniljen i verden, så det kjøpte vi selvfølgelig.
Her fikk vi også tatt de lokale fiskebåtene i nærmere betrakning.
Madagaskar er absolutt et sted jeg kan tenke meg å reise tilbake til, og få oppleve mer av denne spennende øya. Dette var kun en liten smakebit….
Den 05. Desember skulle vi seile inn til Maputo i Mozambique. Men denne havnen ble kansellert på grunn av mye uroligheter i Maputo. Det hadde akkurat vært flere demonstrasjoner, og mange ble drept.
Det ble derfor mange sjødager på oss, da de to neste dagene også var sjødager, med seiling gjennom Mozambique Kanalen.
Dagene om bord ble fylt med trening, lyd bøker, gode måltider, litt soling, underholdning, flotte solnedganger mm. På soldekk ble det servert diverse buffeer til lunsj med forskjellige temaer.
08. Desember
Mayotte, French Comoras
Etter 3 sjødager var det deilig å få land under føttene igjen. Vi besøkte den franske øya Mayotte, som er endel av øygruppen Comorene. Den ligger i det Indiske hav mellom Madagaskar og Mozambique. Mayotte er den eneste øya i denne gruppen som er fransk. De andre øyene ble uavhengige i 1974. Territoriet består av en hovedøy, Grand Terre (Mahore), en mindre øy, Petite Terre (Pamanzi) og flere små øyer. Hovedstaden, Mamoudzou befinner seg på Grand Terre. Befolkningen er en mix bestående av Afrikanere, Arabere og Fransk menn. Språket de snakker er Shimaore, en Swahli dialekt, Kibushi og Fransk, som er det offisielle språket.
Vi hadde bestilt en utflukt hvor vi reiste ut med zodiac. Vi skulle egentlig innom en lagune, men på grunn av tidevannet ble ikke det noe av. men vi hadde en stopp på en øy hvor vi kunne bade, sole og snorkle for de som ønsket det. Her var det en fin sandstrand, og vannet var helt herlig, med temperatur på ca 30 grader.
Vi kjørte videre til vi kom i nærheten av et rev. Der så vi en flokk med delfiner.
Tilbake i land, gikk vi en runde på kaien hvor det var marked og muligheter for shopping.
Vi utforsket ikke denne øya ut noe nærmere, da det var tid for lunsj, og vi tok shuttle båten tilbake til skipet for å spise.
Kun 6 dager etter vi forlot øya, den 14. Desember ble øya truffet av en syklon. Den var rangert til kategori 4, og hadde en fart på over 225 km/t. “Chido” er den kraftigste og mest ødeleggende syklonen som har rammet Mayotte på 90 år. Minst 39 personer døde, og over 200 ble savnet etter stormen.
Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.
Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.
På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.
På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.
04. Desember
Richards Bay
Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul
Det var en fin innseiling til Richards Bay.
Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.
Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet 😀
Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.
Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.
Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.
Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.
Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.
Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.
Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.
Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.
Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.
Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.
02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika
Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.
Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.
Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.
Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.
Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.
Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)
Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.
Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.
I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.
På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.
Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.
På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Paarl hvor vi skulle være i 3 dager.
Vi kom frem til hotellet vårt, Grande Roche Hotel først i 19.00 tiden, så det var bare å få sjekket inn, hive kofferten inn på lugaren, og møte resten av reisefølget som vi skulle reise videre sammen med de neste 20 dagene.
Fredag 29. November
Etter frokost hadde vi en fin runde i Stellenbosch, hvor vi startet på et museumsbesøk for å se hvordan de bodde i Stellenbosch i tidligere tider. Stellenbosch er den nest eldste europeiske bosetningen i provinsen Wes-Kaap i Sør-Afrika etter Cape Town.
Det er mange bygg i byen i typisk nederlandsk stil. Byen ble grunnlagt i 1679 av guvernøren i Kappkolonien, Simon van der Stel, som oppkalte den etter seg selv. Stellenbosch betyr «Stels skog».
Vi var på både te smaking og vin smaking med småretter til på vår rundtur i byen.
Mye å se på i Stellenbosch.
Vi spiste en god lunsj før vi kjørte til en vin gård.
På Blaauwklippen Wine Estate ble det vinsmaking med diverse sjokolader til.
Det er vakkert landskap i “Wineland”.
På kvelden tok vi en bedre middag på hotellet.
Lørdag 30. November
Vi valgte å bli på hotellet denne dagen, da det var et fantastisk vakkert sted vi bodde på, og vi trengte litt ekstra hvile etter noen netter med litt dårlig søvn på Rovos Rail.
Vi ruslet en liten runde i området, og ellers bare koste vi oss på dette vakre hotellet. Det var en skogbrann et stykke fra hotellet vi bodde, så det var en stor røyksky i det fjerne.
Vi tok en enkel lunsj på terrassen utenfor hotellrommet denne dagen. Smakte fantastisk med bare en enkel baguett med pålegg etter en periode med heavie lunsjer og middager.
Utenfor rommet til et par som vi reiste sammen med, hadde det slått seg ned en ugle på utelampen. Den satt og passet på ungen sin som antagelig var falt ut av redet.
På kvelden hadde vi en felles 3-retters middag med gruppen som vi skulle reise videre på cruise med.
Søndag 01. Desember
Vi sjekker ut av hotellet, og blir kjørt til Cape Town. Her får vi en liten sightseeing, før vi blir sluppet av på havnen, for å gå om bord i Regent Seven Seas Voyager. Vårt hjem de neste 19 dagene, hvor cruiset skal ende i Dubai, med mange spennende havner underveis.
Screenshot
Hvis du er mer nysgjerrig på , Cape Town og “wineland” legger jeg ved link til et tidligere besøk i Sør-Afrika fra 2017.
Vi hadde lenge gledet oss til et cruise i Rødehavet. Vi skulle starte i Tyrkia, gjennom Suez kanalen, og vi skulle besøke templer i Egypt, Eilat i Israel og Petra og Wadi Rum i Jordan. Vi skulle snorkle i Rødehavet og bade i Dødehavet. Høydepunktene sto i kø… Men så kom krigen i Israel og Gaza stripen, og Cruiset ble avlyst uken før vi skulle reise. Det måtte jo bare bli sånn denne gangen. Vi får håpe vi får mulighet til å ta denne reisen ved et senere tidspunkt.
Jeg kastet meg på telefonen til Berg Hansen på Jessheim, og spurte om muligheten for å bli med på et gruppecruise i Spania. Det var 2 ledige lugarer på skipet, og vi fikk bli med på denne seilingen. Dette var på en onsdag, og allerede på søndag satt vi på flyet til Barcelona.
Barcelona
Cruiset startet i Barcelona. Vi valgte å reise to dager før cruiset startet, og hadde en rolig dag i byen.
Barcelona er en by man kan besøke igjen og igjen, og det er stadig nye ting å se og oppleve. Denne gangen bodde vi i nærheten av havnen, ved det gotiske kvarteret, og vi valgte å holde oss i nærområdet.
Vi tok en tur langs strandpromenaden, og ruslet litt rundt i bakgatene for hotellet vi bodde. Det sjarmerende gotiske kvarteret, eller Barri Gòtic, har smale middelalderske gater fylt med trendy barer, klubber og katalanske restauranter
“Småbåt” havnen i BarcelonaStrandpromenaden, Barcelona
Stranden i Barcelona er en fin sandstrand. Det var ikke de helt store temperaturene lenger når vi var der, og det var stille og rolig langs promenaden denne mandags morningen. Men her finner man flust av restauranter, barer og utesteder, så dette er et livat område.
L’Estel ferit, Moderne strandskulptur på 10 meter, av fire skjevt stablende stålkuber med vinduer, designet av Rebecca Horn.
L’Estel feritStrand promenade, Platja de Sant SebastianPlatja de Sant Sebastian
Barcelona Fish, Denne gigantiske gullfisken har blitt et av symbolene på post-olympiske Barcelona og ser ut som om den dupper sammen på Middelhavet. Sollyset reflekteres i skalaene til denne skulpturen som presiderer over vannkanten av den olympiske marinaen og Barcelonas strender.
I 1992 forvandlet det uberørte olympiske Barcelona strandpromenaden. En ny olympisk marina tok form, ledet av tvillingtårnene. På den ene siden sto Mapfre Tower; på den andre var Hotel Arts. Frank Gehry plasserte sin fiskeskulptur ved foten av hotellet. Dyret er 56 meter langt og 35 meter høyt og ser ut til å lengte etter å hoppe ut i det blå Middelhavet.
Skulptur, Barcelona FishBarcelonaSeilbåt havn, BarcelonaSeilbåthavn BarcelonaStrandpromenade BarcelonaStrandpromenade BarcelonaBarcelonaBarcelona
Vi sjekket inn på cruise skipet Azamara Quest, og startet cruiset med en bedre lunsj i skipets buffet restaurant. Skipet var pyntet til Halloween anledning dagen.
AzamaraAzamara
Vi fikk pakket ut av kofferter på lugaren, og på kvelden var det duket for felles velkomst ved Berg Hansen, med påfølgende middag. Kaptein Johannes Tysse kom også innom og ønsket oss velkommen, da han gjennom mange år som kaptein på Azamara, har fått mange bekjentskaper blant gjestene, og har godt kjentskap til Berg Hansen.
Velkomst møte med Berg Hansen før middag.
01.11.2023
Valencia
Valencia er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og regionshovedstaden i den autonome regionen Valencia. Valencia hadde 792 492 innbyggere per 2022. Den ligger på den spanske østkysten.
Vi tok en shuttlebuss fra havnen til gamlebyen i Valencia., som ligger i selve hjertet av Valencia.
Tårnet Torres de Seranos markerer inngangen til gamlebyen, og var en del av den tidligere bymuren i Valencia. Når du entrer inngangen er katedralen et godt utgangspunkt for å utforske Valencias historiske by. Det er kort gangavstand til det meste, men fortsatt mye å se og oppleve.
Barokke klokketårn, trivelige uteserveringer, appelsintrær, markeder og sjarmerende smågater. Her er historie med flotte byggverk som Valencia-katedralen, Micalet, basiliken med mer. (Noen av bildene er fra en tidligere tur til Valencia i Oktober)
Europas største matmarked, Mercado Central, en tyrefekte arena og Togstasjonen Valencia North. som skiller seg ut fra andre spanske togstasjoner. Ikke bare er arkitekturen spesiell, denne gamle stasjonen er fortsatt den viktigste togstasjonen i den spanske storbyen Valencia
Når vi var her i Oktober, gikk vi en tur utenfor gamlebyen, hvor det er en park som er utviklet i den gamle uttørkete elveleiet der du kan beundre gargoyles og andre utsmykkede skulpturer på de gamle broene som krysset elven.
Rett på utsiden av byen finner man Jardines del Real, bedre kjent som Viveros. Det er en vakker park som huser et bredt utvalg av plantearter, gjenskaper forskjellige miljøer og ledsages av mange skulpturer, fontener, dammer og ulike fasiliteter.
I Oktober besøkte vi også City of Arts and Sciences, som er et must. Flere av bygningene har blitt ikoner i byen. Det er et vitenskapelig og kulturelt fritidskompleks som kan nytes med familie eller venner, som dekker rundt to kilometer av det tidligere elveleiet til elven Turia.
Azamara, som vi cruiset med denne gangen, har i løpet av cruiset noe de kaller Azamazing evening. Da er det en happening i en av stedene man besøker. Denne gangen var vi i Science parken på kvelden, og fikk se et fantastisk show,
02.11.2023
Vi skulle denne dagen seile inn til Cartagena. En gammel by som ligger ved Cálida-kysten av Spania. Det var ganske bra sjø denne dagen, og vi fikk derfor ikke lagt inn til kai, så vi seilte videre mot Malaga. Det ble en rolig dag på skipet, med litt trening og brunch.
03.11.2023
Malaga
“Hovedstaden” på Costa del Sol. En storby med småbysjarm. Málaga er en av de eldste byene i verden, og historien går helt tilbake til det 8. århundret. Det er mye kunst overalt og herskapelige bygninger.
Vi hadde ikke lagt noen spesielle planer for dagen, så vi valgte å ta en guidet tur, med en som sto og solgte turer på kaien. Vi fikk en kjempefin dag, og angret ikke på valget.
Først kjørte vi opp til en historisk hotell som ligger over yen, og fikk en flott utsikt over byen og tyrefekter arenaen.
Vi kjørte så ned til gamlebyen, og fikk en omvisning der. Her er et romersk amfi teater, Dette teateret, opprinnelig bygget i det første århundre e.Kr., er et av de mest velbevarte romerske teatrene på Den iberiske halvøya. Flere bygg i gamlebyen bærer preg av Arabisk inspirasjon. Ikke så rart da store deler av Andalucia har inspirasjon fra Araberne. Malaga er hjembyen til Picasso, og man finner et Pizasso museum her. Man kan visst også besøke huset han vokste opp i.
Vi besøkte Malaga museum. Her er det gratis inngang. Det er det største museet i Andalucia og det femte største i Spania, og kommer fullpakket med utstillinger. Den øverste etasjen er dedikert til arkeologiske funn og første etasje til spansk kunst, hovedsakelig malt i Malaga. Det er fullt av interessante gjenstander.
Vi avsluttet vår rundtur i Malaga på en kjempepopulær tapas bar som heter Pimpi. Her sto det kø langt utenfor døren, og det var allerede ganske så fullt inne i restauranten, selv om det ikke var lenge siden de åpnet. Vi smakte på lokal vin, som kan minne mye om portvin, og et lokalt øl, og vi måtte selvsagt ha litt serrano skinke til.
Strandpromenaden og strendene i Malaga skal være veldig bra, men det rakk vi ikke å besøke i denne omgang, men de blir nok en tur ved en senere anledning.
04.11.2023
Gibraltar
Vi seilte inn til Gibraltar tidlig morgen. Etter frokost gikk vi i land, og vi valgte også denne dagen å satse på en utflukt fra kaien. Det viste seg at det ikke var noe problem her heller. Vi var 4 personer, og ble med på en rundtur på noen av de mest populære severdighetene på øya, sammen med 4 andre.
Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område, og ble i 1830 en britisk kronkoloni. Området ligger i Sørvest-Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst, strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet.
Det offisielle språket er engelsk. De fleste lokalbefolkningen er tospråklige, snakker også spansk, på grunn av landets nærhet til Spania.
St Michaels Cave og Pilar of Hercules.
Utenfor St Michaels cave, er det et utkikkspunkt, hvor man ser over til Afrika, Marokko. Pillar of Hercules.
Legenden om Hercules-søylene har fascinert folk i tusenvis av år.
Vokter inngangen til Atlanterhavet i nord og sør er to fjell. Gibraltarklippen på 426 meter mot nord og den mye høyere Jebel Musa på 851 meter i Marokko i sør – sammen er de kjent som Herkules-søylene.
På dette tidspunktet er Gibraltarstredet bare 14 kilometer bredt, og selv i dag et farlig sted å være på grunn av de sterke strømmene. Atlanterhavet er en meter høyere enn Middelhavet på grunn av at Middelhavet fordamper raskere enn det kan fylles opp fra elver. Det er en konstant strøm av vann fra vest til øst når Atlanterhavet prøver å fylle opp Middelhavet. Det er derfor, på den spanske siden av Middelhavet, havet føles kjølig selv om sommeren så langt opp langs kysten som Marbella hvor det kalde atlanterhavsvannet begynner å spre seg sørover i mesteparten av Middelhavet.
GibraltarGibraltar
St Michaels Cave
Vi besøkte St Michaels Cave. St. Michael’s Cave eller Old St. Michael’s Cave er navnet som er gitt til et nettverk av kalksteinsgrotter som ligger innenfor Upper Rock Nature Reserve i det britiske oversjøiske territoriet i Gibraltar. Hulen er åpen for besøkende og utgjør et unikt auditorium for konserter, ballett og drama.
Gibraltar er i dag det eneste stedet i Europa hvor det lever aper i vill tilstand. Denne arten heter berberape og er også utbredt i Nord-Afrika. For tiden okkuperer rundt 300 dyr i fem tropper det øvre steinområdet i Gibraltar naturreservat. De er raske med å hoppe opp på bilene, i håp om å få servert en liten godbit.
Her finner man også Skywalk hvor det også er flott utsikt.
Man kan også ta tau bane opp på fjellet, men den var stengt denne dagen da det var ganske mye vind.
The Great Siege Tunnels
Neste stoppested var The Great Siege Tunnels, også kjent som Upper Galleries, er en serie tunneler inne i den nordlige enden av Rock of Gibraltar. De ble gravd ut fra den solide kalksteinen av britene under den store beleiringen av Gibraltar på slutten av 1700-tallet. Kanskje det mest imponerende forsvarssystemet utviklet av mennesker.
Disse labyrintiske tunnelene ble gravd av forløperne til Royal Engineers, Military Artificers Guild ledet av sersjant major Ince. Laget for å flytte våpen fra den ene siden av fjellet til den andre ut av skuddlinjen fra de beleirende spanske styrkene under den store beleiringen, ble det klart at disse tunnelene ville gi imponerende festningsverk og kanonstillinger.
Senere utvidet etter beleiringen og videre inn i andre verdenskrig, har disse tunnelene tilbudt det britiske militæret et imponerende og ugjennomtrengelig utsiktspunkt for deres defensive operasjoner.
Utsikt fra tunellene gjennom kanonstillingene.
Aper utenfor tunellene også.
Etterpå gikk vi litt rundt i sentrum av byen. En koselig gågate.
På vei tilbake til skipet gikk vi forbi et område på havnen hvor det var flere restauranter, hotell, butikker og Casino. Oceean Village. Så ganske stille og rolig ut denne dagen, men skal yre av liv her på sommeren, og er populært blant seilere og lokalbefolkningen.
Sevilla
05. November
Guadalquivir er en elv i Spania, 657 km lang. Den begynner i Cañada de las Fuentes, ved landsbyen Quesada i fjellene Sierra de Cazoria, går gjennom Cordoba og Sevilla, og ender opp ved fiskerlandsbyen Bonanza hvor den renner ut i Atlanterhavet.
Vi seilte oppover elven tidlig på morningen, og det var helt magisk, med morgendisen som lå over elven. Prøver å dele noe av stemningen med disse bildene.
Da vi nærmet oss byen, måtte vi gjennom en sluse, og passere gjennom en løftebro. VI fulgte med i finværet, og hadde en liten sosial sammenkomst på innseilingen.
Sevilla er en by i Spania med ca. 700 000 innbyggere. Byen er hovedstad i den autonome regionen Andalucía og i provinsen Sevilla.
Sevilla er en av de mest sjarmerende byene å besøke i Andalucía og bør være på toppen av din reiserute i Sør-Spania! Hele området er fantastisk og har alle attraksjoner du forventer av Spania fra appelsintrær til tradisjonelle tapasbarer og flamenco.
Da vi ankom byen, gikk vi en tur inn til byen. Vi ruslet langs elven først hvor man finner flere barer og restauranter.
Kajakk og kano padling er tydeligvis en populær aktivitet i byen. Det var mange ute på elven for å trene.
Plutselig møtte vi på en rekke med Fiat 600 i alle mulige farger. Var nok et billøp på rundtur i Spania.
Vi passerte Torre del oro. Det ytre festningstårnet ble reist rundt 1220, og det er flere teorier om hvorfor det heter Torre del Oro. Torre del Oro er et tolvkantet militært vakttårn i Sevilla, Sør-Spania. Det ble reist av Almohad-kalifatet for å kontrollere tilgangen til Sevilla via Guadalquivir-elven. Tårnet ble bygget i den første tredjedelen av 1200-tallet, og fungerte som et fengsel i middelalderen.
Vi gikk forbi tyrefekter arenaen på vei innover i byen.
Ellers så prøvde vi litt tapas på en av Sevillas mange tapas restauranter, og ruslet litt rundt på måfå.
06. November
Vi hadde to netter i Sevilla, og neste dag hadde vi en gruppe tur med buss med den norske gruppen som vi reiste med. Vi kjørte forbi mange fine bygg som var konsulater for mange forskjellige land.
Så kom vi til Plaza de Espana. Den overveldende Plaza de España er den mest berømte plassen i Sevilla. Flere bygninger ble designet for den ibero-amerikanske utstillingen i 1929 i og rundt Maria-Luisa parken. Aníbal González designet dette spanske torget, som er i spansk renessansestil med en diameter på 200 meter. Spanias mål med utstillingen var å skape symbolsk fred med sine tidligere amerikanske kolonier.
Vi kjørte litt rundt på begge sider av elven, og så også en nyere del av byen, hvor det bla er tivoli som er åpent på sommeren.
“The lipstick”Torre del Oro
Vi ble sluppet av bussen på avantgarde Setas de Sevilla. Over noen gamle ruinene er det i dag bygget en imponerende trekonstruksjon som kalles “Sevilla-soppen” på grunn av sin avantgarde-design som ligner seks gigantiske sopper.
Vi ruslet rundt i sentrum. Passerte spennende butikker og restauranter. Gikk ved den den gamle bymuren, passerte gjennom trange smug med enda flere koselige barer og restauranter, og så flere imponerende bygg.
La Catedral de Sevilla
Sevillas fremste landemerke og blikkfang er den enorme og storslagne katedralen. Dette er verdens største gotiske katedral, og har sine røtter fra slutten av 1100-tallet, da araberne bygde byens hovedmoské her.
Vi avsluttet denne rund turen med hesteskyss tilbake til skipet.
Sevilla er mye mer enn sin ubestridelige monumentalitet. Det er en by med livlige gater og store åpne områder som den enorme Plaza de España, María Luisa Park og avantgarde Setas de Sevilla. Det er så mange flotte bygg å se og besøke.
Tapas og flamenco, kritthvite bygninger og fargerike mosaikker – Andalucias hovedstad, Sevilla, er virkelig en typisk spansk by. Her er det flust av kulturarrangementer, spennende arkitektur, trange smug, topprestauranter og torg omkranset av palmer.
Da vi var i Sevilla, var det White night party på skipet på kvelden. Da pyntes og dekkes det ute på dekk, og det blir servert grillmat og masse annet godt. Mannskapet presenterer alle nasjonaliteter ombord, og det er musikk og dans.
07. November.
Litt utpå dagen startet vi seilingen ut fra Sevilla, og passerte igjen broer og sluser. Det var et veldig fugleliv utenfor, og vi koste oss ute på balkongen og fulgte med på livet nedover elven.
På kvelden hadde vi felles middag med gruppen, og startet med en for drink før middag før vi spiste på en av spesialrestaurantene ombord.
Portimao
08. November
Portimão er en bykommune i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Portimao var tradisjonelt et senter for skipsbygging, sardinfiske og fiskeforedling. I dag har det meste av denne industrien blitt erstattet av turisme, fritid og detaljhandel.
Vi tok en shuttlebus inn til byen.
Byens gamle og travle fiskerhavn har blitt erstattet av en naturskjønn promenade. Følger man denne, kommer man bort til gamlebyen.
I gamlebyen er det gågater, et variert utvalg av kafeer, barer og restauranter og en rekke historiske bygg.
På veien tilbake til skipet ruslet vi igjen på promenaden, men nå gikk vi den nesten helt tilbake til skipet, hvor vi kom til Portimao museet. Vi kom da etterhvert til flere kunstverk som sto bortover promenaden. Flere storkefugler å se også.
Portimão har en lang fisketradisjon som utviklet seg spesielt mellom det 19. og 20. århundre med ankomsten av hermetikkindustrien og turismen. De fleste av bygningene du ser i gatene og torgene i det historiske sentrum er fra denne perioden, samt bygningen som huser Portimão-museet, en ypperlig oppussing av en gammel hermetikkfabrikk som mottok prisen for årets museum fra Europarådet i 2010. Det er en hyllest til folket og byen som i århundrer har levd utelukkende av og for havet. Absolutt verdt et besøk.
Dette var en by som virket ganske “dø” på denne tiden av året. Men om sommeren kan jeg tenke meg at det er veldig mye liv og røre her. Det er mye å se og gjøre her i forhold til hav og strender. Blant annet flere grotter man kan besøke med båt.
Vi seilte ut på ettermiddagen, og hadde en flott utseiling.
Lisboa
09. November
Vi var kommet til slutten av cruiset for denne gang, og endestasjonen var Lisboa. Vi var her noen dagen sommeren 2022, så vi reiste direkte til flyplassen, og satte nesen hjemover.
