Vi gikk om bord på Ama Verde 19. Mai, og hadde en overnatting i Giurgiu i Romania. Byen er en havneby med forbindelse til Svartehavskysten, og har etter 1993 – da man utvidet kanalsystemet i Europa, også forbindelse til Nordsjøen og Rotterdam. Vi var klare for et 14 dager cruise på Donau, gjennom 7 spennende land.
Screenshot
Flere av disse landene, var inkludert i det som ble kalt Østblokk landene, også kjent som den sosialistiske leiren eller den kommunistiske blokken, en gruppe land i Sentral- og Øst-Europa som var alliert med Sovjetunionen under den kalde krigen. Disse landene delte en felles ideologi og politisk system, nemlig kommunisme, og var organisert gjennom Warszawapakten for militært samarbeid og Comecon for økonomisk samarbeid. Her har det opp gjennom årene vært flere kriger, så sent som på 1990 tallet.
20. Mai
Ruse- Bulgaria
I løpet av natta hadde vi flyttet oss fra den ene siden av elven, Giurgiu i Romania, over til den adnre siden av elven, og var nå i Ruse i Bulgaria.
De nærmeste bulgarske flyplassene er i Varna (200 km). Så hvis man har lyst til å besøke denne byen, er det raskest å fly til Bucuresti. . Byen ligger bare 90 km fra Bucuresti lufthavn, tilgjengelig ved å krysse “Ruse-Giurgiu Friendship Bridge.”Har du egen bil, blir ikke reisen vanskelig. Hvis ikke, er det regelmessige skyttelbusser mellom den rumenske hovedstaden og Ruse/Rousse.
Rousse er den femte største byen i Bulgaria. Byen er kjent for sin nybarokke og nyrokokko arkitektur, og kalles ofte “lille Wien”
Vi startet dagen med en liten buss tur inn til byen, og hadde en guidet rundtur.
En av de første bygningene vi kommer til er
Sveta Troitsa katedral. Du trenger ikke å være religiøs for å sette pris på arkitekturen og atmosfæren. Det ble grunnlagt i 1632, under den osmanske okkupasjonen. Katedralen er et utmerket eksempel på bulgarsk arkitektur og oppfinnsomhet på den tiden. Tidlig i den osmanske okkupasjonen fikk ikke bulgarere lov til å bygge kirker. Eksisterende kirker ble enten omgjort til moskeer eller ødelagt. Men gjennom år med kamp og utholdenhet fikk bulgarerne retten til å ha sine gudshus, men med én betingelse: kirkene kunne ikke være høyere enn moskeene. Det er her bulgarsk logikk og ånd kommer inn i bildet. De fant en måte å omgå denne regelen på. I stedet for å bygge kirker oppover, bygde de dem nedover!
Når du kommer inn Sveta Troitsas hoveddør, går du ned omtrent tjue trinn før du oppdager interiøret. Mer enn halvparten av katedralens høyde er under gatenivå!
Vi passerer et operahus, og etter hvert Municipality Hall. Her kan man trygt si at arkitekturen er ganske brutal og stygg, som var vanlig på 1970-80 tallet under den sosialistiske tiden.
I hjertet av Ruse ligger Liberty Square, en stor offentlig park omgitt av historiske bygninger. Et bemerkelsesverdig landemerke er Dohodno zdanie, grovt oversatt som “Inntektsbygningen.”Byggingen av dette Ruse-symbolet ble fullført i 1902.
Liberty Square har fått navnet sitt fra Frihetsmonumentet, en merkelig skulptur som symboliserer Bulgarias kamp for uavhengighet. På toppen av statuen står en kvinne med armen utstrakt mot øst, der Russland ligger. Under henne er det to løver (symbolene på Bulgaria) – den ene løven er lenket, mens den andre har brutt seg løs.
Rundt Liberty Square er det mange kafeer, restauranter og butikker.
Etter å ha sett oss litt rundt om i byen, kjørte vi til
Rock-Hewn Churches. Klippekirkene i Ivanovo er en samling steinkirker, kapeller og klostre som er hugget ut av berget nær byen Ivanovo i Ruse oblast. Komplekset har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Eremitter hugget de første cellene og kirkene inn i den naturlige fjellveggen langs elveleiet i løpet av det 12. århundre.
Vi fikk en fin liten rusletur for å komme opp til kirken.
De klippe huggede kirkene i Ivanovo er av enestående universell verdi på grunn av freskoene sine, som er preget av et eksepsjonelt kunstnerisk utførelse og en bemerkelsesverdig kunstnerisk følsomhet for maleri fra 1300-tallet og bulgarsk middelalderkunst. De er en viktig prestasjon innen kristen kunst i Sørøst-Europa.
Freskoene i kirken «St. Maria» er verdensberømte. De er blant de mest representative modellene for paleologkunst på Balkanhalvøya. Deres eksepsjonelle kunstneriske kvalitet er grunnen til at de har blitt inkludert på UNESCOs liste over global kulturarv. Her kan turister se arketypen på Den siste nattverd, malt 150 år før den av Leonardo Da Vinci.
Vi var tilbake på båten for lunsj. Etterpå ruslet vi oss en liten runde på egenhånd. Tilbake en tur opp til byen, og litt langs elven tilbake til båten igjen.
21.Mai
Vi seilte hele formiddagen, og det var bare å nyte roen og naturen rundt.
Etter lunsj kom vi til Vidin
Vidin og Baba Vida Fortress, Bulgaria
Vidin er en by ved Donau nordvest i Bulgaria. Byen er det administrative sentrumet i fylket så vel som kommunen ved samme navn. Bysantinerne kalte byen for Vidini, bulgarerne brukte betegnelsen Badin.
Vi hadde en guidet gåtur i byen. Vi gikk langs elven i en park. Her ligger det et frihets monument. Dette store minneområdet ble umiddelbart et privilegert sted for feiringer og politiske begivenheter fremmet av regimet i denne delen av landet. Monumentet domineres av en høy søyle med en statue av en kvinne, et symbolsk bilde av seier og gjenvunnet frihet. Ved siden av henne er det tre skulpturelle grupper. Komposisjonene vektlegger problemene og dramaene i den antifascistiske kampen.
Vidin, en sjarmerende by som ligger ved bredden av den vakre Donau-elven nordvest i Bulgaria, er en skjult perle som venter på å bli utforsket. Med sin rike historie, fantastiske arkitektur og pittoreske landskap, tilbyr Vidin en unik blanding av kulturarv og naturlig skjønnhet.
Vi besøkte Vidin synagogen. En av de eldste sefardiske synagogene i Bulgaria, med sin unike arkitektur og historiske betydning. Inngang er vanligvis gratis eller koster lite.
Baba Vida festning: Denne godt bevarte middelalderfestningen, som gir et innblikk i Bulgarias historie. Utsikten fra festningsmurene er fantastisk.
Etter vi hadde vært på festningen gikk vi en tur inn til sentrum av byen. Et sjarmerende sentrum, fylt med historiske bygninger, sjarmerende kafeer og lokale butikker.
På kvelden hadde vi underholdning om bord fra en lokal folkedans gruppe.
Så seilte vi videre mot grensen til Serbia, mens vi inntok en bedre middag ombord.
I 0600 tiden på morningen kom vi til Iron gates sluser. Den største slusen på Donau. Det tar ca 1,5 timer å passere gjennom denne slusen. Dette er inngangen til Jernporten. En strekning av Donau som strekker seg 130 km på grensen mellom Romania og Serbia. På det smaleste er elven bare 150 m bred.
Jernporten, The Iron gates, er en dal og et juv hvor Donau bryter igjennom fjellmassivet på grensen mellom Romania og Serbia. På nordsiden av elven ligger Banatfjellene og på sørsiden De serbiske Karpatene. Jernporten regnes som en av de mest imponerende gjennombruddsdaler eller juv i Europa. Her var det bare å sitte oppe på soldekket, og nyte utsikten.
I dag er det riktig så idyllisk å seile gjennom Jernporten, men før i tiden kunne det være en risikabel ferd. Trangt og med bratte klipper, kraftige vannstrømmer, skjær og plutselige endringer i vannstanden gjorde at mange forliste i dette uforutsigbare farvannet.
Når du seiler gjennom Jernporten, kan det lett minne litt om våre vestlandske fjorder. Det er ikke mye bebyggelse å se. Noen gårdsbruk og små tettsteder.
Et av høydepunktene når du seiler gjennom Jernporten, er steinansiktet i fjellet. Plutselig dukker det opp et ansikt, hogd ut i fjellet. Med passende musikk på dekk, blir det en eventyrlig stemning.
Dette er kong Decebalus, Han var den siste kongen av Dakia, som kjempet mot de romerske keiserne, for å bevare uavhengigheten til landet sitt, som tilsvarer dagens Romania. Han levde for ca 2000 år siden.
Så kommer vi til Golubac-festningen. Elven smalner, og festningen kommer til syne på elvebredden- som hentet ut fra en eventyrbok.
Vi legger til ved elvebredden, og besøker denne flotte festningen, som igjennom de siste årene har blitt restaurert. Tidligere ble hovedveien anlagt gjennom festningen som sto og forfalt, men den er nå lagt på yttersiden, og en stor jobb er gjort for å bevare dette historiske stedet.
Nøyaktig når den ble bygget er det ingen som vet, det er også usikkert om det var serbere eller ungarere som bygget den, men sannsynligvis vokste den fram på 1300-tallet. Her har slagene stått opp gjennom århundrene, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet.
Det har sittet fanger i tårnene, og hadde du vært her i april 1428, kunne du sett en hær på 25.000 infanterister, 6000 bueskyttere, 200 italienske artillerister og et antall polske kavalerister som angrep Golubac og tyrkerne som hadde kontrollen over festningen. Det er laget mange fine malerier fra noen av slagene som har vært her, som er utstilt og til salgs inne i museet i festningen.
Man får gå rundt og se litt i de forskjellige tårnene.
Det blir fremdeles utført utgravninger av området rundt Goluback festnig. Arkeologiske utgravninger har avdekket spor av tidligere bosetninger og befestninger, og gir innsikt i festningens lange historie og dens rolle i regionens historie.
Vi fløy med Lufthansa med mellomlanding i Frankfurt, til Bucuresti i Romania på morningen 17. Mai. Vi var allikevel ikke fremme før på ettermiddagen, da vi hadde 3 timers mellomlanding i Frankfurt. Vi skulle ut på et elvecruise på Donau fra Giurgiu, og tok i den forbindelse et par overnattinger i Bucuresti først.
Fra flyplassen i Bucaresti bestilte vi en Bolt. Det fungerte kjempegreit. Betalte ca 160,- for en kjøretur på ca 30 minutter til vårt hotell Marmorosh som lå fint til i gamlebyen. På veien passerte vi triumf buen, Arcul de Triumf. Den ligner ganske mye på triumf buen i Paris. Herfra og mot byen kjører man gjennom en lang aveny med parker, og flere flotte ambassade bygninger.
Marmorosh hotell er et flott hotell, med flott service og romslige rom. De har en bra restaurant, og i kjelleren har de gjort om et gammelt bankhvelv til en veldig kul bar. Du kan til og med åpne noen safer mens du nipper til cocktailene dine.
På kvelden ruslet vi litt rundt i gamlebyen. Bucurestis natteliv skal være et av de mest pulserende i Europa. Alt ligger i gamlebyen, så barene og klubbene er samlet på et lite område. Etter dagens reise var vi litt slitne, så ble ikke så sene kvelden på oss.
Bucuresti er Romanias hovedstad og største by, samt landets viktigste industrielle og kommersielle sentrum. Det er også en av Europas mest autentiske hovedsteder.
Det er mye å se og gjøre i Bucaresti, og et must er å besøke Parlamentspalasset. Dette er et must-see i Bucuresti: hvis du går opp Calae Victoria, kan du beundre det gigantiske parlamentspalasset. Det er det største i Europa og var lenge den nest største i verden etter Pentagon! I dag er det flere bygg i verden som er større. Tidligere diktator Ceaușescu fikk hele nabolag jevnet med jorden for å bygge denne kommunistiske giganten og hevde sin makt.
Jeg anbefaler deg å bestille en guidet tur her. Men vær oppmerksom på hvem side av bygget du har møteplass. Det tar nesten en halv time å gå fra den ene siden, og rundt bygget til den andre siden. Vi bommet på oppmøte plassen, men var heldige å få bestilt en ny tur inne i bygget.
Etterpå ruslet vi inn mot gamlebyen igjen, og fant en stille rolig gresk restaurant på ett hjørne, hvor de hadde deilig mat, og god service.
Bucuresti gamleby er en blanding av historie, lokal kultur og livsstil, et trendy underholdnings distrikt for turister og lokalbefolkningen. Mange av bygningene i Bucuresti gamleby har terrasser i første etasje, kafeer, restauranter og butikker er vanligvis fulle av utenlandske turister, men også lokale, mesteparten av året. I likhet med mange andre europeiske byer har også gamlebyen i Bucuresti ganske mange kirker.
Det er fint å rusle rundt i gamlebyen å se på all den flotte arkitekturen.
Vi passerte “Lupa Capitolina” (Kapitolsulven) som viser ulven som ammer Romulus og Remus, grunnleggerne av Roma.
Jeg anbefaler deg å gå til Macca-Vilacrosse-passasjen. Her samles det masse folk på dagtid på en lørdag, for en coctail eller en vannpipe, og arkitekturen med det fargede glasstaket er veldig spesiell.
Andre bygg det er verdt å se:
Det rumenske Athenaeu. Bygget i 1888 av den franske arkitekten Galleron,
På veien hit fra hotellet, gikk vi forbi flere flotte bygg og steder.
Det var det vi rakk i Bukarest for denne gang. En by vi gjerne reiser tilbake til.
Vi bestilte så en Bolt videre for å kjøre oss til Giurgiu, hvor vi gikk om bord på AmaVerde.
Vi møtte opp på Gardermoen for en reise til Nashville, Memphis og New Orleans, fullspekket av musikk og musikk historie. Arrangøren var Fotefar, og vi var en gruppe på over 50 personer som skulle ut på tur. Noen fløy fra Bergen, noen fra Trondheim, og de fleste fra Gardermoen.
Vi fløy med KLM og Delta, med mellomlanding i Amsterdam og Detroit, så reisen totalt tok hele ca 20 timer fra vi møtte opp på Gardermoen.
Vi kom flygende inn mot Nashville på kvelden, og det var gøy å se alle lysene fra byene vi kjørte over.
Nashville- Music City
Endelig fremme i Nashville, og klokken er 21.00. Passkontroll og henting av bagasje gikk kjapt og greit, og vi er på hotellet før kl 22. Vi bodde på La Quinta Nashville Downtown/Stadium hotell, som ligger kun en kort spasertur fra hotellet, ned til Broadway, som er hovedgaten i Nashville for alle klubbene og Honkey Tonk barene, og hvor det er levende musikk fra kl 11 på formiddagen til sene nattetimer, 7 dager i uken. Vi måtte da selvfølgelig ta en liten tur ut for å “se” på gaten, før vi stupte i seng.
26.03.2025
Vi våknet tidlig, og var opp til frokost allerede før kl 0630 om morningen, så vi fikk med oss en fin soloppgang over byen.
Allerde kl 0900, hadde vi velkomst møte i et møterom på La Quinta Hotell, som en del av reisefølget bodde på. Her ble det minikonsert med Claudia Scott og Terje Tysland som var med oss på hele reisen.
Vi gikk så fra hotellet, for å besøke Country Music Hall of Fame. På veien går vi på en bro over Cumberland river, og får fin utsikt over byen. Det har over få år kommet opp mange høyhus her i byen.
Det er vår her i Nashville også, og flere trær står i full vår blomstring.
Country Music Hall of Fame
Country Music Hall of Fame er et museum hvor primæroppgaver er å samle, bevare og tolke countrymusikkens historiske utvikling og tradisjoner.
Hele ettermiddagen hadde vi til fri disposisjon, og det var tid for å utforske litt på egenhånd.
Vi var først en tur innom Assembly Food Hall for lunsj. Dette er en kjempe stor mathall, hvor man finner mat i alle varianter. Vi kom nok midt i den verste rushen, for det var veldig mye folk overalt. Vi endte opp med å gå opp en trapp til et mat og vinhus, hvor vi fikk servert en nydelig lunsj. Her var det også uteservering hvor man fikk fin utsikt, bla annet til det gamle Opry House fra 1943 til 1974. i dag Ryman Auditorium, som er en konsertscene og et museum. Den har en publikums kapasitet på 2 362 seter.
Som man kan se av det nederste bildet, er det flere tak terrasser rundt omkring i byen.
Etter lunsj gikk vi på Broadway for å se og oppleve stemningen i gatene og var innom flere barer. Mye forskjellig musikk ble spilt.
På kvelden var det mange i gruppen som reiste på Grand Ole Opry house som ligger litt utenfor byen. Vi valgte å bli i byen. Vi gikk ut og spiste middag, og fortsatte vår utforskning av byen. Det var spesielt ett sted vi likte veldig godt, Roberts. Vi var innom der 2 kvelder, og begge kveldene fikk vi gleden av å høre på Kelly`s Heroes.
Det er ingen inngangspenger på stedene her på Broadway, så det er viktig å tipse musikken, da det er dette som er betalingen deres.
27.03.2025
Tidlig på`n for å se litt mer av Nashville. Vi startet med ett besøk med omvisning på RSA, studio B. Det var helt fantastisk. Vår guide var utrolig engasjerende og kunnskapsrik, så man levde seg virkelig inn i hvordan det var i dette studio når Elvis og andre kjente artister var her for å spille inn sin musikk.
Inne i Studio B er det et X på gulvet som markerer plassen med den beste akustikken, og er stedet hvor artistene sto for å synge inn låtene sine. Et av høydepunktene var når lysene blir slått av for å simulere opptaks betingelsene Elvis brukte for Are You Lonesome Tonight, og deretter spiller den rå redigerte versjonen av låta.
Vi kjørte så litt rundt med bussen, og Claudia Scott guidet litt underveis. Hun er veldig kjent i Nashville, da hun tidligere har bodd her noen år. Hun fortalte blandt annet litt fra Music Square, et hjemsted for flere bedrifter og attraksjoner knyttet til byens musikalske arv. Music Row-området regnes som hjertet av Nashvilles underholdningsindustri.
Vi kjørte så tilbake til sentrum for å plukke opp en lokal guide. Det ble mer info om kjente steder i Nashville. Vi kjørte gjennom Broadway, og historier om flere av byggene ble fortalt. Tootsie ( det lilla huset) er en kjent Honkey Tonk bar i byen hvor flere kjente artister har gjort sitt gjennombrudd. Noen av de tidlige berømte første kundene var bla Willie Nelson og Kris Kristoffersen, og mange andre countrymusikere. I følge barens nettside fikk Nelson sin første låtskriverjobb etter å ha sunget på Tootsie’sTootsie’s har tre scener som er vertskap for lokale talenter hver kveld. Vi var også innom Parthenon i Centennial Park. Det er en fullskala kopi av det originale Parthenon i Athen, Hellas. Det ble designet av arkitekten William Crawford Smith og bygget i 1897 som en del av Tennessee Centennial Exposition.
Etter bussturen gikk vi innom en Diner for litt lunsj. Denne lå i 4. etg og det var bra utsikt over byen.
På ettermiddagen gikk vi innom noen av de mange såkalte Honky Tonk-klubbene som er kjent for den beste live countrymusikken i verden.
På kvelden hadde vi en felles sørstats middag på The Valentines. Vi gikk ut litt i forkant, for å nyte vår siste dag i byen.
På Valentines ble det en ny konsert med Terje og Claudia, og det ble god stemning.
Etterpå ble det et siste besøk på Roberts.
Roberts
28.03.2025
Turen går videre til Memphis. Ca halveis på turen stopper vi for lunsj i Jacson Tennesee på Brook Shaw Old Country Store. Her var det ikke noe problem å komme en hel buss. Alt var rigget og klart med buffet, og drikke serveringen gikk kjapt.
Memphis, blues byen
Vel fremme i Memphis, sjekker vi inn på hotellet, Hilton Garden Inn Memphis Downtown, før vi går ned til Beale street, og byvandring med vår guide Bjørnar.
Beale Street er en gate i sentrum av Memhis. Det er et viktig sted i byens historie, så vel som bluesmusikkens historie. I dag er bluesklubbene og restaurantene langs Beale street store turistattraksjoner. Beale street består kun av lave bygninger, og man får en følelse av å reise litt tilbake i tid.
Like ovenfor Beale street finner man en statue av Elvis Presley.
Vi fant en “bak hage” hvor vi koste oss utover ettermiddagen. Her bodde det også noen geiter 😀
På kvelden booket vår reiseleder et bord til hele gruppa på Blues City Cafe, som lå helt øverst i Beale Street. Her var det bra mat, BBQ med spareribs og Catfish, og det kom et band og spilte for oss, Blind Mississippi Morris m/band. Skikkelig røff gammeldags blues.
Etterpå sjekket vi et par andre steder i Beale street. Her må man betale inngangsbillett flere steder.
29.03.2025
Så var det tid for en rundtur i Memphis. Vi hadde med oss en lokal musikk guide, som fortalte, spilte og sang underveis. Veldig artig opplegg. Det var dessverre litt regnvær denne dagen, så var ikke så enkelt å få tatt noen bra bilder ut av vinduene. Men legger ved ett bilde, hvor Elvis Presley visstnok skal ha bodd under deler av barndommen.
Vi kjørte forbi Stax studio, soulmusikkens sanne fødested. Studioet het først Satellite records, og ble etablert i 1957, men endret navn til STAX i 1960. I dag et museum, hvor man får historien om musikken som har røtter helt tilbake til sørstatsgospel musikk 1906.
Vi besøkte så Sun Studio. Sun Studio er kjent over hele verden som “The Birthplace of Rock’n’roll“. Det er oppdagelsesstedet for musikalske legender og sjangre fra 50-tallet fra BB King og Elvis Presley til Johnny Cash og Jerry Lee Lewis; fra blues og gospel til country og rock’n’roll. I dag er målet å spre historien om Memphis’ historie og kultur gjennom musikken som satte Memphis på kartet.
Det samme piano som Elvis Presley spiller på i bildet bak, som står på samme sted.
Graceland
Når man er i Memphis, må man jo også besøke Graceland. Hjemmet til Elvis Presley. Her bodde han fra 1958 til hans død i 1977. Graceland ble åpnet for publikum i Juni 1982.
Her kan man utforske herskaps huset, se foajeen, stuen, kjøkken, Jungel rommet, morens soverom og kjelleren hvor det er biljardrom, tv stue og bar.
Elvis’ trofébygning, som nylig har blitt oppdatert for å fortelle den personlige historien om Elvis.
Gå i hagen, og se bassengene og meditasjons Hagen, hvor Elvis og medlemmer av familien hans har blitt stedt til hvile.
Elvis Presleys Memphis er et toppmoderne underholdnings- og utstillingskompleks på over 200 000 kvadratmeter, hvor man kan følge livsveien som Elvis tok, omgi deg med tingene han elsket, som biler og andre kjøretøyer, og se mange av kostymene han brukte, kalt “Dressed to Rock”-utstilling,. Her finner man også suvenirbutikker.
Gå om bord på Elvis’ tilpassede fly for å se hvordan han reiste i luksus.
Man trenger noen timer her, da det er mye å se. Man finner også både en Diner og en isbar her, så hvis man sulten og tørst, er det muligheter.
Bil inne på Diner`n
Da vi kom tilbake til hotellet vårt, gikk vi rett bort til nabohotellet, Peabody, som er et historisk flott hotell, og her har de en spesiell tradisjon. Hver dag kl 11 kommer endene ut av heisen, og tilbringer dagen i fontenen i lobbyen på hotellet. Her er de til kl 17, og da er det på tide å gå inn i heisen igjen. Det var tett av folk her som ville overvære seremonien.
På kvelden ble det middag for de som ønsket av gruppa på Charles Vergos Rendezvous, hvor vi fikk vårt eget rom. En BBQ restaurant som lå like i nærheten av hotellet. De hadde en variert meny, og kan absolutt anbefales. Utenfor finner man flere kule veggmalerier.
Etterpå ble det igjen en liten runde på Beale street. Vi tok en tur på BB King, hvor de spilte blues som virkelig svingte.
30.03.2025
Reisen gikk videre til New Orleans.
Ca halveis mellom Memphis og New Orleans, hadde vi en lunsj stopp på The Iron Horse Grill i Jackson Mississippi. På vei opp trappa til 2. etg i restauranten henger en litt spesiell lysekrone.
Her fikk vi servert en buffet, og underholdning var det også.
Mississippi Music Experience-museet ovenpå The Iron Horse Grill feirer statens rike bidrag til populærmusikk.
Underveis på buss reisen, fortalte vår reiseleder om Mississippi-musikken og om de tallrike musikerne derifra som forma rocken og bluesen.
For å komme til New Orleans må man kjøre over store sumpområder. Her er veiene bygd på broer.
New Orleans, Jazzens fødeby
New Orleans er den største byen i den amerikanske delstaten Louisiana. Byen ble grunnlagt av franskmenn i 1718 under navnet Nouvelle-Orleans og er i dag en populær turistdestinasjon, kjent for sin løsslupne atmosfære og rike kulturliv og særegne mattradisjoner.
Vi sjekket inn på Drury Plaza Hotel New Orleans. Før vi gikk ut for middag, ble det en mini konsert med Terje Tysland og Claudia Scott på hotellet.
Noen av oss ruslet til Bourbon street og videre til Frenchman street, hvor vi fant en hyggelig restaurant hvor vi prøvde lokale retter som Gambo og Jambalaia.
Det er mye flott arkitektur å se i det franske kvarteret.
Her svinger jazzen godt både i og utenfor barene. Her finn du en fargerik blanding av europeisk og karibisk kultur, der jazzen blir spilt hver kveld og byr på levende musikalske opplevelser.
31.03.2025
Vi startet dagen med busstur med guideing rundt i New Orleans. På starten av dagen var det et voldsomt regnvær, men det lettet heldigvis etter hvert. Vår guide Libby viste oss flere parker i byen, og vi kjørte gjennom flere flotte nabolag, med fargerike eneboliger.
I City Park gikk vi innom Cafe Du Monde, hvor vi fikk kjøpt Berignets, , en type frityrstekt fransk bakverk, drysset med melis. Veldig godt.
Vi var også innom en kirkegård, hvor gravene blir bygget over bakken på grunn av det høye grunnvannet i byen.
Louis Armstrong Park er plassert der “Congo Square” var i gamle dager – der slavene kunne møtes på søndager og danse, synge og spille. Det var der den afrikanske musikken og rytmikken ble ivaretatt og kunne oppleves og høres – en svært viktig del av den store sammenblandingen som jazz, blues og rock grodde ut av. Her tok vi et gruppe bilde ved Louis Armstrong statuen.
Etter bussturen var det på tide å utforske mer av byen, og ta en lunsj.
Preservation Hall
Om kvelden gikk vi til jazzklubben Preservation Hall, Dette er en legendariske Jazz klubb, opprettet for å ta vare på den ekte New Orleans-jazzen. Der fikk vi oppleve den autentiske New Orleans-musikken. Her må man bestille billetter på forhånd, da det er begrenset med plasser her.
Etter konserten som varte i en knapp time, ble det middag, før vi gikk for å lytte til enda mer jazzmusikk og nyte atmosfæren i fødebyen til Louis Armstrong. Vi gikk til Bourbon Street, og Fritzel’s Jazz Pub. Veldig intim og flott stemning – man sitter mer eller mindre med bandet i fanget.
Fritzels på dagtid. Stille og rolig
Vi gikk også innom Maison som også ligger i Bourbon street før vi ruslet til hotellet.
01.04.2025
Vi gikk for å være med på Jazzcruise på Mississippi med hjuldamperen Natchez.
Vi får utsikt over New Orleans sky line, og river walk promenaden. Det er også litt bebyggelse langs elven. Men det er nok ikke så mye som minner om romanen fra 1884 om Huckleberry Finn og den rømte slaven Jims reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen.
Vi møter et lasteskip fra Bergen…
Det er ikke alt langs elven som er idyllisk og vakkert. Det ligger feks flere fabrikker her som vi passerer.
De som ønsker får være med å se på motorrommet.
Det var vår siste hele dag i New Orleans, så etter lunsj gikk vi litt rundt i gatene og sugde inn flere inntrykk, og for å fotografere bygg, med den flotte franske arkitekturen.
New Orleans er kjent for å ta vare på kulturelle og spirituelle overlevninger fra karibiske innvandrere, slik som voodoo dyrkelse. Vi så flere spåkoner rundt i byen som satt med Tarot kort.
På kvelden hadde vi avskjedsmiddag på Oceana Grill, hvor vi fikk servert en klassisk kreolsk fire retters middag.
Det ble også en avslutningskonsert sammen med Claudia og Terje, og etter hvert var det flere av reisefølget som bidro med fele, munnspill, gitar og sang. En kjempe fin avslutning på en fantastisk reise.
Vi vil få takke Fotefar, våre reise ledere Bjørnar og Per Bjørn, for å holde så bra styr på en flokk på over 50 pers, organisering av middager, info om møtesteder, kule steder å gå for å høre musikk mm. Tusen takk til Claudia Scott og Terje Tysland for all underholdning underveis. Veldig hyggelig å bli litt kjent med så mange nye mennesker, og hvem vet. Kanskje treffer vi noen av dere ved en annen anledning.
Vi reiste til Riga på Torsdag, direkte fly med Norwegian. Flyturen er kun på 1 time og 45 minutter.
Vi var på tur med alle våre 4 barn med samboere, så vi var en fin gjeng på tur. Vi bodde på Metropole hotell som ligger veldig sentralt, både i forhold til gamlebyen, og også kun ca 20 minutter å gå til KGB, Corners house museet.
Vi hadde en 2 timers guidet tur i gamlebyen. Det var litt surt og kaldt denne dagen, så det ble ikke tatt så mange bilder, men Riga er en fin by med mye å se.
House of the blackheads
Riga er hovedstad og største by i Latvia. Med sine 665 222 innbyggere er Riga Baltikums største by, og en av de største i Nord-Europa. Mer enn en tredel av Latvias befolkning bor i Riga. Byens opprinnelse fra middelalderen sees fremdeles tydelig i arkitekturen, sammen med spor av gotisk arkitektur, barokk arkitektur og art nouveau, er en fascinerende blanding av stolt latvisk tradisjon og innflytelse fra de ulike landene som har okkupert den. Art Nouveau-senteret i Riga, som har vært uavhengig siden 1991, har gitt byen en plass på UNESCOs verdensarvliste.
Masseturismen kom til Riga med de billige flyreisene, og gamlebyen og de mange barene og restaurantene kan utforskes til fots. Vi testet flere av de, og her er det store variasjoner, så her er det noe for enhver smak.
Rozengrals er en restaurant som bør oppleves. De har kun lokale drikkevarer, både når det gjelder øl og mineralvann, så ikke alt som falt helt i smak, men absolutt en opplevelse å være her.
Vi var på barcrawling, hvor vi var innom flere utesteder i løpet av kvelden. Vi fikk shotter på flere av barene, og kjøpte ellers drikke selv. På en av barene, ble vi også utfordret i ett par leker, hvor den ene var å stå på en “spiker planke”, i 1 minutt, hvor premien var en ekstra shot.
Screenshot
Et utested som kan anbefales er Rock cafe. Her er det flere etasjer, hvor man finner både biljard og spillerom, karaoke, bar med sofagrupper og i 2. etg er det levende musikk.
Vi var også på en litt finere restaurant en kveld, Forest, hvor vi spiste en 6 retters. Vi var vel ikke kjempe imponert, men det var en fin opplevelse, og god service.
Riga har fine park områder, rundt the Freedom monument.
Vi gikk en tur til Albert Street. På veien dit passerte vi Riga Nativity of Christ Orthodox Cathedral fra 1800 tallet som er flott å se på med sine skinnende kupler, et litt spesielt tre fullt av fuglekasser og flere ambassader. Dette seilet hang ved siden av den Russiske ambassaden…
Albert Street er en gate sentralt i Riga kjent for sine jugendstilbygninger. Det ble bygget i 1901 og oppkalt etter biskop Albert, som grunnla Riga i 1201.
Jeg vil også anbefale å gå en tur opp i Sky bar på Radisso blue, Her får man fantastisk utsikt over byen flere kanter. Vi fikk kjempe service, og de er gode og raske på drinker.
KGB museet, eller Corners house er også verdt et besøk. The Corner House er en historisk bygning i sentrum av Riga, Latvia. Det var kjent som hovedkvarteret til den sovjetiske KGB i Latvia fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1991.
Takker barna våre for en fin og innholdsrik helg i Riga.
Lenge før vi legger til kai ser vi de ruvende skyskraperne i Abu Dhabi.
Abu Dhabi er hovedstad i De forente arabiske emirater og i emiratet Abu Dhabi. Det er et sjeikdømme på den arabiske halvøy. Selve byen har om lag 1,5 millioner innbyggere, og er den neste største byen i Emiratene. Abu Dhabi har betydelige energireserver, og har brukt inntektene fra eksport av olje og gass til å utvikle en moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, så vel som industri og teknologi. Som andre av sjeikdømmene satser Abu Dhabi på turisme. De forente arabiske emirater, og Abu Dhabi i særdeleshet, tilhører verdens aller rikeste land. Det er under utvikling store byprosjekter i Abu Dhabi, som det også er i Dubai.
Vi ble plukket opp på kaia for Off Road tur i Al Khatim ørkenen. Det var en kjøretur på 45 minutter før vi var fremme i ørkenen. På veien passerte vi verden største Moskè, Sheikh Zayed Grand Mosque, som ble bygget mellom 1994 og 2007. Her er det plass til over 41 000 mennesker.
Dune Drives
Vi kjørte rundt i sand dynene en ca en times tid. Vi hadde en foto stopp ute i ørkenen.
Vi kjørte videre til en leier som blir brukt til turister for drikke stopp, underholdning og middager. På veien kjørte vi forbi noen kameler.
Tilbake i Abu Dhabi passerer vi flere av de spesielle byggene i byen. Spesielt Abu Dhabi og Dubai har gjennom gått, og gjennomgår en utrolig utvikling, som startet omtrent i 1970. Her bygges det ikoniske bygg, som man ikke finner andre steder i verden. (bildene er tatt gjennom et bilvindu, så det er litt gjenskinn)
Vi lå i havn helt til klokken 23.00 på kvelden. Vi fartet ikke noe mer rundt i byen denne dagen. Det var på tide å begynne å pakke for å gjøre oss klare for hjemreise neste dag.
20. Desember
Dubai
Vår siste havn på reisen. Her kan man se samme Atlantis hotellet som man også finner i Abu Dhabi.
Flyet vårt gikk ikke før på kvelden, så vi hadde en hel dag å fordrive i Dubai. Heldigvis skulle de fleste i gruppen vår bo på et hotell i Dubai før hjemreisen, så vi fikk sneket oss med, og var så heldige at vi fikk være gjester på et rom noen timer. Ikke bare bare å skulle farte rundt i en storby med kofferter på slep.
Vi koste oss på Grand Hyatt hele dagen, før vi satte snuten til flyplassen og hjemover. Vi hadde nå vært på reise i 4 uker, og det skulle bli deilig å komme hjem tikl Jul.
Grand Hyatt var for øvrig et flott hotell, med flere restauranter, bakeri, bassengområder og flotte både inne og uteområder. Det var genuint pyntet til jul i restaurant områdene.
Vi fløy Ethiopian Airlines, da vår reise startet i Zimbabwe, og det var mer lønnsomt for oss å fly med de tur/retur i forhold til å fly hjem med Emirates, som ville vært det mest naturlige valget å fly med fra Dubai.
Vi vil igjen få takke Berg Hansen på Jessheim for all hjelp med planlegging av reisen i Afrika, med opphold i Zimbabwe, Victoria Falls og Rovos Rail, før vi kom til Sør Afrika og reiste videre på cruise med en herlig gjeng på gruppetur, også bestilt gjennom Berg Hansen.
Vi har tidligere besøkt Dubai og Abu Dhabi, hvor vi så litt mer av disse metropolene, og det kan du lese om her:
Fujairah City er hovedstaden i emiratet Fujairah i De forente arabiske emirater. Det er den syvende største byen i UAE, som ligger ved Omanbukta. Dette er den eneste av Emiratene som ikke har kystlinje til Persia bukta. Emiratet dekker et område på omtrent 1450 kvadratkilometer, og har rundt 256 000 innbyggere.
Fujairahs landområde består i hovedsak av fjellandskap, og er brutt opp av flere enklaver som tilhører både andre emirater og Oman.
Fujairah Fort
Vi startet dagen med et besøk på Fujairah Fort. Det dateres tilbake til 1500-tallet, og er blant de eldste så vel som de største slottene i landet. I dag er det blant de viktigste turistattraksjonene i byen. Det er sannsynligvis det eldste fortet i UAE og ble okkupert av wahhabistene.
Fra taket på fortet fikk vi god utsikt mot byen, og den enorme Fujairah moskè, som er den nest største i De forente arabiske emirater, etter den i Abu Dhabi. Den hvite granitt- og marmorbygningen er pyntet med seks 100 meter høye minareter, og har plass til opptil 28 000 tilbedere. Det er ikke åpent for ikke-muslimer
Utenfor fortet ligger Fujairah Heritage Village, en av de mest populære attraksjonene i emiratet, og gir besøkende en unik kulturell og historisk opplevelse. Friluftsmuseet viser det tradisjonelle emiratiske livet gjennom ulike tradisjonelle bygninger, inkludert en moské, fort, vakttårn, souk og bolig.
Vi besøkte Fujairah museum, et arkeologi- og lokalhistorisk museum .
Så gikk turen videre.
Vi kjørte oppover i fjellene, og kom etter hvert til et utkikkspunkt til et fort, Bithna Oasis.
Nesten hele veien kjører vi langs jernbane spor. Det blir stadig bygget nye tuneller, broer og spor for jernbanenettet i UAE.
Friday Market
Langt oppe i fjellet kommer vi til Friday marked. Det heter fredags marked, men er åpent hele uken. Når du er midt i ørkenen, dukker den opp fra ingensteds med utvalg av frukt og grønt som man kanskje ikke har sett noen andre steder, gryter og panner, tepper, krukker, kurver mm. De serverer kokt og grillet mais på stedet. Er man turist, tar de som regel seg godt betalt, så her må man prute.
Vi kjørte en annen vei tilbake til byen, og det er mye å se langs veien, og Moskeèr er det overalt. Et stykke kjørte vi en ny vei med tuneller gjennom et fjell pass.
Vi kjørte så gjennom et område hvor nye nabolag poppet opp.
Al Bidiya Mosque
Vår neste stopp var på Al Bidiya Mosque, som lå langt utenfor byen. Her ble vi litt overrasket, da vi hadde kjørt så langt, for å se denne lille gamle moskeèn. Men det er en historisk moskè. Det var den eldste kjente moskeen i landet, før oppdagelsen i september 2018 av ruinene av en 1000 år gammel moske som dateres tilbake til den islamske gullalderen, i byen Al Ain, Emiratet i Abu Dhabi.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var et godt stykke å kjøre, så det var igjen mye å se langs veien.
Tilbake i byen passerer vi oljetanker i hundre talls, hvis ikke tusen talls. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hajarfjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Fujairah er blant de fattigere emiratene i FAE. Havnen i Fujairah er likevel en av verdens største bunkringsstasjoner
Allerede i 16 tiden setter vi kursen videre mot Abu Dhabi.
På kvelden hadde de ansatte om bord på skipet en avskjeds forestilling for oss gjester, og de sang og danset. Veldig imponerende, og antagelig en artig greie for de ansatte å få holde på med.
Vi hadde en fin innseiling til denne spesielle vakre byen, der den ligger i blant fjell og hav.
Bukta i Muscat er veldig vakker. Det er vanskelig å forstå at den for bare 40 år siden var en liten middelalderlig by omgitt av en bymur med tre porter som ble lukket ved solnedgang.
Sultanatet Oman er et arabisk land på Den arabiske halvøya. Det grenser i nord og nordvest til De forente arabiske emirater, i vest til Saudi-Arabia og i sørvest til Jemen. Landet har kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Det arabiske hav i øst og sørøst.
Muskat er hovedstad og største by i Oman. Selve byen Muscat har ca. 630 000 innbyggere, men med forsteder har den ca. 1 560 330 innbyggere. Den er en av Midtøstens eldste byer, og har vært kjent siden det andre århundret.
Vi var med på en rundttur som het Mystical Muscat, hvor vi fikk se ganske mye av stedet.
Grand Mosque
Vi startet med et besøk på Grand Mosque. Sultan Qabus-stormoskeen er hovedmoskeen i Sultanatet Oman. Den ble bygget i 2001 og ligger i hovedstaden Muskat. Den regnes som et av de viktigste byggverkene i Oman og er også blant verdens største moskéer, og rommer ca 25000 mennesker.
Her var det bare å dekke seg til, både armer, ben og hode må være tildekket. Ikke hvite klær, og synlige tatoveringer må dekkes til. Jeg hadde en splitt i skjørtet mitt bak, og ble nektet å gå inn i det første rommet vi gikk inn i av en vakt. I hovedrommet gikk jeg midt i gruppen, for å skjule splitten…
Det er flere bønne rom her, men hoved rommet er det mest imponerende med et praktfull stor lysekrone inne i kuppelen.
Det er mange imponerende bygg i området.
Vi kjørte tilbake til Muscat, og på veien fikk vi fin utsikt over byen.
Vi besøkte Sultanens palass, Al Alam Palass.
I dette området ligger også nasjonal museet, og man kommer nære den gamle bymuren.
Bait Al Zubair Museum
Bait Al Zubair er et museum som ligger på Al Saidiya Street, Old Muscat, Oman. Museet har en omfattende samling av eldgamle våpen, inkludert khanjar, husholdningsutstyr og kostymer. Utenfor museet ligger en omansk landsby og souk i full skala.
Muttrah Souk
Vi kjørte tilbake til bukta i Muscat, og besøkte Muttrah Souk. Det er enormt stort, så her kan man nesten gå seg bort. Her får man kjøpt krydderier, stoffer, smykker og alt mulig av nips.
Besøket i Muscat var over, og vi reiste tilbake til skipet. Ombord var det flere arabere som var invitert på lunsj.
Det ble en vakker kveld, og vi kunne nyte en fin solnedgang.
Vi ankommer Seychellene i 13 tiden. Vi legger til havn i Mahe, som er den største øya i denne øygruppa. Vi ligger i hovedstaden Victoria hvor omtrent 90% av befolkningen bor. Ca 70 000 mennesker. Det er et fiskemottak der vi legger til, og det kan vi kjenne på lukta….
Vi reiser rett ut på utflukt, på noe som kalles korall cruise. Vi reiser ut med en stor Katamaran.
Etter hvert kommer det “submarine” båt, som vi går om bord i for å se på livet under vann.
De som ville kunne bade, snorkle eller bli med en Rib inn til ei strand. Vi prøvde oss på å snorkle litt, men det var litt sjø, og det var mye gress i vannet, så det var dessverre ikke så mye å se. Dagen etter var det andre som var på samme utflukten, og de fikk faktisk se en hval hai, noe jeg fremdeles drømmer om å få oppleve.
På vei tilbake til havnen, underholdt de betjeningen som var med om bord på katamaranen. Det ble bra stemning.
12. Desember
Vi hadde 2 dager på Seychellene. Denne dagen var vi me på utflukt for å se litt mer av Mahe, og reiste også litt rundt på øya. Vi startet dagen med ett besøk i en botanisk hage.
I parken var det noen store land skilpadder, Tortois. De så nesten litt kunstige ut, da skallet var vått av regnværet.
Vi var på en liten rundtur i byen, og besøkte et marked.
I en rundkjøring er det en spesiell klokke som byen er kjent for.
Vi kjørte til andre siden av øya hvor vi besøkte et hotell, og fikk oss en forfriskning. Her var det fine strender, og vi hadde mulighet ti å kose oss en stund på stranda. Men været var ikke med oss denne dagen. Vi ruslet litt rundt, og kikket oss litt rundt i området.
13.-16. Desember
4 nye sjødager. 2 dager i det Indiske hav, så to dager i det Arabiske hav. Underveis krysset vi ekvator, og da er det alltid seremoni om bord på cruise skip. Denne gangen kom også kong Neptun på besøk, og alle førstegangs kryssere måtte drikke en shot, kysse en fisk, og ble så “døpt”
Det ble mye lydbok og strikking disse dagene, samt noen runder på treningsrommet. Vi var også med på en “skattejakt”, som gikk ut på å finne forskjellige kunstverk mm rundt om kring på skipet. Et morsomt tidsfordriv.
Det er litt forskjellige aktiviteter på dekk man kan gjøre, som shuffle board, minigolf, paddel og crocket.
Dagene gikk i sus og dus, og vår neste havn var Oman.
Et av høydepunktene på dette cruiset. Madagaskar er verdens fjerde største øy og en afrikansk øy republikk i Det indiske hav.
Det begrenser seg for hvor mye man rekker å se på noen timer, så da gjelder det å velge å gjøre det man har mest lyst til å oppleve på noen få timer.
Vi besøkte ikke selve hovedøya, men Nosy Be. som er en stor øy rett utenfor nordvestkysten av Madagaskar.
Vi tok en båt ut til Lokobe nasjonalpark, som ligger på sørøst siden av Nosy Be. Parken er kjent for sine svarte lemurer, og panter kameleoner. På veien ut til nasjonalparken, møtte vi lokale fiskere i tradisjonelle fiskebåter.
Jeg har alltid forbundet Madagaskar med lemurer, så det var en selvfølge at vi skulle se etter disse vakre dyrene som kun lever på Madagaskar.
Det første vi møtte på i de tropiske skoger, var en Konge boa slange. Den lå ganske så rolig, og var nok mett og fornøyd. Det finnes for øvrig ingen giftige slanger på Madagaskar.
Vi ble fulgt rundt lokale guider, og i tillegg var det med speidere, som gikk i forvegen for å leite opp dyr vi fikk se underveis. Stadig hørte vi det rasle høyt oppe i trærne. Lemurene holder til høyt der oppe, og hopper rundt fra tre til tre. De var ikke så enkle å fange opp i kamera linsa, før de spratt videre, og ble stadig ute av fokus.
Lemurene som vi fikk se, var sort lemurer. Hannene eer sorte, og hunnene er brune.
Ser du Kameleonen på bildet?
Vi så flere typer kameleoner. De er ikke enkle å få øye på, da de sitter helt i ro.
Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden.
Vi så flere konge Boar under veis.
Det er tid for modne mangoer, og det er det masse av på denne øya, og lemurene stor koser seg.
På slutten av vår vandring gjennom trope skogen, var vi så heldige at det var noen nysgjerrige lemurer, så da var det bare å knipse ivei.
Vi kjørte litt videre langs kysten, og så besøkte vi en landsby hvor det var folke show og vi fikk servert forfriskninger, og den beste ferskeste frukten ever….
Her ble det solgt suvenirer, og de solgte også vanilje. Madagaskar-vanilje blir ofte sett på som den beste vaniljen i verden, så det kjøpte vi selvfølgelig.
Her fikk vi også tatt de lokale fiskebåtene i nærmere betrakning.
Madagaskar er absolutt et sted jeg kan tenke meg å reise tilbake til, og få oppleve mer av denne spennende øya. Dette var kun en liten smakebit….
Den 05. Desember skulle vi seile inn til Maputo i Mozambique. Men denne havnen ble kansellert på grunn av mye uroligheter i Maputo. Det hadde akkurat vært flere demonstrasjoner, og mange ble drept.
Det ble derfor mange sjødager på oss, da de to neste dagene også var sjødager, med seiling gjennom Mozambique Kanalen.
Dagene om bord ble fylt med trening, lyd bøker, gode måltider, litt soling, underholdning, flotte solnedganger mm. På soldekk ble det servert diverse buffeer til lunsj med forskjellige temaer.
08. Desember
Mayotte, French Comoras
Etter 3 sjødager var det deilig å få land under føttene igjen. Vi besøkte den franske øya Mayotte, som er endel av øygruppen Comorene. Den ligger i det Indiske hav mellom Madagaskar og Mozambique. Mayotte er den eneste øya i denne gruppen som er fransk. De andre øyene ble uavhengige i 1974. Territoriet består av en hovedøy, Grand Terre (Mahore), en mindre øy, Petite Terre (Pamanzi) og flere små øyer. Hovedstaden, Mamoudzou befinner seg på Grand Terre. Befolkningen er en mix bestående av Afrikanere, Arabere og Fransk menn. Språket de snakker er Shimaore, en Swahli dialekt, Kibushi og Fransk, som er det offisielle språket.
Vi hadde bestilt en utflukt hvor vi reiste ut med zodiac. Vi skulle egentlig innom en lagune, men på grunn av tidevannet ble ikke det noe av. men vi hadde en stopp på en øy hvor vi kunne bade, sole og snorkle for de som ønsket det. Her var det en fin sandstrand, og vannet var helt herlig, med temperatur på ca 30 grader.
Vi kjørte videre til vi kom i nærheten av et rev. Der så vi en flokk med delfiner.
Tilbake i land, gikk vi en runde på kaien hvor det var marked og muligheter for shopping.
Vi utforsket ikke denne øya ut noe nærmere, da det var tid for lunsj, og vi tok shuttle båten tilbake til skipet for å spise.
Kun 6 dager etter vi forlot øya, den 14. Desember ble øya truffet av en syklon. Den var rangert til kategori 4, og hadde en fart på over 225 km/t. “Chido” er den kraftigste og mest ødeleggende syklonen som har rammet Mayotte på 90 år. Minst 39 personer døde, og over 200 ble savnet etter stormen.
Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.
Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.
På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.
På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.
04. Desember
Richards Bay
Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul
Det var en fin innseiling til Richards Bay.
Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.
Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet 😀
Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.
Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.
Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.
Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.
Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.
Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.
Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.
Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.
Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.
Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.
02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika
Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.
Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.
Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.
Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.
Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.
Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)
Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.
Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.
I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.
På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.
Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.
På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Paarl hvor vi skulle være i 3 dager.
Vi kom frem til hotellet vårt, Grande Roche Hotel først i 19.00 tiden, så det var bare å få sjekket inn, hive kofferten inn på lugaren, og møte resten av reisefølget som vi skulle reise videre sammen med de neste 20 dagene.
Fredag 29. November
Etter frokost hadde vi en fin runde i Stellenbosch, hvor vi startet på et museumsbesøk for å se hvordan de bodde i Stellenbosch i tidligere tider. Stellenbosch er den nest eldste europeiske bosetningen i provinsen Wes-Kaap i Sør-Afrika etter Cape Town.
Det er mange bygg i byen i typisk nederlandsk stil. Byen ble grunnlagt i 1679 av guvernøren i Kappkolonien, Simon van der Stel, som oppkalte den etter seg selv. Stellenbosch betyr «Stels skog».
Vi var på både te smaking og vin smaking med småretter til på vår rundtur i byen.
Mye å se på i Stellenbosch.
Vi spiste en god lunsj før vi kjørte til en vin gård.
På Blaauwklippen Wine Estate ble det vinsmaking med diverse sjokolader til.
Det er vakkert landskap i “Wineland”.
På kvelden tok vi en bedre middag på hotellet.
Lørdag 30. November
Vi valgte å bli på hotellet denne dagen, da det var et fantastisk vakkert sted vi bodde på, og vi trengte litt ekstra hvile etter noen netter med litt dårlig søvn på Rovos Rail.
Vi ruslet en liten runde i området, og ellers bare koste vi oss på dette vakre hotellet. Det var en skogbrann et stykke fra hotellet vi bodde, så det var en stor røyksky i det fjerne.
Vi tok en enkel lunsj på terrassen utenfor hotellrommet denne dagen. Smakte fantastisk med bare en enkel baguett med pålegg etter en periode med heavie lunsjer og middager.
Utenfor rommet til et par som vi reiste sammen med, hadde det slått seg ned en ugle på utelampen. Den satt og passet på ungen sin som antagelig var falt ut av redet.
På kvelden hadde vi en felles 3-retters middag med gruppen som vi skulle reise videre på cruise med.
Søndag 01. Desember
Vi sjekker ut av hotellet, og blir kjørt til Cape Town. Her får vi en liten sightseeing, før vi blir sluppet av på havnen, for å gå om bord i Regent Seven Seas Voyager. Vårt hjem de neste 19 dagene, hvor cruiset skal ende i Dubai, med mange spennende havner underveis.
Screenshot
Hvis du er mer nysgjerrig på , Cape Town og “wineland” legger jeg ved link til et tidligere besøk i Sør-Afrika fra 2017.
Reisen gikk videre med Rovos Rail, 4 netter, fra Victoria Falls i Zimbabwe, til Pretoria i Sør-Afrika. Det elegante toget utstråler romantikk & atmosfære fra en historisk tidsepoke, og er kjent som en av verdens mest luksuriøse tog.
Søndag 24. November
Vi ble hentet på Victoria falls Safari Lodge i 15 tiden og kjørt til Victoria Falls hotell, hvor også Victoria falls station, Zimbabwe er.
Her ble vi vel tatt imot, og vi hadde et info møte på hotellet, før 29 gjester gikk om bord i toget. Kl 17 var alle om bord, og vi var klar for avgang.
Tjenerånder har allerede stuet bagasjen i suitene. Disse er ikke låsbare og har ingen tall, bare navn. Vi bor i “Assegai”, en deluxe-suite med 10 +-kvadratmeter.
Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut litt, og gjøre oss kjent på toget. Den bakerste vognen hadde et åpent dekk, hvor vi kunne sitte ute, og nyte den gode temperaturen, og se på livet langs skinnene. Vi så her både elefanter og noen hjortedyr.
På kveldingen har vi landet i spisevognen i formelle kvelds klær. Menyen kan også være fra en restaurant med Michelin-stjerne. Kongereker fra Stillehavet, lam fra Karoo, biff av storfekjøtt og impala fra innlandet. Fine oster og topp sørafrikanske viner valgt av sommelieren. I løpet av våre 4 netter om bord, får vi en veldig variert og spennende meny. 4 retter til både lunsj og middag.
Mandag 25. November
En tidlig frokost ble servert i restaurantvognen, fra kl 05.00. Kl 06.00 hadde vi en «game drive» i Hwange nasjonalpark. Vi ble hentet i «safari» biler rett utenfor toget. Det var en litt overskyet morgen med uttrykk for litt regn, så det kunne være muligheter for at vi ikke fikk se så mange dyr.
Det begynte veldig rolig, men etter en stund fikk vi se en hyene valp. Så dukket en stor hann elefant opp, og etter hvert ble det flere dyr å se, både sebraer, giraffer, gnu og diverse fugler.
På vei tilbake til toget kommer det 3 elefanter som passerer på veien foran oss. Vi stopper for å kikke på de, og den ene stopper opp og brysker seg for oss.
Vi har en felles kaffe rast sammen med resten av gjestene på toget, før vi igjen går om bord, og det er tid for lunsj.
Denne ettermiddagen kjørte vi på en av verdens lengste togstrekker på 114 kilometer.
Vi brukte resten av dagen til å følge med på livet langs skinnene, før det var middag og leggetid.
Tirsdag 26. November
Denne morgenen var det frokost fra kl 06.00. Kl 0800. Vi stoppet i Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe, og som er en industriell hovedstad i landet. Her ble vi hentet med buss for å kjøre til Matobo Nasjonalpark, Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er den eldste nasjonalparken i Afrika.
Da vi kom frem til parken, ble vi fordelt i safari biler, og vi kjørte av gårde for å se Bushmen rock art. Vi fikk også en historie fortelling om bushmennene som pleide å leve her.
Vi kjørte videre, og etter en stund stoppet vi for å se på en «White Rhino», nesehorn som lå og sov. Vi gikk ut av bilene, og kom ganske tett inn på nesehornet.
Det var et imponerende landskap vi kjørte igjennom.
Vi ble vist forskjellige planter og trær. Vi stoppet på et marked, hvor det ble solgt lokale håndlagde varer.
Vi kjørte til en plass hvor det ble servert litt kaffe, te og kalde drikker, samt noe å bite i, og vi ble fortalt historen om Cecil John Rhodes, som ligger begravet her, før vi gikk opp på toppen av Malindidzimu – ‘høyde av velvillige ånder’ med en ‘utsikt over verden’ for å se på graven hans. Cecil John Rhodes var en britisk imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, siden delt i to og den sørlige delen fra 1980 kjent som Zimbabwe. Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter ham. Han tjente seg rik på det sørlige Afrikas naturressurser.
Her fikk vi også se mange rainbow firfisler.
Turen gikk så tilbake til toget, hvor vi igjen inntok en bedre lunsj, mens vi kjørte gjennom Baobab land, og videre mot Gwanda.
Rundt middagstider var det stopp for grense formaliteter i Beitbridge da vi skulle forlate Zimbabwe.
Onsdag 27. November
Endelig en dag vi kunne sove litt lenger. Vi passerte Limpopo River til Musina for Sør-Afrika grense kontroll.
Hele denne dagen skulle tilbringes om bord i toget, og vi snirklet oss videre. Toget har stort sett en fart på 40-50 km i timen, så det går ikke fort. Vi var nå på det varmeste stedet i Sør-Afrika, og temperaturen lå på over 40 grader.
Vi tilbragte derfor store deler av dagen på lugaren, hvor vi fulgte med på livet som gled forbi, og brukte litt tid på redigering av bilder, og lydbøker.
Vi kjørte gjennom et veldig vakkert landskap denne dagen.
Hver ettermiddag var det afternoon tea i barvognen.
På kvelden var det avskjedsmiddag, med påfølgende coctail party i bar vognen.
Lugaren var spesielt pent pyntet denne kvelden, og en liten flaske med bobler var også lagt på sengen.
Torsdag 28. November
Ca kl 10.30 var vi fremme i Pretoria, og det var på tide å sjekke ut.. Her sto eieren av Rovos Rail, Rohan Vos og hilste på oss når vi gikk av toget.
Vi fløy så videre fra Johannesburg til Cape Town.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Stellenbosch hvor vi skulle være i 3 dager.
Så var vi på farten igjen. Denne gangen startet vi reisen med å fly til Victoria Falls i Zimbabwe. Vi fløy med Ethiopian Airlines, med mellomlanding i Addis Ababa. Hele reisen tok ca 18 timer.
Da vi kom til Victoria Falls, sto sjåføren vår og ventet på oss, og kjørte oss til hotellet.
Vi hadde tre netter på Victoria Falls safari Loudge. Hotellet lå fantastisk til inne i Chobe nasjonal park, og vi hadde utsikt til et vannhull, hvor det var masse forskjellige fugler, villsvin, hjortedyr, vannbøfler og elefanter å se.
21.November
Vi kom frem til lunsj tid. Fantastisk å sitte i restauranten å se på den flotte utsikten, og alt dyrelivet. Kl 13 hver dag er det foring av fugler her på Lodgen. Dette er på grunn av at flere av fugleartene her er utrydnings truet. Det flokker seg rundt med fugler når foringstiden nærmer seg. Mest Gribber og Stork.
På ettermiddagen var vi på et “Sunset” cruise på Zambesi elven. Her kjørte vi inn i Zambia. Det var mange båter ute på elven, og vi så både flodhester og krokodiller. Det var også servering om bord, av både snacks og drikke. En nydelig ettermiddag.
22. November
Tidlig frokost før vår guide tok oss med på en tur til “Fossene”. Vi hadde en liten gåtur gjennom regnskogen til enden av fossefallene, som er ca 1,7 km lang.
Vi fikk se Victoria falls Bridge på veien, som ble bygget på begynnelsen av 1900 tallet. Victoria Falls Bridge krysser Zambezi-elven like nedenfor Victoria Falls og er bygget over fossens andre juv. Elven danner grensen mellom Zimbabwe og Zambia, og er en forbindelse mellom de to landene. Her kan man også ta Zipline og Juv hopping.
På det dypeste er fallene på ca 100 meter. Regnperioden har ikke startet ordentlig enda, og på grunn av en tørr regnperiode i fjor, er flere av fossefallene nå tørrlagte. Men hvis det blir en bra regnperiode i år, vil de komme tilbake igjen.
Et sted, er det også en vann kulp hvor flere badet. Da må man komme inn fra Zambia.
Etter hvert ble det mer og mer vann i fossefallene.
Det var også en statue av DrLivingstone i parken. David Livingstone var en britisk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika.
Da vi kom tilbake til Lodgen, var det flere elefanter ved vannhullet.
Vi tok en liten treningsøkt, og fra treningsrommet har man også utsikt til dette vannhullet, så her er det ikke behov for noen tv.
På kvelden var vi på “The Boma Dinner& Drum Show. Her ble vi alle kledd opp med afrikanske sjal. Det ble servert hel grillet gris, bøffelkjøtt, krokodille kjøtt mm. Det var tromme og danseshow.
23. November
Tidlig opp, for å reise til Chobe Nasjonalpark i Botswana. Tid for safari.
Ca en times kjøretur fra hotellet til grensen til Botswana. Vi plukket opp et par til på et annet hotell i Victoria Falls, før vi reiste av garde. Vi tenkte, at dette var jo greit. Vi kom til grensen, og måtte først sjekke ut av Zimbabwe. (Pass på å bestille dobbel entry inn til Zimbabwe hvis man skal ut av landet på en safari som dette).
Vi fant vår nye sjåfør som skulle kjøre oss videre, og satte oss inn i hans bil. Her ble vi sittende og vente ca 30 minutter, før det kom 4 personer til som skulle være med. Så sier sjåføren at det var enda 2 til som skulle være med. Da vi hadde ventet ytterligere 20-30 minutter, fortalte vi sjåføren at det ikke var akseptabelt og vente lenger, og vi reiste. Vi måtte så igjennom pass kontroll i Botswana, gå igjennom et vannbad for å “desinfisere” skoene, som var et trau med drit møkkete vann i. Så kom vi frem til hotellet hvor vi skulle reise ut på elvesafari fra, og måtte igjen vente på folk som ikke hadde kommet. Antagelig de samme som vi ventet på ved grensen. Det endte opp med at vi mistet en time av safarien vår. Hvis dere vil unngå situasjoner som dette, pass på at dere har bestilt en privat utflukt. Kanskje litt dyrere, men absolutt verdt pengene.
Safari på Chobe elven, Botswana
Vi var nå i området der 4 land møtes. Tanzania, Zimbabwe, Namibia og Botswana. Så på elve safarien vår, var vi også over i Namibia.
Det er et dyrerikt liv på Chobe elven. Vi så mange vannbøfler, antiloper og andre hjortedyr. Krokodiller og flodhester. Det er også et rikt fugleliv her.
Jungelens Mac Donald 😀
Vi fikk servert lunsj på hotellet som vi reiste ut i fra, før vi ble hentet med “safari” biler, og det bar innover i Chobe nasjonalpark.
Chobe nasjonalpark, Botswana
Her fikk vi mange fine opplevelser, og så både løver, elefanter og giraffer, samt hjortedyr og fugler.
På ettermiddagen så gikk turen tilbake igjen til Zimbabwe. På veien passerte vi noen Sebraer.
Tilbake på hotellet, ble det en øl i baren, mens vi nøt en vakker solnedgang.
Det var veldig god mat i hotellets restaurant, og hver kveld kom det en gruppe menn som sang flerstemt for oss. Utrolig flinke.
24. November
Vi hadde hele denne dagen til egen disposisjon, uten noe oppsatt program. Vi sov lenge, tok en god frokost, og tok en liten treningsøkt.
Vi nøt også og bare sitte og se på dyrelivet ved vannhullet, og i en liten periode yret det av både hjortedyr, villsvin og fugler der.
Så var det å pakke, og gjøre seg klar til Rovos Rail. Tog tur til Vitoria i Sør- Afrika på 4 dager.
Fra vår feriebolig i Albir, er det ikke lange reisen for å komme seg ut til Formentera og Ibiza. Ca 40 minutters kjøretur til Denia, for deretter å ta en ferge ut til øyene, på ca 2 timer.
Formentera er en liten øy, og man kan enkelt leie en sykkel eller scooter for å kjøre rundt på øya. Vi hadde med oss bilen, og hadde en fin rundreise rundt på øya denne dagen. Det blåste ganske kraftig, så var greit å få litt skydd fra vinden.
Formentera er en del av Balearene, og det bor ca 11000 mennesker på øya. Her finnes ingen flyplass, så man kommer hit med ferge, fra feks Ibiza eller Denia.
Vi kjørte først ut til en av Formenteras vakreste strender, som også er kåret til en av verdens vakreste ved flere anledninger, Platja de ses Illetes og platja de Llevant, som ligger rett ved hverandre. Her er hvite sandstrender, og krystall klart vann.
Det er laget fine trebroer å gå på fra parkeringen og imellom strendene.
På veien ut her er det smale grus veier. Det var ikke så mye trafikk denne dagen, men på sommeren må man få spesialtillatelse for å få med bilen ut hit til denne øya.
Vi passerte en stor seilskute som var gått på grunn, og ved salt sjøene lå salt laget over veien. Her kan det fort bli glatt.
Videre kjørte vi gjennom byen El Pilar de la Mola, og videre ut til Far de la Mola, som ligger helt på andre siden av øya. På veien hit kjører vi over det høyeste punktet på øya som er på 192 moh.
Far de la Mola er et fyrtårn fra 1861. Her finner man også en souvenir butikk og en kafeteria.
Vi tok en liten pitstop på veien tilbake på en restaurant, El Mirador med flott utsikt.
Cale des Mort er en annen strand på Formentera. I dette området ligger flere store hotell resorter
Neste stopp var i en fiskerlandsby, Calo de Sant Augusti.
Sant Francesc Xavier
Eller Sant Francesc de Formentera er en landsby og hovedstad og største bosetning i Formentera, Balearene, Spania, og bevarer i gatene den typiske ånden og sjarmen til Middelhavet.
Vi bodde på et lite leilighets hotell, La Sabina, rett i nærheten av havnen. Vi hadde fin utsikt over havet, og det var flere koselige spisesteder i nærheten. Vi valgte å spise middag på en restaurant som lå vegg i vegg med hotellet, Cafe del Lago, og fikk servert et fantastisk måltid av dagens fangst.
Neste dag reiste vi videre til
Ibiza
Det går mange ferger mellom Ibiza og Formentera. Vi seilte med Balearia. Fergeturen imellom disse øyene er kun 30 minutter.
Ibiza en en annen øy i Middelhavet som også tilhører Balearene. Ibiza er ganske så mye større enn Formentera, og har en befolkning på ca 142 000 Den største byen på øya er Ibiza by. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».
Vi bodde i Ibiza by, og startet med å kjøre til hotellet for å orientere oss om parkering ol. Det viste seg her at vi måtte parkere på en stor parkeringsplass ca 10 minutters gangavstand fra hotellet.
Vi tok oss så en liten lunsj i byen, før vi startet med å utforske litt av øya.
Vi kjørte en tur til Playa d’en Bossa som er det mest populære turiststedet på Ibiza. Hjem til flere nattklubber som Ushuaïa og Hï Ibiza, kan den også skilte med den lengste stranden på øya, full av trendy strandbarer
Ushuaia hotell
Vi kjørte videre til et utsiktspunkt for å se på Es Vedrá, som er en øy i Balearene i Spania. Den ligger rundt to kilometer vest for Ibiza i området Cala d’Hort. Øya er et naturreservat og er ikke bebodd. Her måtte vi gå en liten kilometer gjennom en skog for å komme til utkiks punktet.
Screenshot
Vi kjørte videre til Santa Gertrudis, som er liten landsby i den sentrale regionen på den spanske øya.
Tilbake til Ibiza by, og hotellet, Ryans La Marina. Hotellet har en fin beliggenhet i gamlebyen med utsikt over havnen på den ene siden, og vi hadde utsikt opp i gamlebyen fra et vindu i dusjen 😀
Vi ruslet en liten runde i nærområdet, og var inn om en takterrasse for å se på solnedgangen. Så ble det middag, og sikking og sakking i de trange gater og smug. Utrolig mange fine og koselige plasser.
Neste dag brukte vi dagen til å utforske mer av Ibiza by. Dalt Vila, som gamlebyen også blir kalt, er et UNESCO-verdensarvsted. Det er opprinnelige middelalderske gamlebyen som ligger inne i den moderne byen Ibiza. De rolige, svingete gatene og smugene i området er for det meste gå gater og dette gjør den sjarmerende gamlebyen veldig verdt en gåtur.
Fantastisk panoramautsikt, en skattekiste av historie, mystikk og oppdagelser, som strekker seg over 2,500 år. Det er overraskelser og fantastiske fotomuligheter overalt; Denne enorme smeltedigelen av historie, gamle bygninger og vegger trosser deg for ikke å finne noe av interesse.
Opprinnelig kalt Ibosim oggrunnlagt av fønikerne, har Dalt Vila blitt lagt til av påfølgende okkupanter og var en gang en av de viktigste kystbyene i Middelhavet.Det siste tilskuddet var renessansens forsvarsmurer som omgir den, som kongene Karl I og Filip II av Spania hadde bygget for å forsvare seg mot franskmennene og osmanerne.
Traspas og Torijano har bodd på øya siden 1976. Et ikonisk malerepar, med atelier/verksted i Dalt Vila
Det er massevis av restauranter å velge mellom, og prisene på øya er ganske stive. Men mat må man jo også ha…
I gamlebyen finner man mange nisje butikker. En butikk med Boots, en med hatter, en med badeender, en med belter. Mange spennende butikker å stikke nesa innom.
Det ble nye solbriller på oss hos Mc Leonard. Her fikk vi gravert inn navnene våre på brillen. En artig greie.
Noe som var litt artig å se, var forandringen i noen gater fra dag til natt. Det var kjempe stille på dagtid, og ingenting som var åpent, mens om kvelden yret det av liv.
Vi hadde noen fine dager på disse øyene, og det er nok ikke siste gangen vi besøker disse øyene.
Vi reiste hjemmefra 2. Juli i retning Gøteborg. Først med tog fra Jessheim til Oslo, og videre med buss til Gøteborg. En rask og behagelig måte å reise på, da det ikke gikk direkte fly fra OSL til Gøteborg.
Vi bodde på Hotel Bellona som ligger sentralt til i Kungsport avenyen. Et lite koselig boutique hotell. Små rom, litt støy fra gata, og dårlig aircondition på rommet, men ellers bra. På taket har de en flott tak terrasse, og i første etasje er en koselig italiensk restaurant
Vi ruslet litt rundt i området rundt hotellet, og spottet ut hvor skipet MS Diana lå, som vi skulle seile med neste dag.
03. Juli
Vi gikk ombord i 09 tiden, og kl 10 var vi i farta. MS Diana er et av verdens eldste passasjerskip, og har rute mellom Gøteborg og Stockholm, sammen med MS Juno og Wilhelm Tham.
Screenshot
M/S Diana ble bygget i 1931 på verftet Finnboda Varv utenfor Stockholm. Om bord er det i dag 25 lugarer fordelt på tre dekk. Spisesalen og salongen befinner seg på midtdekket, det såkalte shelterdekket. På øverste dekk, brodekket, finner vi det overbygde akterdekket med herlig utsikt.
Litt info om Gøta kanal, hentet fra Wikipedia:
Göta kanal er en kanal i sørlige Sverige. Kanalen er 190,5 km lang, derav er 87,3 km menneskeskapt. Sammen med Trollhätte kanal og Göta älv danner kanalen en sammenhengende vannforbindelse tvers igjennom Sverige. Den har også forbindelse til Kinda kanal ved innsjøen Roxen. Kanalen har 58 sluser, hvorav 21 er mellom Vänernog Vättern.
Kanalen ble planlagt som en måte å slippe unna Øresundstollen på, ved å omgå Øresund. Kanalen åpnet i 1832, men fikk aldri noen stor økonomisk innvirkning, siden jernbanen kom litt senere. Men den har blitt en populær turistattraksjon.
Lugarene er veldig små, og kan sammenlignes med en liten sovekupé på toget. Her har vi køye seng, og vi må gå ut for å skifte mening. Men sengene, selv om de er smale, er de veldig komfortable, og det finnes en vask på lugaren med kaldt og varmt vann. Toalett og dusj er felles.
I restauranten får vi tildelt et fast bord som vi deler med et par fra England, og en dame fra USA. En hyggelig gjeng.
Vi blir ønsket velkommen med wienerbrød, frukt, kaffe og te.
Vi seiler ut av Gøteborg. Det er en del industri å se på vei ut av byen. Vi passerer også Bohus festning.
Strøms sluse
Etter ca 4 timer når vi vår første sluse, Strøms sluse ved Lilla Edet. Den opprinnelige slusen her er fra 1607, og er Sveriges eldste sluse.. Den slusen vi seiler gjennom i dag er fra 1916. Dette er vår første sluse av totalt 66.
Trollhättan
Det neste høydepunktet er slusetrappen ved Trollhättan. Den består av 4 sluser, og har en fallhøyde på 32 meter.
Vi har en stopp her, og besøker Trollhattan kanalmuseum. Her fortelles den interessante historien om Trollhattan kanal og de gamle slusene gjennom en utstilling og en film.
Her finnes også en veteranbilklubb, og det var tydeligvis et treff her denne ettermiddagen, og bilene strømmet til.
Ferden går videre, Vi passerer den flotte promenaden i Trollhattan, og vi kjører under en spesiell “heis” bro. Vi får følge av 3 ganske så store cabincruisere på vegen. 2 av de med Norske flagg.
BRINKEBERGSKULLE SLUSE
Brinkebergskulle sluse er den øverste av de seks slusene som regulerer vannveien mellom Vänern og Kattegat. Høydeforskjellen er 6 meter. Den eldste slusen fra 1752 kan ses ved siden av den nåværende fra 1916.
På kvelden legger vi oss til i Vanersborg hvor vi tilbringer natten. Vi ruslet oss en liten runde i byen, men byen hadde allerede falt i søvnen for natten.
4.Juli
Vi starter allerede kl 04.45 denne morningen, og seiler ut på Vanern, som er Sveriges største sjø, og Europas tredje største. Her finnes det over 22000 øyer og skjær. Vänern ligger 44 meter over havet. Vi seiler gjennom den vakre skjærgården sørøst i Vänern.
Kl 0930 ankommer vi Lackø slott. Lackø slott ble bygd i 1298 som en biskops borg, men hadde sin storhetstid tid på 1600 tallet da Magnus Gabriel de la Gardie tok over og gjorde det om til Barrock stil. Her hadde vi en omvisning.
Vi besøkte Lackø slott også i fjor da vi hadde en runde her i Sverige, men hadde ikke da en guidet rundtur. Men dette var veldig artig, og guiden vi hadde fortalte mange morsomme historier om hvordan ting hadde vært her.
Her har de også kunstutstillinger, og i dag var det en engelsk dame ved navn Kirsty Mitchell som hadde en spennende foto kunst utstilling her.
Vi fortsetter ferden over Vanern. Vi ser Mariestad i det fjerne, og på ettermiddagen kommer vi til Sjøtorp.
Sjötorp
Her starter selveste Gøta Kanal. Herfra skal vi gjennom 58 sluser. Sluseystemet i Sjötorp har til sammen åtte sluser, og her er det også et godt bevart verftsmiljø.
Vi besøkte her Sjötorps Kanalmuseum. Her kan du blant annet granske gamle bilder av Sjötorp, se interiør fra gamle båter og lære mer om den spennende historien til Göta kanal. Du får også se hvor alle vrakene i Vänern ligger begravd
Planen var å bruke 10 år på byggingen av Gøta kanal, men de brukte 22. Det var stort sett soldater som sto for byggingen.
Vi velger her og ta en gåtur oppover langs elven og slusene. En tur på ca 3 km.
Vi passerer en serie med fire ulike sluse systemer i vakre omgivelser, før vi kommer til Hajstorp hvor vi overnatter i den øverste slusen.
5.Juli
Vi reiser fra Hajstorp. Etter en liten stund blir det litt forsinkelser da en sikring på en vegbro har gått, og vi må vente til den blir fikset før vi kan reise videre.
Et stykke langs kanalen er det noen som har hengt opp fuglekasser i mange forskjellige morsomme motiver.
Det er mye å se på langs kanalen.
I Tørreboda ser vi Sveriges minste ferje, Lina.
Vi kommer til Bergkanalen, som ble gravd ut 1930–1933 for å rette ut en skarp sving i kanalen. Dette er en vakker del av kanalen. Kanalen er smal, og det er både kuer og sauer langs kanalen som går ute på beite. Her er det også en tursti som man kan gå eller sykle på langs kanalen.
Her passerer vi en obelisk.
OBELISKEN markerer det høyeste punktet i den utgravde kanalen (91,5 meter over havet).
Det er helt utrolig hvordan båten kommer seg frem gjennom denne smale elven… Vi passerer også en fin liten statue.
Det er flere campingplasser langs Gøta kanal.
Tåtorp er neste sluse. Denne er hånd manøvrert, og er en av 2 handmanøvrerte sluser på kanalen.
Så skal vi over en sjø til, Viken sjøen, Den trolske innsjøen Viken (91,8 meter over havet) fungerer som vannmagasin for den vestre delen av kanalen.
Vi styrer gjennom to av kanalens smaleste passasjer – Spetsnäskanalen og Billströmmen. Begge er skogbevokste og omgitt av små vann fulle av vannliljer.
Etter den første kanalen får vi noen ordentlige regnskurer, før det lysner opp og blir sol inne i den andre kanalen, som er den mest trolske.
Inne i den andre kanalen, som er veldig smal til tider, må en av matros jentene om bord ut og lose båten igjennom.
Forsvik sluser
Så kommer vi til Forsvik sluser. Forsvik har en svært interessant gammel industrihistorie. Her finner vi også den eldste slusen i Göta kanal, fra 1813. Den imponerende jernbroen er fra samme år. Her møter den religiøse familien Kindbom oss med sang og blomster. I bytte får de en kake fra skipet. Det er en tradisjon som har vært i årevis
Over Vattern bruker vi nesten 3 timer. VÄTTERN, med en lengde på 135 km og en bredde på 31 km er Vättern Sveriges nest største innsjø, 89 meter over havet. Vättern er usedvanlig dyp og har klart vann. Denne dagen var sjøen ganske så sort, med litt dårlig vær og mye vind. De fleste gjestene om bord la seg i sengene, og tok en liten powernap, eller leste en bok.
Vi fikk mye god og variert mat om bord. Det ble også servert flere typiske “svenske” retter. Som denne dagen, da en av rettene til lunsj var sild. Det ble da også servert en liten “nubba” til.
VADSTENA
Vadstena vokste opp rundt den hellige Birgittas kloster på 1300-talet og ble et viktig åndelig, kulturelt og økonomisk senter. Klosterkirken ble bygget etter anvisninger fra den hellige Birgitta. Vadstena slott ble oppført av Gustav Vasa på slutten av 1540-tallet. I dag er Vadstena en idyllisk liten by. På kajen møter lokale guider ved båten og tar oss med på det lille sightseeing toget til klosterkirken og slottet.
Vadstena kloster har en helt spesiell historie, og ble tatt i bruk i 1384, men ble ikke innviet før i 1430. Klosterkirken, som ble bygd på begynnelsen av 1400-tallet, rommer blant annet den hellige Birgittas relikvieskrin. Dronning Filippa og dronning Katarina ligger begravet her. Her ble de begravet under kirkegulvet, og det er mange flotte gravsteiner som utgjør gulvet i kirken.
Klosteret fikk store gaver og eide etter hvert mer enn 800 gårder. Det hadde også visitasjonsrett over de andre klostrene i Europa som tilhørte Birgitta ordenen.
Vi fikk en liten omvisning inne i slottet. Vadstena slottble opprinnelig bygd i 1545 av Gustav Vasa som festning for å beskytte Stockholm mot fiender fra sør.
Etterpå rusler vi en liten runde i byen. En koselig liten by.
På kvelden ankommer vi Motala hvor vi skal tilbringe natten. Her ligger også et annet skip som går på Gøta kanal ved navn Uno. Den er også laget her i Motala, som også vår egen Skibladner er.
Motala ble tegnet av Baltzar von Platen og kalles gjerne ”Göta kanals hovedstad”. Her anla han Motala Werkstad i 1822, som mange betrakter som den svenske industriens vugge, og her har også AB Göta Kanalbolag sitt hovedkontor.
Vi tok en liten runde i byen.
Vi besøker Motala Motormuseum. Her kan du beundre en omfattende samling av biler og motorsykler i tidsriktige omgivelser, samt radioapparater, leker, hverdagsgjenstander med mer.
6.Juli
Avgang fra Motala, og etter hvert passerer vi verftet hvor Uno og Skibladneren er laget.
Vi passerer passerer Baltzar von Platens grav. Fra han var 14 til han var 34 år gammel, var von Platen sjømann og sjøoffiser, og han steg i gradene fra kadett til oberst, og senere viseadmiral. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til det store prosjektet Gøta kanal. Selv om hele kanalen ikke stod ferdig før i 1832, var både hans samtidige og ettertidens historikere enige om at den var von Platens verk.
Borenshult slusetrapp
Borenshult slusetrapp er kanalens nest største med 5 sammen koblede sluser, og en høyde forskjell på 15,3 meter.
Vi passerer så sjøen Boren. Sjøen forener Borenshult og Borensberg. Da vi kommer til Borensberg kommer vi til en ny sluse som er hånd manøvrert. Her blir det en konkurranse mellom to av matrosene om bord.
Etter slusen ser vi Gøta hotell, som er et velkjent hotell langs kanalen.
Vi glir viderere nedover elven, og det er mange idylliske plasser å se. Det er også bygget 2 akvadukter i Gøta kanal. De er bygget i senere tid for å få bedre fremkommelighet på veien.
Berg sluser
Så kommer vi til slusene som kanskje er mest kjent på hele Gøta kanal, Bergs sluser. Den består av 15 sluser og ca 40 høydemeter nedover mot sjøen Roxen. Her gikk vi også av båten, og ruslet langs kanalen. Vi gikk en liten sving forbi Vreta klosterruin og kirke, hvor de som ønsket kunne være med på en guidet tur. Vi ruslet videre, og tok oss en liten stopp på en av de mange iskrem barene som ligger langs kanalen.
Carl Johans slusetrapp, er med sine 7 sammenkoplede sluser kanalens lengste. Slusen senker båten 18,8 meter mellom Bergs gjestehavn og Roxen. Her gikk jeg ombord igjen i båten, og fikk også stå inne i styrhuset for å få en fin utsikt nedover sluse trappen.
Klamman sluse
Etter enda en sluse, og passering over Asplången legger vi til for kvelden i Klammans sluse. In the middel of nowhere…. Vi får ett kraftig regn og tordenvær på kvelden, så da er det bare å krype tidlig til sengs.
7.Juli
Ved Carlsborg har vi 8 nye sluser som tar oss ned til Søderkøping. Vi ble med båten de første slusene, før vi gikk av båten, og ruslet resten av veien til Søderkøping.
Søderkøping
En veldig idyllisk by. Dessverre er det søndag, så de fleste butikker er stengt, men det er mange koselige gater her, med gamle hus. Under middelalderen var Søderkøping en av Sveriges viktigste havnebyer.
Mems sluse
er kanalens siste sluse. Vi forlater Gøta kanal, og seiler ut i Østersjøen. Etter en kort passasje i åpen sjø, kjører båten inn mellom holmer og skjær.
I Stegeborg går vi i land for å se Stegeborgs slottsruiner, som ligger naturskjønt til på en liten øy. Her får vi en guiding, og får litt historie fra hvordan det var på 1600 tallet i de kongelige familiene. Vi går også gjennom en urte hage.
Denne kvelden har vi kapteinens middag, da det er siste kveld ombord.
Vi overnatter i Savsundet ved en gammel lotsstasjon. Her blir det kvelds bading for flere av de ansatte, og en eller to passasjerer. Vi ruslet en liten kveldstur på øya.
8. juli
I Sødertelje kjører vi inn i nordens største sluse. 135 meter bred, og 19,6 meter bred, innviet i 1924 av kong Gustav V.
Det er vår siste dag om bord, og for de som ønsker kan man få omvisning både på kjøkkenet og i motor rommet.
Vi seiler inn i sjøen Malaren, som er Sveriges tredje største sjø. På viking tiden var ikke Malaren en sjø, men en del av Østersjøen. Her finnes 2 UNESCO verdens arve steder. Drottiningsholms slott og Birka.
Vi besøkte Vikingbyen Birka på Bjørkø, som gjerne blir kalt, Sveriges første by. Her fantes en betydningsfull havn for internasjonal handel og sjøfart. Byen var i bruk i under 250 år før år 1000. Vi har en guidet tur rundt på øya, og besøker også vikingmuseet.
Dronningholm slott
Vi passerer Drottningholms slott. Det er sveriges best bevarte konglige slott fra 1600 tallet, og er siden 1981 kongeparets hjem.
Hammerby sluse er vår siste sluse på vår reise, og ble innviet i 1930. Den tar oss inn i Saltsjøen.
Vi har en fin seiling innover til Stockholm. Vår kryssing avsluttes ved Skeppsbrokajen i historiske gamle byen i Stockholm på ettermiddagen.
Det er på tide å forlate skuta, og si farvel til mannskapet.
Vi hadde en overnatting i gamlebyen i Stockholm, og kunne bare rusle bort til hotellet. Kvelden ble tilbragt i gamlebyen.
Vi fikk oss også en liten gåtur på morningen før vi tok flyet hjem.
Vi fløy fra Kathmandu i Nepal til Paro i Bhutan med Drukair. Ca 45 minutters flytur. På den lille flyturen fikk vi faktisk servert en liten frokost.
Det var en fantastisk flytur over Himalaya fjellene, og en spesiell innflyvning til Paro. (Har du mulighet til å velge seter på flyet, bør man sitte på venstre side av flyet for å få utsikten over fjellene ) Paro ligger på ca 2000 moh
Screenshot
Og endelig var vi her. I «Annerledes» landet, Offisielt, Kongerike Bhutan, og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest, og Kina i nord. Landet som var lukket frem til 1973. Her er religionen særegen og kunsten i egen klasse. Landet er kjent for mange forseggjorte klostre, mange flere hundre år gamle, men fortsatt i bruk.
Et lite land med ca 700 000 innbyggere.
Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India.
Bhutan må være en av de mest spektakulære land i verden. Det er så helt annerledes enn de andre landene vi har besøkt i Asia. Bhutan er verdens minst utviklede land. Mye av grunnen er nok at dette landet har vært isolert fra resten av verden i århundrer. Her begynte de ikke å bygge veier før på 60 tallet, og på begynnelsen av 2000 tallet hadde fremdeles kun 30 prosent av landets innbyggere elektrisitet.
Bhutan er et land hvor de måler bruttonasjonal lykke, Et land hvor de går i minus i CO2-utslipp, grunnet deres gode skogbevaring og de enorme skogene som dekker omtrent 72 prosent av landets areal.
Vi startet med å bli imponert allerede på flyplassen. Bygget er i samme stil som resten av byggene her i landet. Og utenfor sto det trær i full vårblomstring.
Da vi kommer ut fra flyplassen blir vi møtt av våres lokale guide og sjåfør for de neste dagene.
Vi skal til Thimpu hvor vi skal overnatte den første natten, men vi har noen stopp underveis. Først for å se en gammel bygning bygget på gammelt tradisjonelt vis. Legg merke til det høye taket som går over bygningen. Dette på grunna av fyring så røyken finner veien ut, og at de ofte tørker høy ol i øverste etasje, så her er det bra lufting.
Tamchog klosteret,
Tamchog Lhakhang, tempelet som er viet til brobyggeren. Passende nok fører denne jernbroen, som er en av de få som er igjen over til selve tempelet. Denne er dog ikke i bruk lenger, men de har bygget en ny hengebro ved siden av, som vi benytter for å gå opp til klosteret.
Thangtong Gyalpo var en undergjørende helgen og ingeniør som antas å være den første som brukte tunge jernkjeder i konstruksjonen av hengebroer. Han bygde mange jernbroer og templer over Bhutan og Tibet i det 15. århundre, hvorav noen fortsatt er i bruk i dag. Det sies at jernbroene bygget av Thangtong Gyalpo har sterkt påvirket hengebroene som er bygget i Europa og Asia.
Mange steder kan man se høye bønne flagg, som blir satt opp til minne om de døde. Gjerne satt opp i klynger.
Vi går innom ei systue hvor de bla syr og lager tradisjonelle sko.
Langs hele veien kan man se bønne flagg, som med vinden sender flaggene bønner og gode ønsker ut i verden. Dette er del av den buddhistiske tanken om karma. De vanligste bønneflaggene er trykket med religiøse tekster.
Flere steder er det flotte portaler. Den fineste av de alle som vi så, var en gammel bomstasjon hvor man kjører over til India.
Nedlagt bomstasjon over til India.
Thimpu
Thimpu er hovedstaden i Bhutan, og har ca 96 000 innbyggere, og ligger fra 2247 til 2648 meter over havet.
Landet spesielle arkitektur, gjenspeiler seg både på landet og i byene.
Memorial Chorten, er en stupa som ligger midt i Thimpu by. Et fremtredende landemerke i byen med sine gylne spir og klokker.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men her står betjenter og dirigerer trafikken.
Takin er Bhutans nasjonal dyr. Det er et klumpet og tungt bygd dyr som viser likhetstrekk med kveg. moskus og geiteantiloper, som har langhåret pels. Vi besøkte Motithang Taking Reservat. Her var det også blant annet flere typer hjortedyr.
På veien ned fra reservatet stoppet vi for å nyte utsikten over Thipmu by, og Tashichho Dzong
Vi sjekket så inn på Pemako Hotel i Thimpu. Hotellet er lokalisert midt i byen.
Vi ble ønsket velkommen, og så ble vi geleidet ut i hagen for å få gode lykkeønskninger av en munk. Ikke det at vi skjønte så mye av hva han messet om, men vi håper det var det han gjorde 😉
Vi hadde ettermiddagen til fri disposisjon, og vi tok en liten runde i byen.
Jeg leste i en guide bok at det kunne være vanskelig å få tak i Taxi i Thimpu. Her skjer utviklingen så kjapt for tiden, at det er nok ikke et problem lenger. Her sto Taxiene linet opp på rekke og rad.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men en politimann står og dirigerer trafikken.
Det var en rekke med markedsboder hvor de solgte tradisjonelle kunsthåndverk, så her er det mulig å få kjøpt med seg suvenirer.
På kvelden var det et show på hotellet med lokal folkedans.
Punakha
Etter frokost kjørte vi til Punakha som er Bhutans tidligere hovedstad. Vi kjører via Dochula pass. Veien svinger seg oppover mot fjellpasset som ligger på ca 3200 Moh. Er været klart kan man her se Bhutans høyeste fjell, Ganker Punsum som er på 7570 Moh. Som dere kan se på bildet, var det litt skyet denne dagen.
Her var det også en cafè, som mange var innom for å ta en liten kaffe pause el. Det var da også mange guider og sjåfører her, og de går alle i nasjonal drakten. De har gjerne flere drakter som de bytter på, i forskjellige farger og mønstre.
På veien ned fra passet og nedover mot Punakha, får vi både flott utsikt, og klima og vegetasjon endrer seg, da Punakha kun ligger på 1250 Moh.
Chimi Lhakhang
Vi besøker fruktbarhets tempelet Chimi Lhakhang, bygget for å hedre den gudommelige galningen, og er ganske ettertraktet av barnløse og bryllupsreise par. Da får kvinnen en kjempe penis av tre, som hun må bære 5 ganger rundt klosteret, og blir også velsignet av fallos i tre.
I Punakha er nesten alle hus og bygg dekorert med malte peniser, eller det kan stå en stor penis av tre ved inngangen, eller det kan henge/stå en over inngangsdøra.
Punakha Dzong
Er landets vakreste Dzong. Dette er både et kloster, og et regjerings bygg. På vinteren når det er veldig kaldt i Thimpu, flytter regjeringen over til Punakha som har mildere temperaturer.
Dzongen ble bygget o 1637, og ligger mellom Pho Chu (Male river) og Mo Chu (Female river) Her ble landets første konge kronet i 1907
Fantastisk bygg, og veldig spesielt å oppleve alle munkene som satt inne i klosteret og messet. Men er ikke alt man får lov til å ta bilder av her. Spesielt inne i templer og klostre.
Det er mange hengebroer i Bhutan, og vi tok en tur over på en av de lengste, 160 meter lang.
Så ble vi kjørt til hotellet, COMO Uma Punakha, som ligger i Punakha valley. Et godt stykke oppe i dalen. Var veldig koselig, og var egentlig litt “hytte” aktig, som et fjell hotell i Norge kan være. Fra rommet hadde vi en flott utsikt utover dalen.
Her avsluttet vi dagen med en deilig massasje før en nydelig midag.
Khamsum Yulley Namgyal Chorten,
En ny dag i Punakha, og vi startet med en fottur opp til «the Kings temple», som ligger oppe i en dalside. Her må vi gå ca en halv time, gjennom jordbruks område, og så stort sett i oppover bakke, for å komme til tempelet.
The Kings tempel, med utsikt over Punakha-dalen, ble bygget med en bestemt funksjon i tankene, å avverge onde ånder i Bhutan og over hele verden, og å bringe fred og harmoni til alle levende ting.
I elvene her var det mange som drev med rafting.
Aldri før har vi vel sett en så stor ørret steam som her. Det kokte i elven.
Det ble knipset en del bilder langs veien…
Her gikk alle skolebarn i uniform, som var nasjonaldrakten.
Så kjører vi innom en dal som heter Wangdiphodrang, hvor vi også spiser lunsj. I denne dalen ligger det en landsby, som lenge kun hadde lov til å gifte seg med andre i fra samme landsby. Det er mye spektakulært å se langs veien på vei tilbake til Thimpu.
Da vi hadde kjørt en stund på denne reisen, begynte vi å reagere på at det ikke var noen farts skilt, og ei heller noen særlige andre skilt langs veien. De skiltene vi så, var egentlig bare av typen, “keep the environment clean and green”, og av typen skilt jeg har tatt bilde av her.
Det viser seg at i dette landet er både trafikk regler og bøter noe helt annet enn hva vi er vant til.
Her er det en gyllen regel. 30 km i timen i byene. 50-60 km i timen utenfor. Det er ikke påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Blir du tatt for promille kjøring hvis du er yrkessjåfør, får du et hull i førerkortet, og ca 100 Nkr i bot. Men hvis det skjer igjen, så du får 2 hull i førerkortet, og du mister førerkortet for bestandig. Men altså, bare hvis du er yrkessjåfør 😉
På veien stopper vi ved en bod som selger frukt og grønt. Her selger de også en ost som er veldig populært i Bhutan. Den er tørket på et vis, og skal ha en ganske stram smak, ( finnes i flere varianter) som de går og tygger på. Røyking er jo mer eller mindre forbudt i dette landet, så dette er erstatteren 🙂
På veien, får vi en flott utsikt over Thimpu by.
Thimpu Budda
Vi kjører opp til en av verdens høyeste statue av Buddha. Vi gikk en rundt inne i Buddaen, og her finnes det tusen vis av små Buddaer plassert i hyller langs veggene.
Vi sjekker inn på det samme hotellet som vi bodde på første natten.
Screenshot
På dette hotellet har de 2 restauranter. På den ene må man bestille bord for å få plass, og vi var så heldige at de hadde plass til oss denne kvelden. Her fikk vi servert et ordenttlig Bhutansk måltid.
Neste dag går turen til Paro. Men før vi reiser dit, besøker vi nasjonal museum i Thimpu.
Vi er innom et marked.
Vi får se ett par bueskyttere. Bhutans nasjonalsport er bueskyting, og det konkurreres regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet.
Så kjører vi til Paro. På veien besøker vi et veveri. Her vever de stoffer til nasjonal drakter, som de bruker 3 mnd, og opp til ca 2 år på å veve. Her har de også hatt bestilling på drakt til dronningen i landet.
Paro
I Paro ble det lunsj, og en liten runde i gatene, hvor vi fikk kjøpt noen minner fra Buthan.
Vi besøkte så et gammelt vakttårn, som nå er et museum, som går over mange etasjer, før innsjekk på nytt hotell.
Fra vakttårnet fikk vi utsikt over byen.
Her bodde vi på COMO Uma Paro, samme kjede og stil som i Punakha.
Så var dagen her for en av reisens store høydepunkt. Tigerredet!
Vi starter tidlig på morningen for å ta turen til Taktsang Monastery ( Tigerredet) En tur på ca 9,4 km, og totalt ble det over 700 høydemeter på turen, da det både går litt opp og ned på turen. Man starter på ca 2450 moh, og ender på 3125 moh. Vi brukte ca 4 timer opp og ned, med litt foto stopp, kaffe stopp, og besøk inne i klosteret. Man kan også ri på mulesel hvis man ikke orker turen, men litt usikker på om man da kommer helt opp til klosteret, da siste delen består av mange trapper.
En fantastisk tur.
Vi kjørte så en liten runde gjennom en annen landsby, og så kun på avstand et annet kloster. Det er ganske mange av de her i Bhutan. Vi spiste så en lunsj før vi kjørte tilbake til hotellet.
I Bhutan, betaler man verdens høyeste turistskatt, på omkring 250 dollar dagen. Dette dekker transport, guide, mat og hotell. Det dekker også generell skatt i landet, da befolkningen ikke betaler skatt. Så hvis man tenker på alt den inkluderer, er det jo ikke så dyrt allikevel. Det vi stort sett trengte penger til, var til drikke til maten, og suvenirer.
Egentlig er det en god ting for bevaring av landet. Det regulerer turismen, bevarer tradisjonene, kulturen og miljøet i Bhutan. Uten denne turistskatten ville Bhutan vært veldig annerledes, fordi turisme kan være veldig ødeleggende for kulturen. En annen bra ting med turistskatten er at omtrent en fjerdedel av det man betaler går til gratis utdanning og helsesystem i landet, fattigdomsbekjempelse og bygging av infrastruktur i landet.
Våre dager i Bhutan var over, og vi takker vår guide Mr. Indra, og vår sjåfør Mr. Damchoe for noen minnerike dager.
Flyturen tilbake til Kathmandu var like spektakulær, og her bør man altså sitte på høyre side av flyet 😉
Vi hadde igjen en dag i Kathmandu, før vi reiste hjem til Norge.
Tusen takk til Escape for organisering av en fantastisk reise 🙂
Hvis det er noen som drømmer om en reise som dette, så vær klar over at dette ikke er mye ferie og avslapping. Man må gjerne stå opp både kl 0400 og 0500 for å rekke et fly, eller feks for å reise ut på Safari som vi gjorde i Citwan i Nepal. Dette er en opplevelses reise og minner for livet!
Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Screenshot
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer , og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Screenshot
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
