Vi satte kursen mot Påskeøya, hvor vi skulle være fremme den 25. Januar. Men etter 2 sjødager, fikk vi beskjed fra Kapteinen at på grunn av for mye “swell” i sjøen, ville det ikke være mulig å komme i land, da vi måtte ta tender båter inn til land. Det ville bli for risikabelt å gå over fra skipet til tender båtene. Kursen var derfor lagt om, og vi seilte nå mot Pitcairn Island, før vi seiler videre til French Polynesia og flere av øyene der skal besøkes. Vi fikk derfor nå veldig mange sjødager. 7 sjødager før vi var på Pitcairn, og 2 etter. Siden vi heller ikke fikk gå i land i Pitcairn, blir det til sammen 10 dager uten beina på landjorda.
Og hva finner man på når man får så mange sjødager? Joda, tiden bare flyr. Vi trener, hører på lydbøker, venter hele tiden på neste måltid 😉 Og nyter lange lunsjer og middager, og det blir arrangert spesielle lunsjer og aktiviteter om bord, både på soldekk, og under livbåtene 😀
Vi spiller litt spill, ser filmer og serier på kveldene, eller er innom et show. Vi har tatt massasje, og jeg har begynt i skips koret, så det er sang øvelser nesten hver dag. Jeg har bildene mine som skal legges over på PC og ekstern harddisk, og reisebrev som skal skrives, så dagene går.
Vi har vært med på et “grunnleggende” Coctail kurs.
Vi har hatt mange flotte solnedganger, og jeg blir aldri lei av å ta bilder av de.
27. Januar
Pitcairn Island
Endelig land å se. Stillehavet er stort og åpent, og vi har ikke sett så mye mer enn et stort blått hav i flere dager. Nesten ikke fugler, ingen hval eller delfiner.
Pitcairn er en av de mest avsidesliggende øygruppene i verden, med verdens minste samfunn.
Vi seilte inn på morningen, og tok en runde rundt øya, før vi la oss til utenfor Adams Town.
Det kom folk fra øya om bord på skipet, og hadde en presentasjon om livet på øya. De hadde med varer som Tunfisk og bananer. De satte opp et håndtverks marked hvor vi kunne kjøpe lokale varer, som smykker og honning fra øya. De solgte også T-skjorter med trykk, og kjøleskaps magneter. Dette er noe av det de lever av her ute, selv om det kun er ca 6 Cruise skip innom her i året.
Det er nå 37 beboere på øya, hvor de fleste er etterkommere av Bounty mytteristene. Men det flytter også inn folk fra andre steder, og han som holdt foredraget var sammen med kona innflyttere, som søkte et rolig liv.
En spesiell, fargerik og frodig øy. Helt utrolig at folk har bosatt seg her så langt fra all sivilisasjon.
På ettermiddagen pakket de sammen, og reiste tilbake til øya si. Det ble en veldig merkelig, nesten rørende stemning når de reiste av gårde i båten sin, og tok et par runder frem og tilbake, og skipet “honket” til farvel, og alle sto ute og vinket.
Pitcairnøyene er en øygruppe på fire øyer i det sørlige Stillehavet, hvorav kun den nest største – Pitcairn – er bebodd. Pitcairn er den siste gjenværende britiske kolonien i Stillehavet.
Pitcairn har en egen web side hvor de forteller litt om øyene, og hvordan man ev kan komme dit.
Pitcairn har en utrolig historie. Bounty mytteriet i 1789, og alt som har skjedd der i ettertid, med til og fra flyttinger. Pitcairn Islands historie dreier seg om bosettingen i 1790 av mytterister fra HMS Bounty og deres tahitiske følgesvenner, som brente skipet sitt og levde i isolasjon til de ble oppdaget i 1808. Dette lille samfunnet, ledet av John Adams, utviklet et unikt samfunn med etterkommere av mytteristene og polynesierne, som møtte spenninger, interne konflikter og en flytting til Norfolk Island før noen kom tilbake, og etablerte den unike Pitcairn-kulturen kjent for sin blanding av engelsk og tahitisk språk og dens etterkommere.
Norskfødte Kari Boye Young (f. 1955) flyttet til Pitcairn Island i 1975 etter å ha blitt fascinert av «Mytteriet på Bounty». Hun giftet seg med lokalinnbyggeren Brian Young, fikk to barn og bodde der i over 20 år før de flyttet til New Zealand, for så å returnere i 2007. Kari utga boken Den siste mytterist i 1982. Vi fikk høre av en av de som bor der ute, at mannen til Kari døde i fjor, og at verken Kari eller ungene bor der lenger.
Sjødager. Rolige dager med sol og rolig sjø. Ble brukt til å trene, jobbe med bilder og høre på lydbok. Mange Pelikaner å se.
Den 16 Januar ble det servert brunch om bord. Masse deilig mat.
Fantastisk solnedgang den 16. Januar.
18. Januar
Lima
Vi legger til i Port del Callao i Lima, ca 11 km fra Lima sentrum. Det er Perus viktigste maritime havn og en av de største i Sør-Stillehavsregionen, og fungerer som en sentral inngangsport for både containertrafikk og cruiselinjer.
Callao er den viktigste havnebyen i Peru og befinner seg ved kysten vest for Lima. Den har 773 700 innbyggere. Den er knyttet til Lima og gruveindustrien i Andesfjellene via jernbanelinjen.
Vi våknet opp til tåke, men det lettet litt utover formiddagen. Vi hadde en ettermiddags utflukt i Lima, Highlights of Lima.
Centro Histórico de Lima, er et UNESCO verdensarvsted kjent for sin storslåtte koloniale arkitektur, sentrert rundt Plaza de Armas, også kalt Plaza Mayor. Her finner du severdigheter som Katedralen, Regjeringspalasset og det berømte San Francisco-klosteret.
Gamlebyen er et livlig område med museer, herskapshus, og brosteinsgater som Jirón de la Unión, som gir et innblikk i Limas rike historie fra før kolonial til kolonitid. Selv om mange bygninger er rekonstruksjoner etter jordskjelv, men bygget for å gjenspeile gamle stiler.
Miraflores utgjør en dyr og eksklusiv bydel sør i Lima, og har et stort antall restauranter, barer, nattklubber og kjedebutikker. Miraflores ligger ved kysten, og har ei lang sandstrand.
Huaca Pucllana: Selv om den ligger litt utenfor selve den historiske bykjernen, men i Miraflores, er denne pre-inkabygde adobe-pyramiden et imponerende syn fra en enda tidligere periode, 200-700 e.kr. Det arkeologiske komplekset ble forlatt i mange år, og ble brukt som møkkhaug og til og med til motocross. I løpet av de siste 40 årene har det blitt undersøkt, bevart og restaurert siden 1981.
Parque del Amor, kjærlighets parken, eller Parque Alberto Andrade Carmona er en park som ligger i Miraflores-distriktet i Lima. Den ble innviet 14. februar 1993. Parken er omgitt av mosaikker med fraser og dikt om kjærlighet på spansk. Den er inspirert av Park Guell i Barcelona av Antoni Gaudi. Her er det utsikt over havet, og surferne på stranda. Det er også populært med paragliding her. Det var blitt litt tåke utover dagen igjen, så utsikten vår var ikke fantastisk… Parken ble valgt av National Geographic-magasinet som et av de mest romantiske stedene i verden.
På veien tilbake til Skipet, kjørte vi langs stranden. Dette er et nyetablert område som man finner massevis av aktiviteter, både sportslige og kulturelle. En stor konsert arena, div ball baner, sykkel cross bane, tivoli mm.
Vi kjørte også forbi et område i Callao hvor man virkelig får se fattigdommen i dette område.
Fattigdom i Callao, Perus største havneby og en del av Limas storbyområde, er utbredt, med over 40 % av befolkningen rammet, spesielt i områder som Ventanilla. Dette tette urbane området preges av sosioøkonomiske utfordringer, mangel på grunnleggende tjenester, høy arbeidsledighet, og utbredt gjengkriminalitet knyttet til havnens logistikk.
Vi kjørte også forbi Real Felipe Fortress som ligger like ved havnen i Callao. en massiv femkantet festning fra 1700-tallet, designet for å forsvare havnen mot pirater og utenlandske inntrengere. Bygget mellom 1747 og 1774, står det som en av de største spanske kolonifestningene i Amerika og fungerer i dag som et militærmuseum.
19. Januar
Strålende sol. Vi tok shutle bussen fra skipet inn til Indian Market i Mira Flores området i Lima. Flere store fine veggmalerier langs hovedgata på vei ned til kysten fra Indian Market.
Dette er en nyere bydel, hvor det er mulighet for shopping. Her finner man cafeer og restauranter, og det er flere fine parker i området.
Larcomar er en fin park, og under parken er det bygget et shopping senter.
Vi fikk oss en god gå tur til Barranco distriktet. Det er fint laget til på toppen av klippene langs havet med promenade for både gående og syklende, og flere parker man går igjennom. Det er laget en flott bro over motor veien. Siden det var så klart vær denne dagen, så vi over til bebygglesen i fjellene, og ut til en øy hvor det tidligere var et fengsel.
Barranco-distriktet i Lima er kjent for sin bohemske atmosfære, livlige kunstscene med mye gatekunst, gallerier og museer, pulserende natteliv med barer og musikk, historiske herskapshus, romantiske broer (som Puente de los Suspiros), og en sjarmerende atmosfære med kafeer og restauranter, og er et populært sted for både turister og studenter.
Vi viste ikke helt hvor vi skulle gå når vi var i området, men gikk en liten runde, og fikk se litt av gate kunsten og herskapshusene.
Vi ruslet en runde på Inca og Indian market før vi tok bussen tilbake igjen til skipet. Her selges lokale varer, i hovedsak laget av lama ull.
Lima er en veldig stor by, så man rekker ikke å se alt på et par dager, men vi har vært her en gang før også, og besøkte da bla et populært museum, Larco museet. Det kan du ev lese om i leserinnlegget mitt fra den gang.
En ny sjødag. Vi nærmer oss Ecuator, og vi hadde i tradisjonens tro en seremoni, en såkalt “Linjedåp” om bord for første gangs Ecuator kryssere til sjøs, hvor Kong Neptun kom, og gjestene måtte kysse en fisk. En av de ansatte som var førstegangs krysser, måtte også gå planken og hoppe i bassenget.
På kvelden var det en gjesteartist som underholdt i teateret om bord, Queen of Soul, Charity Lockhart som var med i “America got talent”, og ble slått ut i kvart finalen.
15. Januar
Manta
Manta er et kystknytepunkt som fungerer som en viktig dypvannshavn og et viktig turistmål, Kjent som Tunfiskhovedstaden i verden.
Vi reiser på en liten rundtur hvor vi starter med å kjøre langs kysten, og noen flotte strender. I hver rundkjøring er det temaer fra nærområdet, og hva de er kjent for.
Vi passerer et fiskemarked, fiskebåter og de bygger også egne fiskebåter her.
Vi kjører videre opp til Montechristi for å se hvordan Panama hatter blir laget. På veien passerer vi en stor statue i rundkjøring av en dame som fletter en Panama hatt.
Man skulle kanskje tro at Panama hatter blir laget i Panama, men det er faktisk ikke tilfelle. Panamahatter lages i Ecuador fordi det er der Toquilla-palmen vokser, og hattene har blitt håndvevd tradisjonelt i Ecuador i århundrer, men fikk navnet sitt fordi Panama var det viktigste handelssenteret for eksport, spesielt under gullrushet og byggingen av Panamakanalen, der amerikanske arbeidere og president Theodore Roosevelt brukte dem og navnet festet seg global
Vi blir vist hvordan palmebladene som blir brukt blir behandlet før de kan starte å flette hattene.
De har en egenartet arbeidsstilling når de står og fletter.
Vi ble vist hvordan de lager knapper av nøttene fra taguapalmen. Den blir også kalt vegetabilsk elfenben” fordi det i tørket tilstand får en hardhet og farge som ligner svært mye på ekte elfenben.
Her fikk vi også servert noen tradisjonelle retter og drikker, som kakao og Ceviche, og det ble vist tradisjonell dans.
Vi kjørte videre opp til en liten landsby, El Chorrillo, er et nabolag kjent for sin håndverksproduksjon av Fiber Cabuya/sisal, en type palme, spesielt innen produksjon av toquilla-stråhatter og andre produkter som en type strie sekker, som de gjerne eksporterte bla kaffe i tidlige. Landsbyen ligger mellom Manta og Montecristi, og tilbyr en rik kulturell og håndverkstradisjon.
Det var utsikt fra landsbyen helt til byen og havet.
Langs veien kjører vi forbi en kaffe fabrikk, og det lukter kaffe helt inn på bussen. Vi passerer også mange fargerike hus.
Vi Besøkte Manta sentralbankmuseum for å se førkolumbianske gjenstander fra Manteño-kulturen fra rundt 1500 tallet.
Hele veien har vi “Turist” politi som følger oss på veien. Det er mye narkotika karteller, vold og ran i dette distriktet, som bare har eskalert de siste årene.
På kvelden kom det en lokal dansegruppe om bord og underholdt, og Guayaquil Symfoni orkester, som er en av Ecuadors viktigste musikalske institusjon, som ble grunnlagt i 1949. De har nå tatt musikken sin utover nasjonale grenser, og turnert på anerkjente scener i USA, Spania, Italia, Cuba, Argentina, Chile, Uruguay og Peru med sin kunst.
Senere på kvelden skulle det være sjokolade buffet på soldekk på kvelden, med påfølgende “Rock the Boat” party. Men på grunn av regnvær ble dette flyttet innendørs. Litt av en avslutning på dagen.
Colon i Panama. Ligger på Atlanter havs siden av Panama. en viktig karibisk havneby og hovedstad i provinsener kjent for å være Atlanterhavsinngangen til Panamakanalen. Den er hjemsted for Colón Free Zone, en av verdens største frisoner, som er avgjørende for handel. En by hvor det ikke er så mye å se, og kanskje heller ikke en by man bør traske rundt i alene. Kriminaliteten i Colón, er høy, spesielt knyttet til gjengvold, narkotikahandel og ran, og det anbefales stor forsiktighet, da både lommetyveri, væpnede ran og andre voldshandlinger forekommer, selv om turister sjelden er hovedmål.
Vi hadde egentlig meldt oss på en tur til Panama by som ligger på andre siden av Panama ut mot Stillehavet. 1,5 timers kjøretur fra Colon, men siden vi har vært der en gang tidligere, i 2018 endret vi utflukten vår til en litt mer lokal tur.
På vei ut av Colon, ser vi hvordan noen av lokal befolkningen bor, som er bygg som skulle vært revet for lengst. Vi ser også de etterhvert kjente Red Devils bussene, som har vært tidligere de gule skolebusser i USA. Nå i Panama – pyntet med neon malerier, glødende lys og dundrende høyttalere – får de et nytt liv.
Da vi kommer litt ut av byen, er det små fargerike hus som dominerer. Veldig typisk Karibien style.
Vi kommer etter hvert til en Eco Lodge som ligger ved Gatun Lake. Her har de dyrket mye forskjellige planter for å vise frem mangfoldet av hva som dyrkes i Panama, som kaffe planter, mango trær, kakaobønne trær, ananas, bananer mm.
Gatun-sjøen er en enorm kunstig ferskvannsinnsjø i Panama, skapt ved å demme opp Chagres-elven. En gang verdens største menneskeskapte innsjø. Den fungerer som en viktig vannkilde for kanalens sluser og er et populært reisemål for dyrelivs observasjon som aper, fugler, manater og økoturisme, med turer og fiske tilgjengelig.
Vi var på en kajakk tur på Gatun sjøen. Dette området ligger et stykke fra Panama kanalen, og er en stille og rolig del av sjøen. Vi så noen små fugler, men ellers var det ikke så mye spennende å se. Men vi hadde allikevel en fin tur ute på sjøen.
Etterpå kjørte vi til den nyeste slusen i Panama kanalen, Agua Clara Locks.
På veien hit passerte vi et nyere nabolag, som heter Ciudad Del Sol. det var et større inngjerdet område med store flotte eneboliger.
Panamakanalens utvidelsesprosjekt. doblet kapasiteten til Panamakanalen ved å legge til en ny trafikklinje, noe som gjorde det mulig for flere skip å passere vannveien, og økte bredden og dybden på banene og slusene, slik at større skip kunne passere. De nye skipene, kalt New Panamax, er omtrent halvannen gang større enn den tidligere Panamax størrelsen, og kan frakte over dobbelt så mye last. Den utvidede kanalen startet kommersiell drift 26. juni 2016.
Med en enestående utsikt venter dette stedet på deg og alle som ønsker å nyte en hyggelig opplevelse fylt med interessante fakta, men spesielt ved å være en del av historien til ruten som forener verden.
Senteret byr på en fantastisk panoramautsikt som står i kontrast til to spesielle situasjoner som skaper blandede følelser. På den ene siden finner du den berømte Gatun-sjøen, hvor lasteskip eller andre fartøy passerer hver dag, mens på den andre siden, men fra et annet perspektiv, vil du bli imponert over utsikten over utvidelsesarbeidet. Her ble også vist en 12 minutters film om Panama kanalens historie.
Et stort tankskip kom kjørende inn i kanalen når vi var der.
Man kan også gå ned til en rampe lenger ned mot kanalen. På veien ned, kom det en liten merkelig skapning løpende over veien, som så ut som en stor rotte, bortsett fra at den ikke hadde noen hale. Tror det kan være en gnager som kalles Gullhare, eller Brunaguti.
Før vi kjørte tilbake til skipet, kjørte vi en tur over Atlantic broen, som gir en fin utsikt over Panama kanalen som vi kjørte inn i neste dag. Denne broen ble først ferdig stilt i 2019, og de drev med byggingen av den når vi seilte gjennom Panamakanalen i 2018.. På veien kom det en annen liten skapning løpende, som kalles Cuatimundi, som er i familie med vaskebjørn.
13. Januar
Panama kanalen
Allerede kl 0600 går vi inn i Panama kanalen, så her var det om å gjøre å komme seg opp om morningen. Vi hadde allerede seilet under Atlantic Bridge da vi sto opp i 05.30 tiden. Imens vi ligger i slusen, lysner det til dag. Litt regnvær får vi denne dagen, men temperaturen ligger på rundt 27-28 varmegrader.
Bak oss kommer det inn et cruise skip til, Azamara som ligger bak oss hele veien gjennom Panama kanalen, og også side om side gjennom noen sluser.
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.
Kanalen er 80 km lang, har 6 sluser, 3 sluse sett, og har en høydeforskjell på 26 meter.
Etter den første slusen, som heter Gatun slusene, kjører vi over Gatun Lake.
Den neste store broen over Panama kanalen er Centennial Bridge, eller Puente Centenario.
Like etter kommer vi til Pedro Miguel slusen. Her går det en paralell “elv” til for større skip som ligger høyere enn hvor vi seiler.
Vi seiler over Miraflores sjøen, før vi kommer til den tredje og siste slusen heter Miraflores sluser. Her er det bygget en stor tribune hvor man kan følge med på slusingen på kanalen. Det var helt fullt av folk her denne dagen.
Den siste broen vi kjører under, før vi er ute i Stillehavet er Bridge of Americas. Like før kjørte vi gjennom en stor konteiner havn, hvor vi også ser Panama by i bakgrunnen.
Vi ser Panama by i det fjerne, før vi seiler videre til havs.
Legger også ved en link til forrige gang vi seilet gjennom Panama kanalen, i 2018. Her kan man også lese litt om Panama by som vi besøkte den gangen.
Etter 2 nye sjødager har vi kommet til Puerto Limon i Costa Rica.
Vi har vært i Costa Rica ett par ganger tidligere, og første gang vi var her i 2014, var vi på rundtur i 2 uker. Da bodde vi noen dager i regnskogen i Tortuguero, og hadde noen fantastisk spennende dager der. En av utfluktene vi kunne velge denne dagen, var et elvecruise i Tortuguero, så vi gikk for det.
Vi hadde en god og varm solskinnsdag, og en fin tur på elven.
Elvecruise TortugueroElvecruise TortugueroElvecruise Tortuguero, Banan tre blomstGråhegreDovendyrSpider MonkeyBrølr apeBrøle apekrokodilleFlaggermusIguanDovendyrHegre
Elvene og kanalene i Tortuguero er hovedsakelig naturlige, et komplekst nettverk av laguner, elver og kanaler i en sumpete regnskog, men noen av de mindre kanalene er også menneskeskapte for transport, noe som gir en unik opplevelse for båtturer og dyrelivs-observasjon. Disse naturlige og kunstige vannveiene er essensielle for økosystemet og turismen i regionen.
Her er en linker til tidligere reiser i Costa Rica November 2014. Jeg kan absolutt anbefale en reise hit for de eventyrlystne 😉
Vi starter cruiset med en sjødag. Perfekt for å komme i gang med en trenings økt, og gå litt ute på sol dekk. På kvelden er det middag før kapteinens velkomst cocktail og presentasjon av mannskapet. Vi har norsk kaptein, Johannes Tysse, som vi har seilet med noen ganger tidligere, så vi er så heldige at vi blir invitert på kapteinens middag sammen med andre nordmenn som er med på cruiset.
08. Januar
Så er vi i Mexico-Cozumel. Vi blir liggende ved siden av et Royal of the Caribbean cruise skip, og vårt skip blir et bitte lite knøtt i forhold 😀
Siden Cozumel er en øy, må vi først ta en ferge over til fastlandet hvor vi går i land i Playa del Carmen, før vi busser videre i 2,5 timer til Chichen Itza. Utflukten tar en hel dag. Vi kjører gjennom regnskog hele den lange vegen.
Chichen Itza
Chichen Itza , en av verdens syv underverker. I motsetning til noen av de andre 7 underverkene i verden, har mange ikke hørt om Chichen Itza. Det er et sted med mayaruiner på Yucatán-halvøya som stammer fra år 525 e.Kr.
Chichen Itza fikk tittelen de syv nye underverkene i verden i “De syv nye underverker” som ble valgt i 2007, og det er også et UNESCOs verdensarvsted, anerkjent for sine betydningsfulle mayanske arkeologiske ruiner, inkludert den ikoniske pyramiden El Castillo, eller Kukulkan- pyramiden.
Chichen Itza har tretten kjente ballbaner, men den mest imponerende og største er den såkalte «Great Ball Court som er den største og best bevarte ballbanen i Mesoamerika, måler 168 meter lang og 70 meter bred, med høye vegger med utskårne ringer og paneler. Ballspill var en populær sport, og de spilte med baller som veide 3-5 kg, gjerne brennende. Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til menneskeofring.
Søyler i Tempelet til de tusen krigere.
Chichén Itzá var en av de største mayabyene, og det var sannsynlig at den var en av de mytiske store byene. Byen kan ha hatt den mest mangfoldige befolkningen i mayaverdenen, en faktor som kan ha bidratt til mangfoldet av arkitektoniske stiler på stedet.
The Ossuary, El Osario, også kjent som Den høye prestens tempel, en pyramidestruktur bygget over en dyp hule, som fungerte som et gravsted, kjent for sin komplekse arkitektur og basrelieffer.
Stedet viser avansert kunnskap om astronomi og geometri.
Suvenirer får man kjøpt overalt i området.
Før vi satte kursen tilbake til skipet, fikk vi servert lunsj på et hotell i nærheten. Her gikk det flere påfugler rundt, og en av de var veldig lysten på å komme inn i restauranten hvor vi satt.
Det var mørkt og kveld innen vi var tilbake på skipet. Da ble det litt mat og film på lugaren, og tidlig kvelden.
De Nye 7 Underverkene (Valgt i 2007)
Den kinesiske mur, Kina.
Petra, Jordan.
Kristusstatuen (Cristo Redentor), Rio de Janeiro, Brasil.
Dagen har kommet da vi skal reise på vår lengste reise ever. 140 dagers verdens cruise, 6 kontinenter, 37 land, og 70 destinasjoner. Vi starter med 2 overnattinger i Boca Raton i Florida.
Vi har benyttet Desember måned til å være mye sammen med venner og familie, og jeg har hatt litt blandende følelser i forhold til å være så lenge borte fra barn og barnebarn. Men, ønsker man å få gjennomført en reise som det her, må man bare hoppe i det og gjøre det. Man vet aldri hva morgen dagen bringer, så vi gjør det mens vi kan. Vi får bruke face time ol og holde kontakt med familien underveis. Og for de som har lyst, kan de alltids følge oss på reisen gjennom reisebrevene som jeg har som mål og få lagt ut underveis.
Vi flyr fra Gardermoen med SAS. Flyet vårt ble en time forsinket, så vi var spente på om vi skulle rekke flyet videre fra Stockholm, da vi kun hadde en time og 20 minutters mellom landing. Men flyet fra Stockholm til Miami var også forsinket, så det gikk gudskjelov bra.
Da vi kom til Miami, ble vi møtt av vår sjåfør, som kjørte oss til Boca Raton hotell, like utenfor Forth Lauderdale. Her nyter vi 2 netter. Vi fikk rom i en avdeling av hotellet som het Yach Club, som kun var for voksne. Rommene er romslige, og vi har balkong mot båt havnen. De båtene som ligger her er ikke noe småtteri for å si det sånn…
Vi tar oss en liten spasertur på området, før vi stuper i seng. Man merker tidsforskjellen på 6 timer, og er slitne etter en lang reise.
05. Januar
Neste dag starter vi med en god frokost. Litt spesielt her, at tross prisene på hotellet, som er veldig i overkant synes vi, skal de ha ekstra betalt hvis man ønsker en omelett eller andre “egge” retter. USA i et nøtte skall.
Vi får oss en trenings økt, og inspiserer området rundt hotellet. Her finner man tennisbaner, Bocha baner, Golf bane, bassenger mm. Et flott område.
Vi tar en taxi båt over til en annen del av hotellet, som blir kaldt for “The Beach Club” Her er det en lang sandstrand, bassenger og en egen del av hotellet.
På kvelden er det en velkomst middag for alle verdens cruisere, totalt 140 personer.
Flere av offiserene samt kapteinen, som for øvrig er Norsk, står og ønsker oss velkommen til Coctail party i hagen, før vi må komme oss inn, da det kommer et voldsomt regnskyll.
Vi får så servert en flere retters middag, mens vi får en flott underholdning.
06. Januar
Så kommer dagen hvor vi går om bord på Silver Dawn. Vi er veldig spente på skipet som skal være vårt hjem de neste 140 dager.
Vi er veldig fornøyd med lugaren, eller suiten som det heter her. og vi tar oss en runde for å bli kjent med skipet. Vi får jammen en liten forsmak på massasje om bord også.
Det er mange fine ute områder på skipet, og flere steder man får servering utendørs også. Skipet er forholdsvis nytt og fresht.
Vi seiler ut fra Forth Lauderdale i 18 tiden, og setter kurs mot Cozumel, Mexico. Vi avslutter dagen med en deilig middag på en av skipets restauranter.
Vi ankommer hotell, Silk Path Grand Huè, Et flott hotell område, hvor vi kanskje skulle ønske at vi skulle være et par netter. Men her hadde vi kun en overnatting.
Vi var ett par timer forsinket. Planen var en felles middag når vi kom frem, men det ble litt sent for oss å gå ut å spise, så vi valgte å gå en god tur.
Vi gikk gjennom en park langs “Parfyme elven” hvor det var mange unge som drev med aktiviteter.
Vi krysset elven, og gikk en tur inn til “den keiserlige forbudte by”. Vi var bare på yttersiden av bymuren og vollgraven.
13.November
Etter frokost var det på tide å utforske “Kongebyen” nærmere.
Hue ligger i klynger rundt Parfymeelven, som deler hovedstaden til Nguyễn-dynastiet i to. Listen over historiske steder du må se er endeløs, spesielt de som er angitt som verdensarvsted av UNESCO
Thien Mu-pagoden
Vårt første stopp var på Pagoda of the Celestial Lady. Et 7 etasjers tempel som ble bygget i 1601. Pagoden til Den himmelske frue i Hue er for vietnamesere en av de viktigste bygningene i landet. Denne syv etasjer høye pagoden ved bredden av Parfyme-elven, innenfor området til et stort tempel, er stedet for mange av de viktigste hendelsene, både virkelige og mytologiske, i vietnamesisk historie fra byggingen i 1601 og frem til moderne tid. Pagoden har blitt knyttet til vietnamesernes ambisjoner om religiøse, kulturelle og politiske friheter.
Buddhistiske munker valfarter til denne fredelige oasen for å meditere og bli undervist, og hver ettermiddag spiller de på tradisjonelle instrumenter som akkompagnement til sang og bønn
Parfyme elven
Elven har sitt navn etter den parfymelignende lukten som kommer fra den om høsten når blomster i store mengder avblomstrer og flyter nedover elveløpet og gjennom Huế.
Den Keiserlige forbudte by, Purple city
Dette området var sentrum for det daglige livet til keiserne i Nguyen-dynastiet, deres familier og kongelige husholdninger.
Det har blitt brukt mange ressurser de siste årene på å restaurere områdets vakre bygninger. Dermed får de besøkende et ganske godt innblikk i datidens klassiske arkitektur og også en fornemmelse av hvilken luksus keiseren og hans familie omga seg med. er den innerste og mest beskyttede delen av Citadellet i Huè, Vietnam. Den var den eksklusive boligen for keiserne og deres familier under Nguyen-dynastiet fra 1802 til 1945. Selv om store deler ble ødelagt under krigen, er stedet en UNESCOs verdensarvliste og et populært turistmål.
Overalt foran bygningene og blant det grønne i hagen sto vakkert kledde kvinner i tradisjonelle klær og lot seg fotografere.
Thai Hoa Palace, også kjent som Tronpalasset, et av de mest kjente og fremragende stedene i hele byggeprosessen. Navnet “Thai Hoa” på palasset betyr mange dype betydninger. Ordet “Thai” betyr stor, mens “Hoa” betyr harmonisk. Det var et viktig seremonihus der kongelige seremonier, som kroninger, ble holdt.
Den fredelige stemningen og de vakre omgivelsene gjør keiserbyen i Hué til et fascinerende sted. De imponerende palassene, templene og gravene gir et innblikk i byens storslåtte historie.
Vi satte oss på bussen, og kjørte litt utenfor sentrum av Hue, hvor vi fikk servert en veldig bra lunsj.
Tu Duc Tomb
Vi besøker det imponerende gravkammeret til Keiser Tu Duc, som virkelig levde et liv i keiserlig luksus. Vi går også rundt i den flotte hagen, som engang tilhørte de kongelige.
Vi kom over et par som drev med bryllups fotografering. Vakre kulisser for dette formål.
Tradisjonen tro ble byggingen av graven ledet med hård hånd av keiseren selv, som gjerne ville sikre seg et verdig ettermæle. Stedet fascinerte keiseren, som tilbrakte mer tid her enn på palasset i Hué. Her skrev han poesi i en av de små paviljongene eller fisket i sjøen, som i sesongen er dekket av velduftende lotusblomster. Ingen vet helt sikkert hvor Tu Ducs nøyaktige gravsted og dermed hvor de store verdiene som fulgte ham i graven, er plassert, siden de 200 tjenestefolkene som fulgte ham til gravstedet, senere ble halshogd.
Keiser Tu Duc hadde den lengste regjeringstiden av noen monark i Nguyen-dynastiet, og regjerte fra 1848 til 1883. Selv om han hadde 104 koner og konkubiner, klarte han ikke å få en sønn (muligens ble han steril etter å ha fått kopper). Dermed falt det på ham å skrive sin egen gravskrift over gjerningene fra sin regjeringstid. Han mente dette var et dårlig tegn, men epitafiet kan fortsatt finnes inngravert på stelen i paviljongen like øst for keiserens grav. Denne stelen er den største av sitt slag i Vietnam, og måtte bringes hit fra et steinbrudd over 500 kilometer unna – en reise som tok fire år.
Vi reiser videre med buss fra Huè til Hoi An. En kjøretur på ca 3 timer. Vi tok en pause ved Lang Co-lagunen, hvor vi fikk strukket på beina, kjøpe noe å drikke, gå på toalettet osv. Her var det også stort utsalg av perler, da det dyrkes perler i østers i fleng i dette området. Absolutt stedet for en god handel!
Vi kjører over det 21 km lange fjell passet Hai Van. Med sine svingete veier. Det er egentlig ikke så høyt dette fjellet, da det kun er 496 moh. Men man får flott utsikt på veien.
Vi kjører gjennom Da Nang, og kjører her et stykke langs en lang strand promenade. Da Nang er en ganske stor by, som kan være et fint reisemål.
Hoi An
Da vi kommer til Hoi An kan vi ikke kjøre bussen helt frem til hotellet, så vi blir hentet med Golf bilder som kjører oss det siste stykket.
Vi får sjekket inn på hotell Allegro Hoi An Hotel og Spa, og tar oss en liten tur ut for å se litt på byen.
Det er fint å gå her på kvelden, da det ikke er noe trafikk i gatene, og det er flott å se alle de tradisjonelle lanternene som lyser rundt omkring. Det blir en helt egen asiatisk stemning.
Det har blitt mye lokal mat de siste par ukene, så nå fyser vi på pizza. Vi finner en restaurant, hvor vi får bord i andre etg, med utsikt til elven hvor det kryr av båter med lysende lanterner. Det blir satt ut mange lykter på vannet for å bringe lykke.
Vi går en tur langs promenaden, og passerer den Japanske bro. Flott å se opplyst på kvelden.
Før vi rusler tilbake til hotellet, nyter en drink på en koselig bar ved elvebredden, før vi tar kvelden Vi må nyte denne fine kvelden, med varme og ikke noe regnvær. Det har vært en lang dag, med mange inntrykk.
14. November
Allerede kl 0900 starter vi med en guidet spasertur i gamlebyen i Hoi An. Her besøker vi en familiebedrift, hvor vi igjen for en liten introduksjon av prosessen med å produsere silke. Vi får se noen jenter/damer som syr noen fantastiske bilder av silketråd, og vi blir tatt med opp i et show rom hvor man kan kjøpe, eller bestille seg klesplagg av silke.
Så får vi prøve oss på å lage de tradisjonelle lanterne lampene, som vi kan ta med hjem som suvenir.
Utenfor blir vi møtt av noen damer som er hissige på å la oss prøve å bære “frukt stativene” dems. Alt for å tjene noen dong.
Vi går videre rundt i Hoi An.
Den japanske broen i Hoi An er en historisk gangbro med en unik arkitektur som blander japansk, kinesisk og vietnamesisk innflytelse. Den ble bygget på 1600-tallet av japanske handelsmenn og er et symbol på byens multikulturelle fortid som en viktig handelshavn. Broen er 18 meter lang, har en pagode på toppen, og er kjent for sine stein-statuer av en hund og en ape ved hver ende, som symboliserer hell og beskyttelse.
Vi besøker et av de eldste husene i Hoi An, bygget på begynnelsen av 1800 tallet. Quan Thang gamle hus er et av de best bevarte husene i Hoi An Ancient Town verdensarvområde. Det er også et typisk enetasjes tradisjonelt hus hvor mange generasjoner av en lokal familie har bodd. Her lager familiemedlemmer hvite rosedumplings i løpet av dagen, en av Hoi Ans matspesialiteter, og selger dem deretter til restauranter i byen
Et tempel er vi også innom. Quan Cong-tempelet, også kjent som Ong-pagoden, er et betydelig religiøst sted i Hoi-An. Bygget i 1653, hedrer dette tempelet Quan Cong, en æret kinesisk general kjent for sin lojalitet og integritet.
Markedet i byen måtte også besøkes.
Det er mange forretninger i Ancient town, Hoi An hvor man kan kjøpe eller bestille plagg av silke. Mange vestlige besøkende oppsøker byens skreddere, som er både dyktige og relativt billige.
Etter lunsj tok vi buss til Bay Mau Coconut forest. Her ble vi padlet i runde kurvbåter ute på elven. Det var padlere som showet, og fiskere som kastet garn. Det var et sirkus…
Etter å ha roet ned litt på hotell rommet, gikk vi en runde i byen igjen. Vi ruslet denne gangen over broen på andre siden av elven. Det ser ut til at det er her de fleste “party” stedene ligger. Det var mye høy musikk, og innkastere overalt.
Det var boder som solgte mat her, med litt annen type mat enn hva vi er vant til…
Vi fant oss etter hvert en burger restaurant hvor de hadde stort utvalg av burgere.
I løpet av kvelden ble det kjøpt inn en del kort fra gateselgere. Var det noe vi etterspurte som de ikke hadde, løp de av garde, mens vi måtte passe på resten av kortene dems så lenge.
Vi ruslet litt rundt, og var innom noen serverings steder, og det siste stedet vi var på var en “topp bar” hvis man kan kalle når det kun er 2 etg. 😀
Vi kom oss også ut på en båttur på elven.
Dette ble nok den seneste kvelden vi hadde på denne reisen, for da vi gikk hjem, var alle lysene slukket, og det hang presenninger foran butikkene. Det var før midnatt 😉
15. November
Denne dagen hadde vi til fri disposisjon. Det var igjen spådd regnvær, og siden vi bodde på et Spa hotell, hadde vi bestilt oss massasje etter frokost, og det kan absolutt anbefales hvis du skal bo på dette hotellet. Det viste seg at mange i vårt reisefølge gjorde det samme.
Resten av dagen var stille og rolig. Vi hørte på lydbok, og bare slappet av på hotellet.
På kvelden hadde vi en felles middag på hotellet.
Hoi An ble i 1999 oppført på UNESCO`S liste. Bynavnet betyr fredelig samlingssted. gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til 1800-tallet. Ettersom elvemunningen byen lå ved senere ble grunnere og grunnere på grunn av sandsedimenter, vokste ikke byen og dermed er også meget av den gamle bebyggelsen blitt stående.
16. November
Vi sjekker ut av hotellet, og setter kurs for flyplassen. Turen går videre til Ho Chi Minh City.
Ho Chi Minh- Saigon
Vi er fremme i Ho Chi Minh på ettermiddagen. Byen begynner allerede å få opp en del juledekorasjoner, noe de er gode på i denne byen.
Vi ankommer vårt hotell, Renaissance Riverside Hotel.
Hotellet har et bassengområde på taket, hvor det er fin utsikt utover byen.
Været er litt ustabilt i dag også, så vi holder oss på hotellet til vi skal ut på middag på en hyggelig lokal restaurant på kvelden. Vår siste middag sammen med vårt reisefølge de siste 17 dagene. Det er fascinerende å se alle de opplyste høyhusene i byen.
Vi måtte igjen opp til bassengområdet for å se på utsikten med alle de opplyste byggene og broen etter det var blitt mørkt. Det høyeste bygget i byen, Landmark 81 kan ses midt i bildet,
17. November
Etter frokost blir vi med på en by rundtur. Vi besøker Gjenforenings palasset, Independence Palace, som var tidligere presidentpalass for Sør Vietnam. Palasset var opprinnelig et kontor for franske koloniguvernører, ble senere presidentbolig for Sør-Vietnams president og ble omdøpt til Gjenforeningspalasset etter Vietnamkrigens slutt.
Det ble berømt da det ble erobret av nordvietnamesiske styrker i 1975, noe som markerte slutten på Vietnamkrigen.
Pop up cafeer finner man rundt omkring. De er ofte ikke lovlige, og de farter rundt med en sykkel, eller moped og kokkelerer og selger mat. Kjennetegnes da ofte ved at man sitter på små plaststoler, som også brukes til bord. Disse er det fort gjort og samle sammen hvis politiet skulle dukke opp.
Det franske postkontoret, som ble tegnet av Gustave Eiffels kompanjong, arkitekt Alfred Fouhoux.
Notre Dame-katedralen er under restaurering, og det er nå stillaser rundt hele bygget. Vi var her også i 2013, så vi har noen bilder uten stillas også 😉
En danse gruppe/skolebarn viste frem en dans på gaten.
Ben Thanh-markedet ble besøkt.
Vi gikk forbi blandt annet Saigon Operahouse, og et strøk med merkevare forretninger på vei til avskjeds lunsj på en lokal restaurant.
Vi var så heldige at vi kunne beholde rommene våre til avreise denne kvelden, da det var på tide å sette kursen hjemover.
Vi tok oss en liten rusle tur i gatene, og tok en tur opp i Bitexco Financial Tower, som er en skyskraper på 262,5 meter. Byggingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2010. Dette var den høyeste bygningen i Ho Chi Minh frem til 2018. Da åpnet Landmark 81, som er 461,2 meter høy. Tårnet brukes til kontorer og shopping.
Dette var det vi rakk i Ho Chi Minh denne gang. Men det er mye mer å se å gjøre i området, og det kan du lese om i innlegget mitt fra forrige gang vi var i Vietnam, i 2013.
Jeg legger ved en link til forrige tur vi var i Ho Chi Minh/Saigon:
Jeg vil få takke Vibeke i Escape for all hjelp i forhold til bestilling av denne reisen. En stor takk til Geir Toverud som var reiseleder under hele turen. Kunnskapsrik, rolig og behagelig reiseleder, som tok seg av mange praktiske ting underveis.
Vi har så langt vært ganske uheldige med været under reisen, og det skal vise seg å fortsette. Egentlig skulle den “tørre” perioden begynt i nord Vietnam nå, og det skal derfor være en av de beste tidene på året å reise hit, men ikke i år…
Red River renner inn i Vietnam hvor den blant annet renner gjennom hovedstaden Hanoi før den munner ut i Tonkinbukten nord i Sørkinahavet. Elven er ellers berømt for sine sesongmessige store variasjoner i vannmengde. Det er også elven som har gitt navnet på regionen, Den røde elvs delta. Elvedeltaet gir grobunn for jordbruksområder, og det blir dyrket ris i store områder omkring elven. Vi seiler inn i flere side elver under reisen.
05.11.2025
Vi seiler videre oppover Kinh Mon River til Thai Binh River. Det er mye jordbruk, som ris dyrking, banan plantasjer, grønnsaksdyrking og fiskeoppdrett langs elvebredden. Det er mange som bor i disse fiskebåtene, og i type “hus båter”. Det er også spennende å se på de forskjellige farkostene vi møter underveis, av fiskebåter, mudre båter, frakt skip som ser ut som de skal synke når som helst for de er så tungt lastet. Vi passerer flere steder med gravplasser på jordene. Folk som sitter og fisker ser man overalt. Om det er fra en brygge, eller fra båt.
På formiddagen har vår lokal guide Alex et foredrag om Vietnam.
Thanh Ha Village
Etter lunsj legger vi til ved elvebredden. Her har vi en utflukt i Thanh Ha village hvor vi ser på et autentisk dukke teater.
På veien innover i landsbyen får vi et innblikk i hvordan de lever her. Det er flere flotte hus fra den Franske kolonitiden her, og det viser også at det begynner å bli velstand i deler av befolkningen. Flere av husene er veldig smale, men høye. ett rom i hver etg kanskje?
En annen ting som er fascinerende i Vietnam, er hvordan de klarer å frakte så store mengder av varer på sykkel eller scootere/mopeder. Det kan gjerne sitte 2-4 personer på en moped, samt at de frakter med seg varer… (Det kommer flere bilder av det underveis i innlegget.)
Vanndukketeater er en tradisjonell, unik vietnamesisk kunstform der dukketeateret foregår på en vannflate. Dukkene, som er laget av tre, styres fra under vannet av dukkeførere som bruker lange bambusstokker og snormekanismer. Forestillingene viser ofte hverdagsliv, lokale legender og tradisjoner, og fremføres akkompagnert av tradisjonell vietnamesisk musikk. Flere av landsbybeboerne synes også det var gøy med teater, og da det ikke er så mye turister i denne byen, var dette også stas!
Etter forestillingen fikk vi servert lokal øl.
På veien tilbake til skipet går vi gjennom det lokale mat markedet i byen. Frukten på kaktusen er drage frukt. Veldig god frukt som er hvitt i fruktkjøttet med sorte prikker. Legg også merke til klesbutikken som jeg har tatt bilde av… Hadde ikke fått solgt så mye fra den type butikk her i Norge tror jeg….
06.11.2025
I 07.00 tiden om morningen er det på tide å seile videre, og det er mye å se på langs elvebredden. Vi seiler forbi mange fiskeoppdrett, det foregår mye graving langs bredden, og vi passere også mange kirker, da det er mye katolisme i dette området som ble innført under det franske kolonistyret.
På formiddagen har vi en omvisning på skipet. Vi går ned på nedre dekk, hvor kjøkkenet befinner seg. Vi ser på teknisk rom, mannskaps lugar og lagerrom.
Til slutt besøker vi kapteinen i Styrhuset.
Så var det tid for lunsj. Hver dag er det muligheter for 4 retters lunsj, og 4 retters middag om bord.
Det er alltid spennende å se hvor vi skal ligge til land, da det ikke er noen havner som vi legger til i.
Co Chat
På ettermiddagen tar vi en buss til landsbyen Co Chat. Det er litt av hvert å se langs veien, og templer og pagoder er det overalt. Bussene vi blir hentet med er ofte ganske så “Harry” vil vi vel kalle det. Her kalles det Limousine 🙂 Men de er store og behagelige, og vi har god plass.
Her er vi innom en lokal familie som lager silkeprodukter på den tradisjonelle måten.
De har også en liten butikk med utsalg.
Vi besøker også en større silkeproduksjons fabrikk.
Vi avslutter vår utflukt med å besøke det lokale markedet. Her selges alt fra frukt og grønt, fisk og sjømat og kjøtt. T.o.m. hunde kjøtt får man kjøpt her. Kjøtt fra hund og katt er ikke et uvanlig innslag på menyen i Vietnam, og er utbredt i områder rundt hovedstaden Hanoi. Det anslås at rundt 1.000 restauranter og butikker tilbyr slikt kjøtt.
Mat sikkerheten har ikke helt den samme standarden som i Norge. Her ligger det meste på bakken, og kjøttet ligger ute i varmen i times vis.
Tilbake på skipet er det samme prosedyre som hver kveld. Cocktail hour og middag.
07.11.2025
Phat Diem
Etter frokost tar vi en buss for å besøke en av de mest kjente katolske stein kirkene i Vietnam, Phat Diem. Kirkens arkitektur – bygget i stein og tre i 1891 – er en blanding av vietnamesiske og europeiske arkitektoniske stiler. Den ble hovedsakelig bygget i tradisjonell vietnamesisk arkitektur, lik historiske palasser og templer. Den ble bombet i 1972 og deretter restaurert. I tillegg til katedralen inkluderer Phat Diem-komplekset fem kapeller, tre grotter, et minnehus og et nylig oppført pastoralt senter for bispedømmet.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Khanh Tien
På ettermiddagen har vi en ny utflukt til landsbyen Khanh Tien. Vi får se hvordan lokal befolkningen lager produkter av vannhyasinter, bambus, strå og ris. .
Først var vi et sted de lagde kurver.
Vi går i nabolaget til vårt neste stoppested.
Vi besøker en familie som lager en type ris kaker.
Ett eldre par laget strå matter, og her var det viktig med bra team work, og arbeidsstillingen er kanskje ikke den beste?
Vi kjører videre til et privat tempel. Her er mange flotte vegg malerier, og ute arealer. Det blir satt frem drikkevarer som øl og vann, frukt og kjeks osv som offergaver.
Vi besøkte så en familie hvor de lagde en type ris pudding, som man dypper i sesamfrø, og fikk også servert bananer, te og kjeks.
Etter middag denne kvelden, kom en lokal dansegruppe om bord for å underholde oss med sang og dans. En eldgammel kunstform de kaller for «Hat Van»
08.11.2025
Ninh Binh
Denne morningen starter vi med en veldig fin utflukt i Ninh Binh. Vi går i land i Thung Nahm, og etter en halv times tid i buss kommer vi til Ninh Binh. På veien kjører vi forbi en som frakter små gris på mopeden sin.
Dette området kalles «Halong Bay på land». Vi skal ikke ut på vannet hvor kalkstensklippene ruver opp fra vannet, men vi skal oppover en elv.
Her går vi om bord i robåter som tar oss oppover kanalen gjennom våtmarks områder.
Roerne ror med bena, og vi blir imponerte av teknikken.
Vi kjører igjennom 3 kalksteins grotter, hvor det henger dryppstein og flaggermus fra taket.
Det er bare å nyte stillheten og det vakre landskapet, og endelig får vi også et gløtt av sol ☀️ (Paraplyene i disse bildene er for å få skygge ;))
Etter lunsj har vi kurs i serviett bretting om bord for de som ønsker.
På ettermiddagen seiler vi videre på Day river og Red river mot Hanoi.
Denne kvelden var det vakkert måneskinn, og vi koste oss før middag med dagens coctail på dekk.
Vi kaster anker utenfor Hanoi på kvelden.
09.11.2025
Hanoi
Vi er tilbake i Hanoi. Vi legger til kun gå avstand fra sentrum. Vi skal starte dagen med et besøk i Litteratur tempelet. Vi tar en buss, og på veien er det gøy å følge med på trafikk bildet. Vi kjører langs Hanoi Ceramic Mosaic Mural, eller Hanoi Ceramic Road, som er et keramisk mosaikkveggmaleri langs veggene til Red River-dikesystemet. Med en lengde på rundt 6,5 kilometer er ‘Ceramic Road’ et av de store prosjektene som ble utviklet i anledning Hanois tusenårsjubileum
Litteraturtempelet ble grunnlagt og først bygget i 1070 på keiser Lý Thánh Tôngs tid, og det var vertskap for det keiserlige akademiet, Vietnams første nasjonale universitet, fra 1076 til 1779. Det er mange skoleungdom her som tar bilder for årets eksaminering.
Her finner man også en plass hvor det blir vevet, laget de tradisjonelle Vietnam hattene, de maler og dekorerer hatter. Her kan man alltids finne seg en souvenir. Det er også et show her denne dagen.
Vi går forbi Ho Chi Minh mausoleet. Ho Chi Minh-mausoleet er stedet der Hồ Chí Minhs balsamerte legeme finnes. Ho Chi Minh ønsket selv å bli kremert, men etter hans død ble etterlevningene konservert. Mellom 1973 og 1975 oppførte man mausoleet.
Vi besøker «Hanoi Hilton» Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet. Tretten fengsler og fangeleirer ble brukt til å huse amerikanske fanger i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen som varte fra 1957-1975. Det mest kjente var Hoa Lo fengselet, Hanoi Hilton.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Det er litt av hvert og følge med på der vi har lagt til for dagen også.
På ettermiddagen har vi en guidet spasertur i Hanois gamleby, old quarter, som en gang var China Town i Hanoi. I Vietnam bruker de sitt flagg overalt, hele tiden. Ofte brukt sammen med det kommunistiske flagget.
Hanoi er kjent for sin flere 100 år gamle arkitektur og en rik kultur med sør asiatiske kinesiske og franske påvirkninger.
I hjerte av Hanoi er det kaotiske gamle kvarteret hvor de trange gaten er grovt ordnet etter handel. Det er mange små templer rundt omkring. Dong Xuan-markedet som selger husholdningsartikler og gatemat.
Vi gikk igjen gjennom «Beer street», eller «happy corner» som vår guide kalte det, som er mye roligere på dagtid. På kvelden yrer det av liv som vi så sist vi var i Hanoi.
Vi får anledning til å smake på eggekaffe.
Så rusler vi litt rundt på egenhånd. Det første vi kommer over er en karaoke bar, hvor noen godt voksne damer koser seg. Klokken er kanskje 16 på ettermiddagen. Karaoke er veldig populært i Vietnam.
På vei tilbake til skipet går vi gjennom en markeds gate. Her selger de blandt annet levende høner, haner og ender som de slakter på stedet.
Vi legger oss til ute i elven for natten, og kan se lyset fra noen av høyhusene i Hanoi.
10.11.2025
Bat Trang
En ny lokal havn. Det er mandag, og et bryllup er allerede i gang med feiringen da vi legger til i 0830 tiden. Nå er det tydelig å se at vi er på Red River.
Denne morgningen starter vi dagen med et besøk til en landsby som heter Bat Trang. Her har de lange tradisjoner med å produsere keramikk kalt Bat Trang Porselen, som er godt kjent i hele Vietnam, og som har blitt videreført fra generasjon til generasjon.
En spennende liten landsby hvor vi går igjennom en labyrint av små gater. Men tom her kommer det stadig en moped kjørende.
Vi går innom et tempel, på vei videre til et keramikk og porselens marked.
Det har begynt å regne ganske kraftig, og det er trangt i smugene med paraply på vei tilbake til skipet.
Når vi returnerer til kaien oppfører en lokal gruppe den kjente “løvedansen”. En farvel hilsen fra Hanoi.
Vi seiler litt videre før vi kommer til vårt neste stoppested, Tho An.
Tho An
Etter lunsj busser vi for et besøk i den gamle pagoden Thay, fra det 11. århundrer. Thay-pagoden er en av de mest betydningsfulle historiske og åndelige destinasjonene i utkanten av Hanoi.
Historien til Thay-pagoden er dypt sammenvevd med livet til den ærverdige Zen-mesteren Tu Dao Hanh under Ly-dynastiet på 11-tallet. Opprinnelig en liten eremitasje kalt Huong Hai, ble stedet senere utvidet av kong Ly Nhan Tong for å hedre mesteren. Tu Dao Hanh var ikke bare en åndelig leder, men også en healer, mystiker og den kreative kraften som ble kreditert for å ha oppfunnet kunsten å vanndukketeater. Hans skapelse av vanndukketeater etablerte en unik kunstform, som fortsatt kan nytes i dag på arenaer.
Det er veldig populært å ta bilder til bruk på Instagram, Tik Tok ol på templer, i parker osv i Vietnam. Denne dagen var det foto shoot her på denne pagodaen.
Dette er en veldig koselig by, med fargerike bolighus liggende langs et lite vann. På en plass ved vannet er det aktivitet med ungdom som danser.
Deretter besøker vi en familie som har spesialisert seg på å produsere den velkjente vietnamesiske hatten kalt Lang Non. Vår reise guide Alex viser frem noen av hattene og en “regn frakk”
Innen vi kommer tilbake til skipet har det blitt mørkt ute.
11.11.2025
Duong Lam
Vi besøker landsbyen Duong Lam, som er en UNESCO landsby. Vi starter vårt besøk på et marked, hvor vi har en liten konkurranse. Den går ut på å kjøpe noen varer som vi får navnet til på vietnamesisk. Veldig artig, da vi kom i prat med mange som jobbet i markedet.
Etterpå spaserer vi rundt i landsbyen med vår skips guide Alex, mens han forteller oss om særegenhetene vi finner her.
Vi besøker en familie som produserer soya olje. De har et eget tempel som vi går inn i, og blir fortalt om deres tradisjoner. Vi får servert ris vin, og får også tilbud om å smake på Kobra vin.
Vi går videre rundt i landsbyen. Kles vask henger overalt til tørk, og noen steder vi har vært, ser det ut som om de som bor i husene har alle klærne sine på et kles stativ som man ser i butikker. Kanskje fordi mange steder har de kun sove matter som de ruller ut på gulvet i stua når de skal sove, og har ingen typiske soverom.
Etter lunsj blir vi hentet med en ferge på båten. En ferge som vanligvis frakter mopeder og folk over elven.
Ly Nanh
Vi tar så en buss inn til landsbyen Ly Nanh. På veien er det mye jordbruks områder. Det virker som de utnytter hver eneste flekk i dette landet. Vi passerte tom folk som luket grønnsaksbedene sine i midtrabatten på veien.
I Ly Nanh får vi se hvordan smedene lager sine produkter. Vinh Phuc provinsen er kjent for sine mange smier og metall bearbeidings bedrifter. På veien passerer vi også et område hvor de lager tre materialer. De forskjellige landsbyene har hver sine spesial felt i disse traktene.
Vi får komme inn til en familie som lager kniver, og her er det også mulighet til å kjøpe kniver å ta med seg hjem.
Da vi kommer tilbake til elven, er det igjen ferge ut til Pandaw. Fergen er full når den kommer inn, og de filmer oss like mye som vi filmer dem 🙂
Vi pakker ferdig, og følger med på båtlivet på elven. Her blir det tettere og tettere mellom båtene, og langs elvebredden er det mange gravemaskiner i sving.
På kvelden blir igjen mannskapet om bord presentert, og vi blir budt opp på en farvel dans, før vi har avskjedsmiddag.
12.11.2025
Viet Tri, Hung Lo, Hanoi
Vår siste havn på elve cruiset, og mannskapet får seg en treningsøkt ved å bære alle kofferten våre til bussen.
Etter frokost sjekker vi ut av Pandaw, og hele mannskapet vinker oss av garde. Vi har ikke fly videre før på ettermiddagen, så vi har litt program på dagen.
Etter en liten busstur, stopper vi i Hung Lo, som liger ved Lo elven. Vi går gjennom et marked, går innom et sted hvor de produserer nudler, og dette er tydeligvis nudlenes by. Her henger nudlene til tørk på stativer i gatene.
Vi besøker Hung Lo tempel, hvor vi får overvære en tradisjonell vietnamesisk folkesang, kalt Hat Xoan. Vi får servert ris vin underveis i underholdningen, og til slutt blir også noen av oss tatt med inn i ringen og blir med på dansen.
Vi besøker så en familie som viser oss hvordan de lager en spesiell rett pakket inn i banan blader og kokes i mange timer, som vi også får smake på.
Vi stopper for lunsj lunsj på et hotell i Viet Tri.
Etter lunsj kjører vi inn til Hanoi, for igjen besøke Train street, da flyet vårt videre til Huè er forsinket. Det var flere som hadde ønsker om dette, da de ikke hadde besøkt denne populære gaten vår første kveld i Hanoi. Her kom det mopeder med påfyll av varer/øl, og i en liten forretning var det ei som trengte en liten høneblund 😀 Var nok en stille dag på jobb…
Så er det på tide å reise på flyplassen, og turen går videre til Huè.
Vi kjører fra hotellet i 10.30 tiden, for en ca 3 timers busstur. Lang veien er det rismarker og flere gravplasser å se. I Vietnam er det helt vanlig å gravlegge sine nærmeste på egen jord.
Vi har en liten rast på en plass hvor folk med diverse handikap sitter og syr flotte bilder.
I Ha Long går vi om bord i skipet. Vårt hjem de neste 10 dagene.
Vi får servert en nydelig lunsj i det vi seiler ut til Halong Bay.
RV Ankor Pandaw
Halong Bay
Hạ Long-bukten er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein i forskjellige former og fasonger.
Vi setter oss ute foran på skipet for å se på det spesielle landskapet med kalksteins klipper som stikker opp av havet overalt. For natten slipper vi anker i Coconut beach., sammen med flere andre båter.
Det ser ut som en liten båt landsby utpå kvelden.
03.11.2025
Kl 0700 seiler vi videre, og etter frokost nyter vi seilingen.
På formiddagen besøker vi øya Cat Ba. Vi blir hentet med en mindre båt som frakter oss til øya. Dette er den største øya i Halong bukten, og den eneste bebodde.
Vi låner sykler for å sykle de knappe 4 kilometerne til landsbyen Viet Hai. Det er en ordentlig frodig øy, og det er et eventyrlig landskap.
Vi fikk en omvisning av vår guide, og gikk gjennom en jordlapp hvor de produserte diverse grønnsaker og peanøtter.
Vi besøkte en gravplass og ble fortalt om tradisjoner ved begravelser.
Det var mange flotte blomster og sommerfugler å se her.
Vi gikk videre rundt i landsbyen. Her vokser mye forskjellig frukt, og vi fikk et lite innblikk i hvordan folk lever her.
Vi fikk smake på risbrennevin, og vi prøvde fiske spa, som var en fryktelig rar følelse.
Vi gikk tilbake til syklene, og syklet tilbake til havnen, og ble fraktet tilbake til skipet igjen.
Lunch time!
Etter lunsj besøkte vi et fiske oppdrett, som det er flere av i Halong bukten.
på ettermiddagen var det meningen at vi skulle gå i land på ei strand på en øy for å bade og få servert forfriskninger, men det ble et fryktelig regnvær, så det utgikk, og vi måtte ta cocktail partiet om bord.
om natten ankret vi igjen opp i Coconut beach.
04.11.2025
Vi besøker kalkstensgrotten Dark & Bright. Vi blir hentet på skipet i ro båter, og en roer tar oss gjennom grotten med de fantastiske stalaktitter som henger ned fra taket.
innenfor kommer vi til en lagune med smaragd grønt vann.
Da vi kom om bord igjen, lå det et par båter inntil vårt skip, og en overlevering av fisk og blekksprut foregikk mellom disse båtene. Veldig artig å følge med på.
Vi starter vår seilas ut av Halong bukten, og setter kursen mot Hai Phong, som ligger i Kinh Moon river.
Vi kjører igjennom et kjempe delta med østers farmer.
Vi kommer inn i Vietnams største industri og container havn.
Videre passere vi et området hvor det er stor utbygging på gang, men foreløpig ser det veldig øde og forlatt ut.
På ettermiddagen demonstrerte vår sjefskokk hvordan man lager vårruller, og frukt skjæring, og de som ønsket fikk prøve seg.
Så var det igjen tid for middag, og en rolig kveld.
Reiste fra Gardermoen i 14 tiden med mellomlanding i Dubai. Her skulle vi ha nesten 4 timer mellom landing, men fikk forsinkelser på 2 timer til. I 05 tiden på natten var vi på vingene, så da var det godt å få seg litt søvn. Med tidsforskjellen landet vi Hanoi litt før kl 15. Når man reiser med en gruppe, tar alt litt tid, da alle skal gjennom immigrasjon og få bagasje.
Kl 17.30 var vi på hotellet som ligger i gamlebyen, the old quarter i Hanoi, og det har allerede blitt 1. November.
Hanoi
Hanoi er hovedstaden i Vietnam, og her bor det over 10 mil mennesker. Det er den nest største byen i Vietnam etter Ho Chi Minh, eller Saigón. Det er over 6 mil mopeder her, og trafikken i byene er temmelig kaotisk. «Traffic rules is no rules…»
01.11.2025
Peridot Gran Luxury Hotell er ikke så lette få øye på, da man går gjennom et smug inn fra gaten, og her åpner det seg en flott passasje.
Et fint hotell, med koselige rom og gode senger.
Vi hadde en felles middag med gruppen på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi fikk servert mange små retter med lokal mat. Masse godt!
Etterpå gikk vi til Train Street, 5 minutter å gå fra restauranten, ca 7 minutter å gå fra hotellet. Dette var en artig opplevelse, og vi satte oss ned for å ta en øl, og se på galskapen.
Vi fikk også oppleve at det kom et tog forbi.
Vi tok en cyclo drosje tilbake til hotellet, bare for morro.
Vi tenkte så at det hadde vært gøy å oppleve mer denne lørdagskvelden i Hanoi, så vi gikk en tur til en gate som blir kaldt Beer street, Her var det veldig folksomt. Det var flamme blåsere, «dansere», full guffe på musikken, og mye å se på.
Vi gikk gjennom et nattmarked, og så ellers på livet langs gatene.
I en gate ble det grillet mye tørrfisk, og det luktet deretter…
Vi tok tidlig kvelden, slitne etter reisen, og lite søvn det siste døgnet.
Neste dag var det buss videre for å gå om bord i Pandaw for å cruise i Halong bay og elvecruise på Red river.
Vårt første stoppested denne dagen var i Passau. Passau blir også kalt “City of three rivers”. Det er en by i den tyske delstaten Bayer’n og ligger helt på grensen til Østerrike.
Det er de tre elvene Donau, Inn og Ilz som møtes. Byen ligger i elvekrysset der grenseelven Inn munner ut i Donau. I vårflommen har Inn ca. 5 % større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere.
I en smal gågate er det flere farger på bro steinene på bakken. Dette er fargekoder, og fører inn til forskjellige gallerier ol.
Stedet har mange historiske severdigheter, sjarmerende hus fra hansatiden og en veldig bayersk stemning.
Vi gikk til et utsiktspunkt for å se “møtepunkt” på elvene.
St. Georgsberg rager over landskapet med sine 108 meter på halvøya mellom Donau og Ilz.
Gamlebyen, den såkalte bayerske Venezia, kjennetegnes ved sine bygninger i Inn-Salzach-stil, tegnet av italienske arkitekter.
Neue Bischöfliche Residenz.
Stefanuskatedralen, en av de største kirkene i barokkstil nord for Alpene.
Man finner også en koselig gate hvor man finner flere butikker, cafeer og restauranter.
Den imponerende festningen Veste Oberhaus troner på toppen av berget. Festningen ble bygget i 1219 og tjente som bosted for biskopen av Passau. Når man ser nøyere på dette bygget, kan man se at på flere av etasjene, er det kun malte vinduer på fasaden 😀
På seilingen ut fra Passau ser vi flere pastell fargede hus.
Vi seiler vider mot Vilshofen, og kjører igjennom nok en sluse. Det er en varm og deilig dag, og vi sitter mye ute på dekk og nyter seilingen.
Mens vi seiler videre spiser vi også lunsj, og feirer at vi har fått familie forøkelse denne dagen. Vårt 5. barnebarn <3
Vilshofen
Vårt siste stoppested for reisen. En sjarmerende liten by. De har laget til en fin sandstrand langs elven, som var godt besøkt denne varme søndagen.
St. John-kirken ruver over byen.
Det ligger et kloster på høyden over byen. Abbaye de Schweiklberg, eller Abtei Schweiklberg som det heter på tysk. Det ligger ved Donau, og klosterets karakteristiske tvillingtårn er synlige på lang avstand. Klosteret ble bygget mellom 1905 og 1925, og munkene som bor der følger Regelen for St. Benedict. De driver også misjonsarbeid i Kenya, Tanzania og Sør-Afrika. Klosteret inkluderer også en skole.
På veien opp får man god utsikt over byen og elven.
Den fengslende fire-kvartals, brosteinsbelagte gamlebyen ligger nær vannkanten, med gater og smug innrammet av et barokk by tårn og St Johns-kirken.
Helårs Oktoberfest. Amawaterways er det eneste elvecruiserederiet som besøker Vilshofen, og det bruker byen som et ombordstignings- og ilandstigningssted. Uansett hva kalenderen sier, kan passasjerer delta på en fest i Oktoberfest-stil enten før eller etter sitt Donau cruise.
Byen arrangerer festen, og det blir servert øl på tradisjonell måte i store krus i bayersk stil for de som ønsker. Det er også ompa ompa musikk, og stemningen var bra.
02.06.2025
Tid for å sjekke ut av båten, og sette nesen mot Munchen hvor vi fløy hjem fra. Et 14 dagers Donau cruise var over, og vi reiste hjem med masse nye opplevelser i minne boken.
Tusen takk til Heidi Nyland i Escape reisebyrå for hjelpen til å bestille denne spennende reisen på Donau gjennom 7 land.
Linz er hovedstad i delstaten Oberösterreich i Østerrike, har 205 000 innbyggere og er Østerrikes tredje største by. Linz ligger på en høyde 266 meter over havet, hvor Donau gjør en markant sving.
Båten la til utenfor Lentos Kunstmuseum.
På andre siden av Donau ligger Ars Electronica senter. Som er en internasjonalt unik plattform for digital kunst og mediekultur.
Linz er en blanding av moderne arkitektur og historiske bygninger. Vi var på en liten guidet tur i gamlebyen. Det var lørdag, og det var et stort marked i byen på Hauptplatz. Vil vel egentlig kalle det et gedigent loppe marked…
Hauptplatz Linz er byens hovedtorg og et av de største innelukkede torgene i Østerrike. Det ligger nær Donau og er omgitt av historisk viktige bygninger, som Gamlebyens rådhus og Universitetet for kunst og design Linz. Torget er også kjent for sitt klokkespill, Glockenspiel, som spiller ulike melodier avhengig av sesongen.
Det er flere fine gater og bygg i gamlebyen.
Vi gikk forbi Mozart house, hvor han komponerte Linz Symfoni på bare tre dager.
Vi var også en tur innom Minoriteten Kirche. En gammel kirke opprinnelig fra 1200 tallet. på 1700 tallet ble den redesignet som en overdådig dekorert, enskipet rokokkokirke.
Mariendom er den største kirkebygningen i Østerrike.
Vi ruslet så videre innover i handlegater for å se litt mer av byen. Her var det absolutt muligheter for litt shopping.
I ett lyskryss var det en bikube på avveie…
Etter lunsj gikk vi en tur på promenaden langs elven. Her var det mye å se på denne varme fine dagen. Barnefamilier som var ute og koste seg, “strand baren” var godt besøkt, og folk drev med ulike aktiviteter i parken her. Det er også en del moderne kunst her.
Det blir mye gåing når man vil oppleve en by som Linz. Så noen pauser må til. Da var det fint å sette seg ned på Hauptplats å ta litt og drikke.
På kvelden var det avskjedsmiddag, og avskjed med mannskapet.
På utseilingen fra Linz var det spektakulært å se lysene fra de moderne byggene langs elven.
Adolf Hitler, som var født i Branau, også i Oberösterreich, hadde som diktator store planer for Linz og ville gjøre byen til en av de betydeligste i det stortyske riket – både økonomisk og kulturelt. Her hadde Hitler også tilbrakt noen skoleår. Linz gikk derfor under betegnelsen «førerens fadderby».
Vi var tidlig oppe, og fikk med oss litt av seilingen denne morgenen. Vi passerte et slott eller kloster som lå på en høyde over Donau. Vi passerte også gårder og små landsbyer langs elven.
Vi seilte så forbi Durnstein, og det var fantastisk å se denne byen fra elven, som er kjent for sitt slående blå kloster og de mytiske ruinene av et middelalderslott som ligger helt på kanten av elven.
Vi hadde en liten stopp i Weissenkirchen for å gå av båten og reise ut på utflukter. Vi tok så buss tilbake til Durnstein som vi hadde passert tidligere.
Dürnstein ligger bortgjemt langs skråningene i Wachau-dalen, og er en av Østerrikes skjulte perler, som perfekt forener historie med pittoresk natur. Et helt essensielt reisemål ved bredden av Donau, hvor tradisjon og skjønnhet møtes på en enestående måte. Landskapet er preget av den naturlige skjønnheten til de gamle vingårdene, det behagelige klimaet og de mange kulturelle landemerkene.
Vi hadde omvisning i byen. Her er det trange koselige gater. Utenfor en butikk sto en dame og delte ut aprikos godter (rabbit shit) Tørkede aprikoser trukket med sjokolade. Yummi!
På et torg sto en høy stang med et grantre på toppen, som blir satt opp i Mai hvert år, på nesten samme måte som Mai stang i Sverige.
Vi var på Vin smaking, og så var vi på Aprikos smaking. Dette området er kjent for sine produkter av Aprikos, som man kan få i mange varianter, marmelader, likører, tørkede aprikoser, gele godter osv.
Det var selvfølgelig utsalg av aprikos produkter i flere av butikkene i byen. Her var det også smaks prøver å få.
Vi reiste tilbake til båten, og seilte videre rolig gjennom Strudengau Valley, og spiste lunsj om bord.
Vi kjørte igjennom nok en sluse.
På ettermiddagen stoppet vi for et besøk på Castle Greinburg i byen Grein.
Grein- Greinburg Castle
Mellom grønne åser og den blå Donau ligger Grein: en sjarmerende by som inviterer deg til å bli, spasere langs gatene og nyte de uberørte omgivelsene. Byen er ikke stor, med kun ca 3000 innbyggere.
I mer enn 500 år har Greinburg slott, det eldste boligslottet i Østerrike, ruvet majestetisk over byen Grein og Donau. Det ble bygget mellom 1488 og 1495 med keiser Fredrik IIIs keiserlige tillatelse av Heinrich og Siegmund Prüschenk og var et av de første slottene i den tysktalende verden. Slottet har en spesiell plass i hjertet av Ducal familien av Sachsen-Coburg og Gotha. Det ble kjøpt av hertug Ernst I i 1823, og tjente de følgende generasjonene som en østerriksk residens og som jakt residens.
Historiske seremoni rom venter besøkende på en omvisning i palasset: den praktfulle arkade gårdsplassen, den imponerende riddersalen og slottskapellet.
Sala Terrena kantet med Donau-steiner og diamant hvelvet med sitt fascinerende spill av lys og skygge er unike.
På kvelden ble det servert en nydelig fransk meny i restauranten. Vi fikk også teste en vin fra California fra vår hotel manager.
Wien er Østerrikes hovedstad og største by. Hele by sentrum er Unesco World Heritage sted. Wien er også veldig kjent for walts og klassisk musikk, og var hjemmet til Beethoven, Schubert, Strauss, Brahms og Mozart.
Donau går litt utenfor Wien, og vi måtte ta buss i ca 30 minutter for å komme inn til sentrum.
Vi reiste ut på en guidet tur for å se denne vakre byen Wien er en by med vakre bygninger, og det er derfor det er en glede å gå i sentrum på dagtid for å se historiske palasser og andre viktige bygninger.
Dagen startet lett overskyet og sol, og det var bare en glede å gå rundt å se. Husk gode sko, for byen er stor, og det kan være litt avstander mellom alle de flotte byggene og plassene.
Hofburg Palace ligger i sentrum og er hjemmet til den Østeriske presidenten. Hofburg-palasset i Wien fungerte som den tidligere vinterresidensen til Habsburg-dynastiet. Det var det viktigste keiserlige palasset og regjeringssetet i over seks århundrer. Palasset, som ligger i sentrum av Wien, har blitt utvidet over tid og huser nå ulike museer, den spanske rideskolen og den offisielle residensen til den østerrikske presidenten. Nok et nydelig bygg som er verdt å få med seg. På baksiden ligger Hero Square og fantastiske hager.
Spanische Hofreitschule er en rideskole i Wien. Den ble etablert i 1572 og hadde ansvar for rideopplæringen ved hoffet. Etter at Østerrike ble republikk i 1918 ble skolen åpnet for andre. Den spanske rideskolen bruker lipizzaner-hester, og har fått sitt navn etter de spanske hestene.
Etter hvert kom det et voldsomt regnvær, og alt blir liksom litt grått og trist, men vi fortsatte runden vår, og gikk i den mest kjente shoppinggaten, Mariahilfer Strasse og her var det en god blanding av dyrt og kjedebutikker.
Wien er litt sånn som Roma, uansett hvor du snur deg så er det en fin bygning eller fontene å ta bilde av.
Vi endte vår rundttur ved St Stephens Cathedral. Det mest kjente landemerke i Wien.
Wiens kafè tradisjoner er viden kjent, og da regnværet kom, var det en fin anledning til å teste ut dette. Kafeene eller kaffe hus er i høy grad en del av folks hverdag.
Vi ruslet ned til Donau kanalen hvor bussen skulle plukke oss opp og kjøre oss tilbake til skipet. Ved elven går det en promenade hvor det er graffiti kunst over alt. Dette er friområde for alle som vil ta med seg spray boksene og leke seg. Det ligger flere båter her, og det går ferge herfra til feks Bratislava. Det er også mange restauranter ved promenaden.
Vi tok bussen tilbake til båten for å spise lunsj, og for å ta en liten pause mens regnværet passerte. På ettermiddagen ble det et strålende vær, og vi tok shuttle bussen tilbake til sentrum. Vi var nå litt kjent i området, og fikk sett litt mer av byen. Det ble også noen bilder av det samme vi hadde sett tidligere på dagen, da det nå var blå fin himmel, og alt av farger og inntrykk blir et helt annet.
På kvelden seilte vi videre til Weissenkirchen, hvor vi besøkte Durnstein.
Vi seilte på formiddagen, og kjørte igjen igjennom en sluse. Gabčíkovo vannkraftverk, som ligger ved Donau i sørvestlige Slovakia, er et betydelig anlegg med en installert kapasitet på 720 MW. Det spiller en avgjørende rolle i Slovakias energiproduksjon, og genererer omtrent 7–10 % av landets årlige strømforbruk. I tillegg til kraftproduksjon har anlegget også sluser for å legge til rette for elvetrafikken på Donau, en viktig internasjonal vannvei, og den største slusen vi passerer på reisen.
Bratislava
Bratislava er i dag Slovakias hovedstad. Slovakia og Bratislava ble underlagt Ungarn i 907 og skulle være styrt av Ungarn og Habsburg-dynastiet i tusen år. Bratislava var også kroningsby i flere århundrer og hele 19 keisere og keiserinner ble kronet her. Først i 1918 blir Slovakia slått sammen med Tsjekkia til Tsjekkoslovakia med Praha som hovedstad. Dette skulle mer eller mindre vare til Slovakia ble ett eget land 1.januar i 1993 med Bratislava som hovedstad.
Bratislava ligger vakkert til ved elven Donau og er kjent for sin flotte gamleby med praktfull arkitektur. Den sjarmerende gamlebyen er vel verdt ett besøk og regnes for en av Europas aller koseligste. Gamlebyen er en malerisk studie i arkitektur med smale, trange gater og smug. Langs fargerike hus fasader ligger restaurantene tett i tett. Byen rommer mye historie med vakre palasser og fine bygårder.
Vi ankom Bratislava i 14 tiden, og skulle ut på guidet tur for å se gamle byen.
Etter kommunismens fall og frigjøring ble flere bronsestatuer reist i Bratislava. En av de aller mest populære er Čumil som titter opp av ett kumlokk og kom på plass i 1997. Bronsestatuen har blitt så populær at alle vil ta bilde av statuen og helst også klappe han på hodet, noe som etter sigende skal bringe lykke. Flere biler har kjørt over ham en sen natt, så nå har han fått sitt eget skilt, Man at Work.
Schöner Náci er en annen kjent statue som kan ses i gamlebyen, statuen viser en faktisk person som har levd og var høyt elsket av befolkningen i Bratislava. Hans egentlige navn var Ignac Lamar, han levde rundt år 1900 på den tiden hvor Bratislava het Pressburg. Det sies at han ofte delte ut roser til kvinner etter en trist kjærlighetshistorie. Han var en så hyggelig mann i bybildet at han ofte fikk gratis mat fra restauranter og forretninger og ble alltid hilst med ett smil av befolkningen. Stauten er den eneste statuen av byens kjente skulptur som ikke er i bronse. , den finnes rett ved hovedtorget og klappes på at kjente og kjære hver dag.
Det sitter fremdeles kanon kuler igjen av noen av veggene her.
Vi var innom en bar for lokal øl smaking med litt snacks til.
På høyden over byen troner den store borgen med praktfull utsikt over Donau og omgivelsene rundt. Vi gikk ikke opp til den denne dagen, men hvem vet. Kanskje kommer vi tilbake igjen en dag. For en besøkende er ofte Bratislava en stor og positiv overraskelse.
Vi seiler inn til Budapest tidlig om morgenen, og legger oss til rett ved Liberty bridge. Det er på tide for de fleste av gjestene å forlate skipet for denne gang, mens vi er litt i underkant av 40 gjester som skal fortsette reisen, og nye gjester ankommer.
Vi gjestene som var igjen hadde en heldags utflukt litt utenfor byen. Vi startet med et besøk på Gödöllő Palace.
Gödöllő Palace
Det kongelige slott i Gödöllő eller Grassalkovich-slottet er et keiserlig og kongelig ungarsk palass som ligger i Gödöllő kommune i Pest-fylket i det sentrale Ungarn. Det er kjent for å være et favoritt palass til den nest siste dronningen av Ungarn, Sisi. Sisi, eller Elisabeth av Bayern, var keiserinne av Østerrike og dronning av Ungarn på 1800-tallet. Hun var gift med keiser Franz Josef av Østerrike-Ungarn.
Vi fikk så servert en 3 retters lunsj i en restaurant i nærheten. En koselig liten by som heter Erzebet.
Vi reiste videre til Puszta i Kecskemet. Ved ankomst fikk vi servert et lokalt bakverk sammen med lokal aprikos brandy, Pálinka, eller vin. Vi fikk en omvisning på gården med alle dyrene, og et familie museum for brødrene Lazar som har vært verdensmestere i hestevogn kjøring, som er en stor sport i Ungarn.
Brødrene hadde lenge en drøm om å opprette en slik park der de også kunne vise ungarsk gjestfrihet, vise hestene deres og selvfølgelig alt sammen med høy kvalitet.
Så var det tid for heste show, hvor det både var konkurranser, og hvor de sto på hestene. Et imponerende show.
Tilbake i Budapest tok vi en liten tur innom Markedshallen, som ligger rett ved Liberty bridge.
På kvelden ruslet vi en tur i gågaten Vadi Utka.
Vi fant en merkelig bar i en sidegate som vi gikk innom, The Eccentric. På døren hang det en lapp hvor det sto “to back 15 min”. Vi åpnet døren, som var åpen og kikket inn. Det så i grunn ut som vi kom rett inn på et rotete lager. Vi gikk ned en trapp, og kom inn i en rimelig spesiell bar, hvor utvalget av drikkevarer var enormt. Eieren sto i oppvasken da vi kom, men kom straks ut og serverte oss. Dette ble en litt annerledes og artig opplevelse.
27.Mai
En reise til Budapest er en reise til en vakker kulturby med mye å se og oppleve. Donau deler byen i to – i Buda og Pest. På Buda-siden ligger den gamle bydelen med smale smug, bratte bakker og godt bevart arkitektur. Pest er byens forretningsstrøk med brede boulevarder, teatere og muséer. Ti vakre broer lenker sammen bydelene.
Vi startet denne dagen med å se og oppleve Buda. Høyt over Donau troner det kongelige slott på Budasiden. I dag huser det tre muséer, og byr på en enestående utsikt over Budapest og omegnen.
Ikke langt unna ligger to andre populære severdigheter, den vakre Mattiaskirken fra 1200-tallet og Fiskerbastionen, som også byr på strålende utsikt fra terrassen.
Vi gikk tilbake til Pest siden, over Elisabeth Bridge, som er den tredje nyeste broen i Budapest, som forbinder Buda og Pest over elven Donau. Broen ligger på den smaleste delen av Donau i Budapest-området, og spenner over bare 290 meter. Det er fin utsikt til Parlamentet fra broen.
På Pest-siden ligger Parlamentet og Helteplassen, synagogen som er en av verdens største, og St. Stefans-katedralen, som sammen med parlamentet er byens høyeste bygning med sine 96 meter.
Vi gikk tilbake til båten for BBQ lunsj i finværet-
Etter lunsj gikk vi en ny runde i byen, denne gang på Pest siden.
Vi gikk først gjennom gågaten Vadi Utka. Alltid annerledes å se gå gater på kveldstid og dag tid.
Det er et veldig bra Metro nettverk i byen, og for å krysse en hovedvei gikk vi under bakken, og gjennom inngangen til metroen. Her er det også flere kiosker og butikker å finne.
Vi gikk videre til det Jødiske Kvarter. Budapests jødiske kvarter, også kjent som distrikt VII eller Erzsébetváros, er et pulserende område med en rik historie og et livlig kulturliv. Det er et område med mange synagoger, inkludert den store Dohány-gaten synagoge, samt barer, restauranter og gatekunst
På kvelden etter middag var det på tide å forlate denne vakre byen. Vi hadde en fantastisk utseiling, hvor vi fikk se flere av de flotte byggene langs elven, spesielt Palasset lyste opp, og var bare helt magisk. Spesielt når man fikk kombinert det med nydelig musikk.
Vi legger til i Mohacs. Kun for å slippe av gjestene for å reise videre på utflukt.
Fra Mohacs kjørte vi et stykke for å komme til byen Pecs, mens båten seilte videre oppover elven. I en rundkjøring står det noen “Busos”. Busó-festlighetene på Mohács i Sør-Ungarn er et seksdagers karneval i slutten av februar for å markere slutten på vinteren, oppkalt etter busós, skremmende utkledde mennesker (tradisjonelt menn) iført tremasker og store ullkapper.
Pécs
Vi var på utflukt til byen Pécs, (uttales nesten som “page” på englesk)
Vi var først innom kultursenteet, Zsolnay Cultural Center, og Gyugyi Museum. Vi var her på en søndag, hvor de også har en type marked og barnas dag.,
Gyugyi Museum Zsolnay-familien, kjent for sin porselensproduksjon, bodde og arbeidet en gang i dette området, nå et kulturarvsted i Ungarn. De laget de fineste verkene av porselen.
Her finnes også små butikker, hvor de selger lokale varer som drops og sjokolade i tillegg til keramikk.
Selv om det ikke er mange som vet det, er Pécs en av Ungarns største byer og en ekte skjønnhet. De fargerike gatene er omkranset av rester av tidligere sivilisasjoner som tar besøkende tilbake i tid.
Szechenyi Ter er midtpunktet i Pécs og en av de vakreste severdighetene å se i byen. Et så vakkert torg i en by som er så ukjent for turister, med sine imponerende fargede bygninger, den slående Pécs-moskeen, monumentet til den hellige treenighet og sine vakre fontener, er slående. Det er et fredelig og hyggelig sted og det beste stedet å starte turen til Pécs
Den rolige og vennlige byen Pécs har mange interessante severdigheter å tilby sine besøkende, men bare en spasertur gjennom gatene i det historiske sentrum avslører skjønnheten til dette reisemålet.
Pécs-moskeen, tidligere kjent som Pasha Gazi Kászim. Det ligger på byens sentrale torg og er en av de mest interessante severdighetene å se i byen. Arkitekturen i osmansk stil, med sin grønne kuppel som transporterer deg direkte til Tyrkia, og beliggenheten gjør denne delen av byen til et sant vidunder.
Populært å henge opp hengelåser her også. Altså når et elskende par fester en hengelås på en bro el, og kaster nøkkelen så garanteres man evig kjærlighet.
Vi gikk så for å besøke
Cella Septichora Visitor Centre
Anerkjent som et UNESCOs verdensarvsted, 4Th-århundre Tidlige kristne graver og gravkamre åpnes opp etter over 1600 år for å la besøkende lære om denne unike underjordiske verdenen ved hjelp av moderne verktøy.
De er mindre familiegraver og større felleskrypter, gravbygninger. Noen av dem er malt, interiøret er dekorert med bibelske scener og tidlige kristne symboler, noe som ytterligere øker unikheten og den universelle kulturelle verdien til dette historiske stedet.
Pécs-katedrale
Katedralbasilikaen St. Peter og Paul er en annen av Pécs’ største attraksjoner. Det er en vakker religiøs bygning med en nyromansk fasade og fire imponerende 60 meter høye tårn som våker over byen ovenfra. Den opprinnelige katedralen ble bygget på 11-tallet. Fasaden stammer fra 19-tallet.
Barbican-tårnet og muren I Pés er det fortsatt spor etter middelalderen, spesielt fra 15-tallet. Og det største beviset på dette er festningen. En del av den gamle muren står fortsatt igjen og et sirkulært tårn.
I Ungarn har de mange steder flotte flislagte tak.
Vi ble busset videre til Baja, hvor vi gikk om bord igjen på Ama Verde, og turen gikk videre mot Budapest.
Vukovar er en by som ligger vakkert til ved Donaus bredde, i Øst-Slavonia, nordøst i Kroatia, der elven Vuka munner ut i Donau.
Vukovar i dag er en velstelt, ren og pen innlandsby i Kroatia. Befolkningen er fortsatt blandet. Her bor kroater, serbere og noen bosniere side om side, slik de gjør i de fleste land i det tidligere Jugoslavia. Og svært mange familier består av en blanding av alle disse folkegruppene.
Byen har tatt vare på minnene. Det er tross alt bare 30 år siden hatet flammet og bombene rammet daglig.
I 87 dager høsten 1991 ble Vukovar beleiret og bombardert i det første store slaget under Balkan-krigene. 20 år senere kaster krigen fremdeles lange skygger. Kroatene kaller Vukovar, den lille grensebyen for «heltenes by», etter de tallmessig underlegne forsvarernes heroiske kamp mot den serbiske overmakten. Byen i Øst-Slavonia står i dag som selve symbolet på nasjonens frigjøringskamp fra det tidligere Jugoslavia, og var åsted for de verste krigshandlingene i Europa siden annen verdenskrig.
på begynnelsen av 1990-tallet, etter oppløsningen av Jugoslavia, forsøkte den serbiske regjeringen å forhindre løsrivelsen av Kroatia. dette resulterte i en fryktelig blodig og grusom krig. Øst-Kroatia ble kraftig bombet og befolkningen led store skader. Etter hvert ble Kroatia en selvstendig nasjon, men de lider fortsatt av krigens mange sår.
Phoenix-monumentet består av et titalls steinheller som faller som dominobrikker i en offentlig park ved Donau-elven. Hver plate er illustrert med en utskjæring på siden. Laget av en kroatisk kunstner bosatt i USA, symboliserer den de falnes fremvekst.
Vukovar vanntårn – et symbol på motstandskraft
Vi startet dagen med et besøk til Vukovar Water Tower, et symbol på kroatisk utholdenhet og motstandskraft. Utsikten fra toppen byr på et fantastisk panorama over byen og Donau, mens den interaktive utstillingen inne forteller historien om dens betydning under den kroatiske uavhengighetskrigen.
Vi gikk opp de 198 trappetrinnene i tårnet. Det finnes også en heis man kan ta, men på tur må man ta all den trimmen man kan få 😉
På det neste bilde kan man virkelig se hvor mye dette tårnet ble bombet, men allikevel ble stående. Det store vanntårnet i byen ble et viktig symbol for kampen. Tårnet ble konstant beskutt fra distanse, men likevel klatret motstandsfolk opp i toppen og heiste et nytt, uskadet kroatisk flagg i stanga – hver eneste dag.
Vi ruslet videre gjennom byen. Det er flere veggmalerier rundt om, og mange spor etter kulehull på bygninger.
Eltz slott og Vukovar bymuseum
Vi besøkte det praktfulle Eltz-slottet, et barokk herskapshus som ligger langs Donau. Slottets gårdsplass tilbyr fantastisk utsikt over elven, mens museet inne tar deg gjennom Vukovars historie og kulturarv. Vi fikk også en mini konsert inne på slottet.
Vucedol Museum
Vi ble så busset ut til Vucedol Museum. Et arkeologisk museum i Vukovar, som viser Vučedol-kulturen, en viktig forhistorisk kultur i bronsealderen.
Tilbake igjen i byen, ruslet vi en liten runde i området rundt båten. Her er reist et kors til minne om alle de falne soldatene under krigen.
Hotell Duav ligger fint til ved Donaus bredde. Dette ble solgt i 2019, og skulle renoveres å stå ferdig i 2023. Men her har ikke noe skjedd, og det står bare og forfaller…
Vi seilte fra Vukovar i 1830 tiden.
Første uke av vårt Donau cruise var snart over, og på kvelden var det “Farewell dinner” , og avskjed med mannskapet, da noen av gjestene om bord skulle gå av i Budapest.
Men vi skulle innom en havn til før Budapest, og den 25. Mai besøkte vi Mohacs i Ungarn.
Tidlig om morgenen ankommer vi Beograd, Serbias hovedstad. Navnet er serbisk for «hvit by».
Vi startet dagen med en guidet gåtur rundt i byen, og gikk først opp til Beograd festning, Century Fortress, som består av det gamle citadellet og Kalemegdan-parken ved sammenløpet av elvene Sava og Donau, utgjør festningen den spesifikke historiske kjernen i byen.
Beograds lange og historiske historie antydes av arkitekturen, som varierer fra bysantinsk og osmansk til nyklassisistiske og romantiske bygninger i de eldre nabolagene, og fra jugendstil til brutalisme og nybysantinsk design i Ny-Beograd.
Sankt Sava-tempelet er en serbisk kristen-ortodoks kirke i Beograd, Serbia, dedikert til Sankt Sava, som var den første erkebiskopen av den serbisk-ortodokse kirke. Kirken er en av de største ortodokse kirkene i verden. Her er det plass til 10 000 personer. Her bør man ta turen inn og ta en titt. Kirken er fantastisk utsmykket.
I kjelleren er det lagt opp til at man kan leie lokalene til private arrangementer.
Bakeriene frister med godsaker i vinduene…
Vi passerte bygg som fremdeles står merket etter den siste krigen som herjet her i 1999, hvor Nato innledet luftangrep mot Jugoslavia. Etter oppløsningen av Jugoslavia, ble Serbia og Montenegro en union, som igjen ble oppløst i 2006, og Serbia ble en selvstendig stat.
Screenshot
Beograd var travel, men ikke overbefolket, og kulturelt rik, uten å være overveldende. Det skal også være et bra natteliv i byen. Beograd er fler lags med ulike historier. Det sies at den i hele sin historie har blitt ødelagt og gjenoppbygd over førti ganger, gitt dens strategiske posisjon på de eurasiske handelsveiene og dens hvile punkt ved møtet mellom to elver.
Da vi kom tilbake til båten var det BBQ lunsj om bord.
Før middag var det igjen tid for lokal underholdning.
Så var det duket for Chefs table. Her fikk vi servert en deilig 5 retters meny.
