Denne gang valgte vi å reise på charter tur med Ving. Vi hadde bestilt for 2 uker. Først en uke i Khao Lak, så en uke i Kata.
Smilets land er et nydelig avbrekk fra vinter Norge. Hvite strender, deilig badevann, herlige mennesker og mye god mat.
Vi flyr direkte til Phuket, ca 12 timers flyreise fra OSL. Vi tok så en taxi fra flyplassen til Khao Lak, ca 1,5 timers kjøretur.
I Khao Lak bor vi på Beyond Resort, som er et hotell for voksne. Dette er et 4 stjerners hotell hvor man bor i villaer. Et vakkert hotell området, med store villaer, men begynner å bære preg av slitasje, så kan trenge noe renovering.
Hotellet ligger fint til på stranden, hvor man kan gå kilometervis på nydelige strender.
Langs strendene er det flere strand restauranter og barer, hvor man kan innta deilige thailandske retter, eller få seg litt kaldt å drikke med tærne i sanden. Vi spiste gjerne både lunsj og middag på disse restaurantene, og hadde mange god mat opplevelser.
Vi fikk se mange flotte solnedganger i løpet av reisen.
Her finner man mange steder man kan få seg en billig og god massasje.
Khao Lak er stille og rolig, og foreløpig er det ikke overbefolket, så dette er en perle for de som vil ha en avslappende ferie.
Surin Island
Det finnes flere øygrupper man kan reise på utflukt til. Vi valgte å ta en tur til Surin Island, som skal være det beste stedet å snorkle i Thailand. Her er det krystall klart vann, og et mangfoldig maritimt liv. Vi var med på en speed båt tur, og båtreisen ut til øyene tok ca 1 time. Det var stappfull båt med ca 30 pers ombord.
Vi snorklet på 2 forskjellige steder, og vi fikk også øye på lille Nemo.
Moken Village
Vi besøkte Ko Surin Tai, Moken Village. En etnisk gruppe “Sea Gypsies” bor her i tradisjonelle trehus på stylter med stråtak langs kysten. Besøk til landsbyen er tillatt i løpet av dagen. I dag er det bare rundt hundre Moken-familier som bor i en liten bosetning på øya Ko Surin Tai. Turisme har hjulpet dem med å generere inntekter og har vært en fin måte å øke bevisstheten om deres tradisjoner og livsstil.
Vi var innom en øy hvor vi fikk servert lunsj. Her kan man også bestille overnatting i enkle hytter.
Etterpå var det litt tid til å se seg om på øya, ev bade og sole seg.
En annen utflukt vi hadde i Khao Lak var en privat Longtail båttur. Vi bestilte dette gjennom hotellet, og inkluderte servering av soft drinks og lunsj, samt litt frukt og annen snacks.
Privat Longtail tur til Giant Cliff
Vi dro ut i fra en havn hvor det lå mange fiskebåter.
Vi reiste her ut til en halvøy i Phang Nga. Vi var først på yttersiden av øya for litt snorkeling. Det var ikke veldig klart vann, og kunne ikke sammenlignes med snorkelingen på Surin Island, men vi fikk oss da en dukkert, og så noen fine fisker her også. Vi hadde 2 snorkeling stopp på denne siden, men det var en del tråder fra brann maneter her, så vi ble ikke så lenge i vannet.
På veien videre kjørte vi langs land, og så både påfugler og aper.
Vi passerte igjen havnen vi kjørte ut i fra, og her er det litt av hvert av fiskebåter å se på, i mange forskjellige fasonger.
Vi skulle så kjøre ut til en liten strand som lå ved The Giant Cliff. Men for å komme til denne stranden måtte vi kjøre videre på yttersiden av halvøyen. Vi kom nå på innersiden, og måtte gå et lite stykke over øyen for å komme på en strand. Vi kom da ut på en lang strand som heter Golden Beach. Det var en lang flott strand, og vi gikk langs stranden for å komme bort til det som ble kalt The Giant Cliff, som var ca 1 km. Her tok vi en liten dukkert, i krystallklart vann, og tok noen bilder før vi ruslet tilbake igjen.
På veien tilbake fikk vi servert forfriskende kokosjuice på båten.
Etter en uke i herlige Khao Lak gikk turen videre til Kata Noi stranden, hvor vi bodde på The Shore at Katathani hotell. Turen hit tok ca 2 timer og 40 minutter, da det var en del trafikk. Men med bra transport og me å se på underveis var ikke det noe problem.
Kata Noi 30. Jan- 6. Feb
The Shore at Katathani Resort ligger helt nede ved stranden, i en ås side som er ganske så bratt. Dette er også et hotell for voksne, men ved siden av har man søsterhotellet, Katathani Phuket beach resort som er et stor hotell for barnefamilier.
Vi fikk innkvartert oss på vår villa et godt stykke oppe i åsen, men her blir man kjørt av blide hyggelige gutter i golfbiler når man ønsker det.
Villaen var stor og flott. Men vi var allikevel litt skuffet over at vi ikke hadde noe sol inne på pool området vårt på noen tid av døgnet. Her begynner det også å bli enkelte småting som er klare for renovasjon.
Området som tilhører hotellet er stort, og vi gikk en runde på området for å se litt rundt. Her er det flott opparbeidet med blomster, trær og parkområder rundt villaene. På hotell området finner man også et kapell., så her er det muligheter. Vi gikk videre oppover åsen bak hotellet til vi kom til en restaurant som heter Tree Bay clubhouse. Her er det flott utsikt mot Karon.
Det er flere svømmebasseng her, og litt avsides på området ligger et saltvanns basseng med sannbunn.
Blir man lei av å ligge på stranden hele dagen, kan man ta en treningsøkt med fin utsikt.
I Kata er det mye mer folksomt enn i Khao Lak. Det merkes både på strendene og i byen i forhold til restauranter ol.
Kata Noi stranden er bare ca 500 meter lang, så her ble det ikke så lange gåturene på stranda. Men vi leide solsenger, og koste oss på stranden. Her var det også fantastisk deilig og klart vann å bade i.
Lunsjene våre her ble stort sett inntatt på hotellet, eller også på søster hotellet.
Patong
Vi tok en kveldstur til Patong for å se på galskapen som er der, men før vi oppsøkte Bangla Road gikk vi innom en restaurant hvor de serverer nydelig hummer. Her kan man velge ut sin egen hummer før den tilberedes, og man kan også velge diverse måter den skal tilberedes på.
Patong ligger ca en 30 minutters kjøretur fra Kata. Har man lyst til å oppleve liv og røre i Thailand, er dette stedet å oppsøke. Dette er sentrum for Phukets natteliv og shopping.
Er man ikke forberedt, kan et besøk i Patong få de fleste til å få bakoversveis. Bangla road i Patong er et “red light district” Her florerer tilbudene av sex show, go go barer og prostitusjon, så reiser du på familie ferie, så unngå å legge turen til Patong.
Vi tok oss en tur på Thaiboksing som ligger litt videre opp i gata.
Longtail Båt tur
På stranden utenfor hotellet ligger det Longtail båter som tilbyr diverse utflukter etter gjestenes ønsker. Prisen kommer litt an på hvor langt man vil kjøre, men man kan feks tilbringe noen timer på en strand, eller spise en god lunsj, og sjåføren venter tålmodig.
Vi bestilte en tur en dag, og kjørte videre sørover på Phuket øya. Her er vegetasjonen litt annerledes, med mye gress, og det var flere nye boligprosjekter å se langs kysten.
Vi hadde også her et snorkel stopp ved en liten øy.
Vi kjørte så videre til en øy hvor vi gikk i land. Vi trodde vi skulle til en stille rolig strand for oss selv, men her krydde det av kinesere. Det er vist mange av de som kommer til Thailand for å feire kinesisk nyttår, og jeg tror nesten alle hadde smalet seg på denne øya.
Vi reiste så videre til en liten idyllisk øy, hvor vi spiste lunsj og badet litt. før vi kjørte tilbake til hotellet.
På veien passerte vi Buddha Island.
På motsatt side av stranden der vi bodde, ligger en restaurant som heter Mom Tri`s Kitchen. Jeg kan absolutt anbefale ett besøk her. Kom før solnedgang for en for drink i baren og se på den vakre solnedgangen, før du inntar et nydelig måltid med god service.
2 uker var over, og det var på tide å sette kursen hjemover til vinter Norge igjen. Takk for nå Thailand. Vi kommer tilbake.
Vi fløy til Chicago med SAS via København. Flyturen gikk veldig smooth, med kun en times mellomlanding i København.
Da vi kom frem tok vi en taxi fra flyplassen til hotellet. Her ble vi godt lurt, da vi tok den første og beste muligheten på transport som tilbød seg. De sto rett utenfor flyplassen ved utgangen og tilbyr taxi. Det var nok en form for “luxus” transport, med sjåfør i dress, og sorte biler. De tok over dobbelte av prisen av hva en vanlig taxi ville kostet. Greit å sjekke opp litt bedre enn hva vi gjorde her tenker jeg.
Vi bodde på The Royal Sonesta Chicago Downtown. Her er det romslige rom, og ligger rett ved Chicago river walk, og var veldig sentralt.
Chicago er den tredje største byen i USA med over 2 millioner innbyggere. Chicago går også under kallenavnet “Second city” og “The Windy city”. Byen ligger ved Michigansjøen i delstaten Illinois.
Men viste du at på 1920 tallet bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde det til den tredje største “Norske” byen, etter Kristiania (Oslo) og Bergen.
Når vi er på storbyturer. liker vi å gå rundt å se på byen. På kjente landemerker, arkitektur og se på det som byen er kjent for.
Vi gikk en tur på The River Walk. Ikke så mye som skjer langs elven her på vinterstid, men på sommeren er det flere serveringssteder her.
Vi gikk ut til Navy Pier, hvor vi så svingte innover i byen.
Vi ruslet også litt langs elven på andre siden. Her ligger det flere fine restauranter som har uterestauranter på sommeren.
Handlegaten Michigan street er verdt et besøk. Gater og butikker er flott pyntet til Jul. Her går også “The Magnificent Mile”. Magnificent Mile er det fremste forretningsdistriktet i Chicago. Det livlige og travle området er kjent for eksklusive butikker, utsalg med luksusmote, kule restauranter og fasjonable hoteller.
Blant landemerkene i området finner man det historiske Chicago Water Tower, Tribune Tower i nygotisk stil, skyskraperen Wrigley Building oppført i terrakotta, og John Hancock Center med over 100 etasjer og en utkikksplattform med eksklusive restauranter og panoramautsikt over byen. Gammelt og nytt går i hverandre, og det er mange høyhus i Chicago.
Vi tok en tur i Millenium Park. Millennium Park er en offentlig park på nesten 100 mål i sentrum av Chicago. Millennium Park er et prisvinnende senter for kunst, musikk, arkitektur og landskapsdesign. Det er fremtredende funksjoner er Frank Gehry-designet Jay Pritzker Pavilion, det mest sofistikerte utendørs konsertstedet av sitt slag i USA.
Vi testet restauranter og barer, og måtte selvfølgelig få med oss et par bluesklubber, noe som Chicago er kjent for. House of Blues lå rett over elven for hotellet vi bodde.
Blue ChicagoHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHpuse of BluesTysk restaurant
Chicago Loop, ellerThe Loop, er et livlig område med varierte spisesteder, butikker, kinoer og parker. Området består hovedsakelig av skyskrapere, og her finner du også Willis Tower med 108 etasjer. Dette området var på samme siden av elven som vi bodde, og vi ruslet mye i gatene her også. Loop (historisk Union Loop) er 2,88 km lange krets av forhøyet jernbane som danner navnet i Chicago.
The LoopFavoritt restauranten til Al CaponeJulepyntetMacysThe LoopThe LoopTHe Art institute of ChicagoTHe art institute of ChicagoChicago by NightHelt Sheriff
Vi gikk forbi et julemarked. Her var det kø som et vondt år, så vi tokk ikke turen innom…
JulemarkedJulemarkedJulemarked
På nabohotellet vårt, London House, kan man ta heisen opp på takterrassen, hvor de har en bar, og nyte en fantastisk utsikt over bla Chicago elven og The Wirgley Building.
Chicago riverWirgley BuidingRooftop The London HouseThe London HouseChicago river
Chicago er også flott på kveldstid.
Chicago er absolutt en by vi gjerne reiser tilbake til. Kanskje en litt varmere tid på året, for å ta en båt på Chicago elven, og se enda mer av byen.
Vi hadde lenge gledet oss til et cruise i Rødehavet. Vi skulle starte i Tyrkia, gjennom Suez kanalen, og vi skulle besøke templer i Egypt, Eilat i Israel og Petra og Wadi Rum i Jordan. Vi skulle snorkle i Rødehavet og bade i Dødehavet. Høydepunktene sto i kø… Men så kom krigen i Israel og Gaza stripen, og Cruiset ble avlyst uken før vi skulle reise. Det måtte jo bare bli sånn denne gangen. Vi får håpe vi får mulighet til å ta denne reisen ved et senere tidspunkt.
Jeg kastet meg på telefonen til Berg Hansen på Jessheim, og spurte om muligheten for å bli med på et gruppecruise i Spania. Det var 2 ledige lugarer på skipet, og vi fikk bli med på denne seilingen. Dette var på en onsdag, og allerede på søndag satt vi på flyet til Barcelona.
Barcelona
Cruiset startet i Barcelona. Vi valgte å reise to dager før cruiset startet, og hadde en rolig dag i byen.
Barcelona er en by man kan besøke igjen og igjen, og det er stadig nye ting å se og oppleve. Denne gangen bodde vi i nærheten av havnen, ved det gotiske kvarteret, og vi valgte å holde oss i nærområdet.
Vi tok en tur langs strandpromenaden, og ruslet litt rundt i bakgatene for hotellet vi bodde. Det sjarmerende gotiske kvarteret, eller Barri Gòtic, har smale middelalderske gater fylt med trendy barer, klubber og katalanske restauranter
“Småbåt” havnen i BarcelonaStrandpromenaden, Barcelona
Stranden i Barcelona er en fin sandstrand. Det var ikke de helt store temperaturene lenger når vi var der, og det var stille og rolig langs promenaden denne mandags morningen. Men her finner man flust av restauranter, barer og utesteder, så dette er et livat område.
L’Estel ferit, Moderne strandskulptur på 10 meter, av fire skjevt stablende stålkuber med vinduer, designet av Rebecca Horn.
L’Estel feritStrand promenade, Platja de Sant SebastianPlatja de Sant Sebastian
Barcelona Fish, Denne gigantiske gullfisken har blitt et av symbolene på post-olympiske Barcelona og ser ut som om den dupper sammen på Middelhavet. Sollyset reflekteres i skalaene til denne skulpturen som presiderer over vannkanten av den olympiske marinaen og Barcelonas strender.
I 1992 forvandlet det uberørte olympiske Barcelona strandpromenaden. En ny olympisk marina tok form, ledet av tvillingtårnene. På den ene siden sto Mapfre Tower; på den andre var Hotel Arts. Frank Gehry plasserte sin fiskeskulptur ved foten av hotellet. Dyret er 56 meter langt og 35 meter høyt og ser ut til å lengte etter å hoppe ut i det blå Middelhavet.
Skulptur, Barcelona FishBarcelonaSeilbåt havn, BarcelonaSeilbåthavn BarcelonaStrandpromenade BarcelonaStrandpromenade BarcelonaBarcelonaBarcelona
Vi sjekket inn på cruise skipet Azamara Quest, og startet cruiset med en bedre lunsj i skipets buffet restaurant. Skipet var pyntet til Halloween anledning dagen.
AzamaraAzamara
Vi fikk pakket ut av kofferter på lugaren, og på kvelden var det duket for felles velkomst ved Berg Hansen, med påfølgende middag. Kaptein Johannes Tysse kom også innom og ønsket oss velkommen, da han gjennom mange år som kaptein på Azamara, har fått mange bekjentskaper blant gjestene, og har godt kjentskap til Berg Hansen.
Velkomst møte med Berg Hansen før middag.
01.11.2023
Valencia
Valencia er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og regionshovedstaden i den autonome regionen Valencia. Valencia hadde 792 492 innbyggere per 2022. Den ligger på den spanske østkysten.
Vi tok en shuttlebuss fra havnen til gamlebyen i Valencia., som ligger i selve hjertet av Valencia.
Tårnet Torres de Seranos markerer inngangen til gamlebyen, og var en del av den tidligere bymuren i Valencia. Når du entrer inngangen er katedralen et godt utgangspunkt for å utforske Valencias historiske by. Det er kort gangavstand til det meste, men fortsatt mye å se og oppleve.
Barokke klokketårn, trivelige uteserveringer, appelsintrær, markeder og sjarmerende smågater. Her er historie med flotte byggverk som Valencia-katedralen, Micalet, basiliken med mer. (Noen av bildene er fra en tidligere tur til Valencia i Oktober)
Europas største matmarked, Mercado Central, en tyrefekte arena og Togstasjonen Valencia North. som skiller seg ut fra andre spanske togstasjoner. Ikke bare er arkitekturen spesiell, denne gamle stasjonen er fortsatt den viktigste togstasjonen i den spanske storbyen Valencia
Når vi var her i Oktober, gikk vi en tur utenfor gamlebyen, hvor det er en park som er utviklet i den gamle uttørkete elveleiet der du kan beundre gargoyles og andre utsmykkede skulpturer på de gamle broene som krysset elven.
Rett på utsiden av byen finner man Jardines del Real, bedre kjent som Viveros. Det er en vakker park som huser et bredt utvalg av plantearter, gjenskaper forskjellige miljøer og ledsages av mange skulpturer, fontener, dammer og ulike fasiliteter.
I Oktober besøkte vi også City of Arts and Sciences, som er et must. Flere av bygningene har blitt ikoner i byen. Det er et vitenskapelig og kulturelt fritidskompleks som kan nytes med familie eller venner, som dekker rundt to kilometer av det tidligere elveleiet til elven Turia.
Azamara, som vi cruiset med denne gangen, har i løpet av cruiset noe de kaller Azamazing evening. Da er det en happening i en av stedene man besøker. Denne gangen var vi i Science parken på kvelden, og fikk se et fantastisk show,
02.11.2023
Vi skulle denne dagen seile inn til Cartagena. En gammel by som ligger ved Cálida-kysten av Spania. Det var ganske bra sjø denne dagen, og vi fikk derfor ikke lagt inn til kai, så vi seilte videre mot Malaga. Det ble en rolig dag på skipet, med litt trening og brunch.
03.11.2023
Malaga
“Hovedstaden” på Costa del Sol. En storby med småbysjarm. Málaga er en av de eldste byene i verden, og historien går helt tilbake til det 8. århundret. Det er mye kunst overalt og herskapelige bygninger.
Vi hadde ikke lagt noen spesielle planer for dagen, så vi valgte å ta en guidet tur, med en som sto og solgte turer på kaien. Vi fikk en kjempefin dag, og angret ikke på valget.
Først kjørte vi opp til en historisk hotell som ligger over yen, og fikk en flott utsikt over byen og tyrefekter arenaen.
Vi kjørte så ned til gamlebyen, og fikk en omvisning der. Her er et romersk amfi teater, Dette teateret, opprinnelig bygget i det første århundre e.Kr., er et av de mest velbevarte romerske teatrene på Den iberiske halvøya. Flere bygg i gamlebyen bærer preg av Arabisk inspirasjon. Ikke så rart da store deler av Andalucia har inspirasjon fra Araberne. Malaga er hjembyen til Picasso, og man finner et Pizasso museum her. Man kan visst også besøke huset han vokste opp i.
Vi besøkte Malaga museum. Her er det gratis inngang. Det er det største museet i Andalucia og det femte største i Spania, og kommer fullpakket med utstillinger. Den øverste etasjen er dedikert til arkeologiske funn og første etasje til spansk kunst, hovedsakelig malt i Malaga. Det er fullt av interessante gjenstander.
Vi avsluttet vår rundtur i Malaga på en kjempepopulær tapas bar som heter Pimpi. Her sto det kø langt utenfor døren, og det var allerede ganske så fullt inne i restauranten, selv om det ikke var lenge siden de åpnet. Vi smakte på lokal vin, som kan minne mye om portvin, og et lokalt øl, og vi måtte selvsagt ha litt serrano skinke til.
Strandpromenaden og strendene i Malaga skal være veldig bra, men det rakk vi ikke å besøke i denne omgang, men de blir nok en tur ved en senere anledning.
04.11.2023
Gibraltar
Vi seilte inn til Gibraltar tidlig morgen. Etter frokost gikk vi i land, og vi valgte også denne dagen å satse på en utflukt fra kaien. Det viste seg at det ikke var noe problem her heller. Vi var 4 personer, og ble med på en rundtur på noen av de mest populære severdighetene på øya, sammen med 4 andre.
Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område, og ble i 1830 en britisk kronkoloni. Området ligger i Sørvest-Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst, strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet.
Det offisielle språket er engelsk. De fleste lokalbefolkningen er tospråklige, snakker også spansk, på grunn av landets nærhet til Spania.
St Michaels Cave og Pilar of Hercules.
Utenfor St Michaels cave, er det et utkikkspunkt, hvor man ser over til Afrika, Marokko. Pillar of Hercules.
Legenden om Hercules-søylene har fascinert folk i tusenvis av år.
Vokter inngangen til Atlanterhavet i nord og sør er to fjell. Gibraltarklippen på 426 meter mot nord og den mye høyere Jebel Musa på 851 meter i Marokko i sør – sammen er de kjent som Herkules-søylene.
På dette tidspunktet er Gibraltarstredet bare 14 kilometer bredt, og selv i dag et farlig sted å være på grunn av de sterke strømmene. Atlanterhavet er en meter høyere enn Middelhavet på grunn av at Middelhavet fordamper raskere enn det kan fylles opp fra elver. Det er en konstant strøm av vann fra vest til øst når Atlanterhavet prøver å fylle opp Middelhavet. Det er derfor, på den spanske siden av Middelhavet, havet føles kjølig selv om sommeren så langt opp langs kysten som Marbella hvor det kalde atlanterhavsvannet begynner å spre seg sørover i mesteparten av Middelhavet.
GibraltarGibraltar
St Michaels Cave
Vi besøkte St Michaels Cave. St. Michael’s Cave eller Old St. Michael’s Cave er navnet som er gitt til et nettverk av kalksteinsgrotter som ligger innenfor Upper Rock Nature Reserve i det britiske oversjøiske territoriet i Gibraltar. Hulen er åpen for besøkende og utgjør et unikt auditorium for konserter, ballett og drama.
Gibraltar er i dag det eneste stedet i Europa hvor det lever aper i vill tilstand. Denne arten heter berberape og er også utbredt i Nord-Afrika. For tiden okkuperer rundt 300 dyr i fem tropper det øvre steinområdet i Gibraltar naturreservat. De er raske med å hoppe opp på bilene, i håp om å få servert en liten godbit.
Her finner man også Skywalk hvor det også er flott utsikt.
Man kan også ta tau bane opp på fjellet, men den var stengt denne dagen da det var ganske mye vind.
The Great Siege Tunnels
Neste stoppested var The Great Siege Tunnels, også kjent som Upper Galleries, er en serie tunneler inne i den nordlige enden av Rock of Gibraltar. De ble gravd ut fra den solide kalksteinen av britene under den store beleiringen av Gibraltar på slutten av 1700-tallet. Kanskje det mest imponerende forsvarssystemet utviklet av mennesker.
Disse labyrintiske tunnelene ble gravd av forløperne til Royal Engineers, Military Artificers Guild ledet av sersjant major Ince. Laget for å flytte våpen fra den ene siden av fjellet til den andre ut av skuddlinjen fra de beleirende spanske styrkene under den store beleiringen, ble det klart at disse tunnelene ville gi imponerende festningsverk og kanonstillinger.
Senere utvidet etter beleiringen og videre inn i andre verdenskrig, har disse tunnelene tilbudt det britiske militæret et imponerende og ugjennomtrengelig utsiktspunkt for deres defensive operasjoner.
Utsikt fra tunellene gjennom kanonstillingene.
Aper utenfor tunellene også.
Etterpå gikk vi litt rundt i sentrum av byen. En koselig gågate.
På vei tilbake til skipet gikk vi forbi et område på havnen hvor det var flere restauranter, hotell, butikker og Casino. Oceean Village. Så ganske stille og rolig ut denne dagen, men skal yre av liv her på sommeren, og er populært blant seilere og lokalbefolkningen.
Sevilla
05. November
Guadalquivir er en elv i Spania, 657 km lang. Den begynner i Cañada de las Fuentes, ved landsbyen Quesada i fjellene Sierra de Cazoria, går gjennom Cordoba og Sevilla, og ender opp ved fiskerlandsbyen Bonanza hvor den renner ut i Atlanterhavet.
Vi seilte oppover elven tidlig på morningen, og det var helt magisk, med morgendisen som lå over elven. Prøver å dele noe av stemningen med disse bildene.
Da vi nærmet oss byen, måtte vi gjennom en sluse, og passere gjennom en løftebro. VI fulgte med i finværet, og hadde en liten sosial sammenkomst på innseilingen.
Sevilla er en by i Spania med ca. 700 000 innbyggere. Byen er hovedstad i den autonome regionen Andalucía og i provinsen Sevilla.
Sevilla er en av de mest sjarmerende byene å besøke i Andalucía og bør være på toppen av din reiserute i Sør-Spania! Hele området er fantastisk og har alle attraksjoner du forventer av Spania fra appelsintrær til tradisjonelle tapasbarer og flamenco.
Da vi ankom byen, gikk vi en tur inn til byen. Vi ruslet langs elven først hvor man finner flere barer og restauranter.
Kajakk og kano padling er tydeligvis en populær aktivitet i byen. Det var mange ute på elven for å trene.
Plutselig møtte vi på en rekke med Fiat 600 i alle mulige farger. Var nok et billøp på rundtur i Spania.
Vi passerte Torre del oro. Det ytre festningstårnet ble reist rundt 1220, og det er flere teorier om hvorfor det heter Torre del Oro. Torre del Oro er et tolvkantet militært vakttårn i Sevilla, Sør-Spania. Det ble reist av Almohad-kalifatet for å kontrollere tilgangen til Sevilla via Guadalquivir-elven. Tårnet ble bygget i den første tredjedelen av 1200-tallet, og fungerte som et fengsel i middelalderen.
Vi gikk forbi tyrefekter arenaen på vei innover i byen.
Ellers så prøvde vi litt tapas på en av Sevillas mange tapas restauranter, og ruslet litt rundt på måfå.
06. November
Vi hadde to netter i Sevilla, og neste dag hadde vi en gruppe tur med buss med den norske gruppen som vi reiste med. Vi kjørte forbi mange fine bygg som var konsulater for mange forskjellige land.
Så kom vi til Plaza de Espana. Den overveldende Plaza de España er den mest berømte plassen i Sevilla. Flere bygninger ble designet for den ibero-amerikanske utstillingen i 1929 i og rundt Maria-Luisa parken. Aníbal González designet dette spanske torget, som er i spansk renessansestil med en diameter på 200 meter. Spanias mål med utstillingen var å skape symbolsk fred med sine tidligere amerikanske kolonier.
Vi kjørte litt rundt på begge sider av elven, og så også en nyere del av byen, hvor det bla er tivoli som er åpent på sommeren.
“The lipstick”Torre del Oro
Vi ble sluppet av bussen på avantgarde Setas de Sevilla. Over noen gamle ruinene er det i dag bygget en imponerende trekonstruksjon som kalles “Sevilla-soppen” på grunn av sin avantgarde-design som ligner seks gigantiske sopper.
Vi ruslet rundt i sentrum. Passerte spennende butikker og restauranter. Gikk ved den den gamle bymuren, passerte gjennom trange smug med enda flere koselige barer og restauranter, og så flere imponerende bygg.
La Catedral de Sevilla
Sevillas fremste landemerke og blikkfang er den enorme og storslagne katedralen. Dette er verdens største gotiske katedral, og har sine røtter fra slutten av 1100-tallet, da araberne bygde byens hovedmoské her.
Vi avsluttet denne rund turen med hesteskyss tilbake til skipet.
Sevilla er mye mer enn sin ubestridelige monumentalitet. Det er en by med livlige gater og store åpne områder som den enorme Plaza de España, María Luisa Park og avantgarde Setas de Sevilla. Det er så mange flotte bygg å se og besøke.
Tapas og flamenco, kritthvite bygninger og fargerike mosaikker – Andalucias hovedstad, Sevilla, er virkelig en typisk spansk by. Her er det flust av kulturarrangementer, spennende arkitektur, trange smug, topprestauranter og torg omkranset av palmer.
Da vi var i Sevilla, var det White night party på skipet på kvelden. Da pyntes og dekkes det ute på dekk, og det blir servert grillmat og masse annet godt. Mannskapet presenterer alle nasjonaliteter ombord, og det er musikk og dans.
07. November.
Litt utpå dagen startet vi seilingen ut fra Sevilla, og passerte igjen broer og sluser. Det var et veldig fugleliv utenfor, og vi koste oss ute på balkongen og fulgte med på livet nedover elven.
På kvelden hadde vi felles middag med gruppen, og startet med en for drink før middag før vi spiste på en av spesialrestaurantene ombord.
Portimao
08. November
Portimão er en bykommune i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Portimao var tradisjonelt et senter for skipsbygging, sardinfiske og fiskeforedling. I dag har det meste av denne industrien blitt erstattet av turisme, fritid og detaljhandel.
Vi tok en shuttlebus inn til byen.
Byens gamle og travle fiskerhavn har blitt erstattet av en naturskjønn promenade. Følger man denne, kommer man bort til gamlebyen.
I gamlebyen er det gågater, et variert utvalg av kafeer, barer og restauranter og en rekke historiske bygg.
På veien tilbake til skipet ruslet vi igjen på promenaden, men nå gikk vi den nesten helt tilbake til skipet, hvor vi kom til Portimao museet. Vi kom da etterhvert til flere kunstverk som sto bortover promenaden. Flere storkefugler å se også.
Portimão har en lang fisketradisjon som utviklet seg spesielt mellom det 19. og 20. århundre med ankomsten av hermetikkindustrien og turismen. De fleste av bygningene du ser i gatene og torgene i det historiske sentrum er fra denne perioden, samt bygningen som huser Portimão-museet, en ypperlig oppussing av en gammel hermetikkfabrikk som mottok prisen for årets museum fra Europarådet i 2010. Det er en hyllest til folket og byen som i århundrer har levd utelukkende av og for havet. Absolutt verdt et besøk.
Dette var en by som virket ganske “dø” på denne tiden av året. Men om sommeren kan jeg tenke meg at det er veldig mye liv og røre her. Det er mye å se og gjøre her i forhold til hav og strender. Blant annet flere grotter man kan besøke med båt.
Vi seilte ut på ettermiddagen, og hadde en flott utseiling.
Lisboa
09. November
Vi var kommet til slutten av cruiset for denne gang, og endestasjonen var Lisboa. Vi var her noen dagen sommeren 2022, så vi reiste direkte til flyplassen, og satte nesen hjemover.
I begynnelsen av August hadde vi bestilt ferge billetter fra Larvik til Hirtshals. Vi reiste for å besøke noen venner som har feriehus i Skagen, og vi hadde også bestilt noen dager på en camping på Løkken.
Fergen fra Larvik til Hirtshals tar kun i underkant av 4 timer, og vi ankom Danmark i 21 tiden. Det er ca 45 minutters kjøring ut til Skagen.
Skagen
Skagen er Danmarks nordligste by, og ligger i Frederikshavn kommune. Byen er kjent for sin fiskerihavn og er et populært feriemål for turister.
Fargen på husene er spesiell – skagengul – og karakteristisk er de hvite kantene på taksteinene.
Og hvorfor er alle husene i Skagen gule?
Forklaringen har å gjøre med vær og klima. Husene i Skagen ble kalket hvert år til pinse med en blanding av kalk og den tørre jordfargen oker. Okeren ble bestilt og solgt videre av lokale kjøpmenn som fikk fargen i tønner på 240-250 liter.
På grunn av sin isolerte beliggenhet, og den omstendighet at kystveien ofte var ufremkommelig, kjøpte handelsstanden okeren i store partier for å være på den sikre siden til pinse.
Så var det et år at kjøpmennene hadde bestilt som vanlig, men fikk en «fransk gull oker» som hadde en svært dypere gul farge. Det var en feilbestilling, en blemme. Og der satt man da med en svær feilbestilling som ga opphavet til «Skagengul».
Mellom 1607 og 1627 ble det satt opp fyrlykter langs den farlige kysten, etter at mange skip hadde forlist her. Det var rundt denne tiden at vippe-fyret så dagens lys. Omkring 6 skjepper kull ble fyllt opp i kurven og satt fyr på. Så var det bare å vippe opp og ned ettersom været og vind endret seg.
På grunn av den flyvende sanden og en stadig eroderende kystlinje ble vippe-fyret flyttet flere ganger til man omkring 1742 bygde et permanent fyrtårn.
Skagen er en koselig småby, hvor det er mange spennende butikker langs gågaten i byen. Her finner man også flere museer og spisesteder.
Smykke Cafè
På smykke cafè kan man lage sine egne smykker samtidig som man nyter et glass, eller tar en kaffe med noe godt til. Perfekt for venninne treff.
Smykke CafèMuseum
Her er det kort vei til bakeren og ferske rundstykker eller wienerbrød …. «og om lidt er kaffen klar».
Skagen har et blomstrende uteliv, med en rekke restauranter. Går man litt utenfor sentrum, finner man flere koselige serveringssteder i bakhager.
Her kan man også se et Vanntårn fra gamle dager, som har blitt utkikkstårn.
Vi tok turen ut til gamle skagen og Ruths hotell for middag, hvor det ble servert nydelig mat.
Her gikk vi også ut på stranden for å se på solnedgangen, som var en populær ting å gjøre her, og det var applaus da solen hadde gått ned i havet. Det ble atter en gang noen solnedgangs bilder 😀
Neste dag besøkte vi “grenen” som skiller Skagerak og Kattegat. Det er en sandbanke som går ut i havet, og er Danmarks nordligste punkt.
Hit var det rene folkevandringen, da det lå flere cruise skip til havn i byen denne dagen. Man kan også bli fraktet ut med en traktor med henger som går frem og tilbake.
Vi passerte Holger drachmanns grav. En dansk lyriker, dramatiker og kunstmaler.
Det lå en sel unge ute på sandbanken, som nok lå og ventet på mamma`n sin.
Etterpå gikk vi stranden tilbake til byen. Det ligger flere bunkere på stranden fra krigens dager.
Vi tok oss et lite bad på vegen tilbake, og vi passerte Skagen fyr.
Fyrtårnet er Danmarks nest høyeste fyr, og er fra 1856.
Skagen fristet absolutt til gjentagelse, så vi kommer gjerne tilbake.
Vi reiste så videre til
Løkken
Kun en times kjøring fra Skagen finner man Løkken, også kalt Danmarks riviera på grunn av de fantastiske strendene. En dansk sommerperle, med hvite strender og blågrønt vann så langt øye kan se.
Vi bodde på Løkken Klit Camping og Hytteby. En helt allright campingplass, med fine sanitær anlegg, minigolf bane og basseng.
Det var en god blåst, og ikke sole og badetemperaturer når vi var her, men vi gikk stranden fra nedenfor campingen og inn til byen, som var ca 4 km.
Danmark er kjent for å fly draker i vinden.
Det var mange som Kitet denne dagen også .
Surfing er også en populær aktivitet.
Løkken er også kjent for de mange hvite badehusene langs stranden, og fiskebåtene som trekkes opp på land når fiskerne ikke er ute på havet.
Et steinkast unna stranden ligger Løkken sentrum. Her ligger butikkene på rad og rekke, og du finner mange restauranter og cafeer.
Det var sykkelsti hele veien inn til byen fra campingen, og det tok ca 10 minutter å sykle inn til byen.
Det finnes også mange innendørs aktiviteter i Løkken. Vi fant et aktivitets senter like utenfor byen som hadde både Bowling, skyte simulator og gocartbane. Vi testet ut både skyte simulator og gokart 🙂 Bygget inneholder flere spisesteder.
Taxi tjenester er en mangelvare på Løkken. Vi hadde gått hele veien på stranden til byen, og enda lenger bort til aktivitets senteret, og så var det bare å ta beina fatt tilbake til campingen også. Vi tok en liten pause innom en brukthandel som ligger langs veien. Disse ser man mange av i Danmark.
Løkken er også kjent for at man kan kjøre og parkere på stranden.
Hirtshals
Så var søndagen kommet, og vi skulle reise hjem neste dag. Uværet “Hans” var spådd, og vi prøvde å få flyttet fergebilletten vår fra mandag til søndag, men uten hell. Båten var fullbooket. Var nok mange som var ferdig med ferien sin, og skulle hjem igjen til Norge.
Vi valgte uansett å kjøre til Hirtshals, og ta siste natten der. Ca 10 minutters kjøretur fra ferge kaia ligger Hirtshals Campingplass, som ligger helt ute ved kysten.
Her så vi fergene komme og gå…
Hirtshals fyr ligger rett ved siden av campingen. Det ligger så flott til med sine 35 meter, og lyser stolt over byen. Man kan gå på toppen av fyret for å se på utsikten over vestkysten, havet og byen.
I maskinhuset i første etasje kan man lære mer fyrets historie.
Ved fyret ligger Bunkermuseet. Her kan man se hvordan tyske soldater levde under 2. Verdenskrig. Det er totalt 69 bunkere i området.
Fra Vendsyssel Historiske museum: 10. batteri er Danmarks mest komplette og udgravede forsvarsanlæg fra 2. Verdenskrig.mDet ligger i et prægtigt naturområde ved Hirtshals Fyr og dækker et område på 450 x 750 meter. Området indeholder 3.5 km løbegrave, som forbinder 69 bunkere. I en mandskabsbunker er der indrettet en informationsudstilling, der fortæller om 10. batteri og Hirtshals under besættelsen, og i andre bunkere har man genskabt den oprindelige indretning.
Imens du går mellom alle bunkerne, er du tett på den stor slagende naturen. Du kan også nyte utsikten ut over Husmoderstranden, som er Hirtshals bynære strand.
Vi gikk også en tur inn til Hirtshals by. Det er sti hele veien på Klittene inn til byen.
Det var søndag, og ikke så mye som var åpent i Hirtshals by, men vi gikk en liten runde. Det ble is og kaffe/kakao på en cafe, og vi fikk handlet inn litt tapas mat til kvelden på en spennende gourmet butikk.
Vi våknet opp til blåst og regn på mandag, og var spent på om båten kom til å gå. Men båten var i rute, og vi merket faktisk ikke så mye til sjøen på vei hjem, da vi hadde motvind. Men fergene ble innstilt de to neste dagene på grunn av uværet Hans, så vi var glad for at vi kom oss hjem.
Vi pakket bobilen og satte kursen mot Skillingsfors i Sverige 15. Juni. Den første helgen ble tilbrakt i Sundshagen, hvor vi var i bursdagslag med familie og gode venner. Vi hadde en fantastisk helg, men varme sommer temperaturer, mye god mat, bading og andre aktiviteter.
SundshagenSundshagenSundshagenSundshagenSmørgåstårtaGolf turnering i SundshagenSundshagenLitt historie om bygdaGammel kirkeplass
Her er det flere småvann hvor man kan bade og fiske, og det er fine tur muligheter for både sykkel og gåturer.
SkillingsforsSkillingsforsSkillingsfors
Dalsland og Trollhättan
Etter helgen gikk turen videre nedover langs Vänern, og vi hadde en stopp på Dalsland sluser.
På midten av 1800-tallet ville Sverige ha et raskt og godt forhold til unionspartneren Norge, og ideen om en kanal ble til virkelighet. I 1863 besluttet det svenske-norske Unionriksdagen å bygge Dalslands kanal. I 1868 kunne den svenske kongen, Karl IV åpne den imponerende 250 kilometer lange kanalen.
Den historiske veien hadde en kort storhetstid fra 1868 til 1895, da den ble utkonkurrert av jernbanen og veinettet som skjøt fart i utviklingen. I dag er Dalslands kanal en fortryllende og bortgjemt turistattraksjon som regnes til å være en av de vakreste vannveiene i hele Europa.
Vi kjørte videre til Trollhättan. Vi sjekket om det var noen ledig plass på bobilparkeringen ved slusene i Trollhättan, men her var det fullt. Vi endte derfor opp med å parkere på en Campingplass nærmere byen.
Her finner man fine sykkelstier og promenader langs Gøta elven. Byen er full av fantastiske stier å oppleve blant vakker natur.
Trollhättan ligger i lenet Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune. Navnet Trollhättan ble opprinnelig bare brukt på fosseområdet i Götaelv.
Trollhättan kanal, er en kanalisert vannvei i Sverige, som er 842km lang. 10 km er gravd og sprengt, resten er naturlig. Høydeforskjellen er på 44 meter, og slusene i Trollhättan utgjør 30 meter. Kanalen åpnet i 1800, og er senere ombygd flere ganger.
Lidkøping og Lackø slott
Veien til Lidkøping er dominert av gårder og jorder, så det er en koselig vei å kjøre i finværet.
Vi startet vårt besøk på Lackø slott med lunsj.
Lunsj på Lackø slott
Läckö slott, kåret til Sveriges vakreste slott av svenskene selv, med syv århundrer historie og unikt bevarte barokkhaller. Det er et av Vest-Sveriges mest populære turistmål.
Läckö slott og de fantastiske slottshagene, ligger på en odde i Eken-skjærgården i innsjøen Vänern. Det har restaurant, hotell, konferansefasiliteter, besøkssenter og Naturum-The Victoria House ligger bare en kort spasertur fra slottet.
The Victoria house og Natrium senter
Lidköping
Her bodde vi på Krono Camping. Dette var den fineste campingplassen på hele reisen vår. Flotte sanitær anlegg. Minigolfbane og restaurant. Her var det også en egen isbar.
Det tok ca 20 minutter å gå inn til byen. Det jobbes med en ny strandpromenade på veien fra campingplassen innover til byen.
Lidköping er den eldste byen ved Vänern, med byprivilegier fra 1446. Byen deles i to av elva Lidan; Nya Staden på vestsiden ble anlagt i 1670-årene av Magnus Gabriel De la Gardie. Hit flyttet han et jaktslott som til 1882 gjorde tjeneste som rådhus, nå er det håndverksmuseum. Store deler av Gamla Staden ble ødelagt av brann i 1849.
Røstånga
Vårt neste stopp på veien var i Røstånga. Vi var innom Røstånga Gastgivergård hvor min samboer hadde sommerjobb for en mannsalder siden da hans onkel den gang drev stedet. Her ble det middag, før vi booket oss inn på Røstånga 1.camp.
Til Gastgivergården hørte det også til et lite sjarmerende hotell.
På kveldingen ble det en liten sykkeltur i området.
Malmø
Hovedstaden i Skåne län i Sverige. I Malmø er det en bobil “stellplats” litt utenfor sentrum. Den ligger fint til ved Øresund, og er man heldig å få plass lengst ut mot sjøen, har man fin utsikt til Øresundsbroen. Vi var tidlig ute, og fikk en fin plass.
Fra Lagunen Bobilparkering og inn til Malmø by er det ca 6 km. En fin tur å gå eller sykle, og det er en fin promenade hele veien, hvor det vrimler av diverse aktiviteter. Det er flere kiosker underveis, så her er det muligheter for å få i seg både vått og tørt underveis. Her er det også fine strender, og et badehus.
Turning Torso ser man godt på lang avstand på vei inn til Malmø. Det er en skyskraper og er Nordens høyeste hus med 190 meter. Det er det nest høyeste bolighuset i Europa etter Triumfpalasset i Moskva som er 264 meter høyt.
Sveriges tredje største by ligger på landets sørvestlige kyst og er kjent som parkenes by. Den ble grunnlagt på 1200-tallet som en del av det danske riket men ble en del av Sverige i 1658. De er kjent for slottene og museene, sommerfestivalene, parkene og strendene.
ParkerMalmøhus slott
Malmø har den høyeste andelen restauranter i forhold til innbyggere i Sverige. Fantastisk koselig by og rusle rundt i. Mange fine bygg, fine torg, og gå gate.
Vi fikk noen kilometer i beina denne dagen. Og før vi gikk tilbake til bobilen for kvelden, gikk vi litt i motsatt retning fra Lagunene bobilparkering, og gikk litt rundt i et område som kalles Limhamn hamneområde. Her var det fint å gå langs havnen, og her var flere koselige restauranter.
Denne kvelden fikk vi atter en ny flott solnedgang, og vi kunne sitte ned og nyte en vakker kveld.
Turen går videre til Höganäs.
På vei til Höganäs, Langs veien.
Höganäs
Dette ble en ny “høydare” på reisen. Vi bodde her på Höganäs Beachcamp. En koselig liten campingplass som lå helt nede ved havet.
Höganäs Beach camp
Det var 23. Juni, midtsommarafton og vi ankom Höganäs tidlig på dagen. Campingen ligger litt utenfor sentrum, men Kattegat leden går rett ved, så fine gå og sykkelmuligheter. Vi startet dagen med en sykkeltur i nærområdet.
Det er greit å vite at stort sett alt av restauranter ol er stengt i Sverige på StHans aften. Så det ble grillings og kos på campingplassen på kvelden.
Neste dag hadde vi en kjempefin rundtur i Höganäs. Min samboers fetter, som bor og jobber i området, kom og hentet oss tidlig på formiddagen. Vi skulle på Holy smoke BBQ for å spise lunsj. Dette er et veldig populært sted å spise, så gjelder å være tidlig ute.
Vi tok turen videre til Mølle, og var innom Salty Dog beach bar.
Höganäs bryggeri var neste stopp, hvor vi fikk omvisning og ølsmaking.
Vi fikk en fin gåtur på vei tilbake til campingen på kvelden.
HöganäsHöganäs
Vår siste dag i Höganäs, og vi startet dagen med en gå/joggetur på stier langs sjøen.
Så tok vi igjen sykkelen fatt, og syklet Kattegatleden utover halvøyen.
Kattegat ledenHöganäsSykkeltur på Kattegat ledenEn gammel mølle
Siste kveld i Höganäs, og solen går ned i havet….
HöganäsHöganäsHöganäsHöganäs
Laholm, Melby strand.
På vei til Halmstad, tar vi en stopp innom Laholm, Melby strand. Her er det lange hvite sandstrender hvor man kan parkere på stranden. Det var spådd regnvær utover ettermiddag/kveld, så vi tok ikke sjansen på å bli stående her. Men for en herlig strand.
Halmstad
Her la vi oss til på en City camp, hvor det er kort gåavstand inn til Halmstad sentrum. Den ligger ved Nissan elv som går gjennom byen.
På vei inn til sentrum passerer vi Halmstad slott. Slottet er fra 1610.
Halmstad slottHalmstd slottLangs Nissan elven
Vi passerer så Nikolai kyrka, før vi kommer ut på Stora Torv.
Halmstad, Nikolay kirkeHalmstadHalmstad
Vi kommer inn i Storgatan, en kjent handlegate med butikker og koselige restauranter.
Fra samme tid som slottet. stammer også den kjente byporten Norre Port, som ligger i enden av Storgatan. Går man gjennom denne porten kommer man til Gunilla parken.
HalmstadHalmstad
En rusletur langs Vallgata burde du også merke av på kartet hvis du er på oppdagelsesferd i byen. Her står husene som klarte seg da den store bybrannen herjet i 1619, og gaten er fylt med fotomotiver av klatreroser, historiske hus og fargerike dører.
Koselige hus i HalmstadKoselige hus i HalmstadHalmstad
Det er mange restauranter å velge mellom i Halmstad. Vi valgte en som ikke lå så langt unna bobilen, da det ble endel regnbyger på kvelden. Vi endte da på en Italiensk restaurant, som heter Ninos, hvor eieren, en eldre mann står både for servering og kokkelering. Helt allright servering og mat.
Italiens restaurant Halmstad
Varberg
Vårt siste stopp på reisen. Varberg er plassen for surfing, spa og svensk sommeridyll. Her kan du oppleve eksotisk surfestemning, avslappende spahotell og historiske byggverk i en koselig kystby.
Vi la oss til første natten på en “Stelplats” på havnen i Varberg. En veldig fin beliggenhet både i forhold til sentrum og sykkel/gå stier. Her finner man også Sveriges flotteste Badehus, og Varberg festning.
VI gikk også en tur på festningen. Varberg festning, eller historisk Varberg slott er et forsvarsanlegg i Varberg i Hallands län i Sverige. Festningen ble oppført som borg av grev Jakob av Nørrehalland på slutten av 1200-tallet. Her ligger det også en restaurant med utsikt over havet.
Det kom seilende inn 2 store seilbåter fra Marinen da vi var på festningen. De la til ved bryggen som vi hadde parkert bobilen.
Varberg
Det er tursti hele veien til Apelviken som ligger 3 km utenfor sentrum. Veldig idyllisk. Her er det flere strender, og muligheter for surfing.
Solnedgangs bilder ble tatt denne kvelden også 🙂
Varberg
Vår andre natt her, hadde vi booket på Apelviken camping. Dette er en 5 stjerners campingplass, og her er det flotte fasiliteter. Det er også flere restauranter på campingen. Denne onsdagen hadde de satt opp en rundtur med ølsmaking, og det var band som spilte på flere av plassene rundt omkring.
Vi spiste på en restaurant langs promenaden langs stranden denne kvelden som het Johns Place. Fantastisk bra på alle måter. Kan virkelig anbefales!
Varberg, Apelviken, Johns PlaceVarberg, Apelviken, Johns Place
Tilbake på campingen ble det en runde shuffleboard før vi tok kvelden.
Varberg, Apelviken
Så gikk turen hjemover. Det er sikkert ikke siste ferien vi har rundt i Sverige. Et fint land å feriere i.
Bobilen er tatt ut for sommeren, og det er greit å ta en liten test tur, før vi reiste på en litt lenger tur.
Været var strålende, og vi hadde booket plass på Drammen campingplass som ligger ca 4 kilometer fra Drammen sentrum.
Her er det en fin promenade hele vegen inn til byen, så her er det supert både å sykle og gå.
På vei fra campingen inn til byen går man gjennom den gamle by delen i Drammen. Her ligger det flere flotte bygg.
De har også et fint torv, hvor det ligger flere restauranter.
Vi hadde med oss sykler, og karret oss opp Zik-Zakken. Dette er ikke anbefalt hvis du ikke har el sykkel. Det er ganske så bratt med krappe svinger, og vi møtte nok flest gående på denne stien.
På toppen ligger Spiralen Cafe. Hit kan man også ta bilen, og kjøre opp Spiralen, som er en vei som går rundt og rundt inne i fjellet. Vi tok en pit stop på cafeen, og fikk oss en vaffel, og litt drikke. Flott utsikt over Drammen her oppe. Videre syklet vi innover i skogen på toppen, og kikket litt på kultur parken som ligger her.
Vi vil si at Drammen overasket positivt. Flott promenade, og fine tur muligheter. Det er helt sikkert mye mer å se å gjøre i Drammen, men dette var noe av det vi rakk på et par dager.
Vi ble møtt på flyplassen av en representant for det indiske reise selskapet Creative travel. Han viste oss til bilen og sjåføren som skulle kjøre oss rundt den neste uken. I kveldingen sjekket vi inn på The Claridge hotell i New Dehli, et flott hotell med et kjempefint treningsrom, flere restauranter, et eget bakeri og en natt klubb.
Så var det tid for å utforske litt av denne storbyen.
Old Dehli
Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles enda ofte Shahjahanabad, etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner.
Vi hadde med oss en guide, og vi ruslet rundt i Old Dehli. Vi startet med å gå opp hovedgaten.
Vi gikk innom et område hvor de kun solgte nøtter og krydder.
Inne i ei trang sidegate, var det også massevis av krydderier, og her bar de stadig inn sekker med varer, da det var en lagerplass innerst i gaten. Legg merke til det neste bilde. Her sitter en på bakken og lager og selger te, mens over sitter det en å selger kiosk varer. Snakk om å utnytte plassen.
Jeg blir stadig fasinert av folkemengden, arbeidsmåter, og primitive hjelpemidler.
Barberer i gaten
Et område sitter håndt verkere og tilbyr sine tjenester.
Vi fortsetter å gå rundt gjennom gater og smug. Vi går gjennom bryllups klær markeder, sølvmarkeder, og uansett hvor trangt det er, kommer det kjørende syklister, mopeder og tuk tuker.
Og hva gjør man hvis man på tisse her i byen? Går på en av byens “urinaler”. ( Vet ikke helt hva jentene gjør, men jeg valgte å holde meg :D)
Så tar vi en tuk tuk et lite stykke. Her passerer vi blandt annet teppe butikker, bil verksteder, dekk forretninger og folk som sover i midtrabatter, og vi ender til slutt opp ved et tempel.
Humayun Tomb
Humayuns grav er en samling av bygninger i Delhi, India. Mausoleet over stormogulen Humayun ble reist av hans enke i 1569–70. Både selve gravmonumentet og hagene rundt med kanaler og gangveier er viktige eksempler på tidlig mogularkitektur. Bygget representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fatehpur Sikri, blant annet Taj Mahal.
Samlingen er satt på UNESCOs liste over verdensarven.
Flere turist attraksjoner som vi besøkte solgte egne billetter til turister, som er dyrere enn hva lokal befolkningen betaler.
Triumf buen India Gate, opprinnelig All India War Memorial. Den ble tegnet av Edwin Lutyens og innviet i 1931.
Sikh Temple and Gurudwara Bangla Sahib
Vi måtte ta av sko tøy, og dekke til hodet for å gå inn. Hodeskjerf og “sko pass service” er tilgjengelig gratis for turister. Gurudwara er en stor spisesal hvor alle sitter på gulvet for å ta i mot sitt måltid. Dette er for alle, uansett samfunnslag, rase, eller religion, og det kommer flere 1000 hit hver dag til både frokost og lunsj for å spise. Maten tilberedes av gursikher og frivillige, og legg merke til, at til og med på kjøkkenet går alle barbeint. Ikke mye HMS her i gården, og IK mat er heller ikke helt etter vår standard. Veldig spesielt for meg som har jobbet i restaurant bransjen i 25 år.
Kø for å komme inn for et måltid
Storkjøkken
Sikh Temple
Gurudwara Bangla Sahib er kjent for sin tilknytning til Guru Har Krishan, den åttende sikhguruen, og er et av de mest fremtredende religiøse turiststedene i Delhi. Den ble bygget av sikh general Sardar Bhagel Singh i 1783.
Turen går videre til
Agra
Ca 4 timers kjøretur til Agra. På vei ut av Dehli får vi utsikt over flere moskeer og tomber. Det ligger også flere nymoderne bygg utenfor byen. Det er flere områder utenfor byen hvor det bygges næring og bolig blokker. Her blir det nok stor forandring i løpet av de neste tiårene.
Vi kjører på motorveier store deler av turen. Det går allikevel ikke så fort. Max grensen her er 80 km/t, men trafikken går ofte allikevel ikke fortere enn 60 km/t. Selv om det er enveis kjørte filer her, kan man plutselig møte biler/mopeder ol som kommer kjørende i motsatt retning. Det er overlessede traktorer og lastebiler, og noen lastebiler er så overdekorerte at de knapt ser ut av front ruta.
Det er store åkre med senneps planter i full blomst. Vi passerer også flere “bricks fabrikker”. Det produseres rød murstein mange steder i India, og man kjenner de raskt igjen på de høye pipene.
Vi sjekker inn på ITC Mughal Sheraton. Det ligger ikke langt fra Taj Mahal, og fra en utkikksplass på taket, kan vi se den berømte bygningen.
Det er store hager rundt hotellet. Et fint hotell, men det var veldig kaldt her inne. Temperaturen nord i India er lave, spesielt på natten på denne tiden, og her var det ikke mye oppvarming som ble kjørt på dagtid.
Taj Mahal
På ettermiddagen besøkte vi Taj Mahal. Opprinnelig i programmet skulle vi ikke besøke dette før neste morning, men på grunn av at det hadde vært litt morgen dis de siste dagene, ble vi enig med guiden vår at vi skulle besøke det denne ettermiddagen siden det var veldig fint klart vær. Dette ble et av høydepunktene på hele turen.
Inngangen til Taj Mahal.
Det storslåtte kjærlighetsmonumentet – Taj Mahal, ble bygget av en keiser, Stormogulen muslimen Shah Jahan, til minne om sin elskede dronning, hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal. Byggingen av Taj Mahal startet i 1632, og antas å ha tatt 22 år å fullføre, med over 20 000 håndverkere som jobbet døgnet rundt. Design og konstruksjon er av den legendariske arkitekten Ustad Ahamad Lahori.
Legenden sier at når konstruksjonen var fullført, fikk Shah Jehan Lahoris-hender kuttet av og blendet, slik at han aldri ville være i stand til å duplisere strukturen. Det som gjør Taj Mahal unik er dens perfekte proporsjoner, distinkte feminitet, konstruksjonsmedium og ornamentikk. Eksteriøret i marmor reflekterer rosa og gylne nyanser ved soloppgang og solnedgang, mens det er blendende hvitt om dagen. Det er umulig å visualisere Taj Mahal i andre omgivelser enn dens paradoksale hage. Paradis, i islam, er visualisert som en frodig hage der rennende bekker renner.
Det er fasinerende å se hvordan alt er bygget synkront. På den ene siden av palasset er det bygget et tempel. Da måtte det også bygges et tempel på andre siden, som var for arbeiderne, så de ikke behøvde å reise langt for å be under byggingen, da dette tok mye tid.
Vår guide fungerte også godt som fotograf 🙂
Vi var innom et sted hvor de brukte samme teknikk for bruk av stener som de brukte på Taj Mahal. Her får man kjøpt diverse produkter, alt fra smykkeskrin til møbler.
Røde fortet, Agra Fort
Agra Fort ligger omkring 2,5 km nordvest for Taj Maha. Fortet har en 2,5 km lang mur rundt det som var den keiserlige hovedstaden. Agra fort ble konstruert av Mogulrikets tredje stormogul, Akbar den store. I 1558 ankom Akbar den store stedet. Han ga order om å bygge opp igjen bygningene, med rød sandstein. Rundt 4000 arbeidere arbeidet med dette i 8 år, og byen sto ferdig i 1573. Byen Agra var i en periode Mogulrikets hovedstad, og flere av rikets stormoguler hadde sitt bosted på fortet. Akbar var eldste sønn av keiser Humayun, og overtok dermed riket ved farens død i 1556. Akbar var bare 13 år gammel da dette skjedde. Det var ikke før i 1562 at Akbar selv overtok styret av imperiet.
Fantastiske byggverk, hvor de virkelig var forut sin tid. Her var det Jacuzzi, “sentral” varme, sommer palass og vinter pallass.
I september 1657 led Shah Jahan av en sykdom, og han utnevnte sin eldste sønn som sin etterfølger. Denne nominasjonen førte til en feide blant hans tre sønner, hvoretter Shah Jahans tredje sønn Aurangzeb gikk seirende ut og ble den sjette keiseren. Etter at Shah Jahan kom tilbake fra sykdom i juli 1658, fengslet Aurangzeb sin far i fortet Agra fra juli 1658 til sin død i januar 1666. Her kunne han se over til Taj Mahal hvor hans tredje kone lå begravet, og senere ble også han gravlagt der.
Ranthambhore
En ny dag på veien. Det er ca 6 timers kjøretur fra Agra til Ranthambhore. Med litt stopp underveis brukte vi nok borti 8 timer.
Vi kjørte gjennom flere landsbyer, og man ser at kulturer endrer seg. Det var områder hvor damene var veldig opptatte av å dekke til fjesene når de møtte folk, og de hadde sjal som var veldig fargerike.
Vi hadde en stopp på
Abhaneri Stepwell
Abhaneri er en liten landsby med en av Indias dypeste og største vann reservoar, ca 30 meter dyp, Chand Baori. Fra ca 800-900 århundre. Slike vann reservoarer er unikt i India. De ble brukt for å kjøle seg ned på sommeren. For rituelle rensinger før et tempel besøk og her var reserve vann under tørke perioder.
Ved siden av ligger Harshat Mata-tempelet. Dette er bygget i perioden 7-8 århundre. Men ble ødelagt og skadet av Mahmud Ghazni. Mange av dens søyler, søyler, statuer ligger nå spredt
Utenfor denne lille landsbyen stoppet vi på en familie drevet restaurant langs veien. I denne type hus som de har her, bor gjerne store familier samlet. Flere søsken med familier, og flere generasjoner.
Vi møtte stadig på kameler som ble brukt i arbeid, og det var et tydelig bondesamfunn hvor det var veldig populært å bruke traktorer til alt. De ble stasjet opp med krims krams og store høytalere.
Etter en lang dag i bilen, sjekker vi inn på
Khem Villas i Ranthambhore.
En jungle camp i Rhantambhore nasjonal park. Igjen glad for å ha pakket med oss ull undertøy, er det bare å skifte, og kle på oss alt vi har. Her er det samling rundt bålet, hvor også baren befinner seg, før middag. Det blir fyrt opp i kull bøtter, som er oppvarmingen i restauranten som selvfølgelig er utendørs, kun med tepper hengende ned i åpningene.
Det blir tidlig kvelden, da vi skal grytidlig opp neste dag for jungel safari. En deilig overraskelse å krype opp i sengen, da de hadde lagt varmeflasker under dynen.
Det er kun 5 grader da vi reiser ut på morgen safari kl 0645. Vi får utdelt tepper med varmeflaske i før vi krabber opp i Jeepen. En åpen bil, så det er rimelig kjølig de første timene før sola står opp. Vi skal nå ut å se om vi får øye på tiger. For å komme inn i den delen av nasjonalparken som vi skal inn i, må vi kjøre 18 km. På veien får vi se en leopard som er nede ved elven for å drikke vann.
Leopard
Vi får øye på litt forskjellige dyr og fugler, men dessverre ingen tiger. Kun tiger spor.
På vei tilbake til hotellet, kjører vi gjennom en landsby som nå er våknet til liv.
På hotellet fikk vi besøk av en lokal kunstner og lærer, som tegner tiger bilder på en litt spesiell måte, da han kun bruker en papir spiss å tegne med, som han dupper i blypulver. Jeg fikk også prøve meg litt på teknikken.
Rundt på lodgen er det også noen dyr å se, som aper og bøfler. Det har også blitt observert Tigre inne på området. Her kan man bo både i telt, hytter og inne i hovedbygget.
Vi var på en ny safari i en annen del av nasjonalparken på ettermiddagen, men så da heller ingen tigre. Så kun igjen tiger spor, og spor etter en bjørn.
Før vi dro fra Ranhambhore hadde vi en liten rundtur rundt i område med en natur guide. Han viste oss mange typer fugler, planter og dyrespor. Vi gikk også innom grønnsakshagen til lodgen, hvor de dyrker det meste av det de bruker i matlaging på hotellet selv, hvor det kun blir servert vegetar kost.
Vi var innom en liten landsby i Ranthambhore. Vi besøkte en familie og fikk se hvordan de levde. De drev en liten butikk, og her bodde hele storfamilien samlet i 3 generasjoner.
Vi gikk litt rundt i landsbyen, og så hvordan de lever her. Ku ruker blir brukt rundt i hele India til å fyre med. De lager “kaker” av de som de tørker, og bruker de så til fyring, av mangel på ved. Mange steder er de heller ikke bortskjemt med elektrisitet, så de trenger brensel for å lage mat.
“ku ruker”
Vi kjører videre til
Jaipur.
Igjen, mye å se på langs veien, så en 4 timers kjøretur går helt fint.
Vi bor 40 minutter utenfor byen, på Haveli Royal Heritage hotell. Bygget i det 18. århundre av Hans Høyhet, Madho Singh II av Jaipur, og var tidligere et jakt slott for kongelige.
VI gikk en liten runde i området rundt hotellet. Vi traff en mann som var veldig interessert i å snakke med oss, og vi ble også invitert i bryllupet til hans datter 🙂
Det var flere trær vi så som var fulle av “draker” Det hadde vært drake festival i byen, og det hang fremdeles mange igjen i trærne.
Jaipur, den rosa byen
Port inn til Jaipur by.
Jantar Mantar,
En samling av 19 astronomiske instrumenter bygget av Rajput-kongen Sawai Jai Singh II, grunnleggeren av Jaipur, Rajasthan. Monumentet sto ferdig i 1734. Det har verdens største solur i stein, og står på UNESCOs verdensarvliste.
City Palace
Jaipur er dagens hovedstad i delstaten Rajasthan, og frem til 1949 var by palasset det seremonielle og administrative setet til Maharaja av Jaipur. Palasset var også stedet for religiøse og kulturelle arrangementer, samt en beskytter av kunst, handel og industri. Det huser nå Maharaja Sawai Man Singh II Museum, og fortsetter å være hjemmet til Jaipur kongefamilien. Kongefamilien har rundt 500 personlige tjenere. Flagget var til topps når vi var der, som tydet på at kongefamilien var hjemme.
Et populært sted for bryllups fotografering og bryllup.
De kongelige har en egen privat port inn til byen og palasset.
Vi hadde en kaffe/te pause på en cafe på palass området.
Vi kjøpte et bilde av en anerkjent kunstner i Jaipur, som hadde fått flere priser.
Vannpalasset
Al Mahal er et palass midt i Man Sagar Lake i Jaipur by. Palasset ble opprinnelig bygget i 1699; Bygningen og innsjøen rundt den ble senere renovert og utvidet på 1700-tallet.
På vei inn i byen igjen, passerer plutselig en elefant bilen. Den hadde vist forkjørsrett…
Jaipur by night
Jaipur blir også kaldt “den rosa byen”, og det er vel det den er mest kjent for. Selv om bygningene kanskje er mer aprikos farget enn rosa.
Det var enda lyst da vi begynte for ettermiddags/kvelds vandring i byen. Vi var innom gater og smug. Grønnsaks handlere, blomster handlere, gater med bryllupsklær, gater med sølv smeder, kryddermarkeder, og sukkerrør pressing. Ett sted hvor det ble laget mel, vi så hvordan de lagde armbånd, og vi smakte på noen søtsaker.
Til slutt stoppet vi utenfor Hawa Mahal som er et særpreget palass i Jaipur i India. Det ble bygget i 1799 av maharaja Sawai Pratap. Hensikten med palasset og gitterdesignet var å la kongelige damer observere hverdagen og festivaler som ble feiret i gaten nedenfor uten å bli sett.
Amber Fort
Fort Amber ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra Jaipur. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott.
Amber Fort, (også kaldt Amer palasset) sammen med Jaigarh Fort, regnes som ett kompleks, da de to er forbundet med en underjordisk passasje. Denne passasjen var ment som en fluktrute i krigstider for å gjøre det mulig for de kongelige familiemedlemmene og andre i Amer Fort å flykte til Jaigarh Fort. Her kan man også se en av verdens lengste bymurer.
Man kan bli kjørt opp i bil, eller man kan også ri på elefanter opp til fortet.
Dette er også et populært sted for bryllups fotografering, og dette er bare noen av parene vi så på fortet.
Amber Fort er et strålende eksempel på Rajput arkitektur med sine terrasser og ramper, reflektert i Maota Lake nedenfor.
Så var tiden kommet for å kjøre tilbake igjen til New Dehli, ca 5,5 timer. Det var litt viktig for oss å komme oss litt tidlig av garde, så vi ikke kom inn i ettermiddags trafikken, da samme turen ville tatt opp til 8 timer. Vi passerte denne formiddagen flere ulykker på veien.
Vi hadde 2,5 fantastiske uker i India, med masse opplevelser. Alt fungerte kjempebra med flyturer og guider. Vi hadde en super sjåfør på vår rund tur etter vi kom til New Dehli, som var med oss en hel uke. Han var godt kjent på veiene, hadde mye kunnskap, holdt dialog med alle guider og krasjet ikke en eneste gang, som vi synes var et under i trafikken som er i dette landet, spesielt i byene. Tusen takk Anup 🙂 Namaste! Anup kan nås på mail: sethi.anup35@gmail.com, og ønsker at du skal ta kontakt hvis du trenger en sjåfør i Dehli område 😀
Jeg vil til slutt få takke Eli-Ann og Hege i Escape som organiserte turen for oss.
3. Januar starter årets første eventyr. En reise som har vært planlagt en stund, men som på grunn av Covid 19 ble utsatt et par år.
Vi flyr fra Gardermoen til Kolkata med Emirates. Flyreisen tok totalt ca 14 timer, da det kun var 1,5 timer mellomlanding i Dubai. Akkurat nok til å gå fra et fly, og nesten rett inn på neste.
Kolkata/Calkutta
Kolkata, eller Calcutta som det tidligere ble kalt, er den nåværende hovedstaden i den østlige delstaten Vest-Bengal og en av de tettest befolkede byene i India. Kolkata ble en britisk handelspost i siste del av det 17. århundre. Byen som en gang fungerte som utstillingshovedstad for den britiske makten i India, er kjent for sine koloniale bygninger, inkludert det store Victoria Memorial.
Vi bodde våre 2 første netter på et hotell som lå 2 timers kjøretur utenfor byen, Rajbari Bawali. Bawali er en landsby med ca 10 000 innbyggere. Det er bare ca 5 mil fra flyplassen i Kolkata, men med kaos trafikk med folk, syklister, tuk tuker, busser, kuer, bikkjer mm, må man beregne litt mer tid enn hva vi er vant til. Det var mye å se på underveis.
Rajbari Bawali er regnet for et luksus hotell å være. Det er et 300 år gammelt world heritage hotel. Vil vel si at det bærer litt preg av slitasje og fuktighet, og kan trenge litt restaurering. Vi kunne også ønske oss at bespisnig, spesielt frokosten kunne vært tatt innendørs, da det gjerne var bare 13-15 grader om morningen. Godt vi hadde med ull undertøy og boblejakke 😉 Utover dette var servicen upåklagelig, maten var bra, og stedet hadde sin sjarm.
Vi ble overrasket med private middager med flott oppdekking begge kveldene vi var her.
KolkataKolkata
Det var artig å rusle rundt i landsbyen å se hvordan lokalbefolkningen levde og jobbet. Her var det stort sett veldig primitivt, og de både badet, vasket tøy og vasket opp i de samme “vannhullene”. Klesvasken sin henger de opp overalt. Både på gjerder og tak, og sånn er det også selv om man bor midt i byen.
Det ligger et gammelt tempel her som er under restaurering. Her blir ting gjort på gamle måten, og det er ikke mange motoriserte maskiner å se. Stillasene er laget av bambus. Litt annet syn på HMS i dette landet enn hva vi er vant til. Men hører man noen som klager? Neida. De jobber på.
KolkataKolkataKolkataKolkataKolkataKolkataKolkata
Kolkata by
Vi sjekket ut av hotellet, og ble hentet av en sjåfør med guide. Vi skulle ha en liten rundtur i Kolkata før vi sjekket inn på Ganges Voyager. Men først. 1,5 timers kjøring tilbake til Kolkata.
Vi besøkte Mor Theresas Hus. En nonne av albansk herkomst som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, og som grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity.
Kolkata
Vi kjørte litt rundt i Kolkata. Her bor det over 15 millioner mennesker. Her blir klesvask tatt i vannutløp i gatene, hengt opp på gjerder, folk selger grønnsaker fra bakken i gatene, mens kuer og hunder flyr rundt overalt. Sko pussere sitter her og der, og noen har også frisørsalongen sin i gata, med bare et speil som henger på en vegg, med en stol foran. Alt er så totalt annerledes enn hva vi er vant til.
KolkataKolkata
Her er byen organisert på en måte så butikkene som fører samme type produkter er samlet på ett sted. En gate med sko. En med bøker, en med klær osv. Så kjørte vi gjennom gaten med bøker, og vi var innom ei gate hvor det var “Potteri industri”. Her lages det figurer til festivaler på bestilling, som kun blir brukt en gang, før de blir kastet på elven Ganges, eller de blir satt under trær til de går i oppløsning, og blir tatt av vær og vind.
Vi var også innom Victoria Memorial. Her var det voldsomt lange køer, så vi gikk ikke inn.
Victoria-minnesmerket er en stor marmorbygning på Maidan i det sentrale Kolkata, bygget mellom 1906 og 1921. Det er viet til minnet om dronning Victoria, keiserinne av India fra 1876 til 1901.
Victoria Memorial
Det var ikke så mange andre nordiske mennesker å se her, så de lokale er like nysgjerrige på oss som vi var på dem, og kom stadig bort for å bli fotografert med oss.
Så var det på tide å sjekke inn på Ganges Voyager. Vårt hjem den neste uken.
Elvecruise på Ganges
En flott båt, med plass til 56 passasjerer. Vi var kun 36 gjester om bord, så vi hadde god plass.
En flott velkomst av ansatte.
Vi seilte først “Down Streams”, Hooghly river, mot India havet. Første natten gikk vi på grunn, og ble stående på en sandbanke i 8 timer, før tidevannet fikk oss av igjen. Dette skjedde 2 ganger til på veien oppover igjen, men tok ikke da så lang tid før vi kunne fortsette ferden. Dette skjer til tider, da tidevannet hele tiden endre bunnen i elven.
Det var mye å se på elven, av fiskebåter, lastebåter, og landsbyer langs elven.
Vi ble hentet av lokale båter og besøkte nasjonalparker, og var på utkikk etter ville dyr og fugler. Vi så ingen Bengal tigere, men vi så en jungel katt, krokodiller, aper, rådyr og flere flotte fugler.
Jungel katt i buskasen
Vi besøkte landsbyer.
Vi snudde, og kjørte så oppover på elven. Vi var igjen innom Kolkata, hvor 9 av passasjerene var ferdig med cruiset, og gikk av båten, før vi seilte videre oppover elven. På kvelden kjørte vi under broene Howrah bridge og Vidyasagar Setu. Flott opplyst i forskjellige farger. Det var også andre bygg som lyste opp i mørket, blandt annet et flytende hotell.
Vi besøkte en fransk koloni i Chandannagar. Vi ble kjørt i tuk tuker til en jenteskole, som er en av de eldste jenteskolene i India. Her bor de, og her får de gå på skole. De får også undervisning i musikk, dans, yoga og hånd arbeider.
Vi ble så kjørt tilbake til havnen, og gikk en liten tur på promenaden hvor det ligger flere “franske” bygg.
Turen går videre oppover elven, og vårt neste stopp er i Bansberia.
Vi rusler innover i byen på vei til et tempel, og møter på en stor parade, med musikk og flotte kostymer. Dette er for å forberede til en bokfestival som pågår i januar hvert år i Kolkata.
Hanseswari-tempelet, bestående av 13 minarer eller Ratnas, hver bygget som en blomstrende lotusknopp. Lotus er Indias nasjonal blomst. Tempelet er fra1814.
På vei gjennom landsbyen igjen, møter vi på mange ungdommer som gjerne viser seg frem for oss, med triksing og poseringer for fotografen.
En annen utflukt var til Bandel. Bandel er et nabolag i Hooghly-distriktet og er grunnlagt av portugisiske nybyggere. Vi besøkte Hooghly Imambara, som er en sjiamuslimsk forsamlingssal og moske i Hooghly. Her fikk vi gå opp i klokketårnene. En for menn og en for kvinner.
På elven ligger vi ved Vivekananda Setu, også kalt Bally bridge, som vi passerte tidligere på reisen. Vivekananda Setu går over Hooghly-elven og knytter byen Howrah, ved Bally, til Kolkata. Ble bygget for å primært gi direkte vei- og jernbaneforbindelse.
På ettermiddagen er vi innom Serampore. En dansk koloni utenfor Kolkata. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske østindiske kompani i 1845.
Vi gikk litt rundt i landsbyen. På ei slette var det noen ungdommer som spilte baseball, og en av gjestene fra båten slang seg med, og ble med guttene, til stor stas for ungdommene.
Vi var innom St Olavs Church. Lokalt kjent som den danske kirken.
Den siste dagen på Ganges, besøkte vi Belur Math. Belur Math er hovedkvarteret til Ramkrishna Math and Mission og representerer ideen om universell tro. Sinnet bak Belur-matematikken var Swami Vivekananda, den berømte disippelen til Sri Ramkrishna, som hadde tatt hinduismens budskap til den vestlige verden. Belur Math ligger også på bredden av Hooghly-elven og regnes som “Symphony in architecture” da den kombinerer hinduistiske, islamske, kristne og buddhistiske arkitektoniske elementer for å symbolisere religionens enhet.
Belur Math
En spennende uke var over. Mange opplevelser på kort tid. På båten hadde vi også hatt noen aktiviteter som litt innsikt i Indiske klesdrakter, info om forskjellige krydder og urter i indisk matlaging, te på indisk vis, og kokkekurs. Underholdning fra noen lokale hadde vi også et par kvelder. Her har jeg samlet noen bilder fra livet om bord.
Tusen takk til alle ansatte på Ganges Voyager for en fin tur.
Reisen vår videre gikk nå til Dehli. Vi fløy med Air India fra Kolkata til New Dehli. Vi besøkte også Agra, Ranthambhore og Jaipur. Dette vil jeg skrive om i neste innlegg 🙂
Guadeloupe er en fransk region i Karibia. Regionen består av en øygruppe mellom Atlanterhavet og Det karibiske hav, og den er en del av De små Antiller. Guadeloupe ligger mellom Dominica i sør og Montserrat, Antigua og Barbuda i nord.
Pointe-à-Pitre er den største byen i den franske regionen Guadeloupe i Karibia. Byen liger på Basse-Terre-øya og har en stor havn og eget universitet. Marinaen har livlig aktivitet av turister, med fokus på seiling.
Når man kommer ut av Cruise skipet, er kanskje ikke første inntrykket så veldig bra. en graffiti-sprayet betongjungel av art-deco og sosialistisk stilarkitektur, forfalne tradisjonelle hus og forferdelig trafikk – men det er hovedbyen på Grande-Terre, og på grunn av sin sentrale beliggenhet mellom Guadeloupes to største øyer, fungerer den som de facto hovedstad. Pointe a Pietre er den største byen på Guadeloupe.
Men når man kommer litt opp i byen er det litt av hvert å se på. Vi skaffet oss et by kart, hvor det var merket inn hva man burde se.
Nok en by med masse gatekunst.
Det ble bygget et slaveri museum her i 2015 som visstnok skal være verdt et besøk. Vi var i land kun noen få timer, så vi tok oss ikke tid til det.
Det vi kanskje synes var meste spennende, var fiskerne som solgte dagens fangst på havna. Pelikanene holdt seg i nærheten, og ventet på at godbitene skulle bli servert.
Det er en stor park i byen, med flere skulpturer.
Cathedrale de Saint Pierre et Saint Paul , Pointe-à-Pitres sennepsgule katedral dominerer Place de L’Eglise, som holder et blomstermarked de fleste morgener.
På sentralmarkedet Marché Saint-Antoine kan man få kjøpt krydderier, juicer, marmelader, grønnsaker mm.
Gatelangs i Pointe a Pietre er det mange forfalne hus i forskjellige stiler.
Saint-John Perse-museetSaint-John Perse-museet
Vi hadde en fin utseiling fra Guadaloupe, og vi avluttet vårt cruise i Karibien med nok en vakker solnedgang.
10. Desember
Vår siste havn er Bridgetown på Barbados. Der har vi vært 2 ganger tidligere, så turen vår ender her, og vi reiser direkte til flyplassen for å sette snuten hjemover.
Tusen takk til Elisabeth i Berg Hansen for atter en fin reise, med en kjempe fin gruppe som vi var så heldig å få være en del av på dette cruiset.
VI har også vært på Guadaloupe tidliger, men var da på Terre de Haut, som ligger på en liten øy et stykke utenfor hovedøya.
Etter en ny sjødag kommer vi til Basseterre på St Kitts. Klemt mellom Puerto Rico og Trinidad og Tobago, tilbyr St. Kitts og Nevis en spennende blanding av West Indian, fransk og engelsk påvirkninger.
Vi ligger til havn inne i byen.
Når det gjelder St Kitts cruiseutflukter, kan du ta en avslappende tur gjennom landsbygda på øyas berømte naturskjønne jernbane. Det må være en av de kuleste måtene å se en del av øya, og er definitivt ikke bare for togentusiaster. Her sitter man i historiske dobbeldekker vogner, og det blir servert rom punsjer til alle som vil ha.
Man kan også velge å sitte inne i toget.
Det var mye å se under veis, og det ble tatt masse bilder av nedlagte sukkerrør plantasjer, banan plantasjer, landsbyer, folk, geiter og esler, og vi så også hvordan kysten forandret seg underveis.
Vi kjørte også over flere broer. Sporet var veldig smalt, så det var litt spenning i om dette i det hele tatt kom til å gå bra.
Det var også danse oppvisning om bord, og det var imponerende hvordan de klarte å holde balansen i vognene, da det rugget bra.
Servering av rom punch
Etter ca 2 timer om bord, kom vi til ende stasjonen, og det var buss tilbake til byen, Basseterre.
Da vi kom tilbake til Basseterre, gikk vi en runde i byen. Kanskje ikke den mest spennende byen vi har vært i, men alltid litt artig å se på diverse arkitektur, parker, by struktur, folk, og vi prøvde her også en bar for en lokal øy. Heller ikke den mest sjarmerende baren vi har vært innom…
Ved havnen er det laget et shopping og restaurant område, hvor man kan få kjøpt diverse souvenirer ol.
St. George’s, hovedstaden, brytes rundt en av de beste naturlige havnene i Karibien. I flukt med historiske bygninger beholder gamlebyen og vannkanten sin svunne sjarm.
Det er gode havneforhold på denne siden av øya, med dypvannshavn. Området ble derfor tidligst utviklet, først av franskmennene, deretter av britene.
Skipet la til i byen St George, og vi tok beina fatt for å se oss rundt.
Celebrity Edge lå ed siden av oss i havna. Sirena ble liten i forhold.
Vi passerte butikker og markedsboder,
Byen er kupert, og det er smale bratte veier her. Man kan også la seg imponere over ledningsnettverket her ;D
Vi møtte mange skole barn som var ferdig på skolen for dagen, og alle gikk de i skoleuniformer.
Det er flere kirker i byen.
Vi gikk innom en av de på vei opp til Fort George.
Fort George ligger på en høyde over byen. Her er det fin utsikt alle veier. Over byen, øya og havnen.
Fra fortet går det en trapp ned igjen til byen. Vi gikk denne ned, og gikk så gjennom en smal tunnel, Sendall Tunnel som førte til en annen del av St George hvor det er en hyggelig havn med fiskebåter, og flere butikker og restauranter.
Trapp opp til Fort George på høyre side, og tunell til andre delen av byen.
Det var det vi rakk denne dagen på øya. Grenada skal ha mange flotte strender, så kanskje det blir muligheter for å se litt mer av øya en annen gang.
Kralendijk er den nederlandske øyen Bonaires hovedstad. Navnet har vært i bruk fra rundt 1840. Blant den lokale befolkningen brukes også navnet Playa, som viser til stranden den ligger ved.
Vi gikk litt rundt i Kaljendijk.
Langs promenaden ved vannet kan man se fisker i alle regnbuens farger i det krystallklare vannet.
Pynte til jul gjør man over hele verden.
Byens koloniale bygninger er fargerike, og her kan man også se flere veggmalerier., og det er spesielt mange flamingoer i motivene.
Endel av byen var under oppgradering, så det ble et litt dårlig inntrykk av byen, og det var ikke så mye å se, da byen er veldig liten.
Fort Orange ligger rett ved kaia til cruise skipene, og er et militært festningsverk i Kralendijk, Bonaire. Opprinnelig bygget i 1639 som et navnløst fort av det nederlandske vestindiske kompaniet, og er den eldste strukturen på øya Bonaire. Fortet har aldri blitt brukt til det tiltenkte formålet. I 1816 ble den gjenoppbygd og fikk navnet Fort Orange
Salgsboder utenfor Fort Oranje.
Flere muligheter for shopping, og her var det også mange tilbud og valg av utflukter man kan være med på.
Det er muligheter for å bade rett ved cruise skipene.
Skal man til Bonaire, så er det nok bading og snorkling som er det stor, da vannet her var fantastisk klart.
Utseiling fra Bonaire.
Da vi seilte ut fra Bonaire, så vi noe av salt pyramidene. En særegen linje med hvite saltpyramider på den sørøstlige enden av øya. Hver pyramide, omtrent 50 fot høy, inneholder omtrent 10 000 tonn 99,6% rent salt. Avhengig av årstiden kan det være opptil 200 000 tonn salt pent stablet i lange rader som venter på forsendelse. Operasjonen benytter en serie på 250 mål store kondensatordammer. Saltvann trukket direkte fra Karibia, på rundt 3,5 prosent saltholdighet, eller fra den tilstøtende saltlakesjøen,
Willemstad er hovedstaden i Curaçao og den største byen i De små Antiller. Den var fram til 2010 hovedstaden i De nederlandske Antiller.
En by som har mye å by på.
På vei ut fra cruise terminalen blir vi møtt av fargerike småhus som selger souvenirer, før vi kommer inn i byen.
Byen har mange gavl hus i nederlandsk stil.
Otrobanda
Rif fort ønsker cruiseskip velkommen til Sint Anna Bay, og er 1 av 8 fort på øya og er en del av Willemstads byhavn på UNESCOs verdensarvliste.
Etter at det sluttet å bli brukt til militære formål, ble fortet omgjort til en regjeringsbygning og deretter en politistasjon. Nå er det Otrobanda-distriktets viktigste turist- og kjøpesenter siden det er lett tilgjengelig for turister som går av cruiseskipene i nærheten.
Det er flere distrikter i Curaçaos hovedstad. Otrobanda, Punda og Pietermaai. Vi kom i land i Otrobanda.
Punda
Vi gikk videre over til en flytende bro, Queen Emma bridge, og kom så til Punda området. Når den åpnes, blir du “fanget” i midten. Du kan ikke gå ut av noen av sidene før den fester seg igjen.
Broen skiller seg med jevne mellomrom fra østsiden av Sint Anna Bay for å tillate fartøy å passere inn i bukta.
Curaçao er kjent for Punda-distriktets rad med fargerike hus langs Sint Anna Bay.
Punda Love Heart.
Punda Love Heart
Fort Amsterdam er et fort som ligger i Willemstad på Curaçao. Det ble bygget i 1634 av Det nederlandske vestindiske kompani og tjenestegjorde ikke bare som et militært fort, men også som hovedkvarteret til Det nederlandske vestindiske kompani. For tiden brukes bygningen av regjeringen og Curaçaos guvernør.
Fort AmsterdamFort Amsterdam
Legenden sier at bygningene rundt Curaçao pleide å være hvite. Men en tidligere guvernør skyldte hodepinen på solens refleksjon fra de hvite bygningene. Hans løsning ble å få bygningene malt i forskjellige farger.
Flere koselige restauranter.
Barer i trange smug.
Masse gatekunst.
Queen Wilhelmina Park. Den historiske skulpturen er av dronning Wilhelmina av Nederland. Hun står fremtredende midt på plassen. Her med Openbar Ministerie i bakgrunnen som ser ut som en kirke men er et Statsadvokats kontor.
Wilhelmina var litt episk! Hun ble dronning som 10-åring og var dronning i 58 år fra 1890 til 1948. Dette var lengre enn noen annen monark i nederlandsk historie. Hun var også den første kvinnelige milliardæren i verden på grunn av sin forretningsmessige dyktighet. Gå kvinne makt!
Her er det en bokstav skulptur som staver ut ordet “D-U-S-H-I” som betyr “kjæreste” eller “sexy” i papiamentu (et kreolspråk som bare snakkes i nederlandsk Karibia).
Et restaurant og bar område gjemt bak en fasade som ser ut som en nedlagt fabrikk. som ligger helt ut i havgapet. Waterfort Terrace.
Punda Beach.
Et tre full av sommerfugl larver 🙂
Vi gikk tilbake over broen til Otrobanda området.
Tilbake i Otrobanda område gikk vi videre gjennom et område som vi ikke så veldig mange turister, Pietermaai distriktet. Her var det også gatekunst, forretninger og områder med boliger. Her fant vi en oppoverbakke med fargerike, enetasjes boliger langs Berg Altena Rd. Ja- folk bor faktisk i dem!
Pietermaai distriktet
På vei tilbake til skipet, tok vi en sveip innom en bar for å se litt på VM i fotball, og tok en velfortjent lokal øl etter mange timers vandring.
Nok en sjødag. Da er det bare å nyte late dager om bord i skipet. Til soling, lesing, lange gode lunsjer, og vi prøvde også å få med oss litt av fotball VM. Legger her ut noen bilder fra skipet, mat og drikke og diverse under reisen.
03. Desember
Oranjestad- Aruba
Oranjestad er hovedstaden på Aruba, et av landene i Kongeriket Nederlandene. Byen har en befolkning på drøyt 28 000. Den ligger på vestkysten av øya. Aruba er en av ABC øyene, som er Aruba, Bonaire og Curacao.
Oranje stad, Aruba
Vi startet dagen med en rundtur på Aruba. Vi kjørte langs kysten hvor det var flotte strender, og områder med nye moderne hus.
ArubaArubaFlotte strender på ArubaArubaAruba
Vi hadde en pit stop på Californian Light house. Dette fyret ble oppkalt etter dampskipet California, som ble vraket i nærheten 23. september 1891.
I løpet av dagen møtte vi på flere gjenger som var på rundtur på øya på ATV’er.
Californian LighthouseUtsikt fra Californian lighthouseUtsikt fra Californian lighthouseATV på Aruba
Deretter gikk turen til en flott strand hvor vi tok en ferge ut til en semi- submarine. Her kom vi under vann og fikk se litt maritimt liv, uten engang å bli våt på bena. Vi så et tysk fraktskip, Antilla som sank her i 1940, under et år etter det ble sjøsatt.
Flotte strender på ArubaFlotte strender på ArubaFlotte strender på ArubaStrand bar og grillStrand bar og restaurantMange hoteller langs kysten på ArubaPå vei ut til Semi-Submarine. California LighthouseSemi SubmarineSemi SubmarineSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turKrabbe på vinduet
Her var det mange muligheter for vannsport.
På vei ut til Semi-SubmarineVannsportaktiviteter på ArubaMye vannsports aktiviteter på AubaFlotte strender på Aruba
På vei tilbake til bussen møtte vi på denne karen 🙂
Grønne iguanerGrønne Iguaner
Vi kjørte en halvtimes tid for å komme til naturunderverk som kalles Baby Natural bridge. Det var artig å se hvordan naturen forandret seg når vi kom på den andre siden av øya. Det er spesielt mye kaktuser på Aruba, som vi så overalt.
Langs veienMange kaktuser på AubaLangs veienKaktuserNasjonal tre på Aruba, Alltid mot vestPå vei til Baby bridgeLangs kystenDiverse natur på øyaATV turDiverse natur på øyaAubaNatural bridgeNatural bridge. Den store broen har kolapset.Natural bridgeNatural BridgeNatural bridge, kafê
På veien tilbake til skipet kjørte vi innom en steinformasjon sm kalles Casibari. På toppen her hadde vi fin utsikt, og så både skipet, og øyas høyeste “fjell”, Jamanota åsen som er 188 moh.
Casibari RockCasibari RockCasibari RockCasibari RockCasibari RockUtsiktUtsikt fra Casibari Rock
Etter en bedre lunsj om bord ruslet vi litt rundt i Oranjestad.
Oranjestad er en unik blanding av gammelt og nytt som gir en særegen sjarm til Arubas hovedstad.
En travel havneby, Oranjestads gater og kjøpesentre er oversådd med internasjonale luksusforhandlere, og mange forskjellige butikker.
Vi seilte inn i bukta til port Antonio. Det første som møter oss når vi legge til havn er reagae rytmene fra et lokalt band. Dagen startet litt overskyet, og det kunne komme litt regn, men alt blir jo hyggelig med en sånn velkomst.
Velkomst med Reggae rytmer
Vi hadde en utflukt denne dagen. Det var på en liten rundtur hvor vi fikk se et nabolag til noen av byens befolkning.
Boliger i Port AntonioBoliger i Port Antonio, JamaicaBoliger i Port AntonioBoliger i Port Antonio
Byens kirke ble besøkt. Denne anglikanske kirken har tjent sognet Portland i over 160 år.
Christ Chursch, Port AntonioChrist Chursch, Port AntonioChrist Chursch, Port Antonio
Alltid gøy å følge med på befolkningen i byen. Blir også ganske fasinert av ledningsnettet på steder som dette.
Salgs bodGjør seg klar for dagens salgPort Antonio, JamaicaPort Antonio, JamaicaPort Antonio, Jamaica
På utkanten av byen ligger det en fiskerlandsby langs havet, med flere barer og restauranter. (Bildene er dessverre litt dårlige, da de er tatt gjennom buss vinduet som ikke var av de reneste og klareste.
Langs veienFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port Antonio
Vi kjørte litt ut av byen, og var innom noen ruiner, Folly Ruins.
Legenden knyttet til disse ruinene undervurderer praktiseres til herskapshuset som en gang sto her.
PÅ EN PRIVAT HALVØY VED munningen av havnen i Port Antonio står ruinene av et smuldrende herskapshus. En gang det mest overdådige huset i Jamaica, har det råtnende skallet tiltrukket seg sin del av legender – akkurat som man kunne forvente av enhver skygge av grandiositet for lenge siden.
Folly Ruins har blitt tilskrevet en tåpelig og stolt mann som håper å imponere bruden sin. Ifølge en vanlig historie ble det store huset bygget av en amerikaner som en gave til hans forlovede. I hastverket med å bygge herskapshuset fikk han dumt nok sementen blandet med saltvann for hensiktsmessighetens skyld, noe som svekket materialet og rustet stålinfrastrukturen. Hele bygningen begynte å gå i oppløsning like etter at den ble bygget. Da den rike amerikaneren bar sin nye kone over terskelen, så hun at den allerede var i ferd med å falle fra hverandre og utbrøt: «For en dårskap!» Hun forlot Jamaica og kom aldri tilbake, og den rike mannen forlot “Folly Mansion” for å smuldre – som deres kjærlighet – tilbake i sanden.
Den sanne historien er imidlertid mindre dramatisk. På begynnelsen av 1900-tallet besøkte Alfred Mitchell, en forretningsmann fra Salem, Connecticut, Port Antonio sammen med sin kone Annie Tiffany, en arving til Tiffany-formuen. De ble forelsket i området, og kjøpte i 1905 landet kjent som Folly Point, og begynte å bygge en villa hvor de kunne tilbringe vintrene. Det ferdige produktet var et viltvoksende, overdådig herskapshus bygget i stil med en romersk villa, med over 60 rom. Som enhver god legende inneholder imidlertid den som er knyttet til Folly Ruins en kjerne av sannhet. Hele husets første etasje var laget av betong (da høykvalitets trelast eller murstein var vanskelig å få tak i i området), og det ser ut til at betongen faktisk var blandet med sjøvann. Men gitt at betongdelen av huset har blitt stående i over 100 år, forårsaket dette åpenbart ikke den typen umiddelbare strukturelle forringelser som legenden beskriver. Mitchell-familien levde et komfortabelt, luksuriøst liv på Folly Point frem til 1911, da Alfred Mitchell døde i en alder av 80. Annie ble værende i herskapshuset i noen år, men returnerte til USA ved utbruddet av første verdenskrig. land ble solgt, men den nye eieren forlot eiendommen flere år senere, noe som førte til at huset ble ryddet og generelt forfalt. Andre etasje kollapset på grunn av plyndring og uaktsomhet i 1936. Den eies nå av den jamaicanske regjeringen.
Folly ruins folly ruinsFolly ruinsFolly ruinsFolly ruins Folly ruinsFolly ruinsUtsikt over det Karibiske hav fra Follu ruins,
Vi kjørte videre på humpete grusveier, hvor gjennomsnittsfarten kanskje kan ligge på 35 km/t, og passerte flere store villaer, hoteller, og også Trident Castle.
Tilbake på 50-tallet ble Trident Villas bygget av arkitekten Earl Levy, som hotellleie, plassert mellom Turtle Crawle Bay og havet. På slutten av 70-tallet begynte Levy byggingen av drømmeprosjektet sitt, det ikoniske vidstrakte Trident Castle. Utformet i engelsk kolonistil fra 1700-tallet, hvite tårn og alt, er de 8 soverommene et overraskende lite antall i kontrast til dens pustende ballsal, utsøkte spisesal, romslige stuer, utallige trapper og terrasser. Omtrent et tiår med passende konstruksjon var nødvendig for å fullføre denne skinnende ekstravaganzaen. Det ble ikke spart på noe, og rommene er fortsatt dekorert med vakre antikviteter fra hele verden, romerske statuer, glitrende lysekroner og et par steinalligatorer som vokter den store inngangen
Trident Castle
Hoteller langs veienHoteller langs veien
Vi skulle også vært en tur innom Blue Lagoon, men på grunn av veiarbeid var ikke dette mulig denne dagen. Vi fikk derfor litt ekstra tid på Frenchman’s Cove, som er en av de vakreste strendene i verden, og her tilbragte vi et par timer. Det var ganske store bølger denne dagen, så det ble bare litt vassing i strandkanten, men en liten dukkert i elven som fører ut i havet, hvor vannet var betraktelig kaldere.
Frenchman’s Cove-stranden er en skjult skatt, med myk, gyllen sand og safirvann – skyggelagt av en baldakin av smaragdtrær. Stranden er et unikt sted hvor havet og elven kombineres for å skape et tropisk paradis. Stranden er ledsaget av ferskvann riverside dusjer, toaletter, og en lokalt drevet strandbar og grill.
Litt historie om hotellområdet som ligger rundt Frenchmans Cove:
Garfield Weston, en kanadisk kakeprodusent, åpnet den eksklusive Frenchman’s Cove Resort på en 45 mål stor eiendom som ligger rundt en av Jamaicas vakreste strender, like øst for Port Antonio. Sies å være det første all-inclusive feriestedet i verden, var det, som en magasinartikkel fra 1971 sa det i en overskrift, “Bare for de veldig, veldig rike.” Det ble rapportert å koste hele 1,650 dollar i uken den gang, med et minimum på to uker som inkluderte alt under den jamaicanske solen; kaviar, god vin, en personlig kokk, transport, vannsport, klesvask. Frenchman’s Cove var en anlagt tropisk fantasi satt langs sjøen med 18 bortgjemte hytter, kalt “hjem”, laget av håndhugget korallstein med kobbertak. Ingen biler var tillatt; I stedet fikk hver gjest en elektrisk golfbil. Kontanter fikk ikke lov til å skifte hender. Det ble skrevet at en stab på 120 serverte maksimalt 72 gjester. De fleste besøkende bodde en måned, og det ble booket solid i årevis. Gjester inkluderte Elizabeth Taylor og Richard Burton, Jackie Gleason, Dean Martin og Queen Elizabeth: “den rette typen mennesker”, ifølge Grainger Weston, Garfields sønn, som drev feriestedet
Da vi kom tilbake til skipet, tok vi en lunsj om bord, før vi tok en liten runde i byen til fots.
Stranden på Porten Port AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioJamaicas nsjonalfrukt, ackeeFyret, Port Antonio, JamaicaPort AntonioPort AntonioSkoleungdom, Port AntonioPort AntonioPort AntonioJamaica flaggPort AntonioPort AntonioPort Antonio
Vi seiler inn til Great Stirup Cay tidlig på morningen.
Denne øya eies av Norwegian cruise line. en privat 268 mål stor øyoase. Det er hjemmet til en frodig kokosnøtt plantasje, et fyrtårn, hvite sandstrender, og krystallklart havvann.
Vi ble hentet av båter fra øya på skipet som fraktet oss inn. Uten tvil er den mest populære aktiviteten å slappe av ved stranden, slikke litt sol eller leke i vannet, noe vi også gjorde denne dagen. Det koster ikke noe å leie solsenger her, og drikke man bestiller på land, bruker man romkortet fra skipet til å betale med. Så her er alt lagt til rette for deg til å bare nyte dette paradiset.
Først og fremst er Great Stirrup Cay en perle for strendene. Øya har en strandlinje som har flere forskjellige bukter med hvit sand og nydelig blått vann. Og på grunn av øyas form er kysten naturlig beskyttet, noe som betyr at vannet nesten alltid er rolig.
Det ble satt opp en lunsj buffet fra skipet på øya, så her kunne vi spise en god lunsj under palmene.
På øya kan man kjøre Zipline fra fyret, som er den høyeste strukturen på øya. Det er ikke et ekte fyrtårn, men et iscenesettelsespunkt for Ziplinen.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Skjult under det rolige havet er det en undervanns snorkelhage. Cruiserederiet har installert en rekke skulpturer å utforske. For å komme ut til snorkelhagen bør man ha svømmeføtter, da det er et stykke å svømme. Jeg hadde ikke det, og fant fort ut at dette kunne bli en litt vel lang svømmetur.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Hvis du vil ha det beste bildet av deg selv, så har Norwegian deg dekket. Flere steder rundt øya er det doble svinger (vanligvis ute i vannet). De er det perfekte stedet å ta et bilde for Instagram.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Hele dagen blir det spilt musikk på øya i karibiske rytmer.
Great Stirrup Cay, BahamasUnderholdning og musikk på Great Stirrup Cay, Bahamas
Vi måtte dessverre reise tilbake til skipet rett etter lunsj, da det begynte å blåse opp, og bølgene begynte å bli litt store. Hele øya ble derfor evakuert. Ble da etter hvert en utfordring å få alle gjestene om bord igjen i den urolige sjøen.
Vi fløy til Miami 25. November. Da man reiser bakover i tid når man reiser vestover fra Norge, var det fremdeles midt på dagen da vi kom frem til hotellet. Vi bodde på Double Tree by Hilton Grand hotell. Dette ligger Midtown. Ett område vi tidligere ikke har vært i.
Midtown MiamiDoubletree by HiltonDouble tree by HiltonDouble tree by HiltonUtsikt fra hotell rommetUtsikt fra hotell rommetUtsikt fra hotell rommetSvømmebasseng på taket. Double tree by HiltonDouble tree by Hilton
Vi hadde fin utsikt utover havnen fra hotell rommet, og vi kunne også se noen sjøkuer som holdt til rett utenfor bryggen.
Ved siden av hotellet ligger det en park, Margareth Pace Park. Her er det volleybal bane, utendørs trenings apparater , og en hundeluftegård.
Margareth Pace parkMargareth Pace parkMargareth Pace park
Wynwood
Første kvelden gikk vi til et distrikt som blir kalt for Wynwood. Ca 25 minutters gåtur fra hotellet. Dette området er nok mest kjent for all sin gatekunst. Det er også et eget utendørs museum for dette her. Her finner man også flere barer og restauranter.
Neste dag gikk vi en tur til et området som heter Design District som også ligger i Midtown Miami. Her er det muligheter for shopping, og du finner alle de kjente merkevarene her. Vi holdt oss til vindus shopping 😉 Men det er ett flott området, og på veien passerte vi flere steder med ute restauranter og barer.
Neste dag tok vi oss en tur til Down Town Miami. Her er det en shopping mall, flere barer og restauranter. Her kan man også bli med på diverse båtturer.
I Miami er det flere typer gratis transport man kan benytte seg av. Kan være et fint alternativ, da det ikke alltid er like enkelt å få tak i en drosje. Vi opplevde spesielt i Wynwood og Design District at tilbudet var dårlig. Vi valgte å gå, men det er lange avstander i Miami, og når temperaturen bikker 30 grader, kan det bli litt i varmeste laget.
Trolley MiamiT-bane Miami
Vi hadde fin utsikt fra hotellet på kvelden også.
Utsikt fra hotelletUtsikt fra hotelletUtsikt fra hotellet
Dette var stort sett det vi rakk i Miami denne gang. Neste dag gikk vi om bord på Sirena Oceania, klare for Cruise.
05. September starter vi vårt middel havs cruise med Celebrity Beyond fra Civitavecchia som ligger utenfor Roma. Vi reiser direkte fra flyplassen til skipet, da vi har vært i Roma noen ganger tidligere.
Vi starter cruiset med en sjødag, og bare nyter dette flotte skipet, med trening, litt soling, god mat og drikke.
Vi passerer Stromboli. Det er en vulkanøy i Italia som tilhører De eoliske øyer. Stromboli er svært aktiv. Stromboli er kjent for sine utbrudd ca. hvert 20-30 minutt. Utbruddene består av små mengder med lava som sprutes ut
StromboliStromboli
Vi kjører gjennom Messina stredet, og får en fin utsikt til øya Sicilia
SiciliaSiciliaSicilia
07.09.2022
Katakalon- Hellas
Vår første havn er Katakolon, Olympia i Hellas.
Vi går i land og får tak i et par biler som kjører oss til Olympia. Det er ca en halv times kjøring fra havna. Veldig greit å avtale tid og pris med drosjene på forhånd, så er man sikret transporten tilbake til skipet igjen etterpå.
Antikkens Olympia er et av de viktigste arkeologiske stedene i verden, og er stedet der de gamle olympiske lekene fant sted hvert fjerde år mellom 776 f.Kr. og frem til 300-tallet e.Kr.
Når vi var ferdige med å gå rundt i Olympia parken, ruslet vi til byen som ligger utenfor, og tok en liten kaffestopp før vi reiste tilbake igjen til skipet.
Olympia, Katakalon
08.09.2022
Athen-Hellas
VI hadde på forhånd kjøpt billetter til Akropolis denne dagen. Forrige gang vi var i Athen, hadde vi en rundtur og så på flere severdigheter, men kom da ikke inn på Akropolis pga lange køer.
Vi tok en taxi fra skipet tidlig på formiddagen. Skulle vise seg at dette ikke var noe sjakktrekk, da det var tiden alle utflukter fra skipene som lå i havn også var på Akropolis. Det ble mye kø ståing….
Bybildet domineres av Akropolis som ligger på 156 meters høyde over havet. Under denne ligger Plaka, som er den eldste bydelen, med sine småhus, krokete gater, tavernaer og restauranter.
09. 09.2022
Santorini-Hellas
Santorini må være en av Hellas vakreste øyer. Skjønner at dette er et yndet sted å reise for nyforelskede par. Santorini er også rangert som en av verdens mest romantiske reisemål. De hvite hotellene ligger postkortvakkert oppover klippene, og man har utsikt til solnedgangen.
Fra kaia går det et eseltråkk opp til byen Thera. Man kan gå den opp, sitte på eselryggen, eller man kan velge å ta gondolbanen.
Vi tok shuttlebåt ut tidlig, og gikk opp eseltråkket mens den enda stort sett lå i skyggen. Vær obs på at det er mye esel møkk der. Det er opp mot 600 trappetrinn til toppen.
ShuttlebåtSantoriniCelebrity BeyondSantoriniSantoriniSantorini, GondolbaneGondoler SantoriniKaia på SantoriniPå havnen Santorini
Endelig oppe.
Vi ruslet vi rundt i gatene. Det lå 3 cruiseskip inne i bukta denne dagen, så det yret av folk.
Vi tok en liten pause på en restaurant, før vi fant ut at vi ville ta turen inn til Oia også. Vi fikk hyret en bil, og kjørte avgarde. Ca 30 minutters resievei.
Oia ligger på Santorinis vakreste områder, hvor husene klamrer seg fast høyt oppe i 100 meters høye klipper. Herfra kan du nyte synet av solnedgangen fra en hotellbalkong eller uteservering.
Her finner man flere bygg med de berømte blå kuplene.
Vi ruslet rundt i gatene en times tid, før vi måtte gå tilbake til sjåføren som sto og ventet, og skulle kjøre oss tilbake til Thera.
På veien tilbake stoppet vi på et populært sted å ta bilder av 3 klokker av Fira kirken.
Santorini
Vi tenkte å ta gondol banen ned igjen til kaien, men her var det så stor kø, så vi stoppet innom en restaurant og tok oss litt lunsj, før vi gikk trappene ned igjen.
LunsjPå vei ned igjenPå vei ned igjenPå vei ned igjen
10.09.2022
Rhodos-Hellas
Vi la til kai rett ved gamlebyen Rhodos.
Utsikt over Rhodos by fra skipet
Rhodos er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet. Øya er den største av totalt 12 større øyer som utgjør prefekturet Dodekanesene. Rhodos by ligger helt nord på øya.
Rhodos har lenge blitt sett på en party øy som mange unge reiser til, men Rhodos kan by på så mye mer. Det er mange som har lagt sin elsk på Rhodos som reiser hit år etter år.
Gamlebyen er Europas største bebodde middelaldersentrum, og er med på Unescos verdensarvliste. Her holdt korsfarerne til i en lang periode, og det er fremdeles mye å se fra den perioden. Så snart du har passert bymuren i den gamle delen av byen, kan du føle historiens vingeslag.
Vi ruslet litt rundt i gamlebyen, og satte oss ned på en lokal taverna for å suge til oss litt av atmosfæren. Her kan du handle i små butikker og rusle langs brosteinsbelagte gater. På Rhodos finner du også merkebutikker, trendy restauranter og beach clubs.
I den moderne delen av Rhodos by finner du trendy barer, kafeer og bra shopping med mange merkebutikker. Vi gikk til en familiedrevet restaurant for å spise en bedre gresk lunsj. Her bør man bestille bord, da det er veldig stor pågang her.
Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr. Statuen hadde omtrent samme størrelse som Frihetsgudinnen i New York, USA, men var plassert på en lavere plattform. Kolossen på Rhodos var ett av verdens syv underverker. I dag står det Ved bymurene mot havet, er slottet Saint Nicholaos som fikk sin tittel fra skytshelgen for sjømannen. Dette slottet fungerer som et fyrtårn.
På vei tilbake til skipet gikk vi gjennom Palace of the Grand Master of the Knights of Rhodes.
I dette området ligger også Mosque of Suleiman, som er lett å legge merke til med sin særegne farge og sitt høye spir.
11.09.2022
Mykonos– Hellas
Mykonos tilhører øygruppen Kykladene og ligger midt i Egeerhavet.
Bystranda
Mykonos by er veldig sjarmerende med sine smale trange gater. med hvitkalkede hus, blomster, blått treverk, vindmøller og alt man forbinder med gresk atmosfære.
Etter å ha ruslet litt rundt i byen, reiste vi til Super Paradise. En Beach club ca 20 minutters kjøretur fra byen. Her koste vi oss noen timer, og fikk badet litt i det krystallklare vannet.
Det skal nevnes at både Mykonos og Santorini er blant Hellas dyreste øyer. Til Mykonos er det i høysesongen et hektisk uteliv, og mange jet-settere kommer hit for å feste, derav prisene.
13. September hadde vi en ny sjødag, og vi nøt hele dagen ombord.
14.09.2022
Valetta- Malta
Maltas hovedstad Valletta er kanskje liten, men den er full av sjarm. Å vandre i de solfylte gatene er som å gå tilbake i tid.
Valetta ble i 1980 oppført på Unescos verdensarveliste. Valletta er ifølge UNESCO, en av de mest konsentrerte historiske områder i verden.
Vi ruslet i land, og gikk til en heis som gikk fra gateplan og opp i byen.
På toppen kommer man inn i “Upper Barracca Gardens” Her er det kjempefin utsikt. Her er det kanoner som blir avfyrt hver dag.
Vi hadde fått tak i et by kart som var veldig greit å følge, og som viste hva man burde se i byen.
Valetta, Castille PlaceAuberge De Castille, ValettaOpen-air Royal opera house, ValettaValetta City gateTriton Fountain, ValettaValetta City gateValetta
Gatene i byen er med få unntak bratte og trange. Det er veldig koselig å gå her, da de fleste gatene er gå gater.
Gatelangs i ValettaValetta
St John Cathedralen ser vanlig ut fra utsiden, men den skal vist være utrolig flott på innsiden, med overflater belagt med farger og glitrende gull, marmorgulv under føttene og vegger dekket med intrikate forgylte utskjæringer. Domkirken er fra 1570-årene, hvor stormesterne er gravlagt.
St Johns Co-Catedral, Valetta
Flere flotte bygg i Valetta, og man behøver ikke å gå mange skrittene før neste dukker opp.
National library og Malta, Valettast george square, Valettast george square, ValettaOur lady of victories chapel, Valetta
Innimellom ligger det også flere koselige restauranter med uteservering.
En av Vallettas mest ikoniske severdigheter er de fargerike, firkantede maltesiske balkongene, kjent som gallarija, som dekorerer bygningene. Da byen ble bygget, bestemte Knights of Saint John at hvert hjørne måtte ha enten en statue, en helligdom eller en hjørnebalkong for å dekorere den, og mange er fortsatt der i dag
Valetta Waterfront. Den naturskjønne promenaden er hjemmet til gourmetrestauranter, barer med havutsikt og et kjøpesenter.
Vi hadde en fin utseiling fra Valetta.
Utseiling fra ValettaUtseiling fra ValettaUtseiling fra Valetta
Den 14. September hadde vi igjen en sjødag, før vi ankommer Barcelona hvor vi ender vårt cruise.
Celebrity Beyond
På Celebrity Beyond er det mange gode restauranter å velge i blant. Noen er inkludert i prisen, mens noen spesial restauranter må man betale ekstra for. Det er absolutt verdt å prøve noen av disse, da de har eksepsjonelt god mat, og sjeldent god service der.
Det er også teater, flere barer og diskotek ombord.
15.09.22
Barcelona
Vi hadde bestilt en natt på hotell i Barcelona før vi satte snuten hjemover.
Barcelona er full av historie og skjønnhet. Trange gater, åpne piazzaer, kunst, kirker, vakre bygninger og markeder. Vi gikk en tur innom markedet, og ruslet litt rundt i gatene. Vi har tidligere sett mye av Barcelona, så denne dagen ble det bare kos og avslapning, med små stopp på Piazzaer og ramblaen.
Vi hadde en god tapas lunsj på en bortgjemt og populær restaurant i en bakgate. Her er det førstemann til mølla prinsippet, og man får begrenset tid ved bordet.
En herlig reise er over, og vi har fått fylt opp minnebanken med mange nye gode opplevelser. Ett flott cruise med mange fine havner, og vakre byer. Mye god mat og drikke, og et kjempefint reisefølge!
Tusen takk igjen til Elisabeth i Berg Hansen på Jessheim for all hjelp i forhold til bestilling av reisen 🙂
Vårt elvecruise på Douro var over, og tidlig på morgenen setter vi kursen mot Madrid.
vi kjører gjennom et område hvor det blir avlet opp mange okser. Disse oksene lever fritt ute på store områder hele livet. Når de skal slaktes blir de ofte brukt til Tyrefekting. Dette er en gammel tradisjon, og de mener da at oksene får en verdig død. Det er mange meninger om tyrefekting rundt om i verden. Men i noen land er tyrefekting både en populær sport og en kulturell tradisjon.
Okser på beiteOkser på beite
Det var også flere storker å se langs veien.
StorkStorkereir
Den sjarmerende byen Salamanca, Spania
Ligger i Nordvest-Spania, ca to timer vest for Madrid og to timer øst for den Portugisiske grensen. Denne bemerkelsesverdige Unesco’s verdensarv by dateres tilbake til før-antikkens Roma perioden. Den er over to tusen år gammel!
Salamanca er en fascinerende by. Gamle byen er kjent for sin utsmykkede sandsteinsarkitektur og det historiske universitetet i Salamanca.
SalamancaSalamancaSalamancaSalamancaSalamanca, Universitetet
Vi gikk gjennom en fin gågate på vei til Plaza Mayor.
SalamancaSalamanca. Storkereir på KlokketårnetSalamancaSalamanca
Plaza Mayor er kjent som “stuen” i Salamanca, og er et av de største offentlige torgene i Spania. Det ligger i hjertet av byen og, sammen med katedralen. Plaza Mayor ble bygget i 1755, og har noen av de mest imponerende barokk-stil arkitektur i Spania. Plassen er foret med restauranter, kafeer og turistbutikker.
Salamanca, Plaza MayorSalamanca, Plaza MayorSalamanca, Plaza MayorSalamanca, Plaza Mayor
Vi tok en snartur innom et marked. Mye rart å se på markeder rundt om i verden, og her er et bilde av det mest spesielle vi så her. Ikke vet jeg hva de bruker det til…
Marked Salamanca“Muler”, marked i Salamanca
Det var mange fine bygninger å se i gamlebyen i Salamanca.
Vi spiste lunsj i Salamanca før vi kjørte videre til Madrid. Her ble vi underholdt med et flamenco show.
Lunsj med Flamenco showLunsj med Flamenco show
Madrid 28.06-02.07.2022
Madrid er hovedstaden og den største byen i Spania og den autonome regionen Madrid. Byen har over 3,3 millioner innbyggere og i storbyområdet bor det om lag 6,5 millioner mennesker. Dette gjør den til den tredje største byen i EU. Madrid ligger midt i Spania på 667 meter over havet
Det var litt spesielt å komme til hotellet vårt i Madrid. Det var Nato samling i byen, og det var strengt vakthold overalt. Vi måtte alle gjennom sikkerhetskontroll for å komme inn, og all bagasje ble scannet.
Congreso de los Diputados er underhuset i det spanske parlamentet.
Madrid, Nato konferanse på Congreso de los diputados
Plaza de toros de Las Ventas, kjent som Las Ventas, er den største tyrefekterringen i Spania, som ligger i Guindalera-kvarteret i Salamanca-distriktet i Madrid. Den ble innviet 17. juni 1931.
Tyrefektingsarena i MadridTyrefektingsarena i MadridTyrefektingsarena i MadridTyrefektingsarena i Madrid
Palacio Real er et stort slottsanlegg som ligger i Madrid i Spania. Palasset er den offisielle residensen til den kongelige familien
Palacio RealPalacio Real
Catedral de la Almudena er en romersk-katolsk katedral i Madrid i Spania. Den er sete til det romersk-katolske erkebispedømmet Madrid. Katedralen ble vigslet av pave Johannes Paul II i 1993
catedral nuestra señora de la almudena
Plaza de la Villa er et urbant torg i Madrid sentrum, Spania. Plassen, som grenser til Calle Mayor, huser noen av de eldste bygningene som fortsatt er rundt i byen.
Plaza dele VillaPlaza dele VillaPlaza dele Villa
Plaza Mayor er et av de mest kjente landemerkene i Spania, og har en rik historie som strekker seg flere hundre år i tid. I dag er plazaen et naturlig møtested både for lokalbefolkning og turister som nyter tapas og et glass vin i solveggen på en av de mange uterestaurantene.
Plaza MayorPlaza MayorMadridPlaza Mayor
Vi var på Plaza de Mayor og spiste middag den ene kvelden.
Middag på Plaza De Mayor
El Mercado de San Miguel, ligger rett bak Plaza Mayor, og er det mest frekventerte matmarkedet i Spania.
Markedshall i Madrid
Gamlebyen. Ved Plaza Mayor, og de historiske små gatene rundt, som Calle Toledo og Calle de Cuchilleros, ligger det flere tapasbarer og restauranter på rad og rekke. Ta en tapastur når du kommer til byen. Da får man spist og drukket seg gjennom det historiske sentrum av hovedstaden. Prøv det gjerne både på dagtid og kveld. På kveldene yrer det av liv og underholdning i gatene. Litt roligere på dagtid. Vi var i Madrid i 4 dager, og prøvde flere restauranter i løpet av disse dagene.
Buen Retiro Park, En vakker park hvor mange innbyggere nyter dagen.
Retiro Park eller rett og slett El Retiro er en av de største parkene i Madrid, Spania. Parken tilhørte det spanske monarkiet til slutten av 1800-tallet, da det ble en offentlig park. I 2021 ble Buen Retiro Park en del av et kombinert UNESCOs verdensarvliste med Paseo del Prado
Parque del RetiroParque del RetiroParque del RetiroParque del RetiroParque del Retiro
Puerta de Alcalá er en nyklassisk port på Plaza de la Independencia i Madrid, Spania. Det var en port til de tidligere murene til Filip IV. Det ligger i nærheten av sentrum og noen få meter fra hovedinngangen til Parque del Buen Retiro.
Puerta de AlcalaPuerta de Alcala
Palacio de Cibeles, som tidligere var kjent som Telecommunications Palace. Det ble designet på begynnelsen av 1900-tallet som hovedkvarteret til National Postal Service.
Palacio de Cibeles
Her er det en restaurant på toppen, hvor man nyte et glass med flott utsikt.
Utsikt fra restaurant på toppen av Palacio de CibelesUtsikt fra restaurant på toppen av Palacio de Cibeles
En annen Tak terrasse vi fant med spektakulær utsikt var på Four Season Hotell.
Utsikt fra takterrasse på hotell four seasonUtsikt fra takterrasse på hotell four seasonUtsikt fra takterrasse på hotell four seasonUtsikt fra takterrasse på hotell four season
Palace of Fomento, også kjent som Ministry of Agriculture Building, er en kontorbygning fra det nittende århundre. Også ett flott bygg.
Palace of Fomento
Rett over gaten ligger Atocha tog stasjon. Her tok vi toget videre til Alicante da våre dager i Madrid var over. Hurtigtog fra Madrid til Alicante tar bare 2,5 timer.
Like i nærheten ligger også Centro Arte Reina Sofia. Ett kunst galleri med mange kjente kunstnere som bla Salvador Dali.
Reina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina Sofia
Det er utrolig mye å se på i Madrid, og vi trasket nok flere mil rundt i denne byen for å prøve å få med oss litt av det. Puerta Del Sol som et av de travleste og mest populære steder i Madrid, var under restaurering, så denne plassen var stengt når vi var der… Vi kommer nok helt sikkert tilbake.
Fontener i MadridFontener i MadridPå vei til Museum Reina SofiaFontener i byenPuerta del Sol
Toledo
Vi hadde utflukt til Toledo fra Madrid. En knapp times kjøretur. Toledo må være en av Spanias vakreste byer. Middelalderarkitektur over alt, majestetiske, historiske bygninger, brostein, slott og borger.
ToledoToledoToledo
Byen ligger på en høyde, omringet av elven Tajo, og er en fryd for øyet med sine vakre bygninger og historiske slott.
Toledo med elven Tajo
El Acázar de Toledo ligger på byens høyeste punkt og er bygget på ruinene av en romersk festning.
Slottet har tidligere vært bebodd av kongelige familiemedlemmer, og har også vært benyttet som kongelig fengsel, men er i dag en severdighet åpent for publikum.
El Acázar deToledoEl Acázar deToledo
For å gå inn til byen fra utsiktspunktet over byen, måtte vi gå over en flott bro over elven Tajo.
Bro over Tajo til byen ToledoBro over Tajo til byen ToledoBro over Tajo til byen ToledoBro over Tajo til byen Toledo
Toledo har vært bebodd siden bronsealderen, og byen har derfor en mangfoldig og spennende historie. I mange år levde muslimer, jøder og kristne side om side her, noe byens kulturelle mangfold og spennende arkitektur er et godt bevis på.
Fra romertid het byen Toletum. Etter at vestgoterne ble drevet ut av Gallia i 507, ble Toledo gradvis (under herskere som Teudis og Athanagild, mellom 527 og 567) deres nye hovedstad. Den fungerte som dette til maurerne la hele Den iberiske halvøy under seg fra 711.
Her finner man flere butikker som selger “middelalder” ting. Alt fra rustninger til sverd.
Byens landemerke er katedralen Santa Maria de Toledo. Mektig og fantastisk vakker!
Santa Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de Toledo
Det er stor mandel produksjon i området, og Toledo er kjent for sin marsipan. På “Panaderiane” får man kjøpt de i mange varianter, med diverse smaker.
Bakeri
Plaza de Zocodover. Dette er et sjarmerende torg som har valg av mat i tillegg til shopping. Her har de også flere utsalg av marsipan.
Tusen takk til Heidi i AmaWaterways som hjalp oss med bestillingen av denne reisen.
Tidlig på morgenen seilte vi av sted på den vakre Douro elven. Vi passerte vår første sluse for turen allerede i 0700 tiden. Noe vi selvfølgelig måtte ha med oss. Vi kledde oss godt, da det var litt kjølige dager, og det kom også noen regnbyger.
På Douro ut fra Porto tidlig morgenPå Douro tidlig morgenPå Douro tidlig morgen, vår første slusePå Douro tidlig morgen, vår første slusePå Douro tidlig morgen, vår første slusePassert første sluse
Senere på dagen var det en utflukt til Quinta de Avelada for Lunsj. De er kjent for sine vakre hager og vinen Vinho Verde. Vi vandret først en runde i hagen. Her bugnet det av Hortensia i alle farger, og de hadde bygget en sjarmerende hytte ved en vann dam. Vi så utover vinrankene, og vi fikk se nærmere på et kork tre.
Quinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de Aveleda, Kork treQuinta de AveledaQuinta de AveledaVinranker Quinta de AveledaVin tønner på Quinta de Aveleda
Vi fikk servert en typisk Portugisisk lunsj med regionale viner.
Etter lunsj så vi også noen fantastisk fine påfugler som viste frem hele sin vakre prakt.
Påfugl på Quinta de AveledaPåfugl på Quinta de AveledaPåfugl på Quinta de AveledaPåfugl på Quinta de Aveleda
Tilbake på båten og vi seilte videre. På ettermiddagen passerte vi en ny sluse, Carrapatelo Lock, som er den høyeste slusen i Europa i en lift, 35 meter.
Når vi kom inn i slusene, ble masten lagt ned, Taket over bord og stoler bak på båten ble senket, og styrhuset ble senket ned i båten. Dette for å kunne passere når båten kom opp på toppen av slusene, hvor vi også passere lave broer. Da måtte alle på dekk sitte, for ikke å skalle…
På kvelden blir det servert en “sip and sail” drink i baren, før middag. Hver dag kunne vi velge inntil 4 retter fra menyen som varierte hver dag. Fantastisk god mat og mange gode lokale viner ble servert om bord under hele seilingen.
Middag ombord. Selfie med sjefs kokkenDessert
Båten lå til kai i Caldas de Aregos for natten. En stille rolig landsby.
Caldas de AregosCaldas de AregosCaldas de AregosCaldas de AregosCaldas de Aregos. Baren er stengt!
24.06.2022
Lamego, Matheus Palace
Vi seiler videre til Lamego hvor vi skal ligge i et par dager. På andre siden av elven ligger byen Peso da Regua.
DouroLamegoPeso da ReguaPeso da Regua
Etter frokost gikk vi en liten runde i området. Vi passerte store felt med vindruer, og Sandeman figuren ruvet over markene på en topp.
Sandeman
Vi gikk innom en vingård på vegen, Rotha do Vinho Do Porto. Her var det også et hotell, og muligheter for både overnatting og vinsmaking.
VingårdRota de VinhoDruerangkerRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingård“hotell rom” på Rota de Vinho vingård
Da vi kom tilbake på båten var det et kokkekurs, hvor vi lærte å lage de fantastiske gode “Pasteis de nata”.
Mateus Palace and Garden tour
På ettermiddagen hadde vi en ny utflukt, til Matheus Palasset. Av oss som var unge på 80 tallet, husker vel de fleste Matheus flasken…
La Casa de Mateus ble bygget i første halvdel av 1700-tallet og designet av Nicholas Nasoni. Det regnes som mesterverket av portugisisk barokkarkitektur. Det er nå et museum med flere rom fulle av antikke møbler. Her er det praktfulle hager som er sammensatt av perfekt velstelte hekker, blomster, trær, praktfulle innsjøer, fontener osv.
Mateus PalaceMateus PalaceMateus PalaceMateus PalaceMateus PalaceMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Mateus Palace Mateus Mateus PalaceMateus Palace Mateus Palace
Etter besøket besøkte vi en lokal restaurant, hvor de selvfølgelig serverte Matheus.
Matheus
Etter middag denne kvelden var det et show om bord med lokal folkedans og Fado.
Fado og folkemusikk
25.06.2022
Town of Lamego
Vi startet dagen med en utflukt til byen Lamego. Her ligger pilegrimskirken “the sanctuary of Our lady of Remedies som dominerer over byen, flankert av tvillingklokketårn. Vi startet turen med å gå de 686 trappetrinnene opp til kirken. Dette er en av Portugals viktigste helligdommer. De hundrevis av sikksakk trappene er dekorert med flislagte “malerier”
Our Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of Remedies
På veien ned til byen igjen, hadde vi en liten vinsmaking med litt diverse pølser og oster på et lokalt vinhus.
Vin smaking i Lamego
Denne herlige barokke byen ligger i en fruktbar dal, og har et sjarmerende sentralt torg som ligger i en offentlig hage omgitt av elegante bygninger fra 1600 tallet.
Tilbake på båten, og vi seiler videre mot Pinhao.
Vi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoMange falker å se langs elven
Etter lunsj om bord passerer vi en ny sluse.
Nå seiler vi inn i hjertet av Douros vin produksjons region. Vi passerer flere vingårder, og det er drueranker så langt øye kan se. Det er også noen Oliven lunder her og der.
Vi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVingårder langs elvenVi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVingårder langs elvenVingårder langs elven
På ettermiddagen seiler vi inn til Pinao, som ligger i hjerte av Douro`s vindal.
Quinta da Roeda
Vi besøker en lokal vingård for omvisning og Portvinssmaking. Vi får også en demonstrasjon om gamle produksjons måter.
Quinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaVin ranker på Quinta da RoedaVinranker på Quinta da RoedaVinranker på Quinta da RoedaHer lager de også BrandyQuinta da RoedaQuinta da Roeda
26.06.2022
Pinhão
Vi starter morgenen med en spasertur til byen Pinhão.
Pinhão ligger i hjertet av denne vakre regionen, og et av de mest populære stedene for folk å besøke.
Ama Vida i PinhãoPinhãoDouroPinhãoForlatte bygg i PinhãoLangs elven i PinhãoDiverse farkosterDiverse farkosterPinhãoi full blomst
Disse “barene” var å se flere steder langs Douro.
Bar i Pinhão
Regionen er åpenbart mekka for vinelskere. Douro er den eldste vinregionen i verden, etter å ha blitt avgrenset i 1756, og den produserer noen av de beste vinene i Portugal.
Pinhão jernbanestasjon er en flott jernbanestasjonen i Portugal, med vakre azulejos, ( flerfargede, ofte relieffprydede fajansefliser.)
Togstasjonene på Togstasjon i Pinhão
Quinta da Avessada
På veien opp til Quinta da Avesada er utsikten upåklagelig.
Usikt over Douro dalen langs veien til Quinta da AvessadaUsikt over Douro dalen langs veien til Quinta da AvessadaUsikt over Douro dalen langs veien til Quinta da AvessadaUsikt over Douro dalen langs veien til Quinta da Avessada
Et nytt vinhus besøkes. Denne gangen i en landsby oppe i fjellene, ca 600 moh, på det flateste område i regionen. På grunn av dette er 90% av plantasjen bestemt til produksjon av Muscat druer, som Moscatel de Favaios er produsert, og er utpekt som en nasjonal apéritif. Det er den vindyrkende landsbyen Favaios med rundt 1000 innbyggere som gir navn til denne vinen. I dag er produksjonen av denne likøren eksklusiv for Adega Cooperativa de Favaios, men all denne produksjonen hadde sin begynnelse i Quinta da Avessada.
Quinta da AvessadaQuinta da AvessadaQuinta da AvessadaQuinta da AvessadaVinranker, Quinta da Avessada
Her ble vi ønsket velkommen med litt musserende i glasset, før eieren av godset introduserte seg selv, og fortalte litt om stedet. Det ble omvisning etterfulgt av en nydelig 3 retters lunsj.
Eier av vingården på Quinta da AvessadaEier av vingården, Quinta da AvessadaDemonstrasjon av høstingenVin tønnerHåndmaler kjøleskapsmaneter og souvernirerHåndmaler kjøleskapsmaneter og souvernirerLunsj på Quinta da AvessadaEieren kommer stadig innom og forteller historier. Veldig morsom type 🙂Underholdning før matenNydelig mat
På ettermiddagen ruslet vi en liten runde igjen. Da fikk vi se de diverse farkostene i aksjon…Det var en variant av “ta sjansen” på gang. Morsomt å se på alle de kreative farkostene som var laget, og hvordan de kom seg frem på vannet.
Pinhão, Ta sjansen…Pinhão, Ta sjansen…
Nå hadde også “baren” åpnet like i nærheten av båten, så da ble det en liten pitstop her. Gøy å smake på litt lokalt øl også.
En liten pit stop, Pinhão
På kvelden var det Farewell Gala dinner, og all mannskap ble hyllet.
27.06.2022
Vega Terron
Vi seilte tidlig av sted videre oppover Douro elven, og vi kom snart til en ny sluse. Valera Lock, 33 meter stigning.
Douro elvenSmalt til tider…Neste sluse, Valeira lockNeste sluse, Valeira lockNeste sluse, Valeira lockNeste sluse, Valeira lockTrangt på sidene av båten. Valeira lockNeste sluse, Valeira lock. Lavt under broen, så alt på dekk blir senket.Sluse passert
VI har en flott seiling videre mot Spania, til vår ende stasjon Vega Terron.
Lave broerDouro valleyDouro Tog langs Douro elvenLangs elvenLangs elvenDouroVinranker, Douro valleyDouro valleyOliven lunder
Vi kommer til vår femte og siste sluse på reisen, Pocinho Lock, 12 meter stigning.
Castelo Rodrigo
Vi kommer til vår ende stasjon, Vega Terron i Spania, og etter lunsj tar vi fatt på vår siste utflukt i Portugal. Her har vi Portugal på den ene siden av elven, og Spania på den andre. Turen går til Castelo Rodrigo. Fra sin høye bakke posisjon ser den lille landsbyen Castelo Rodrigo ned over platået som strekker seg østover til Spania og nordover til den dype dalen av elven Douro.
Utiskt over Douro valley og over til SpaniaCastelo RodrigoCastelo Rodrigo
Den historiske landsbyen Castelo Rodrigo har hatt en viktig betydning i Portugisisk historie. Det antas at slottet ble grunnlagt på 600 tallet basert på legender. Blant monumentene som gir verdi til den historiske arven er de gamle murene, ruinene av palasset Cristóvão de Moura, Pelourinho fra sekstende århundre, moderkirken, middelaldersisternen og restene som vitner om tilstedeværelsen av et viktig samfunn. I mer enn 600 år var landsbyen en by og fylkesete. På forskjellige tidspunkter i nasjonal historie skilte innbyggerne seg ut for sitt mot og lojalitet til kronen. Nå en rolig fredelig landsby.
