Etter nok en sjødag, var vi i Fiji. Vi lå ankret, og tok tender båt inn til havnen. Her sto det 2 politi menn og en politikvinne med flotte uniformer og tok oss i mot.
Savusavu, kjent som “Fijis skjulte paradis,” er en pittoresk by på sørkysten av Vanua Levu-øya, og er den nest største øya på Fiji. Det bor rundt 130 000 personer på øya.
Men vi skulle ut på utflukt, og vi gikk om bord i en heller gammel skolebuss, uten aircondition, men med åpne vinduer. Det var nok en solfylt dag, med over 30 varmegrader, og høy luftfuktighet.
Vi hadde en kjøretur på litt under en halvtime, over en ås, til andre siden av øya, til en landsby som heter Nukubalavu. På veien så vi hvordan folk bor, og det var utrolig grønt og frodig her. Det er regntid på denne tiden av året, og det hadde regnet i 2 dager før vi kom.
Nukubalavu er en landsby med ca 340 innbyggere. Når vi kom , fikk vi en velkomst med sang og kranser som vi fikk rundt halsen, og aldri har jeg vel hørt barn synge av så full hals. “Bula” på Fiji er et allsidig uttrykk som bokstavelig talt betyr «liv», men brukes primært som en hjertelig hilsen tilsvarende «hei», «velkommen» eller «skål». Det uttales «boolah» og uttrykker ønske om god helse, lykke og den varme, gjestfrie «Bula-ånden» som preger kulturen på Fiji.
Vi gikk en rundtur i landsbyen, og startet i barnehagen.
Her går barna til de er 6-7 år gamle, kommer litt an på når på året de er født. Etterpå må de inn til Savusavu for å gå på skole. Deres primær språk i skolen er engelsk.
Vi gikk videre inn til der de fleste av husene, forsamlings lokalet, og kirken lå. Husene er hovedsakelig av blekk, uten vinduer, men med flere rektangulære glass som står står på skrå utover for å få gjennom lufting.
Utenfor forsamlings lokalet var det en gravplass. Seremoni ved dødsfall i Nukubalavu, involverer sterke tradisjoner med fokus på fellesskap, respekt og deling av sorg.
Vi fikk overvære en Kava Seremoni, og noen frivillige fra skipet var med på seremonien.
Kava-seremonien i Fiji er et sentralt kulturelt rituale som brukes til å ønske velkommen, knytte bånd og ære gjester. Den består i å drikke en jordaktig, beroligende drikk laget av knust yaqona-rot (kava) og vann, servert i en tanoa-bolle. Men før denne drikken blir servert, ble det vasket noen strå i blandingen gjentatte ganger. Ritualet innebærer spesifikke håndklapp og respektfulle høflighetsregler, og regnes som en dyp kulturell opplevelse.
Etterpå var det mer sang og dans, og noen av de yngste synes det kanskje ble litt mye av det gode, og tok seg så like godt en liten nap i alt ståket.
Det ble demonstrert kurv fletting, hvor de bruker palmeblader.
Det var muligheter for å kjøpe lokale produkter som de hadde i salgs boder utenfor.
Etterpå gikk vi en tur i området, og ned til sjøen.
På veien tilbake til skipet, tok vi en foto stopp, for å få tatt bilder av noen palmer som vokser ute på noen øyer. Veldig spesielt.
Tilbake i byen, kjørte vi innom for å se på noen varme kilder.
Vi gikk en liten runde i byen før vi reiste tilbake til skipet. Det var litt i varmeste laget for oss å traske så mye rundt, og siden det var søndag og det meste var stengt, ble det en ganske kort affære.
Vi hørte av andre som hadde vært på snorkel tur at det var fantastisk klart vann å snorkle i her, og at det var mange fine koraller. Noen hadde også vært i regnskogen, og gikk til et lite fossefall, og badet i kulpen nedenfor. Men når man kun har noen timer på ett sted en dag, får man kun en liten smakebit av stedet.
Det kom inn noen regnbyger på ettermiddagen, men da vi kom ut på havet, skinte igjen solen 🙂
Ny sjødag med sol og sommer. I dag begynte vi på Bridge kurs, så får vi se om vi synes det er gøy. Det ble en trenings økt, og jeg jobbet med bilder og Blog. Vi var også på et Coctailkurs, hvor Rum var hovedingrediensen. Vi avsluttet kvelden med en felles middag for World cruiserne på en av restaurantene om bord.
09. Februar
Aitutaki
Vi lå ankret utenfor øya, så vi måtte ta tender båt for å komme i land. Der vi kom i land, holder de på med å lage et helt nytt kai anlegg. Det er ca 20 cruise skip innom Aitutaki i året.
Aitutaki, ligger på Cookøyene nord for Rarotonga, er en fantastisk “nesten-atoll” kjent for sin fantastiske, krystallklare turkise lagune omringet av 15 små holmer (motu). Som den nest mest besøkte øya i øygruppen tilbyr den romantiske, avsidesliggende og tropiske opplevelser, inkludert snorkling, dykking, og kiteboarding. Rarotonga er den mest besøkte.
Det bor i underkant av 2000 mennesker på øya.
Vi tok tenderen inn til land, hvor vi ble møtt med musikk og blomster lenker. Her gikk vi om bord i mindre båter som tok oss med ut i lagunen.
Vi reiste ut på snorkel tur i lagunen. Det var noen små fisk å se, samt noen enorme skjell.
Etterpå gikk vi land på “Honey moon Island”. Denne øya er ubebodd, og minner om en stor sand banke.
Vi var på Aitutaki for 10 år siden. Vi så hotellet fra skipet som vi bodde på den gangen. På mitt forrige innlegg, er det en link til reisen vi hadde da.
Vi satte kursen mot Påskeøya, hvor vi skulle være fremme den 25. Januar. Men etter 2 sjødager, fikk vi beskjed fra Kapteinen at på grunn av for mye “swell” i sjøen, ville det ikke være mulig å komme i land, da vi måtte ta tender båter inn til land. Det ville bli for risikabelt å gå over fra skipet til tender båtene. Kursen var derfor lagt om, og vi seilte nå mot Pitcairn Island, før vi seiler videre til French Polynesia og flere av øyene der skal besøkes. Vi fikk derfor nå veldig mange sjødager. 7 sjødager før vi var på Pitcairn, og 2 etter. Siden vi heller ikke fikk gå i land i Pitcairn, blir det til sammen 10 dager uten beina på landjorda.
Og hva finner man på når man får så mange sjødager? Joda, tiden bare flyr. Vi trener, hører på lydbøker, venter hele tiden på neste måltid 😉 Og nyter lange lunsjer og middager, og det blir arrangert spesielle lunsjer og aktiviteter om bord, både på soldekk, og under livbåtene 😀
Vi spiller litt spill, ser filmer og serier på kveldene, eller er innom et show. Vi har tatt massasje, og jeg har begynt i skips koret, så det er sang øvelser nesten hver dag. Jeg har bildene mine som skal legges over på PC og ekstern harddisk, og reisebrev som skal skrives, så dagene går.
Vi har vært med på et “grunnleggende” Coctail kurs.
Vi har hatt mange flotte solnedganger, og jeg blir aldri lei av å ta bilder av de.
27. Januar
Pitcairn Island
Endelig land å se. Stillehavet er stort og åpent, og vi har ikke sett så mye mer enn et stort blått hav i flere dager. Nesten ikke fugler, ingen hval eller delfiner.
Pitcairn er en av de mest avsidesliggende øygruppene i verden, med verdens minste samfunn.
Vi seilte inn på morningen, og tok en runde rundt øya, før vi la oss til utenfor Adams Town.
Det kom folk fra øya om bord på skipet, og hadde en presentasjon om livet på øya. De hadde med varer som Tunfisk og bananer. De satte opp et håndtverks marked hvor vi kunne kjøpe lokale varer, som smykker og honning fra øya. De solgte også T-skjorter med trykk, og kjøleskaps magneter. Dette er noe av det de lever av her ute, selv om det kun er ca 6 Cruise skip innom her i året.
Det er nå 37 beboere på øya, hvor de fleste er etterkommere av Bounty mytteristene. Men det flytter også inn folk fra andre steder, og han som holdt foredraget var sammen med kona innflyttere, som søkte et rolig liv.
En spesiell, fargerik og frodig øy. Helt utrolig at folk har bosatt seg her så langt fra all sivilisasjon.
På ettermiddagen pakket de sammen, og reiste tilbake til øya si. Det ble en veldig merkelig, nesten rørende stemning når de reiste av gårde i båten sin, og tok et par runder frem og tilbake, og skipet “honket” til farvel, og alle sto ute og vinket.
Pitcairnøyene er en øygruppe på fire øyer i det sørlige Stillehavet, hvorav kun den nest største – Pitcairn – er bebodd. Pitcairn er den siste gjenværende britiske kolonien i Stillehavet.
Pitcairn har en egen web side hvor de forteller litt om øyene, og hvordan man ev kan komme dit.
Pitcairn har en utrolig historie. Bounty mytteriet i 1789, og alt som har skjedd der i ettertid, med til og fra flyttinger. Pitcairn Islands historie dreier seg om bosettingen i 1790 av mytterister fra HMS Bounty og deres tahitiske følgesvenner, som brente skipet sitt og levde i isolasjon til de ble oppdaget i 1808. Dette lille samfunnet, ledet av John Adams, utviklet et unikt samfunn med etterkommere av mytteristene og polynesierne, som møtte spenninger, interne konflikter og en flytting til Norfolk Island før noen kom tilbake, og etablerte den unike Pitcairn-kulturen kjent for sin blanding av engelsk og tahitisk språk og dens etterkommere.
Norskfødte Kari Boye Young (f. 1955) flyttet til Pitcairn Island i 1975 etter å ha blitt fascinert av «Mytteriet på Bounty». Hun giftet seg med lokalinnbyggeren Brian Young, fikk to barn og bodde der i over 20 år før de flyttet til New Zealand, for så å returnere i 2007. Kari utga boken Den siste mytterist i 1982. Vi fikk høre av en av de som bor der ute, at mannen til Kari døde i fjor, og at verken Kari eller ungene bor der lenger.
Colon i Panama. Ligger på Atlanter havs siden av Panama. en viktig karibisk havneby og hovedstad i provinsener kjent for å være Atlanterhavsinngangen til Panamakanalen. Den er hjemsted for Colón Free Zone, en av verdens største frisoner, som er avgjørende for handel. En by hvor det ikke er så mye å se, og kanskje heller ikke en by man bør traske rundt i alene. Kriminaliteten i Colón, er høy, spesielt knyttet til gjengvold, narkotikahandel og ran, og det anbefales stor forsiktighet, da både lommetyveri, væpnede ran og andre voldshandlinger forekommer, selv om turister sjelden er hovedmål.
Vi hadde egentlig meldt oss på en tur til Panama by som ligger på andre siden av Panama ut mot Stillehavet. 1,5 timers kjøretur fra Colon, men siden vi har vært der en gang tidligere, i 2018 endret vi utflukten vår til en litt mer lokal tur.
På vei ut av Colon, ser vi hvordan noen av lokal befolkningen bor, som er bygg som skulle vært revet for lengst. Vi ser også de etterhvert kjente Red Devils bussene, som har vært tidligere de gule skolebusser i USA. Nå i Panama – pyntet med neon malerier, glødende lys og dundrende høyttalere – får de et nytt liv.
Da vi kommer litt ut av byen, er det små fargerike hus som dominerer. Veldig typisk Karibien style.
Vi kommer etter hvert til en Eco Lodge som ligger ved Gatun Lake. Her har de dyrket mye forskjellige planter for å vise frem mangfoldet av hva som dyrkes i Panama, som kaffe planter, mango trær, kakaobønne trær, ananas, bananer mm.
Gatun-sjøen er en enorm kunstig ferskvannsinnsjø i Panama, skapt ved å demme opp Chagres-elven. En gang verdens største menneskeskapte innsjø. Den fungerer som en viktig vannkilde for kanalens sluser og er et populært reisemål for dyrelivs observasjon som aper, fugler, manater og økoturisme, med turer og fiske tilgjengelig.
Vi var på en kajakk tur på Gatun sjøen. Dette området ligger et stykke fra Panama kanalen, og er en stille og rolig del av sjøen. Vi så noen små fugler, men ellers var det ikke så mye spennende å se. Men vi hadde allikevel en fin tur ute på sjøen.
Etterpå kjørte vi til den nyeste slusen i Panama kanalen, Agua Clara Locks.
På veien hit passerte vi et nyere nabolag, som heter Ciudad Del Sol. det var et større inngjerdet område med store flotte eneboliger.
Panamakanalens utvidelsesprosjekt. doblet kapasiteten til Panamakanalen ved å legge til en ny trafikklinje, noe som gjorde det mulig for flere skip å passere vannveien, og økte bredden og dybden på banene og slusene, slik at større skip kunne passere. De nye skipene, kalt New Panamax, er omtrent halvannen gang større enn den tidligere Panamax størrelsen, og kan frakte over dobbelt så mye last. Den utvidede kanalen startet kommersiell drift 26. juni 2016.
Med en enestående utsikt venter dette stedet på deg og alle som ønsker å nyte en hyggelig opplevelse fylt med interessante fakta, men spesielt ved å være en del av historien til ruten som forener verden.
Senteret byr på en fantastisk panoramautsikt som står i kontrast til to spesielle situasjoner som skaper blandede følelser. På den ene siden finner du den berømte Gatun-sjøen, hvor lasteskip eller andre fartøy passerer hver dag, mens på den andre siden, men fra et annet perspektiv, vil du bli imponert over utsikten over utvidelsesarbeidet. Her ble også vist en 12 minutters film om Panama kanalens historie.
Et stort tankskip kom kjørende inn i kanalen når vi var der.
Man kan også gå ned til en rampe lenger ned mot kanalen. På veien ned, kom det en liten merkelig skapning løpende over veien, som så ut som en stor rotte, bortsett fra at den ikke hadde noen hale. Tror det kan være en gnager som kalles Gullhare, eller Brunaguti.
Før vi kjørte tilbake til skipet, kjørte vi en tur over Atlantic broen, som gir en fin utsikt over Panama kanalen som vi kjørte inn i neste dag. Denne broen ble først ferdig stilt i 2019, og de drev med byggingen av den når vi seilte gjennom Panamakanalen i 2018.. På veien kom det en annen liten skapning løpende, som kalles Cuatimundi, som er i familie med vaskebjørn.
13. Januar
Panama kanalen
Allerede kl 0600 går vi inn i Panama kanalen, så her var det om å gjøre å komme seg opp om morningen. Vi hadde allerede seilet under Atlantic Bridge da vi sto opp i 05.30 tiden. Imens vi ligger i slusen, lysner det til dag. Litt regnvær får vi denne dagen, men temperaturen ligger på rundt 27-28 varmegrader.
Bak oss kommer det inn et cruise skip til, Azamara som ligger bak oss hele veien gjennom Panama kanalen, og også side om side gjennom noen sluser.
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.
Kanalen er 80 km lang, har 6 sluser, 3 sluse sett, og har en høydeforskjell på 26 meter.
Etter den første slusen, som heter Gatun slusene, kjører vi over Gatun Lake.
Den neste store broen over Panama kanalen er Centennial Bridge, eller Puente Centenario.
Like etter kommer vi til Pedro Miguel slusen. Her går det en paralell “elv” til for større skip som ligger høyere enn hvor vi seiler.
Vi seiler over Miraflores sjøen, før vi kommer til den tredje og siste slusen heter Miraflores sluser. Her er det bygget en stor tribune hvor man kan følge med på slusingen på kanalen. Det var helt fullt av folk her denne dagen.
Den siste broen vi kjører under, før vi er ute i Stillehavet er Bridge of Americas. Like før kjørte vi gjennom en stor konteiner havn, hvor vi også ser Panama by i bakgrunnen.
Vi ser Panama by i det fjerne, før vi seiler videre til havs.
Legger også ved en link til forrige gang vi seilet gjennom Panama kanalen, i 2018. Her kan man også lese litt om Panama by som vi besøkte den gangen.
Vi starter cruiset med en sjødag. Perfekt for å komme i gang med en trenings økt, og gå litt ute på sol dekk. På kvelden er det middag før kapteinens velkomst cocktail og presentasjon av mannskapet. Vi har norsk kaptein, Johannes Tysse, som vi har seilet med noen ganger tidligere, så vi er så heldige at vi blir invitert på kapteinens middag sammen med andre nordmenn som er med på cruiset.
08. Januar
Så er vi i Mexico-Cozumel. Vi blir liggende ved siden av et Royal of the Caribbean cruise skip, og vårt skip blir et bitte lite knøtt i forhold 😀
Siden Cozumel er en øy, må vi først ta en ferge over til fastlandet hvor vi går i land i Playa del Carmen, før vi busser videre i 2,5 timer til Chichen Itza. Utflukten tar en hel dag. Vi kjører gjennom regnskog hele den lange vegen.
Chichen Itza
Chichen Itza , en av verdens syv underverker. I motsetning til noen av de andre 7 underverkene i verden, har mange ikke hørt om Chichen Itza. Det er et sted med mayaruiner på Yucatán-halvøya som stammer fra år 525 e.Kr.
Chichen Itza fikk tittelen de syv nye underverkene i verden i “De syv nye underverker” som ble valgt i 2007, og det er også et UNESCOs verdensarvsted, anerkjent for sine betydningsfulle mayanske arkeologiske ruiner, inkludert den ikoniske pyramiden El Castillo, eller Kukulkan- pyramiden.
Chichen Itza har tretten kjente ballbaner, men den mest imponerende og største er den såkalte «Great Ball Court som er den største og best bevarte ballbanen i Mesoamerika, måler 168 meter lang og 70 meter bred, med høye vegger med utskårne ringer og paneler. Ballspill var en populær sport, og de spilte med baller som veide 3-5 kg, gjerne brennende. Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til menneskeofring.
Søyler i Tempelet til de tusen krigere.
Chichén Itzá var en av de største mayabyene, og det var sannsynlig at den var en av de mytiske store byene. Byen kan ha hatt den mest mangfoldige befolkningen i mayaverdenen, en faktor som kan ha bidratt til mangfoldet av arkitektoniske stiler på stedet.
The Ossuary, El Osario, også kjent som Den høye prestens tempel, en pyramidestruktur bygget over en dyp hule, som fungerte som et gravsted, kjent for sin komplekse arkitektur og basrelieffer.
Stedet viser avansert kunnskap om astronomi og geometri.
Suvenirer får man kjøpt overalt i området.
Før vi satte kursen tilbake til skipet, fikk vi servert lunsj på et hotell i nærheten. Her gikk det flere påfugler rundt, og en av de var veldig lysten på å komme inn i restauranten hvor vi satt.
Det var mørkt og kveld innen vi var tilbake på skipet. Da ble det litt mat og film på lugaren, og tidlig kvelden.
De Nye 7 Underverkene (Valgt i 2007)
Den kinesiske mur, Kina.
Petra, Jordan.
Kristusstatuen (Cristo Redentor), Rio de Janeiro, Brasil.
Vi har så langt vært ganske uheldige med været under reisen, og det skal vise seg å fortsette. Egentlig skulle den “tørre” perioden begynt i nord Vietnam nå, og det skal derfor være en av de beste tidene på året å reise hit, men ikke i år…
Red River renner inn i Vietnam hvor den blant annet renner gjennom hovedstaden Hanoi før den munner ut i Tonkinbukten nord i Sørkinahavet. Elven er ellers berømt for sine sesongmessige store variasjoner i vannmengde. Det er også elven som har gitt navnet på regionen, Den røde elvs delta. Elvedeltaet gir grobunn for jordbruksområder, og det blir dyrket ris i store områder omkring elven. Vi seiler inn i flere side elver under reisen.
05.11.2025
Vi seiler videre oppover Kinh Mon River til Thai Binh River. Det er mye jordbruk, som ris dyrking, banan plantasjer, grønnsaksdyrking og fiskeoppdrett langs elvebredden. Det er mange som bor i disse fiskebåtene, og i type “hus båter”. Det er også spennende å se på de forskjellige farkostene vi møter underveis, av fiskebåter, mudre båter, frakt skip som ser ut som de skal synke når som helst for de er så tungt lastet. Vi passerer flere steder med gravplasser på jordene. Folk som sitter og fisker ser man overalt. Om det er fra en brygge, eller fra båt.
På formiddagen har vår lokal guide Alex et foredrag om Vietnam.
Thanh Ha Village
Etter lunsj legger vi til ved elvebredden. Her har vi en utflukt i Thanh Ha village hvor vi ser på et autentisk dukke teater.
På veien innover i landsbyen får vi et innblikk i hvordan de lever her. Det er flere flotte hus fra den Franske kolonitiden her, og det viser også at det begynner å bli velstand i deler av befolkningen. Flere av husene er veldig smale, men høye. ett rom i hver etg kanskje?
En annen ting som er fascinerende i Vietnam, er hvordan de klarer å frakte så store mengder av varer på sykkel eller scootere/mopeder. Det kan gjerne sitte 2-4 personer på en moped, samt at de frakter med seg varer… (Det kommer flere bilder av det underveis i innlegget.)
Vanndukketeater er en tradisjonell, unik vietnamesisk kunstform der dukketeateret foregår på en vannflate. Dukkene, som er laget av tre, styres fra under vannet av dukkeførere som bruker lange bambusstokker og snormekanismer. Forestillingene viser ofte hverdagsliv, lokale legender og tradisjoner, og fremføres akkompagnert av tradisjonell vietnamesisk musikk. Flere av landsbybeboerne synes også det var gøy med teater, og da det ikke er så mye turister i denne byen, var dette også stas!
Etter forestillingen fikk vi servert lokal øl.
På veien tilbake til skipet går vi gjennom det lokale mat markedet i byen. Frukten på kaktusen er drage frukt. Veldig god frukt som er hvitt i fruktkjøttet med sorte prikker. Legg også merke til klesbutikken som jeg har tatt bilde av… Hadde ikke fått solgt så mye fra den type butikk her i Norge tror jeg….
06.11.2025
I 07.00 tiden om morningen er det på tide å seile videre, og det er mye å se på langs elvebredden. Vi seiler forbi mange fiskeoppdrett, det foregår mye graving langs bredden, og vi passere også mange kirker, da det er mye katolisme i dette området som ble innført under det franske kolonistyret.
På formiddagen har vi en omvisning på skipet. Vi går ned på nedre dekk, hvor kjøkkenet befinner seg. Vi ser på teknisk rom, mannskaps lugar og lagerrom.
Til slutt besøker vi kapteinen i Styrhuset.
Så var det tid for lunsj. Hver dag er det muligheter for 4 retters lunsj, og 4 retters middag om bord.
Det er alltid spennende å se hvor vi skal ligge til land, da det ikke er noen havner som vi legger til i.
Co Chat
På ettermiddagen tar vi en buss til landsbyen Co Chat. Det er litt av hvert å se langs veien, og templer og pagoder er det overalt. Bussene vi blir hentet med er ofte ganske så “Harry” vil vi vel kalle det. Her kalles det Limousine 🙂 Men de er store og behagelige, og vi har god plass.
Her er vi innom en lokal familie som lager silkeprodukter på den tradisjonelle måten.
De har også en liten butikk med utsalg.
Vi besøker også en større silkeproduksjons fabrikk.
Vi avslutter vår utflukt med å besøke det lokale markedet. Her selges alt fra frukt og grønt, fisk og sjømat og kjøtt. T.o.m. hunde kjøtt får man kjøpt her. Kjøtt fra hund og katt er ikke et uvanlig innslag på menyen i Vietnam, og er utbredt i områder rundt hovedstaden Hanoi. Det anslås at rundt 1.000 restauranter og butikker tilbyr slikt kjøtt.
Mat sikkerheten har ikke helt den samme standarden som i Norge. Her ligger det meste på bakken, og kjøttet ligger ute i varmen i times vis.
Tilbake på skipet er det samme prosedyre som hver kveld. Cocktail hour og middag.
07.11.2025
Phat Diem
Etter frokost tar vi en buss for å besøke en av de mest kjente katolske stein kirkene i Vietnam, Phat Diem. Kirkens arkitektur – bygget i stein og tre i 1891 – er en blanding av vietnamesiske og europeiske arkitektoniske stiler. Den ble hovedsakelig bygget i tradisjonell vietnamesisk arkitektur, lik historiske palasser og templer. Den ble bombet i 1972 og deretter restaurert. I tillegg til katedralen inkluderer Phat Diem-komplekset fem kapeller, tre grotter, et minnehus og et nylig oppført pastoralt senter for bispedømmet.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Khanh Tien
På ettermiddagen har vi en ny utflukt til landsbyen Khanh Tien. Vi får se hvordan lokal befolkningen lager produkter av vannhyasinter, bambus, strå og ris. .
Først var vi et sted de lagde kurver.
Vi går i nabolaget til vårt neste stoppested.
Vi besøker en familie som lager en type ris kaker.
Ett eldre par laget strå matter, og her var det viktig med bra team work, og arbeidsstillingen er kanskje ikke den beste?
Vi kjører videre til et privat tempel. Her er mange flotte vegg malerier, og ute arealer. Det blir satt frem drikkevarer som øl og vann, frukt og kjeks osv som offergaver.
Vi besøkte så en familie hvor de lagde en type ris pudding, som man dypper i sesamfrø, og fikk også servert bananer, te og kjeks.
Etter middag denne kvelden, kom en lokal dansegruppe om bord for å underholde oss med sang og dans. En eldgammel kunstform de kaller for «Hat Van»
08.11.2025
Ninh Binh
Denne morningen starter vi med en veldig fin utflukt i Ninh Binh. Vi går i land i Thung Nahm, og etter en halv times tid i buss kommer vi til Ninh Binh. På veien kjører vi forbi en som frakter små gris på mopeden sin.
Dette området kalles «Halong Bay på land». Vi skal ikke ut på vannet hvor kalkstensklippene ruver opp fra vannet, men vi skal oppover en elv.
Her går vi om bord i robåter som tar oss oppover kanalen gjennom våtmarks områder.
Roerne ror med bena, og vi blir imponerte av teknikken.
Vi kjører igjennom 3 kalksteins grotter, hvor det henger dryppstein og flaggermus fra taket.
Det er bare å nyte stillheten og det vakre landskapet, og endelig får vi også et gløtt av sol ☀️ (Paraplyene i disse bildene er for å få skygge ;))
Etter lunsj har vi kurs i serviett bretting om bord for de som ønsker.
På ettermiddagen seiler vi videre på Day river og Red river mot Hanoi.
Denne kvelden var det vakkert måneskinn, og vi koste oss før middag med dagens coctail på dekk.
Vi kaster anker utenfor Hanoi på kvelden.
09.11.2025
Hanoi
Vi er tilbake i Hanoi. Vi legger til kun gå avstand fra sentrum. Vi skal starte dagen med et besøk i Litteratur tempelet. Vi tar en buss, og på veien er det gøy å følge med på trafikk bildet. Vi kjører langs Hanoi Ceramic Mosaic Mural, eller Hanoi Ceramic Road, som er et keramisk mosaikkveggmaleri langs veggene til Red River-dikesystemet. Med en lengde på rundt 6,5 kilometer er ‘Ceramic Road’ et av de store prosjektene som ble utviklet i anledning Hanois tusenårsjubileum
Litteraturtempelet ble grunnlagt og først bygget i 1070 på keiser Lý Thánh Tôngs tid, og det var vertskap for det keiserlige akademiet, Vietnams første nasjonale universitet, fra 1076 til 1779. Det er mange skoleungdom her som tar bilder for årets eksaminering.
Her finner man også en plass hvor det blir vevet, laget de tradisjonelle Vietnam hattene, de maler og dekorerer hatter. Her kan man alltids finne seg en souvenir. Det er også et show her denne dagen.
Vi går forbi Ho Chi Minh mausoleet. Ho Chi Minh-mausoleet er stedet der Hồ Chí Minhs balsamerte legeme finnes. Ho Chi Minh ønsket selv å bli kremert, men etter hans død ble etterlevningene konservert. Mellom 1973 og 1975 oppførte man mausoleet.
Vi besøker «Hanoi Hilton» Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet. Tretten fengsler og fangeleirer ble brukt til å huse amerikanske fanger i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen som varte fra 1957-1975. Det mest kjente var Hoa Lo fengselet, Hanoi Hilton.
Vi kjører tilbake til skipet for lunsj.
Det er litt av hvert og følge med på der vi har lagt til for dagen også.
På ettermiddagen har vi en guidet spasertur i Hanois gamleby, old quarter, som en gang var China Town i Hanoi. I Vietnam bruker de sitt flagg overalt, hele tiden. Ofte brukt sammen med det kommunistiske flagget.
Hanoi er kjent for sin flere 100 år gamle arkitektur og en rik kultur med sør asiatiske kinesiske og franske påvirkninger.
I hjerte av Hanoi er det kaotiske gamle kvarteret hvor de trange gaten er grovt ordnet etter handel. Det er mange små templer rundt omkring. Dong Xuan-markedet som selger husholdningsartikler og gatemat.
Vi gikk igjen gjennom «Beer street», eller «happy corner» som vår guide kalte det, som er mye roligere på dagtid. På kvelden yrer det av liv som vi så sist vi var i Hanoi.
Vi får anledning til å smake på eggekaffe.
Så rusler vi litt rundt på egenhånd. Det første vi kommer over er en karaoke bar, hvor noen godt voksne damer koser seg. Klokken er kanskje 16 på ettermiddagen. Karaoke er veldig populært i Vietnam.
På vei tilbake til skipet går vi gjennom en markeds gate. Her selger de blandt annet levende høner, haner og ender som de slakter på stedet.
Vi legger oss til ute i elven for natten, og kan se lyset fra noen av høyhusene i Hanoi.
10.11.2025
Bat Trang
En ny lokal havn. Det er mandag, og et bryllup er allerede i gang med feiringen da vi legger til i 0830 tiden. Nå er det tydelig å se at vi er på Red River.
Denne morgningen starter vi dagen med et besøk til en landsby som heter Bat Trang. Her har de lange tradisjoner med å produsere keramikk kalt Bat Trang Porselen, som er godt kjent i hele Vietnam, og som har blitt videreført fra generasjon til generasjon.
En spennende liten landsby hvor vi går igjennom en labyrint av små gater. Men tom her kommer det stadig en moped kjørende.
Vi går innom et tempel, på vei videre til et keramikk og porselens marked.
Det har begynt å regne ganske kraftig, og det er trangt i smugene med paraply på vei tilbake til skipet.
Når vi returnerer til kaien oppfører en lokal gruppe den kjente “løvedansen”. En farvel hilsen fra Hanoi.
Vi seiler litt videre før vi kommer til vårt neste stoppested, Tho An.
Tho An
Etter lunsj busser vi for et besøk i den gamle pagoden Thay, fra det 11. århundrer. Thay-pagoden er en av de mest betydningsfulle historiske og åndelige destinasjonene i utkanten av Hanoi.
Historien til Thay-pagoden er dypt sammenvevd med livet til den ærverdige Zen-mesteren Tu Dao Hanh under Ly-dynastiet på 11-tallet. Opprinnelig en liten eremitasje kalt Huong Hai, ble stedet senere utvidet av kong Ly Nhan Tong for å hedre mesteren. Tu Dao Hanh var ikke bare en åndelig leder, men også en healer, mystiker og den kreative kraften som ble kreditert for å ha oppfunnet kunsten å vanndukketeater. Hans skapelse av vanndukketeater etablerte en unik kunstform, som fortsatt kan nytes i dag på arenaer.
Det er veldig populært å ta bilder til bruk på Instagram, Tik Tok ol på templer, i parker osv i Vietnam. Denne dagen var det foto shoot her på denne pagodaen.
Dette er en veldig koselig by, med fargerike bolighus liggende langs et lite vann. På en plass ved vannet er det aktivitet med ungdom som danser.
Deretter besøker vi en familie som har spesialisert seg på å produsere den velkjente vietnamesiske hatten kalt Lang Non. Vår reise guide Alex viser frem noen av hattene og en “regn frakk”
Innen vi kommer tilbake til skipet har det blitt mørkt ute.
11.11.2025
Duong Lam
Vi besøker landsbyen Duong Lam, som er en UNESCO landsby. Vi starter vårt besøk på et marked, hvor vi har en liten konkurranse. Den går ut på å kjøpe noen varer som vi får navnet til på vietnamesisk. Veldig artig, da vi kom i prat med mange som jobbet i markedet.
Etterpå spaserer vi rundt i landsbyen med vår skips guide Alex, mens han forteller oss om særegenhetene vi finner her.
Vi besøker en familie som produserer soya olje. De har et eget tempel som vi går inn i, og blir fortalt om deres tradisjoner. Vi får servert ris vin, og får også tilbud om å smake på Kobra vin.
Vi går videre rundt i landsbyen. Kles vask henger overalt til tørk, og noen steder vi har vært, ser det ut som om de som bor i husene har alle klærne sine på et kles stativ som man ser i butikker. Kanskje fordi mange steder har de kun sove matter som de ruller ut på gulvet i stua når de skal sove, og har ingen typiske soverom.
Etter lunsj blir vi hentet med en ferge på båten. En ferge som vanligvis frakter mopeder og folk over elven.
Ly Nanh
Vi tar så en buss inn til landsbyen Ly Nanh. På veien er det mye jordbruks områder. Det virker som de utnytter hver eneste flekk i dette landet. Vi passerte tom folk som luket grønnsaksbedene sine i midtrabatten på veien.
I Ly Nanh får vi se hvordan smedene lager sine produkter. Vinh Phuc provinsen er kjent for sine mange smier og metall bearbeidings bedrifter. På veien passerer vi også et område hvor de lager tre materialer. De forskjellige landsbyene har hver sine spesial felt i disse traktene.
Vi får komme inn til en familie som lager kniver, og her er det også mulighet til å kjøpe kniver å ta med seg hjem.
Da vi kommer tilbake til elven, er det igjen ferge ut til Pandaw. Fergen er full når den kommer inn, og de filmer oss like mye som vi filmer dem 🙂
Vi pakker ferdig, og følger med på båtlivet på elven. Her blir det tettere og tettere mellom båtene, og langs elvebredden er det mange gravemaskiner i sving.
På kvelden blir igjen mannskapet om bord presentert, og vi blir budt opp på en farvel dans, før vi har avskjedsmiddag.
12.11.2025
Viet Tri, Hung Lo, Hanoi
Vår siste havn på elve cruiset, og mannskapet får seg en treningsøkt ved å bære alle kofferten våre til bussen.
Etter frokost sjekker vi ut av Pandaw, og hele mannskapet vinker oss av garde. Vi har ikke fly videre før på ettermiddagen, så vi har litt program på dagen.
Etter en liten busstur, stopper vi i Hung Lo, som liger ved Lo elven. Vi går gjennom et marked, går innom et sted hvor de produserer nudler, og dette er tydeligvis nudlenes by. Her henger nudlene til tørk på stativer i gatene.
Vi besøker Hung Lo tempel, hvor vi får overvære en tradisjonell vietnamesisk folkesang, kalt Hat Xoan. Vi får servert ris vin underveis i underholdningen, og til slutt blir også noen av oss tatt med inn i ringen og blir med på dansen.
Vi besøker så en familie som viser oss hvordan de lager en spesiell rett pakket inn i banan blader og kokes i mange timer, som vi også får smake på.
Vi stopper for lunsj lunsj på et hotell i Viet Tri.
Etter lunsj kjører vi inn til Hanoi, for igjen besøke Train street, da flyet vårt videre til Huè er forsinket. Det var flere som hadde ønsker om dette, da de ikke hadde besøkt denne populære gaten vår første kveld i Hanoi. Her kom det mopeder med påfyll av varer/øl, og i en liten forretning var det ei som trengte en liten høneblund 😀 Var nok en stille dag på jobb…
Så er det på tide å reise på flyplassen, og turen går videre til Huè.
Vi kjører fra hotellet i 10.30 tiden, for en ca 3 timers busstur. Lang veien er det rismarker og flere gravplasser å se. I Vietnam er det helt vanlig å gravlegge sine nærmeste på egen jord.
Vi har en liten rast på en plass hvor folk med diverse handikap sitter og syr flotte bilder.
I Ha Long går vi om bord i skipet. Vårt hjem de neste 10 dagene.
Vi får servert en nydelig lunsj i det vi seiler ut til Halong Bay.
RV Ankor Pandaw
Halong Bay
Hạ Long-bukten er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein i forskjellige former og fasonger.
Vi setter oss ute foran på skipet for å se på det spesielle landskapet med kalksteins klipper som stikker opp av havet overalt. For natten slipper vi anker i Coconut beach., sammen med flere andre båter.
Det ser ut som en liten båt landsby utpå kvelden.
03.11.2025
Kl 0700 seiler vi videre, og etter frokost nyter vi seilingen.
På formiddagen besøker vi øya Cat Ba. Vi blir hentet med en mindre båt som frakter oss til øya. Dette er den største øya i Halong bukten, og den eneste bebodde.
Vi låner sykler for å sykle de knappe 4 kilometerne til landsbyen Viet Hai. Det er en ordentlig frodig øy, og det er et eventyrlig landskap.
Vi fikk en omvisning av vår guide, og gikk gjennom en jordlapp hvor de produserte diverse grønnsaker og peanøtter.
Vi besøkte en gravplass og ble fortalt om tradisjoner ved begravelser.
Det var mange flotte blomster og sommerfugler å se her.
Vi gikk videre rundt i landsbyen. Her vokser mye forskjellig frukt, og vi fikk et lite innblikk i hvordan folk lever her.
Vi fikk smake på risbrennevin, og vi prøvde fiske spa, som var en fryktelig rar følelse.
Vi gikk tilbake til syklene, og syklet tilbake til havnen, og ble fraktet tilbake til skipet igjen.
Lunch time!
Etter lunsj besøkte vi et fiske oppdrett, som det er flere av i Halong bukten.
på ettermiddagen var det meningen at vi skulle gå i land på ei strand på en øy for å bade og få servert forfriskninger, men det ble et fryktelig regnvær, så det utgikk, og vi måtte ta cocktail partiet om bord.
om natten ankret vi igjen opp i Coconut beach.
04.11.2025
Vi besøker kalkstensgrotten Dark & Bright. Vi blir hentet på skipet i ro båter, og en roer tar oss gjennom grotten med de fantastiske stalaktitter som henger ned fra taket.
innenfor kommer vi til en lagune med smaragd grønt vann.
Da vi kom om bord igjen, lå det et par båter inntil vårt skip, og en overlevering av fisk og blekksprut foregikk mellom disse båtene. Veldig artig å følge med på.
Vi starter vår seilas ut av Halong bukten, og setter kursen mot Hai Phong, som ligger i Kinh Moon river.
Vi kjører igjennom et kjempe delta med østers farmer.
Vi kommer inn i Vietnams største industri og container havn.
Videre passere vi et området hvor det er stor utbygging på gang, men foreløpig ser det veldig øde og forlatt ut.
På ettermiddagen demonstrerte vår sjefskokk hvordan man lager vårruller, og frukt skjæring, og de som ønsket fikk prøve seg.
Så var det igjen tid for middag, og en rolig kveld.
Reiste fra Gardermoen i 14 tiden med mellomlanding i Dubai. Her skulle vi ha nesten 4 timer mellom landing, men fikk forsinkelser på 2 timer til. I 05 tiden på natten var vi på vingene, så da var det godt å få seg litt søvn. Med tidsforskjellen landet vi Hanoi litt før kl 15. Når man reiser med en gruppe, tar alt litt tid, da alle skal gjennom immigrasjon og få bagasje.
Kl 17.30 var vi på hotellet som ligger i gamlebyen, the old quarter i Hanoi, og det har allerede blitt 1. November.
Hanoi
Hanoi er hovedstaden i Vietnam, og her bor det over 10 mil mennesker. Det er den nest største byen i Vietnam etter Ho Chi Minh, eller Saigón. Det er over 6 mil mopeder her, og trafikken i byene er temmelig kaotisk. «Traffic rules is no rules…»
01.11.2025
Peridot Gran Luxury Hotell er ikke så lette få øye på, da man går gjennom et smug inn fra gaten, og her åpner det seg en flott passasje.
Et fint hotell, med koselige rom og gode senger.
Vi hadde en felles middag med gruppen på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi fikk servert mange små retter med lokal mat. Masse godt!
Etterpå gikk vi til Train Street, 5 minutter å gå fra restauranten, ca 7 minutter å gå fra hotellet. Dette var en artig opplevelse, og vi satte oss ned for å ta en øl, og se på galskapen.
Vi fikk også oppleve at det kom et tog forbi.
Vi tok en cyclo drosje tilbake til hotellet, bare for morro.
Vi tenkte så at det hadde vært gøy å oppleve mer denne lørdagskvelden i Hanoi, så vi gikk en tur til en gate som blir kaldt Beer street, Her var det veldig folksomt. Det var flamme blåsere, «dansere», full guffe på musikken, og mye å se på.
Vi gikk gjennom et nattmarked, og så ellers på livet langs gatene.
I en gate ble det grillet mye tørrfisk, og det luktet deretter…
Vi tok tidlig kvelden, slitne etter reisen, og lite søvn det siste døgnet.
Neste dag var det buss videre for å gå om bord i Pandaw for å cruise i Halong bay og elvecruise på Red river.
Linz er hovedstad i delstaten Oberösterreich i Østerrike, har 205 000 innbyggere og er Østerrikes tredje største by. Linz ligger på en høyde 266 meter over havet, hvor Donau gjør en markant sving.
Båten la til utenfor Lentos Kunstmuseum.
På andre siden av Donau ligger Ars Electronica senter. Som er en internasjonalt unik plattform for digital kunst og mediekultur.
Linz er en blanding av moderne arkitektur og historiske bygninger. Vi var på en liten guidet tur i gamlebyen. Det var lørdag, og det var et stort marked i byen på Hauptplatz. Vil vel egentlig kalle det et gedigent loppe marked…
Hauptplatz Linz er byens hovedtorg og et av de største innelukkede torgene i Østerrike. Det ligger nær Donau og er omgitt av historisk viktige bygninger, som Gamlebyens rådhus og Universitetet for kunst og design Linz. Torget er også kjent for sitt klokkespill, Glockenspiel, som spiller ulike melodier avhengig av sesongen.
Det er flere fine gater og bygg i gamlebyen.
Vi gikk forbi Mozart house, hvor han komponerte Linz Symfoni på bare tre dager.
Vi var også en tur innom Minoriteten Kirche. En gammel kirke opprinnelig fra 1200 tallet. på 1700 tallet ble den redesignet som en overdådig dekorert, enskipet rokokkokirke.
Mariendom er den største kirkebygningen i Østerrike.
Vi ruslet så videre innover i handlegater for å se litt mer av byen. Her var det absolutt muligheter for litt shopping.
I ett lyskryss var det en bikube på avveie…
Etter lunsj gikk vi en tur på promenaden langs elven. Her var det mye å se på denne varme fine dagen. Barnefamilier som var ute og koste seg, “strand baren” var godt besøkt, og folk drev med ulike aktiviteter i parken her. Det er også en del moderne kunst her.
Det blir mye gåing når man vil oppleve en by som Linz. Så noen pauser må til. Da var det fint å sette seg ned på Hauptplats å ta litt og drikke.
På kvelden var det avskjedsmiddag, og avskjed med mannskapet.
På utseilingen fra Linz var det spektakulært å se lysene fra de moderne byggene langs elven.
Adolf Hitler, som var født i Branau, også i Oberösterreich, hadde som diktator store planer for Linz og ville gjøre byen til en av de betydeligste i det stortyske riket – både økonomisk og kulturelt. Her hadde Hitler også tilbrakt noen skoleår. Linz gikk derfor under betegnelsen «førerens fadderby».
Wien er Østerrikes hovedstad og største by. Hele by sentrum er Unesco World Heritage sted. Wien er også veldig kjent for walts og klassisk musikk, og var hjemmet til Beethoven, Schubert, Strauss, Brahms og Mozart.
Donau går litt utenfor Wien, og vi måtte ta buss i ca 30 minutter for å komme inn til sentrum.
Vi reiste ut på en guidet tur for å se denne vakre byen Wien er en by med vakre bygninger, og det er derfor det er en glede å gå i sentrum på dagtid for å se historiske palasser og andre viktige bygninger.
Dagen startet lett overskyet og sol, og det var bare en glede å gå rundt å se. Husk gode sko, for byen er stor, og det kan være litt avstander mellom alle de flotte byggene og plassene.
Hofburg Palace ligger i sentrum og er hjemmet til den Østeriske presidenten. Hofburg-palasset i Wien fungerte som den tidligere vinterresidensen til Habsburg-dynastiet. Det var det viktigste keiserlige palasset og regjeringssetet i over seks århundrer. Palasset, som ligger i sentrum av Wien, har blitt utvidet over tid og huser nå ulike museer, den spanske rideskolen og den offisielle residensen til den østerrikske presidenten. Nok et nydelig bygg som er verdt å få med seg. På baksiden ligger Hero Square og fantastiske hager.
Spanische Hofreitschule er en rideskole i Wien. Den ble etablert i 1572 og hadde ansvar for rideopplæringen ved hoffet. Etter at Østerrike ble republikk i 1918 ble skolen åpnet for andre. Den spanske rideskolen bruker lipizzaner-hester, og har fått sitt navn etter de spanske hestene.
Etter hvert kom det et voldsomt regnvær, og alt blir liksom litt grått og trist, men vi fortsatte runden vår, og gikk i den mest kjente shoppinggaten, Mariahilfer Strasse og her var det en god blanding av dyrt og kjedebutikker.
Wien er litt sånn som Roma, uansett hvor du snur deg så er det en fin bygning eller fontene å ta bilde av.
Vi endte vår rundttur ved St Stephens Cathedral. Det mest kjente landemerke i Wien.
Wiens kafè tradisjoner er viden kjent, og da regnværet kom, var det en fin anledning til å teste ut dette. Kafeene eller kaffe hus er i høy grad en del av folks hverdag.
Vi ruslet ned til Donau kanalen hvor bussen skulle plukke oss opp og kjøre oss tilbake til skipet. Ved elven går det en promenade hvor det er graffiti kunst over alt. Dette er friområde for alle som vil ta med seg spray boksene og leke seg. Det ligger flere båter her, og det går ferge herfra til feks Bratislava. Det er også mange restauranter ved promenaden.
Vi tok bussen tilbake til båten for å spise lunsj, og for å ta en liten pause mens regnværet passerte. På ettermiddagen ble det et strålende vær, og vi tok shuttle bussen tilbake til sentrum. Vi var nå litt kjent i området, og fikk sett litt mer av byen. Det ble også noen bilder av det samme vi hadde sett tidligere på dagen, da det nå var blå fin himmel, og alt av farger og inntrykk blir et helt annet.
På kvelden seilte vi videre til Weissenkirchen, hvor vi besøkte Durnstein.
Vi seiler inn til Budapest tidlig om morgenen, og legger oss til rett ved Liberty bridge. Det er på tide for de fleste av gjestene å forlate skipet for denne gang, mens vi er litt i underkant av 40 gjester som skal fortsette reisen, og nye gjester ankommer.
Vi gjestene som var igjen hadde en heldags utflukt litt utenfor byen. Vi startet med et besøk på Gödöllő Palace.
Gödöllő Palace
Det kongelige slott i Gödöllő eller Grassalkovich-slottet er et keiserlig og kongelig ungarsk palass som ligger i Gödöllő kommune i Pest-fylket i det sentrale Ungarn. Det er kjent for å være et favoritt palass til den nest siste dronningen av Ungarn, Sisi. Sisi, eller Elisabeth av Bayern, var keiserinne av Østerrike og dronning av Ungarn på 1800-tallet. Hun var gift med keiser Franz Josef av Østerrike-Ungarn.
Vi fikk så servert en 3 retters lunsj i en restaurant i nærheten. En koselig liten by som heter Erzebet.
Vi reiste videre til Puszta i Kecskemet. Ved ankomst fikk vi servert et lokalt bakverk sammen med lokal aprikos brandy, Pálinka, eller vin. Vi fikk en omvisning på gården med alle dyrene, og et familie museum for brødrene Lazar som har vært verdensmestere i hestevogn kjøring, som er en stor sport i Ungarn.
Brødrene hadde lenge en drøm om å opprette en slik park der de også kunne vise ungarsk gjestfrihet, vise hestene deres og selvfølgelig alt sammen med høy kvalitet.
Så var det tid for heste show, hvor det både var konkurranser, og hvor de sto på hestene. Et imponerende show.
Tilbake i Budapest tok vi en liten tur innom Markedshallen, som ligger rett ved Liberty bridge.
På kvelden ruslet vi en tur i gågaten Vadi Utka.
Vi fant en merkelig bar i en sidegate som vi gikk innom, The Eccentric. På døren hang det en lapp hvor det sto “to back 15 min”. Vi åpnet døren, som var åpen og kikket inn. Det så i grunn ut som vi kom rett inn på et rotete lager. Vi gikk ned en trapp, og kom inn i en rimelig spesiell bar, hvor utvalget av drikkevarer var enormt. Eieren sto i oppvasken da vi kom, men kom straks ut og serverte oss. Dette ble en litt annerledes og artig opplevelse.
27.Mai
En reise til Budapest er en reise til en vakker kulturby med mye å se og oppleve. Donau deler byen i to – i Buda og Pest. På Buda-siden ligger den gamle bydelen med smale smug, bratte bakker og godt bevart arkitektur. Pest er byens forretningsstrøk med brede boulevarder, teatere og muséer. Ti vakre broer lenker sammen bydelene.
Vi startet denne dagen med å se og oppleve Buda. Høyt over Donau troner det kongelige slott på Budasiden. I dag huser det tre muséer, og byr på en enestående utsikt over Budapest og omegnen.
Ikke langt unna ligger to andre populære severdigheter, den vakre Mattiaskirken fra 1200-tallet og Fiskerbastionen, som også byr på strålende utsikt fra terrassen.
Vi gikk tilbake til Pest siden, over Elisabeth Bridge, som er den tredje nyeste broen i Budapest, som forbinder Buda og Pest over elven Donau. Broen ligger på den smaleste delen av Donau i Budapest-området, og spenner over bare 290 meter. Det er fin utsikt til Parlamentet fra broen.
På Pest-siden ligger Parlamentet og Helteplassen, synagogen som er en av verdens største, og St. Stefans-katedralen, som sammen med parlamentet er byens høyeste bygning med sine 96 meter.
Vi gikk tilbake til båten for BBQ lunsj i finværet-
Etter lunsj gikk vi en ny runde i byen, denne gang på Pest siden.
Vi gikk først gjennom gågaten Vadi Utka. Alltid annerledes å se gå gater på kveldstid og dag tid.
Det er et veldig bra Metro nettverk i byen, og for å krysse en hovedvei gikk vi under bakken, og gjennom inngangen til metroen. Her er det også flere kiosker og butikker å finne.
Vi gikk videre til det Jødiske Kvarter. Budapests jødiske kvarter, også kjent som distrikt VII eller Erzsébetváros, er et pulserende område med en rik historie og et livlig kulturliv. Det er et område med mange synagoger, inkludert den store Dohány-gaten synagoge, samt barer, restauranter og gatekunst
På kvelden etter middag var det på tide å forlate denne vakre byen. Vi hadde en fantastisk utseiling, hvor vi fikk se flere av de flotte byggene langs elven, spesielt Palasset lyste opp, og var bare helt magisk. Spesielt når man fikk kombinert det med nydelig musikk.
Vi legger til i Mohacs. Kun for å slippe av gjestene for å reise videre på utflukt.
Fra Mohacs kjørte vi et stykke for å komme til byen Pecs, mens båten seilte videre oppover elven. I en rundkjøring står det noen “Busos”. Busó-festlighetene på Mohács i Sør-Ungarn er et seksdagers karneval i slutten av februar for å markere slutten på vinteren, oppkalt etter busós, skremmende utkledde mennesker (tradisjonelt menn) iført tremasker og store ullkapper.
Pécs
Vi var på utflukt til byen Pécs, (uttales nesten som “page” på englesk)
Vi var først innom kultursenteet, Zsolnay Cultural Center, og Gyugyi Museum. Vi var her på en søndag, hvor de også har en type marked og barnas dag.,
Gyugyi Museum Zsolnay-familien, kjent for sin porselensproduksjon, bodde og arbeidet en gang i dette området, nå et kulturarvsted i Ungarn. De laget de fineste verkene av porselen.
Her finnes også små butikker, hvor de selger lokale varer som drops og sjokolade i tillegg til keramikk.
Selv om det ikke er mange som vet det, er Pécs en av Ungarns største byer og en ekte skjønnhet. De fargerike gatene er omkranset av rester av tidligere sivilisasjoner som tar besøkende tilbake i tid.
Szechenyi Ter er midtpunktet i Pécs og en av de vakreste severdighetene å se i byen. Et så vakkert torg i en by som er så ukjent for turister, med sine imponerende fargede bygninger, den slående Pécs-moskeen, monumentet til den hellige treenighet og sine vakre fontener, er slående. Det er et fredelig og hyggelig sted og det beste stedet å starte turen til Pécs
Den rolige og vennlige byen Pécs har mange interessante severdigheter å tilby sine besøkende, men bare en spasertur gjennom gatene i det historiske sentrum avslører skjønnheten til dette reisemålet.
Pécs-moskeen, tidligere kjent som Pasha Gazi Kászim. Det ligger på byens sentrale torg og er en av de mest interessante severdighetene å se i byen. Arkitekturen i osmansk stil, med sin grønne kuppel som transporterer deg direkte til Tyrkia, og beliggenheten gjør denne delen av byen til et sant vidunder.
Populært å henge opp hengelåser her også. Altså når et elskende par fester en hengelås på en bro el, og kaster nøkkelen så garanteres man evig kjærlighet.
Vi gikk så for å besøke
Cella Septichora Visitor Centre
Anerkjent som et UNESCOs verdensarvsted, 4Th-århundre Tidlige kristne graver og gravkamre åpnes opp etter over 1600 år for å la besøkende lære om denne unike underjordiske verdenen ved hjelp av moderne verktøy.
De er mindre familiegraver og større felleskrypter, gravbygninger. Noen av dem er malt, interiøret er dekorert med bibelske scener og tidlige kristne symboler, noe som ytterligere øker unikheten og den universelle kulturelle verdien til dette historiske stedet.
Pécs-katedrale
Katedralbasilikaen St. Peter og Paul er en annen av Pécs’ største attraksjoner. Det er en vakker religiøs bygning med en nyromansk fasade og fire imponerende 60 meter høye tårn som våker over byen ovenfra. Den opprinnelige katedralen ble bygget på 11-tallet. Fasaden stammer fra 19-tallet.
Barbican-tårnet og muren I Pés er det fortsatt spor etter middelalderen, spesielt fra 15-tallet. Og det største beviset på dette er festningen. En del av den gamle muren står fortsatt igjen og et sirkulært tårn.
I Ungarn har de mange steder flotte flislagte tak.
Vi ble busset videre til Baja, hvor vi gikk om bord igjen på Ama Verde, og turen gikk videre mot Budapest.
Tidlig om morgenen ankommer vi Beograd, Serbias hovedstad. Navnet er serbisk for «hvit by».
Vi startet dagen med en guidet gåtur rundt i byen, og gikk først opp til Beograd festning, Century Fortress, som består av det gamle citadellet og Kalemegdan-parken ved sammenløpet av elvene Sava og Donau, utgjør festningen den spesifikke historiske kjernen i byen.
Beograds lange og historiske historie antydes av arkitekturen, som varierer fra bysantinsk og osmansk til nyklassisistiske og romantiske bygninger i de eldre nabolagene, og fra jugendstil til brutalisme og nybysantinsk design i Ny-Beograd.
Sankt Sava-tempelet er en serbisk kristen-ortodoks kirke i Beograd, Serbia, dedikert til Sankt Sava, som var den første erkebiskopen av den serbisk-ortodokse kirke. Kirken er en av de største ortodokse kirkene i verden. Her er det plass til 10 000 personer. Her bør man ta turen inn og ta en titt. Kirken er fantastisk utsmykket.
I kjelleren er det lagt opp til at man kan leie lokalene til private arrangementer.
Bakeriene frister med godsaker i vinduene…
Vi passerte bygg som fremdeles står merket etter den siste krigen som herjet her i 1999, hvor Nato innledet luftangrep mot Jugoslavia. Etter oppløsningen av Jugoslavia, ble Serbia og Montenegro en union, som igjen ble oppløst i 2006, og Serbia ble en selvstendig stat.
Screenshot
Beograd var travel, men ikke overbefolket, og kulturelt rik, uten å være overveldende. Det skal også være et bra natteliv i byen. Beograd er fler lags med ulike historier. Det sies at den i hele sin historie har blitt ødelagt og gjenoppbygd over førti ganger, gitt dens strategiske posisjon på de eurasiske handelsveiene og dens hvile punkt ved møtet mellom to elver.
Da vi kom tilbake til båten var det BBQ lunsj om bord.
Før middag var det igjen tid for lokal underholdning.
Så var det duket for Chefs table. Her fikk vi servert en deilig 5 retters meny.
Vi møtte opp på Gardermoen for en reise til Nashville, Memphis og New Orleans, fullspekket av musikk og musikk historie. Arrangøren var Fotefar, og vi var en gruppe på over 50 personer som skulle ut på tur. Noen fløy fra Bergen, noen fra Trondheim, og de fleste fra Gardermoen.
Vi fløy med KLM og Delta, med mellomlanding i Amsterdam og Detroit, så reisen totalt tok hele ca 20 timer fra vi møtte opp på Gardermoen.
Vi kom flygende inn mot Nashville på kvelden, og det var gøy å se alle lysene fra byene vi kjørte over.
Nashville- Music City
Endelig fremme i Nashville, og klokken er 21.00. Passkontroll og henting av bagasje gikk kjapt og greit, og vi er på hotellet før kl 22. Vi bodde på La Quinta Nashville Downtown/Stadium hotell, som ligger kun en kort spasertur fra hotellet, ned til Broadway, som er hovedgaten i Nashville for alle klubbene og Honkey Tonk barene, og hvor det er levende musikk fra kl 11 på formiddagen til sene nattetimer, 7 dager i uken. Vi måtte da selvfølgelig ta en liten tur ut for å “se” på gaten, før vi stupte i seng.
26.03.2025
Vi våknet tidlig, og var opp til frokost allerede før kl 0630 om morningen, så vi fikk med oss en fin soloppgang over byen.
Allerde kl 0900, hadde vi velkomst møte i et møterom på La Quinta Hotell, som en del av reisefølget bodde på. Her ble det minikonsert med Claudia Scott og Terje Tysland som var med oss på hele reisen.
Vi gikk så fra hotellet, for å besøke Country Music Hall of Fame. På veien går vi på en bro over Cumberland river, og får fin utsikt over byen. Det har over få år kommet opp mange høyhus her i byen.
Det er vår her i Nashville også, og flere trær står i full vår blomstring.
Country Music Hall of Fame
Country Music Hall of Fame er et museum hvor primæroppgaver er å samle, bevare og tolke countrymusikkens historiske utvikling og tradisjoner.
Hele ettermiddagen hadde vi til fri disposisjon, og det var tid for å utforske litt på egenhånd.
Vi var først en tur innom Assembly Food Hall for lunsj. Dette er en kjempe stor mathall, hvor man finner mat i alle varianter. Vi kom nok midt i den verste rushen, for det var veldig mye folk overalt. Vi endte opp med å gå opp en trapp til et mat og vinhus, hvor vi fikk servert en nydelig lunsj. Her var det også uteservering hvor man fikk fin utsikt, bla annet til det gamle Opry House fra 1943 til 1974. i dag Ryman Auditorium, som er en konsertscene og et museum. Den har en publikums kapasitet på 2 362 seter.
Som man kan se av det nederste bildet, er det flere tak terrasser rundt omkring i byen.
Etter lunsj gikk vi på Broadway for å se og oppleve stemningen i gatene og var innom flere barer. Mye forskjellig musikk ble spilt.
På kvelden var det mange i gruppen som reiste på Grand Ole Opry house som ligger litt utenfor byen. Vi valgte å bli i byen. Vi gikk ut og spiste middag, og fortsatte vår utforskning av byen. Det var spesielt ett sted vi likte veldig godt, Roberts. Vi var innom der 2 kvelder, og begge kveldene fikk vi gleden av å høre på Kelly`s Heroes.
Det er ingen inngangspenger på stedene her på Broadway, så det er viktig å tipse musikken, da det er dette som er betalingen deres.
27.03.2025
Tidlig på`n for å se litt mer av Nashville. Vi startet med ett besøk med omvisning på RSA, studio B. Det var helt fantastisk. Vår guide var utrolig engasjerende og kunnskapsrik, så man levde seg virkelig inn i hvordan det var i dette studio når Elvis og andre kjente artister var her for å spille inn sin musikk.
Inne i Studio B er det et X på gulvet som markerer plassen med den beste akustikken, og er stedet hvor artistene sto for å synge inn låtene sine. Et av høydepunktene var når lysene blir slått av for å simulere opptaks betingelsene Elvis brukte for Are You Lonesome Tonight, og deretter spiller den rå redigerte versjonen av låta.
Vi kjørte så litt rundt med bussen, og Claudia Scott guidet litt underveis. Hun er veldig kjent i Nashville, da hun tidligere har bodd her noen år. Hun fortalte blandt annet litt fra Music Square, et hjemsted for flere bedrifter og attraksjoner knyttet til byens musikalske arv. Music Row-området regnes som hjertet av Nashvilles underholdningsindustri.
Vi kjørte så tilbake til sentrum for å plukke opp en lokal guide. Det ble mer info om kjente steder i Nashville. Vi kjørte gjennom Broadway, og historier om flere av byggene ble fortalt. Tootsie ( det lilla huset) er en kjent Honkey Tonk bar i byen hvor flere kjente artister har gjort sitt gjennombrudd. Noen av de tidlige berømte første kundene var bla Willie Nelson og Kris Kristoffersen, og mange andre countrymusikere. I følge barens nettside fikk Nelson sin første låtskriverjobb etter å ha sunget på Tootsie’sTootsie’s har tre scener som er vertskap for lokale talenter hver kveld. Vi var også innom Parthenon i Centennial Park. Det er en fullskala kopi av det originale Parthenon i Athen, Hellas. Det ble designet av arkitekten William Crawford Smith og bygget i 1897 som en del av Tennessee Centennial Exposition.
Etter bussturen gikk vi innom en Diner for litt lunsj. Denne lå i 4. etg og det var bra utsikt over byen.
På ettermiddagen gikk vi innom noen av de mange såkalte Honky Tonk-klubbene som er kjent for den beste live countrymusikken i verden.
På kvelden hadde vi en felles sørstats middag på The Valentines. Vi gikk ut litt i forkant, for å nyte vår siste dag i byen.
På Valentines ble det en ny konsert med Terje og Claudia, og det ble god stemning.
Etterpå ble det et siste besøk på Roberts.
Roberts
28.03.2025
Turen går videre til Memphis. Ca halveis på turen stopper vi for lunsj i Jacson Tennesee på Brook Shaw Old Country Store. Her var det ikke noe problem å komme en hel buss. Alt var rigget og klart med buffet, og drikke serveringen gikk kjapt.
Memphis, blues byen
Vel fremme i Memphis, sjekker vi inn på hotellet, Hilton Garden Inn Memphis Downtown, før vi går ned til Beale street, og byvandring med vår guide Bjørnar.
Beale Street er en gate i sentrum av Memhis. Det er et viktig sted i byens historie, så vel som bluesmusikkens historie. I dag er bluesklubbene og restaurantene langs Beale street store turistattraksjoner. Beale street består kun av lave bygninger, og man får en følelse av å reise litt tilbake i tid.
Like ovenfor Beale street finner man en statue av Elvis Presley.
Vi fant en “bak hage” hvor vi koste oss utover ettermiddagen. Her bodde det også noen geiter 😀
På kvelden booket vår reiseleder et bord til hele gruppa på Blues City Cafe, som lå helt øverst i Beale Street. Her var det bra mat, BBQ med spareribs og Catfish, og det kom et band og spilte for oss, Blind Mississippi Morris m/band. Skikkelig røff gammeldags blues.
Etterpå sjekket vi et par andre steder i Beale street. Her må man betale inngangsbillett flere steder.
29.03.2025
Så var det tid for en rundtur i Memphis. Vi hadde med oss en lokal musikk guide, som fortalte, spilte og sang underveis. Veldig artig opplegg. Det var dessverre litt regnvær denne dagen, så var ikke så enkelt å få tatt noen bra bilder ut av vinduene. Men legger ved ett bilde, hvor Elvis Presley visstnok skal ha bodd under deler av barndommen.
Vi kjørte forbi Stax studio, soulmusikkens sanne fødested. Studioet het først Satellite records, og ble etablert i 1957, men endret navn til STAX i 1960. I dag et museum, hvor man får historien om musikken som har røtter helt tilbake til sørstatsgospel musikk 1906.
Vi besøkte så Sun Studio. Sun Studio er kjent over hele verden som “The Birthplace of Rock’n’roll“. Det er oppdagelsesstedet for musikalske legender og sjangre fra 50-tallet fra BB King og Elvis Presley til Johnny Cash og Jerry Lee Lewis; fra blues og gospel til country og rock’n’roll. I dag er målet å spre historien om Memphis’ historie og kultur gjennom musikken som satte Memphis på kartet.
Det samme piano som Elvis Presley spiller på i bildet bak, som står på samme sted.
Graceland
Når man er i Memphis, må man jo også besøke Graceland. Hjemmet til Elvis Presley. Her bodde han fra 1958 til hans død i 1977. Graceland ble åpnet for publikum i Juni 1982.
Her kan man utforske herskaps huset, se foajeen, stuen, kjøkken, Jungel rommet, morens soverom og kjelleren hvor det er biljardrom, tv stue og bar.
Elvis’ trofébygning, som nylig har blitt oppdatert for å fortelle den personlige historien om Elvis.
Gå i hagen, og se bassengene og meditasjons Hagen, hvor Elvis og medlemmer av familien hans har blitt stedt til hvile.
Elvis Presleys Memphis er et toppmoderne underholdnings- og utstillingskompleks på over 200 000 kvadratmeter, hvor man kan følge livsveien som Elvis tok, omgi deg med tingene han elsket, som biler og andre kjøretøyer, og se mange av kostymene han brukte, kalt “Dressed to Rock”-utstilling,. Her finner man også suvenirbutikker.
Gå om bord på Elvis’ tilpassede fly for å se hvordan han reiste i luksus.
Man trenger noen timer her, da det er mye å se. Man finner også både en Diner og en isbar her, så hvis man sulten og tørst, er det muligheter.
Bil inne på Diner`n
Da vi kom tilbake til hotellet vårt, gikk vi rett bort til nabohotellet, Peabody, som er et historisk flott hotell, og her har de en spesiell tradisjon. Hver dag kl 11 kommer endene ut av heisen, og tilbringer dagen i fontenen i lobbyen på hotellet. Her er de til kl 17, og da er det på tide å gå inn i heisen igjen. Det var tett av folk her som ville overvære seremonien.
På kvelden ble det middag for de som ønsket av gruppa på Charles Vergos Rendezvous, hvor vi fikk vårt eget rom. En BBQ restaurant som lå like i nærheten av hotellet. De hadde en variert meny, og kan absolutt anbefales. Utenfor finner man flere kule veggmalerier.
Etterpå ble det igjen en liten runde på Beale street. Vi tok en tur på BB King, hvor de spilte blues som virkelig svingte.
30.03.2025
Reisen gikk videre til New Orleans.
Ca halveis mellom Memphis og New Orleans, hadde vi en lunsj stopp på The Iron Horse Grill i Jackson Mississippi. På vei opp trappa til 2. etg i restauranten henger en litt spesiell lysekrone.
Her fikk vi servert en buffet, og underholdning var det også.
Mississippi Music Experience-museet ovenpå The Iron Horse Grill feirer statens rike bidrag til populærmusikk.
Underveis på buss reisen, fortalte vår reiseleder om Mississippi-musikken og om de tallrike musikerne derifra som forma rocken og bluesen.
For å komme til New Orleans må man kjøre over store sumpområder. Her er veiene bygd på broer.
New Orleans, Jazzens fødeby
New Orleans er den største byen i den amerikanske delstaten Louisiana. Byen ble grunnlagt av franskmenn i 1718 under navnet Nouvelle-Orleans og er i dag en populær turistdestinasjon, kjent for sin løsslupne atmosfære og rike kulturliv og særegne mattradisjoner.
Vi sjekket inn på Drury Plaza Hotel New Orleans. Før vi gikk ut for middag, ble det en mini konsert med Terje Tysland og Claudia Scott på hotellet.
Noen av oss ruslet til Bourbon street og videre til Frenchman street, hvor vi fant en hyggelig restaurant hvor vi prøvde lokale retter som Gambo og Jambalaia.
Det er mye flott arkitektur å se i det franske kvarteret.
Her svinger jazzen godt både i og utenfor barene. Her finn du en fargerik blanding av europeisk og karibisk kultur, der jazzen blir spilt hver kveld og byr på levende musikalske opplevelser.
31.03.2025
Vi startet dagen med busstur med guideing rundt i New Orleans. På starten av dagen var det et voldsomt regnvær, men det lettet heldigvis etter hvert. Vår guide Libby viste oss flere parker i byen, og vi kjørte gjennom flere flotte nabolag, med fargerike eneboliger.
I City Park gikk vi innom Cafe Du Monde, hvor vi fikk kjøpt Berignets, , en type frityrstekt fransk bakverk, drysset med melis. Veldig godt.
Vi var også innom en kirkegård, hvor gravene blir bygget over bakken på grunn av det høye grunnvannet i byen.
Louis Armstrong Park er plassert der “Congo Square” var i gamle dager – der slavene kunne møtes på søndager og danse, synge og spille. Det var der den afrikanske musikken og rytmikken ble ivaretatt og kunne oppleves og høres – en svært viktig del av den store sammenblandingen som jazz, blues og rock grodde ut av. Her tok vi et gruppe bilde ved Louis Armstrong statuen.
Etter bussturen var det på tide å utforske mer av byen, og ta en lunsj.
Preservation Hall
Om kvelden gikk vi til jazzklubben Preservation Hall, Dette er en legendariske Jazz klubb, opprettet for å ta vare på den ekte New Orleans-jazzen. Der fikk vi oppleve den autentiske New Orleans-musikken. Her må man bestille billetter på forhånd, da det er begrenset med plasser her.
Etter konserten som varte i en knapp time, ble det middag, før vi gikk for å lytte til enda mer jazzmusikk og nyte atmosfæren i fødebyen til Louis Armstrong. Vi gikk til Bourbon Street, og Fritzel’s Jazz Pub. Veldig intim og flott stemning – man sitter mer eller mindre med bandet i fanget.
Fritzels på dagtid. Stille og rolig
Vi gikk også innom Maison som også ligger i Bourbon street før vi ruslet til hotellet.
01.04.2025
Vi gikk for å være med på Jazzcruise på Mississippi med hjuldamperen Natchez.
Vi får utsikt over New Orleans sky line, og river walk promenaden. Det er også litt bebyggelse langs elven. Men det er nok ikke så mye som minner om romanen fra 1884 om Huckleberry Finn og den rømte slaven Jims reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen.
Vi møter et lasteskip fra Bergen…
Det er ikke alt langs elven som er idyllisk og vakkert. Det ligger feks flere fabrikker her som vi passerer.
De som ønsker får være med å se på motorrommet.
Det var vår siste hele dag i New Orleans, så etter lunsj gikk vi litt rundt i gatene og sugde inn flere inntrykk, og for å fotografere bygg, med den flotte franske arkitekturen.
New Orleans er kjent for å ta vare på kulturelle og spirituelle overlevninger fra karibiske innvandrere, slik som voodoo dyrkelse. Vi så flere spåkoner rundt i byen som satt med Tarot kort.
På kvelden hadde vi avskjedsmiddag på Oceana Grill, hvor vi fikk servert en klassisk kreolsk fire retters middag.
Det ble også en avslutningskonsert sammen med Claudia og Terje, og etter hvert var det flere av reisefølget som bidro med fele, munnspill, gitar og sang. En kjempe fin avslutning på en fantastisk reise.
Vi vil få takke Fotefar, våre reise ledere Bjørnar og Per Bjørn, for å holde så bra styr på en flokk på over 50 pers, organisering av middager, info om møtesteder, kule steder å gå for å høre musikk mm. Tusen takk til Claudia Scott og Terje Tysland for all underholdning underveis. Veldig hyggelig å bli litt kjent med så mange nye mennesker, og hvem vet. Kanskje treffer vi noen av dere ved en annen anledning.
Vi reiste til Riga på Torsdag, direkte fly med Norwegian. Flyturen er kun på 1 time og 45 minutter.
Vi var på tur med alle våre 4 barn med samboere, så vi var en fin gjeng på tur. Vi bodde på Metropole hotell som ligger veldig sentralt, både i forhold til gamlebyen, og også kun ca 20 minutter å gå til KGB, Corners house museet.
Vi hadde en 2 timers guidet tur i gamlebyen. Det var litt surt og kaldt denne dagen, så det ble ikke tatt så mange bilder, men Riga er en fin by med mye å se.
House of the blackheads
Riga er hovedstad og største by i Latvia. Med sine 665 222 innbyggere er Riga Baltikums største by, og en av de største i Nord-Europa. Mer enn en tredel av Latvias befolkning bor i Riga. Byens opprinnelse fra middelalderen sees fremdeles tydelig i arkitekturen, sammen med spor av gotisk arkitektur, barokk arkitektur og art nouveau, er en fascinerende blanding av stolt latvisk tradisjon og innflytelse fra de ulike landene som har okkupert den. Art Nouveau-senteret i Riga, som har vært uavhengig siden 1991, har gitt byen en plass på UNESCOs verdensarvliste.
Masseturismen kom til Riga med de billige flyreisene, og gamlebyen og de mange barene og restaurantene kan utforskes til fots. Vi testet flere av de, og her er det store variasjoner, så her er det noe for enhver smak.
Rozengrals er en restaurant som bør oppleves. De har kun lokale drikkevarer, både når det gjelder øl og mineralvann, så ikke alt som falt helt i smak, men absolutt en opplevelse å være her.
Vi var på barcrawling, hvor vi var innom flere utesteder i løpet av kvelden. Vi fikk shotter på flere av barene, og kjøpte ellers drikke selv. På en av barene, ble vi også utfordret i ett par leker, hvor den ene var å stå på en “spiker planke”, i 1 minutt, hvor premien var en ekstra shot.
Screenshot
Et utested som kan anbefales er Rock cafe. Her er det flere etasjer, hvor man finner både biljard og spillerom, karaoke, bar med sofagrupper og i 2. etg er det levende musikk.
Vi var også på en litt finere restaurant en kveld, Forest, hvor vi spiste en 6 retters. Vi var vel ikke kjempe imponert, men det var en fin opplevelse, og god service.
Riga har fine park områder, rundt the Freedom monument.
Vi gikk en tur til Albert Street. På veien dit passerte vi Riga Nativity of Christ Orthodox Cathedral fra 1800 tallet som er flott å se på med sine skinnende kupler, et litt spesielt tre fullt av fuglekasser og flere ambassader. Dette seilet hang ved siden av den Russiske ambassaden…
Albert Street er en gate sentralt i Riga kjent for sine jugendstilbygninger. Det ble bygget i 1901 og oppkalt etter biskop Albert, som grunnla Riga i 1201.
Jeg vil også anbefale å gå en tur opp i Sky bar på Radisso blue, Her får man fantastisk utsikt over byen flere kanter. Vi fikk kjempe service, og de er gode og raske på drinker.
KGB museet, eller Corners house er også verdt et besøk. The Corner House er en historisk bygning i sentrum av Riga, Latvia. Det var kjent som hovedkvarteret til den sovjetiske KGB i Latvia fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1991.
Takker barna våre for en fin og innholdsrik helg i Riga.
Lenge før vi legger til kai ser vi de ruvende skyskraperne i Abu Dhabi.
Abu Dhabi er hovedstad i De forente arabiske emirater og i emiratet Abu Dhabi. Det er et sjeikdømme på den arabiske halvøy. Selve byen har om lag 1,5 millioner innbyggere, og er den neste største byen i Emiratene. Abu Dhabi har betydelige energireserver, og har brukt inntektene fra eksport av olje og gass til å utvikle en moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, så vel som industri og teknologi. Som andre av sjeikdømmene satser Abu Dhabi på turisme. De forente arabiske emirater, og Abu Dhabi i særdeleshet, tilhører verdens aller rikeste land. Det er under utvikling store byprosjekter i Abu Dhabi, som det også er i Dubai.
Vi ble plukket opp på kaia for Off Road tur i Al Khatim ørkenen. Det var en kjøretur på 45 minutter før vi var fremme i ørkenen. På veien passerte vi verden største Moskè, Sheikh Zayed Grand Mosque, som ble bygget mellom 1994 og 2007. Her er det plass til over 41 000 mennesker.
Dune Drives
Vi kjørte rundt i sand dynene en ca en times tid. Vi hadde en foto stopp ute i ørkenen.
Vi kjørte videre til en leier som blir brukt til turister for drikke stopp, underholdning og middager. På veien kjørte vi forbi noen kameler.
Tilbake i Abu Dhabi passerer vi flere av de spesielle byggene i byen. Spesielt Abu Dhabi og Dubai har gjennom gått, og gjennomgår en utrolig utvikling, som startet omtrent i 1970. Her bygges det ikoniske bygg, som man ikke finner andre steder i verden. (bildene er tatt gjennom et bilvindu, så det er litt gjenskinn)
Vi lå i havn helt til klokken 23.00 på kvelden. Vi fartet ikke noe mer rundt i byen denne dagen. Det var på tide å begynne å pakke for å gjøre oss klare for hjemreise neste dag.
20. Desember
Dubai
Vår siste havn på reisen. Her kan man se samme Atlantis hotellet som man også finner i Abu Dhabi.
Flyet vårt gikk ikke før på kvelden, så vi hadde en hel dag å fordrive i Dubai. Heldigvis skulle de fleste i gruppen vår bo på et hotell i Dubai før hjemreisen, så vi fikk sneket oss med, og var så heldige at vi fikk være gjester på et rom noen timer. Ikke bare bare å skulle farte rundt i en storby med kofferter på slep.
Vi koste oss på Grand Hyatt hele dagen, før vi satte snuten til flyplassen og hjemover. Vi hadde nå vært på reise i 4 uker, og det skulle bli deilig å komme hjem tikl Jul.
Grand Hyatt var for øvrig et flott hotell, med flere restauranter, bakeri, bassengområder og flotte både inne og uteområder. Det var genuint pyntet til jul i restaurant områdene.
Vi fløy Ethiopian Airlines, da vår reise startet i Zimbabwe, og det var mer lønnsomt for oss å fly med de tur/retur i forhold til å fly hjem med Emirates, som ville vært det mest naturlige valget å fly med fra Dubai.
Vi vil igjen få takke Berg Hansen på Jessheim for all hjelp med planlegging av reisen i Afrika, med opphold i Zimbabwe, Victoria Falls og Rovos Rail, før vi kom til Sør Afrika og reiste videre på cruise med en herlig gjeng på gruppetur, også bestilt gjennom Berg Hansen.
Vi har tidligere besøkt Dubai og Abu Dhabi, hvor vi så litt mer av disse metropolene, og det kan du lese om her:
Fujairah City er hovedstaden i emiratet Fujairah i De forente arabiske emirater. Det er den syvende største byen i UAE, som ligger ved Omanbukta. Dette er den eneste av Emiratene som ikke har kystlinje til Persia bukta. Emiratet dekker et område på omtrent 1450 kvadratkilometer, og har rundt 256 000 innbyggere.
Fujairahs landområde består i hovedsak av fjellandskap, og er brutt opp av flere enklaver som tilhører både andre emirater og Oman.
Fujairah Fort
Vi startet dagen med et besøk på Fujairah Fort. Det dateres tilbake til 1500-tallet, og er blant de eldste så vel som de største slottene i landet. I dag er det blant de viktigste turistattraksjonene i byen. Det er sannsynligvis det eldste fortet i UAE og ble okkupert av wahhabistene.
Fra taket på fortet fikk vi god utsikt mot byen, og den enorme Fujairah moskè, som er den nest største i De forente arabiske emirater, etter den i Abu Dhabi. Den hvite granitt- og marmorbygningen er pyntet med seks 100 meter høye minareter, og har plass til opptil 28 000 tilbedere. Det er ikke åpent for ikke-muslimer
Utenfor fortet ligger Fujairah Heritage Village, en av de mest populære attraksjonene i emiratet, og gir besøkende en unik kulturell og historisk opplevelse. Friluftsmuseet viser det tradisjonelle emiratiske livet gjennom ulike tradisjonelle bygninger, inkludert en moské, fort, vakttårn, souk og bolig.
Vi besøkte Fujairah museum, et arkeologi- og lokalhistorisk museum .
Så gikk turen videre.
Vi kjørte oppover i fjellene, og kom etter hvert til et utkikkspunkt til et fort, Bithna Oasis.
Nesten hele veien kjører vi langs jernbane spor. Det blir stadig bygget nye tuneller, broer og spor for jernbanenettet i UAE.
Friday Market
Langt oppe i fjellet kommer vi til Friday marked. Det heter fredags marked, men er åpent hele uken. Når du er midt i ørkenen, dukker den opp fra ingensteds med utvalg av frukt og grønt som man kanskje ikke har sett noen andre steder, gryter og panner, tepper, krukker, kurver mm. De serverer kokt og grillet mais på stedet. Er man turist, tar de som regel seg godt betalt, så her må man prute.
Vi kjørte en annen vei tilbake til byen, og det er mye å se langs veien, og Moskeèr er det overalt. Et stykke kjørte vi en ny vei med tuneller gjennom et fjell pass.
Vi kjørte så gjennom et område hvor nye nabolag poppet opp.
Al Bidiya Mosque
Vår neste stopp var på Al Bidiya Mosque, som lå langt utenfor byen. Her ble vi litt overrasket, da vi hadde kjørt så langt, for å se denne lille gamle moskeèn. Men det er en historisk moskè. Det var den eldste kjente moskeen i landet, før oppdagelsen i september 2018 av ruinene av en 1000 år gammel moske som dateres tilbake til den islamske gullalderen, i byen Al Ain, Emiratet i Abu Dhabi.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var et godt stykke å kjøre, så det var igjen mye å se langs veien.
Tilbake i byen passerer vi oljetanker i hundre talls, hvis ikke tusen talls. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hajarfjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Fujairah er blant de fattigere emiratene i FAE. Havnen i Fujairah er likevel en av verdens største bunkringsstasjoner
Allerede i 16 tiden setter vi kursen videre mot Abu Dhabi.
På kvelden hadde de ansatte om bord på skipet en avskjeds forestilling for oss gjester, og de sang og danset. Veldig imponerende, og antagelig en artig greie for de ansatte å få holde på med.
Vi hadde en fin innseiling til denne spesielle vakre byen, der den ligger i blant fjell og hav.
Bukta i Muscat er veldig vakker. Det er vanskelig å forstå at den for bare 40 år siden var en liten middelalderlig by omgitt av en bymur med tre porter som ble lukket ved solnedgang.
Sultanatet Oman er et arabisk land på Den arabiske halvøya. Det grenser i nord og nordvest til De forente arabiske emirater, i vest til Saudi-Arabia og i sørvest til Jemen. Landet har kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Det arabiske hav i øst og sørøst.
Muskat er hovedstad og største by i Oman. Selve byen Muscat har ca. 630 000 innbyggere, men med forsteder har den ca. 1 560 330 innbyggere. Den er en av Midtøstens eldste byer, og har vært kjent siden det andre århundret.
Vi var med på en rundttur som het Mystical Muscat, hvor vi fikk se ganske mye av stedet.
Grand Mosque
Vi startet med et besøk på Grand Mosque. Sultan Qabus-stormoskeen er hovedmoskeen i Sultanatet Oman. Den ble bygget i 2001 og ligger i hovedstaden Muskat. Den regnes som et av de viktigste byggverkene i Oman og er også blant verdens største moskéer, og rommer ca 25000 mennesker.
Her var det bare å dekke seg til, både armer, ben og hode må være tildekket. Ikke hvite klær, og synlige tatoveringer må dekkes til. Jeg hadde en splitt i skjørtet mitt bak, og ble nektet å gå inn i det første rommet vi gikk inn i av en vakt. I hovedrommet gikk jeg midt i gruppen, for å skjule splitten…
Det er flere bønne rom her, men hoved rommet er det mest imponerende med et praktfull stor lysekrone inne i kuppelen.
Det er mange imponerende bygg i området.
Vi kjørte tilbake til Muscat, og på veien fikk vi fin utsikt over byen.
Vi besøkte Sultanens palass, Al Alam Palass.
I dette området ligger også nasjonal museet, og man kommer nære den gamle bymuren.
Bait Al Zubair Museum
Bait Al Zubair er et museum som ligger på Al Saidiya Street, Old Muscat, Oman. Museet har en omfattende samling av eldgamle våpen, inkludert khanjar, husholdningsutstyr og kostymer. Utenfor museet ligger en omansk landsby og souk i full skala.
Muttrah Souk
Vi kjørte tilbake til bukta i Muscat, og besøkte Muttrah Souk. Det er enormt stort, så her kan man nesten gå seg bort. Her får man kjøpt krydderier, stoffer, smykker og alt mulig av nips.
Besøket i Muscat var over, og vi reiste tilbake til skipet. Ombord var det flere arabere som var invitert på lunsj.
Det ble en vakker kveld, og vi kunne nyte en fin solnedgang.
Vi ankommer Seychellene i 13 tiden. Vi legger til havn i Mahe, som er den største øya i denne øygruppa. Vi ligger i hovedstaden Victoria hvor omtrent 90% av befolkningen bor. Ca 70 000 mennesker. Det er et fiskemottak der vi legger til, og det kan vi kjenne på lukta….
Vi reiser rett ut på utflukt, på noe som kalles korall cruise. Vi reiser ut med en stor Katamaran.
Etter hvert kommer det “submarine” båt, som vi går om bord i for å se på livet under vann.
De som ville kunne bade, snorkle eller bli med en Rib inn til ei strand. Vi prøvde oss på å snorkle litt, men det var litt sjø, og det var mye gress i vannet, så det var dessverre ikke så mye å se. Dagen etter var det andre som var på samme utflukten, og de fikk faktisk se en hval hai, noe jeg fremdeles drømmer om å få oppleve.
På vei tilbake til havnen, underholdt de betjeningen som var med om bord på katamaranen. Det ble bra stemning.
12. Desember
Vi hadde 2 dager på Seychellene. Denne dagen var vi me på utflukt for å se litt mer av Mahe, og reiste også litt rundt på øya. Vi startet dagen med ett besøk i en botanisk hage.
I parken var det noen store land skilpadder, Tortois. De så nesten litt kunstige ut, da skallet var vått av regnværet.
Vi var på en liten rundtur i byen, og besøkte et marked.
I en rundkjøring er det en spesiell klokke som byen er kjent for.
Vi kjørte til andre siden av øya hvor vi besøkte et hotell, og fikk oss en forfriskning. Her var det fine strender, og vi hadde mulighet ti å kose oss en stund på stranda. Men været var ikke med oss denne dagen. Vi ruslet litt rundt, og kikket oss litt rundt i området.
13.-16. Desember
4 nye sjødager. 2 dager i det Indiske hav, så to dager i det Arabiske hav. Underveis krysset vi ekvator, og da er det alltid seremoni om bord på cruise skip. Denne gangen kom også kong Neptun på besøk, og alle førstegangs kryssere måtte drikke en shot, kysse en fisk, og ble så “døpt”
Det ble mye lydbok og strikking disse dagene, samt noen runder på treningsrommet. Vi var også med på en “skattejakt”, som gikk ut på å finne forskjellige kunstverk mm rundt om kring på skipet. Et morsomt tidsfordriv.
Det er litt forskjellige aktiviteter på dekk man kan gjøre, som shuffle board, minigolf, paddel og crocket.
Dagene gikk i sus og dus, og vår neste havn var Oman.
Et av høydepunktene på dette cruiset. Madagaskar er verdens fjerde største øy og en afrikansk øy republikk i Det indiske hav.
Det begrenser seg for hvor mye man rekker å se på noen timer, så da gjelder det å velge å gjøre det man har mest lyst til å oppleve på noen få timer.
Vi besøkte ikke selve hovedøya, men Nosy Be. som er en stor øy rett utenfor nordvestkysten av Madagaskar.
Vi tok en båt ut til Lokobe nasjonalpark, som ligger på sørøst siden av Nosy Be. Parken er kjent for sine svarte lemurer, og panter kameleoner. På veien ut til nasjonalparken, møtte vi lokale fiskere i tradisjonelle fiskebåter.
Jeg har alltid forbundet Madagaskar med lemurer, så det var en selvfølge at vi skulle se etter disse vakre dyrene som kun lever på Madagaskar.
Det første vi møtte på i de tropiske skoger, var en Konge boa slange. Den lå ganske så rolig, og var nok mett og fornøyd. Det finnes for øvrig ingen giftige slanger på Madagaskar.
Vi ble fulgt rundt lokale guider, og i tillegg var det med speidere, som gikk i forvegen for å leite opp dyr vi fikk se underveis. Stadig hørte vi det rasle høyt oppe i trærne. Lemurene holder til høyt der oppe, og hopper rundt fra tre til tre. De var ikke så enkle å fange opp i kamera linsa, før de spratt videre, og ble stadig ute av fokus.
Lemurene som vi fikk se, var sort lemurer. Hannene eer sorte, og hunnene er brune.
Ser du Kameleonen på bildet?
Vi så flere typer kameleoner. De er ikke enkle å få øye på, da de sitter helt i ro.
Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden.
Vi så flere konge Boar under veis.
Det er tid for modne mangoer, og det er det masse av på denne øya, og lemurene stor koser seg.
På slutten av vår vandring gjennom trope skogen, var vi så heldige at det var noen nysgjerrige lemurer, så da var det bare å knipse ivei.
Vi kjørte litt videre langs kysten, og så besøkte vi en landsby hvor det var folke show og vi fikk servert forfriskninger, og den beste ferskeste frukten ever….
Her ble det solgt suvenirer, og de solgte også vanilje. Madagaskar-vanilje blir ofte sett på som den beste vaniljen i verden, så det kjøpte vi selvfølgelig.
Her fikk vi også tatt de lokale fiskebåtene i nærmere betrakning.
Madagaskar er absolutt et sted jeg kan tenke meg å reise tilbake til, og få oppleve mer av denne spennende øya. Dette var kun en liten smakebit….
