Den 05. Desember skulle vi seile inn til Maputo i Mozambique. Men denne havnen ble kansellert på grunn av mye uroligheter i Maputo. Det hadde akkurat vært flere demonstrasjoner, og mange ble drept.
Det ble derfor mange sjødager på oss, da de to neste dagene også var sjødager, med seiling gjennom Mozambique Kanalen.
Dagene om bord ble fylt med trening, lyd bøker, gode måltider, litt soling, underholdning, flotte solnedganger mm. På soldekk ble det servert diverse buffeer til lunsj med forskjellige temaer.
08. Desember
Mayotte, French Comoras
Etter 3 sjødager var det deilig å få land under føttene igjen. Vi besøkte den franske øya Mayotte, som er endel av øygruppen Comorene. Den ligger i det Indiske hav mellom Madagaskar og Mozambique. Mayotte er den eneste øya i denne gruppen som er fransk. De andre øyene ble uavhengige i 1974. Territoriet består av en hovedøy, Grand Terre (Mahore), en mindre øy, Petite Terre (Pamanzi) og flere små øyer. Hovedstaden, Mamoudzou befinner seg på Grand Terre. Befolkningen er en mix bestående av Afrikanere, Arabere og Fransk menn. Språket de snakker er Shimaore, en Swahli dialekt, Kibushi og Fransk, som er det offisielle språket.
Vi hadde bestilt en utflukt hvor vi reiste ut med zodiac. Vi skulle egentlig innom en lagune, men på grunn av tidevannet ble ikke det noe av. men vi hadde en stopp på en øy hvor vi kunne bade, sole og snorkle for de som ønsket det. Her var det en fin sandstrand, og vannet var helt herlig, med temperatur på ca 30 grader.
Vi kjørte videre til vi kom i nærheten av et rev. Der så vi en flokk med delfiner.
Tilbake i land, gikk vi en runde på kaien hvor det var marked og muligheter for shopping.
Vi utforsket ikke denne øya ut noe nærmere, da det var tid for lunsj, og vi tok shuttle båten tilbake til skipet for å spise.
Kun 6 dager etter vi forlot øya, den 14. Desember ble øya truffet av en syklon. Den var rangert til kategori 4, og hadde en fart på over 225 km/t. “Chido” er den kraftigste og mest ødeleggende syklonen som har rammet Mayotte på 90 år. Minst 39 personer døde, og over 200 ble savnet etter stormen.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Paarl hvor vi skulle være i 3 dager.
Vi kom frem til hotellet vårt, Grande Roche Hotel først i 19.00 tiden, så det var bare å få sjekket inn, hive kofferten inn på lugaren, og møte resten av reisefølget som vi skulle reise videre sammen med de neste 20 dagene.
Fredag 29. November
Etter frokost hadde vi en fin runde i Stellenbosch, hvor vi startet på et museumsbesøk for å se hvordan de bodde i Stellenbosch i tidligere tider. Stellenbosch er den nest eldste europeiske bosetningen i provinsen Wes-Kaap i Sør-Afrika etter Cape Town.
Det er mange bygg i byen i typisk nederlandsk stil. Byen ble grunnlagt i 1679 av guvernøren i Kappkolonien, Simon van der Stel, som oppkalte den etter seg selv. Stellenbosch betyr «Stels skog».
Vi var på både te smaking og vin smaking med småretter til på vår rundtur i byen.
Mye å se på i Stellenbosch.
Vi spiste en god lunsj før vi kjørte til en vin gård.
På Blaauwklippen Wine Estate ble det vinsmaking med diverse sjokolader til.
Det er vakkert landskap i “Wineland”.
På kvelden tok vi en bedre middag på hotellet.
Lørdag 30. November
Vi valgte å bli på hotellet denne dagen, da det var et fantastisk vakkert sted vi bodde på, og vi trengte litt ekstra hvile etter noen netter med litt dårlig søvn på Rovos Rail.
Vi ruslet en liten runde i området, og ellers bare koste vi oss på dette vakre hotellet. Det var en skogbrann et stykke fra hotellet vi bodde, så det var en stor røyksky i det fjerne.
Vi tok en enkel lunsj på terrassen utenfor hotellrommet denne dagen. Smakte fantastisk med bare en enkel baguett med pålegg etter en periode med heavie lunsjer og middager.
Utenfor rommet til et par som vi reiste sammen med, hadde det slått seg ned en ugle på utelampen. Den satt og passet på ungen sin som antagelig var falt ut av redet.
På kvelden hadde vi en felles 3-retters middag med gruppen som vi skulle reise videre på cruise med.
Søndag 01. Desember
Vi sjekker ut av hotellet, og blir kjørt til Cape Town. Her får vi en liten sightseeing, før vi blir sluppet av på havnen, for å gå om bord i Regent Seven Seas Voyager. Vårt hjem de neste 19 dagene, hvor cruiset skal ende i Dubai, med mange spennende havner underveis.
Screenshot
Hvis du er mer nysgjerrig på , Cape Town og “wineland” legger jeg ved link til et tidligere besøk i Sør-Afrika fra 2017.
Vi fløy fra Kathmandu i Nepal til Paro i Bhutan med Drukair. Ca 45 minutters flytur. På den lille flyturen fikk vi faktisk servert en liten frokost.
Det var en fantastisk flytur over Himalaya fjellene, og en spesiell innflyvning til Paro. (Har du mulighet til å velge seter på flyet, bør man sitte på venstre side av flyet for å få utsikten over fjellene ) Paro ligger på ca 2000 moh
Screenshot
Og endelig var vi her. I «Annerledes» landet, Offisielt, Kongerike Bhutan, og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest, og Kina i nord. Landet som var lukket frem til 1973. Her er religionen særegen og kunsten i egen klasse. Landet er kjent for mange forseggjorte klostre, mange flere hundre år gamle, men fortsatt i bruk.
Et lite land med ca 700 000 innbyggere.
Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India.
Bhutan må være en av de mest spektakulære land i verden. Det er så helt annerledes enn de andre landene vi har besøkt i Asia. Bhutan er verdens minst utviklede land. Mye av grunnen er nok at dette landet har vært isolert fra resten av verden i århundrer. Her begynte de ikke å bygge veier før på 60 tallet, og på begynnelsen av 2000 tallet hadde fremdeles kun 30 prosent av landets innbyggere elektrisitet.
Bhutan er et land hvor de måler bruttonasjonal lykke, Et land hvor de går i minus i CO2-utslipp, grunnet deres gode skogbevaring og de enorme skogene som dekker omtrent 72 prosent av landets areal.
Vi startet med å bli imponert allerede på flyplassen. Bygget er i samme stil som resten av byggene her i landet. Og utenfor sto det trær i full vårblomstring.
Da vi kommer ut fra flyplassen blir vi møtt av våres lokale guide og sjåfør for de neste dagene.
Vi skal til Thimpu hvor vi skal overnatte den første natten, men vi har noen stopp underveis. Først for å se en gammel bygning bygget på gammelt tradisjonelt vis. Legg merke til det høye taket som går over bygningen. Dette på grunna av fyring så røyken finner veien ut, og at de ofte tørker høy ol i øverste etasje, så her er det bra lufting.
Tamchog klosteret,
Tamchog Lhakhang, tempelet som er viet til brobyggeren. Passende nok fører denne jernbroen, som er en av de få som er igjen over til selve tempelet. Denne er dog ikke i bruk lenger, men de har bygget en ny hengebro ved siden av, som vi benytter for å gå opp til klosteret.
Thangtong Gyalpo var en undergjørende helgen og ingeniør som antas å være den første som brukte tunge jernkjeder i konstruksjonen av hengebroer. Han bygde mange jernbroer og templer over Bhutan og Tibet i det 15. århundre, hvorav noen fortsatt er i bruk i dag. Det sies at jernbroene bygget av Thangtong Gyalpo har sterkt påvirket hengebroene som er bygget i Europa og Asia.
Mange steder kan man se høye bønne flagg, som blir satt opp til minne om de døde. Gjerne satt opp i klynger.
Vi går innom ei systue hvor de bla syr og lager tradisjonelle sko.
Langs hele veien kan man se bønne flagg, som med vinden sender flaggene bønner og gode ønsker ut i verden. Dette er del av den buddhistiske tanken om karma. De vanligste bønneflaggene er trykket med religiøse tekster.
Flere steder er det flotte portaler. Den fineste av de alle som vi så, var en gammel bomstasjon hvor man kjører over til India.
Nedlagt bomstasjon over til India.
Thimpu
Thimpu er hovedstaden i Bhutan, og har ca 96 000 innbyggere, og ligger fra 2247 til 2648 meter over havet.
Landet spesielle arkitektur, gjenspeiler seg både på landet og i byene.
Memorial Chorten, er en stupa som ligger midt i Thimpu by. Et fremtredende landemerke i byen med sine gylne spir og klokker.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men her står betjenter og dirigerer trafikken.
Takin er Bhutans nasjonal dyr. Det er et klumpet og tungt bygd dyr som viser likhetstrekk med kveg. moskus og geiteantiloper, som har langhåret pels. Vi besøkte Motithang Taking Reservat. Her var det også blant annet flere typer hjortedyr.
På veien ned fra reservatet stoppet vi for å nyte utsikten over Thipmu by, og Tashichho Dzong
Vi sjekket så inn på Pemako Hotel i Thimpu. Hotellet er lokalisert midt i byen.
Vi ble ønsket velkommen, og så ble vi geleidet ut i hagen for å få gode lykkeønskninger av en munk. Ikke det at vi skjønte så mye av hva han messet om, men vi håper det var det han gjorde 😉
Vi hadde ettermiddagen til fri disposisjon, og vi tok en liten runde i byen.
Jeg leste i en guide bok at det kunne være vanskelig å få tak i Taxi i Thimpu. Her skjer utviklingen så kjapt for tiden, at det er nok ikke et problem lenger. Her sto Taxiene linet opp på rekke og rad.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men en politimann står og dirigerer trafikken.
Det var en rekke med markedsboder hvor de solgte tradisjonelle kunsthåndverk, så her er det mulig å få kjøpt med seg suvenirer.
På kvelden var det et show på hotellet med lokal folkedans.
Punakha
Etter frokost kjørte vi til Punakha som er Bhutans tidligere hovedstad. Vi kjører via Dochula pass. Veien svinger seg oppover mot fjellpasset som ligger på ca 3200 Moh. Er været klart kan man her se Bhutans høyeste fjell, Ganker Punsum som er på 7570 Moh. Som dere kan se på bildet, var det litt skyet denne dagen.
Her var det også en cafè, som mange var innom for å ta en liten kaffe pause el. Det var da også mange guider og sjåfører her, og de går alle i nasjonal drakten. De har gjerne flere drakter som de bytter på, i forskjellige farger og mønstre.
På veien ned fra passet og nedover mot Punakha, får vi både flott utsikt, og klima og vegetasjon endrer seg, da Punakha kun ligger på 1250 Moh.
Chimi Lhakhang
Vi besøker fruktbarhets tempelet Chimi Lhakhang, bygget for å hedre den gudommelige galningen, og er ganske ettertraktet av barnløse og bryllupsreise par. Da får kvinnen en kjempe penis av tre, som hun må bære 5 ganger rundt klosteret, og blir også velsignet av fallos i tre.
I Punakha er nesten alle hus og bygg dekorert med malte peniser, eller det kan stå en stor penis av tre ved inngangen, eller det kan henge/stå en over inngangsdøra.
Punakha Dzong
Er landets vakreste Dzong. Dette er både et kloster, og et regjerings bygg. På vinteren når det er veldig kaldt i Thimpu, flytter regjeringen over til Punakha som har mildere temperaturer.
Dzongen ble bygget o 1637, og ligger mellom Pho Chu (Male river) og Mo Chu (Female river) Her ble landets første konge kronet i 1907
Fantastisk bygg, og veldig spesielt å oppleve alle munkene som satt inne i klosteret og messet. Men er ikke alt man får lov til å ta bilder av her. Spesielt inne i templer og klostre.
Det er mange hengebroer i Bhutan, og vi tok en tur over på en av de lengste, 160 meter lang.
Så ble vi kjørt til hotellet, COMO Uma Punakha, som ligger i Punakha valley. Et godt stykke oppe i dalen. Var veldig koselig, og var egentlig litt “hytte” aktig, som et fjell hotell i Norge kan være. Fra rommet hadde vi en flott utsikt utover dalen.
Her avsluttet vi dagen med en deilig massasje før en nydelig midag.
Khamsum Yulley Namgyal Chorten,
En ny dag i Punakha, og vi startet med en fottur opp til «the Kings temple», som ligger oppe i en dalside. Her må vi gå ca en halv time, gjennom jordbruks område, og så stort sett i oppover bakke, for å komme til tempelet.
The Kings tempel, med utsikt over Punakha-dalen, ble bygget med en bestemt funksjon i tankene, å avverge onde ånder i Bhutan og over hele verden, og å bringe fred og harmoni til alle levende ting.
I elvene her var det mange som drev med rafting.
Aldri før har vi vel sett en så stor ørret steam som her. Det kokte i elven.
Det ble knipset en del bilder langs veien…
Her gikk alle skolebarn i uniform, som var nasjonaldrakten.
Så kjører vi innom en dal som heter Wangdiphodrang, hvor vi også spiser lunsj. I denne dalen ligger det en landsby, som lenge kun hadde lov til å gifte seg med andre i fra samme landsby. Det er mye spektakulært å se langs veien på vei tilbake til Thimpu.
Da vi hadde kjørt en stund på denne reisen, begynte vi å reagere på at det ikke var noen farts skilt, og ei heller noen særlige andre skilt langs veien. De skiltene vi så, var egentlig bare av typen, “keep the environment clean and green”, og av typen skilt jeg har tatt bilde av her.
Det viser seg at i dette landet er både trafikk regler og bøter noe helt annet enn hva vi er vant til.
Her er det en gyllen regel. 30 km i timen i byene. 50-60 km i timen utenfor. Det er ikke påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Blir du tatt for promille kjøring hvis du er yrkessjåfør, får du et hull i førerkortet, og ca 100 Nkr i bot. Men hvis det skjer igjen, så du får 2 hull i førerkortet, og du mister førerkortet for bestandig. Men altså, bare hvis du er yrkessjåfør 😉
På veien stopper vi ved en bod som selger frukt og grønt. Her selger de også en ost som er veldig populært i Bhutan. Den er tørket på et vis, og skal ha en ganske stram smak, ( finnes i flere varianter) som de går og tygger på. Røyking er jo mer eller mindre forbudt i dette landet, så dette er erstatteren 🙂
På veien, får vi en flott utsikt over Thimpu by.
Thimpu Budda
Vi kjører opp til en av verdens høyeste statue av Buddha. Vi gikk en rundt inne i Buddaen, og her finnes det tusen vis av små Buddaer plassert i hyller langs veggene.
Vi sjekker inn på det samme hotellet som vi bodde på første natten.
Screenshot
På dette hotellet har de 2 restauranter. På den ene må man bestille bord for å få plass, og vi var så heldige at de hadde plass til oss denne kvelden. Her fikk vi servert et ordenttlig Bhutansk måltid.
Neste dag går turen til Paro. Men før vi reiser dit, besøker vi nasjonal museum i Thimpu.
Vi er innom et marked.
Vi får se ett par bueskyttere. Bhutans nasjonalsport er bueskyting, og det konkurreres regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet.
Så kjører vi til Paro. På veien besøker vi et veveri. Her vever de stoffer til nasjonal drakter, som de bruker 3 mnd, og opp til ca 2 år på å veve. Her har de også hatt bestilling på drakt til dronningen i landet.
Paro
I Paro ble det lunsj, og en liten runde i gatene, hvor vi fikk kjøpt noen minner fra Buthan.
Vi besøkte så et gammelt vakttårn, som nå er et museum, som går over mange etasjer, før innsjekk på nytt hotell.
Fra vakttårnet fikk vi utsikt over byen.
Her bodde vi på COMO Uma Paro, samme kjede og stil som i Punakha.
Så var dagen her for en av reisens store høydepunkt. Tigerredet!
Vi starter tidlig på morningen for å ta turen til Taktsang Monastery ( Tigerredet) En tur på ca 9,4 km, og totalt ble det over 700 høydemeter på turen, da det både går litt opp og ned på turen. Man starter på ca 2450 moh, og ender på 3125 moh. Vi brukte ca 4 timer opp og ned, med litt foto stopp, kaffe stopp, og besøk inne i klosteret. Man kan også ri på mulesel hvis man ikke orker turen, men litt usikker på om man da kommer helt opp til klosteret, da siste delen består av mange trapper.
En fantastisk tur.
Vi kjørte så en liten runde gjennom en annen landsby, og så kun på avstand et annet kloster. Det er ganske mange av de her i Bhutan. Vi spiste så en lunsj før vi kjørte tilbake til hotellet.
I Bhutan, betaler man verdens høyeste turistskatt, på omkring 250 dollar dagen. Dette dekker transport, guide, mat og hotell. Det dekker også generell skatt i landet, da befolkningen ikke betaler skatt. Så hvis man tenker på alt den inkluderer, er det jo ikke så dyrt allikevel. Det vi stort sett trengte penger til, var til drikke til maten, og suvenirer.
Egentlig er det en god ting for bevaring av landet. Det regulerer turismen, bevarer tradisjonene, kulturen og miljøet i Bhutan. Uten denne turistskatten ville Bhutan vært veldig annerledes, fordi turisme kan være veldig ødeleggende for kulturen. En annen bra ting med turistskatten er at omtrent en fjerdedel av det man betaler går til gratis utdanning og helsesystem i landet, fattigdomsbekjempelse og bygging av infrastruktur i landet.
Våre dager i Bhutan var over, og vi takker vår guide Mr. Indra, og vår sjåfør Mr. Damchoe for noen minnerike dager.
Flyturen tilbake til Kathmandu var like spektakulær, og her bør man altså sitte på høyre side av flyet 😉
Vi hadde igjen en dag i Kathmandu, før vi reiste hjem til Norge.
Tusen takk til Escape for organisering av en fantastisk reise 🙂
Hvis det er noen som drømmer om en reise som dette, så vær klar over at dette ikke er mye ferie og avslapping. Man må gjerne stå opp både kl 0400 og 0500 for å rekke et fly, eller feks for å reise ut på Safari som vi gjorde i Citwan i Nepal. Dette er en opplevelses reise og minner for livet!
Vi fløy til Chicago med SAS via København. Flyturen gikk veldig smooth, med kun en times mellomlanding i København.
Da vi kom frem tok vi en taxi fra flyplassen til hotellet. Her ble vi godt lurt, da vi tok den første og beste muligheten på transport som tilbød seg. De sto rett utenfor flyplassen ved utgangen og tilbyr taxi. Det var nok en form for “luxus” transport, med sjåfør i dress, og sorte biler. De tok over dobbelte av prisen av hva en vanlig taxi ville kostet. Greit å sjekke opp litt bedre enn hva vi gjorde her tenker jeg.
Vi bodde på The Royal Sonesta Chicago Downtown. Her er det romslige rom, og ligger rett ved Chicago river walk, og var veldig sentralt.
Chicago er den tredje største byen i USA med over 2 millioner innbyggere. Chicago går også under kallenavnet “Second city” og “The Windy city”. Byen ligger ved Michigansjøen i delstaten Illinois.
Men viste du at på 1920 tallet bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde det til den tredje største “Norske” byen, etter Kristiania (Oslo) og Bergen.
Når vi er på storbyturer. liker vi å gå rundt å se på byen. På kjente landemerker, arkitektur og se på det som byen er kjent for.
Vi gikk en tur på The River Walk. Ikke så mye som skjer langs elven her på vinterstid, men på sommeren er det flere serveringssteder her.
Vi gikk ut til Navy Pier, hvor vi så svingte innover i byen.
Vi ruslet også litt langs elven på andre siden. Her ligger det flere fine restauranter som har uterestauranter på sommeren.
Handlegaten Michigan street er verdt et besøk. Gater og butikker er flott pyntet til Jul. Her går også “The Magnificent Mile”. Magnificent Mile er det fremste forretningsdistriktet i Chicago. Det livlige og travle området er kjent for eksklusive butikker, utsalg med luksusmote, kule restauranter og fasjonable hoteller.
Blant landemerkene i området finner man det historiske Chicago Water Tower, Tribune Tower i nygotisk stil, skyskraperen Wrigley Building oppført i terrakotta, og John Hancock Center med over 100 etasjer og en utkikksplattform med eksklusive restauranter og panoramautsikt over byen. Gammelt og nytt går i hverandre, og det er mange høyhus i Chicago.
Vi tok en tur i Millenium Park. Millennium Park er en offentlig park på nesten 100 mål i sentrum av Chicago. Millennium Park er et prisvinnende senter for kunst, musikk, arkitektur og landskapsdesign. Det er fremtredende funksjoner er Frank Gehry-designet Jay Pritzker Pavilion, det mest sofistikerte utendørs konsertstedet av sitt slag i USA.
Vi testet restauranter og barer, og måtte selvfølgelig få med oss et par bluesklubber, noe som Chicago er kjent for. House of Blues lå rett over elven for hotellet vi bodde.
Blue ChicagoHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHpuse of BluesTysk restaurant
Chicago Loop, ellerThe Loop, er et livlig område med varierte spisesteder, butikker, kinoer og parker. Området består hovedsakelig av skyskrapere, og her finner du også Willis Tower med 108 etasjer. Dette området var på samme siden av elven som vi bodde, og vi ruslet mye i gatene her også. Loop (historisk Union Loop) er 2,88 km lange krets av forhøyet jernbane som danner navnet i Chicago.
The LoopFavoritt restauranten til Al CaponeJulepyntetMacysThe LoopThe LoopTHe Art institute of ChicagoTHe art institute of ChicagoChicago by NightHelt Sheriff
Vi gikk forbi et julemarked. Her var det kø som et vondt år, så vi tokk ikke turen innom…
JulemarkedJulemarkedJulemarked
På nabohotellet vårt, London House, kan man ta heisen opp på takterrassen, hvor de har en bar, og nyte en fantastisk utsikt over bla Chicago elven og The Wirgley Building.
Chicago riverWirgley BuidingRooftop The London HouseThe London HouseChicago river
Chicago er også flott på kveldstid.
Chicago er absolutt en by vi gjerne reiser tilbake til. Kanskje en litt varmere tid på året, for å ta en båt på Chicago elven, og se enda mer av byen.
Vi hadde lenge gledet oss til et cruise i Rødehavet. Vi skulle starte i Tyrkia, gjennom Suez kanalen, og vi skulle besøke templer i Egypt, Eilat i Israel og Petra og Wadi Rum i Jordan. Vi skulle snorkle i Rødehavet og bade i Dødehavet. Høydepunktene sto i kø… Men så kom krigen i Israel og Gaza stripen, og Cruiset ble avlyst uken før vi skulle reise. Det måtte jo bare bli sånn denne gangen. Vi får håpe vi får mulighet til å ta denne reisen ved et senere tidspunkt.
Jeg kastet meg på telefonen til Berg Hansen på Jessheim, og spurte om muligheten for å bli med på et gruppecruise i Spania. Det var 2 ledige lugarer på skipet, og vi fikk bli med på denne seilingen. Dette var på en onsdag, og allerede på søndag satt vi på flyet til Barcelona.
Barcelona
Cruiset startet i Barcelona. Vi valgte å reise to dager før cruiset startet, og hadde en rolig dag i byen.
Barcelona er en by man kan besøke igjen og igjen, og det er stadig nye ting å se og oppleve. Denne gangen bodde vi i nærheten av havnen, ved det gotiske kvarteret, og vi valgte å holde oss i nærområdet.
Vi tok en tur langs strandpromenaden, og ruslet litt rundt i bakgatene for hotellet vi bodde. Det sjarmerende gotiske kvarteret, eller Barri Gòtic, har smale middelalderske gater fylt med trendy barer, klubber og katalanske restauranter
“Småbåt” havnen i BarcelonaStrandpromenaden, Barcelona
Stranden i Barcelona er en fin sandstrand. Det var ikke de helt store temperaturene lenger når vi var der, og det var stille og rolig langs promenaden denne mandags morningen. Men her finner man flust av restauranter, barer og utesteder, så dette er et livat område.
L’Estel ferit, Moderne strandskulptur på 10 meter, av fire skjevt stablende stålkuber med vinduer, designet av Rebecca Horn.
L’Estel feritStrand promenade, Platja de Sant SebastianPlatja de Sant Sebastian
Barcelona Fish, Denne gigantiske gullfisken har blitt et av symbolene på post-olympiske Barcelona og ser ut som om den dupper sammen på Middelhavet. Sollyset reflekteres i skalaene til denne skulpturen som presiderer over vannkanten av den olympiske marinaen og Barcelonas strender.
I 1992 forvandlet det uberørte olympiske Barcelona strandpromenaden. En ny olympisk marina tok form, ledet av tvillingtårnene. På den ene siden sto Mapfre Tower; på den andre var Hotel Arts. Frank Gehry plasserte sin fiskeskulptur ved foten av hotellet. Dyret er 56 meter langt og 35 meter høyt og ser ut til å lengte etter å hoppe ut i det blå Middelhavet.
Skulptur, Barcelona FishBarcelonaSeilbåt havn, BarcelonaSeilbåthavn BarcelonaStrandpromenade BarcelonaStrandpromenade BarcelonaBarcelonaBarcelona
Vi sjekket inn på cruise skipet Azamara Quest, og startet cruiset med en bedre lunsj i skipets buffet restaurant. Skipet var pyntet til Halloween anledning dagen.
AzamaraAzamara
Vi fikk pakket ut av kofferter på lugaren, og på kvelden var det duket for felles velkomst ved Berg Hansen, med påfølgende middag. Kaptein Johannes Tysse kom også innom og ønsket oss velkommen, da han gjennom mange år som kaptein på Azamara, har fått mange bekjentskaper blant gjestene, og har godt kjentskap til Berg Hansen.
Velkomst møte med Berg Hansen før middag.
01.11.2023
Valencia
Valencia er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og regionshovedstaden i den autonome regionen Valencia. Valencia hadde 792 492 innbyggere per 2022. Den ligger på den spanske østkysten.
Vi tok en shuttlebuss fra havnen til gamlebyen i Valencia., som ligger i selve hjertet av Valencia.
Tårnet Torres de Seranos markerer inngangen til gamlebyen, og var en del av den tidligere bymuren i Valencia. Når du entrer inngangen er katedralen et godt utgangspunkt for å utforske Valencias historiske by. Det er kort gangavstand til det meste, men fortsatt mye å se og oppleve.
Barokke klokketårn, trivelige uteserveringer, appelsintrær, markeder og sjarmerende smågater. Her er historie med flotte byggverk som Valencia-katedralen, Micalet, basiliken med mer. (Noen av bildene er fra en tidligere tur til Valencia i Oktober)
Europas største matmarked, Mercado Central, en tyrefekte arena og Togstasjonen Valencia North. som skiller seg ut fra andre spanske togstasjoner. Ikke bare er arkitekturen spesiell, denne gamle stasjonen er fortsatt den viktigste togstasjonen i den spanske storbyen Valencia
Når vi var her i Oktober, gikk vi en tur utenfor gamlebyen, hvor det er en park som er utviklet i den gamle uttørkete elveleiet der du kan beundre gargoyles og andre utsmykkede skulpturer på de gamle broene som krysset elven.
Rett på utsiden av byen finner man Jardines del Real, bedre kjent som Viveros. Det er en vakker park som huser et bredt utvalg av plantearter, gjenskaper forskjellige miljøer og ledsages av mange skulpturer, fontener, dammer og ulike fasiliteter.
I Oktober besøkte vi også City of Arts and Sciences, som er et must. Flere av bygningene har blitt ikoner i byen. Det er et vitenskapelig og kulturelt fritidskompleks som kan nytes med familie eller venner, som dekker rundt to kilometer av det tidligere elveleiet til elven Turia.
Azamara, som vi cruiset med denne gangen, har i løpet av cruiset noe de kaller Azamazing evening. Da er det en happening i en av stedene man besøker. Denne gangen var vi i Science parken på kvelden, og fikk se et fantastisk show,
02.11.2023
Vi skulle denne dagen seile inn til Cartagena. En gammel by som ligger ved Cálida-kysten av Spania. Det var ganske bra sjø denne dagen, og vi fikk derfor ikke lagt inn til kai, så vi seilte videre mot Malaga. Det ble en rolig dag på skipet, med litt trening og brunch.
03.11.2023
Malaga
“Hovedstaden” på Costa del Sol. En storby med småbysjarm. Málaga er en av de eldste byene i verden, og historien går helt tilbake til det 8. århundret. Det er mye kunst overalt og herskapelige bygninger.
Vi hadde ikke lagt noen spesielle planer for dagen, så vi valgte å ta en guidet tur, med en som sto og solgte turer på kaien. Vi fikk en kjempefin dag, og angret ikke på valget.
Først kjørte vi opp til en historisk hotell som ligger over yen, og fikk en flott utsikt over byen og tyrefekter arenaen.
Vi kjørte så ned til gamlebyen, og fikk en omvisning der. Her er et romersk amfi teater, Dette teateret, opprinnelig bygget i det første århundre e.Kr., er et av de mest velbevarte romerske teatrene på Den iberiske halvøya. Flere bygg i gamlebyen bærer preg av Arabisk inspirasjon. Ikke så rart da store deler av Andalucia har inspirasjon fra Araberne. Malaga er hjembyen til Picasso, og man finner et Pizasso museum her. Man kan visst også besøke huset han vokste opp i.
Vi besøkte Malaga museum. Her er det gratis inngang. Det er det største museet i Andalucia og det femte største i Spania, og kommer fullpakket med utstillinger. Den øverste etasjen er dedikert til arkeologiske funn og første etasje til spansk kunst, hovedsakelig malt i Malaga. Det er fullt av interessante gjenstander.
Vi avsluttet vår rundtur i Malaga på en kjempepopulær tapas bar som heter Pimpi. Her sto det kø langt utenfor døren, og det var allerede ganske så fullt inne i restauranten, selv om det ikke var lenge siden de åpnet. Vi smakte på lokal vin, som kan minne mye om portvin, og et lokalt øl, og vi måtte selvsagt ha litt serrano skinke til.
Strandpromenaden og strendene i Malaga skal være veldig bra, men det rakk vi ikke å besøke i denne omgang, men de blir nok en tur ved en senere anledning.
04.11.2023
Gibraltar
Vi seilte inn til Gibraltar tidlig morgen. Etter frokost gikk vi i land, og vi valgte også denne dagen å satse på en utflukt fra kaien. Det viste seg at det ikke var noe problem her heller. Vi var 4 personer, og ble med på en rundtur på noen av de mest populære severdighetene på øya, sammen med 4 andre.
Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område, og ble i 1830 en britisk kronkoloni. Området ligger i Sørvest-Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst, strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet.
Det offisielle språket er engelsk. De fleste lokalbefolkningen er tospråklige, snakker også spansk, på grunn av landets nærhet til Spania.
St Michaels Cave og Pilar of Hercules.
Utenfor St Michaels cave, er det et utkikkspunkt, hvor man ser over til Afrika, Marokko. Pillar of Hercules.
Legenden om Hercules-søylene har fascinert folk i tusenvis av år.
Vokter inngangen til Atlanterhavet i nord og sør er to fjell. Gibraltarklippen på 426 meter mot nord og den mye høyere Jebel Musa på 851 meter i Marokko i sør – sammen er de kjent som Herkules-søylene.
På dette tidspunktet er Gibraltarstredet bare 14 kilometer bredt, og selv i dag et farlig sted å være på grunn av de sterke strømmene. Atlanterhavet er en meter høyere enn Middelhavet på grunn av at Middelhavet fordamper raskere enn det kan fylles opp fra elver. Det er en konstant strøm av vann fra vest til øst når Atlanterhavet prøver å fylle opp Middelhavet. Det er derfor, på den spanske siden av Middelhavet, havet føles kjølig selv om sommeren så langt opp langs kysten som Marbella hvor det kalde atlanterhavsvannet begynner å spre seg sørover i mesteparten av Middelhavet.
GibraltarGibraltar
St Michaels Cave
Vi besøkte St Michaels Cave. St. Michael’s Cave eller Old St. Michael’s Cave er navnet som er gitt til et nettverk av kalksteinsgrotter som ligger innenfor Upper Rock Nature Reserve i det britiske oversjøiske territoriet i Gibraltar. Hulen er åpen for besøkende og utgjør et unikt auditorium for konserter, ballett og drama.
Gibraltar er i dag det eneste stedet i Europa hvor det lever aper i vill tilstand. Denne arten heter berberape og er også utbredt i Nord-Afrika. For tiden okkuperer rundt 300 dyr i fem tropper det øvre steinområdet i Gibraltar naturreservat. De er raske med å hoppe opp på bilene, i håp om å få servert en liten godbit.
Her finner man også Skywalk hvor det også er flott utsikt.
Man kan også ta tau bane opp på fjellet, men den var stengt denne dagen da det var ganske mye vind.
The Great Siege Tunnels
Neste stoppested var The Great Siege Tunnels, også kjent som Upper Galleries, er en serie tunneler inne i den nordlige enden av Rock of Gibraltar. De ble gravd ut fra den solide kalksteinen av britene under den store beleiringen av Gibraltar på slutten av 1700-tallet. Kanskje det mest imponerende forsvarssystemet utviklet av mennesker.
Disse labyrintiske tunnelene ble gravd av forløperne til Royal Engineers, Military Artificers Guild ledet av sersjant major Ince. Laget for å flytte våpen fra den ene siden av fjellet til den andre ut av skuddlinjen fra de beleirende spanske styrkene under den store beleiringen, ble det klart at disse tunnelene ville gi imponerende festningsverk og kanonstillinger.
Senere utvidet etter beleiringen og videre inn i andre verdenskrig, har disse tunnelene tilbudt det britiske militæret et imponerende og ugjennomtrengelig utsiktspunkt for deres defensive operasjoner.
Utsikt fra tunellene gjennom kanonstillingene.
Aper utenfor tunellene også.
Etterpå gikk vi litt rundt i sentrum av byen. En koselig gågate.
På vei tilbake til skipet gikk vi forbi et område på havnen hvor det var flere restauranter, hotell, butikker og Casino. Oceean Village. Så ganske stille og rolig ut denne dagen, men skal yre av liv her på sommeren, og er populært blant seilere og lokalbefolkningen.
Sevilla
05. November
Guadalquivir er en elv i Spania, 657 km lang. Den begynner i Cañada de las Fuentes, ved landsbyen Quesada i fjellene Sierra de Cazoria, går gjennom Cordoba og Sevilla, og ender opp ved fiskerlandsbyen Bonanza hvor den renner ut i Atlanterhavet.
Vi seilte oppover elven tidlig på morningen, og det var helt magisk, med morgendisen som lå over elven. Prøver å dele noe av stemningen med disse bildene.
Da vi nærmet oss byen, måtte vi gjennom en sluse, og passere gjennom en løftebro. VI fulgte med i finværet, og hadde en liten sosial sammenkomst på innseilingen.
Sevilla er en by i Spania med ca. 700 000 innbyggere. Byen er hovedstad i den autonome regionen Andalucía og i provinsen Sevilla.
Sevilla er en av de mest sjarmerende byene å besøke i Andalucía og bør være på toppen av din reiserute i Sør-Spania! Hele området er fantastisk og har alle attraksjoner du forventer av Spania fra appelsintrær til tradisjonelle tapasbarer og flamenco.
Da vi ankom byen, gikk vi en tur inn til byen. Vi ruslet langs elven først hvor man finner flere barer og restauranter.
Kajakk og kano padling er tydeligvis en populær aktivitet i byen. Det var mange ute på elven for å trene.
Plutselig møtte vi på en rekke med Fiat 600 i alle mulige farger. Var nok et billøp på rundtur i Spania.
Vi passerte Torre del oro. Det ytre festningstårnet ble reist rundt 1220, og det er flere teorier om hvorfor det heter Torre del Oro. Torre del Oro er et tolvkantet militært vakttårn i Sevilla, Sør-Spania. Det ble reist av Almohad-kalifatet for å kontrollere tilgangen til Sevilla via Guadalquivir-elven. Tårnet ble bygget i den første tredjedelen av 1200-tallet, og fungerte som et fengsel i middelalderen.
Vi gikk forbi tyrefekter arenaen på vei innover i byen.
Ellers så prøvde vi litt tapas på en av Sevillas mange tapas restauranter, og ruslet litt rundt på måfå.
06. November
Vi hadde to netter i Sevilla, og neste dag hadde vi en gruppe tur med buss med den norske gruppen som vi reiste med. Vi kjørte forbi mange fine bygg som var konsulater for mange forskjellige land.
Så kom vi til Plaza de Espana. Den overveldende Plaza de España er den mest berømte plassen i Sevilla. Flere bygninger ble designet for den ibero-amerikanske utstillingen i 1929 i og rundt Maria-Luisa parken. Aníbal González designet dette spanske torget, som er i spansk renessansestil med en diameter på 200 meter. Spanias mål med utstillingen var å skape symbolsk fred med sine tidligere amerikanske kolonier.
Vi kjørte litt rundt på begge sider av elven, og så også en nyere del av byen, hvor det bla er tivoli som er åpent på sommeren.
“The lipstick”Torre del Oro
Vi ble sluppet av bussen på avantgarde Setas de Sevilla. Over noen gamle ruinene er det i dag bygget en imponerende trekonstruksjon som kalles “Sevilla-soppen” på grunn av sin avantgarde-design som ligner seks gigantiske sopper.
Vi ruslet rundt i sentrum. Passerte spennende butikker og restauranter. Gikk ved den den gamle bymuren, passerte gjennom trange smug med enda flere koselige barer og restauranter, og så flere imponerende bygg.
La Catedral de Sevilla
Sevillas fremste landemerke og blikkfang er den enorme og storslagne katedralen. Dette er verdens største gotiske katedral, og har sine røtter fra slutten av 1100-tallet, da araberne bygde byens hovedmoské her.
Vi avsluttet denne rund turen med hesteskyss tilbake til skipet.
Sevilla er mye mer enn sin ubestridelige monumentalitet. Det er en by med livlige gater og store åpne områder som den enorme Plaza de España, María Luisa Park og avantgarde Setas de Sevilla. Det er så mange flotte bygg å se og besøke.
Tapas og flamenco, kritthvite bygninger og fargerike mosaikker – Andalucias hovedstad, Sevilla, er virkelig en typisk spansk by. Her er det flust av kulturarrangementer, spennende arkitektur, trange smug, topprestauranter og torg omkranset av palmer.
Da vi var i Sevilla, var det White night party på skipet på kvelden. Da pyntes og dekkes det ute på dekk, og det blir servert grillmat og masse annet godt. Mannskapet presenterer alle nasjonaliteter ombord, og det er musikk og dans.
07. November.
Litt utpå dagen startet vi seilingen ut fra Sevilla, og passerte igjen broer og sluser. Det var et veldig fugleliv utenfor, og vi koste oss ute på balkongen og fulgte med på livet nedover elven.
På kvelden hadde vi felles middag med gruppen, og startet med en for drink før middag før vi spiste på en av spesialrestaurantene ombord.
Portimao
08. November
Portimão er en bykommune i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Portimao var tradisjonelt et senter for skipsbygging, sardinfiske og fiskeforedling. I dag har det meste av denne industrien blitt erstattet av turisme, fritid og detaljhandel.
Vi tok en shuttlebus inn til byen.
Byens gamle og travle fiskerhavn har blitt erstattet av en naturskjønn promenade. Følger man denne, kommer man bort til gamlebyen.
I gamlebyen er det gågater, et variert utvalg av kafeer, barer og restauranter og en rekke historiske bygg.
På veien tilbake til skipet ruslet vi igjen på promenaden, men nå gikk vi den nesten helt tilbake til skipet, hvor vi kom til Portimao museet. Vi kom da etterhvert til flere kunstverk som sto bortover promenaden. Flere storkefugler å se også.
Portimão har en lang fisketradisjon som utviklet seg spesielt mellom det 19. og 20. århundre med ankomsten av hermetikkindustrien og turismen. De fleste av bygningene du ser i gatene og torgene i det historiske sentrum er fra denne perioden, samt bygningen som huser Portimão-museet, en ypperlig oppussing av en gammel hermetikkfabrikk som mottok prisen for årets museum fra Europarådet i 2010. Det er en hyllest til folket og byen som i århundrer har levd utelukkende av og for havet. Absolutt verdt et besøk.
Dette var en by som virket ganske “dø” på denne tiden av året. Men om sommeren kan jeg tenke meg at det er veldig mye liv og røre her. Det er mye å se og gjøre her i forhold til hav og strender. Blant annet flere grotter man kan besøke med båt.
Vi seilte ut på ettermiddagen, og hadde en flott utseiling.
Lisboa
09. November
Vi var kommet til slutten av cruiset for denne gang, og endestasjonen var Lisboa. Vi var her noen dagen sommeren 2022, så vi reiste direkte til flyplassen, og satte nesen hjemover.
I begynnelsen av August hadde vi bestilt ferge billetter fra Larvik til Hirtshals. Vi reiste for å besøke noen venner som har feriehus i Skagen, og vi hadde også bestilt noen dager på en camping på Løkken.
Fergen fra Larvik til Hirtshals tar kun i underkant av 4 timer, og vi ankom Danmark i 21 tiden. Det er ca 45 minutters kjøring ut til Skagen.
Skagen
Skagen er Danmarks nordligste by, og ligger i Frederikshavn kommune. Byen er kjent for sin fiskerihavn og er et populært feriemål for turister.
Fargen på husene er spesiell – skagengul – og karakteristisk er de hvite kantene på taksteinene.
Og hvorfor er alle husene i Skagen gule?
Forklaringen har å gjøre med vær og klima. Husene i Skagen ble kalket hvert år til pinse med en blanding av kalk og den tørre jordfargen oker. Okeren ble bestilt og solgt videre av lokale kjøpmenn som fikk fargen i tønner på 240-250 liter.
På grunn av sin isolerte beliggenhet, og den omstendighet at kystveien ofte var ufremkommelig, kjøpte handelsstanden okeren i store partier for å være på den sikre siden til pinse.
Så var det et år at kjøpmennene hadde bestilt som vanlig, men fikk en «fransk gull oker» som hadde en svært dypere gul farge. Det var en feilbestilling, en blemme. Og der satt man da med en svær feilbestilling som ga opphavet til «Skagengul».
Mellom 1607 og 1627 ble det satt opp fyrlykter langs den farlige kysten, etter at mange skip hadde forlist her. Det var rundt denne tiden at vippe-fyret så dagens lys. Omkring 6 skjepper kull ble fyllt opp i kurven og satt fyr på. Så var det bare å vippe opp og ned ettersom været og vind endret seg.
På grunn av den flyvende sanden og en stadig eroderende kystlinje ble vippe-fyret flyttet flere ganger til man omkring 1742 bygde et permanent fyrtårn.
Skagen er en koselig småby, hvor det er mange spennende butikker langs gågaten i byen. Her finner man også flere museer og spisesteder.
Smykke Cafè
På smykke cafè kan man lage sine egne smykker samtidig som man nyter et glass, eller tar en kaffe med noe godt til. Perfekt for venninne treff.
Smykke CafèMuseum
Her er det kort vei til bakeren og ferske rundstykker eller wienerbrød …. «og om lidt er kaffen klar».
Skagen har et blomstrende uteliv, med en rekke restauranter. Går man litt utenfor sentrum, finner man flere koselige serveringssteder i bakhager.
Her kan man også se et Vanntårn fra gamle dager, som har blitt utkikkstårn.
Vi tok turen ut til gamle skagen og Ruths hotell for middag, hvor det ble servert nydelig mat.
Her gikk vi også ut på stranden for å se på solnedgangen, som var en populær ting å gjøre her, og det var applaus da solen hadde gått ned i havet. Det ble atter en gang noen solnedgangs bilder 😀
Neste dag besøkte vi “grenen” som skiller Skagerak og Kattegat. Det er en sandbanke som går ut i havet, og er Danmarks nordligste punkt.
Hit var det rene folkevandringen, da det lå flere cruise skip til havn i byen denne dagen. Man kan også bli fraktet ut med en traktor med henger som går frem og tilbake.
Vi passerte Holger drachmanns grav. En dansk lyriker, dramatiker og kunstmaler.
Det lå en sel unge ute på sandbanken, som nok lå og ventet på mamma`n sin.
Etterpå gikk vi stranden tilbake til byen. Det ligger flere bunkere på stranden fra krigens dager.
Vi tok oss et lite bad på vegen tilbake, og vi passerte Skagen fyr.
Fyrtårnet er Danmarks nest høyeste fyr, og er fra 1856.
Skagen fristet absolutt til gjentagelse, så vi kommer gjerne tilbake.
Vi reiste så videre til
Løkken
Kun en times kjøring fra Skagen finner man Løkken, også kalt Danmarks riviera på grunn av de fantastiske strendene. En dansk sommerperle, med hvite strender og blågrønt vann så langt øye kan se.
Vi bodde på Løkken Klit Camping og Hytteby. En helt allright campingplass, med fine sanitær anlegg, minigolf bane og basseng.
Det var en god blåst, og ikke sole og badetemperaturer når vi var her, men vi gikk stranden fra nedenfor campingen og inn til byen, som var ca 4 km.
Danmark er kjent for å fly draker i vinden.
Det var mange som Kitet denne dagen også .
Surfing er også en populær aktivitet.
Løkken er også kjent for de mange hvite badehusene langs stranden, og fiskebåtene som trekkes opp på land når fiskerne ikke er ute på havet.
Et steinkast unna stranden ligger Løkken sentrum. Her ligger butikkene på rad og rekke, og du finner mange restauranter og cafeer.
Det var sykkelsti hele veien inn til byen fra campingen, og det tok ca 10 minutter å sykle inn til byen.
Det finnes også mange innendørs aktiviteter i Løkken. Vi fant et aktivitets senter like utenfor byen som hadde både Bowling, skyte simulator og gocartbane. Vi testet ut både skyte simulator og gokart 🙂 Bygget inneholder flere spisesteder.
Taxi tjenester er en mangelvare på Løkken. Vi hadde gått hele veien på stranden til byen, og enda lenger bort til aktivitets senteret, og så var det bare å ta beina fatt tilbake til campingen også. Vi tok en liten pause innom en brukthandel som ligger langs veien. Disse ser man mange av i Danmark.
Løkken er også kjent for at man kan kjøre og parkere på stranden.
Hirtshals
Så var søndagen kommet, og vi skulle reise hjem neste dag. Uværet “Hans” var spådd, og vi prøvde å få flyttet fergebilletten vår fra mandag til søndag, men uten hell. Båten var fullbooket. Var nok mange som var ferdig med ferien sin, og skulle hjem igjen til Norge.
Vi valgte uansett å kjøre til Hirtshals, og ta siste natten der. Ca 10 minutters kjøretur fra ferge kaia ligger Hirtshals Campingplass, som ligger helt ute ved kysten.
Her så vi fergene komme og gå…
Hirtshals fyr ligger rett ved siden av campingen. Det ligger så flott til med sine 35 meter, og lyser stolt over byen. Man kan gå på toppen av fyret for å se på utsikten over vestkysten, havet og byen.
I maskinhuset i første etasje kan man lære mer fyrets historie.
Ved fyret ligger Bunkermuseet. Her kan man se hvordan tyske soldater levde under 2. Verdenskrig. Det er totalt 69 bunkere i området.
Fra Vendsyssel Historiske museum: 10. batteri er Danmarks mest komplette og udgravede forsvarsanlæg fra 2. Verdenskrig.mDet ligger i et prægtigt naturområde ved Hirtshals Fyr og dækker et område på 450 x 750 meter. Området indeholder 3.5 km løbegrave, som forbinder 69 bunkere. I en mandskabsbunker er der indrettet en informationsudstilling, der fortæller om 10. batteri og Hirtshals under besættelsen, og i andre bunkere har man genskabt den oprindelige indretning.
Imens du går mellom alle bunkerne, er du tett på den stor slagende naturen. Du kan også nyte utsikten ut over Husmoderstranden, som er Hirtshals bynære strand.
Vi gikk også en tur inn til Hirtshals by. Det er sti hele veien på Klittene inn til byen.
Det var søndag, og ikke så mye som var åpent i Hirtshals by, men vi gikk en liten runde. Det ble is og kaffe/kakao på en cafe, og vi fikk handlet inn litt tapas mat til kvelden på en spennende gourmet butikk.
Vi våknet opp til blåst og regn på mandag, og var spent på om båten kom til å gå. Men båten var i rute, og vi merket faktisk ikke så mye til sjøen på vei hjem, da vi hadde motvind. Men fergene ble innstilt de to neste dagene på grunn av uværet Hans, så vi var glad for at vi kom oss hjem.
Vi pakket bobilen og satte kursen mot Skillingsfors i Sverige 15. Juni. Den første helgen ble tilbrakt i Sundshagen, hvor vi var i bursdagslag med familie og gode venner. Vi hadde en fantastisk helg, men varme sommer temperaturer, mye god mat, bading og andre aktiviteter.
SundshagenSundshagenSundshagenSundshagenSmørgåstårtaGolf turnering i SundshagenSundshagenLitt historie om bygdaGammel kirkeplass
Her er det flere småvann hvor man kan bade og fiske, og det er fine tur muligheter for både sykkel og gåturer.
SkillingsforsSkillingsforsSkillingsfors
Dalsland og Trollhättan
Etter helgen gikk turen videre nedover langs Vänern, og vi hadde en stopp på Dalsland sluser.
På midten av 1800-tallet ville Sverige ha et raskt og godt forhold til unionspartneren Norge, og ideen om en kanal ble til virkelighet. I 1863 besluttet det svenske-norske Unionriksdagen å bygge Dalslands kanal. I 1868 kunne den svenske kongen, Karl IV åpne den imponerende 250 kilometer lange kanalen.
Den historiske veien hadde en kort storhetstid fra 1868 til 1895, da den ble utkonkurrert av jernbanen og veinettet som skjøt fart i utviklingen. I dag er Dalslands kanal en fortryllende og bortgjemt turistattraksjon som regnes til å være en av de vakreste vannveiene i hele Europa.
Vi kjørte videre til Trollhättan. Vi sjekket om det var noen ledig plass på bobilparkeringen ved slusene i Trollhättan, men her var det fullt. Vi endte derfor opp med å parkere på en Campingplass nærmere byen.
Her finner man fine sykkelstier og promenader langs Gøta elven. Byen er full av fantastiske stier å oppleve blant vakker natur.
Trollhättan ligger i lenet Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune. Navnet Trollhättan ble opprinnelig bare brukt på fosseområdet i Götaelv.
Trollhättan kanal, er en kanalisert vannvei i Sverige, som er 842km lang. 10 km er gravd og sprengt, resten er naturlig. Høydeforskjellen er på 44 meter, og slusene i Trollhättan utgjør 30 meter. Kanalen åpnet i 1800, og er senere ombygd flere ganger.
Lidkøping og Lackø slott
Veien til Lidkøping er dominert av gårder og jorder, så det er en koselig vei å kjøre i finværet.
Vi startet vårt besøk på Lackø slott med lunsj.
Lunsj på Lackø slott
Läckö slott, kåret til Sveriges vakreste slott av svenskene selv, med syv århundrer historie og unikt bevarte barokkhaller. Det er et av Vest-Sveriges mest populære turistmål.
Läckö slott og de fantastiske slottshagene, ligger på en odde i Eken-skjærgården i innsjøen Vänern. Det har restaurant, hotell, konferansefasiliteter, besøkssenter og Naturum-The Victoria House ligger bare en kort spasertur fra slottet.
The Victoria house og Natrium senter
Lidköping
Her bodde vi på Krono Camping. Dette var den fineste campingplassen på hele reisen vår. Flotte sanitær anlegg. Minigolfbane og restaurant. Her var det også en egen isbar.
Det tok ca 20 minutter å gå inn til byen. Det jobbes med en ny strandpromenade på veien fra campingplassen innover til byen.
Lidköping er den eldste byen ved Vänern, med byprivilegier fra 1446. Byen deles i to av elva Lidan; Nya Staden på vestsiden ble anlagt i 1670-årene av Magnus Gabriel De la Gardie. Hit flyttet han et jaktslott som til 1882 gjorde tjeneste som rådhus, nå er det håndverksmuseum. Store deler av Gamla Staden ble ødelagt av brann i 1849.
Røstånga
Vårt neste stopp på veien var i Røstånga. Vi var innom Røstånga Gastgivergård hvor min samboer hadde sommerjobb for en mannsalder siden da hans onkel den gang drev stedet. Her ble det middag, før vi booket oss inn på Røstånga 1.camp.
Til Gastgivergården hørte det også til et lite sjarmerende hotell.
På kveldingen ble det en liten sykkeltur i området.
Malmø
Hovedstaden i Skåne län i Sverige. I Malmø er det en bobil “stellplats” litt utenfor sentrum. Den ligger fint til ved Øresund, og er man heldig å få plass lengst ut mot sjøen, har man fin utsikt til Øresundsbroen. Vi var tidlig ute, og fikk en fin plass.
Fra Lagunen Bobilparkering og inn til Malmø by er det ca 6 km. En fin tur å gå eller sykle, og det er en fin promenade hele veien, hvor det vrimler av diverse aktiviteter. Det er flere kiosker underveis, så her er det muligheter for å få i seg både vått og tørt underveis. Her er det også fine strender, og et badehus.
Turning Torso ser man godt på lang avstand på vei inn til Malmø. Det er en skyskraper og er Nordens høyeste hus med 190 meter. Det er det nest høyeste bolighuset i Europa etter Triumfpalasset i Moskva som er 264 meter høyt.
Sveriges tredje største by ligger på landets sørvestlige kyst og er kjent som parkenes by. Den ble grunnlagt på 1200-tallet som en del av det danske riket men ble en del av Sverige i 1658. De er kjent for slottene og museene, sommerfestivalene, parkene og strendene.
ParkerMalmøhus slott
Malmø har den høyeste andelen restauranter i forhold til innbyggere i Sverige. Fantastisk koselig by og rusle rundt i. Mange fine bygg, fine torg, og gå gate.
Vi fikk noen kilometer i beina denne dagen. Og før vi gikk tilbake til bobilen for kvelden, gikk vi litt i motsatt retning fra Lagunene bobilparkering, og gikk litt rundt i et område som kalles Limhamn hamneområde. Her var det fint å gå langs havnen, og her var flere koselige restauranter.
Denne kvelden fikk vi atter en ny flott solnedgang, og vi kunne sitte ned og nyte en vakker kveld.
Turen går videre til Höganäs.
På vei til Höganäs, Langs veien.
Höganäs
Dette ble en ny “høydare” på reisen. Vi bodde her på Höganäs Beachcamp. En koselig liten campingplass som lå helt nede ved havet.
Höganäs Beach camp
Det var 23. Juni, midtsommarafton og vi ankom Höganäs tidlig på dagen. Campingen ligger litt utenfor sentrum, men Kattegat leden går rett ved, så fine gå og sykkelmuligheter. Vi startet dagen med en sykkeltur i nærområdet.
Det er greit å vite at stort sett alt av restauranter ol er stengt i Sverige på StHans aften. Så det ble grillings og kos på campingplassen på kvelden.
Neste dag hadde vi en kjempefin rundtur i Höganäs. Min samboers fetter, som bor og jobber i området, kom og hentet oss tidlig på formiddagen. Vi skulle på Holy smoke BBQ for å spise lunsj. Dette er et veldig populært sted å spise, så gjelder å være tidlig ute.
Vi tok turen videre til Mølle, og var innom Salty Dog beach bar.
Höganäs bryggeri var neste stopp, hvor vi fikk omvisning og ølsmaking.
Vi fikk en fin gåtur på vei tilbake til campingen på kvelden.
HöganäsHöganäs
Vår siste dag i Höganäs, og vi startet dagen med en gå/joggetur på stier langs sjøen.
Så tok vi igjen sykkelen fatt, og syklet Kattegatleden utover halvøyen.
Kattegat ledenHöganäsSykkeltur på Kattegat ledenEn gammel mølle
Siste kveld i Höganäs, og solen går ned i havet….
HöganäsHöganäsHöganäsHöganäs
Laholm, Melby strand.
På vei til Halmstad, tar vi en stopp innom Laholm, Melby strand. Her er det lange hvite sandstrender hvor man kan parkere på stranden. Det var spådd regnvær utover ettermiddag/kveld, så vi tok ikke sjansen på å bli stående her. Men for en herlig strand.
Halmstad
Her la vi oss til på en City camp, hvor det er kort gåavstand inn til Halmstad sentrum. Den ligger ved Nissan elv som går gjennom byen.
På vei inn til sentrum passerer vi Halmstad slott. Slottet er fra 1610.
Halmstad slottHalmstd slottLangs Nissan elven
Vi passerer så Nikolai kyrka, før vi kommer ut på Stora Torv.
Halmstad, Nikolay kirkeHalmstadHalmstad
Vi kommer inn i Storgatan, en kjent handlegate med butikker og koselige restauranter.
Fra samme tid som slottet. stammer også den kjente byporten Norre Port, som ligger i enden av Storgatan. Går man gjennom denne porten kommer man til Gunilla parken.
HalmstadHalmstad
En rusletur langs Vallgata burde du også merke av på kartet hvis du er på oppdagelsesferd i byen. Her står husene som klarte seg da den store bybrannen herjet i 1619, og gaten er fylt med fotomotiver av klatreroser, historiske hus og fargerike dører.
Koselige hus i HalmstadKoselige hus i HalmstadHalmstad
Det er mange restauranter å velge mellom i Halmstad. Vi valgte en som ikke lå så langt unna bobilen, da det ble endel regnbyger på kvelden. Vi endte da på en Italiensk restaurant, som heter Ninos, hvor eieren, en eldre mann står både for servering og kokkelering. Helt allright servering og mat.
Italiens restaurant Halmstad
Varberg
Vårt siste stopp på reisen. Varberg er plassen for surfing, spa og svensk sommeridyll. Her kan du oppleve eksotisk surfestemning, avslappende spahotell og historiske byggverk i en koselig kystby.
Vi la oss til første natten på en “Stelplats” på havnen i Varberg. En veldig fin beliggenhet både i forhold til sentrum og sykkel/gå stier. Her finner man også Sveriges flotteste Badehus, og Varberg festning.
VI gikk også en tur på festningen. Varberg festning, eller historisk Varberg slott er et forsvarsanlegg i Varberg i Hallands län i Sverige. Festningen ble oppført som borg av grev Jakob av Nørrehalland på slutten av 1200-tallet. Her ligger det også en restaurant med utsikt over havet.
Det kom seilende inn 2 store seilbåter fra Marinen da vi var på festningen. De la til ved bryggen som vi hadde parkert bobilen.
Varberg
Det er tursti hele veien til Apelviken som ligger 3 km utenfor sentrum. Veldig idyllisk. Her er det flere strender, og muligheter for surfing.
Solnedgangs bilder ble tatt denne kvelden også 🙂
Varberg
Vår andre natt her, hadde vi booket på Apelviken camping. Dette er en 5 stjerners campingplass, og her er det flotte fasiliteter. Det er også flere restauranter på campingen. Denne onsdagen hadde de satt opp en rundtur med ølsmaking, og det var band som spilte på flere av plassene rundt omkring.
Vi spiste på en restaurant langs promenaden langs stranden denne kvelden som het Johns Place. Fantastisk bra på alle måter. Kan virkelig anbefales!
Varberg, Apelviken, Johns PlaceVarberg, Apelviken, Johns Place
Tilbake på campingen ble det en runde shuffleboard før vi tok kvelden.
Varberg, Apelviken
Så gikk turen hjemover. Det er sikkert ikke siste ferien vi har rundt i Sverige. Et fint land å feriere i.
St. George’s, hovedstaden, brytes rundt en av de beste naturlige havnene i Karibien. I flukt med historiske bygninger beholder gamlebyen og vannkanten sin svunne sjarm.
Det er gode havneforhold på denne siden av øya, med dypvannshavn. Området ble derfor tidligst utviklet, først av franskmennene, deretter av britene.
Skipet la til i byen St George, og vi tok beina fatt for å se oss rundt.
Celebrity Edge lå ed siden av oss i havna. Sirena ble liten i forhold.
Vi passerte butikker og markedsboder,
Byen er kupert, og det er smale bratte veier her. Man kan også la seg imponere over ledningsnettverket her ;D
Vi møtte mange skole barn som var ferdig på skolen for dagen, og alle gikk de i skoleuniformer.
Det er flere kirker i byen.
Vi gikk innom en av de på vei opp til Fort George.
Fort George ligger på en høyde over byen. Her er det fin utsikt alle veier. Over byen, øya og havnen.
Fra fortet går det en trapp ned igjen til byen. Vi gikk denne ned, og gikk så gjennom en smal tunnel, Sendall Tunnel som førte til en annen del av St George hvor det er en hyggelig havn med fiskebåter, og flere butikker og restauranter.
Trapp opp til Fort George på høyre side, og tunell til andre delen av byen.
Det var det vi rakk denne dagen på øya. Grenada skal ha mange flotte strender, så kanskje det blir muligheter for å se litt mer av øya en annen gang.
Vi seiler inn til Great Stirup Cay tidlig på morningen.
Denne øya eies av Norwegian cruise line. en privat 268 mål stor øyoase. Det er hjemmet til en frodig kokosnøtt plantasje, et fyrtårn, hvite sandstrender, og krystallklart havvann.
Vi ble hentet av båter fra øya på skipet som fraktet oss inn. Uten tvil er den mest populære aktiviteten å slappe av ved stranden, slikke litt sol eller leke i vannet, noe vi også gjorde denne dagen. Det koster ikke noe å leie solsenger her, og drikke man bestiller på land, bruker man romkortet fra skipet til å betale med. Så her er alt lagt til rette for deg til å bare nyte dette paradiset.
Først og fremst er Great Stirrup Cay en perle for strendene. Øya har en strandlinje som har flere forskjellige bukter med hvit sand og nydelig blått vann. Og på grunn av øyas form er kysten naturlig beskyttet, noe som betyr at vannet nesten alltid er rolig.
Det ble satt opp en lunsj buffet fra skipet på øya, så her kunne vi spise en god lunsj under palmene.
På øya kan man kjøre Zipline fra fyret, som er den høyeste strukturen på øya. Det er ikke et ekte fyrtårn, men et iscenesettelsespunkt for Ziplinen.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Skjult under det rolige havet er det en undervanns snorkelhage. Cruiserederiet har installert en rekke skulpturer å utforske. For å komme ut til snorkelhagen bør man ha svømmeføtter, da det er et stykke å svømme. Jeg hadde ikke det, og fant fort ut at dette kunne bli en litt vel lang svømmetur.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Hvis du vil ha det beste bildet av deg selv, så har Norwegian deg dekket. Flere steder rundt øya er det doble svinger (vanligvis ute i vannet). De er det perfekte stedet å ta et bilde for Instagram.
Great Stirrup Cay, Bahamas
Hele dagen blir det spilt musikk på øya i karibiske rytmer.
Great Stirrup Cay, BahamasUnderholdning og musikk på Great Stirrup Cay, Bahamas
Vi måtte dessverre reise tilbake til skipet rett etter lunsj, da det begynte å blåse opp, og bølgene begynte å bli litt store. Hele øya ble derfor evakuert. Ble da etter hvert en utfordring å få alle gjestene om bord igjen i den urolige sjøen.
Vi fløy til Miami 25. November. Da man reiser bakover i tid når man reiser vestover fra Norge, var det fremdeles midt på dagen da vi kom frem til hotellet. Vi bodde på Double Tree by Hilton Grand hotell. Dette ligger Midtown. Ett område vi tidligere ikke har vært i.
Midtown MiamiDoubletree by HiltonDouble tree by HiltonDouble tree by HiltonUtsikt fra hotell rommetUtsikt fra hotell rommetUtsikt fra hotell rommetSvømmebasseng på taket. Double tree by HiltonDouble tree by Hilton
Vi hadde fin utsikt utover havnen fra hotell rommet, og vi kunne også se noen sjøkuer som holdt til rett utenfor bryggen.
Ved siden av hotellet ligger det en park, Margareth Pace Park. Her er det volleybal bane, utendørs trenings apparater , og en hundeluftegård.
Margareth Pace parkMargareth Pace parkMargareth Pace park
Wynwood
Første kvelden gikk vi til et distrikt som blir kalt for Wynwood. Ca 25 minutters gåtur fra hotellet. Dette området er nok mest kjent for all sin gatekunst. Det er også et eget utendørs museum for dette her. Her finner man også flere barer og restauranter.
Neste dag gikk vi en tur til et området som heter Design District som også ligger i Midtown Miami. Her er det muligheter for shopping, og du finner alle de kjente merkevarene her. Vi holdt oss til vindus shopping 😉 Men det er ett flott området, og på veien passerte vi flere steder med ute restauranter og barer.
Neste dag tok vi oss en tur til Down Town Miami. Her er det en shopping mall, flere barer og restauranter. Her kan man også bli med på diverse båtturer.
I Miami er det flere typer gratis transport man kan benytte seg av. Kan være et fint alternativ, da det ikke alltid er like enkelt å få tak i en drosje. Vi opplevde spesielt i Wynwood og Design District at tilbudet var dårlig. Vi valgte å gå, men det er lange avstander i Miami, og når temperaturen bikker 30 grader, kan det bli litt i varmeste laget.
Trolley MiamiT-bane Miami
Vi hadde fin utsikt fra hotellet på kvelden også.
Utsikt fra hotelletUtsikt fra hotelletUtsikt fra hotellet
Dette var stort sett det vi rakk i Miami denne gang. Neste dag gikk vi om bord på Sirena Oceania, klare for Cruise.
Vårt elvecruise på Douro var over, og tidlig på morgenen setter vi kursen mot Madrid.
vi kjører gjennom et område hvor det blir avlet opp mange okser. Disse oksene lever fritt ute på store områder hele livet. Når de skal slaktes blir de ofte brukt til Tyrefekting. Dette er en gammel tradisjon, og de mener da at oksene får en verdig død. Det er mange meninger om tyrefekting rundt om i verden. Men i noen land er tyrefekting både en populær sport og en kulturell tradisjon.
Okser på beiteOkser på beite
Det var også flere storker å se langs veien.
StorkStorkereir
Den sjarmerende byen Salamanca, Spania
Ligger i Nordvest-Spania, ca to timer vest for Madrid og to timer øst for den Portugisiske grensen. Denne bemerkelsesverdige Unesco’s verdensarv by dateres tilbake til før-antikkens Roma perioden. Den er over to tusen år gammel!
Salamanca er en fascinerende by. Gamle byen er kjent for sin utsmykkede sandsteinsarkitektur og det historiske universitetet i Salamanca.
SalamancaSalamancaSalamancaSalamancaSalamanca, Universitetet
Vi gikk gjennom en fin gågate på vei til Plaza Mayor.
SalamancaSalamanca. Storkereir på KlokketårnetSalamancaSalamanca
Plaza Mayor er kjent som “stuen” i Salamanca, og er et av de største offentlige torgene i Spania. Det ligger i hjertet av byen og, sammen med katedralen. Plaza Mayor ble bygget i 1755, og har noen av de mest imponerende barokk-stil arkitektur i Spania. Plassen er foret med restauranter, kafeer og turistbutikker.
Salamanca, Plaza MayorSalamanca, Plaza MayorSalamanca, Plaza MayorSalamanca, Plaza Mayor
Vi tok en snartur innom et marked. Mye rart å se på markeder rundt om i verden, og her er et bilde av det mest spesielle vi så her. Ikke vet jeg hva de bruker det til…
Marked Salamanca“Muler”, marked i Salamanca
Det var mange fine bygninger å se i gamlebyen i Salamanca.
Vi spiste lunsj i Salamanca før vi kjørte videre til Madrid. Her ble vi underholdt med et flamenco show.
Lunsj med Flamenco showLunsj med Flamenco show
Madrid 28.06-02.07.2022
Madrid er hovedstaden og den største byen i Spania og den autonome regionen Madrid. Byen har over 3,3 millioner innbyggere og i storbyområdet bor det om lag 6,5 millioner mennesker. Dette gjør den til den tredje største byen i EU. Madrid ligger midt i Spania på 667 meter over havet
Det var litt spesielt å komme til hotellet vårt i Madrid. Det var Nato samling i byen, og det var strengt vakthold overalt. Vi måtte alle gjennom sikkerhetskontroll for å komme inn, og all bagasje ble scannet.
Congreso de los Diputados er underhuset i det spanske parlamentet.
Madrid, Nato konferanse på Congreso de los diputados
Plaza de toros de Las Ventas, kjent som Las Ventas, er den største tyrefekterringen i Spania, som ligger i Guindalera-kvarteret i Salamanca-distriktet i Madrid. Den ble innviet 17. juni 1931.
Tyrefektingsarena i MadridTyrefektingsarena i MadridTyrefektingsarena i MadridTyrefektingsarena i Madrid
Palacio Real er et stort slottsanlegg som ligger i Madrid i Spania. Palasset er den offisielle residensen til den kongelige familien
Palacio RealPalacio Real
Catedral de la Almudena er en romersk-katolsk katedral i Madrid i Spania. Den er sete til det romersk-katolske erkebispedømmet Madrid. Katedralen ble vigslet av pave Johannes Paul II i 1993
catedral nuestra señora de la almudena
Plaza de la Villa er et urbant torg i Madrid sentrum, Spania. Plassen, som grenser til Calle Mayor, huser noen av de eldste bygningene som fortsatt er rundt i byen.
Plaza dele VillaPlaza dele VillaPlaza dele Villa
Plaza Mayor er et av de mest kjente landemerkene i Spania, og har en rik historie som strekker seg flere hundre år i tid. I dag er plazaen et naturlig møtested både for lokalbefolkning og turister som nyter tapas og et glass vin i solveggen på en av de mange uterestaurantene.
Plaza MayorPlaza MayorMadridPlaza Mayor
Vi var på Plaza de Mayor og spiste middag den ene kvelden.
Middag på Plaza De Mayor
El Mercado de San Miguel, ligger rett bak Plaza Mayor, og er det mest frekventerte matmarkedet i Spania.
Markedshall i Madrid
Gamlebyen. Ved Plaza Mayor, og de historiske små gatene rundt, som Calle Toledo og Calle de Cuchilleros, ligger det flere tapasbarer og restauranter på rad og rekke. Ta en tapastur når du kommer til byen. Da får man spist og drukket seg gjennom det historiske sentrum av hovedstaden. Prøv det gjerne både på dagtid og kveld. På kveldene yrer det av liv og underholdning i gatene. Litt roligere på dagtid. Vi var i Madrid i 4 dager, og prøvde flere restauranter i løpet av disse dagene.
Buen Retiro Park, En vakker park hvor mange innbyggere nyter dagen.
Retiro Park eller rett og slett El Retiro er en av de største parkene i Madrid, Spania. Parken tilhørte det spanske monarkiet til slutten av 1800-tallet, da det ble en offentlig park. I 2021 ble Buen Retiro Park en del av et kombinert UNESCOs verdensarvliste med Paseo del Prado
Parque del RetiroParque del RetiroParque del RetiroParque del RetiroParque del Retiro
Puerta de Alcalá er en nyklassisk port på Plaza de la Independencia i Madrid, Spania. Det var en port til de tidligere murene til Filip IV. Det ligger i nærheten av sentrum og noen få meter fra hovedinngangen til Parque del Buen Retiro.
Puerta de AlcalaPuerta de Alcala
Palacio de Cibeles, som tidligere var kjent som Telecommunications Palace. Det ble designet på begynnelsen av 1900-tallet som hovedkvarteret til National Postal Service.
Palacio de Cibeles
Her er det en restaurant på toppen, hvor man nyte et glass med flott utsikt.
Utsikt fra restaurant på toppen av Palacio de CibelesUtsikt fra restaurant på toppen av Palacio de Cibeles
En annen Tak terrasse vi fant med spektakulær utsikt var på Four Season Hotell.
Utsikt fra takterrasse på hotell four seasonUtsikt fra takterrasse på hotell four seasonUtsikt fra takterrasse på hotell four seasonUtsikt fra takterrasse på hotell four season
Palace of Fomento, også kjent som Ministry of Agriculture Building, er en kontorbygning fra det nittende århundre. Også ett flott bygg.
Palace of Fomento
Rett over gaten ligger Atocha tog stasjon. Her tok vi toget videre til Alicante da våre dager i Madrid var over. Hurtigtog fra Madrid til Alicante tar bare 2,5 timer.
Like i nærheten ligger også Centro Arte Reina Sofia. Ett kunst galleri med mange kjente kunstnere som bla Salvador Dali.
Reina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina SofiaReina Sofia
Det er utrolig mye å se på i Madrid, og vi trasket nok flere mil rundt i denne byen for å prøve å få med oss litt av det. Puerta Del Sol som et av de travleste og mest populære steder i Madrid, var under restaurering, så denne plassen var stengt når vi var der… Vi kommer nok helt sikkert tilbake.
Fontener i MadridFontener i MadridPå vei til Museum Reina SofiaFontener i byenPuerta del Sol
Toledo
Vi hadde utflukt til Toledo fra Madrid. En knapp times kjøretur. Toledo må være en av Spanias vakreste byer. Middelalderarkitektur over alt, majestetiske, historiske bygninger, brostein, slott og borger.
ToledoToledoToledo
Byen ligger på en høyde, omringet av elven Tajo, og er en fryd for øyet med sine vakre bygninger og historiske slott.
Toledo med elven Tajo
El Acázar de Toledo ligger på byens høyeste punkt og er bygget på ruinene av en romersk festning.
Slottet har tidligere vært bebodd av kongelige familiemedlemmer, og har også vært benyttet som kongelig fengsel, men er i dag en severdighet åpent for publikum.
El Acázar deToledoEl Acázar deToledo
For å gå inn til byen fra utsiktspunktet over byen, måtte vi gå over en flott bro over elven Tajo.
Bro over Tajo til byen ToledoBro over Tajo til byen ToledoBro over Tajo til byen ToledoBro over Tajo til byen Toledo
Toledo har vært bebodd siden bronsealderen, og byen har derfor en mangfoldig og spennende historie. I mange år levde muslimer, jøder og kristne side om side her, noe byens kulturelle mangfold og spennende arkitektur er et godt bevis på.
Fra romertid het byen Toletum. Etter at vestgoterne ble drevet ut av Gallia i 507, ble Toledo gradvis (under herskere som Teudis og Athanagild, mellom 527 og 567) deres nye hovedstad. Den fungerte som dette til maurerne la hele Den iberiske halvøy under seg fra 711.
Her finner man flere butikker som selger “middelalder” ting. Alt fra rustninger til sverd.
Byens landemerke er katedralen Santa Maria de Toledo. Mektig og fantastisk vakker!
Santa Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de ToledoSanta Maria de Toledo
Det er stor mandel produksjon i området, og Toledo er kjent for sin marsipan. På “Panaderiane” får man kjøpt de i mange varianter, med diverse smaker.
Bakeri
Plaza de Zocodover. Dette er et sjarmerende torg som har valg av mat i tillegg til shopping. Her har de også flere utsalg av marsipan.
Tusen takk til Heidi i AmaWaterways som hjalp oss med bestillingen av denne reisen.
Fra Tromsø gikk turen videre til vakre Henningsvær. Ca 450 km.
Henningsvær
Henningsvær er et fiskevær, som består av mange øyer knyttet sammen med broer og moloer. Fiskeværet har gitt ly for uvær, spesielt fra sørøst for fiskere.
Fiskefeltet utenfor Henningsvær er et av verdens rikeste fiskefelt og ligger rett sør for fiskeværet som ligger i Vågan kommune, Nordland.
Hovednæringen er fiskeri og tørrfisk og i senere tid turisme. Dette bærer Henningsvær stort preg av, lukta av fisk og myldrende liv på sommeren både av folk og måser.
I Henningsvær møtte vi flere av våre venner og familie som også var på bobilferie, men kom da sørfra. I Henningsvær har vi også venner og kjente, så dette ble en meget hyggelig helg.
Vi fant oss en fin plass på Henningsvær parkering.
Henningsvær
Dagene ble fylt med flere hyggelige restaurant besøk. Både på Fiskekrogen, Restaurant Lofot mat og på Full steam på sauøya. Her får man servert mye god lokal kortreist mat.
Fiskekrogen
Fiskesuppe på Fiskekrogen Henningsvær
Lofot mat
Lofot mat HenningsværLofot mat HenningsværLofot mat, Henningsvær
Full Steam
For å komme til Full steam, må man ut på Sauøya. En fin liten spasertur fra sentrum.
På vei til Full Steam Henningsvær
Med stor forkjærlighet til både Henningsvær og samfunnet rundt det, ønsket Kalle, mannen bak ideen om Full Steam å formidle og vise til tilreisende og ikke minst kommende generasjoner, Hvilken betydning fiskeriet har hatt for små lokalsamfunn, slik at den ikke blir glemt. Dette er en historie hele Norge kan være stolt av.
Her er besøkende nært et levende fiskemottak, hvor fortid og nåtid naturlig møtes. I et lokale fullt av gamle gjenstander fra Lofotfiskets storhetstid, gjenstander som har blitt oppbevart i loft, i kjellere eller et gammelt naust. Samlet med lidenskap, også gitt av gavmilde givere. Dette ble Full Steam, et museum fullt av historier og minner fra en hard og spennende tid. Vegg i vegg ligger trandamperiet, hvor det har blitt produsert mengder med tran av torskelever.
Ute servering på Full steam HenningsværUte servering på Full steam HenningsværBar på Full steam HenningsværFull steam HenningsværFull Steam Henningsvær, TørrfiskFull steam Henningsvær
På veien hjem etter endt besøk var det bare å nye det viltre landskapet i flott lys.
En vakker kveld i HenningsværEn vakker kveld i Henningsvær
Ut med fiskebåt
I løpet av helgen ble det en tur ut på fiskebåt. Litt ruskevær, men det gikk fint. Vi fikk både Torsk og Sei.
Veien videre fra Alta mot Tromsø, stoppet vi på en bobilparkering på Sør Straumen for overnatting. Ca 1,5 timers kjøring. Vi kjører langs fjorden nesten hele vegen til Sørstraumen, og det er mye å se på underveis.
Sør Straumen
Sørstraumen er et knutepunkt og tettbebygd sted i Kvænangen. Stedet ligger ved E6. Strømmen stedet har fått navn av, er Nord-Europas nest sterkeste, bare slått av Saltstraumen.
Sørstraumen har butikk og bensinstasjon samt en campingplass som er åpen i sommermånedene. Siden det fremdeles var i Juni måned før feriestart, var vi de eneste gjestene denne natten.
Sørstraumen byr på meget fine naturomgivelser med særdeles gode fiskemuligheter i sjøen.
15.06.2022
Turen går videre til Tromsø. Vi kjører langs Lyngen vannet, og tross litt tåke og regn, ser vi litt av Lyngsalpene. Kjøreturen fra Sørstraumen til Tromsø tar omlag 4 timer.
Tromsø
På vei inn til Tromsø by.
Tromsø er Nord-norges største by. Den arktiske hovedstaden byr på et pulserende sentrum, omgitt av rå arktisk natur som kan nås på få minutter.
Vi parkerte på Tromsø Lodge og Camping i Tromsdalen. E kjempefint sted å parkere bobilen med gode og fine fasiliteter.
Tromsø Lodge og Camping
Så var det ut å traske litt igjen, for å kikke rundt i Tromsø by. Mange år siden sist vi var i denne sjarmerende byen.
På veien gikk vi forbi Ishavskatedralen.
Tromsø, IshavskatedralenTromsø, Ishavskatedralen
Fin utsikt utover fjorden og over Tromsø by fra broa over til sentrum.
TromsøTromsø
Tromsø blir også kalt Nordens Paris. Navnene har sitt utspring i byens internasjonale historie som handelsby, og sier noe om hvilken betydning Tromsø har hatt for fiske, fangst, forskning og ekspedisjoner i arktiske strøk.
TromsøTromsøTromsøTromsø
Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og en av Norges viktigste konsentrasjoner av empirehus.
Empiren er en internasjonal stilretning inspirert av antikkens Hellas og Roma, men i Tromsø får empiren en lokal vri, man bruker nemlig tre i stedet for stein. Hvite portaler med halvsøyler og tannmønster i vindusomrammingen, det er tre alt sammen. Siden Tromsø vokste fram tidlig på 1800-tallet, er den preget av empirestilen, og sentrum danner en av Norges viktigste empirekonsentrasjoner.
Roald Amundsen hadde mange bånd til Tromsø. Det var på skipsverftet her han fant “Gjøa”. Det var her han hadde sin gode venn apoteker Zapffe, som hjalp ham med kontakter og mannskap, bl.a. Helmer Hanssen. Tromsø var utgangspunktet for Svalbardekspedisjonene. Og det var fra Tromsø hans siste reise gikk, med flybåten Latham i 1928
TromsøTromsø, Roald Amundsen
I Tromsø er mange restauranter og velge i. Vi spiste middag på Full Steam, og fikk servert fantastisk Tørrfisk.
Full Steam ble etablert i 2018 og har lokalitet på Bangsundbrygga i Tromsø. Bangsundbrygga ble bygd i 1902 og var da et fiskemottak/fabrikk. Bygget er velholdt og kommet til sitt rette element med tilbudet som Full Steam gir; storytelling om den eldre fiskerihistorie i Tromsregionen og matservering basert på lokale sjømatsråvarer.
Vi fant en campingplass rett før vi kom inn til Alta by, Solvang Camping. Her var det fine fasiliteter, og vi fikk vasket litt klær og sengetøy.
Solvang Camping, AltaSolvang Camping
14.06.2021
Vi skulle tilbringe en dag i Alta, før vi satte kursen videre sørover. Alta er virkelig et sted hvor man kan få mange fine og spennende opplevelser hele året.
Vi hadde bestilt oss en elvebåt tur fra Sorrisniva på Altaelva, opp til Alta Canyon.
Sorrisniva ligger 17 km utenfor Alta sentrum. Her kan man være med på aktiviteter både på sommer og vinterstid. Hver vinter bygger de et ishotell her. Vi hadde en overnatting på det i Mars, da vi var oppover for å se på Bobilen vi kjøpte. Legger ved em oppsummering av den turen nederst i innlegget…
Vi kom til Sorrisniva litt før vi skulle ut på elvebåtturen, og gikk en liten runde i området. Alt ser litt annerledes ut på sommeren enn på vinteren, og det var ikke så mye igjen av “hotellet” vi bodde på i Mars.
Rester av ishotellet på SorrisnivaSorrisnivaAlta elva, sorrisniva
Om sommeren kan du oppleve den sagnomsuste og verdenskjente Altaelva med en tradisjonell elvebåt. Erfarne guider fra Sorrisniva tar deg med på en historisk og kulturell reise innover gullåra i Alta. Strykene var rimelig heftige på denne tiden av året, da det var mye vann i elva. Ikke hadde jeg trodd at man kunne kjøre en trebåt i så tøffe stryk. En veldig spennende opplevelse som jeg anbefaler på det varmeste.
Vi fikk kjøre “Konge” båten, som Kong Harald har blitt kjørt i mange ganger oppover Alta elva med.
elvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elva, Kongebåtenelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elva, Alta Canyonelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elvaelvebåt tur på Alta elva, Alta Canyonelvebåt tur på Alta elva, Alta Canyon
I Norge er det flere mellomstore canyoner. Sautso ved Alta er den mest kjente i Norge. Den er ca. 400–425 meter dyp og 7,5 km lang og ligger øverst i Altaelva i Finnmark.
Ved Sautso Canyon tok vi en liten stopp ved elva. Her var det noen fiskere som hadde slått leir.
elvebåt tur på Alta elvaEn liten stopp ved Alta elvaEn liten stopp ved Alta elvaelvebåt tur på Alta elva
Sorrisniva
Wisløff-familien har bodd på Sorrisniva siden 1885, opprinnelig oppdrett og laksefiske. Navnet Sorrisniva kommer fra den tidlige finske innvandringen til Altaelva og beskriver oppgravingen av vannet når det renner over elveleiet.
Tredje generasjons brødre av Hans Ulrik og Tor Kjetil har gradvis utviklet sitt reiselivstilbud med utgangspunkt i elvebåtsafari gjennom den spektakulære Alta elvedalen i 1970. Sorrisniva tilbød de første norske snøscootersafariene i 1989 og la til den ikoniske Lavvu-restauranten, hvis design gjenspeiler det samiske teltet, i 1992.
Per oktober 2021 tilbyr Sorrisniva nå premium overnatting året rundt i den nye Arctic Wilderness Lodge. Denne var under bygging når vi var der i Juni.
Sorrisniva
Alta på vinterstid.
Alta November 2020
I November 2020 reiste vi opp til Alta for å se på Bobil. Vi tok da samtidig en weekend i Alta sentrum, da vi ikke hadde vært her tidligere.
Vi hadde utsikt rett ut på Alta katedralen fra hotell rommet.
Nordlys katedralen
Nordlyskatedralen i Nordlysbyen Alta er en moderne katedral med like elegante linjer som nordlyset selv.
Arkitektkontoret Link i Stavanger har utformet et bygg formet som en spiral som svinger seg oppover bygningskroppen opp mot et klokketårn. Nordlyset er en av inspirasjonskildene, og fra alle vinkler ser man buktende bølger slik nordlyset ofte opptrer.
Nordlys katedralen
Alta har ikke så store sentrumet, men her finner man flere gode restauranter, med mye lokal god mat. Man finner også flere utesteder i byen.
Stakeriet mat og vinhus
Du verden matbar
Boknafisk på stakeriet mat og vinhus
Du verden matbar
Puskas Musikk og platebar
Puskas Musikk og platebar
Puskas Musikk og platebar
Puskas Musikk og platebar
Barila Pub
Vi hadde leid bil, så vi tok oss en kjøretur. På veien kjørte vi innom Alta Museum – Verdensarvsenter for bergkunst.
Alta
Sentrets museumdel innendørs er åpen hele året. I den permanente utstillingen finner du blant annet flere løse blokker/steiner med helleristninger og hellemalerier. Dette gjør at man får en liten smakebit av det ekte, selv når de vakre helleristningene ute ligger trygt bevart under snøen. Museets permanente utstillinger er inndelt i ulike tema, blant annet bergkunsten i Alta, samisk før-kristen religion, nordlys og sportsfiske i Altaelva.
Museet har gjennom året flere midlertidige utstillinger som vises i kortere perioder.
I den snøfrie delen av året er helleristningsområdet utenfor museet tilgjengelig for besøk
Sentret har både en kafe med Altas vakreste utsikt og en spennende museumsbutikk som er åpen i museets åpningstider.
Alta Museum – Verdensarvsenter for bergkunstAlta Museum – Verdensarvsenter for bergkunstAlta Museum – Verdensarvsenter for bergkunstAlta Museum – Verdensarvsenter for bergkunstAlta Museum – Verdensarvsenter for bergkunst
Alta Museum – Verdensarvsenter for bergkunst
Mars 2021
Vi hadde igjen bestilt oss en weekend i Alta. Vi hadde en overnatting i Alta sentrum, og så hadde vi bestilt oss en natt på Sorrisniva is hotell, noe vi hadde på vår bucket liste.
Det var vinterfestival i Alta, noe som arrangeres samtidig med Finnmarksløpet. Vintern i Nord er lang og den er kald! Desto viktigere er det å lage aktiviteter som nettopp priser vinteren, snøen og lyset
AltaAltaAltaAlta
Sorrisniva
På lørdag gikk turen ut til Sorrisniva.
I 2000 ble Igloo Hotel, Norges første ishotell, bygget for første gang. Siden da er ishotellet bygget hver år, og tilbyr overnatting fra slutten av desember til begynnelsen av april. Ishotellet er bygget av lokal håndverker og har fantastiske is skulpturer, is bar og is kapell som er populært for bryllup og dåp. Sorrisniva Igloo Hotel er verdens nordligste ishotell.
Is skulpturene har forskjellig tema hvert år, og vinteren 2020-2021 var temaet Viking tid.
Vi hadde bestilt en snøscooter safari med lunsj, så vi startet vårt opphold med det. Det var Jørgen, 5. generasjon Sorisniva som var vår guide.
SorrisnivaSnøscooter tur, AltaSnøscooter safari
Vi kjørte gjennom skogkledt terreng før vi kom opp på den snødekte vidda. Vi kjører over isbelagte innsjøer, og ser flere som er ute og pilker.
Løypa vi kjører følger den gamle handelsveien i retning Karasjok. Turen tar oss over vinterfjellet mot Jotka Fjellstue, en av de få bygningene i nord som ikke ble brent ned under andre verdenskrig. Her blir vi tatt imot av hyggelige verter, og får servert den samiske nasjonalretten bidos. En deilig gryte laget med reinsdyrkjøtt og grønnsaker.
Snøscooter safariSnøscooter safari, lunch
Vi kjørte videre mot Alta Canyon, og fikk også utsikt til kraftverket i Alta, som førte til Alta konflikten på 70 og begynnelsen av 80 tallet.
Snøscooter safariAlta CanyonAlta CanyonAlta Canyon, Alta kraftverk
Vel tilbake på Sorrisniva, tar vi en runde inne på ishotellet, for å inspisere hotellet. Her er både Is kapell og Is bar. Det var noen fantastiske is skulpturer i hotellet, og suitene i hotellet var utsmykket med forskjellige guder. Rommet vi fikk, var Thor, og vi sov under Thors hammer.
SorrisnivaSorrisnivaSorrisniva isbarSorrisnivaIshotellet SorisnivaSorrisniva, IsKapellSorrisnivaFrøyaIs hotellet Sorisniva. OdinTak og vegger på rommet vårtSorrisniva, ThorThors Hammer
Men på Is hotellet er det for kaldt til å “sløven” på rommet.
Vi tok oss en dusj inne på felles anlegget. Her kan man også bestille jacuzzi eller ta badstu, før vi tok en bedre middag inne i restauranten, hvor vi koste oss utover kvelden.
Sorrisniva
Dessert på isblokk
Før vi la oss, var det på med ulltøy og lue. Vi fikk utdelt 2 soveposer hver, så det var ikke noe problem å holde varmen da vi også lå på flere lag med reinsdyr skinn.
Sorrisniva Ishotell, Thor
Etter en god natt søvn, og god frokost, gikk vi en runde i området, før vi satte kurs mot Alta sentrum, hvor vi var innom Peppes Pizza for lunch. Så var det tid for å fly hjem igjen.
På veien kjører vi over Kvalsundbrua. Kvalsundbrua er ei hengebru som krysser Kvalsundet mellom fastlandet og Kvaløya i Hammerfest kommune i Finnmark. Brua ble åpnet i 1977 og er 741 meter lang.
På vei til Hammerfest, Kvalsundbrua
Noen flere bilder fra “Langs vegen” fra Havøysund til Hammerfest.
På vei til HammerfestPå vei til HammerfestHammerfestHammerfest
Hammerfest var nedstengt på grunn av et større smitte utbrudd av Korona, så vi valgte å bare ta en snartur innom for å få et inntrykk av byen. Planen var egentlig å ta en overnatting her, og gå en tur på Gamlevegen opp til Salen. Derfra kan man ev ta sikksakk veien ned igjen til sentrum.
Her har de en flott bobilparkering helt nede ved vannet i sentrum av byen, så vi parkerte her for en liten stund.
Hammerfest bobilparkering
Er Hammerfest med sine 10 000 innbyggere verdens nordligste by? Det mener byen selv. De har tatt patent på begrepet «Verdens nordligste by», selv om Honningsvåg også har bystatus – og ligger lenger nord.
Uansett må du til Hammerfest for å sikre deg medlemskap og pins fra isbjørnklubben. Treffer du en som bærer isbjørnnåla på jakkeslaget ute i verden, vet du at vedkommende har vært i Hammerfest og er medlem i Isbjørnklubben.
Hammerfest
Vi ruslet en runde i Hammerfest by. Det var stille og rolig på grunn av at alt var korona stengt.
Struves meridianbue var et internasjonalt prosjekt satt i gang av den tyske astronomen Friedrich Georg Willhelm von Struve i 1845. Målet var å kartlegge jordens form og størrelse gjennom å måle avstanden fra Svartehavet til Hammerfest. Med et stort antall målepunkter strukket over nesten 300 mil gjennom Norge, Sverige og Russland skulle de finne ut hvor flattrykt jorden er ved polene.
I Norge finner vi Struves målepunkter fire steder: Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest, fjelltoppen Lille-Raipas i Alta, fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino og fjelltoppen Bealjášvárri / Muvravárri i Kautokeino. Den førstnevnte er et populært og særegent syn, og det nordligste av alle målepunktene.
Struves meridianbueHammerfest
Så satte vi kursen mot Alta. 140 Km fra Hammerfest.
På vei fra Hammerfest til AltaPå vei fra Hammerfest til AltaPå vei fra Hammerfest til AltaPå vei fra Hammerfest til AltaPå vei fra Hammerfest til Alta
Fra Tana, hadde vi tenkt til å kjøre videre via Tanafjordveien, Fylkesvei 98 mot Nordkapp. Men denne veien var stengt på grunn av ett ras som gikk tidligere i våres, så vi måtte kjøre samme vei tilbake som vi kom. E6 mot Karasjok, og videre E6 videre opp igjen mot Lakselv.
Vi prøvde å passere grensen over til Finland ved Utsjok, men her var det sperret av, og det var godt bevoktet. Streng Korona kontroll.
Utsjok, Grensen over til FinlandUtsjok, Grensen over til Finland
Vi kjører videre mot Karasjok, og så til Lakselv.
Veien videre…Langs veien
I Lakselv by var det ikke så mye å se, så vi stoppet kun for å handle litt før vi kjørte videre mot Trollholmsund.
Veien videre slynger seg langs Porsangerfjorden.
Fra Lakselv til TrollholmsundFra Lakselv til TrollholmsundFra Lakselv til TrollholmsundFra Lakselv til Trollholmsund
Fra Kolvik i indre Billefjord, tar vi en liten stikkvei ut til Trollholmsund, ca 2,5 km, smal grusvei.
Fra Billefjord til Trollholmsund
Trollholmsund
Kanskje ikke så mange som har hørt om. Dette spesielle stedet ligger i nærheten av Indre-Billefjord, noen mil nord for Lakselv, eller et par timers kjøring nord for Alta, på vei mot Nordkapp.
Det er laget en egen parkeringsplass, og herfra er det en drøy km å gå til “Trollene”. Det er godt skiltet.
Trollholmsund
Stien går nesten gjennom en bondegård, og så videre ut til Trollholmen.
TrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundVeien videre fra TrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsundTrollholmsund
Det som gjør stedet spennende er de spesielle kalksteinsformasjonene som befinner seg i området. Gjennom millioner av år har kalksteinen man finner her blitt erodert av vær, vann og vind, og ser i dag ut som flere “troll” som står i en klynge ytterst mot havet. De største formasjonene er flere meter høye, og ser sikkert morsomme ut å klatre på. Men det må man holde seg for god tid. Man vil jo ikke at erosjonsprosessen skal skje enda raskere enn den allerede gjør.
Trollholmsund
Steinformasjonene som står i Trollholmsund i dag er knyttet til et gammelt samisk sagn. Ifølge sagnet kom det gående troll over vidda. Noen troll kom visstnok nordover fra Lakselv. Med seg har de hatt en kiste med gull og sølv. De kom ned til sjøen og kunne ikke komme videre. Det var like før soloppgang, og de lette etter hull store nok til at de kunne gjemme seg. Det klarte de ikke, og ble til stein da sola rant.
Trollene i TrollholmsundTrollene i TrollholmsundTrollene i TrollholmsundTrollene i TrollholmsundTrollene i Trollholmsund
Wikipedia: Området her består av dolomitt/ kalkstein som er dannet for ca. 700 millioner år siden.
Vi kjørte gjennom byen for å komme ned på Hurtigrutekaia.
KirkenesKrabbeteiner på havna, KirkenesKrabbeteiner på havna, Kirkenes
På Hurtigrutekaia i Kirkenes er det bobilparkering. Den var under oppgradering når vi var der, så det blir mulighet for strømuttak. Ikke det koseligste stedet å stå, men rimelig sentralt.
Vi campet her noen dager sammen med Nina som vi også traff tidligere på turen.
Vi koste oss ute i finværet, og fikk handlet inn litt diverse til bobilen.
På kvelden gikk vi på Thon Hotel, og spiste en bedre middag.
En for drink på bar før middag
Reinsdyr carpaccio
Thon Hotel Kirkenes
09.06.2021
Vi startet dagen med å gå en tur ut av byen, og opp til Langøra. Planen var å gå inn til “appelsinsteinen”. Men vi fulgte ikke godt nok med på beskrivelsen av hvor vi skulle gå, så vi havnet litt feil. Hadde uansett en fin tur, med flott utsikt.
Ut på tur, KirkenesUt på tur, KirkenesUt på tur, KirkenesUt på tur, KirkenesUt på tur, KirkenesUt på tur, KirkenesUtsikt over KirkenesUt på tur, Kirkenes
Tok en runde i byen etterpå. Her finner man både kjøpesenter og gågate.
På ettermiddagen reiste vi ut på Kongekrabbe safari med elvebåt. til den russiske grensen.
Kongekrabbe safari med elvebåt
Kongekrabbe fiske
Vi satte kurs opp Pasvik elven. Ett lite stykke oppe, hentet vi kongekrabber fra krabbeteiner.
Kongekrabbe safariKongekrabbe safari med elvebåtKongekrabbe safariKongekrabbe safariKongekrabbe safari
De svære krabbene blir studert og beundret med respekt og skaper stor stemning i båten der de vandrer fra hånd til hånd og fotografert fra alle vinkler.
Kongekrabbe safariKongekrabbe safariKongekrabbe safari med elvebåt
Deretter kjørte vi videre opp Pasvikeleven, til den russiske grense ved Boris Gleb, selve ikonet i norsk-russisk historie. Underveis fikk vi historier om de rike kulturhistoriske sider av denne delen av Norge. Både skoltesamenes historie, om Boris Gleb, og den hellige munken Trifon av Petchenga, eller den hellige Trifon, døpt Mitrofan.
Neste stopp underveis er Trifonhula. Vi blir liggende ved utsiden av hula mens vi får sagnet om munken Trifon, født i 1485 og levde et liv i bønn og forsakelse. Han ble kalt Skoltesamenes apostel. Sagnet forteller at han berget livet ved å gjemme seg i hulen på flukt fra tsjudene et røverfolk som plyndre samiske boplasser. Sagnet forteller om at det ble satt inn et ikon inne i hula i takknemlighet over at hula hadde reddet munkens liv.
Hver gang de samiske fiskerne passerte hula gjorde de gjerne det ortodokse korstegnet. De gav ofte et offer for god fiskelykke.
Trifon var en russisk kirkebygger, munk og helgen og virket som misjonær blant skoltesamene på Kola. Han var grunnleggeren av klosteret i Petsamo og bygget flere kirkebygg på Kola, bl.a den første kirken i Boris Gleb og St. Georgs Kapell i Neiden i Sør-Varanger.
Kongekrabbe safariKongekrabbe safari
Når vi kommer til grenselinjen, kan vi beskue en russisk ortodoks kirke med Løk kupler.
Kongekrabbe safari
Vi lander ved flytebrygga og går landgangen opp i residensen som er bygget i forskjellige plan. Mens kongekrabbene blir klargjort, blir vi vist en bildeserie satt opp på en vegg der hele lokalhistorien blir fortalt. Det fortelles om skogsdrift, laksefiske, krig og fred, om prinsene Boris og Gleb, og engelske adelsmenn som fisket laks i hvitskjorte og slips.
20 meter fra Russlands grense, inntas et herremåltid, bestående av kongekrabber med garnityr, og vi får spise så mye vi vil. For en luksus 😀 Helt utrolig at dette blir sett på som et “skadedyr” her i Nord. Vin, øl eller min vann følger også med, etterfulgt av multe med krem til kaffen.
Ett av de mange høydepunktene ved turen, var å gå helt bort til grensestolpene.
Kongekrabbe safari, russiske grensen
Her skal man ikke verken spasere over grensen, spytte over, eller på noen som helst måte komme for nær. Det har hendt at politiet har ventet på kaia da man kommer tilbake fra turen, og det blir da både avhør og bøter. Russerne følger nøye med fra sin post på den andre siden av elven!
Kongekrabbe safari
Her kan man også få kjøpt souvernirer, eller bare nyte området.
Kongekrabbe safari
Kongekrabbe safari
Kongekrabbe safari
Kongekrabbe safari
En fantastisk tur som absolutt kan anbefales!
10.06.2021
Øystein flyr hjem for å få sin andre vaksine dose, mens jeg blir igjen i Kirkenes, og har hele dagen for meg selv.
Det ble vasking av bobil, før jeg gikk for å se på Hurtigruta som kom til byen.
Hurtigrute kaia
Så la jeg ut på en lengere gå tur. Jeg startet med å utforske litt mer av Kirkenes by.
Andersgrotta er et bomberom i Kirkenes. Grotten ble gravd ut under andre verdenskrig og oppkalt etter ingeniør Anders Elvebakk som ledet arbeidet. Arbeidet startet høsten 1941 og pågikk gjennom hele krigenAndersgrotta er et bomberom fra andre verdenskrig, Det ligger i sentrum av Kirkenes og det var her sivilbefolkningen søkte tilflukt under de mer enn 300 flyangrepene mot Kirkenes.
Her er det ikke åpent før i Juli, så var ikke mulig å komme ned i grottene for omvisning.
Jeg ruslet så videre ut av byen, og til et tur området ved et vann som heter førstevatn. Her gikk det en gangsti man kunne følge. Gikk også forbi Grenselandsmuseet. Dette var også stengt for publikum denne dagen.
Jeg tok en pizza på en restaurant i gågata i byen, før jeg ruslet tilbake til bobilen.
I kveldingen hentet jeg Øystein på flyplassen, og vi kjørte mot Tana igjen, og overnattet der på en campingplass for natten.
Vi kjører Nasjonale riksvei Varanger tilbake igjen mot Vadsø, og er like imponert over den spektakulære naturen. Norges arktisk utpost.
Vi så havørn flere steder, og måtte ta en liten stopp for litt fotografering. Tjeld er også en fugl man ser mye av her.
HavørnTjeld
Det begynte å bli sent, og vi hadde hatt en lang dag med mange opplevelser, så vi valgte å stoppe i Vadsø for overnatting.
Vadsø
Det ble en liten kveldstur ute på Store Vadsøya.
VadsøVadsøVadsøVadsøVadsøVadsøEnder
07.06.2021
Vi kjører videre, og målet for dagen er Grense Jakobselv, Ca 22 mil.
Flere fuglekikkerskjul langs Nasjonal turistveg Varanger bidrar til å posisjonere regionen som verdens beste arktiske fugledestinasjon. Vi tok en stopp ved ett, og fikk her se flere havørn.
Nasjonale riksveg VarangerLangs vegenskjul for fuglekikkereskjul for fuglekikkereHavørnHavørnHavørn
Vi kjørte gjennom Varangerbotn, og fortsatte E6 mot Kirkenes. Landskapet forandrer seg stadig, og når vi kommer innover mot Kirkenes er det mer trær og skog igjen. Her er det tydelig å se at det er mye militær aktivitet.
På veg mot Kirkenes og Grense Jacobselv
Vi passerer avkjøringen til Kirkenes, og fortsetter mot Grense Jacobselv. Vi tar en sving bortom Storskog grensestasjon.
På vei mot Storskog og Grense JakobselvPå vei mot Storskog og Grense Jakobselv
Storskog
Storskog grensestasjon er Norges eneste grensepasseringssted med en stat utenfor Schengensamarbeidet, og også det eneste grensepasseringsstedet mot Russland. Storskog ligger 20 kilometer sørøst for Kirkenes. Den russiske grensestasjonen heter Borisoglebsk. Beboerne innenfor en sone av 30 kilometer på hver side av grensa har rett til å skaffe seg grenseboerbevis for visumfrie besøk.
StorskogStorskogStorskog
Grense Jakobselv
Fra Storskog til Grense Jacobselv er det ca 40 km. Men veiene er smale, og etter hvert går veien over til grusvei. Det lå fremdeles en del is på vannet, og det føltes som man kjørte over høye fjell, også når det gjaldt landskap og flora.
På vei til Grense Jakobselv
Norges eldste fjell ligger bare 155 meter over havet. Men til gjengjeld er det 2900 millioner år gammelt!
Hvis eidsvoldsmennene hadde visst det, så hadde nok Dovre blitt byttet ut – selv om det kanskje ikke er like fjongt å være enig og tro til Hompen faller…?
Geologer kaller landskapet i Øst-Finnmark, som regnes for å være 2500 millioner år gammelt, for et slags ur-Norge.
På vei til Grense JakobselvPå vei til Grense JakobselvPå vei til Grense JakobselvStorskog
Riksgrensen mot Russland følger dels den 40 kilometer lange Jakobselva, dels går den på østbredden.
På vei til Grense JakobselvGrense stolperGrense varsel…På vei til Grense JakobselvGrense Jakobselv, Kong Oscar IIs kapellPå vei til Grense Jakobselv
Ytterst på en odde med svømmeavstand til Russland ligger et lite rødt hus. Det er klubbhuset til Kobbholmen- Grense Jakobselv båtforening. H Her fant vi plass for å parkere bobilen for natten.
I dag er det ikke lenger noen som bor i den lille grensebygda Grense Jabobselv. Men mange har beholdt familiens hus som fritidsbolig. Her kom folk som tok båten ut til hytta, og andre som satte ut garn for natten.
Grense Jakobselv, Grense Jakobselv, , Ut å sette garn
Som vi stort sett gjør når vi kommer på nye steder, måtte dette området også utforskes, og vi tok oss en spasertur på ettermiddagen.
Grense Jakobselv, UtkikkspostGrense Jakobselv,
Forsvaret har sin nordligste grensestasjon i Grense Jakobselv, bemannet av personell fra grensekompaniet i Garnisonen Sør-Varanger.Her går de opp og ned gjennom tunellen som er bygget ned fra fjellet. (Se bilde nr 2)
Om sommeren kan det komme store busslast med folk hit, og det er tjoke fullt på stranda. Den tiden vi var her, kom det flere biler fylt opp av folk som ville kose seg på de vakre strendene på kvelden. Dette til tross for at det ikke finnes en eneste butikk, kiosk eller serveringssted i bygda. Personell fra grensekompaniet benyttet den flotte kvelden til Sandvolley ball på stranda. Her kan det være “Playa del Grense Jakobselv” stemning på sommeren.
Grense Jakobselv,
Vi satte oss utenfor bobilen, og nøt den flotte kvelden, mens vi observerte hval i det fjerne, og et yrende fugleliv.
Ved Grense Jakobselv ligger Kong Oscar 2s kapell, som ble bygd i 1869. For å markere Norges suverenitet over områdene øst til Jakobselva ble det bygget et kapell i Grense Jakobselv. Kapellet fikk sitt navn, Kong Oscar lls kapell, ved kongens besøk i 1873. Oscar II skulle bli den siste unionskongen. Kapellet ble oppført som «et åndelig vakttårn mot den østlige koloss’ forskjellige trosretninger».
Grense Jakobselv, Kong Oscar IIs kapellKong Oscar IIs kapellKong Oscar IIs kapellKong Oscar IIs kapellGrense Jakobselv
Det var spådd noen dager med nydelig vær, og vi bråbestemte oss for å reise til Gjendesheim, og gå Besseggen.
Vi fikk bestilt ferge billett, pakket bobilen og dro avgårde.
Kjøreturen til Gjendesheim om Fagernes tar ca 4 timer.
På vei til GjendesheimPå vei til GjendesheimPå vei til Gjendesheim
Vi valgte å se om det var ledig parkering på korttidsparkeringsplassen nært kaien som koster 150,- i døgnet. Den fylles kjapt opp, men vi hadde flaks og fikk oss en plass. Den ligger rett ved siden av Gjendesheim turisthytte.
Gjendesheim Turist hytte.Utsikt fra bobilen, Gjende vatnet.
VI tok oss en liten gåtur i området når vi kom frem, da det var en flott kveld.
Kveldstur med utsikt over kortids parkeringen.KveldsturKveldsturKveldstur
02.09.2020- Besseggen
Vi sto opp tidlig neste morgen, for å spise frokost, og pakket sekken med litt mat, drikke og energibar. Vi skulle være med første ferge ut fra Gjendesheim til Memurubu. Her må man bestille billett på forhånd, da det er en veldig populær tur, og ofte er båten fullbooket.
Gjendesheim til MemurubuGjendesheim til MemurubuGjendesheim til Memurubu, ParkeringenGjendesheim til Memurubu, GjendeGjendesheim til MemurubuMemurubu
Det er på Memurubu turen over Besseggen starter. De fleste som tar turen over Besseggen tar båten innover Gjende før de tar fatt på den populære fjellturen. Du kan også gå Besseggen den andre veien. Da starter du turen fra Gjendesheim eller Bessheim. Velger du å gå denne veien, går du ned Besseggen og ender opp i Memurubu der du tar båten tilbake til Gjendesheim.
Stien opp fra Memurubu er bratt og har en fin utsikt. På en så flott dag, blir også fargene i naturen så klare, så fotoapparatet fikk ikke mye fred.
Besseggen turBesseggen turTur over BesseggenTur over BesseggenTur over BesseggenTur over BesseggenTur over BesseggenTur over BesseggenTur over BesseggenTur over BesseggenTur over Besseggen
Etter den bratte stigningen, og vi var blitt gode og varme, var det godt med en liten rast ved Bjørnbøltjønn. Her kan du fylle opp drikkeflasken din, men vi syns det smakte litt myrvann av det.
Bjørnbøltjønn
Det er veldig flott utsikt, og man går hele tiden og ser ned på Gjende. Gjende er en innsjø i Jotunheimen. Sjøen er lang og smal – i luftlinje 18 km lang og 1,5 km bred på det bredeste. Gjende har en karakteristisk smaragdgrønn farge på grunn av de store mengdene morenemasse som føres med elva Muru ut i Gjende.
Ved Bessvannet tok vi en matpause, før vi startet stigningen over eggen. Bessvannet ligger1374 moh. Det sies at Bessvannet er Norges reneste innsjø med en sikt på ca. 30 meter. Her kan man trygt fylle opp vannflasken.
Bessvatnet
Så begynte klatringen opp over den bratte og smale ryggen som er selve Besseggen. Ikke glem å nyte utsikten over Gjende og Gjendealpene. Like før du passerer siste del av ryggen, vil du komme til det mest kjente fotomotivet på turen.
Videre kommer man opp til Veslefjell. Her finner du varden som markerer det høyeste punktet på turen i 1743 moh. Stien vil dele seg ca. 1 km lenger fram og tar deg enten til Gjendesheim eller Bessheim.
På vei videre mot VeslefjellVeslefjell
Stigningen nedover til Gjendesheim er også ganske bratt enkelte steder, og knærne til eldre slitne kropper fikk kjørt seg.
Utsikt til ParkeringenBesseggenBesseggen, GjendePå vei ned igjenPå vei nedPå vei nedUtsikt på vei nedPå vei ned
På min sportsklokke kom det opp at vi hadde gått 16 kilometer, men i følge tur beskrivelsen, er turen på 13 kilometer, og nesten 1000 høydemeter. De fleste bruker mellom 6 og 8 timer, inkludert pauser. Besseggen er en lang tur, og anbefales ikke til de med voldsom høydeskrekk.
Da vi etter 6,5 timer var tilbake på Gjendesheim, tok vi oss ett deilig elgkarbonade smørbrød på Cafeen. Vel fortjent!
På hjemturen kjørte vi innom Ridderspranget. Ridderspranget er et dypt og vel 2 meter bredt juv i elva Sjoa, og med en sagnomsust historie. Navnet har juvet fått etter ridderen Sigvat av Leirholar som levde i Vang i Valdres på 1300-tallet. Ifølge fortellertradisjonen var Sigvat på bruderov i Vågå, og røvet den vakre “Skårvangsola” fra ridder Ivar Gejslinge etter å ha svidd av hele gården. Sigvat ble naturlig nok forfulgt, og under flukten skal han ha hoppet over juvet med jenta i armene, og støtte den første av Ivars menn rett i fossen. Senere ble det forlik, og som skadebot måtte Sigvat gi fra seg nedre Heimdalsvatnet nord for Valdresflyi.
Fra Mosjøen til Trondheim tar det ca fem og en halv time å kjøre. Vi kjørte i ett strekk uten noe særlig stopp på vegen.
Trondheim
Vi ankommer Trondheim, og vil gjerne unne oss litt luksus, etter mange døgn, og mange timer i en liten by bobil. Vi hadde derfor booket oss ett rom på Britannia Hotell, som er ett Norsk hotellikon siden 1870.
Britannia Hotell, Trondheim
Etter vi hadde fått sjekket inn på hotellet, tok vi oss en liten runde i Byen i finværet. Det ble ett besøk på Trondheim Torv, og i noen handlegater. Torvet er Trondheims naturlige samlingspunkt. Sør for Olav Tryggvason-statuen er det livlig torghandel i sommerhalvåret. Det har vært torg og markedsplass i Trondheim siden tidlig på 1200-tallet.
Trondheim TorvTrondheim TorvTrondheim Torv, Olav Tryggvason statuenTrondheimTrondheim
Rett ved Trondheim Torv, ligger også den kjente Nidarosdomen. Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke.
Nidaros Domen
Vi har tidligere vært på en konsert i Nidarosdomen.
Nidaros DomenNidaros DomenNidaros Domen
Erkebispegården i Trondheim er et slottsanlegg i stein på 100 x 100 meter – som ligger rett inntil Nidarosdomen mot sør. Erkebispegården var erkebiskopens bolig og administrative sentrum i Norge inntil reformasjonen i 1537. Komplekset er Nordens eldste eksisterende profane steinbygning, og har en sammensatt bygningshistorie som spenner over mer enn 600 år og er under stadig utforskning og utvikling.
ErkebispegårdenErkebispegården med Nidaros Domen bakErkebispegården
Tilbake på hotellet, og det var på tide å gjøre seg klar for en bedre middag på hotellet, hvor vi også tok en tur på hotellets vinbar.
Britannia hotell har seks spennende mat og drikke-konsept i sitt restauranthus, fra uformelle konsept til fine dining.
Britannia Hotell, Vinbar
Britannia Hotell, Vinbar
Britannia Hotell, Vinbar
Britannia Hotell
21.08.2020
Vi startet dagen med en god frokost i Palmehaven på hotellet.
Britannia Hotell
Så var det på tide å ta bena fatt, og rusle rundt og beundre denne sjarmerende byen.
Ved Nidelvas utløp har det stått sjøboder, brygger og lagerbygninger helt fra de eldste tider. Her handlet byborgerne med varer fra fjern og nær. På kong Sverres tid ble bryggene også brukt som forsvarsverk. Ut mot elva var det bygd skjermer og ganger. Herfra kunne man kaste stein ned på fienden. I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 står det blant annen at svalen, en gangpassasje på utsiden av bryggene, ikke måtte være bredere enn tre alen; videre at det mellom bryggene skulle være “dråpedrypps” avstand. De bryggene som fortsatt er bevart, ligger på begge sider av Nidelva – i Kjøpmannsgata, på Bakklandet, i Fjordgata og Sandgata. De eldste bevarte bryggene er fra midten av 1700-tallet.
Så gikk turen til Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk. Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Rockheim ligger på Brattørkaia i Trondheim.
Utenfor Solsiden kjøpesenter, som ligger på området til det gamle Trondhjems Mekaniske Værksted, finner man flere restauranter, med flotte uteserveringer. Her stoppet vi for ett lite glass, før middag på To rom og kjøkken. En restaurant som har fast meny hver dag, og ligger høyt på Trip adviser. Nydelig mat og servering.
