Barcelona er også en by vi har besøkt noen ganger tidligere, og vi bare elsker denne byen. Her er det valgmuligheter i bøtter og spann av ting å se og gjøre.
Ønsker du å se noen av de mest besøkte turistattraksjonene, så bør du forhåndsbestille billetter, ellers kan du risikere og ikke få se det. Vi tenkte å ta oss en tur i Park Guell (Gaudi parken), da det er mange år siden vi var der sist, og noen i reisefølget hadde ikke vært der. men det var utsolgt begge dagene vi var der. Sagrada familla er også lurt å forhåndsbestille til, da det er en av Barcelonas største attraksjoner.
Vi sikket og sakket oss gjennom Barcelonas gater, Vi hadde ett mål, og det var å gå innom Torres Vin bar, som ligger rett ovenfor Casa Mila, og nyte en ordentlig god Rød vin, og det gjorde vi. Derfra brukte vi hele dagen på vei ned igjen mot havnen, og valgte underveis de koseligste smale gatene vi kunne finne.
Gatelangs i Barcelona
Catedral de Barcelona
Casa Mila
Torres vin bar
Det var en festival i Barcelona denne dagen. Og vi så parader flere steder rundt om i byen. La Mercè er den årlige festivalen i byen Barcelona i Catalonia, Spania. Det har vært en offisiell byfest siden 1871, da den lokale regjeringen først organiserte et program med spesielle aktiviteter for å observere den romersk-katolske festdagen til Vår Frue av barmhjertighet, La Mare de Déu de la Mercè på katalansk
Festival i byen
Festival i byen
Vi tok også denne gangen turen innom Barcelonas eldste bar, Bar Marsella.
Bar Marsella
Ett sted det er veldig artig å gå innom er Paradiso bar. I front ut mot gaten, er det en Pastrami bar. Men bak en kjøledør, finner man en fantastisk coctailbar. Her blir coctailene servert i glass i de utroligste størrelser og fasonger. The world`s 50 best bar i 2019.
I dette området ligger barene og spisestedene tett, og vi ruslet innom noen av de før vi reiste tilbake til båten for natten. Husk at det er viktig å passe godt på veska og verdisaker i Barcelona. Det kryr av veskenappere og lommetyver, eller folk som prøver å lure deg. Men er man påpasselig, så går det som oftest bra.
På morningen den 25. September fikk vi oss en liten tur på strandpromenaden før vi seilte videre.
Strandpromenaden, Barcelona
Her følger også en link til en tidligere reise til Barcelona:
Palma er som en storby i miniatyr og kalles gjerne Lille-Barcelona. Når du besøker byen, er en tur rundt i gamlebyen å anbefale. Ta deg tid til å vandre rundt i gatene, se på arkitekturen og de åpne plassene rundt omkring. Enkelte av byggene her er utrolige flotte.
Katedralen Sa Seu i Palma er bygget i gotisk stil og ligger utrolig fint til med utsikt mot havet, havnen og gamlebyen.
Palma de Mallorca, Sa SeuPalma de Mallorca, Sa SeuPalma de Mallorca, Sa Seu
Du har kanskje hørt det før, at Balearenes hovedstad Palma de Mallorca er Spanias hippeste by. Den er vakker som Barcelona, og kulere enn Madrid. Hit kommer fastlandets mest trendy fashionistaer for å handle, og her skapes mange av Spanias trender. Men det har ikke alltid vært sånn. For 20 år siden var mange av husene tomme, og lokale ville heller bo på landsbygda enn i byen. Men så har Mallorca generelt, og Palma spesielt, gjennomgått en total imageforvandling. Charterturismens vugge er nå hjemsted til flere kjendiser og luksushotell enn noen annen øy i Middelhavet, og hovedstaden Palma de Mallorca er Middelhavets hotteste storby.
Fra Ramblaen går det flere handlegater, og man kan finne flere fine gågater herfra. . Her kan man også se diverse gateartister.
La Rambla
Handlegate
Handlegate
Palma de MallorcaPalma de MallorcaPalma de MallorcaPalma de Mallorca
Det er mye å se på i Palma, og vi ruslet en del rundt.
Når man er i Spania, må man jo også passe på å spise tapas, og drikke sangeria 🙂
En pust i bakken. Venter på Tapas
På vei tilbake til båten, kom vi forbi en som lagde kjempe såpebobler. Fikk ett par artige bilder her 🙂
Palma de MallorcaPalma de Mallorca
Palma de Mallorca er en flott øy å feriere på. Var her ett par ganger for mange år siden med små barn. Kjempefine barnevenlige strender i Alcudia, hvor man også finner en veldig koselig gamleby.
Vi ankom Napoli tidlig om morgenen. Vi gikk av båten, og praiet en drosje for noen timer, som tok oss til Pompeii. Velig enkelt i de fleste Italienske havner å ordne seg transport, ev med guiding for noen timer. Man avtaler gjerne pris på forhånd, og betaler når man er tilbake ved båten.
På veien til Pompeii, passerer vi Vesuv. Vulkanen som forårsaket det hele.
Vesuv
Det tok ca en halv time å kjøre til Pompeii. Da vi sto i køen for å kjøpe billetter, fikk vi også tak i en guide som tok oss rundt. Veldig greit, da det er store områder det er snakk om, og veldig innteressant å få med seg noe av historien, og få litt forklart underveis. Vi hadde satt av 2 timer, og det er minimum av hva man trenger. Det er stort, det tar tid å fordøye opplevelsene, og ofte er det mye folk. Ta også gjerne med deg en flaske vann…
Pompeii er utvilsomt den mest kjente attraksjonen i området rundt Napoli og Amalfikysten. Besøk ruinene av en blomstrende by som ble offer for vulkanen Vesuvs vrede i år 79. Pompeii var et livlig romersk sentrum med badeanstalter, teatre, butikker og bordeller helt fremt til byen den 24. august i år 79 ble rammet av en forferdelig skjebne som tok med seg alt levende. Vesuvs vulkanutbrudd drev en hel bys befolkning på flukt fra brennende aske, som i løpet av tre dager begravde byen og la den i Torneroses søvn som varte i mer enn 1000 år. Mange innbyggere slapp unna, men man antar at ett par tusen omkom.
Pompeii er virkelig en hel by. Det virker kanskje opplagt, men man forstår det ikke helt før man ser det. Helt siden 1860-årene har de gravd seg meter på meter ned og fått frem kvartal etter kvartal med gater, hus, kirker, teatre, amfier, butikker, boliger, verksteder, kunst, gater og rennesteiner – kort sagt en utrolig mengde gamle minner. Det er stort, og det er tragisk. Når du går gjennom gatene, går det sakte opp for deg hva som skjedde her den gangen for lenge siden. Folk forsto ikke alvoret. Fjellet hadde murret før. Men den dagen ble hele byen, husene, folk og dyr begravet eller brent levende. Den dagen frøs hverdagen fast i en vanvittig varme.
Pompei
På hver side ligger husene tett. Her er det rester av veggmalerier. Innenfor døråpningen litt lenger nede ser man et praktfullt mosaikkgulv. Det er nesten komplett. Her bodde fintfolk.
PompeiPompei
To steder har de gravd ut hele teatre. Amfiene kunne ta imot et par tusen mennesker for å ta imot datidens underholdning. Men det er kanskje vel så imponerende hva de har klart å grave ut med små spader, skjeer, skraper og pensler. Da de første funnene ble gjort, ante de lite om at en hel by hadde ligget skjult under bakken i tusener av år
PompeiPompei
Her var det offentlige bad. En side for herrer og en for damer. Her kunne alle gå og bade hver dag. Utrolig å se hvordan de har utformet baderommene, med dreneringssystemer og det hele.
Pompei, offentlig badPompeiPompei
Her var også bordell, og en veiviser på bakken viser hvem retning man skal gå for å finne frem. Her kan man fremdeles se veggmalerier, som er “menyen” på hva man kunne velge.
Pompei, veiviser til bordelletPompei, bordell “meny”Pompei, bordell “meny”Pompei, seng på bordell
Under utgravingene, fant de hullrom etter mennesker som var her under utbruddet. De fylte de med gips, og fikk avstøpninger av både mennesker og dyr.
Pompei, avstøpning av en kvinnePompeiPompeiPompeiPompeiPompeiPompei
Napoli
Vi rakk også å utforske Napoli på ettermiddagen. Napoli er den største byen i Sør Italia. Området ble bebygd av greske kolonister omkring 500 f.Kr. og er en av Europas eldste byer. Napoli og omland har en historie som skiller seg fra Nord-Italia. Fra 1282 til dannelsen av Italia i 1861 var Napoli hovedstad i et kongerike i Sør-Italia og Sicilia. Fra omkring 1500 til omkring 1800 var Napoli en av Europas mest folkerike byer. Gamle byen i Napoli er på Unescos verdensarveliste.
Napoli har lenge vært en populær destinasjon i Italia, og det er uten tvil et yndet reisemål for reiseglade nordmenn. I denne havnebyen bor det omkring en million innbyggere, men den er også stappfull av turister fra hele verden som kommer for å se byen og områdene i nærheten.
Napoli, Maschio AngloinoUtsikt fra Napoli, Maschio AngloinoNapoliNapoliNapoliNapoliKjøpesenter, NapoliKjøpesenter NapoliNapoliNapoliNapoliNapoliNapoliNapoli
Vi startet vår reise i Roma. Vi hadde en overnatting på hotell 87 Eighty Seven. Ett helt greit hotell, med bra beliggenhet. Fra hotellet er det kun få minuter å gå til både Trevifontenen og Spagna (Spanske trappen). Vi gikk innom Trevi fontenen.
Trevi fontenen, Roma
Siden vi kun hadde en dag i Roma denne gangen, fartet vi ikke så mye rundt for å se, da vi har vært i Roma flere ganger tidligere. Vi ruslet bare litt rundt i gatene i nærheten, og koste oss med en lang god lunch på en uterestaurant i en av smågatene i nærheten av hotellet.
På kvelden inntok vi middagen på restaurant al picchio, og var veldig fornøyd med både mat og service.
Restaurant Roma
Neste dag fikk vi oss en liten gåtur på morningen, før turen gikk til Civitavecchia havn, hvor vi startet vårt middelhavs cruise.
Tidlig på morgenen den 6. August ankom vi Reykjavik. Koffertene var igjen ferdig pakket, og det var på tide å gå av skipet. Vi hadde leid bil gjennom Enterprice, som har en avdeling på havnen.
Vi bestemte oss for å kjøre “the golden ring”, hvor man får med seg mye av det som er å se i området rundt Reykjavik, og satte kursen først mot Þingvellir.
På vei mot Þingvalir
En liten rast
Þingvellir
Þingvellir nasjonalpark (også Thingvellir eller Tingvalla) er en nasjonalpark på Island, og er opptatt på UNESCO`s verdensarveliste. Nasjonalparken ligger inntil Islands største sjø, Þingvallavatn, og Þingvellir betraktes som det stedet hvor islendingene holdt sitt første landsting. Tinget fungerte også som domstol.
På Þingvellir ble store deler av filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman Brødrende Løvehjerte foretatt.
Geysir er en geotermisk kilde ikke langt fra Reykjavik. Den er verdens eldste aktive geysir og har gitt navn til fenomenet.
Geysir ble først nevnt i 1294, da et jordskjelv gjorde den mindre aktiv. En del år var den aktiv, for deretter igjen å ligge stille. Siden et jordskjelv i år 2000, hadde Geysir igjen i utbrudd, men kun et par ganger om dagen og kun i opptil 10 meters høyde, i motsetning til før 1294 da vannhøyden var på 60 meter. Utbruddene gav seg etter et par måneders aktivitet.
Hele området i nasjonalparken Geysir er geotermisk aktivt. Geysiren Strokkur som har utbrudd hvert femte minutt, med en 20 meter høy vannsøyle, ligger også her.
Når man kommer kjørende hit langs veien, er det lett å få øye på dette området. Det er også kafe og souvernir shop her, og enkelt å finne parkering. Det er gratis inngang til parken. Vi var her ca 20-30 minutter, og fikk se 3 utbrudd fra Geysiren Strokkur.
Gullfoss, ligger120 km nordøst for Reykjavik. Fossen dannes av elva Hvità og har en høyde på 32 meter, fordelt på to fall. Det øverste har et fall på 11 meter og det som er litt lenger nede har et fall på 21 meter. Nedenfor fossen er juvet over 70 meter dypt. Gullfoss er en av de flotteste fossene på Island og en betydelig turistattraksjon
Fra Gullfoss, kan man også se mot noen isbreèr.
Isbrè. Mulig LangjøkullIsbrè i det fjerne. Mulig Langjøkull
Så begynte vi å sette kursen tilbake mot Reykjavik. Vi stoppet ved ett vulkankrater på veien, Kerið. Det er en vulkanskkratersjø som er en av flere kratersjøer i området som ble dannet da landmassene beveget seg over et varmepunkt. Men Kerið er den som har den mest gjenkjennelige kalderaen, noe som skyldes at den med sin alder av 3 000 år bare er rundt halvparten så gammel som de fleste vulkaner i området. På samme vis som andre vulkanske bergarter i området er den rød av farge istedenfor den sedvanlige sorte. Selve kalderaen er rundt 55 meter dyp, 170 meter bred og 270 meter på tvers
Turen går videreMange steder man kan være med på rideturer på Island. IslandshesterFargerik natur langs veienKerid
Vårt siste stopp på rundturen var The blue lagoon.
Den blå lagune er et geometrisk spa med mineralholdig vann og er en av Islands mest besøkte attraksjoner.
Lagunen får vann fra det geotermisk kraftverket Svartsengi. Vann med meget høy temperatur hentes fra grunnen, nær en lavaflyt, og brukes for å drive turbiner som genererer elektrisitet. Etter at vannet har gått gjennom turbinene, går det gjennom en varmeveksler for å gi varme til et kommunalt fjernvarmeanlegg. Deretter ledes nok vann ut i lagunen til å holde en konstant temperatur, mens det øvrige vannet ledes til et annet sted.
Lagunens økosystem er unikt. Blågrønne alger og hvite kiselutfellinger, danner en naturlig avleiring på bunnen av lagunen og gir vannet en akvamarin farge. Det varme vannet er rikholdig på mineraler. Vannet i lagunen holder året rundt en snittemperatur på 37°C, og det skal være veldig bra i behandling mot psoriasis.
Det er ett ganske så goldt landskap i dette området. Mye stein og mose.
Så ankommer vi Reykjavik.
Reykjavik er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 330 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavík. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.
Reykjavik er en fin by å gå rundt i. Den har en fin og fargerik gå/shopping gate, hvor man også finner flere restauranter og barer.
Hallgrimskirkja er også verdt ett besøk.
Foran kirken står statuen av oppdageren Leiv Eiriksson, mannen som oppdaget Amerika. Statuen er en gave fra USA fra 1930 for p feire Alltingets 1000-årsjubileum.
På havnen finner man moderne bygg, som Harpa. Det er konsert- og operahus som huser Islands symfoniorkester og den islandske operaen.
Harpa, Reykjavik
Harpa, Reykjavik
Harpa, Reykjavik
Vi brukte rett og slett resten av dagen til å rusle gatelangs, da vi skulle reise hjem tidlig neste dag. Her er noe av det vi så 🙂
Jeg vil si at Island er ett spennende land å utforske, med masse flott natur.
Grundarfjordur er en sjarmerende fiskevær på Snaefellsneshalvøya som ligger rett under det mest fotograferte fjellet på Island, Kirkjufell. Grundarfjörður er en relativt liten by på Snæfellsnes-halvøya med en befolkning på under 900 mennesker.
I dag er byen kjent som Kirkjufell, kirkefjellet som ligger så praktisk til rett over den. Byen er livlig, med fargerike hus, mange av dem omgitt av bølgeblikk som er så populær på Island og marinaen utgjør en stor del av byen. Mange av byens beboere er store naturelskere, som elsker å være omgitt av fjell, hav og fantastiske tur- og ridestier som ligger rundt bebyggelsen.
Beundre Kirkjufell og Kirkjufellsfoss – De fleste av de reisende som besøker Grundarfjordur, er der, i det minste delvis, for å se eller bestige det fantastiske fjellet Kirkjufell og dets nærliggende fossefall. Vi tok også turen hit denne dagen. Ca 20-30 minutter å gå fra byen.
Skjoldungen er en kystøy i de sørøstlige breddene av Grønland. Den ligger mellom to fjorder, den sørlige Skjoldungen-fjorden, sørvest, og den nordlige Skjoldungen-fjorden mot nordøst.
Denne dagen seilte vi inn i fjorden tidlig på morgenen. Vi sto på dekk, og bare nøt den flotte utsikten.
Skjoldungen
Her er det tydelig tegn på at breen har vært mye større enn hva den er i dag.
Skjoldungen
Innerst i fjorden, ved en stor isbree, la vi oss til, og noen av gjestene om bord var med på en zodiak tur ut til isbreen.
Skjoldungen
Da det var en dag hvor de fleste tilbragte utendørs, ble det servert varm kakao på dekk, og hvis man ønsket kunne man få en liten dert med likør eller Rom i.
Servering av Lumumba
En liten lumumba
Det ble også tatt ett foto av hele mannskapet om bord på dekk, foran den imponerende isbreen.
Skjoldungen
Så var det på tide å seile ut av fjorden igjen, og fortsette å nye den flotte utsikten, mens det ble servert champagne og kaviar på dekk.
Skjoldungen er en ubebodd øy, oppkalt av Wilhelm August Graa, en dansk marineoffiser og arktisk oppdagelsesreisende som kartla områder av Vestgrønland. Det spektakulære fjellandskapet er kjent for sitt uforstyrrende dyreliv. Det er fjell med snø på toppene, ruvende 1700 meter loddrett fra fjordene, delt av store isbreer. Den U-formede fjorden byr på storslått natur, og er man heldig kan man også få øye på hval i fjorden.
Øya strekker seg 49 kilometer i NE / SW retning. Dets høyeste punkt er Azimuthbjerg, en 1 738 m høy ultra-fremtredende topp ved NW-enden av øya. Skjoldungens maksimale bredde er 14 kilometer. Skjoldungen Island har et ulendt terreng som inkluderer Skjoldmøen, Bjarje og Hjalte breene og Gedebukken, Pandebrasken, Skuren og Sfinksen nunataks. Den sørlige delen deler seg i to halvøyer som skyter sørøstover, Roarhalvøya og Helgehalvøya.
Da var vi ferdige med Grønland, og vi setter kursen tilbake mot Island igjen. Neste stopp Grundarfjordur.
Etter en dag til sjøs, med seiling over Danmarkstredet, ankom vi Tasilaq, Grønland tidlig om morgenen den 02. August. Morgentåka lå i banker innover, og vi hadde en magisk innseiling. Vi fikk også se tåkebuen/isbuen.
Tåkebue/Isbue
Store isfjelll dukket også frem i tåka.
Innseiling Tasilaq, Isfjell
Da skipet stanset inne i bukta i Tasilaq, og senket ankeret, så vi ikke land. Men litt etter litt lettet tåka, og en fargerik landsby kom til syne.
Tasilaq dukker opp i tåkeheimen.
Tasilaq
Det bor i underkant av 3000 mennesker i Tailaq. Byen er delvis isolert. Klimaet og landskapet i kommunen gjør at Tasiilaq ikke har veiforbindelse med de andre tettstedene i kommunen. Om vinteren må man bruke helikopter, snøscooter eller hundeslede.
Fareskilt med hundeslede
Hundesleder som hvilebenker
Vi startet dagen med å gå litt rundt i byen, Vi var innom ett smykkeverksted, hvor de lager souvernirer av bla reinsdyr bein og isbjørn klør som de selger til turister.
Vi gikk så litt innover Blomsterdalen. Vi passerte her stedets kirkegård. Vi gikk så opp til varden som ble bygd i 1944 i forbindelse med 50-års jubileet, som er det høyeste punktet over byen.
Varden over byenUtsikt over byen
Byen har også en mørk bakside. På Grønland er selvmordsstatistikken pr innbygger høyere enn noe annet sted i verden, og Tasilaq er spesielt hardt rammet. Hver femte i området dør av selvmord. Det har blitt laget en dokumentar om stedet som heter “Byen hvor barn forsvinner”.
Kirkegården
Karen Roos
Det er laget flere podcaster om Karen Roos, “Kvinnen på isen”, en ung dansk kvinne som forsvant i isen utenfor Tasilaq.
Hun vokste opp i Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Etter utdannelsen dro Karen Roos til Grønland for å jobbe, som den første sykepleiersken i Angmagsalik
Annassalik Museum, holder til i Tasiilaqs gamle kirke. Museet er et lokalt kulturhistorisk museum, og et av de yngste lokalmuseer på Grønland. Det ble tatt i bruk i 1990.
Byen minner fortsatt om sin opprinnelige inuittkultur. Befolkningen her lever av fiske, fangst og serviceindustri.
Tasilaq
Tasiilaq har egentlig ikke midnattssol, men det er lyst døgnet rundt i juni og juli. Om høsten rammes området ofte av fallvinder fra innlandsisen. Disse kan komme opp i flere ganger orkans styrke.
Tasilaq har flott natur rundt, og det er ett “fotogent” sted, spesielt i finvær som vi hadde. Men det var trist å se all forsøplingen som er der. Det ligger ølbokser overalt, da det er flere av innbyggerne her som har ett alkoholproblem. Man kan også se en stor søppelfylling som ligger helt ned til havet i utkanten av byen. I høststormene er det nok mye her som forsvinner til havs. Veldig overraskende å se, da vi måtte gjennom ett eget “miljøvern kurs” på båten for å få lov til å gå i land.
Søppelet flyter, rett bak telt campen.
Man kan fly hit fra Island. Kulusuk, som ligger 10 minutter med helikopter fra Tasiilaq, har flyplass.
Utseilingen fra Tasilq var også spektakulær. Flott vær, og masse isfjell.
Generell info om Grønland:
Grønland er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Innbyggerne i Grønland stammer opprinnelig fra Sentral-Asia. Landet ligger på det nordamerikanske kontinentet, men rent geopolitisk er øya en del av Europa.
Grønland er verdens største øy og nesten 80 % av dette selvstyrte området er dekket av en iskappe og mange isbreer. Likevel er det isfrie arealet nesten like stort som hele Sverige, men kun en ganske liten del av dette er dyrkbart land.
Grønland har knapt 56.000 innbyggere, og omtrent 18.000 av dem bor i hovedstaden Nuuk.
Grønland er en del av kongeriket Danmark, men har en høy grad av selvstyre som sist ble utvidet i 2009. Selvstyret omfatter imidlertid ikke rikspolitiske saker, som blant annet utenriks- og sikkerhetspolitikk og valutapolitikk.
En del av befolkningen snakker Dansk, og man bruker Danske kroner.
Grønland er ikke EU-medlem, men har en særskilt fiskeriordning og er blitt tatt opp som ett av de såkalte oversjøiske landene og territoriene som har særskilte forbindelser med EU.
Sel- og hvalfangst, fiskeri og jakt er de primære inntektskildene på Grønland. Landet har også stigende inntekter fra turisme og en del gruvedrift.
Siglufjörður er en vakker landsby. Med fargerike bølgeblikk og tømmerhus og det nyrenoverte mosegrønne hotellet ved brygga, er denne historiske perlen vel verdt ett besøk. En gang en av de viktigste havnene på Island for sildefiske, er nå et kulturelt knutepunkt med fantastiske restauranter og utrolige turmuligheter. Med en befolkning på bare rundt 1300 mennesker klarer byen fremdeles å holde museer, et lokalt svømmebasseng, og et ølbryggeri i gang.
Vi valgte å gå en fjelltur denne nydelige dagen. Her er det mange muligheter for fotvandring.
Vi var veldig imponert over snø/ras fangerne som var satt opp på oversiden av byen. Her var det bygget en stor voll, med gjerder på toppen. Islandske myndigheter har arbeidet systematisk for å sikre befolkningen på de mest utsatte stedene, og blant annet benyttet internasjonal snøskredfaglig ekspertise, inkludert NGI. Mange av sikringstiltakene som er gjennomført på Island er vesentlig større enn de som er blitt bygget i Norge. I Siglufjordur på nordkysten har det gått snøskred de siste årene, etter at sikringstiltak var på plass. Det viste seg da at skredsikringen fungerte godt og at dette har avverget ødeleggelser.
Siglufjörður har gjennomgått en stor transformasjon siden 60-tallet fra å være en av verdens sildhovedsteder til en av de kuleste og mest originale stedene i landet.
“Innesperret” er en islandsk krimserie regissert av Baltasar Kormákur og produsert av RVK Studios. Deler av serien ble spilt inn i Siglufjordur, og er regnet for å være tidenes dyreste serieproduksjon som er innspilt på Island. Serien gikk på NRK i 2018 og 2019. Vinner av flere Edda-priser fra Det islandske film- og TV-akademiet, blant annet for Beste TV-dramaserie. Vi kjente spesielt igjen Rådhuset fra serien.
Rådhuset i Siglufjörður
Så var igjen en dag over, og vi satte kursen mot Grønland.
På vei inn til Akureyri kom vi over en flokk delfiner. Skylaget hang rimelig tungt og mørkt denne morningen, og med solen stikkende gjennom her og der, ble det ganske magisk stemning.
Akureyri er en universitetsby og er med sine ca 17 000 innbyggere Islands fjerde største by, etter Reykjavik. Byen har også en egen flyplass. Byen ligger bare 95 km sør for polarsirkelen,men har over 900 soltimer i året, noe som er mer enn hovedstaden Reykjavík.
Under andre verdenskrig var deler av den norske 330 (N) Squadron utstasjonert her.
Akureyri ligger i nærheten av mange av Islands mest berømte naturlige skjønnhetssteder, og vi besøkte noen av dem. Vi startet med en kjøretur gjennom gamlebyen, før vi kjørte opp til Botanic Gardens som ligger litt ovenfor byen. Her finner man over 2000 blomster arter.
Gamle byen Akureyri
Gamle byen, Akureyri
Gamlebyen Akureyri
Laufas
Den gamle prestegården på Laufas er under administrasjon av Akureyri Museum. Den eldste delen av gården ble bygd i 1840, og i årene 1866-1870 fikk pastor Björn Halldorsson prestegården utvidet og den gamle delen renovert. Den gamle prestegården på Laufas regnes for å være prototypen til den islandske arkitekturen (mange gavler side om side), men mye større enn de fleste andre slike komplekser. Vanligvis bodde det mellom 20 og 30 mennesker på Laufas fordi det var behov for mange gårdshåndverk for å høste ved gården, som høns, fiske i elven og samlingen av ærfugl langs kysten. Den siste presten som bodde i de gamle bygningene flyttet til en ny prestegård i nærheten i 1936. Den gamle prestegården har ikke vært bebodd siden, og interiøret og utstyret som er vist er ting som ble funnet i islandske hjem rundt begynnelsen av 1800-tallet. Følgende prestegård (bygget i 1936) er i disse dager brukt til bevertning av besøkende, toaletter og suvenirbutikk.
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Godafoss
Goðafoss er en av de mest besøkte fossefallene på Island og betyr gudenes fall. Goðafoss er bare 12 meter høy, men med en bredde på 30 meter og en enorm mengde vann som faller, er det et av de mest spektakulære fossefallene på Island.
Vi hadde en fin kjøretur over fjellet på vei tilbake igjen til Akureyri.
Så var det Akureyri by som skulle utforskes. En fargerik by, hvor de fleste bygninger er kledd med bølgeblikk. Ett sentrum for handel, kultur og tjenester for Nord-Island. Det er en by nær tilknyttet utdanningsinstitusjoner og kulturelle begivenheter. Alle har de sterke tradisjonelle røtter. To av de største fiskeriene på Island er basert på Akureyri, og veksten i turistnæringen gjør at dette spiller en stadig viktigere rolle i byens liv. selve byen er et populært stoppested for både lange og korte opphold.
En skikkelig grå dag, og vi var ankommet vår første havn på Island, Vopnafjordur.
Vi lurte først på om det var mulig å komme seg i havn i det hele tatt denne dagen, da tåka lå tjukk som graut. Men tenderbåtene gikk, og vi bestemte oss for å ta en liten tur i land litt utpå dagen.
I Vopnafjordur bor det 7-800 mennesker, og det er en fiskeri havn.
Her er det sikkert fint å gå noen turer hvis det er fint vær. Skal også være ett par bra lakse elver her. Men siden det var så grått, ble det kun en liten runde på tettstedet. For å være helt ærlig. Her var det ikke stort å se. Gikk en tur innom den eneste kafeèn vi så, for å varme oss litt med kaffe og varm sjokolade. Kafeen så mer ut som et samfunnshus, og var nok bygdas lokale samlingssted.
Vopnafjordur, Cafè og forsamlingslokaleVopnafjordurVopnafjordurVopnafjordurVopnafjordur
Torshavns havn, en av de mest populære havnene for cruiseskip i nordre Atlantis. Med sin sentrale beliggenhet nord vest for Skottland, og mer eller mindre midt mellom Norge og Island, er Torshavn et fasinerende og innbydende reisemål, og er perfekt plassert til å være en “må se” anløpshavn på alle nordatlantiske reiseruter.
Havna, Torshavn, Færøyene
Livlig Torshavn er en av verdens minste hovedsteder, med bare 17000 innbyggere. Men tross størrelsen på byen, gjøres det opp for når det gjelder karakter og sjarm. I de trange gatene i den eldre delen av byen kan besøkende nå finne smarte nye butikker, en interessant blanding av restauranter, og et voksende utvalg av trendy barer som gjenspeiler et nytt utseende på hovedstaden.
Ikke desto mindre forblir Torshavn hjertet av en by med malte hus, bygget for å tåle de strengeste forholdene til en Nord-Atlandtisk vinter, og et sted hvor mange private boliger og offentlige bygninger fremdeles har tradisjonelle grastak.
Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
I motsetning til mange andre trehusbyer, har Tórshavn aldri vært rammet av noen stor bybrann. Derfor finnes det mange trehus fra 1500- og 1600-tallet.
Gudrun og Gudrun. Færøyske strikkevarer og andre moderne og oppdaterte tradisjonelle plagg for kvinner, menn og barn har alltid vært å få i en av Færøyenes mest kjente butikker. Varene deres selges og brukes over hele verden. Du finner flere butikker med strikkede produkter i Torshavn.
Torshavn, Færøyene
Ett lite stykke oppe i byen, finner man også en park man kan rusle rundt i for litt avkobling.
Nede på havna, finner man flere restauranter og barer. Veldig sjarmerende med de dus malte husene. Her inntok vi også lunchen, og fikk servert noen fantastiske reker.
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Lunch tid, Havna, Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Man bør også ta en smak på det lokale ølet, Førøya Bjør.
Lokalt øl, Torshavn, Færøyene
Nede på havnen finner man også Tinganes. Tinganes er nå sete for Færøyenes regjering, Byen vokste fra 1500-tallet opp som handelssted omkring Tinganes, som hadde vært tingsted siden de norrøne landnåmsmennene kom dit på 800-tallet.
Tinganes
Tinganes
Tinganes
Tinganes
Tinganes
Tinganes. Utseiling, Torshavn, Færøyene
Lagtinget ligger oppe i byen. Det var Gay Pride i Torshavn denne dagen, så her sitter de utenfor Lagtinget, og følger med på hva som skjer fra cenen.
Vi vandret litt gatelangs, og det er mye artig å se. Det er også morsomt å lese på skilter her. Direkte oversatt til Norsk, kanskje med en liten vri, kan nok betydningen bli en litt annet enn hva som egentlig er ment.
På havene ligger Skansin Fort. Skansin er bygd omkring 1580 på initiativ fra Magnus Heinason for å beskytte byen mot pirater. Festningen fikk dagens utforming i 1790. Under Napoleonskrigene ble festningen ansett som et av de sterkeste festningsverkene i Nord-Europa
Skansin Fort, Torshavn, Færøyene
Skansin fort, Torshavn, Færøyene
Skanisn Fort. Bilde tatt på Utseiling, Torshavn, Færøyene
Vi var i Torshavn hele dagen, og hadde ikke utseiling før kl 23 om kvelden. Det var allikevel ganske lyst ute enda, og det ble knipset litt nå også 🙂
Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
28. Juli- Sjødag
Vi seilte denne dagen over Norskehavet, på vei til Island. Vakker og en rolig seile dag 🙂
Vi la til ved Isle of Noss tidlig på morningen, i 0600 tiden. Vi hadde igjen prøvd å melde oss på en Zodiak tur, som skulle kjøre ut til øyene, for komme nærmere innpå spektakulære fugle livet på øya. Men det var igjen ganske kraftig vind, og det var ikke sikkert å gå om bord i Zodiakene, så det ble kun fugletitting fra båten.
Stort fugleliv på Isle of Noss
Stort fugleliv på Isle of Noss
Stort fugleliv på Isle of Noss
Isle of Noss
Stort fugleliv på Isle of NossStort fugleliv på Isle of NossStort fugleliv på Isle of NossStort fugleliv på Isle of Noss
Vi fikk også øye på Lundefugl
Stort fugleliv på Isle of Noss, LundefuglStort fugleliv på Isle of Noss, Lundefugl
Noss er en øy tilhørende den skotske øygruppen Shetland. Øya er skilt fra øya Bressay av det smale Nossundet. Noss har vært et nasjonalt naturreservat siden 1955. Øya er omtrent 2 km bred og 2 km lang med et totalt areal på 3 km². Noss hadde i 1851 totalt 20 innbyggere, men har siden 1939 ikke hatt en permanent bosetting
Etter vi hadde ligget i ro ett par timer utenfor Isle of Noss, seilte vi inn til Lerwick.
Lerwick er hovedstaden på Shetlandsøyene. Lerwick har 7 500 innbyggere, rundt en tredel av øygruppens folketall. Havnen i Lerwick har stor betydning for regionen. Det er den nordligste handelshavnen i Storbritannia. I tillegg er det fergeforbindelse til Skottland.
LerwickLerwickLerwickLerwick, Viking båtLerwick
Lerwick er en veldig koselig by og rusle rundt i. Den pittoreske byen har mye å tilby, enten det er å handle lokalt håndverk, ta naturskjønne kystvandringer eller slappe av i livlige restauranter og barer. Det skal også være det perfekte utgangspunktet for å utforske resten av Shetland.
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick, Rådhuset
Lerwick
Fort i Lerwick
Lerwick
Det ble ikke den store utfarten på oss denne dagen, og vi holdt oss kun i byen.
Shetlandsøyene ligger mellom Norge og fastlandsskottland. Denne øygruppen som består av rundt 100 forskjellige øyer. og har noe av det mest utrolige landskapene i Storbritannia med en overflod av dyreliv og en vikingarv uten sidestykke. Shetland har nettopp blitt tildelt Lonely Planet’s Best in Europe 2019 som en av Europas toppdestinasjoner.
Copinsay er en øy i den skotske øygruppen Orknøyene, beliggende øst for Mainland. Den ubebodde øya er et naturreservat. Her er ett rikt fugleliv, hvor man kan observere bla lundefugl, og det skal være en stor koloni med gråsel her.
Her kunne man være med på en Zodiak tur tidlig på morningen. Vi lå her kun noen få timer fra 05 tiden om morningen, så vi sto opp, for å observere litt fra båten. Det var en nydelig morgen, og vi fikk med oss soloppgangen.
I mange generasjoner, før de siste innbyggerne flyttet til fastlandet i 1958, var Copinsay full av liv. Man kan fremdeles se det store våningshuset med to etasjer, og bak det er driftsbygninger for gårdsleietakerne, en skole med skolelærer og det bodde opptil tre fyrtårnsfamilier her. Det er også et gammelt gravsted på øya.
Copinsay Islland
Fyrhus, Copinsay Island
Vi seilte så videre inn til Kirkwall på Orkenøyene.
KIRKWALL er den største byen og administrajsonssenteret på Orkenøyene, nord i Skottland. Byen ble først nevnt i Orknøyingenes saga i året 1046. Det var bosetterne Ragnvald II, jarl av Orknøyene, som ble drept av sin etterfølger, Torfinn.
Kirkwall er på den nordlige kysten av Mainland Orkney, og har en havn med fergetjenester til de fleste andre øyer i gruppen. Etter dagens skotske standarder er det en liten by, med en befolkning på ca. 7000.
Kirkwall
Flagget til Orkenøyene
KirkwallKirkwall
Denne rare båten har blitt brukt til forskning til en ny metode for å utvinne strøm fra havstrømmer.
“Kabelbåt”
Nede på kaiområdet ligger det ett Gin destilleri, Kirkjuvager Orkney Gin. Orkney Gin Company er et familiedrevet selskap med base på Orkenøyene. De botaniske elementene som vokser i dette ville miljøet har dannet basene i denne Multi-prisbelønte ginen. Her kan man være med på en guidet tur i Destilleriet.
I hjertet av byen ligger St Magnuskatedralen, som kan sees fra lang avstand. Den fikk sitt navn etter den hellige Magnus, jarl av Orknøyene fra 1108 til 1117.
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
St Magnuskatedralen, Kirkwall
Like ved katedralen er det ruiner fra den tidligere biskopens slott og jarlens slott.
Byen har to museer. Ett som inneholder ting av lokalhistorisk interesse og det andre som er det lille Wireless Museum, som tar seg av historien om radio og lydopptak. Vi gikk innom det ene, med lokalhistorie, The Orkney museum.
The Orkney museum
The Orkney museum
The Orkney museum
The Orkney museum
The Orkney museum
The Orkney museum, Kirkwall
Kirkwall er en veldig koselig by å rusle rundt i.
Etter vi var fornøyd med å se rundt i byen, leiet vi en drosje til å kjøre oss rundt på øya, for å se litt mer. Her kan man enes om en times pris, og det er forholdsvis rimelig, i forhold til hvis man melder seg på en guidet utflukt. Og de fleste som bor her på øya, har nok ganske god lokalkunnskap.
Standing stones of Stennes. De stående steiner ved Stenness danner et imponerende neolittisk monument.
Det er funnet beinrester fra dyr i grøften eller vollgraven. Keramikk, brente bein, trekull og steingjenstander. Anlegget er antatt datert til rundt 3000 f.Kr.
Så sent som på 1700 talle skal stedet ha blitt assosiert med tradisjoner og ritualer, da knyttet til norrøne guder. De stående Oldtidshistorikere dokumenterte steinene og nedtegnet lokale tradisjoner og trosforestillinger om dem. En stein var kjent som «Odins stein» og var gjennomhullet av et sirkelformet hull i den nedre del av steinen. Dette ble benyttet av lokale kjærlighetspar som inngikk pakt ved å holde hender gjennom hullet. Stedet ble også assosiert av andre seremonier og det ble antatt at stedet hadde særskilte og magiske krefter
Orkenøyene, Standing stones of stennes, Orkenøyene
Orkenøyene, Standing stones of stennes, Orkenøyene
Orkenøyene, Standing stones of stennes, Orkenøyene
Standing stones of stennes, Orkenøyene
Vi kjørte så innom en arkeologisk utgravning, som kalles Trench T. Det finnes flere sånne plasser på øya, hvor de har funnet gamle boplasser.
Skara bra er en av de, som ble oppdaget allerede i 1850. Den ligger på vestkysten, og er veldig godt bevart. Det er antatt at bosetningen var i bruk mellom 3180 og 2500 f.Kr. Vi var dessverre ikke innom den.
Ca 15 minutters kjøretur fra Kirkwall, finner man Ring of Brodgar, som er en annen, og kanskje mer kjent forhistorisk steinsetting på øya. Den ligger på et eid mellom innsjøene Stenness og Harray og har likheter med Stonehenge i England. Det indre av sirkelen er aldri blitt undersøkt nærmere av arkeologer.
Ring of BrodgarRing of BrodgarRing of Brodgar
Flere andre neolittiske monumenter ligger også i nærheten, noe som antydner at dette området hadde en bestemt betydning i slutten av steinalderen.
Så gikk turen videre til Yesnaby. Dette er et område i Sandwick, på vestkysten av Orkney, sør for Skara Brae. Det er kjent for sitt spektakulære kystklippelandskap med gamle røde sandsteiner som inkluderer sjøbunker, blåsehull, geos og ofte kokende hav.
Orkenøyene, Yesnaby
Så satte vi kursen mot Kirkwall igjen. På Orkenøyene er det mye historie, og et frodig grønt landskap. En spennende øy som har mye å by på.
Litt diverse Historie:
Orknøyene og Shetland ble befolket av nordmenn mot slutten av 700 tallet og første halvdel av 800-tallet. Norge begynte å bli overbefolket etter datidens målestokk, og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. Nordmennene som ankom Orknøyene, fortrengte den opprinnelige lokalbefolkningen, pikterne, og norrønt ble talespråket på øyene. Her har både Harald Hårfagre og hans sønn Erik Blodøks vært konger, frem til Ragnar Mørejarl gjorde om både Shetland og Orkenøyene til jarledømme.
Kirkjuvåg bispedømme var underlagt Nidaros frem til 1472. I 1486 opphøyde kong Jakob III av Skottland Kirkwall til bystatusen kongelig burgh. Navnet Kirkwall kommer fra det norrøne navnet Kirkjuvagr som betyr «Kirkevika», som senere ble forvandlet til Kirkvoe og så Kirkwaa på engelsk. Engelske kartografer tok waa som skotsk wa, som betyr «mur» (wall). Derav Kirkwall.
Klokken 18 var det igjen på tide å reise videre. Vi satte nå kursen videre mot Shetlands øyene.
I Ullapol bor det ca 1500 mennesker innen ett område på ca 72 km. Ullapol er en turistdestinasjon, og er den mest befolkede på mange mils avstand. Ullapol har en havn, som blir brukt til fiskebåter, ferjer og det ligger noen yather her. Ullapol ligger i «Highlands», Skotland.
Ullapol
Ullapol
Ullapol
Ullapol
Ullapol
Velkomst UllapolUllapolUllapol
Ullapol
Ullapol, Museum
Ullapol
Seabourn Quest i Ullapol
Vi besøkte en Geopark, Knockan craig. Norh West Highlands UNESCO Global Geopark. Parken ble satt opp i 2004, og er under UNESCOS Global Geoparks. Finnes over 100 parker rundt omkring i verden. Her vises hvordan steiner har blitt hva de er i dag, som Kalkstein, Torridonian Sandstein, Lewisian Gneiss og Pipe Rock.
På vei til Knockan Craig, Geo parkKnockan Craig, Geo parkKnockan Craig, Geo parkKnockan Craig, Geo park
Knockan Craig, Geo parkKnockan Craig, Geo park
Vi gikk opp på en høyde, og fikk flott utsikt utover dalen.
Knockan Craig, Geo park
Knockan Craig, Geo park
Knockan Craig, Geo park
Knockan Craig, Geo park
Turen gikk videre til en liten fiske landsby, Lochiniver. På veien var det mye flott natur å se. Det er utrolig grønt i Skottland.
Lochiniver ligger på kysten i Sutherland, Highland Skottland.
Langs veien
I Lochiniver ruslet vi litt rundt. Her hadde de ett “Pai hus” som var kjent for sine gode paier, som vi selvfølgelig måtte teste. Ellers var det ikke så mye å se her. Skal være fine tur terreng her, men det begrenser seg hva man rekker på en times tid.
Denne dagen skulle vi egentlig hatt Scenic cruising i St Kilda, og så skulle vi vært på en zodiak tur ut til St Kilda, som er en isolert skotsk øygruppei Nord Atlanteren. Men det var så dårlig vær, at dette ble kansellert. Ruten ble derfor lagt om til å ta turen innom Isle of Sky.
Isle of Sky er den største og nordligste av øyene i de indre Hebridene i Skottland. Det bor ca 9000 mennesker her. I sommerhalvåret, er det veldig mange turister og besøkende innom. De lever her stort sett av landbruk, turisme, Whiskey produksjon, og håndtverk.
Den viktigste og hovedstaden på øya er Portree som er kjent for sin maleriske havn og skrikende måker. Portree er bare rundt 200 år gammel og ble opprettet som fiskevær på begynnelsen av 1800-tallet av daværende Lord MacDonald
PortreePortreePortree
Portree
Isle of Sky
Sky er den nest største øya på Skottland. Skye er kjent for sitt spektakulære landskap, levende kultur og arv, foruten sitt rikelige dyreliv som består av blant annet kongeørn, hjort og oter.
Sky er preget av et vilt og tidvis ødslig hei-landskap, som vi tok en litt nærmere titt på.
PortreeIsle of SkyIsle of SkyIsle of SkyIsle of SkyIsle of SkyIsle of SkyIsle of SkyIsle of Sky
Isle of Sky, lerk
Isle of Sky, lerk
Isle of Sky
Etter en fin tur på heiene, ruslet vi til “The Lump”. En spasertur opp til og rundt ‘The Lump’ er lett den beste spaserturen i landsbyen Portree. Det kan gjøres på under 30 minutter. Her ligger også Apothecary’s Tower. Tårnet ble bygget som en indikasjon for passerende skip om at Portree kunne tilby medisinsk utstyr og ekspertise til alle som trengte dem. En stigning oppover i den mer moderne spiraltrappa i tårnet tar deg til et fint utsiktspunkt for Portree havn og nord for landsbyen.
Isle of Sky, på vei opp til the LumpIsle of SkyIsle of SkyUtsikt fra apotektårnetUtsikt fra apotekertårnet
Langt i det fjerne kan man se “gamle mannen”, Old man of Storr. En veldig populær tur.
Utsikt fra apoteker tårnet,
På ettermiddagen, ble det veldig god temperatur, og vi koste oss ute på dekk, mens vi så på utseilingen.
UtseilingFiskeoppdrettUtseiling fra Isle of SkyUtseiling fra Isle of SkyUtseiling fra Isle of SkyUtseiling fra Isle of Sky
Da det ble middagstid, var det blitt riktig så flott vær, og vi nøt en bedre middag på dekk.
Oban er en by i Argyll and Bute fylke i Skottland. Antall innbyggere er 8120. Selv om stedet er av beskjeden størrelse, er det den største byen mellom Helensburgh og Fort William. I turistsesongen øker byens innbyggertall opp til 25 000 mennesker
Oban
Oban er en koselig liten by. Det regnet til tider ganske heftig denne dagen, så det ble ikke den store fartingen rundt på oss. Vi måtte ta tenderbåt inn til byen. Det kom en skikkelig skur da vi ankom byen. Whiskey destilleriet Oban lå i kort gang avstand fra kaia, så det ble vårt første stopp. En ny runde med whiskeysmaking, som vi da fremdeles ikke klarer helt å vende oss til. Men vi fikk da tvunget det ned… 😀
TenderbåtOban
Oban Destillery
Oban destillery
Oban Destillery
Oban Destillery
Etterpå ble det litt vandring gatelangs, men jevnlige stopp på diverse vannhull, da det stadig vekk kom noen nye regnskyll 😀
ObanObanWhiskey timeObanPå barPå Bar
McCaigs tårn er et fremtredende tårn på Battery Hill med utsikt over byen Oban i Argyll, Skottland. McCaig’s Tower er det mest fremtredende landemerket i Oban, og det ble bygd for å ligne Colosseum i Roma
ObanOban, McCaigs tårn
Tårnet ble bygd i 1897 av den lokale bankmannen John Stuart McCaig. McCaigs hensikt var å skaffe arbeid til de arbeidsledige steinhuggerne under lavsesongen, i tillegg til å skape et varig minnesmerke for familien sin. Arbeidet gikk imidlertid svært langsomt siden det stort sett foregikk om vinteren når steinhuggerne var uten annet arbeid, og McCaig døde før tårnet ble ferdig, Tårnet ble derfor aldri ferdigstilt.
Etter en “fuktig” dag i land, gikk igjen turen videre, og vi hadde en fin utseiling, hvor vi også fikk havørn tett innpå.
ObanUtseiling fra ObanUtseiling fra ObanUtseiling fra ObanUtseiling fra ObanHavørna sirkler over båtenHavørna sirkler over båtenUtseiling fra ObanHavørna sirkler over båtenUtseiling fra Oban
Fishguard er en liten by i Pembrokeshire i Wales. Her bor det kun ca 5000 mennesker. Det går regelmessige ferger til Irland herfra, så byen har derfor mye gjennomgangstrafikk.
Vi lå til anker utenfor denne lille sjarmerende byen, og måtte derfor ta tenderbåt inn. Det var en ordentlig grå regnværsdag, så alle planer om å gå en god tur utenfor byen her ble skrinlagt. Ble derfor kun en liten runde rundt inne i byen.
Fishguard, tenderbåtUnderholdning fra lokale på bryggenFishguardFishguardFishguardFishguardFishguard, Seaborurn QuestFishguard
Var innom rådhuset og så på Fishguard teppet, som forteller om ett innovasjons forsøk i 1797. Veggteppet er 30 meter langt, og over 70 lokale kvinner sydde i to år for å gjøre det ferdig. Det er brodert med 97 forskjellige farger på broderitråd. Gratis inngang.
Fishguard rådhusFishguardteppet
I 1797 forsøkte franske styrker å invadere De britiske øyer. 1 400 mann på fire skip gikk i land 22. februar ved Carregwastad Head, i håp om å utløse et opprør mot engelsk styre i Wales. Styrkene var dårlig trent, og invasjonsforsøket endte med noen få drepte og noe plyndring. 25. september ble den franske kapitulasjonen signert på puben Royal Oak i Fishguard. Den lokale helten under invasjonen var Jemima Nicholas. Hun tvang egenhendig, med en høygaffel, 12 franske soldater til å overgi seg. Hele historien om invasjonen er fortalt i Fishguardteppet, en etterligning av Bayeuxteppet som ble laget i forbindelse med slagets 200-årsjubileum.
Wales er et land som utgjør en del av Storbritannia. Det består av en halvøy sørvest i Storbritannia. Wales har et areal på ca. 20 768 km² og en befolkning på over 3 millioner. Hovedstaden heter Cardiff. Den britiske tronarvingen har tittelen fyrste av Wales, men han har ingen politisk rolle i Wales
Falmouth er en havneby og verdslig sogn på sørkysten av Cornwall i England. Byens havn utgjør sammen med Carrick Roads den tredje største naturlige havn i verden. Havnen er kjent for å ha vært utgangspunktet for flere berømte jordomseilinger.
Falmouth
Ut i fra Falmouth, er det kun 25 minutters kjøretur til Cornwall. Hertugdømmet Cornwall er et historisk område, men eksisterer fortsatt på papiret, da kongelige eiendommer i Cornwall (omkring 2 % av arealet; i tillegg noen områder andre steder i Storbritannia) administreres under hertugdømmet. Monarkens eldste sønn blir automatisk hertug av Cornwall ved fødselen eller ved farens eller morens tiltredelse til tronen.
Winston Grahams berømte romaner, hvor handlingen er lagt til 1700-tallet i Cornwall, ble brakt til live gjennom den populære TV-serien Poldark.
Vi hadde ikke lagt noen store planer denne dagen, og ruslet litt rundt i Falmouth. I hovedgaten gjennom Falmouth er det mye å se på. Her finner man også flere cafeèr, restauranter og barer. Det ligger massevis av båter i havnen her. Ta en spasertur langs strandpromenaden eller utforsk slottet Pendennis
Man kan også rusle over til strendene, hvor det er en promenade med fin utsikt, og man kan gå over til Pendennis Castle
Falmouth, strenderFalmouth, Pendennis CastleFalmouthFalmouth, promenade langs strendene
Pendennis Castle er et artilleri fort bygget av Henry VIII nær Falmouth, Cornwall, England mellom 1540 og 1542. Det dannet en del av kongens Device-program for å beskytte mot invasjon fra Frankrike og det hellige romerske imperiet, og forsvarte Carrick Roads vannvei ved munnen av elven Fal.
Falmouth, Pendennis Castle
Vi hadde en flott utseiling fra Falmouth, med sailaway party om bord.
FalmouthFalmouthUtseiling fra FalmouthSail away party på utseilingenSail away party på utseilingen
På utseilingen fulgte vi også med på en rednings øvelse med helikpoter.
I Luang Prabang, er det ca 50 000 innbyggere. Fra 1300 tallet var byen i lange perioder hovedstad i riket Lan Xang, som geografisk til en viss grad tilsvarer dagens Laos.
Luang Prabang ble i 1995 oppført på Unescos verdensarve liste.
Byen, som ligger ved Mekong, 42 mil nord for Vientiane, som er hovedstaden i Laos, er kjent for en høy konsentrasjon av buddhistkloster og buddhistmunker. I 2010 har byen 33 tempel/kloster, hvorav noen ble bygd allerede på 1600 tallet.
Vi hadde en ettermiddagsutflukt i byen. Vi ruslet litt i gatene, og var innom noen templer.
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Luang Prabang
Er mange templer i Luang Prabang
Luang Prabang
Staselige båter
Templer i Luang Prabang
Templer i Luang Prabang
wat xieng thong temple
RestaureringLuang PrabangOfring på bilenMunker i gatene, Templer i Luang Prabang
Vi ruslet en tur langs Nam Khan river, som renner gjennom hele Luang Prabang. Det er en side elv fra Mekong. Det går en gang bro over til den andre siden.
Håndtverker ved Nam Khan riverNam Khan river
For å se på solnedgangen, gikk vi opp på Phousi Mountain, et lite fjell i byen, og får en panorma utsikt over Luang Prabang. Det er 328 trinn å gå opp. Du vil se Buddhas underveis og på toppen er et godt utsiktspunkt for bilder under solnedgang. Men vær obs på at det kan være veldig masse mennesker der, så kan være lurt å være tidlig ute hvis man ønsker seg en fin plass.
På vei opp til Phousi MountainPå vei opp til Phousi MountainPå vei opp til Phousi MountainPå toppen på Phousi MountainUtsikt fra Phousi MountainUtsikt fra Phousi MountainUtsikt fra Phousi MountainUtsikt fra Phousi Mountain
Her kan man gå forskjellige veier opp og ned, og vi kom rett inn i nattmarkedet når vi kom ned igjen.
På vei ned fra Phousi Mountain
National museum, ved nattmarkedet
Natt marked
Natt marked
En flott kveld på Mekong.
Vakker kveld i Luang Prabang
Vi gikk så tilbake til båten for middag, før vi ruslet en kveldstur i byen. Vi gikk igjen en tur på nattmarkedet, før vi prøvde en pub for å smake det lokale ølet.
Natt marked
Natt marked
Natt marked
På Natt marked
15. 01.2019
Ny dag, og vi får se mer av Luang Prabang.
National Museum og Royal Palace Det kongelige palassemuseum i Luang Prabang (også kjent som “Haw Kham” eller “Golden Hall”) var en gang Laos kongelige palass. Det huser mange interessante historiske gjenstander. Hvert element forteller en historie … så her kan man lære masse om Laos sin historie. Palasset ble bygget i 1904, og har en blanding av Laos tradisjonelle og franske stil. Det ble bygget for kong Sisavang Vong og hans familie i den franske kolonialtiden. Etter kong Sisavang Vongs død var kronen Prince Savang Vatthana og hans familie den siste til å okkupere palasset. Etter revolusjonen i 1975 ble bygningen overtatt av regjeringen. Slottet ble da omgjort til et nasjonalmuseum og åpnet for publikum i 1995.
Før man går inn i museet, må man legge fra seg ev store vesker/sekker og kameraer inne i ett hus på området. Man får en nøkkel til ett skap. Det er dessverre ikke lov til å ta bilder inne på museet.
Parken utenfor The Naional museum
Naional museum
Naional museum
Naional museum
Haw Pha Bang, en utsmykket paviljong som huser den stående Buddha-statuen kalt Prabang. Tidligere ble Prabang-statuen og mange andre religiøse gjenstander plassert i palasset, frontfløyen.
Naional museum Naional museum
Her finner man også ett eget hus med kjøretøy og biler som de kongelige har hatt oppgjennom årene.
Naional museum
Naional museum
Naional museum
Naional museum
Vi kjørte Tuk Tuk til Ock Pop Tok. Grunnlagt i 2000 av engelskkvinne Joanna Smith og Laotian Veomanee (Veo) Douangdala. Ock Pop Tok eller OPT har vokst fra en liten butikk som bare selger noen få design, til å bli en av de viktigste tekstilene og kunstneriske institusjoner i hele Laos og Sørøst-Asia. Ock Pop Tok er nå et team på over 78 ansatte.
Luang Prabang
På rundtur med Tuk Tuk
Langs veien Luang Prabang
Ock pop tok
Ock pop tok
Ock pop tok
Her farger de silken med naturlige råstoffer.
De har også kurs her for de som har lyst til å lære å veve, eller andre teknikker de bruker i tekstil.
Ock pop tokOck pop tok
Vårt neste stoppested før lunch er Wat Xieng Thong Temple Wat Xieng Thong befinner seg på spissen av Luang Prabang-halvøya, og er en av Laos vakreste og rikelig innredede templer. Det er et kongelig tempel bygget av kong Setthathirath i 1559 på bredden av Mekong-elven. Det er en av de få templene som ikke ble ødelagt under Black Flag Army invasjonen i 1887. Det er to innganger til templet. Veiens oppføring er gjennom en forseggjort port, toppet med en sirkulær stupa. Innføringen fra Mekong-elva pleide å være hovedinngangen i tidligere århundrer. Det var oppføringen som kongen brukte da han kom med båt fra kongeslottet. En lang, bred trapp fra Mekong-elven fører til templet; i nærheten av toppen er to store hvite løver.
inngangen fra gaten, Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Brudepar utenfor Wat Xieng Thong Temple
Brudgommens sko
Wat Xieng Thong TempleWat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong Temple
På kvelden var det Pandaw Ba Ci Ceremony. Denne spesielle Laos seremonien består av bønn, drikke Lao whisky, og landsbyens folk binder bomullsarmbånd rundt håndleddet. Ritualet er ment å beskytte deg, gi deg lykke, god helse, og sikker god reise.
Seremoni på båten
Ba ci ceremoni
Ba ci ceremoni på båten
Ba ci ceremoni på båten
Knyter på bomullsbåndKapteinen knyter på bomullsdbånd
Det var en vakker solnedgang denne kvelden, og etterpå var det lokale dansere som underholdt oss.
Etter hvert blir alle med på dansen.
16.01.2019
Denne morningen står vi opp ekstra tidlig, kl 0500. Vi skal være med på Alms Offering. 200 munker går hver morgen rundt i byen og samler inn ris. Noe gir de videre til de fattige, og resten er mat til dem selv.
Klart til Alms Offering
Gjør oss klar til Alms Offering
Alms Offering
Det er mange turister som kommer inn til Luang Prabang på morgenen for å overvære Alms Offering. Det kryr av biler i gatene.
Etterpå går vi på morgenmarkedet. Her er det ferske grønnsaker, fisk, kjøtt med mer og få kjøpt.
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked
Morgen marked. Legg merke til rottene i bånd…
Vi tar en tur tilbake på båten til frokost. Det ligger mange båter langs elvebredden, som venter på konene som har vært på marked og handlet.
Handlet på morgen marked
Handlet på morgen marked
Handlet på morgen marked
Så er vi klar for formiddags ekskursjon. Vi tar igjen Tuk Tuker, og kjører litt utenfor sentrum. Først til en smed.
Etterpå besøker vi Ban Xang Khong. Her lager de Papir. De viser frem hvordan de lager det, og hvordan de dekorerer papirene.
Tresorten som de lager papir av
Lager kort
Lager papir
Dekorert papir
Elefant bæsj papir
Tørking av ferdig dekorerte papir
Maling på kort de selger
Vi går innom ett sted som lager tre skulpturer.
TreskjærereTreskjærer
Turen går så videre til Ban Pha Nom. Her besøker vi en sølv smie, og de har også en butikk vi er innom. Tror ikke det var så mange av oss som var så veldig imponert over dette stedet…
Vi reiste så tilbake til båten. Litt å se på underveis her også.
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Langs veien
Før middag var det farvel presentasjon av mannskapet.
Farewell by the crew
Etter middag ruslet vi litt rundt i Luang Prabang. Dette var vår siste dag i Laos, og vi måtte bli ferdig med souvernir handelen.
Luang Prabang
Papirkort, nattmarked
Vårt elvecruise fra Kina til Mekong var over. Å være på elvecruise er veldig spennende. Det er ikke så mange gjester på båten, så man blir greit kjent med folk hvis man vil. På Pandaw Laos er det plass til 20, men på denne seilingen var vi bare 15. Gruppen er ikke så stor på utflukter, og man kommer tett innpå lokalbefolkningen, da man reiser litt utenfor de største turistbyene. Kan absolutt anbefales.
Takk til Kina Reiser hvor vi bestilte vår reise. De er behjelpelig med å planlegge etter ønske, om man ønsker å utvide turen.
Vi reiste videre til Thailand og Hua hin, og hadde en uke der etterpå. Jeg har skrevet om Hua hin tidligere, så gå gjerne inn på innlegget for å lese mer om Thailand.
