25.Juli 2019

Copinsay

Copinsay er en øy i den skotske øygruppen Orknøyene, beliggende øst for Mainland. Den ubebodde øya er et naturreservat. Her er ett rikt fugleliv, hvor man kan observere bla lundefugl, og det skal være en stor koloni med gråsel her.

Her kunne man være med på en Zodiak tur tidlig på morningen. Vi lå her kun noen få timer fra 05 tiden om morningen, så vi sto opp, for å observere litt fra båten. Det var en nydelig morgen, og vi fikk med oss soloppgangen.

I mange generasjoner, før de siste innbyggerne flyttet til fastlandet i 1958, var Copinsay full av liv. Man kan fremdeles se det store våningshuset med to etasjer, og bak det er driftsbygninger for gårdsleietakerne, en skole med skolelærer og det bodde opptil tre fyrtårnsfamilier her. Det er også et gammelt gravsted på øya.

Vi seilte så videre inn til Kirkwall på Orkenøyene.

KIRKWALL er den største byen og administrajsonssenteret på Orkenøyene, nord i Skottland. Byen ble først nevnt i Orknøyingenes saga i året 1046. Det var bosetterne Ragnvald II, jarl av Orknøyene, som ble drept av sin etterfølger, Torfinn.

Kirkwall er på den nordlige kysten av Mainland Orkney, og har en havn med fergetjenester til de fleste andre øyer i gruppen. Etter dagens skotske standarder er det en liten by, med en befolkning på ca. 7000.

Denne rare båten har blitt brukt til forskning til en ny metode for å utvinne strøm fra havstrømmer.

Nede på kaiområdet ligger det ett Gin destilleri, Kirkjuvager Orkney Gin. Orkney Gin Company er et familiedrevet selskap med base på Orkenøyene. De botaniske elementene som vokser i dette ville miljøet har dannet basene i denne Multi-prisbelønte ginen. Her kan man være med på en guidet tur i Destilleriet.

I hjertet av byen ligger St Magnuskatedralen, som kan sees fra lang avstand. Den fikk sitt navn etter den hellige Magnus, jarl av Orknøyene fra 1108 til 1117.

Like ved katedralen er det ruiner fra den tidligere biskopens slott og jarlens slott.

Byen har to museer. Ett som inneholder ting av lokalhistorisk interesse og det andre som er det lille Wireless Museum, som tar seg av historien om radio og lydopptak. Vi gikk innom det ene, med lokalhistorie, The Orkney museum.

Kirkwall er en veldig koselig by å rusle rundt i.

Etter vi var fornøyd med å se rundt i byen, leiet vi en drosje til å kjøre oss rundt på øya, for å se litt mer. Her kan man enes om en times pris, og det er forholdsvis rimelig, i forhold til hvis man melder seg på en guidet utflukt. Og de fleste som bor her på øya, har nok ganske god lokalkunnskap.

Standing stones of Stennes. De stående steiner ved Stenness danner et imponerende neolittisk monument.

Det er funnet beinrester fra dyr i grøften eller vollgraven. Keramikk, brente bein, trekull og steingjenstander. Anlegget er antatt datert til rundt 3000 f.Kr.

Så sent som på 1700 talle skal stedet ha blitt assosiert med tradisjoner og ritualer, da knyttet til norrøne guder. De stående Oldtidshistorikere dokumenterte steinene og nedtegnet lokale tradisjoner og trosforestillinger om dem. En stein var kjent som «Odins stein» og var gjennomhullet av et sirkelformet hull i den nedre del av steinen. Dette ble benyttet av lokale kjærlighetspar som inngikk pakt ved å holde hender gjennom hullet. Stedet ble også assosiert av andre seremonier og det ble antatt at stedet hadde særskilte og magiske krefter

Vi kjørte så innom en arkeologisk utgravning, som kalles Trench T. Det finnes flere sånne plasser på øya, hvor de har funnet gamle boplasser.

Skara bra er en av de, som ble oppdaget allerede i 1850. Den ligger på vestkysten, og er veldig godt bevart. Det er antatt at bosetningen var i bruk mellom 3180 og 2500 f.Kr. Vi var dessverre ikke innom den.

Ca 15 minutters kjøretur fra Kirkwall, finner man Ring of Brodgar, som er en annen, og kanskje mer kjent forhistorisk steinsetting på øya. Den ligger på et eid mellom innsjøene Stenness og Harray og har likheter med Stonehenge i England. Det indre av sirkelen er aldri blitt undersøkt nærmere av arkeologer.

Flere andre neolittiske monumenter ligger også i nærheten, noe som antydner at dette området hadde en bestemt betydning i slutten av steinalderen.

Så gikk turen videre til Yesnaby. Dette er et område i Sandwick, på vestkysten av Orkney, sør for Skara Brae. Det er kjent for sitt spektakulære kystklippelandskap med gamle røde sandsteiner som inkluderer sjøbunker, blåsehull, geos og ofte kokende hav.

Så satte vi kursen mot Kirkwall igjen. På Orkenøyene er det mye historie, og et frodig grønt landskap. En spennende øy som har mye å by på.

Litt diverse Historie:

Orknøyene og Shetland ble befolket av nordmenn mot slutten av 700 tallet og første halvdel av 800-tallet. Norge begynte å bli overbefolket etter datidens målestokk, og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. Nordmennene som ankom Orknøyene, fortrengte den opprinnelige lokalbefolkningen, pikterne, og norrønt ble talespråket på øyene. Her har både Harald Hårfagre og hans sønn Erik Blodøks vært konger, frem til Ragnar Mørejarl gjorde om både Shetland og Orkenøyene til jarledømme.

Kirkjuvåg bispedømme var underlagt Nidaros frem til 1472. I 1486 opphøyde kong Jakob III av Skottland Kirkwall til bystatusen kongelig burgh. Navnet Kirkwall kommer fra det norrøne navnet Kirkjuvagr som betyr «Kirkevika», som senere ble forvandlet til Kirkvoe og så Kirkwaa på engelsk. Engelske kartografer tok waa som skotsk wa, som betyr «mur» (wall). Derav Kirkwall.

Klokken 18 var det igjen på tide å reise videre. Vi satte nå kursen videre mot Shetlands øyene.