Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.
Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.
På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.
På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.
04. Desember
Richards Bay
Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul
Det var en fin innseiling til Richards Bay.
Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.
Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet 😀
Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.
Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.
Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.
Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.
Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.
Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.
Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.
Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.
Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.
Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.
02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika
Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.
Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.
Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.
Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.
Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.
Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)
Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.
Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.
I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.
På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.
Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.
På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.
Reisen gikk videre med Rovos Rail, 4 netter, fra Victoria Falls i Zimbabwe, til Pretoria i Sør-Afrika. Det elegante toget utstråler romantikk & atmosfære fra en historisk tidsepoke, og er kjent som en av verdens mest luksuriøse tog.
Søndag 24. November
Vi ble hentet på Victoria falls Safari Lodge i 15 tiden og kjørt til Victoria Falls hotell, hvor også Victoria falls station, Zimbabwe er.
Her ble vi vel tatt imot, og vi hadde et info møte på hotellet, før 29 gjester gikk om bord i toget. Kl 17 var alle om bord, og vi var klar for avgang.
Tjenerånder har allerede stuet bagasjen i suitene. Disse er ikke låsbare og har ingen tall, bare navn. Vi bor i “Assegai”, en deluxe-suite med 10 +-kvadratmeter.
Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut litt, og gjøre oss kjent på toget. Den bakerste vognen hadde et åpent dekk, hvor vi kunne sitte ute, og nyte den gode temperaturen, og se på livet langs skinnene. Vi så her både elefanter og noen hjortedyr.
På kveldingen har vi landet i spisevognen i formelle kvelds klær. Menyen kan også være fra en restaurant med Michelin-stjerne. Kongereker fra Stillehavet, lam fra Karoo, biff av storfekjøtt og impala fra innlandet. Fine oster og topp sørafrikanske viner valgt av sommelieren. I løpet av våre 4 netter om bord, får vi en veldig variert og spennende meny. 4 retter til både lunsj og middag.
Mandag 25. November
En tidlig frokost ble servert i restaurantvognen, fra kl 05.00. Kl 06.00 hadde vi en «game drive» i Hwange nasjonalpark. Vi ble hentet i «safari» biler rett utenfor toget. Det var en litt overskyet morgen med uttrykk for litt regn, så det kunne være muligheter for at vi ikke fikk se så mange dyr.
Det begynte veldig rolig, men etter en stund fikk vi se en hyene valp. Så dukket en stor hann elefant opp, og etter hvert ble det flere dyr å se, både sebraer, giraffer, gnu og diverse fugler.
På vei tilbake til toget kommer det 3 elefanter som passerer på veien foran oss. Vi stopper for å kikke på de, og den ene stopper opp og brysker seg for oss.
Vi har en felles kaffe rast sammen med resten av gjestene på toget, før vi igjen går om bord, og det er tid for lunsj.
Denne ettermiddagen kjørte vi på en av verdens lengste togstrekker på 114 kilometer.
Vi brukte resten av dagen til å følge med på livet langs skinnene, før det var middag og leggetid.
Tirsdag 26. November
Denne morgenen var det frokost fra kl 06.00. Kl 0800. Vi stoppet i Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe, og som er en industriell hovedstad i landet. Her ble vi hentet med buss for å kjøre til Matobo Nasjonalpark, Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er den eldste nasjonalparken i Afrika.
Da vi kom frem til parken, ble vi fordelt i safari biler, og vi kjørte av gårde for å se Bushmen rock art. Vi fikk også en historie fortelling om bushmennene som pleide å leve her.
Vi kjørte videre, og etter en stund stoppet vi for å se på en «White Rhino», nesehorn som lå og sov. Vi gikk ut av bilene, og kom ganske tett inn på nesehornet.
Det var et imponerende landskap vi kjørte igjennom.
Vi ble vist forskjellige planter og trær. Vi stoppet på et marked, hvor det ble solgt lokale håndlagde varer.
Vi kjørte til en plass hvor det ble servert litt kaffe, te og kalde drikker, samt noe å bite i, og vi ble fortalt historen om Cecil John Rhodes, som ligger begravet her, før vi gikk opp på toppen av Malindidzimu – ‘høyde av velvillige ånder’ med en ‘utsikt over verden’ for å se på graven hans. Cecil John Rhodes var en britisk imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, siden delt i to og den sørlige delen fra 1980 kjent som Zimbabwe. Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter ham. Han tjente seg rik på det sørlige Afrikas naturressurser.
Her fikk vi også se mange rainbow firfisler.
Turen gikk så tilbake til toget, hvor vi igjen inntok en bedre lunsj, mens vi kjørte gjennom Baobab land, og videre mot Gwanda.
Rundt middagstider var det stopp for grense formaliteter i Beitbridge da vi skulle forlate Zimbabwe.
Onsdag 27. November
Endelig en dag vi kunne sove litt lenger. Vi passerte Limpopo River til Musina for Sør-Afrika grense kontroll.
Hele denne dagen skulle tilbringes om bord i toget, og vi snirklet oss videre. Toget har stort sett en fart på 40-50 km i timen, så det går ikke fort. Vi var nå på det varmeste stedet i Sør-Afrika, og temperaturen lå på over 40 grader.
Vi tilbragte derfor store deler av dagen på lugaren, hvor vi fulgte med på livet som gled forbi, og brukte litt tid på redigering av bilder, og lydbøker.
Vi kjørte gjennom et veldig vakkert landskap denne dagen.
Hver ettermiddag var det afternoon tea i barvognen.
På kvelden var det avskjedsmiddag, med påfølgende coctail party i bar vognen.
Lugaren var spesielt pent pyntet denne kvelden, og en liten flaske med bobler var også lagt på sengen.
Torsdag 28. November
Ca kl 10.30 var vi fremme i Pretoria, og det var på tide å sjekke ut.. Her sto eieren av Rovos Rail, Rohan Vos og hilste på oss når vi gikk av toget.
Vi fløy så videre fra Johannesburg til Cape Town.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Stellenbosch hvor vi skulle være i 3 dager.
Så var vi på farten igjen. Denne gangen startet vi reisen med å fly til Victoria Falls i Zimbabwe. Vi fløy med Ethiopian Airlines, med mellomlanding i Addis Ababa. Hele reisen tok ca 18 timer.
Da vi kom til Victoria Falls, sto sjåføren vår og ventet på oss, og kjørte oss til hotellet.
Vi hadde tre netter på Victoria Falls safari Loudge. Hotellet lå fantastisk til inne i Chobe nasjonal park, og vi hadde utsikt til et vannhull, hvor det var masse forskjellige fugler, villsvin, hjortedyr, vannbøfler og elefanter å se.
21.November
Vi kom frem til lunsj tid. Fantastisk å sitte i restauranten å se på den flotte utsikten, og alt dyrelivet. Kl 13 hver dag er det foring av fugler her på Lodgen. Dette er på grunn av at flere av fugleartene her er utrydnings truet. Det flokker seg rundt med fugler når foringstiden nærmer seg. Mest Gribber og Stork.
På ettermiddagen var vi på et “Sunset” cruise på Zambesi elven. Her kjørte vi inn i Zambia. Det var mange båter ute på elven, og vi så både flodhester og krokodiller. Det var også servering om bord, av både snacks og drikke. En nydelig ettermiddag.
22. November
Tidlig frokost før vår guide tok oss med på en tur til “Fossene”. Vi hadde en liten gåtur gjennom regnskogen til enden av fossefallene, som er ca 1,7 km lang.
Vi fikk se Victoria falls Bridge på veien, som ble bygget på begynnelsen av 1900 tallet. Victoria Falls Bridge krysser Zambezi-elven like nedenfor Victoria Falls og er bygget over fossens andre juv. Elven danner grensen mellom Zimbabwe og Zambia, og er en forbindelse mellom de to landene. Her kan man også ta Zipline og Juv hopping.
På det dypeste er fallene på ca 100 meter. Regnperioden har ikke startet ordentlig enda, og på grunn av en tørr regnperiode i fjor, er flere av fossefallene nå tørrlagte. Men hvis det blir en bra regnperiode i år, vil de komme tilbake igjen.
Et sted, er det også en vann kulp hvor flere badet. Da må man komme inn fra Zambia.
Etter hvert ble det mer og mer vann i fossefallene.
Det var også en statue av DrLivingstone i parken. David Livingstone var en britisk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika.
Da vi kom tilbake til Lodgen, var det flere elefanter ved vannhullet.
Vi tok en liten treningsøkt, og fra treningsrommet har man også utsikt til dette vannhullet, så her er det ikke behov for noen tv.
På kvelden var vi på “The Boma Dinner& Drum Show. Her ble vi alle kledd opp med afrikanske sjal. Det ble servert hel grillet gris, bøffelkjøtt, krokodille kjøtt mm. Det var tromme og danseshow.
23. November
Tidlig opp, for å reise til Chobe Nasjonalpark i Botswana. Tid for safari.
Ca en times kjøretur fra hotellet til grensen til Botswana. Vi plukket opp et par til på et annet hotell i Victoria Falls, før vi reiste av garde. Vi tenkte, at dette var jo greit. Vi kom til grensen, og måtte først sjekke ut av Zimbabwe. (Pass på å bestille dobbel entry inn til Zimbabwe hvis man skal ut av landet på en safari som dette).
Vi fant vår nye sjåfør som skulle kjøre oss videre, og satte oss inn i hans bil. Her ble vi sittende og vente ca 30 minutter, før det kom 4 personer til som skulle være med. Så sier sjåføren at det var enda 2 til som skulle være med. Da vi hadde ventet ytterligere 20-30 minutter, fortalte vi sjåføren at det ikke var akseptabelt og vente lenger, og vi reiste. Vi måtte så igjennom pass kontroll i Botswana, gå igjennom et vannbad for å “desinfisere” skoene, som var et trau med drit møkkete vann i. Så kom vi frem til hotellet hvor vi skulle reise ut på elvesafari fra, og måtte igjen vente på folk som ikke hadde kommet. Antagelig de samme som vi ventet på ved grensen. Det endte opp med at vi mistet en time av safarien vår. Hvis dere vil unngå situasjoner som dette, pass på at dere har bestilt en privat utflukt. Kanskje litt dyrere, men absolutt verdt pengene.
Safari på Chobe elven, Botswana
Vi var nå i området der 4 land møtes. Tanzania, Zimbabwe, Namibia og Botswana. Så på elve safarien vår, var vi også over i Namibia.
Det er et dyrerikt liv på Chobe elven. Vi så mange vannbøfler, antiloper og andre hjortedyr. Krokodiller og flodhester. Det er også et rikt fugleliv her.
Jungelens Mac Donald 😀
Vi fikk servert lunsj på hotellet som vi reiste ut i fra, før vi ble hentet med “safari” biler, og det bar innover i Chobe nasjonalpark.
Chobe nasjonalpark, Botswana
Her fikk vi mange fine opplevelser, og så både løver, elefanter og giraffer, samt hjortedyr og fugler.
På ettermiddagen så gikk turen tilbake igjen til Zimbabwe. På veien passerte vi noen Sebraer.
Tilbake på hotellet, ble det en øl i baren, mens vi nøt en vakker solnedgang.
Det var veldig god mat i hotellets restaurant, og hver kveld kom det en gruppe menn som sang flerstemt for oss. Utrolig flinke.
24. November
Vi hadde hele denne dagen til egen disposisjon, uten noe oppsatt program. Vi sov lenge, tok en god frokost, og tok en liten treningsøkt.
Vi nøt også og bare sitte og se på dyrelivet ved vannhullet, og i en liten periode yret det av både hjortedyr, villsvin og fugler der.
Så var det å pakke, og gjøre seg klar til Rovos Rail. Tog tur til Vitoria i Sør- Afrika på 4 dager.
Fra vår feriebolig i Albir, er det ikke lange reisen for å komme seg ut til Formentera og Ibiza. Ca 40 minutters kjøretur til Denia, for deretter å ta en ferge ut til øyene, på ca 2 timer.
Formentera er en liten øy, og man kan enkelt leie en sykkel eller scooter for å kjøre rundt på øya. Vi hadde med oss bilen, og hadde en fin rundreise rundt på øya denne dagen. Det blåste ganske kraftig, så var greit å få litt skydd fra vinden.
Formentera er en del av Balearene, og det bor ca 11000 mennesker på øya. Her finnes ingen flyplass, så man kommer hit med ferge, fra feks Ibiza eller Denia.
Vi kjørte først ut til en av Formenteras vakreste strender, som også er kåret til en av verdens vakreste ved flere anledninger, Platja de ses Illetes og platja de Llevant, som ligger rett ved hverandre. Her er hvite sandstrender, og krystall klart vann.
Det er laget fine trebroer å gå på fra parkeringen og imellom strendene.
På veien ut her er det smale grus veier. Det var ikke så mye trafikk denne dagen, men på sommeren må man få spesialtillatelse for å få med bilen ut hit til denne øya.
Vi passerte en stor seilskute som var gått på grunn, og ved salt sjøene lå salt laget over veien. Her kan det fort bli glatt.
Videre kjørte vi gjennom byen El Pilar de la Mola, og videre ut til Far de la Mola, som ligger helt på andre siden av øya. På veien hit kjører vi over det høyeste punktet på øya som er på 192 moh.
Far de la Mola er et fyrtårn fra 1861. Her finner man også en souvenir butikk og en kafeteria.
Vi tok en liten pitstop på veien tilbake på en restaurant, El Mirador med flott utsikt.
Cale des Mort er en annen strand på Formentera. I dette området ligger flere store hotell resorter
Neste stopp var i en fiskerlandsby, Calo de Sant Augusti.
Sant Francesc Xavier
Eller Sant Francesc de Formentera er en landsby og hovedstad og største bosetning i Formentera, Balearene, Spania, og bevarer i gatene den typiske ånden og sjarmen til Middelhavet.
Vi bodde på et lite leilighets hotell, La Sabina, rett i nærheten av havnen. Vi hadde fin utsikt over havet, og det var flere koselige spisesteder i nærheten. Vi valgte å spise middag på en restaurant som lå vegg i vegg med hotellet, Cafe del Lago, og fikk servert et fantastisk måltid av dagens fangst.
Neste dag reiste vi videre til
Ibiza
Det går mange ferger mellom Ibiza og Formentera. Vi seilte med Balearia. Fergeturen imellom disse øyene er kun 30 minutter.
Ibiza en en annen øy i Middelhavet som også tilhører Balearene. Ibiza er ganske så mye større enn Formentera, og har en befolkning på ca 142 000 Den største byen på øya er Ibiza by. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».
Vi bodde i Ibiza by, og startet med å kjøre til hotellet for å orientere oss om parkering ol. Det viste seg her at vi måtte parkere på en stor parkeringsplass ca 10 minutters gangavstand fra hotellet.
Vi tok oss så en liten lunsj i byen, før vi startet med å utforske litt av øya.
Vi kjørte en tur til Playa d’en Bossa som er det mest populære turiststedet på Ibiza. Hjem til flere nattklubber som Ushuaïa og Hï Ibiza, kan den også skilte med den lengste stranden på øya, full av trendy strandbarer
Ushuaia hotell
Vi kjørte videre til et utsiktspunkt for å se på Es Vedrá, som er en øy i Balearene i Spania. Den ligger rundt to kilometer vest for Ibiza i området Cala d’Hort. Øya er et naturreservat og er ikke bebodd. Her måtte vi gå en liten kilometer gjennom en skog for å komme til utkiks punktet.
Screenshot
Vi kjørte videre til Santa Gertrudis, som er liten landsby i den sentrale regionen på den spanske øya.
Tilbake til Ibiza by, og hotellet, Ryans La Marina. Hotellet har en fin beliggenhet i gamlebyen med utsikt over havnen på den ene siden, og vi hadde utsikt opp i gamlebyen fra et vindu i dusjen 😀
Vi ruslet en liten runde i nærområdet, og var inn om en takterrasse for å se på solnedgangen. Så ble det middag, og sikking og sakking i de trange gater og smug. Utrolig mange fine og koselige plasser.
Neste dag brukte vi dagen til å utforske mer av Ibiza by. Dalt Vila, som gamlebyen også blir kalt, er et UNESCO-verdensarvsted. Det er opprinnelige middelalderske gamlebyen som ligger inne i den moderne byen Ibiza. De rolige, svingete gatene og smugene i området er for det meste gå gater og dette gjør den sjarmerende gamlebyen veldig verdt en gåtur.
Fantastisk panoramautsikt, en skattekiste av historie, mystikk og oppdagelser, som strekker seg over 2,500 år. Det er overraskelser og fantastiske fotomuligheter overalt; Denne enorme smeltedigelen av historie, gamle bygninger og vegger trosser deg for ikke å finne noe av interesse.
Opprinnelig kalt Ibosim oggrunnlagt av fønikerne, har Dalt Vila blitt lagt til av påfølgende okkupanter og var en gang en av de viktigste kystbyene i Middelhavet.Det siste tilskuddet var renessansens forsvarsmurer som omgir den, som kongene Karl I og Filip II av Spania hadde bygget for å forsvare seg mot franskmennene og osmanerne.
Traspas og Torijano har bodd på øya siden 1976. Et ikonisk malerepar, med atelier/verksted i Dalt Vila
Det er massevis av restauranter å velge mellom, og prisene på øya er ganske stive. Men mat må man jo også ha…
I gamlebyen finner man mange nisje butikker. En butikk med Boots, en med hatter, en med badeender, en med belter. Mange spennende butikker å stikke nesa innom.
Det ble nye solbriller på oss hos Mc Leonard. Her fikk vi gravert inn navnene våre på brillen. En artig greie.
Noe som var litt artig å se, var forandringen i noen gater fra dag til natt. Det var kjempe stille på dagtid, og ingenting som var åpent, mens om kvelden yret det av liv.
Vi hadde noen fine dager på disse øyene, og det er nok ikke siste gangen vi besøker disse øyene.
Vi reiste hjemmefra 2. Juli i retning Gøteborg. Først med tog fra Jessheim til Oslo, og videre med buss til Gøteborg. En rask og behagelig måte å reise på, da det ikke gikk direkte fly fra OSL til Gøteborg.
Vi bodde på Hotel Bellona som ligger sentralt til i Kungsport avenyen. Et lite koselig boutique hotell. Små rom, litt støy fra gata, og dårlig aircondition på rommet, men ellers bra. På taket har de en flott tak terrasse, og i første etasje er en koselig italiensk restaurant
Vi ruslet litt rundt i området rundt hotellet, og spottet ut hvor skipet MS Diana lå, som vi skulle seile med neste dag.
03. Juli
Vi gikk ombord i 09 tiden, og kl 10 var vi i farta. MS Diana er et av verdens eldste passasjerskip, og har rute mellom Gøteborg og Stockholm, sammen med MS Juno og Wilhelm Tham.
Screenshot
M/S Diana ble bygget i 1931 på verftet Finnboda Varv utenfor Stockholm. Om bord er det i dag 25 lugarer fordelt på tre dekk. Spisesalen og salongen befinner seg på midtdekket, det såkalte shelterdekket. På øverste dekk, brodekket, finner vi det overbygde akterdekket med herlig utsikt.
Litt info om Gøta kanal, hentet fra Wikipedia:
Göta kanal er en kanal i sørlige Sverige. Kanalen er 190,5 km lang, derav er 87,3 km menneskeskapt. Sammen med Trollhätte kanal og Göta älv danner kanalen en sammenhengende vannforbindelse tvers igjennom Sverige. Den har også forbindelse til Kinda kanal ved innsjøen Roxen. Kanalen har 58 sluser, hvorav 21 er mellom Vänernog Vättern.
Kanalen ble planlagt som en måte å slippe unna Øresundstollen på, ved å omgå Øresund. Kanalen åpnet i 1832, men fikk aldri noen stor økonomisk innvirkning, siden jernbanen kom litt senere. Men den har blitt en populær turistattraksjon.
Lugarene er veldig små, og kan sammenlignes med en liten sovekupé på toget. Her har vi køye seng, og vi må gå ut for å skifte mening. Men sengene, selv om de er smale, er de veldig komfortable, og det finnes en vask på lugaren med kaldt og varmt vann. Toalett og dusj er felles.
I restauranten får vi tildelt et fast bord som vi deler med et par fra England, og en dame fra USA. En hyggelig gjeng.
Vi blir ønsket velkommen med wienerbrød, frukt, kaffe og te.
Vi seiler ut av Gøteborg. Det er en del industri å se på vei ut av byen. Vi passerer også Bohus festning.
Strøms sluse
Etter ca 4 timer når vi vår første sluse, Strøms sluse ved Lilla Edet. Den opprinnelige slusen her er fra 1607, og er Sveriges eldste sluse.. Den slusen vi seiler gjennom i dag er fra 1916. Dette er vår første sluse av totalt 66.
Trollhättan
Det neste høydepunktet er slusetrappen ved Trollhättan. Den består av 4 sluser, og har en fallhøyde på 32 meter.
Vi har en stopp her, og besøker Trollhattan kanalmuseum. Her fortelles den interessante historien om Trollhattan kanal og de gamle slusene gjennom en utstilling og en film.
Her finnes også en veteranbilklubb, og det var tydeligvis et treff her denne ettermiddagen, og bilene strømmet til.
Ferden går videre, Vi passerer den flotte promenaden i Trollhattan, og vi kjører under en spesiell “heis” bro. Vi får følge av 3 ganske så store cabincruisere på vegen. 2 av de med Norske flagg.
BRINKEBERGSKULLE SLUSE
Brinkebergskulle sluse er den øverste av de seks slusene som regulerer vannveien mellom Vänern og Kattegat. Høydeforskjellen er 6 meter. Den eldste slusen fra 1752 kan ses ved siden av den nåværende fra 1916.
På kvelden legger vi oss til i Vanersborg hvor vi tilbringer natten. Vi ruslet oss en liten runde i byen, men byen hadde allerede falt i søvnen for natten.
4.Juli
Vi starter allerede kl 04.45 denne morningen, og seiler ut på Vanern, som er Sveriges største sjø, og Europas tredje største. Her finnes det over 22000 øyer og skjær. Vänern ligger 44 meter over havet. Vi seiler gjennom den vakre skjærgården sørøst i Vänern.
Kl 0930 ankommer vi Lackø slott. Lackø slott ble bygd i 1298 som en biskops borg, men hadde sin storhetstid tid på 1600 tallet da Magnus Gabriel de la Gardie tok over og gjorde det om til Barrock stil. Her hadde vi en omvisning.
Vi besøkte Lackø slott også i fjor da vi hadde en runde her i Sverige, men hadde ikke da en guidet rundtur. Men dette var veldig artig, og guiden vi hadde fortalte mange morsomme historier om hvordan ting hadde vært her.
Her har de også kunstutstillinger, og i dag var det en engelsk dame ved navn Kirsty Mitchell som hadde en spennende foto kunst utstilling her.
Vi fortsetter ferden over Vanern. Vi ser Mariestad i det fjerne, og på ettermiddagen kommer vi til Sjøtorp.
Sjötorp
Her starter selveste Gøta Kanal. Herfra skal vi gjennom 58 sluser. Sluseystemet i Sjötorp har til sammen åtte sluser, og her er det også et godt bevart verftsmiljø.
Vi besøkte her Sjötorps Kanalmuseum. Her kan du blant annet granske gamle bilder av Sjötorp, se interiør fra gamle båter og lære mer om den spennende historien til Göta kanal. Du får også se hvor alle vrakene i Vänern ligger begravd
Planen var å bruke 10 år på byggingen av Gøta kanal, men de brukte 22. Det var stort sett soldater som sto for byggingen.
Vi velger her og ta en gåtur oppover langs elven og slusene. En tur på ca 3 km.
Vi passerer en serie med fire ulike sluse systemer i vakre omgivelser, før vi kommer til Hajstorp hvor vi overnatter i den øverste slusen.
5.Juli
Vi reiser fra Hajstorp. Etter en liten stund blir det litt forsinkelser da en sikring på en vegbro har gått, og vi må vente til den blir fikset før vi kan reise videre.
Et stykke langs kanalen er det noen som har hengt opp fuglekasser i mange forskjellige morsomme motiver.
Det er mye å se på langs kanalen.
I Tørreboda ser vi Sveriges minste ferje, Lina.
Vi kommer til Bergkanalen, som ble gravd ut 1930–1933 for å rette ut en skarp sving i kanalen. Dette er en vakker del av kanalen. Kanalen er smal, og det er både kuer og sauer langs kanalen som går ute på beite. Her er det også en tursti som man kan gå eller sykle på langs kanalen.
Her passerer vi en obelisk.
OBELISKEN markerer det høyeste punktet i den utgravde kanalen (91,5 meter over havet).
Det er helt utrolig hvordan båten kommer seg frem gjennom denne smale elven… Vi passerer også en fin liten statue.
Det er flere campingplasser langs Gøta kanal.
Tåtorp er neste sluse. Denne er hånd manøvrert, og er en av 2 handmanøvrerte sluser på kanalen.
Så skal vi over en sjø til, Viken sjøen, Den trolske innsjøen Viken (91,8 meter over havet) fungerer som vannmagasin for den vestre delen av kanalen.
Vi styrer gjennom to av kanalens smaleste passasjer – Spetsnäskanalen og Billströmmen. Begge er skogbevokste og omgitt av små vann fulle av vannliljer.
Etter den første kanalen får vi noen ordentlige regnskurer, før det lysner opp og blir sol inne i den andre kanalen, som er den mest trolske.
Inne i den andre kanalen, som er veldig smal til tider, må en av matros jentene om bord ut og lose båten igjennom.
Forsvik sluser
Så kommer vi til Forsvik sluser. Forsvik har en svært interessant gammel industrihistorie. Her finner vi også den eldste slusen i Göta kanal, fra 1813. Den imponerende jernbroen er fra samme år. Her møter den religiøse familien Kindbom oss med sang og blomster. I bytte får de en kake fra skipet. Det er en tradisjon som har vært i årevis
Over Vattern bruker vi nesten 3 timer. VÄTTERN, med en lengde på 135 km og en bredde på 31 km er Vättern Sveriges nest største innsjø, 89 meter over havet. Vättern er usedvanlig dyp og har klart vann. Denne dagen var sjøen ganske så sort, med litt dårlig vær og mye vind. De fleste gjestene om bord la seg i sengene, og tok en liten powernap, eller leste en bok.
Vi fikk mye god og variert mat om bord. Det ble også servert flere typiske “svenske” retter. Som denne dagen, da en av rettene til lunsj var sild. Det ble da også servert en liten “nubba” til.
VADSTENA
Vadstena vokste opp rundt den hellige Birgittas kloster på 1300-talet og ble et viktig åndelig, kulturelt og økonomisk senter. Klosterkirken ble bygget etter anvisninger fra den hellige Birgitta. Vadstena slott ble oppført av Gustav Vasa på slutten av 1540-tallet. I dag er Vadstena en idyllisk liten by. På kajen møter lokale guider ved båten og tar oss med på det lille sightseeing toget til klosterkirken og slottet.
Vadstena kloster har en helt spesiell historie, og ble tatt i bruk i 1384, men ble ikke innviet før i 1430. Klosterkirken, som ble bygd på begynnelsen av 1400-tallet, rommer blant annet den hellige Birgittas relikvieskrin. Dronning Filippa og dronning Katarina ligger begravet her. Her ble de begravet under kirkegulvet, og det er mange flotte gravsteiner som utgjør gulvet i kirken.
Klosteret fikk store gaver og eide etter hvert mer enn 800 gårder. Det hadde også visitasjonsrett over de andre klostrene i Europa som tilhørte Birgitta ordenen.
Vi fikk en liten omvisning inne i slottet. Vadstena slottble opprinnelig bygd i 1545 av Gustav Vasa som festning for å beskytte Stockholm mot fiender fra sør.
Etterpå rusler vi en liten runde i byen. En koselig liten by.
På kvelden ankommer vi Motala hvor vi skal tilbringe natten. Her ligger også et annet skip som går på Gøta kanal ved navn Uno. Den er også laget her i Motala, som også vår egen Skibladner er.
Motala ble tegnet av Baltzar von Platen og kalles gjerne ”Göta kanals hovedstad”. Her anla han Motala Werkstad i 1822, som mange betrakter som den svenske industriens vugge, og her har også AB Göta Kanalbolag sitt hovedkontor.
Vi tok en liten runde i byen.
Vi besøker Motala Motormuseum. Her kan du beundre en omfattende samling av biler og motorsykler i tidsriktige omgivelser, samt radioapparater, leker, hverdagsgjenstander med mer.
6.Juli
Avgang fra Motala, og etter hvert passerer vi verftet hvor Uno og Skibladneren er laget.
Vi passerer passerer Baltzar von Platens grav. Fra han var 14 til han var 34 år gammel, var von Platen sjømann og sjøoffiser, og han steg i gradene fra kadett til oberst, og senere viseadmiral. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til det store prosjektet Gøta kanal. Selv om hele kanalen ikke stod ferdig før i 1832, var både hans samtidige og ettertidens historikere enige om at den var von Platens verk.
Borenshult slusetrapp
Borenshult slusetrapp er kanalens nest største med 5 sammen koblede sluser, og en høyde forskjell på 15,3 meter.
Vi passerer så sjøen Boren. Sjøen forener Borenshult og Borensberg. Da vi kommer til Borensberg kommer vi til en ny sluse som er hånd manøvrert. Her blir det en konkurranse mellom to av matrosene om bord.
Etter slusen ser vi Gøta hotell, som er et velkjent hotell langs kanalen.
Vi glir viderere nedover elven, og det er mange idylliske plasser å se. Det er også bygget 2 akvadukter i Gøta kanal. De er bygget i senere tid for å få bedre fremkommelighet på veien.
Berg sluser
Så kommer vi til slusene som kanskje er mest kjent på hele Gøta kanal, Bergs sluser. Den består av 15 sluser og ca 40 høydemeter nedover mot sjøen Roxen. Her gikk vi også av båten, og ruslet langs kanalen. Vi gikk en liten sving forbi Vreta klosterruin og kirke, hvor de som ønsket kunne være med på en guidet tur. Vi ruslet videre, og tok oss en liten stopp på en av de mange iskrem barene som ligger langs kanalen.
Carl Johans slusetrapp, er med sine 7 sammenkoplede sluser kanalens lengste. Slusen senker båten 18,8 meter mellom Bergs gjestehavn og Roxen. Her gikk jeg ombord igjen i båten, og fikk også stå inne i styrhuset for å få en fin utsikt nedover sluse trappen.
Klamman sluse
Etter enda en sluse, og passering over Asplången legger vi til for kvelden i Klammans sluse. In the middel of nowhere…. Vi får ett kraftig regn og tordenvær på kvelden, så da er det bare å krype tidlig til sengs.
7.Juli
Ved Carlsborg har vi 8 nye sluser som tar oss ned til Søderkøping. Vi ble med båten de første slusene, før vi gikk av båten, og ruslet resten av veien til Søderkøping.
Søderkøping
En veldig idyllisk by. Dessverre er det søndag, så de fleste butikker er stengt, men det er mange koselige gater her, med gamle hus. Under middelalderen var Søderkøping en av Sveriges viktigste havnebyer.
Mems sluse
er kanalens siste sluse. Vi forlater Gøta kanal, og seiler ut i Østersjøen. Etter en kort passasje i åpen sjø, kjører båten inn mellom holmer og skjær.
I Stegeborg går vi i land for å se Stegeborgs slottsruiner, som ligger naturskjønt til på en liten øy. Her får vi en guiding, og får litt historie fra hvordan det var på 1600 tallet i de kongelige familiene. Vi går også gjennom en urte hage.
Denne kvelden har vi kapteinens middag, da det er siste kveld ombord.
Vi overnatter i Savsundet ved en gammel lotsstasjon. Her blir det kvelds bading for flere av de ansatte, og en eller to passasjerer. Vi ruslet en liten kveldstur på øya.
8. juli
I Sødertelje kjører vi inn i nordens største sluse. 135 meter bred, og 19,6 meter bred, innviet i 1924 av kong Gustav V.
Det er vår siste dag om bord, og for de som ønsker kan man få omvisning både på kjøkkenet og i motor rommet.
Vi seiler inn i sjøen Malaren, som er Sveriges tredje største sjø. På viking tiden var ikke Malaren en sjø, men en del av Østersjøen. Her finnes 2 UNESCO verdens arve steder. Drottiningsholms slott og Birka.
Vi besøkte Vikingbyen Birka på Bjørkø, som gjerne blir kalt, Sveriges første by. Her fantes en betydningsfull havn for internasjonal handel og sjøfart. Byen var i bruk i under 250 år før år 1000. Vi har en guidet tur rundt på øya, og besøker også vikingmuseet.
Dronningholm slott
Vi passerer Drottningholms slott. Det er sveriges best bevarte konglige slott fra 1600 tallet, og er siden 1981 kongeparets hjem.
Hammerby sluse er vår siste sluse på vår reise, og ble innviet i 1930. Den tar oss inn i Saltsjøen.
Vi har en fin seiling innover til Stockholm. Vår kryssing avsluttes ved Skeppsbrokajen i historiske gamle byen i Stockholm på ettermiddagen.
Det er på tide å forlate skuta, og si farvel til mannskapet.
Vi hadde en overnatting i gamlebyen i Stockholm, og kunne bare rusle bort til hotellet. Kvelden ble tilbragt i gamlebyen.
Vi fikk oss også en liten gåtur på morningen før vi tok flyet hjem.
Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Screenshot
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer , og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Screenshot
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
Denne gang valgte vi å reise på charter tur med Ving. Vi hadde bestilt for 2 uker. Først en uke i Khao Lak, så en uke i Kata.
Smilets land er et nydelig avbrekk fra vinter Norge. Hvite strender, deilig badevann, herlige mennesker og mye god mat.
Vi flyr direkte til Phuket, ca 12 timers flyreise fra OSL. Vi tok så en taxi fra flyplassen til Khao Lak, ca 1,5 timers kjøretur.
I Khao Lak bor vi på Beyond Resort, som er et hotell for voksne. Dette er et 4 stjerners hotell hvor man bor i villaer. Et vakkert hotell området, med store villaer, men begynner å bære preg av slitasje, så kan trenge noe renovering.
Hotellet ligger fint til på stranden, hvor man kan gå kilometervis på nydelige strender.
Langs strendene er det flere strand restauranter og barer, hvor man kan innta deilige thailandske retter, eller få seg litt kaldt å drikke med tærne i sanden. Vi spiste gjerne både lunsj og middag på disse restaurantene, og hadde mange god mat opplevelser.
Vi fikk se mange flotte solnedganger i løpet av reisen.
Her finner man mange steder man kan få seg en billig og god massasje.
Khao Lak er stille og rolig, og foreløpig er det ikke overbefolket, så dette er en perle for de som vil ha en avslappende ferie.
Surin Island
Det finnes flere øygrupper man kan reise på utflukt til. Vi valgte å ta en tur til Surin Island, som skal være det beste stedet å snorkle i Thailand. Her er det krystall klart vann, og et mangfoldig maritimt liv. Vi var med på en speed båt tur, og båtreisen ut til øyene tok ca 1 time. Det var stappfull båt med ca 30 pers ombord.
Vi snorklet på 2 forskjellige steder, og vi fikk også øye på lille Nemo.
Moken Village
Vi besøkte Ko Surin Tai, Moken Village. En etnisk gruppe “Sea Gypsies” bor her i tradisjonelle trehus på stylter med stråtak langs kysten. Besøk til landsbyen er tillatt i løpet av dagen. I dag er det bare rundt hundre Moken-familier som bor i en liten bosetning på øya Ko Surin Tai. Turisme har hjulpet dem med å generere inntekter og har vært en fin måte å øke bevisstheten om deres tradisjoner og livsstil.
Vi var innom en øy hvor vi fikk servert lunsj. Her kan man også bestille overnatting i enkle hytter.
Etterpå var det litt tid til å se seg om på øya, ev bade og sole seg.
En annen utflukt vi hadde i Khao Lak var en privat Longtail båttur. Vi bestilte dette gjennom hotellet, og inkluderte servering av soft drinks og lunsj, samt litt frukt og annen snacks.
Privat Longtail tur til Giant Cliff
Vi dro ut i fra en havn hvor det lå mange fiskebåter.
Vi reiste her ut til en halvøy i Phang Nga. Vi var først på yttersiden av øya for litt snorkeling. Det var ikke veldig klart vann, og kunne ikke sammenlignes med snorkelingen på Surin Island, men vi fikk oss da en dukkert, og så noen fine fisker her også. Vi hadde 2 snorkeling stopp på denne siden, men det var en del tråder fra brann maneter her, så vi ble ikke så lenge i vannet.
På veien videre kjørte vi langs land, og så både påfugler og aper.
Vi passerte igjen havnen vi kjørte ut i fra, og her er det litt av hvert av fiskebåter å se på, i mange forskjellige fasonger.
Vi skulle så kjøre ut til en liten strand som lå ved The Giant Cliff. Men for å komme til denne stranden måtte vi kjøre videre på yttersiden av halvøyen. Vi kom nå på innersiden, og måtte gå et lite stykke over øyen for å komme på en strand. Vi kom da ut på en lang strand som heter Golden Beach. Det var en lang flott strand, og vi gikk langs stranden for å komme bort til det som ble kalt The Giant Cliff, som var ca 1 km. Her tok vi en liten dukkert, i krystallklart vann, og tok noen bilder før vi ruslet tilbake igjen.
På veien tilbake fikk vi servert forfriskende kokosjuice på båten.
Etter en uke i herlige Khao Lak gikk turen videre til Kata Noi stranden, hvor vi bodde på The Shore at Katathani hotell. Turen hit tok ca 2 timer og 40 minutter, da det var en del trafikk. Men med bra transport og me å se på underveis var ikke det noe problem.
Kata Noi 30. Jan- 6. Feb
The Shore at Katathani Resort ligger helt nede ved stranden, i en ås side som er ganske så bratt. Dette er også et hotell for voksne, men ved siden av har man søsterhotellet, Katathani Phuket beach resort som er et stor hotell for barnefamilier.
Vi fikk innkvartert oss på vår villa et godt stykke oppe i åsen, men her blir man kjørt av blide hyggelige gutter i golfbiler når man ønsker det.
Villaen var stor og flott. Men vi var allikevel litt skuffet over at vi ikke hadde noe sol inne på pool området vårt på noen tid av døgnet. Her begynner det også å bli enkelte småting som er klare for renovasjon.
Området som tilhører hotellet er stort, og vi gikk en runde på området for å se litt rundt. Her er det flott opparbeidet med blomster, trær og parkområder rundt villaene. På hotell området finner man også et kapell., så her er det muligheter. Vi gikk videre oppover åsen bak hotellet til vi kom til en restaurant som heter Tree Bay clubhouse. Her er det flott utsikt mot Karon.
Det er flere svømmebasseng her, og litt avsides på området ligger et saltvanns basseng med sannbunn.
Blir man lei av å ligge på stranden hele dagen, kan man ta en treningsøkt med fin utsikt.
I Kata er det mye mer folksomt enn i Khao Lak. Det merkes både på strendene og i byen i forhold til restauranter ol.
Kata Noi stranden er bare ca 500 meter lang, så her ble det ikke så lange gåturene på stranda. Men vi leide solsenger, og koste oss på stranden. Her var det også fantastisk deilig og klart vann å bade i.
Lunsjene våre her ble stort sett inntatt på hotellet, eller også på søster hotellet.
Patong
Vi tok en kveldstur til Patong for å se på galskapen som er der, men før vi oppsøkte Bangla Road gikk vi innom en restaurant hvor de serverer nydelig hummer. Her kan man velge ut sin egen hummer før den tilberedes, og man kan også velge diverse måter den skal tilberedes på.
Patong ligger ca en 30 minutters kjøretur fra Kata. Har man lyst til å oppleve liv og røre i Thailand, er dette stedet å oppsøke. Dette er sentrum for Phukets natteliv og shopping.
Er man ikke forberedt, kan et besøk i Patong få de fleste til å få bakoversveis. Bangla road i Patong er et “red light district” Her florerer tilbudene av sex show, go go barer og prostitusjon, så reiser du på familie ferie, så unngå å legge turen til Patong.
Vi tok oss en tur på Thaiboksing som ligger litt videre opp i gata.
Longtail Båt tur
På stranden utenfor hotellet ligger det Longtail båter som tilbyr diverse utflukter etter gjestenes ønsker. Prisen kommer litt an på hvor langt man vil kjøre, men man kan feks tilbringe noen timer på en strand, eller spise en god lunsj, og sjåføren venter tålmodig.
Vi bestilte en tur en dag, og kjørte videre sørover på Phuket øya. Her er vegetasjonen litt annerledes, med mye gress, og det var flere nye boligprosjekter å se langs kysten.
Vi hadde også her et snorkel stopp ved en liten øy.
Vi kjørte så videre til en øy hvor vi gikk i land. Vi trodde vi skulle til en stille rolig strand for oss selv, men her krydde det av kinesere. Det er vist mange av de som kommer til Thailand for å feire kinesisk nyttår, og jeg tror nesten alle hadde smalet seg på denne øya.
Vi reiste så videre til en liten idyllisk øy, hvor vi spiste lunsj og badet litt. før vi kjørte tilbake til hotellet.
På veien passerte vi Buddha Island.
På motsatt side av stranden der vi bodde, ligger en restaurant som heter Mom Tri`s Kitchen. Jeg kan absolutt anbefale ett besøk her. Kom før solnedgang for en for drink i baren og se på den vakre solnedgangen, før du inntar et nydelig måltid med god service.
2 uker var over, og det var på tide å sette kursen hjemover til vinter Norge igjen. Takk for nå Thailand. Vi kommer tilbake.
Bobilen er tatt ut for sommeren, og det er greit å ta en liten test tur, før vi reiste på en litt lenger tur.
Været var strålende, og vi hadde booket plass på Drammen campingplass som ligger ca 4 kilometer fra Drammen sentrum.
Her er det en fin promenade hele vegen inn til byen, så her er det supert både å sykle og gå.
På vei fra campingen inn til byen går man gjennom den gamle by delen i Drammen. Her ligger det flere flotte bygg.
De har også et fint torv, hvor det ligger flere restauranter.
Vi hadde med oss sykler, og karret oss opp Zik-Zakken. Dette er ikke anbefalt hvis du ikke har el sykkel. Det er ganske så bratt med krappe svinger, og vi møtte nok flest gående på denne stien.
På toppen ligger Spiralen Cafe. Hit kan man også ta bilen, og kjøre opp Spiralen, som er en vei som går rundt og rundt inne i fjellet. Vi tok en pit stop på cafeen, og fikk oss en vaffel, og litt drikke. Flott utsikt over Drammen her oppe. Videre syklet vi innover i skogen på toppen, og kikket litt på kultur parken som ligger her.
Vi vil si at Drammen overasket positivt. Flott promenade, og fine tur muligheter. Det er helt sikkert mye mer å se å gjøre i Drammen, men dette var noe av det vi rakk på et par dager.
Vi ble møtt på flyplassen av en representant for det indiske reise selskapet Creative travel. Han viste oss til bilen og sjåføren som skulle kjøre oss rundt den neste uken. I kveldingen sjekket vi inn på The Claridge hotell i New Dehli, et flott hotell med et kjempefint treningsrom, flere restauranter, et eget bakeri og en natt klubb.
Så var det tid for å utforske litt av denne storbyen.
Old Dehli
Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles enda ofte Shahjahanabad, etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner.
Vi hadde med oss en guide, og vi ruslet rundt i Old Dehli. Vi startet med å gå opp hovedgaten.
Vi gikk innom et område hvor de kun solgte nøtter og krydder.
Inne i ei trang sidegate, var det også massevis av krydderier, og her bar de stadig inn sekker med varer, da det var en lagerplass innerst i gaten. Legg merke til det neste bilde. Her sitter en på bakken og lager og selger te, mens over sitter det en å selger kiosk varer. Snakk om å utnytte plassen.
Jeg blir stadig fasinert av folkemengden, arbeidsmåter, og primitive hjelpemidler.
Barberer i gaten
Et område sitter håndt verkere og tilbyr sine tjenester.
Vi fortsetter å gå rundt gjennom gater og smug. Vi går gjennom bryllups klær markeder, sølvmarkeder, og uansett hvor trangt det er, kommer det kjørende syklister, mopeder og tuk tuker.
Og hva gjør man hvis man på tisse her i byen? Går på en av byens “urinaler”. ( Vet ikke helt hva jentene gjør, men jeg valgte å holde meg :D)
Så tar vi en tuk tuk et lite stykke. Her passerer vi blandt annet teppe butikker, bil verksteder, dekk forretninger og folk som sover i midtrabatter, og vi ender til slutt opp ved et tempel.
Humayun Tomb
Humayuns grav er en samling av bygninger i Delhi, India. Mausoleet over stormogulen Humayun ble reist av hans enke i 1569–70. Både selve gravmonumentet og hagene rundt med kanaler og gangveier er viktige eksempler på tidlig mogularkitektur. Bygget representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fatehpur Sikri, blant annet Taj Mahal.
Samlingen er satt på UNESCOs liste over verdensarven.
Flere turist attraksjoner som vi besøkte solgte egne billetter til turister, som er dyrere enn hva lokal befolkningen betaler.
Triumf buen India Gate, opprinnelig All India War Memorial. Den ble tegnet av Edwin Lutyens og innviet i 1931.
Sikh Temple and Gurudwara Bangla Sahib
Vi måtte ta av sko tøy, og dekke til hodet for å gå inn. Hodeskjerf og “sko pass service” er tilgjengelig gratis for turister. Gurudwara er en stor spisesal hvor alle sitter på gulvet for å ta i mot sitt måltid. Dette er for alle, uansett samfunnslag, rase, eller religion, og det kommer flere 1000 hit hver dag til både frokost og lunsj for å spise. Maten tilberedes av gursikher og frivillige, og legg merke til, at til og med på kjøkkenet går alle barbeint. Ikke mye HMS her i gården, og IK mat er heller ikke helt etter vår standard. Veldig spesielt for meg som har jobbet i restaurant bransjen i 25 år.
Kø for å komme inn for et måltid
Storkjøkken
Sikh Temple
Gurudwara Bangla Sahib er kjent for sin tilknytning til Guru Har Krishan, den åttende sikhguruen, og er et av de mest fremtredende religiøse turiststedene i Delhi. Den ble bygget av sikh general Sardar Bhagel Singh i 1783.
Turen går videre til
Agra
Ca 4 timers kjøretur til Agra. På vei ut av Dehli får vi utsikt over flere moskeer og tomber. Det ligger også flere nymoderne bygg utenfor byen. Det er flere områder utenfor byen hvor det bygges næring og bolig blokker. Her blir det nok stor forandring i løpet av de neste tiårene.
Vi kjører på motorveier store deler av turen. Det går allikevel ikke så fort. Max grensen her er 80 km/t, men trafikken går ofte allikevel ikke fortere enn 60 km/t. Selv om det er enveis kjørte filer her, kan man plutselig møte biler/mopeder ol som kommer kjørende i motsatt retning. Det er overlessede traktorer og lastebiler, og noen lastebiler er så overdekorerte at de knapt ser ut av front ruta.
Det er store åkre med senneps planter i full blomst. Vi passerer også flere “bricks fabrikker”. Det produseres rød murstein mange steder i India, og man kjenner de raskt igjen på de høye pipene.
Vi sjekker inn på ITC Mughal Sheraton. Det ligger ikke langt fra Taj Mahal, og fra en utkikksplass på taket, kan vi se den berømte bygningen.
Det er store hager rundt hotellet. Et fint hotell, men det var veldig kaldt her inne. Temperaturen nord i India er lave, spesielt på natten på denne tiden, og her var det ikke mye oppvarming som ble kjørt på dagtid.
Taj Mahal
På ettermiddagen besøkte vi Taj Mahal. Opprinnelig i programmet skulle vi ikke besøke dette før neste morning, men på grunn av at det hadde vært litt morgen dis de siste dagene, ble vi enig med guiden vår at vi skulle besøke det denne ettermiddagen siden det var veldig fint klart vær. Dette ble et av høydepunktene på hele turen.
Inngangen til Taj Mahal.
Det storslåtte kjærlighetsmonumentet – Taj Mahal, ble bygget av en keiser, Stormogulen muslimen Shah Jahan, til minne om sin elskede dronning, hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal. Byggingen av Taj Mahal startet i 1632, og antas å ha tatt 22 år å fullføre, med over 20 000 håndverkere som jobbet døgnet rundt. Design og konstruksjon er av den legendariske arkitekten Ustad Ahamad Lahori.
Legenden sier at når konstruksjonen var fullført, fikk Shah Jehan Lahoris-hender kuttet av og blendet, slik at han aldri ville være i stand til å duplisere strukturen. Det som gjør Taj Mahal unik er dens perfekte proporsjoner, distinkte feminitet, konstruksjonsmedium og ornamentikk. Eksteriøret i marmor reflekterer rosa og gylne nyanser ved soloppgang og solnedgang, mens det er blendende hvitt om dagen. Det er umulig å visualisere Taj Mahal i andre omgivelser enn dens paradoksale hage. Paradis, i islam, er visualisert som en frodig hage der rennende bekker renner.
Det er fasinerende å se hvordan alt er bygget synkront. På den ene siden av palasset er det bygget et tempel. Da måtte det også bygges et tempel på andre siden, som var for arbeiderne, så de ikke behøvde å reise langt for å be under byggingen, da dette tok mye tid.
Vår guide fungerte også godt som fotograf 🙂
Vi var innom et sted hvor de brukte samme teknikk for bruk av stener som de brukte på Taj Mahal. Her får man kjøpt diverse produkter, alt fra smykkeskrin til møbler.
Røde fortet, Agra Fort
Agra Fort ligger omkring 2,5 km nordvest for Taj Maha. Fortet har en 2,5 km lang mur rundt det som var den keiserlige hovedstaden. Agra fort ble konstruert av Mogulrikets tredje stormogul, Akbar den store. I 1558 ankom Akbar den store stedet. Han ga order om å bygge opp igjen bygningene, med rød sandstein. Rundt 4000 arbeidere arbeidet med dette i 8 år, og byen sto ferdig i 1573. Byen Agra var i en periode Mogulrikets hovedstad, og flere av rikets stormoguler hadde sitt bosted på fortet. Akbar var eldste sønn av keiser Humayun, og overtok dermed riket ved farens død i 1556. Akbar var bare 13 år gammel da dette skjedde. Det var ikke før i 1562 at Akbar selv overtok styret av imperiet.
Fantastiske byggverk, hvor de virkelig var forut sin tid. Her var det Jacuzzi, “sentral” varme, sommer palass og vinter pallass.
I september 1657 led Shah Jahan av en sykdom, og han utnevnte sin eldste sønn som sin etterfølger. Denne nominasjonen førte til en feide blant hans tre sønner, hvoretter Shah Jahans tredje sønn Aurangzeb gikk seirende ut og ble den sjette keiseren. Etter at Shah Jahan kom tilbake fra sykdom i juli 1658, fengslet Aurangzeb sin far i fortet Agra fra juli 1658 til sin død i januar 1666. Her kunne han se over til Taj Mahal hvor hans tredje kone lå begravet, og senere ble også han gravlagt der.
Ranthambhore
En ny dag på veien. Det er ca 6 timers kjøretur fra Agra til Ranthambhore. Med litt stopp underveis brukte vi nok borti 8 timer.
Vi kjørte gjennom flere landsbyer, og man ser at kulturer endrer seg. Det var områder hvor damene var veldig opptatte av å dekke til fjesene når de møtte folk, og de hadde sjal som var veldig fargerike.
Vi hadde en stopp på
Abhaneri Stepwell
Abhaneri er en liten landsby med en av Indias dypeste og største vann reservoar, ca 30 meter dyp, Chand Baori. Fra ca 800-900 århundre. Slike vann reservoarer er unikt i India. De ble brukt for å kjøle seg ned på sommeren. For rituelle rensinger før et tempel besøk og her var reserve vann under tørke perioder.
Ved siden av ligger Harshat Mata-tempelet. Dette er bygget i perioden 7-8 århundre. Men ble ødelagt og skadet av Mahmud Ghazni. Mange av dens søyler, søyler, statuer ligger nå spredt
Utenfor denne lille landsbyen stoppet vi på en familie drevet restaurant langs veien. I denne type hus som de har her, bor gjerne store familier samlet. Flere søsken med familier, og flere generasjoner.
Vi møtte stadig på kameler som ble brukt i arbeid, og det var et tydelig bondesamfunn hvor det var veldig populært å bruke traktorer til alt. De ble stasjet opp med krims krams og store høytalere.
Etter en lang dag i bilen, sjekker vi inn på
Khem Villas i Ranthambhore.
En jungle camp i Rhantambhore nasjonal park. Igjen glad for å ha pakket med oss ull undertøy, er det bare å skifte, og kle på oss alt vi har. Her er det samling rundt bålet, hvor også baren befinner seg, før middag. Det blir fyrt opp i kull bøtter, som er oppvarmingen i restauranten som selvfølgelig er utendørs, kun med tepper hengende ned i åpningene.
Det blir tidlig kvelden, da vi skal grytidlig opp neste dag for jungel safari. En deilig overraskelse å krype opp i sengen, da de hadde lagt varmeflasker under dynen.
Det er kun 5 grader da vi reiser ut på morgen safari kl 0645. Vi får utdelt tepper med varmeflaske i før vi krabber opp i Jeepen. En åpen bil, så det er rimelig kjølig de første timene før sola står opp. Vi skal nå ut å se om vi får øye på tiger. For å komme inn i den delen av nasjonalparken som vi skal inn i, må vi kjøre 18 km. På veien får vi se en leopard som er nede ved elven for å drikke vann.
Leopard
Vi får øye på litt forskjellige dyr og fugler, men dessverre ingen tiger. Kun tiger spor.
På vei tilbake til hotellet, kjører vi gjennom en landsby som nå er våknet til liv.
På hotellet fikk vi besøk av en lokal kunstner og lærer, som tegner tiger bilder på en litt spesiell måte, da han kun bruker en papir spiss å tegne med, som han dupper i blypulver. Jeg fikk også prøve meg litt på teknikken.
Rundt på lodgen er det også noen dyr å se, som aper og bøfler. Det har også blitt observert Tigre inne på området. Her kan man bo både i telt, hytter og inne i hovedbygget.
Vi var på en ny safari i en annen del av nasjonalparken på ettermiddagen, men så da heller ingen tigre. Så kun igjen tiger spor, og spor etter en bjørn.
Før vi dro fra Ranhambhore hadde vi en liten rundtur rundt i område med en natur guide. Han viste oss mange typer fugler, planter og dyrespor. Vi gikk også innom grønnsakshagen til lodgen, hvor de dyrker det meste av det de bruker i matlaging på hotellet selv, hvor det kun blir servert vegetar kost.
Vi var innom en liten landsby i Ranthambhore. Vi besøkte en familie og fikk se hvordan de levde. De drev en liten butikk, og her bodde hele storfamilien samlet i 3 generasjoner.
Vi gikk litt rundt i landsbyen, og så hvordan de lever her. Ku ruker blir brukt rundt i hele India til å fyre med. De lager “kaker” av de som de tørker, og bruker de så til fyring, av mangel på ved. Mange steder er de heller ikke bortskjemt med elektrisitet, så de trenger brensel for å lage mat.
“ku ruker”
Vi kjører videre til
Jaipur.
Igjen, mye å se på langs veien, så en 4 timers kjøretur går helt fint.
Vi bor 40 minutter utenfor byen, på Haveli Royal Heritage hotell. Bygget i det 18. århundre av Hans Høyhet, Madho Singh II av Jaipur, og var tidligere et jakt slott for kongelige.
VI gikk en liten runde i området rundt hotellet. Vi traff en mann som var veldig interessert i å snakke med oss, og vi ble også invitert i bryllupet til hans datter 🙂
Det var flere trær vi så som var fulle av “draker” Det hadde vært drake festival i byen, og det hang fremdeles mange igjen i trærne.
Jaipur, den rosa byen
Port inn til Jaipur by.
Jantar Mantar,
En samling av 19 astronomiske instrumenter bygget av Rajput-kongen Sawai Jai Singh II, grunnleggeren av Jaipur, Rajasthan. Monumentet sto ferdig i 1734. Det har verdens største solur i stein, og står på UNESCOs verdensarvliste.
City Palace
Jaipur er dagens hovedstad i delstaten Rajasthan, og frem til 1949 var by palasset det seremonielle og administrative setet til Maharaja av Jaipur. Palasset var også stedet for religiøse og kulturelle arrangementer, samt en beskytter av kunst, handel og industri. Det huser nå Maharaja Sawai Man Singh II Museum, og fortsetter å være hjemmet til Jaipur kongefamilien. Kongefamilien har rundt 500 personlige tjenere. Flagget var til topps når vi var der, som tydet på at kongefamilien var hjemme.
Et populært sted for bryllups fotografering og bryllup.
De kongelige har en egen privat port inn til byen og palasset.
Vi hadde en kaffe/te pause på en cafe på palass området.
Vi kjøpte et bilde av en anerkjent kunstner i Jaipur, som hadde fått flere priser.
Vannpalasset
Al Mahal er et palass midt i Man Sagar Lake i Jaipur by. Palasset ble opprinnelig bygget i 1699; Bygningen og innsjøen rundt den ble senere renovert og utvidet på 1700-tallet.
På vei inn i byen igjen, passerer plutselig en elefant bilen. Den hadde vist forkjørsrett…
Jaipur by night
Jaipur blir også kaldt “den rosa byen”, og det er vel det den er mest kjent for. Selv om bygningene kanskje er mer aprikos farget enn rosa.
Det var enda lyst da vi begynte for ettermiddags/kvelds vandring i byen. Vi var innom gater og smug. Grønnsaks handlere, blomster handlere, gater med bryllupsklær, gater med sølv smeder, kryddermarkeder, og sukkerrør pressing. Ett sted hvor det ble laget mel, vi så hvordan de lagde armbånd, og vi smakte på noen søtsaker.
Til slutt stoppet vi utenfor Hawa Mahal som er et særpreget palass i Jaipur i India. Det ble bygget i 1799 av maharaja Sawai Pratap. Hensikten med palasset og gitterdesignet var å la kongelige damer observere hverdagen og festivaler som ble feiret i gaten nedenfor uten å bli sett.
Amber Fort
Fort Amber ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra Jaipur. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott.
Amber Fort, (også kaldt Amer palasset) sammen med Jaigarh Fort, regnes som ett kompleks, da de to er forbundet med en underjordisk passasje. Denne passasjen var ment som en fluktrute i krigstider for å gjøre det mulig for de kongelige familiemedlemmene og andre i Amer Fort å flykte til Jaigarh Fort. Her kan man også se en av verdens lengste bymurer.
Man kan bli kjørt opp i bil, eller man kan også ri på elefanter opp til fortet.
Dette er også et populært sted for bryllups fotografering, og dette er bare noen av parene vi så på fortet.
Amber Fort er et strålende eksempel på Rajput arkitektur med sine terrasser og ramper, reflektert i Maota Lake nedenfor.
Så var tiden kommet for å kjøre tilbake igjen til New Dehli, ca 5,5 timer. Det var litt viktig for oss å komme oss litt tidlig av garde, så vi ikke kom inn i ettermiddags trafikken, da samme turen ville tatt opp til 8 timer. Vi passerte denne formiddagen flere ulykker på veien.
Vi hadde 2,5 fantastiske uker i India, med masse opplevelser. Alt fungerte kjempebra med flyturer og guider. Vi hadde en super sjåfør på vår rund tur etter vi kom til New Dehli, som var med oss en hel uke. Han var godt kjent på veiene, hadde mye kunnskap, holdt dialog med alle guider og krasjet ikke en eneste gang, som vi synes var et under i trafikken som er i dette landet, spesielt i byene. Tusen takk Anup 🙂 Namaste! Anup kan nås på mail: sethi.anup35@gmail.com, og ønsker at du skal ta kontakt hvis du trenger en sjåfør i Dehli område 😀
Jeg vil til slutt få takke Eli-Ann og Hege i Escape som organiserte turen for oss.
3. Januar starter årets første eventyr. En reise som har vært planlagt en stund, men som på grunn av Covid 19 ble utsatt et par år.
Vi flyr fra Gardermoen til Kolkata med Emirates. Flyreisen tok totalt ca 14 timer, da det kun var 1,5 timer mellomlanding i Dubai. Akkurat nok til å gå fra et fly, og nesten rett inn på neste.
Kolkata/Calkutta
Kolkata, eller Calcutta som det tidligere ble kalt, er den nåværende hovedstaden i den østlige delstaten Vest-Bengal og en av de tettest befolkede byene i India. Kolkata ble en britisk handelspost i siste del av det 17. århundre. Byen som en gang fungerte som utstillingshovedstad for den britiske makten i India, er kjent for sine koloniale bygninger, inkludert det store Victoria Memorial.
Vi bodde våre 2 første netter på et hotell som lå 2 timers kjøretur utenfor byen, Rajbari Bawali. Bawali er en landsby med ca 10 000 innbyggere. Det er bare ca 5 mil fra flyplassen i Kolkata, men med kaos trafikk med folk, syklister, tuk tuker, busser, kuer, bikkjer mm, må man beregne litt mer tid enn hva vi er vant til. Det var mye å se på underveis.
Rajbari Bawali er regnet for et luksus hotell å være. Det er et 300 år gammelt world heritage hotel. Vil vel si at det bærer litt preg av slitasje og fuktighet, og kan trenge litt restaurering. Vi kunne også ønske oss at bespisnig, spesielt frokosten kunne vært tatt innendørs, da det gjerne var bare 13-15 grader om morningen. Godt vi hadde med ull undertøy og boblejakke 😉 Utover dette var servicen upåklagelig, maten var bra, og stedet hadde sin sjarm.
Vi ble overrasket med private middager med flott oppdekking begge kveldene vi var her.
KolkataKolkata
Det var artig å rusle rundt i landsbyen å se hvordan lokalbefolkningen levde og jobbet. Her var det stort sett veldig primitivt, og de både badet, vasket tøy og vasket opp i de samme “vannhullene”. Klesvasken sin henger de opp overalt. Både på gjerder og tak, og sånn er det også selv om man bor midt i byen.
Det ligger et gammelt tempel her som er under restaurering. Her blir ting gjort på gamle måten, og det er ikke mange motoriserte maskiner å se. Stillasene er laget av bambus. Litt annet syn på HMS i dette landet enn hva vi er vant til. Men hører man noen som klager? Neida. De jobber på.
KolkataKolkataKolkataKolkataKolkataKolkataKolkata
Kolkata by
Vi sjekket ut av hotellet, og ble hentet av en sjåfør med guide. Vi skulle ha en liten rundtur i Kolkata før vi sjekket inn på Ganges Voyager. Men først. 1,5 timers kjøring tilbake til Kolkata.
Vi besøkte Mor Theresas Hus. En nonne av albansk herkomst som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, og som grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity.
Kolkata
Vi kjørte litt rundt i Kolkata. Her bor det over 15 millioner mennesker. Her blir klesvask tatt i vannutløp i gatene, hengt opp på gjerder, folk selger grønnsaker fra bakken i gatene, mens kuer og hunder flyr rundt overalt. Sko pussere sitter her og der, og noen har også frisørsalongen sin i gata, med bare et speil som henger på en vegg, med en stol foran. Alt er så totalt annerledes enn hva vi er vant til.
KolkataKolkata
Her er byen organisert på en måte så butikkene som fører samme type produkter er samlet på ett sted. En gate med sko. En med bøker, en med klær osv. Så kjørte vi gjennom gaten med bøker, og vi var innom ei gate hvor det var “Potteri industri”. Her lages det figurer til festivaler på bestilling, som kun blir brukt en gang, før de blir kastet på elven Ganges, eller de blir satt under trær til de går i oppløsning, og blir tatt av vær og vind.
Vi var også innom Victoria Memorial. Her var det voldsomt lange køer, så vi gikk ikke inn.
Victoria-minnesmerket er en stor marmorbygning på Maidan i det sentrale Kolkata, bygget mellom 1906 og 1921. Det er viet til minnet om dronning Victoria, keiserinne av India fra 1876 til 1901.
Victoria Memorial
Det var ikke så mange andre nordiske mennesker å se her, så de lokale er like nysgjerrige på oss som vi var på dem, og kom stadig bort for å bli fotografert med oss.
Så var det på tide å sjekke inn på Ganges Voyager. Vårt hjem den neste uken.
Elvecruise på Ganges
En flott båt, med plass til 56 passasjerer. Vi var kun 36 gjester om bord, så vi hadde god plass.
En flott velkomst av ansatte.
Vi seilte først “Down Streams”, Hooghly river, mot India havet. Første natten gikk vi på grunn, og ble stående på en sandbanke i 8 timer, før tidevannet fikk oss av igjen. Dette skjedde 2 ganger til på veien oppover igjen, men tok ikke da så lang tid før vi kunne fortsette ferden. Dette skjer til tider, da tidevannet hele tiden endre bunnen i elven.
Det var mye å se på elven, av fiskebåter, lastebåter, og landsbyer langs elven.
Vi ble hentet av lokale båter og besøkte nasjonalparker, og var på utkikk etter ville dyr og fugler. Vi så ingen Bengal tigere, men vi så en jungel katt, krokodiller, aper, rådyr og flere flotte fugler.
Jungel katt i buskasen
Vi besøkte landsbyer.
Vi snudde, og kjørte så oppover på elven. Vi var igjen innom Kolkata, hvor 9 av passasjerene var ferdig med cruiset, og gikk av båten, før vi seilte videre oppover elven. På kvelden kjørte vi under broene Howrah bridge og Vidyasagar Setu. Flott opplyst i forskjellige farger. Det var også andre bygg som lyste opp i mørket, blandt annet et flytende hotell.
Vi besøkte en fransk koloni i Chandannagar. Vi ble kjørt i tuk tuker til en jenteskole, som er en av de eldste jenteskolene i India. Her bor de, og her får de gå på skole. De får også undervisning i musikk, dans, yoga og hånd arbeider.
Vi ble så kjørt tilbake til havnen, og gikk en liten tur på promenaden hvor det ligger flere “franske” bygg.
Turen går videre oppover elven, og vårt neste stopp er i Bansberia.
Vi rusler innover i byen på vei til et tempel, og møter på en stor parade, med musikk og flotte kostymer. Dette er for å forberede til en bokfestival som pågår i januar hvert år i Kolkata.
Hanseswari-tempelet, bestående av 13 minarer eller Ratnas, hver bygget som en blomstrende lotusknopp. Lotus er Indias nasjonal blomst. Tempelet er fra1814.
På vei gjennom landsbyen igjen, møter vi på mange ungdommer som gjerne viser seg frem for oss, med triksing og poseringer for fotografen.
En annen utflukt var til Bandel. Bandel er et nabolag i Hooghly-distriktet og er grunnlagt av portugisiske nybyggere. Vi besøkte Hooghly Imambara, som er en sjiamuslimsk forsamlingssal og moske i Hooghly. Her fikk vi gå opp i klokketårnene. En for menn og en for kvinner.
På elven ligger vi ved Vivekananda Setu, også kalt Bally bridge, som vi passerte tidligere på reisen. Vivekananda Setu går over Hooghly-elven og knytter byen Howrah, ved Bally, til Kolkata. Ble bygget for å primært gi direkte vei- og jernbaneforbindelse.
På ettermiddagen er vi innom Serampore. En dansk koloni utenfor Kolkata. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske østindiske kompani i 1845.
Vi gikk litt rundt i landsbyen. På ei slette var det noen ungdommer som spilte baseball, og en av gjestene fra båten slang seg med, og ble med guttene, til stor stas for ungdommene.
Vi var innom St Olavs Church. Lokalt kjent som den danske kirken.
Den siste dagen på Ganges, besøkte vi Belur Math. Belur Math er hovedkvarteret til Ramkrishna Math and Mission og representerer ideen om universell tro. Sinnet bak Belur-matematikken var Swami Vivekananda, den berømte disippelen til Sri Ramkrishna, som hadde tatt hinduismens budskap til den vestlige verden. Belur Math ligger også på bredden av Hooghly-elven og regnes som “Symphony in architecture” da den kombinerer hinduistiske, islamske, kristne og buddhistiske arkitektoniske elementer for å symbolisere religionens enhet.
Belur Math
En spennende uke var over. Mange opplevelser på kort tid. På båten hadde vi også hatt noen aktiviteter som litt innsikt i Indiske klesdrakter, info om forskjellige krydder og urter i indisk matlaging, te på indisk vis, og kokkekurs. Underholdning fra noen lokale hadde vi også et par kvelder. Her har jeg samlet noen bilder fra livet om bord.
Tusen takk til alle ansatte på Ganges Voyager for en fin tur.
Reisen vår videre gikk nå til Dehli. Vi fløy med Air India fra Kolkata til New Dehli. Vi besøkte også Agra, Ranthambhore og Jaipur. Dette vil jeg skrive om i neste innlegg 🙂
Guadeloupe er en fransk region i Karibia. Regionen består av en øygruppe mellom Atlanterhavet og Det karibiske hav, og den er en del av De små Antiller. Guadeloupe ligger mellom Dominica i sør og Montserrat, Antigua og Barbuda i nord.
Pointe-à-Pitre er den største byen i den franske regionen Guadeloupe i Karibia. Byen liger på Basse-Terre-øya og har en stor havn og eget universitet. Marinaen har livlig aktivitet av turister, med fokus på seiling.
Når man kommer ut av Cruise skipet, er kanskje ikke første inntrykket så veldig bra. en graffiti-sprayet betongjungel av art-deco og sosialistisk stilarkitektur, forfalne tradisjonelle hus og forferdelig trafikk – men det er hovedbyen på Grande-Terre, og på grunn av sin sentrale beliggenhet mellom Guadeloupes to største øyer, fungerer den som de facto hovedstad. Pointe a Pietre er den største byen på Guadeloupe.
Men når man kommer litt opp i byen er det litt av hvert å se på. Vi skaffet oss et by kart, hvor det var merket inn hva man burde se.
Nok en by med masse gatekunst.
Det ble bygget et slaveri museum her i 2015 som visstnok skal være verdt et besøk. Vi var i land kun noen få timer, så vi tok oss ikke tid til det.
Det vi kanskje synes var meste spennende, var fiskerne som solgte dagens fangst på havna. Pelikanene holdt seg i nærheten, og ventet på at godbitene skulle bli servert.
Det er en stor park i byen, med flere skulpturer.
Cathedrale de Saint Pierre et Saint Paul , Pointe-à-Pitres sennepsgule katedral dominerer Place de L’Eglise, som holder et blomstermarked de fleste morgener.
På sentralmarkedet Marché Saint-Antoine kan man få kjøpt krydderier, juicer, marmelader, grønnsaker mm.
Gatelangs i Pointe a Pietre er det mange forfalne hus i forskjellige stiler.
Saint-John Perse-museetSaint-John Perse-museet
Vi hadde en fin utseiling fra Guadaloupe, og vi avluttet vårt cruise i Karibien med nok en vakker solnedgang.
10. Desember
Vår siste havn er Bridgetown på Barbados. Der har vi vært 2 ganger tidligere, så turen vår ender her, og vi reiser direkte til flyplassen for å sette snuten hjemover.
Tusen takk til Elisabeth i Berg Hansen for atter en fin reise, med en kjempe fin gruppe som vi var så heldig å få være en del av på dette cruiset.
VI har også vært på Guadaloupe tidliger, men var da på Terre de Haut, som ligger på en liten øy et stykke utenfor hovedøya.
Etter en ny sjødag kommer vi til Basseterre på St Kitts. Klemt mellom Puerto Rico og Trinidad og Tobago, tilbyr St. Kitts og Nevis en spennende blanding av West Indian, fransk og engelsk påvirkninger.
Vi ligger til havn inne i byen.
Når det gjelder St Kitts cruiseutflukter, kan du ta en avslappende tur gjennom landsbygda på øyas berømte naturskjønne jernbane. Det må være en av de kuleste måtene å se en del av øya, og er definitivt ikke bare for togentusiaster. Her sitter man i historiske dobbeldekker vogner, og det blir servert rom punsjer til alle som vil ha.
Man kan også velge å sitte inne i toget.
Det var mye å se under veis, og det ble tatt masse bilder av nedlagte sukkerrør plantasjer, banan plantasjer, landsbyer, folk, geiter og esler, og vi så også hvordan kysten forandret seg underveis.
Vi kjørte også over flere broer. Sporet var veldig smalt, så det var litt spenning i om dette i det hele tatt kom til å gå bra.
Det var også danse oppvisning om bord, og det var imponerende hvordan de klarte å holde balansen i vognene, da det rugget bra.
Servering av rom punch
Etter ca 2 timer om bord, kom vi til ende stasjonen, og det var buss tilbake til byen, Basseterre.
Da vi kom tilbake til Basseterre, gikk vi en runde i byen. Kanskje ikke den mest spennende byen vi har vært i, men alltid litt artig å se på diverse arkitektur, parker, by struktur, folk, og vi prøvde her også en bar for en lokal øy. Heller ikke den mest sjarmerende baren vi har vært innom…
Ved havnen er det laget et shopping og restaurant område, hvor man kan få kjøpt diverse souvenirer ol.
Kralendijk er den nederlandske øyen Bonaires hovedstad. Navnet har vært i bruk fra rundt 1840. Blant den lokale befolkningen brukes også navnet Playa, som viser til stranden den ligger ved.
Vi gikk litt rundt i Kaljendijk.
Langs promenaden ved vannet kan man se fisker i alle regnbuens farger i det krystallklare vannet.
Pynte til jul gjør man over hele verden.
Byens koloniale bygninger er fargerike, og her kan man også se flere veggmalerier., og det er spesielt mange flamingoer i motivene.
Endel av byen var under oppgradering, så det ble et litt dårlig inntrykk av byen, og det var ikke så mye å se, da byen er veldig liten.
Fort Orange ligger rett ved kaia til cruise skipene, og er et militært festningsverk i Kralendijk, Bonaire. Opprinnelig bygget i 1639 som et navnløst fort av det nederlandske vestindiske kompaniet, og er den eldste strukturen på øya Bonaire. Fortet har aldri blitt brukt til det tiltenkte formålet. I 1816 ble den gjenoppbygd og fikk navnet Fort Orange
Salgsboder utenfor Fort Oranje.
Flere muligheter for shopping, og her var det også mange tilbud og valg av utflukter man kan være med på.
Det er muligheter for å bade rett ved cruise skipene.
Skal man til Bonaire, så er det nok bading og snorkling som er det stor, da vannet her var fantastisk klart.
Utseiling fra Bonaire.
Da vi seilte ut fra Bonaire, så vi noe av salt pyramidene. En særegen linje med hvite saltpyramider på den sørøstlige enden av øya. Hver pyramide, omtrent 50 fot høy, inneholder omtrent 10 000 tonn 99,6% rent salt. Avhengig av årstiden kan det være opptil 200 000 tonn salt pent stablet i lange rader som venter på forsendelse. Operasjonen benytter en serie på 250 mål store kondensatordammer. Saltvann trukket direkte fra Karibia, på rundt 3,5 prosent saltholdighet, eller fra den tilstøtende saltlakesjøen,
Willemstad er hovedstaden i Curaçao og den største byen i De små Antiller. Den var fram til 2010 hovedstaden i De nederlandske Antiller.
En by som har mye å by på.
På vei ut fra cruise terminalen blir vi møtt av fargerike småhus som selger souvenirer, før vi kommer inn i byen.
Byen har mange gavl hus i nederlandsk stil.
Otrobanda
Rif fort ønsker cruiseskip velkommen til Sint Anna Bay, og er 1 av 8 fort på øya og er en del av Willemstads byhavn på UNESCOs verdensarvliste.
Etter at det sluttet å bli brukt til militære formål, ble fortet omgjort til en regjeringsbygning og deretter en politistasjon. Nå er det Otrobanda-distriktets viktigste turist- og kjøpesenter siden det er lett tilgjengelig for turister som går av cruiseskipene i nærheten.
Det er flere distrikter i Curaçaos hovedstad. Otrobanda, Punda og Pietermaai. Vi kom i land i Otrobanda.
Punda
Vi gikk videre over til en flytende bro, Queen Emma bridge, og kom så til Punda området. Når den åpnes, blir du “fanget” i midten. Du kan ikke gå ut av noen av sidene før den fester seg igjen.
Broen skiller seg med jevne mellomrom fra østsiden av Sint Anna Bay for å tillate fartøy å passere inn i bukta.
Curaçao er kjent for Punda-distriktets rad med fargerike hus langs Sint Anna Bay.
Punda Love Heart.
Punda Love Heart
Fort Amsterdam er et fort som ligger i Willemstad på Curaçao. Det ble bygget i 1634 av Det nederlandske vestindiske kompani og tjenestegjorde ikke bare som et militært fort, men også som hovedkvarteret til Det nederlandske vestindiske kompani. For tiden brukes bygningen av regjeringen og Curaçaos guvernør.
Fort AmsterdamFort Amsterdam
Legenden sier at bygningene rundt Curaçao pleide å være hvite. Men en tidligere guvernør skyldte hodepinen på solens refleksjon fra de hvite bygningene. Hans løsning ble å få bygningene malt i forskjellige farger.
Flere koselige restauranter.
Barer i trange smug.
Masse gatekunst.
Queen Wilhelmina Park. Den historiske skulpturen er av dronning Wilhelmina av Nederland. Hun står fremtredende midt på plassen. Her med Openbar Ministerie i bakgrunnen som ser ut som en kirke men er et Statsadvokats kontor.
Wilhelmina var litt episk! Hun ble dronning som 10-åring og var dronning i 58 år fra 1890 til 1948. Dette var lengre enn noen annen monark i nederlandsk historie. Hun var også den første kvinnelige milliardæren i verden på grunn av sin forretningsmessige dyktighet. Gå kvinne makt!
Her er det en bokstav skulptur som staver ut ordet “D-U-S-H-I” som betyr “kjæreste” eller “sexy” i papiamentu (et kreolspråk som bare snakkes i nederlandsk Karibia).
Et restaurant og bar område gjemt bak en fasade som ser ut som en nedlagt fabrikk. som ligger helt ut i havgapet. Waterfort Terrace.
Punda Beach.
Et tre full av sommerfugl larver 🙂
Vi gikk tilbake over broen til Otrobanda området.
Tilbake i Otrobanda område gikk vi videre gjennom et område som vi ikke så veldig mange turister, Pietermaai distriktet. Her var det også gatekunst, forretninger og områder med boliger. Her fant vi en oppoverbakke med fargerike, enetasjes boliger langs Berg Altena Rd. Ja- folk bor faktisk i dem!
Pietermaai distriktet
På vei tilbake til skipet, tok vi en sveip innom en bar for å se litt på VM i fotball, og tok en velfortjent lokal øl etter mange timers vandring.
Nok en sjødag. Da er det bare å nyte late dager om bord i skipet. Til soling, lesing, lange gode lunsjer, og vi prøvde også å få med oss litt av fotball VM. Legger her ut noen bilder fra skipet, mat og drikke og diverse under reisen.
03. Desember
Oranjestad- Aruba
Oranjestad er hovedstaden på Aruba, et av landene i Kongeriket Nederlandene. Byen har en befolkning på drøyt 28 000. Den ligger på vestkysten av øya. Aruba er en av ABC øyene, som er Aruba, Bonaire og Curacao.
Oranje stad, Aruba
Vi startet dagen med en rundtur på Aruba. Vi kjørte langs kysten hvor det var flotte strender, og områder med nye moderne hus.
ArubaArubaFlotte strender på ArubaArubaAruba
Vi hadde en pit stop på Californian Light house. Dette fyret ble oppkalt etter dampskipet California, som ble vraket i nærheten 23. september 1891.
I løpet av dagen møtte vi på flere gjenger som var på rundtur på øya på ATV’er.
Californian LighthouseUtsikt fra Californian lighthouseUtsikt fra Californian lighthouseATV på Aruba
Deretter gikk turen til en flott strand hvor vi tok en ferge ut til en semi- submarine. Her kom vi under vann og fikk se litt maritimt liv, uten engang å bli våt på bena. Vi så et tysk fraktskip, Antilla som sank her i 1940, under et år etter det ble sjøsatt.
Flotte strender på ArubaFlotte strender på ArubaFlotte strender på ArubaStrand bar og grillStrand bar og restaurantMange hoteller langs kysten på ArubaPå vei ut til Semi-Submarine. California LighthouseSemi SubmarineSemi SubmarineSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turSembi submarine turKrabbe på vinduet
Her var det mange muligheter for vannsport.
På vei ut til Semi-SubmarineVannsportaktiviteter på ArubaMye vannsports aktiviteter på AubaFlotte strender på Aruba
På vei tilbake til bussen møtte vi på denne karen 🙂
Grønne iguanerGrønne Iguaner
Vi kjørte en halvtimes tid for å komme til naturunderverk som kalles Baby Natural bridge. Det var artig å se hvordan naturen forandret seg når vi kom på den andre siden av øya. Det er spesielt mye kaktuser på Aruba, som vi så overalt.
Langs veienMange kaktuser på AubaLangs veienKaktuserNasjonal tre på Aruba, Alltid mot vestPå vei til Baby bridgeLangs kystenDiverse natur på øyaATV turDiverse natur på øyaAubaNatural bridgeNatural bridge. Den store broen har kolapset.Natural bridgeNatural BridgeNatural bridge, kafê
På veien tilbake til skipet kjørte vi innom en steinformasjon sm kalles Casibari. På toppen her hadde vi fin utsikt, og så både skipet, og øyas høyeste “fjell”, Jamanota åsen som er 188 moh.
Casibari RockCasibari RockCasibari RockCasibari RockCasibari RockUtsiktUtsikt fra Casibari Rock
Etter en bedre lunsj om bord ruslet vi litt rundt i Oranjestad.
Oranjestad er en unik blanding av gammelt og nytt som gir en særegen sjarm til Arubas hovedstad.
En travel havneby, Oranjestads gater og kjøpesentre er oversådd med internasjonale luksusforhandlere, og mange forskjellige butikker.
Vi seilte inn i bukta til port Antonio. Det første som møter oss når vi legge til havn er reagae rytmene fra et lokalt band. Dagen startet litt overskyet, og det kunne komme litt regn, men alt blir jo hyggelig med en sånn velkomst.
Velkomst med Reggae rytmer
Vi hadde en utflukt denne dagen. Det var på en liten rundtur hvor vi fikk se et nabolag til noen av byens befolkning.
Boliger i Port AntonioBoliger i Port Antonio, JamaicaBoliger i Port AntonioBoliger i Port Antonio
Byens kirke ble besøkt. Denne anglikanske kirken har tjent sognet Portland i over 160 år.
Christ Chursch, Port AntonioChrist Chursch, Port AntonioChrist Chursch, Port Antonio
Alltid gøy å følge med på befolkningen i byen. Blir også ganske fasinert av ledningsnettet på steder som dette.
Salgs bodGjør seg klar for dagens salgPort Antonio, JamaicaPort Antonio, JamaicaPort Antonio, Jamaica
På utkanten av byen ligger det en fiskerlandsby langs havet, med flere barer og restauranter. (Bildene er dessverre litt dårlige, da de er tatt gjennom buss vinduet som ikke var av de reneste og klareste.
Langs veienFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port AntonioFiskelandsby like utenfor Port Antonio
Vi kjørte litt ut av byen, og var innom noen ruiner, Folly Ruins.
Legenden knyttet til disse ruinene undervurderer praktiseres til herskapshuset som en gang sto her.
PÅ EN PRIVAT HALVØY VED munningen av havnen i Port Antonio står ruinene av et smuldrende herskapshus. En gang det mest overdådige huset i Jamaica, har det råtnende skallet tiltrukket seg sin del av legender – akkurat som man kunne forvente av enhver skygge av grandiositet for lenge siden.
Folly Ruins har blitt tilskrevet en tåpelig og stolt mann som håper å imponere bruden sin. Ifølge en vanlig historie ble det store huset bygget av en amerikaner som en gave til hans forlovede. I hastverket med å bygge herskapshuset fikk han dumt nok sementen blandet med saltvann for hensiktsmessighetens skyld, noe som svekket materialet og rustet stålinfrastrukturen. Hele bygningen begynte å gå i oppløsning like etter at den ble bygget. Da den rike amerikaneren bar sin nye kone over terskelen, så hun at den allerede var i ferd med å falle fra hverandre og utbrøt: «For en dårskap!» Hun forlot Jamaica og kom aldri tilbake, og den rike mannen forlot “Folly Mansion” for å smuldre – som deres kjærlighet – tilbake i sanden.
Den sanne historien er imidlertid mindre dramatisk. På begynnelsen av 1900-tallet besøkte Alfred Mitchell, en forretningsmann fra Salem, Connecticut, Port Antonio sammen med sin kone Annie Tiffany, en arving til Tiffany-formuen. De ble forelsket i området, og kjøpte i 1905 landet kjent som Folly Point, og begynte å bygge en villa hvor de kunne tilbringe vintrene. Det ferdige produktet var et viltvoksende, overdådig herskapshus bygget i stil med en romersk villa, med over 60 rom. Som enhver god legende inneholder imidlertid den som er knyttet til Folly Ruins en kjerne av sannhet. Hele husets første etasje var laget av betong (da høykvalitets trelast eller murstein var vanskelig å få tak i i området), og det ser ut til at betongen faktisk var blandet med sjøvann. Men gitt at betongdelen av huset har blitt stående i over 100 år, forårsaket dette åpenbart ikke den typen umiddelbare strukturelle forringelser som legenden beskriver. Mitchell-familien levde et komfortabelt, luksuriøst liv på Folly Point frem til 1911, da Alfred Mitchell døde i en alder av 80. Annie ble værende i herskapshuset i noen år, men returnerte til USA ved utbruddet av første verdenskrig. land ble solgt, men den nye eieren forlot eiendommen flere år senere, noe som førte til at huset ble ryddet og generelt forfalt. Andre etasje kollapset på grunn av plyndring og uaktsomhet i 1936. Den eies nå av den jamaicanske regjeringen.
Folly ruins folly ruinsFolly ruinsFolly ruinsFolly ruins Folly ruinsFolly ruinsUtsikt over det Karibiske hav fra Follu ruins,
Vi kjørte videre på humpete grusveier, hvor gjennomsnittsfarten kanskje kan ligge på 35 km/t, og passerte flere store villaer, hoteller, og også Trident Castle.
Tilbake på 50-tallet ble Trident Villas bygget av arkitekten Earl Levy, som hotellleie, plassert mellom Turtle Crawle Bay og havet. På slutten av 70-tallet begynte Levy byggingen av drømmeprosjektet sitt, det ikoniske vidstrakte Trident Castle. Utformet i engelsk kolonistil fra 1700-tallet, hvite tårn og alt, er de 8 soverommene et overraskende lite antall i kontrast til dens pustende ballsal, utsøkte spisesal, romslige stuer, utallige trapper og terrasser. Omtrent et tiår med passende konstruksjon var nødvendig for å fullføre denne skinnende ekstravaganzaen. Det ble ikke spart på noe, og rommene er fortsatt dekorert med vakre antikviteter fra hele verden, romerske statuer, glitrende lysekroner og et par steinalligatorer som vokter den store inngangen
Trident Castle
Hoteller langs veienHoteller langs veien
Vi skulle også vært en tur innom Blue Lagoon, men på grunn av veiarbeid var ikke dette mulig denne dagen. Vi fikk derfor litt ekstra tid på Frenchman’s Cove, som er en av de vakreste strendene i verden, og her tilbragte vi et par timer. Det var ganske store bølger denne dagen, så det ble bare litt vassing i strandkanten, men en liten dukkert i elven som fører ut i havet, hvor vannet var betraktelig kaldere.
Frenchman’s Cove-stranden er en skjult skatt, med myk, gyllen sand og safirvann – skyggelagt av en baldakin av smaragdtrær. Stranden er et unikt sted hvor havet og elven kombineres for å skape et tropisk paradis. Stranden er ledsaget av ferskvann riverside dusjer, toaletter, og en lokalt drevet strandbar og grill.
Litt historie om hotellområdet som ligger rundt Frenchmans Cove:
Garfield Weston, en kanadisk kakeprodusent, åpnet den eksklusive Frenchman’s Cove Resort på en 45 mål stor eiendom som ligger rundt en av Jamaicas vakreste strender, like øst for Port Antonio. Sies å være det første all-inclusive feriestedet i verden, var det, som en magasinartikkel fra 1971 sa det i en overskrift, “Bare for de veldig, veldig rike.” Det ble rapportert å koste hele 1,650 dollar i uken den gang, med et minimum på to uker som inkluderte alt under den jamaicanske solen; kaviar, god vin, en personlig kokk, transport, vannsport, klesvask. Frenchman’s Cove var en anlagt tropisk fantasi satt langs sjøen med 18 bortgjemte hytter, kalt “hjem”, laget av håndhugget korallstein med kobbertak. Ingen biler var tillatt; I stedet fikk hver gjest en elektrisk golfbil. Kontanter fikk ikke lov til å skifte hender. Det ble skrevet at en stab på 120 serverte maksimalt 72 gjester. De fleste besøkende bodde en måned, og det ble booket solid i årevis. Gjester inkluderte Elizabeth Taylor og Richard Burton, Jackie Gleason, Dean Martin og Queen Elizabeth: “den rette typen mennesker”, ifølge Grainger Weston, Garfields sønn, som drev feriestedet
Da vi kom tilbake til skipet, tok vi en lunsj om bord, før vi tok en liten runde i byen til fots.
Stranden på Porten Port AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioPort AntonioJamaicas nsjonalfrukt, ackeeFyret, Port Antonio, JamaicaPort AntonioPort AntonioSkoleungdom, Port AntonioPort AntonioPort AntonioJamaica flaggPort AntonioPort AntonioPort Antonio
05. September starter vi vårt middel havs cruise med Celebrity Beyond fra Civitavecchia som ligger utenfor Roma. Vi reiser direkte fra flyplassen til skipet, da vi har vært i Roma noen ganger tidligere.
Vi starter cruiset med en sjødag, og bare nyter dette flotte skipet, med trening, litt soling, god mat og drikke.
Vi passerer Stromboli. Det er en vulkanøy i Italia som tilhører De eoliske øyer. Stromboli er svært aktiv. Stromboli er kjent for sine utbrudd ca. hvert 20-30 minutt. Utbruddene består av små mengder med lava som sprutes ut
StromboliStromboli
Vi kjører gjennom Messina stredet, og får en fin utsikt til øya Sicilia
SiciliaSiciliaSicilia
07.09.2022
Katakalon- Hellas
Vår første havn er Katakolon, Olympia i Hellas.
Vi går i land og får tak i et par biler som kjører oss til Olympia. Det er ca en halv times kjøring fra havna. Veldig greit å avtale tid og pris med drosjene på forhånd, så er man sikret transporten tilbake til skipet igjen etterpå.
Antikkens Olympia er et av de viktigste arkeologiske stedene i verden, og er stedet der de gamle olympiske lekene fant sted hvert fjerde år mellom 776 f.Kr. og frem til 300-tallet e.Kr.
Når vi var ferdige med å gå rundt i Olympia parken, ruslet vi til byen som ligger utenfor, og tok en liten kaffestopp før vi reiste tilbake igjen til skipet.
Olympia, Katakalon
08.09.2022
Athen-Hellas
VI hadde på forhånd kjøpt billetter til Akropolis denne dagen. Forrige gang vi var i Athen, hadde vi en rundtur og så på flere severdigheter, men kom da ikke inn på Akropolis pga lange køer.
Vi tok en taxi fra skipet tidlig på formiddagen. Skulle vise seg at dette ikke var noe sjakktrekk, da det var tiden alle utflukter fra skipene som lå i havn også var på Akropolis. Det ble mye kø ståing….
Bybildet domineres av Akropolis som ligger på 156 meters høyde over havet. Under denne ligger Plaka, som er den eldste bydelen, med sine småhus, krokete gater, tavernaer og restauranter.
09. 09.2022
Santorini-Hellas
Santorini må være en av Hellas vakreste øyer. Skjønner at dette er et yndet sted å reise for nyforelskede par. Santorini er også rangert som en av verdens mest romantiske reisemål. De hvite hotellene ligger postkortvakkert oppover klippene, og man har utsikt til solnedgangen.
Fra kaia går det et eseltråkk opp til byen Thera. Man kan gå den opp, sitte på eselryggen, eller man kan velge å ta gondolbanen.
Vi tok shuttlebåt ut tidlig, og gikk opp eseltråkket mens den enda stort sett lå i skyggen. Vær obs på at det er mye esel møkk der. Det er opp mot 600 trappetrinn til toppen.
ShuttlebåtSantoriniCelebrity BeyondSantoriniSantoriniSantorini, GondolbaneGondoler SantoriniKaia på SantoriniPå havnen Santorini
Endelig oppe.
Vi ruslet vi rundt i gatene. Det lå 3 cruiseskip inne i bukta denne dagen, så det yret av folk.
Vi tok en liten pause på en restaurant, før vi fant ut at vi ville ta turen inn til Oia også. Vi fikk hyret en bil, og kjørte avgarde. Ca 30 minutters resievei.
Oia ligger på Santorinis vakreste områder, hvor husene klamrer seg fast høyt oppe i 100 meters høye klipper. Herfra kan du nyte synet av solnedgangen fra en hotellbalkong eller uteservering.
Her finner man flere bygg med de berømte blå kuplene.
Vi ruslet rundt i gatene en times tid, før vi måtte gå tilbake til sjåføren som sto og ventet, og skulle kjøre oss tilbake til Thera.
På veien tilbake stoppet vi på et populært sted å ta bilder av 3 klokker av Fira kirken.
Santorini
Vi tenkte å ta gondol banen ned igjen til kaien, men her var det så stor kø, så vi stoppet innom en restaurant og tok oss litt lunsj, før vi gikk trappene ned igjen.
LunsjPå vei ned igjenPå vei ned igjenPå vei ned igjen
10.09.2022
Rhodos-Hellas
Vi la til kai rett ved gamlebyen Rhodos.
Utsikt over Rhodos by fra skipet
Rhodos er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet. Øya er den største av totalt 12 større øyer som utgjør prefekturet Dodekanesene. Rhodos by ligger helt nord på øya.
Rhodos har lenge blitt sett på en party øy som mange unge reiser til, men Rhodos kan by på så mye mer. Det er mange som har lagt sin elsk på Rhodos som reiser hit år etter år.
Gamlebyen er Europas største bebodde middelaldersentrum, og er med på Unescos verdensarvliste. Her holdt korsfarerne til i en lang periode, og det er fremdeles mye å se fra den perioden. Så snart du har passert bymuren i den gamle delen av byen, kan du føle historiens vingeslag.
Vi ruslet litt rundt i gamlebyen, og satte oss ned på en lokal taverna for å suge til oss litt av atmosfæren. Her kan du handle i små butikker og rusle langs brosteinsbelagte gater. På Rhodos finner du også merkebutikker, trendy restauranter og beach clubs.
I den moderne delen av Rhodos by finner du trendy barer, kafeer og bra shopping med mange merkebutikker. Vi gikk til en familiedrevet restaurant for å spise en bedre gresk lunsj. Her bør man bestille bord, da det er veldig stor pågang her.
Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr. Statuen hadde omtrent samme størrelse som Frihetsgudinnen i New York, USA, men var plassert på en lavere plattform. Kolossen på Rhodos var ett av verdens syv underverker. I dag står det Ved bymurene mot havet, er slottet Saint Nicholaos som fikk sin tittel fra skytshelgen for sjømannen. Dette slottet fungerer som et fyrtårn.
På vei tilbake til skipet gikk vi gjennom Palace of the Grand Master of the Knights of Rhodes.
I dette området ligger også Mosque of Suleiman, som er lett å legge merke til med sin særegne farge og sitt høye spir.
11.09.2022
Mykonos– Hellas
Mykonos tilhører øygruppen Kykladene og ligger midt i Egeerhavet.
Bystranda
Mykonos by er veldig sjarmerende med sine smale trange gater. med hvitkalkede hus, blomster, blått treverk, vindmøller og alt man forbinder med gresk atmosfære.
Etter å ha ruslet litt rundt i byen, reiste vi til Super Paradise. En Beach club ca 20 minutters kjøretur fra byen. Her koste vi oss noen timer, og fikk badet litt i det krystallklare vannet.
Det skal nevnes at både Mykonos og Santorini er blant Hellas dyreste øyer. Til Mykonos er det i høysesongen et hektisk uteliv, og mange jet-settere kommer hit for å feste, derav prisene.
13. September hadde vi en ny sjødag, og vi nøt hele dagen ombord.
14.09.2022
Valetta- Malta
Maltas hovedstad Valletta er kanskje liten, men den er full av sjarm. Å vandre i de solfylte gatene er som å gå tilbake i tid.
Valetta ble i 1980 oppført på Unescos verdensarveliste. Valletta er ifølge UNESCO, en av de mest konsentrerte historiske områder i verden.
Vi ruslet i land, og gikk til en heis som gikk fra gateplan og opp i byen.
På toppen kommer man inn i “Upper Barracca Gardens” Her er det kjempefin utsikt. Her er det kanoner som blir avfyrt hver dag.
Vi hadde fått tak i et by kart som var veldig greit å følge, og som viste hva man burde se i byen.
Valetta, Castille PlaceAuberge De Castille, ValettaOpen-air Royal opera house, ValettaValetta City gateTriton Fountain, ValettaValetta City gateValetta
Gatene i byen er med få unntak bratte og trange. Det er veldig koselig å gå her, da de fleste gatene er gå gater.
Gatelangs i ValettaValetta
St John Cathedralen ser vanlig ut fra utsiden, men den skal vist være utrolig flott på innsiden, med overflater belagt med farger og glitrende gull, marmorgulv under føttene og vegger dekket med intrikate forgylte utskjæringer. Domkirken er fra 1570-årene, hvor stormesterne er gravlagt.
St Johns Co-Catedral, Valetta
Flere flotte bygg i Valetta, og man behøver ikke å gå mange skrittene før neste dukker opp.
National library og Malta, Valettast george square, Valettast george square, ValettaOur lady of victories chapel, Valetta
Innimellom ligger det også flere koselige restauranter med uteservering.
En av Vallettas mest ikoniske severdigheter er de fargerike, firkantede maltesiske balkongene, kjent som gallarija, som dekorerer bygningene. Da byen ble bygget, bestemte Knights of Saint John at hvert hjørne måtte ha enten en statue, en helligdom eller en hjørnebalkong for å dekorere den, og mange er fortsatt der i dag
Valetta Waterfront. Den naturskjønne promenaden er hjemmet til gourmetrestauranter, barer med havutsikt og et kjøpesenter.
Vi hadde en fin utseiling fra Valetta.
Utseiling fra ValettaUtseiling fra ValettaUtseiling fra Valetta
Den 14. September hadde vi igjen en sjødag, før vi ankommer Barcelona hvor vi ender vårt cruise.
Celebrity Beyond
På Celebrity Beyond er det mange gode restauranter å velge i blant. Noen er inkludert i prisen, mens noen spesial restauranter må man betale ekstra for. Det er absolutt verdt å prøve noen av disse, da de har eksepsjonelt god mat, og sjeldent god service der.
Det er også teater, flere barer og diskotek ombord.
15.09.22
Barcelona
Vi hadde bestilt en natt på hotell i Barcelona før vi satte snuten hjemover.
Barcelona er full av historie og skjønnhet. Trange gater, åpne piazzaer, kunst, kirker, vakre bygninger og markeder. Vi gikk en tur innom markedet, og ruslet litt rundt i gatene. Vi har tidligere sett mye av Barcelona, så denne dagen ble det bare kos og avslapning, med små stopp på Piazzaer og ramblaen.
Vi hadde en god tapas lunsj på en bortgjemt og populær restaurant i en bakgate. Her er det førstemann til mølla prinsippet, og man får begrenset tid ved bordet.
En herlig reise er over, og vi har fått fylt opp minnebanken med mange nye gode opplevelser. Ett flott cruise med mange fine havner, og vakre byer. Mye god mat og drikke, og et kjempefint reisefølge!
Tusen takk igjen til Elisabeth i Berg Hansen på Jessheim for all hjelp i forhold til bestilling av reisen 🙂
Tidlig på morgenen seilte vi av sted på den vakre Douro elven. Vi passerte vår første sluse for turen allerede i 0700 tiden. Noe vi selvfølgelig måtte ha med oss. Vi kledde oss godt, da det var litt kjølige dager, og det kom også noen regnbyger.
På Douro ut fra Porto tidlig morgenPå Douro tidlig morgenPå Douro tidlig morgen, vår første slusePå Douro tidlig morgen, vår første slusePå Douro tidlig morgen, vår første slusePassert første sluse
Senere på dagen var det en utflukt til Quinta de Avelada for Lunsj. De er kjent for sine vakre hager og vinen Vinho Verde. Vi vandret først en runde i hagen. Her bugnet det av Hortensia i alle farger, og de hadde bygget en sjarmerende hytte ved en vann dam. Vi så utover vinrankene, og vi fikk se nærmere på et kork tre.
Quinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de AveledaQuinta de Aveleda, Kork treQuinta de AveledaQuinta de AveledaVinranker Quinta de AveledaVin tønner på Quinta de Aveleda
Vi fikk servert en typisk Portugisisk lunsj med regionale viner.
Etter lunsj så vi også noen fantastisk fine påfugler som viste frem hele sin vakre prakt.
Påfugl på Quinta de AveledaPåfugl på Quinta de AveledaPåfugl på Quinta de AveledaPåfugl på Quinta de Aveleda
Tilbake på båten og vi seilte videre. På ettermiddagen passerte vi en ny sluse, Carrapatelo Lock, som er den høyeste slusen i Europa i en lift, 35 meter.
Når vi kom inn i slusene, ble masten lagt ned, Taket over bord og stoler bak på båten ble senket, og styrhuset ble senket ned i båten. Dette for å kunne passere når båten kom opp på toppen av slusene, hvor vi også passere lave broer. Da måtte alle på dekk sitte, for ikke å skalle…
På kvelden blir det servert en “sip and sail” drink i baren, før middag. Hver dag kunne vi velge inntil 4 retter fra menyen som varierte hver dag. Fantastisk god mat og mange gode lokale viner ble servert om bord under hele seilingen.
Middag ombord. Selfie med sjefs kokkenDessert
Båten lå til kai i Caldas de Aregos for natten. En stille rolig landsby.
Caldas de AregosCaldas de AregosCaldas de AregosCaldas de AregosCaldas de Aregos. Baren er stengt!
24.06.2022
Lamego, Matheus Palace
Vi seiler videre til Lamego hvor vi skal ligge i et par dager. På andre siden av elven ligger byen Peso da Regua.
DouroLamegoPeso da ReguaPeso da Regua
Etter frokost gikk vi en liten runde i området. Vi passerte store felt med vindruer, og Sandeman figuren ruvet over markene på en topp.
Sandeman
Vi gikk innom en vingård på vegen, Rotha do Vinho Do Porto. Her var det også et hotell, og muligheter for både overnatting og vinsmaking.
VingårdRota de VinhoDruerangkerRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingårdRota de Vinho vingård“hotell rom” på Rota de Vinho vingård
Da vi kom tilbake på båten var det et kokkekurs, hvor vi lærte å lage de fantastiske gode “Pasteis de nata”.
Mateus Palace and Garden tour
På ettermiddagen hadde vi en ny utflukt, til Matheus Palasset. Av oss som var unge på 80 tallet, husker vel de fleste Matheus flasken…
La Casa de Mateus ble bygget i første halvdel av 1700-tallet og designet av Nicholas Nasoni. Det regnes som mesterverket av portugisisk barokkarkitektur. Det er nå et museum med flere rom fulle av antikke møbler. Her er det praktfulle hager som er sammensatt av perfekt velstelte hekker, blomster, trær, praktfulle innsjøer, fontener osv.
Mateus PalaceMateus PalaceMateus PalaceMateus PalaceMateus PalaceMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Palace and gardenMateus Mateus Palace Mateus Mateus PalaceMateus Palace Mateus Palace
Etter besøket besøkte vi en lokal restaurant, hvor de selvfølgelig serverte Matheus.
Matheus
Etter middag denne kvelden var det et show om bord med lokal folkedans og Fado.
Fado og folkemusikk
25.06.2022
Town of Lamego
Vi startet dagen med en utflukt til byen Lamego. Her ligger pilegrimskirken “the sanctuary of Our lady of Remedies som dominerer over byen, flankert av tvillingklokketårn. Vi startet turen med å gå de 686 trappetrinnene opp til kirken. Dette er en av Portugals viktigste helligdommer. De hundrevis av sikksakk trappene er dekorert med flislagte “malerier”
Our Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of RemediesOur Lady of Remedies
På veien ned til byen igjen, hadde vi en liten vinsmaking med litt diverse pølser og oster på et lokalt vinhus.
Vin smaking i Lamego
Denne herlige barokke byen ligger i en fruktbar dal, og har et sjarmerende sentralt torg som ligger i en offentlig hage omgitt av elegante bygninger fra 1600 tallet.
Tilbake på båten, og vi seiler videre mot Pinhao.
Vi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoMange falker å se langs elven
Etter lunsj om bord passerer vi en ny sluse.
Nå seiler vi inn i hjertet av Douros vin produksjons region. Vi passerer flere vingårder, og det er drueranker så langt øye kan se. Det er også noen Oliven lunder her og der.
Vi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVingårder langs elvenVi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVi seiler videre til PinaoVingårder langs elvenVingårder langs elven
På ettermiddagen seiler vi inn til Pinao, som ligger i hjerte av Douro`s vindal.
Quinta da Roeda
Vi besøker en lokal vingård for omvisning og Portvinssmaking. Vi får også en demonstrasjon om gamle produksjons måter.
Quinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaQuinta da RoedaVin ranker på Quinta da RoedaVinranker på Quinta da RoedaVinranker på Quinta da RoedaHer lager de også BrandyQuinta da RoedaQuinta da Roeda
26.06.2022
Pinhão
Vi starter morgenen med en spasertur til byen Pinhão.
Pinhão ligger i hjertet av denne vakre regionen, og et av de mest populære stedene for folk å besøke.
Ama Vida i PinhãoPinhãoDouroPinhãoForlatte bygg i PinhãoLangs elven i PinhãoDiverse farkosterDiverse farkosterPinhãoi full blomst
Disse “barene” var å se flere steder langs Douro.
Bar i Pinhão
Regionen er åpenbart mekka for vinelskere. Douro er den eldste vinregionen i verden, etter å ha blitt avgrenset i 1756, og den produserer noen av de beste vinene i Portugal.
Pinhão jernbanestasjon er en flott jernbanestasjonen i Portugal, med vakre azulejos, ( flerfargede, ofte relieffprydede fajansefliser.)
Togstasjonene på Togstasjon i Pinhão
Quinta da Avessada
På veien opp til Quinta da Avesada er utsikten upåklagelig.
Usikt over Douro dalen langs veien til Quinta da AvessadaUsikt over Douro dalen langs veien til Quinta da AvessadaUsikt over Douro dalen langs veien til Quinta da AvessadaUsikt over Douro dalen langs veien til Quinta da Avessada
Et nytt vinhus besøkes. Denne gangen i en landsby oppe i fjellene, ca 600 moh, på det flateste område i regionen. På grunn av dette er 90% av plantasjen bestemt til produksjon av Muscat druer, som Moscatel de Favaios er produsert, og er utpekt som en nasjonal apéritif. Det er den vindyrkende landsbyen Favaios med rundt 1000 innbyggere som gir navn til denne vinen. I dag er produksjonen av denne likøren eksklusiv for Adega Cooperativa de Favaios, men all denne produksjonen hadde sin begynnelse i Quinta da Avessada.
Quinta da AvessadaQuinta da AvessadaQuinta da AvessadaQuinta da AvessadaVinranker, Quinta da Avessada
Her ble vi ønsket velkommen med litt musserende i glasset, før eieren av godset introduserte seg selv, og fortalte litt om stedet. Det ble omvisning etterfulgt av en nydelig 3 retters lunsj.
Eier av vingården på Quinta da AvessadaEier av vingården, Quinta da AvessadaDemonstrasjon av høstingenVin tønnerHåndmaler kjøleskapsmaneter og souvernirerHåndmaler kjøleskapsmaneter og souvernirerLunsj på Quinta da AvessadaEieren kommer stadig innom og forteller historier. Veldig morsom type 🙂Underholdning før matenNydelig mat
På ettermiddagen ruslet vi en liten runde igjen. Da fikk vi se de diverse farkostene i aksjon…Det var en variant av “ta sjansen” på gang. Morsomt å se på alle de kreative farkostene som var laget, og hvordan de kom seg frem på vannet.
Pinhão, Ta sjansen…Pinhão, Ta sjansen…
Nå hadde også “baren” åpnet like i nærheten av båten, så da ble det en liten pitstop her. Gøy å smake på litt lokalt øl også.
En liten pit stop, Pinhão
På kvelden var det Farewell Gala dinner, og all mannskap ble hyllet.
27.06.2022
Vega Terron
Vi seilte tidlig av sted videre oppover Douro elven, og vi kom snart til en ny sluse. Valera Lock, 33 meter stigning.
Douro elvenSmalt til tider…Neste sluse, Valeira lockNeste sluse, Valeira lockNeste sluse, Valeira lockNeste sluse, Valeira lockTrangt på sidene av båten. Valeira lockNeste sluse, Valeira lock. Lavt under broen, så alt på dekk blir senket.Sluse passert
VI har en flott seiling videre mot Spania, til vår ende stasjon Vega Terron.
Lave broerDouro valleyDouro Tog langs Douro elvenLangs elvenLangs elvenDouroVinranker, Douro valleyDouro valleyOliven lunder
Vi kommer til vår femte og siste sluse på reisen, Pocinho Lock, 12 meter stigning.
Castelo Rodrigo
Vi kommer til vår ende stasjon, Vega Terron i Spania, og etter lunsj tar vi fatt på vår siste utflukt i Portugal. Her har vi Portugal på den ene siden av elven, og Spania på den andre. Turen går til Castelo Rodrigo. Fra sin høye bakke posisjon ser den lille landsbyen Castelo Rodrigo ned over platået som strekker seg østover til Spania og nordover til den dype dalen av elven Douro.
Utiskt over Douro valley og over til SpaniaCastelo RodrigoCastelo Rodrigo
Den historiske landsbyen Castelo Rodrigo har hatt en viktig betydning i Portugisisk historie. Det antas at slottet ble grunnlagt på 600 tallet basert på legender. Blant monumentene som gir verdi til den historiske arven er de gamle murene, ruinene av palasset Cristóvão de Moura, Pelourinho fra sekstende århundre, moderkirken, middelaldersisternen og restene som vitner om tilstedeværelsen av et viktig samfunn. I mer enn 600 år var landsbyen en by og fylkesete. På forskjellige tidspunkter i nasjonal historie skilte innbyggerne seg ut for sitt mot og lojalitet til kronen. Nå en rolig fredelig landsby.
Vi startet vår reise i Lisboa, Portugals pulserende hovedstad. Vi ankom Lisboa i 20.00 tiden, ca 3 timer forsinket, så det ble ikke så mye igjen av kvelden. Vi fant en tapas bar, og ruslet litt rundt i området rundt hotellet vi bodde på, før vi tok kvelden.
Tapas i LisboaTrikk 28
Jeronimos Monastery
Jeronimos-klosteret er det mest imponerende symbolet på Portugals makt og rikdom under oppdagelsesalderen. Kong Manuel I bygde den i 1502 på stedet for en eremitasje grunnlagt av prins Henry navigatøren, hvor Vasco da Gama og hans mannskap tilbrakte sin siste natt i Portugal i bønn før de dro til India. Den ble bygget for å minnes Vasco Da Gamas reise og takke Jomfru Maria for suksessen. Vasco da Gamas grav ble plassert inne ved inngangen, og det samme var graven til poeten Luis de Camões, forfatteren av episke Lusiadene der han forherliger da Gamas og hans landsmenns triumfer. Andre store skikkelser i portugisisk historie er også innhyllet her, som kong Manuel og kong Sebastião, og poetene Fernando Pessoa og Alexandre Herculano.
Da vi kom ut fra klosteret kom det en flott parade forbi.
Parade utenfor Jeronimos Monastery, LisboaParade utenfor Jeronimos Monastery, LisboaParade utenfor Jeronimos Monastery, Lisboa
Ikke langt fra Monasteryet ligger et bakeri som produserer Pastel de nata. Et must å smake på når du er i Portugal. De er bare supergode! De selges i alle bakerier. Er du tidlig ute og får de mens de fremdeles er litt varme, er de bare helt nydelige 🙂
Pastell de nata
Discoveries Monument at the estuary of the Tagu River
Monument over funnene på den nordlige bredden av Tagus-elven elvemunning, sognet Santa Maria de Belém, Lisboa. Monumentet ligger langs elven der skip dro for å utforske og handle med India og Orient, og feirer den portugisiske oppdagelsesalderen (eller Age of Exploration) på 1400- og 1500-tallet. Portugal ( Vasco da Gama 1460 – 1524 portugisisk oppdagelsesreisende og den første europeeren som når India til sjøs.)
Discoveries Monument at the estuary of the Tagus riverDiscoveries Monument at the estuary of the Tagus riverved Discoveries Monument at the estuary of the Tagus river
Belem Tower
Belémtårnet er et manuelinsk-gotisk festningstårn i Lisboa. Tårnet er oppført i begynnelsen av 1500-tallet til minne om Vasco da Gama og byens skytshelgen São Vicente og fungerte både som et ledd i byens forsvar og som et seremonielt monument til hyllest av Portugals innflytelse under den europeiske oppdagelsestid.
Belem Tower, LisboaBelem Tower, Lisboa
Castelo da Pena- Sintra
Ca 45 minutters kjøretur fra Lisboa. Det lønner det seg å være tidlig ute for å slippe lange køer.
Et unikt palass, på toppen av en ås i Sintra fjellet, og er nok en av de fineste turistatraksjoner i Portugal. Her finner man romantisme stil fra 1800 tallet. Her er det sterke farger, mytologiske statuer som alle står i sterk kontrast til til den frodige parken rundt. Her tiltrekkes millioner av turister hvert år, som ønsker å på nært hold se et palass som virker som en historie.
Castelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, Sintra
Interiøret i Pena palasset er like imponerende, og er restaurert for å gjenspeile innredningen i 1910, da den portugisiske adelen flyktet til Brasil for å unnslippe revolusjonen.
Castelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, SintraCastelo da Pena, Sintra
Sintra
Vi va innom Sintra for å spise lunsj, og ruslet litt rundt i gatene.
SintraSintraSintraSintraSintraSintraSintraSintraSintraSintraSintra, PiriquitaSintraLunsj i Sintra
På vandring i Lisboa
På ettermiddagene vandret vi rundt i Lisboa, og så enkelte områder som vi ikke har vært i tidligere. Alltid spennende å rusle litt rundt på måfå. Vi var også innom noen restauranter og fikk servert god mat. Bacalao er en rett man bør prøve når man er i Portugal. Den serveres i mange varianter.
Bacalao på Restaurant Sancho, Lisboa
Tomar
Etter 3 dager i Lisboa gikk turen videre. Vi busset til Porto, men hadde ett stopp på veien i Tomar. Her besøkte vi Convent of christ.
Kristi kloster er et tidligere katolsk kloster. Både slottet og klosteret var hovedkvarteret til tempelridderne frem til 1314 og Kristi orden fra 1357 og utover. Slottet ble bygget i 1160, og hele området er i dag oppført som verdensarv av UNESCO.
Convent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, TomarConvent of christ, Tomar
Lunsj i Tomar.
Lunsj i TomarTomar
Porto
Vi ankommer Porto, og sjekker inn på båten Ama Vida som vi skal seile på Douro med, og som skal være vårt hjem den neste uken.
(AmaVida er båten som ligger ytterst)
Ama VidaAma vida
Kveldstur på Douro
Etter sikkerhetsinstruks, litt utpakking og middag, seilte vi en tur opp og ned på Douro elven for å få se Porto fra elven på kveldstid, og for å seile under de mange broene.
Gatelangs i Porto
Neste dag startet vi med en rundtur i byen.
rabelo båtPortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i Porto, Pilgrims ruteGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i PortoGatelangs i Porto. Spesielt Mc Donald skiltFado i Porto
Livraria lello i porto, er ikke din gjennomsnittlige bokhandel. Det skal faktisk være den vakreste bokhandelen i verden. Lang kø for å komme inn.
Kø utenfor Livraria lello
Togstasjon. Sao Bento
São Bento jernbanestasjon er en jernbanestasjon fra det 20. århundre i Porto, Portugal. Stasjonen ligger i det historiske sentrum av Porto, som har blitt erklært et UNESCOs verdensarvliste og som et nasjonalt monument i Portugal.
Togstasjonen i Porto
Porto Katedralen
Porto-katedralen er en romersk-katolsk kirke som ligger i det historiske sentrum av byen Porto, Portugal. Det er et av byens eldste monumenter og et av de viktigste lokale romanske monumentene.
Fin utsikt utenfor Katedralen.
The Cathedral in PortoUtsikt fra Katedralen i PortoUtsikt fra Katedralen i PortoUtsikt fra Katedralen i PortoUtsikt fra Katedralen i PortoMange måter å få omvisning på i Porto
Etterpå gikk vi over Dom Luis I Bridge hvor man får en flott utsikt over havnen og portvinshusene, før vi tok kabelbane ned til Vila Nova de Gaia, som det heter på denne siden av elven.
PortoPortoPorto, utsikt fra Dom Luis I bridgePorto, utsikt fra Dom Luis I bridgePorto, utsikt fra Dom Luis I bridgeTaubane, Porto
Omvisning og portvinssmaking
Vi avsluttet rundturen vår på Ferreira Portvins hus.
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
