Vi kom til Tønsberg på kvelden, og fikk plass på en Bobilparkering som ligger sentrumsnært. Det er ikke så mange plasser her, så det ble fullt, og flere måtte kjøre videre.
Vi ruslet en tur på brygga før vi krøyp til sengs. En vakker kveld.
Brygga i Tønsberg
Jan Teigen ble født i Tønsberg. I 2012 ble det avduket en skulptur av han på brygga i Tønsberg. Jahn Teigen var selv til stede under avdukingen. – Jaja, det var ikke store karen, sa han humørfylt da han tok statuen nærmere i øyesyn.
Tønsberg, Jan Teigen
Tønsberg ble grunnlagt i vikingtiden, og det største beviset på byens betydning i denne perioden er det verdensberømte Osebergskipet som ble funnet like utenfor byen i 1904. I dag kan du oppleve en nøyaktig kopi av det berømte skipet på havna.
Tønsberg
Neste dag gikk vi en god runde i byen. Tønsberg er Norges eldste by og Vestfolds største tettsted.
Tønsberg
Det er mye fin gammel trehusbebyggelse i Tønsberg
TønsbergTønsbergTønsbergTønsberg
Torvet, som er selve hjertet av sentrum. Her er det et yrende liv om sommeren, Var veldig stille her tidlig denne Mai morgenen.
TønsbergTønsberg torgTønsberg torg
På Slottsfjellet finnes rester av Skandinavias største middelalderborger.
Nevlunghavn er ei bygd i Larvik kommune i Vestfold og Telemark fylke. Stedet hørte tidligere til Brunlanes kommune, som i 1988 ble en del av Larvik. Nevlunghavn – eller Havna – som stedet blir kalt på folkemunne, er en del av tettstedet Helgeroa/Nevlunghavn og ligger ytterst på «Neset» på Vestfoldsiden av Langesundsfjorden, som Vestfolds ytterste utpost mot Skagerak. Nevlunghavn er en liten fiskerlandsby og loshavn som har greid å bevare sitt opprinnelige preg.
På brygga kan du kjøpe fersk fisk, eller du kan besøke Nevlunghavn fisk og sjømat AS, eller Havaristen, hvor de forøvrig har veldig god Fish & Ships.
NevlunghavnNevlunghavnNevlunghavnNevlunghavn
Helgroa
En ca 7 minutters kjøretur fra Nevlunghavn finner du Helgroa. Helgeroa er et tettsted i Larvik kommune i Vestfold og Telemark fylke, på østsiden av Langesundsfjorden. Om sommeren er Helgeroa et populært feriested med blant annet Helgeroa Marina og Blokkebukta badestrand og campingplass
Flere reiser har blitt avlyst, og det er sommeren nesten samtlige nordmenn reiser på Norges ferie. Også vi. For meg som er glad i å ta bilder, mangler det ikke på bra foto motiv i vårt vakre land. Vi kan ikke si annet enn at vi er veldig heldige som bor i ett så trygt, velstående og vakkert land når en krise rammer oss.
For oss er ikke ferie å ligge på en strand dag ut og dag inn, og vi valgte etter å ha vært uten bobil i noen år, og kjøpe en by bobil hvor man kan komme frem de fleste steder. Mine neste innlegg vil derfor være fra turer rundt i Norge. Noen bare helge turer, andre over litt lengre perioder.
I disse dager er det flust av tips og ideer til Norges ferier på Tv og Magasiner, og her kommer også noen tips fra meg 🙂
Vi startet i Mai med noen helge turer, og fartet litt rundt i Vestfold.
Ula
Ula er et lite tettsted ytterst på Torsøyhalvøya mellom Sandefjord og Larvik. Inne i den smale bukta finner man en hyggelig havn med butikk, bunkers og en liten gjestehavn. Her er det bobilparkering for ca 10 bobiler.
Bobilparkering Ula HavnBobil parkering Ula Havn
Det er ett flott turterreng i området, og vi var så heldige å få en liten sightseeing av gode venner.
Vi startet med å gå opp til ett monument av Anders Jacob Johansen, kjent som Ulabrand, Monumentet er reist på hans daglige utkikspost. Under hans tid som Los viste han stort mot og førsteklasses sjømannskap. Han var en navngjeten los bosatt i Ula i Vestfold. Han tjenestegjorde som los i Ula fra ca. 1850 til han omkom i en høststorm sammen med sin yngste sønn og en losgutt i 1881 da losbåten hans forliste i åpent hav syd for Tjøme uten kjent årsak. Hans På slutten av 1800-tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los.
UlabrandUtsikt fra Ulabrand monumentet
Vi gikk videre, Gjennom variert natur, og kom til flere steder med flott utsikt.
Gustavia er hovedstaden og eneste by på Saint-Barthelemy (St. Barts), en fransk øy i det østlige Karibien. Saint-Barthélemy blir sammen med Saint-Martin, som ligger 24 km unna, administrert under Guadeloupe, som er et oversjøisk departement tilhørende Frankrike. Guadeloupe ligger ikke langt fra St. Barts. Det bor ca. 3 000 mennesker i Gustavia.
Gustavia er oppkalt etter den svenske kongen Gustav III. Byen fikk sitt navn i 1784 da øya ble svensk. I 1878 solgte svenskene øya tilbake til Frankrike. Det opprinnelige franske navnet var Carenage.
Gatenavnene i Gustavia er skiltet på svensk, mens alle offisielle kart har franske navn.
Gustavia St Barts, Svenske og Franske skilter
Vi måtte ta en tenderbåt for å komme i land i denne havnen. Vi har vært på denne øya en gang før, og fartet da litt rundt, så denne dagen tok vi en drosje til Nikki Beach, og koste oss noen timer der.
Nikki Beach
På vei til Nikki Beach passerte vi den eneste flyplassen på øya. Fra Stranden så vi hele tiden småfly som kom og dro.
Tilbake til Gustavia, ruslet vi litt rundt, før vi tok tender tilbake til shipet. Det er masse flotte butikker i St Barts, men de fleste er stengt mellom kl 12-15, så det ble ikke noe shopping på oss denne dagen 🙂
Legger ved linken til forrige gang vi var på St Barts, da det er litt mer å vise til hva man kan se og gjøre her.
Vi la til i La Spezia, men valgte denne dagen å ta en båttur ut til Portovenere. Turen dit tar ca 30-40 minutter.
La Spezia
La Spezia
Båttur ut til Portovenere
Portovenere blir også kaldt den 6. Cinque terre byen…
Ankomst sjøveien er absolutt å anbefale. Man kan beundre fasaden til byens bygninger, som rammer inn den historiske delen av byen. Dette inkluderer en sjarmerende handlegate som snor seg bak de pastellfargede fasadene.
PortovenerePortovenereSmale smug i PortovenereSmale smug i PortovenerePortovenerePortovenere
Vi gikk innom en liten restaurant i bakgata, for å innta litt lunch. Men vi ble desverre veldig skuffet. Vi bestilte lasagne, og det var noe ferdig greier som de varmet i microen. Ikke bra, og en typisk turistfeller.
Kommer man båtveien fra andre kanten, Fra Riomaggiore, vil man først få øye på den pittoreske kirken “Chiesa di San Pietro” ved innseilingen til byen. Den ble offisielt innviet i 1198. Delen i hvite og svarte bånd stammer fra 1200-tallet
Portovenere
Vi gikk så tilbake for å ta båten tilbake til La Spezia.
Portovenere er en kommune i provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Kommunen har ca. 4 000 innbyggere og omfatter ca. 7 km². Den ligger ca. 12 km. fra byen La Spezia. Portovenere ble grunnlagt i 50 f.Kr. som Veneris Portus. I det 12. århundre kom Portovenere under Republikken Genova
Tilbake i La Spezia, og vi gikk igjen ombord på Edge for å pakke å gjøre oss klar til å gå av shipet neste dag. Da tilbake igjen i Civitavecchia.
La Spezia
Celebrity Edge.
Jeg vil til slutt skrive litt om Celebrity Edge., og legger ut noen bilder.
Dette shipet ble sjøsatt i 2018, og er fantastisk flott. Her finner man mange bra og spennende restauranter. Vi rakk ikke å prøve alle iløpet av vårt 10 netters cruise, men de vi var på, var meget bra. Her er det underholdning for enhver smak, i både barer og restauranter, samt en egen teater sal. Det er mulig å gå på både dans og disco, og det er flere barer å velge i.
Treningstilbudet er også bra, med ett velutstyrt treningsrom, samt en fin jogging track ute. Shipet tar 2900 passasjerer, og er så langt en av de fineste cruise shipene vi har vært med i.
Tusen takk igjen til Elisabeth Braaten i cruise.no, nå i Berg Hansen på Jessheim, for hjelp til arrangering av reisen.
Kanskje en av de best bevarte hemmelighetene på den italienske rivieraen er den strålende havnebyen Santa Margherita Ligure Pene bygninger, ett fargerikt historiske sentrum som er dekorert i typisk ligurisk trompe l’oeil-stil. Hyggelige gågater er foret med butikker, gelato-butikker, barer, bakerier og restauranter.
Kirker å besøke inkluderer 1600-talls basilikaen Santa Margherita.
Vi gikk opp til parken rundt Villa Durazzo. Den ligger på kanten av en høyde med utsikt over havet, og det er absolutt verdt å gå opp for å utforske området
V.G Rossi museum i Villa Durazzo parken
Vi gikk en annen vei ned igjen, og stoppet for ett glass hvitvin, før vi gikk ned til havnen og inntok en god lunch på en fiskerestaurant.
Vi gikk promenaden tilbake igjen mot der tenderbåten lå,
Det er også en strand i Santa Margherita.
Strand i Santa Margherita
Så var det på tide å ta tenderbåten tilbake igjen til shipet.
Etter nok en sjødag, besøker vi den koselige havnebyen Ville Franche. Opprinnelig skulle vi besøke Monte Carlo denne dagen, men på grunn av at verdens største Yach utstilling var der denne helgen, ble det endringer i seileruten.
Villefranche
Villefranche ligger mellom Monte Carlo og Nice. Dette er en liten koselig by med under 7000 innbyggere, og det er lett tilgang til andre byer, da man kan ta toget som går langs kysten. Dette er også en veldig populær cruise havn, da Dens Bay er en av de dypeste i verden. Vær oppmerksom på at når ett stort cruise ship ligger ankret utenfor byen, kan denne lille byen fort bli overfylt,
Vi delte oss litt denne dagen, så gutta reiste inn til Monte Carlo, mens vi jentene ble igjen i Villefranche.
VillefrancheVillefrancheVillefranche
I Villefranche er det mange koselige smågater å rusle rundt i.
Det er også en liten promenade nede ved sjøen, og her ligger flere restauranter. Etterhvert inntok vi en liten Tapas lunch her.
Villefranche
Det ligger flere fine båter å se på i havna her også.
Barcelona er også en by vi har besøkt noen ganger tidligere, og vi bare elsker denne byen. Her er det valgmuligheter i bøtter og spann av ting å se og gjøre.
Ønsker du å se noen av de mest besøkte turistattraksjonene, så bør du forhåndsbestille billetter, ellers kan du risikere og ikke få se det. Vi tenkte å ta oss en tur i Park Guell (Gaudi parken), da det er mange år siden vi var der sist, og noen i reisefølget hadde ikke vært der. men det var utsolgt begge dagene vi var der. Sagrada familla er også lurt å forhåndsbestille til, da det er en av Barcelonas største attraksjoner.
Vi sikket og sakket oss gjennom Barcelonas gater, Vi hadde ett mål, og det var å gå innom Torres Vin bar, som ligger rett ovenfor Casa Mila, og nyte en ordentlig god Rød vin, og det gjorde vi. Derfra brukte vi hele dagen på vei ned igjen mot havnen, og valgte underveis de koseligste smale gatene vi kunne finne.
Gatelangs i Barcelona
Catedral de Barcelona
Casa Mila
Torres vin bar
Det var en festival i Barcelona denne dagen. Og vi så parader flere steder rundt om i byen. La Mercè er den årlige festivalen i byen Barcelona i Catalonia, Spania. Det har vært en offisiell byfest siden 1871, da den lokale regjeringen først organiserte et program med spesielle aktiviteter for å observere den romersk-katolske festdagen til Vår Frue av barmhjertighet, La Mare de Déu de la Mercè på katalansk
Festival i byen
Festival i byen
Vi tok også denne gangen turen innom Barcelonas eldste bar, Bar Marsella.
Bar Marsella
Ett sted det er veldig artig å gå innom er Paradiso bar. I front ut mot gaten, er det en Pastrami bar. Men bak en kjøledør, finner man en fantastisk coctailbar. Her blir coctailene servert i glass i de utroligste størrelser og fasonger. The world`s 50 best bar i 2019.
I dette området ligger barene og spisestedene tett, og vi ruslet innom noen av de før vi reiste tilbake til båten for natten. Husk at det er viktig å passe godt på veska og verdisaker i Barcelona. Det kryr av veskenappere og lommetyver, eller folk som prøver å lure deg. Men er man påpasselig, så går det som oftest bra.
På morningen den 25. September fikk vi oss en liten tur på strandpromenaden før vi seilte videre.
Strandpromenaden, Barcelona
Her følger også en link til en tidligere reise til Barcelona:
Palma er som en storby i miniatyr og kalles gjerne Lille-Barcelona. Når du besøker byen, er en tur rundt i gamlebyen å anbefale. Ta deg tid til å vandre rundt i gatene, se på arkitekturen og de åpne plassene rundt omkring. Enkelte av byggene her er utrolige flotte.
Katedralen Sa Seu i Palma er bygget i gotisk stil og ligger utrolig fint til med utsikt mot havet, havnen og gamlebyen.
Palma de Mallorca, Sa SeuPalma de Mallorca, Sa SeuPalma de Mallorca, Sa Seu
Du har kanskje hørt det før, at Balearenes hovedstad Palma de Mallorca er Spanias hippeste by. Den er vakker som Barcelona, og kulere enn Madrid. Hit kommer fastlandets mest trendy fashionistaer for å handle, og her skapes mange av Spanias trender. Men det har ikke alltid vært sånn. For 20 år siden var mange av husene tomme, og lokale ville heller bo på landsbygda enn i byen. Men så har Mallorca generelt, og Palma spesielt, gjennomgått en total imageforvandling. Charterturismens vugge er nå hjemsted til flere kjendiser og luksushotell enn noen annen øy i Middelhavet, og hovedstaden Palma de Mallorca er Middelhavets hotteste storby.
Fra Ramblaen går det flere handlegater, og man kan finne flere fine gågater herfra. . Her kan man også se diverse gateartister.
La Rambla
Handlegate
Handlegate
Palma de MallorcaPalma de MallorcaPalma de MallorcaPalma de Mallorca
Det er mye å se på i Palma, og vi ruslet en del rundt.
Når man er i Spania, må man jo også passe på å spise tapas, og drikke sangeria 🙂
En pust i bakken. Venter på Tapas
På vei tilbake til båten, kom vi forbi en som lagde kjempe såpebobler. Fikk ett par artige bilder her 🙂
Palma de MallorcaPalma de Mallorca
Palma de Mallorca er en flott øy å feriere på. Var her ett par ganger for mange år siden med små barn. Kjempefine barnevenlige strender i Alcudia, hvor man også finner en veldig koselig gamleby.
Vi ankom Napoli tidlig om morgenen. Vi gikk av båten, og praiet en drosje for noen timer, som tok oss til Pompeii. Velig enkelt i de fleste Italienske havner å ordne seg transport, ev med guiding for noen timer. Man avtaler gjerne pris på forhånd, og betaler når man er tilbake ved båten.
På veien til Pompeii, passerer vi Vesuv. Vulkanen som forårsaket det hele.
Vesuv
Det tok ca en halv time å kjøre til Pompeii. Da vi sto i køen for å kjøpe billetter, fikk vi også tak i en guide som tok oss rundt. Veldig greit, da det er store områder det er snakk om, og veldig innteressant å få med seg noe av historien, og få litt forklart underveis. Vi hadde satt av 2 timer, og det er minimum av hva man trenger. Det er stort, det tar tid å fordøye opplevelsene, og ofte er det mye folk. Ta også gjerne med deg en flaske vann…
Pompeii er utvilsomt den mest kjente attraksjonen i området rundt Napoli og Amalfikysten. Besøk ruinene av en blomstrende by som ble offer for vulkanen Vesuvs vrede i år 79. Pompeii var et livlig romersk sentrum med badeanstalter, teatre, butikker og bordeller helt fremt til byen den 24. august i år 79 ble rammet av en forferdelig skjebne som tok med seg alt levende. Vesuvs vulkanutbrudd drev en hel bys befolkning på flukt fra brennende aske, som i løpet av tre dager begravde byen og la den i Torneroses søvn som varte i mer enn 1000 år. Mange innbyggere slapp unna, men man antar at ett par tusen omkom.
Pompeii er virkelig en hel by. Det virker kanskje opplagt, men man forstår det ikke helt før man ser det. Helt siden 1860-årene har de gravd seg meter på meter ned og fått frem kvartal etter kvartal med gater, hus, kirker, teatre, amfier, butikker, boliger, verksteder, kunst, gater og rennesteiner – kort sagt en utrolig mengde gamle minner. Det er stort, og det er tragisk. Når du går gjennom gatene, går det sakte opp for deg hva som skjedde her den gangen for lenge siden. Folk forsto ikke alvoret. Fjellet hadde murret før. Men den dagen ble hele byen, husene, folk og dyr begravet eller brent levende. Den dagen frøs hverdagen fast i en vanvittig varme.
Pompei
På hver side ligger husene tett. Her er det rester av veggmalerier. Innenfor døråpningen litt lenger nede ser man et praktfullt mosaikkgulv. Det er nesten komplett. Her bodde fintfolk.
PompeiPompei
To steder har de gravd ut hele teatre. Amfiene kunne ta imot et par tusen mennesker for å ta imot datidens underholdning. Men det er kanskje vel så imponerende hva de har klart å grave ut med små spader, skjeer, skraper og pensler. Da de første funnene ble gjort, ante de lite om at en hel by hadde ligget skjult under bakken i tusener av år
PompeiPompei
Her var det offentlige bad. En side for herrer og en for damer. Her kunne alle gå og bade hver dag. Utrolig å se hvordan de har utformet baderommene, med dreneringssystemer og det hele.
Pompei, offentlig badPompeiPompei
Her var også bordell, og en veiviser på bakken viser hvem retning man skal gå for å finne frem. Her kan man fremdeles se veggmalerier, som er “menyen” på hva man kunne velge.
Pompei, veiviser til bordelletPompei, bordell “meny”Pompei, bordell “meny”Pompei, seng på bordell
Under utgravingene, fant de hullrom etter mennesker som var her under utbruddet. De fylte de med gips, og fikk avstøpninger av både mennesker og dyr.
Pompei, avstøpning av en kvinnePompeiPompeiPompeiPompeiPompeiPompei
Napoli
Vi rakk også å utforske Napoli på ettermiddagen. Napoli er den største byen i Sør Italia. Området ble bebygd av greske kolonister omkring 500 f.Kr. og er en av Europas eldste byer. Napoli og omland har en historie som skiller seg fra Nord-Italia. Fra 1282 til dannelsen av Italia i 1861 var Napoli hovedstad i et kongerike i Sør-Italia og Sicilia. Fra omkring 1500 til omkring 1800 var Napoli en av Europas mest folkerike byer. Gamle byen i Napoli er på Unescos verdensarveliste.
Napoli har lenge vært en populær destinasjon i Italia, og det er uten tvil et yndet reisemål for reiseglade nordmenn. I denne havnebyen bor det omkring en million innbyggere, men den er også stappfull av turister fra hele verden som kommer for å se byen og områdene i nærheten.
Napoli, Maschio AngloinoUtsikt fra Napoli, Maschio AngloinoNapoliNapoliNapoliNapoliKjøpesenter, NapoliKjøpesenter NapoliNapoliNapoliNapoliNapoliNapoliNapoli
Vi startet vår reise i Roma. Vi hadde en overnatting på hotell 87 Eighty Seven. Ett helt greit hotell, med bra beliggenhet. Fra hotellet er det kun få minuter å gå til både Trevifontenen og Spagna (Spanske trappen). Vi gikk innom Trevi fontenen.
Trevi fontenen, Roma
Siden vi kun hadde en dag i Roma denne gangen, fartet vi ikke så mye rundt for å se, da vi har vært i Roma flere ganger tidligere. Vi ruslet bare litt rundt i gatene i nærheten, og koste oss med en lang god lunch på en uterestaurant i en av smågatene i nærheten av hotellet.
På kvelden inntok vi middagen på restaurant al picchio, og var veldig fornøyd med både mat og service.
Restaurant Roma
Neste dag fikk vi oss en liten gåtur på morningen, før turen gikk til Civitavecchia havn, hvor vi startet vårt middelhavs cruise.
Tidlig på morgenen den 6. August ankom vi Reykjavik. Koffertene var igjen ferdig pakket, og det var på tide å gå av skipet. Vi hadde leid bil gjennom Enterprice, som har en avdeling på havnen.
Vi bestemte oss for å kjøre “the golden ring”, hvor man får med seg mye av det som er å se i området rundt Reykjavik, og satte kursen først mot Þingvellir.
På vei mot Þingvalir
En liten rast
Þingvellir
Þingvellir nasjonalpark (også Thingvellir eller Tingvalla) er en nasjonalpark på Island, og er opptatt på UNESCO`s verdensarveliste. Nasjonalparken ligger inntil Islands største sjø, Þingvallavatn, og Þingvellir betraktes som det stedet hvor islendingene holdt sitt første landsting. Tinget fungerte også som domstol.
På Þingvellir ble store deler av filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman Brødrende Løvehjerte foretatt.
Geysir er en geotermisk kilde ikke langt fra Reykjavik. Den er verdens eldste aktive geysir og har gitt navn til fenomenet.
Geysir ble først nevnt i 1294, da et jordskjelv gjorde den mindre aktiv. En del år var den aktiv, for deretter igjen å ligge stille. Siden et jordskjelv i år 2000, hadde Geysir igjen i utbrudd, men kun et par ganger om dagen og kun i opptil 10 meters høyde, i motsetning til før 1294 da vannhøyden var på 60 meter. Utbruddene gav seg etter et par måneders aktivitet.
Hele området i nasjonalparken Geysir er geotermisk aktivt. Geysiren Strokkur som har utbrudd hvert femte minutt, med en 20 meter høy vannsøyle, ligger også her.
Når man kommer kjørende hit langs veien, er det lett å få øye på dette området. Det er også kafe og souvernir shop her, og enkelt å finne parkering. Det er gratis inngang til parken. Vi var her ca 20-30 minutter, og fikk se 3 utbrudd fra Geysiren Strokkur.
Gullfoss, ligger120 km nordøst for Reykjavik. Fossen dannes av elva Hvità og har en høyde på 32 meter, fordelt på to fall. Det øverste har et fall på 11 meter og det som er litt lenger nede har et fall på 21 meter. Nedenfor fossen er juvet over 70 meter dypt. Gullfoss er en av de flotteste fossene på Island og en betydelig turistattraksjon
Fra Gullfoss, kan man også se mot noen isbreèr.
Isbrè. Mulig LangjøkullIsbrè i det fjerne. Mulig Langjøkull
Så begynte vi å sette kursen tilbake mot Reykjavik. Vi stoppet ved ett vulkankrater på veien, Kerið. Det er en vulkanskkratersjø som er en av flere kratersjøer i området som ble dannet da landmassene beveget seg over et varmepunkt. Men Kerið er den som har den mest gjenkjennelige kalderaen, noe som skyldes at den med sin alder av 3 000 år bare er rundt halvparten så gammel som de fleste vulkaner i området. På samme vis som andre vulkanske bergarter i området er den rød av farge istedenfor den sedvanlige sorte. Selve kalderaen er rundt 55 meter dyp, 170 meter bred og 270 meter på tvers
Turen går videreMange steder man kan være med på rideturer på Island. IslandshesterFargerik natur langs veienKerid
Vårt siste stopp på rundturen var The blue lagoon.
Den blå lagune er et geometrisk spa med mineralholdig vann og er en av Islands mest besøkte attraksjoner.
Lagunen får vann fra det geotermisk kraftverket Svartsengi. Vann med meget høy temperatur hentes fra grunnen, nær en lavaflyt, og brukes for å drive turbiner som genererer elektrisitet. Etter at vannet har gått gjennom turbinene, går det gjennom en varmeveksler for å gi varme til et kommunalt fjernvarmeanlegg. Deretter ledes nok vann ut i lagunen til å holde en konstant temperatur, mens det øvrige vannet ledes til et annet sted.
Lagunens økosystem er unikt. Blågrønne alger og hvite kiselutfellinger, danner en naturlig avleiring på bunnen av lagunen og gir vannet en akvamarin farge. Det varme vannet er rikholdig på mineraler. Vannet i lagunen holder året rundt en snittemperatur på 37°C, og det skal være veldig bra i behandling mot psoriasis.
Det er ett ganske så goldt landskap i dette området. Mye stein og mose.
Så ankommer vi Reykjavik.
Reykjavik er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 330 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavík. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.
Reykjavik er en fin by å gå rundt i. Den har en fin og fargerik gå/shopping gate, hvor man også finner flere restauranter og barer.
Hallgrimskirkja er også verdt ett besøk.
Foran kirken står statuen av oppdageren Leiv Eiriksson, mannen som oppdaget Amerika. Statuen er en gave fra USA fra 1930 for p feire Alltingets 1000-årsjubileum.
På havnen finner man moderne bygg, som Harpa. Det er konsert- og operahus som huser Islands symfoniorkester og den islandske operaen.
Harpa, Reykjavik
Harpa, Reykjavik
Harpa, Reykjavik
Vi brukte rett og slett resten av dagen til å rusle gatelangs, da vi skulle reise hjem tidlig neste dag. Her er noe av det vi så 🙂
Jeg vil si at Island er ett spennende land å utforske, med masse flott natur.
Grundarfjordur er en sjarmerende fiskevær på Snaefellsneshalvøya som ligger rett under det mest fotograferte fjellet på Island, Kirkjufell. Grundarfjörður er en relativt liten by på Snæfellsnes-halvøya med en befolkning på under 900 mennesker.
I dag er byen kjent som Kirkjufell, kirkefjellet som ligger så praktisk til rett over den. Byen er livlig, med fargerike hus, mange av dem omgitt av bølgeblikk som er så populær på Island og marinaen utgjør en stor del av byen. Mange av byens beboere er store naturelskere, som elsker å være omgitt av fjell, hav og fantastiske tur- og ridestier som ligger rundt bebyggelsen.
Beundre Kirkjufell og Kirkjufellsfoss – De fleste av de reisende som besøker Grundarfjordur, er der, i det minste delvis, for å se eller bestige det fantastiske fjellet Kirkjufell og dets nærliggende fossefall. Vi tok også turen hit denne dagen. Ca 20-30 minutter å gå fra byen.
Skjoldungen er en kystøy i de sørøstlige breddene av Grønland. Den ligger mellom to fjorder, den sørlige Skjoldungen-fjorden, sørvest, og den nordlige Skjoldungen-fjorden mot nordøst.
Denne dagen seilte vi inn i fjorden tidlig på morgenen. Vi sto på dekk, og bare nøt den flotte utsikten.
Skjoldungen
Her er det tydelig tegn på at breen har vært mye større enn hva den er i dag.
Skjoldungen
Innerst i fjorden, ved en stor isbree, la vi oss til, og noen av gjestene om bord var med på en zodiak tur ut til isbreen.
Skjoldungen
Da det var en dag hvor de fleste tilbragte utendørs, ble det servert varm kakao på dekk, og hvis man ønsket kunne man få en liten dert med likør eller Rom i.
Servering av Lumumba
En liten lumumba
Det ble også tatt ett foto av hele mannskapet om bord på dekk, foran den imponerende isbreen.
Skjoldungen
Så var det på tide å seile ut av fjorden igjen, og fortsette å nye den flotte utsikten, mens det ble servert champagne og kaviar på dekk.
Skjoldungen er en ubebodd øy, oppkalt av Wilhelm August Graa, en dansk marineoffiser og arktisk oppdagelsesreisende som kartla områder av Vestgrønland. Det spektakulære fjellandskapet er kjent for sitt uforstyrrende dyreliv. Det er fjell med snø på toppene, ruvende 1700 meter loddrett fra fjordene, delt av store isbreer. Den U-formede fjorden byr på storslått natur, og er man heldig kan man også få øye på hval i fjorden.
Øya strekker seg 49 kilometer i NE / SW retning. Dets høyeste punkt er Azimuthbjerg, en 1 738 m høy ultra-fremtredende topp ved NW-enden av øya. Skjoldungens maksimale bredde er 14 kilometer. Skjoldungen Island har et ulendt terreng som inkluderer Skjoldmøen, Bjarje og Hjalte breene og Gedebukken, Pandebrasken, Skuren og Sfinksen nunataks. Den sørlige delen deler seg i to halvøyer som skyter sørøstover, Roarhalvøya og Helgehalvøya.
Da var vi ferdige med Grønland, og vi setter kursen tilbake mot Island igjen. Neste stopp Grundarfjordur.
Etter en dag til sjøs, med seiling over Danmarkstredet, ankom vi Tasilaq, Grønland tidlig om morgenen den 02. August. Morgentåka lå i banker innover, og vi hadde en magisk innseiling. Vi fikk også se tåkebuen/isbuen.
Tåkebue/Isbue
Store isfjelll dukket også frem i tåka.
Innseiling Tasilaq, Isfjell
Da skipet stanset inne i bukta i Tasilaq, og senket ankeret, så vi ikke land. Men litt etter litt lettet tåka, og en fargerik landsby kom til syne.
Tasilaq dukker opp i tåkeheimen.
Tasilaq
Det bor i underkant av 3000 mennesker i Tailaq. Byen er delvis isolert. Klimaet og landskapet i kommunen gjør at Tasiilaq ikke har veiforbindelse med de andre tettstedene i kommunen. Om vinteren må man bruke helikopter, snøscooter eller hundeslede.
Fareskilt med hundeslede
Hundesleder som hvilebenker
Vi startet dagen med å gå litt rundt i byen, Vi var innom ett smykkeverksted, hvor de lager souvernirer av bla reinsdyr bein og isbjørn klør som de selger til turister.
Vi gikk så litt innover Blomsterdalen. Vi passerte her stedets kirkegård. Vi gikk så opp til varden som ble bygd i 1944 i forbindelse med 50-års jubileet, som er det høyeste punktet over byen.
Varden over byenUtsikt over byen
Byen har også en mørk bakside. På Grønland er selvmordsstatistikken pr innbygger høyere enn noe annet sted i verden, og Tasilaq er spesielt hardt rammet. Hver femte i området dør av selvmord. Det har blitt laget en dokumentar om stedet som heter “Byen hvor barn forsvinner”.
Kirkegården
Karen Roos
Det er laget flere podcaster om Karen Roos, “Kvinnen på isen”, en ung dansk kvinne som forsvant i isen utenfor Tasilaq.
Hun vokste opp i Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Etter utdannelsen dro Karen Roos til Grønland for å jobbe, som den første sykepleiersken i Angmagsalik
Annassalik Museum, holder til i Tasiilaqs gamle kirke. Museet er et lokalt kulturhistorisk museum, og et av de yngste lokalmuseer på Grønland. Det ble tatt i bruk i 1990.
Byen minner fortsatt om sin opprinnelige inuittkultur. Befolkningen her lever av fiske, fangst og serviceindustri.
Tasilaq
Tasiilaq har egentlig ikke midnattssol, men det er lyst døgnet rundt i juni og juli. Om høsten rammes området ofte av fallvinder fra innlandsisen. Disse kan komme opp i flere ganger orkans styrke.
Tasilaq har flott natur rundt, og det er ett “fotogent” sted, spesielt i finvær som vi hadde. Men det var trist å se all forsøplingen som er der. Det ligger ølbokser overalt, da det er flere av innbyggerne her som har ett alkoholproblem. Man kan også se en stor søppelfylling som ligger helt ned til havet i utkanten av byen. I høststormene er det nok mye her som forsvinner til havs. Veldig overraskende å se, da vi måtte gjennom ett eget “miljøvern kurs” på båten for å få lov til å gå i land.
Søppelet flyter, rett bak telt campen.
Man kan fly hit fra Island. Kulusuk, som ligger 10 minutter med helikopter fra Tasiilaq, har flyplass.
Utseilingen fra Tasilq var også spektakulær. Flott vær, og masse isfjell.
Generell info om Grønland:
Grønland er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Innbyggerne i Grønland stammer opprinnelig fra Sentral-Asia. Landet ligger på det nordamerikanske kontinentet, men rent geopolitisk er øya en del av Europa.
Grønland er verdens største øy og nesten 80 % av dette selvstyrte området er dekket av en iskappe og mange isbreer. Likevel er det isfrie arealet nesten like stort som hele Sverige, men kun en ganske liten del av dette er dyrkbart land.
Grønland har knapt 56.000 innbyggere, og omtrent 18.000 av dem bor i hovedstaden Nuuk.
Grønland er en del av kongeriket Danmark, men har en høy grad av selvstyre som sist ble utvidet i 2009. Selvstyret omfatter imidlertid ikke rikspolitiske saker, som blant annet utenriks- og sikkerhetspolitikk og valutapolitikk.
En del av befolkningen snakker Dansk, og man bruker Danske kroner.
Grønland er ikke EU-medlem, men har en særskilt fiskeriordning og er blitt tatt opp som ett av de såkalte oversjøiske landene og territoriene som har særskilte forbindelser med EU.
Sel- og hvalfangst, fiskeri og jakt er de primære inntektskildene på Grønland. Landet har også stigende inntekter fra turisme og en del gruvedrift.
Siglufjörður er en vakker landsby. Med fargerike bølgeblikk og tømmerhus og det nyrenoverte mosegrønne hotellet ved brygga, er denne historiske perlen vel verdt ett besøk. En gang en av de viktigste havnene på Island for sildefiske, er nå et kulturelt knutepunkt med fantastiske restauranter og utrolige turmuligheter. Med en befolkning på bare rundt 1300 mennesker klarer byen fremdeles å holde museer, et lokalt svømmebasseng, og et ølbryggeri i gang.
Vi valgte å gå en fjelltur denne nydelige dagen. Her er det mange muligheter for fotvandring.
Vi var veldig imponert over snø/ras fangerne som var satt opp på oversiden av byen. Her var det bygget en stor voll, med gjerder på toppen. Islandske myndigheter har arbeidet systematisk for å sikre befolkningen på de mest utsatte stedene, og blant annet benyttet internasjonal snøskredfaglig ekspertise, inkludert NGI. Mange av sikringstiltakene som er gjennomført på Island er vesentlig større enn de som er blitt bygget i Norge. I Siglufjordur på nordkysten har det gått snøskred de siste årene, etter at sikringstiltak var på plass. Det viste seg da at skredsikringen fungerte godt og at dette har avverget ødeleggelser.
Siglufjörður har gjennomgått en stor transformasjon siden 60-tallet fra å være en av verdens sildhovedsteder til en av de kuleste og mest originale stedene i landet.
“Innesperret” er en islandsk krimserie regissert av Baltasar Kormákur og produsert av RVK Studios. Deler av serien ble spilt inn i Siglufjordur, og er regnet for å være tidenes dyreste serieproduksjon som er innspilt på Island. Serien gikk på NRK i 2018 og 2019. Vinner av flere Edda-priser fra Det islandske film- og TV-akademiet, blant annet for Beste TV-dramaserie. Vi kjente spesielt igjen Rådhuset fra serien.
Rådhuset i Siglufjörður
Så var igjen en dag over, og vi satte kursen mot Grønland.
På vei inn til Akureyri kom vi over en flokk delfiner. Skylaget hang rimelig tungt og mørkt denne morningen, og med solen stikkende gjennom her og der, ble det ganske magisk stemning.
Akureyri er en universitetsby og er med sine ca 17 000 innbyggere Islands fjerde største by, etter Reykjavik. Byen har også en egen flyplass. Byen ligger bare 95 km sør for polarsirkelen,men har over 900 soltimer i året, noe som er mer enn hovedstaden Reykjavík.
Under andre verdenskrig var deler av den norske 330 (N) Squadron utstasjonert her.
Akureyri ligger i nærheten av mange av Islands mest berømte naturlige skjønnhetssteder, og vi besøkte noen av dem. Vi startet med en kjøretur gjennom gamlebyen, før vi kjørte opp til Botanic Gardens som ligger litt ovenfor byen. Her finner man over 2000 blomster arter.
Gamle byen Akureyri
Gamle byen, Akureyri
Gamlebyen Akureyri
Laufas
Den gamle prestegården på Laufas er under administrasjon av Akureyri Museum. Den eldste delen av gården ble bygd i 1840, og i årene 1866-1870 fikk pastor Björn Halldorsson prestegården utvidet og den gamle delen renovert. Den gamle prestegården på Laufas regnes for å være prototypen til den islandske arkitekturen (mange gavler side om side), men mye større enn de fleste andre slike komplekser. Vanligvis bodde det mellom 20 og 30 mennesker på Laufas fordi det var behov for mange gårdshåndverk for å høste ved gården, som høns, fiske i elven og samlingen av ærfugl langs kysten. Den siste presten som bodde i de gamle bygningene flyttet til en ny prestegård i nærheten i 1936. Den gamle prestegården har ikke vært bebodd siden, og interiøret og utstyret som er vist er ting som ble funnet i islandske hjem rundt begynnelsen av 1800-tallet. Følgende prestegård (bygget i 1936) er i disse dager brukt til bevertning av besøkende, toaletter og suvenirbutikk.
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Laufås
Godafoss
Goðafoss er en av de mest besøkte fossefallene på Island og betyr gudenes fall. Goðafoss er bare 12 meter høy, men med en bredde på 30 meter og en enorm mengde vann som faller, er det et av de mest spektakulære fossefallene på Island.
Vi hadde en fin kjøretur over fjellet på vei tilbake igjen til Akureyri.
Så var det Akureyri by som skulle utforskes. En fargerik by, hvor de fleste bygninger er kledd med bølgeblikk. Ett sentrum for handel, kultur og tjenester for Nord-Island. Det er en by nær tilknyttet utdanningsinstitusjoner og kulturelle begivenheter. Alle har de sterke tradisjonelle røtter. To av de største fiskeriene på Island er basert på Akureyri, og veksten i turistnæringen gjør at dette spiller en stadig viktigere rolle i byens liv. selve byen er et populært stoppested for både lange og korte opphold.
En skikkelig grå dag, og vi var ankommet vår første havn på Island, Vopnafjordur.
Vi lurte først på om det var mulig å komme seg i havn i det hele tatt denne dagen, da tåka lå tjukk som graut. Men tenderbåtene gikk, og vi bestemte oss for å ta en liten tur i land litt utpå dagen.
I Vopnafjordur bor det 7-800 mennesker, og det er en fiskeri havn.
Her er det sikkert fint å gå noen turer hvis det er fint vær. Skal også være ett par bra lakse elver her. Men siden det var så grått, ble det kun en liten runde på tettstedet. For å være helt ærlig. Her var det ikke stort å se. Gikk en tur innom den eneste kafeèn vi så, for å varme oss litt med kaffe og varm sjokolade. Kafeen så mer ut som et samfunnshus, og var nok bygdas lokale samlingssted.
Vopnafjordur, Cafè og forsamlingslokaleVopnafjordurVopnafjordurVopnafjordurVopnafjordur
Torshavns havn, en av de mest populære havnene for cruiseskip i nordre Atlantis. Med sin sentrale beliggenhet nord vest for Skottland, og mer eller mindre midt mellom Norge og Island, er Torshavn et fasinerende og innbydende reisemål, og er perfekt plassert til å være en “må se” anløpshavn på alle nordatlantiske reiseruter.
Havna, Torshavn, Færøyene
Livlig Torshavn er en av verdens minste hovedsteder, med bare 17000 innbyggere. Men tross størrelsen på byen, gjøres det opp for når det gjelder karakter og sjarm. I de trange gatene i den eldre delen av byen kan besøkende nå finne smarte nye butikker, en interessant blanding av restauranter, og et voksende utvalg av trendy barer som gjenspeiler et nytt utseende på hovedstaden.
Ikke desto mindre forblir Torshavn hjertet av en by med malte hus, bygget for å tåle de strengeste forholdene til en Nord-Atlandtisk vinter, og et sted hvor mange private boliger og offentlige bygninger fremdeles har tradisjonelle grastak.
Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
I motsetning til mange andre trehusbyer, har Tórshavn aldri vært rammet av noen stor bybrann. Derfor finnes det mange trehus fra 1500- og 1600-tallet.
Gudrun og Gudrun. Færøyske strikkevarer og andre moderne og oppdaterte tradisjonelle plagg for kvinner, menn og barn har alltid vært å få i en av Færøyenes mest kjente butikker. Varene deres selges og brukes over hele verden. Du finner flere butikker med strikkede produkter i Torshavn.
Torshavn, Færøyene
Ett lite stykke oppe i byen, finner man også en park man kan rusle rundt i for litt avkobling.
Nede på havna, finner man flere restauranter og barer. Veldig sjarmerende med de dus malte husene. Her inntok vi også lunchen, og fikk servert noen fantastiske reker.
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Lunch tid, Havna, Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Havna, Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Torshavn, Færøyene
Man bør også ta en smak på det lokale ølet, Førøya Bjør.
Lokalt øl, Torshavn, Færøyene
Nede på havnen finner man også Tinganes. Tinganes er nå sete for Færøyenes regjering, Byen vokste fra 1500-tallet opp som handelssted omkring Tinganes, som hadde vært tingsted siden de norrøne landnåmsmennene kom dit på 800-tallet.
Tinganes
Tinganes
Tinganes
Tinganes
Tinganes
Tinganes. Utseiling, Torshavn, Færøyene
Lagtinget ligger oppe i byen. Det var Gay Pride i Torshavn denne dagen, så her sitter de utenfor Lagtinget, og følger med på hva som skjer fra cenen.
Vi vandret litt gatelangs, og det er mye artig å se. Det er også morsomt å lese på skilter her. Direkte oversatt til Norsk, kanskje med en liten vri, kan nok betydningen bli en litt annet enn hva som egentlig er ment.
På havene ligger Skansin Fort. Skansin er bygd omkring 1580 på initiativ fra Magnus Heinason for å beskytte byen mot pirater. Festningen fikk dagens utforming i 1790. Under Napoleonskrigene ble festningen ansett som et av de sterkeste festningsverkene i Nord-Europa
Skansin Fort, Torshavn, Færøyene
Skansin fort, Torshavn, Færøyene
Skanisn Fort. Bilde tatt på Utseiling, Torshavn, Færøyene
Vi var i Torshavn hele dagen, og hadde ikke utseiling før kl 23 om kvelden. Det var allikevel ganske lyst ute enda, og det ble knipset litt nå også 🙂
Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
Utseiling, Torshavn, Færøyene
28. Juli- Sjødag
Vi seilte denne dagen over Norskehavet, på vei til Island. Vakker og en rolig seile dag 🙂
Vi la til ved Isle of Noss tidlig på morningen, i 0600 tiden. Vi hadde igjen prøvd å melde oss på en Zodiak tur, som skulle kjøre ut til øyene, for komme nærmere innpå spektakulære fugle livet på øya. Men det var igjen ganske kraftig vind, og det var ikke sikkert å gå om bord i Zodiakene, så det ble kun fugletitting fra båten.
Stort fugleliv på Isle of Noss
Stort fugleliv på Isle of Noss
Stort fugleliv på Isle of Noss
Isle of Noss
Stort fugleliv på Isle of NossStort fugleliv på Isle of NossStort fugleliv på Isle of NossStort fugleliv på Isle of Noss
Vi fikk også øye på Lundefugl
Stort fugleliv på Isle of Noss, LundefuglStort fugleliv på Isle of Noss, Lundefugl
Noss er en øy tilhørende den skotske øygruppen Shetland. Øya er skilt fra øya Bressay av det smale Nossundet. Noss har vært et nasjonalt naturreservat siden 1955. Øya er omtrent 2 km bred og 2 km lang med et totalt areal på 3 km². Noss hadde i 1851 totalt 20 innbyggere, men har siden 1939 ikke hatt en permanent bosetting
Etter vi hadde ligget i ro ett par timer utenfor Isle of Noss, seilte vi inn til Lerwick.
Lerwick er hovedstaden på Shetlandsøyene. Lerwick har 7 500 innbyggere, rundt en tredel av øygruppens folketall. Havnen i Lerwick har stor betydning for regionen. Det er den nordligste handelshavnen i Storbritannia. I tillegg er det fergeforbindelse til Skottland.
LerwickLerwickLerwickLerwick, Viking båtLerwick
Lerwick er en veldig koselig by og rusle rundt i. Den pittoreske byen har mye å tilby, enten det er å handle lokalt håndverk, ta naturskjønne kystvandringer eller slappe av i livlige restauranter og barer. Det skal også være det perfekte utgangspunktet for å utforske resten av Shetland.
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick
Lerwick, Rådhuset
Lerwick
Fort i Lerwick
Lerwick
Det ble ikke den store utfarten på oss denne dagen, og vi holdt oss kun i byen.
Shetlandsøyene ligger mellom Norge og fastlandsskottland. Denne øygruppen som består av rundt 100 forskjellige øyer. og har noe av det mest utrolige landskapene i Storbritannia med en overflod av dyreliv og en vikingarv uten sidestykke. Shetland har nettopp blitt tildelt Lonely Planet’s Best in Europe 2019 som en av Europas toppdestinasjoner.
