Vi reiste til Riga på Torsdag, direkte fly med Norwegian. Flyturen er kun på 1 time og 45 minutter.
Vi var på tur med alle våre 4 barn med samboere, så vi var en fin gjeng på tur. Vi bodde på Metropole hotell som ligger veldig sentralt, både i forhold til gamlebyen, og også kun ca 20 minutter å gå til KGB, Corners house museet.
Vi hadde en 2 timers guidet tur i gamlebyen. Det var litt surt og kaldt denne dagen, så det ble ikke tatt så mange bilder, men Riga er en fin by med mye å se.
House of the blackheads
Riga er hovedstad og største by i Latvia. Med sine 665 222 innbyggere er Riga Baltikums største by, og en av de største i Nord-Europa. Mer enn en tredel av Latvias befolkning bor i Riga. Byens opprinnelse fra middelalderen sees fremdeles tydelig i arkitekturen, sammen med spor av gotisk arkitektur, barokk arkitektur og art nouveau, er en fascinerende blanding av stolt latvisk tradisjon og innflytelse fra de ulike landene som har okkupert den. Art Nouveau-senteret i Riga, som har vært uavhengig siden 1991, har gitt byen en plass på UNESCOs verdensarvliste.
Masseturismen kom til Riga med de billige flyreisene, og gamlebyen og de mange barene og restaurantene kan utforskes til fots. Vi testet flere av de, og her er det store variasjoner, så her er det noe for enhver smak.
Rozengrals er en restaurant som bør oppleves. De har kun lokale drikkevarer, både når det gjelder øl og mineralvann, så ikke alt som falt helt i smak, men absolutt en opplevelse å være her.
Vi var på barcrawling, hvor vi var innom flere utesteder i løpet av kvelden. Vi fikk shotter på flere av barene, og kjøpte ellers drikke selv. På en av barene, ble vi også utfordret i ett par leker, hvor den ene var å stå på en “spiker planke”, i 1 minutt, hvor premien var en ekstra shot.
Screenshot
Et utested som kan anbefales er Rock cafe. Her er det flere etasjer, hvor man finner både biljard og spillerom, karaoke, bar med sofagrupper og i 2. etg er det levende musikk.
Vi var også på en litt finere restaurant en kveld, Forest, hvor vi spiste en 6 retters. Vi var vel ikke kjempe imponert, men det var en fin opplevelse, og god service.
Riga har fine park områder, rundt the Freedom monument.
Vi gikk en tur til Albert Street. På veien dit passerte vi Riga Nativity of Christ Orthodox Cathedral fra 1800 tallet som er flott å se på med sine skinnende kupler, et litt spesielt tre fullt av fuglekasser og flere ambassader. Dette seilet hang ved siden av den Russiske ambassaden…
Albert Street er en gate sentralt i Riga kjent for sine jugendstilbygninger. Det ble bygget i 1901 og oppkalt etter biskop Albert, som grunnla Riga i 1201.
Jeg vil også anbefale å gå en tur opp i Sky bar på Radisso blue, Her får man fantastisk utsikt over byen flere kanter. Vi fikk kjempe service, og de er gode og raske på drinker.
KGB museet, eller Corners house er også verdt et besøk. The Corner House er en historisk bygning i sentrum av Riga, Latvia. Det var kjent som hovedkvarteret til den sovjetiske KGB i Latvia fra 1940 til 1941 og fra 1944 til 1991.
Takker barna våre for en fin og innholdsrik helg i Riga.
Lenge før vi legger til kai ser vi de ruvende skyskraperne i Abu Dhabi.
Abu Dhabi er hovedstad i De forente arabiske emirater og i emiratet Abu Dhabi. Det er et sjeikdømme på den arabiske halvøy. Selve byen har om lag 1,5 millioner innbyggere, og er den neste største byen i Emiratene. Abu Dhabi har betydelige energireserver, og har brukt inntektene fra eksport av olje og gass til å utvikle en moderne sektor tuftet særlig på finanstjenester og handel, så vel som industri og teknologi. Som andre av sjeikdømmene satser Abu Dhabi på turisme. De forente arabiske emirater, og Abu Dhabi i særdeleshet, tilhører verdens aller rikeste land. Det er under utvikling store byprosjekter i Abu Dhabi, som det også er i Dubai.
Vi ble plukket opp på kaia for Off Road tur i Al Khatim ørkenen. Det var en kjøretur på 45 minutter før vi var fremme i ørkenen. På veien passerte vi verden største Moskè, Sheikh Zayed Grand Mosque, som ble bygget mellom 1994 og 2007. Her er det plass til over 41 000 mennesker.
Dune Drives
Vi kjørte rundt i sand dynene en ca en times tid. Vi hadde en foto stopp ute i ørkenen.
Vi kjørte videre til en leier som blir brukt til turister for drikke stopp, underholdning og middager. På veien kjørte vi forbi noen kameler.
Tilbake i Abu Dhabi passerer vi flere av de spesielle byggene i byen. Spesielt Abu Dhabi og Dubai har gjennom gått, og gjennomgår en utrolig utvikling, som startet omtrent i 1970. Her bygges det ikoniske bygg, som man ikke finner andre steder i verden. (bildene er tatt gjennom et bilvindu, så det er litt gjenskinn)
Vi lå i havn helt til klokken 23.00 på kvelden. Vi fartet ikke noe mer rundt i byen denne dagen. Det var på tide å begynne å pakke for å gjøre oss klare for hjemreise neste dag.
20. Desember
Dubai
Vår siste havn på reisen. Her kan man se samme Atlantis hotellet som man også finner i Abu Dhabi.
Flyet vårt gikk ikke før på kvelden, så vi hadde en hel dag å fordrive i Dubai. Heldigvis skulle de fleste i gruppen vår bo på et hotell i Dubai før hjemreisen, så vi fikk sneket oss med, og var så heldige at vi fikk være gjester på et rom noen timer. Ikke bare bare å skulle farte rundt i en storby med kofferter på slep.
Vi koste oss på Grand Hyatt hele dagen, før vi satte snuten til flyplassen og hjemover. Vi hadde nå vært på reise i 4 uker, og det skulle bli deilig å komme hjem tikl Jul.
Grand Hyatt var for øvrig et flott hotell, med flere restauranter, bakeri, bassengområder og flotte både inne og uteområder. Det var genuint pyntet til jul i restaurant områdene.
Vi fløy Ethiopian Airlines, da vår reise startet i Zimbabwe, og det var mer lønnsomt for oss å fly med de tur/retur i forhold til å fly hjem med Emirates, som ville vært det mest naturlige valget å fly med fra Dubai.
Vi vil igjen få takke Berg Hansen på Jessheim for all hjelp med planlegging av reisen i Afrika, med opphold i Zimbabwe, Victoria Falls og Rovos Rail, før vi kom til Sør Afrika og reiste videre på cruise med en herlig gjeng på gruppetur, også bestilt gjennom Berg Hansen.
Vi har tidligere besøkt Dubai og Abu Dhabi, hvor vi så litt mer av disse metropolene, og det kan du lese om her:
Fujairah City er hovedstaden i emiratet Fujairah i De forente arabiske emirater. Det er den syvende største byen i UAE, som ligger ved Omanbukta. Dette er den eneste av Emiratene som ikke har kystlinje til Persia bukta. Emiratet dekker et område på omtrent 1450 kvadratkilometer, og har rundt 256 000 innbyggere.
Fujairahs landområde består i hovedsak av fjellandskap, og er brutt opp av flere enklaver som tilhører både andre emirater og Oman.
Fujairah Fort
Vi startet dagen med et besøk på Fujairah Fort. Det dateres tilbake til 1500-tallet, og er blant de eldste så vel som de største slottene i landet. I dag er det blant de viktigste turistattraksjonene i byen. Det er sannsynligvis det eldste fortet i UAE og ble okkupert av wahhabistene.
Fra taket på fortet fikk vi god utsikt mot byen, og den enorme Fujairah moskè, som er den nest største i De forente arabiske emirater, etter den i Abu Dhabi. Den hvite granitt- og marmorbygningen er pyntet med seks 100 meter høye minareter, og har plass til opptil 28 000 tilbedere. Det er ikke åpent for ikke-muslimer
Utenfor fortet ligger Fujairah Heritage Village, en av de mest populære attraksjonene i emiratet, og gir besøkende en unik kulturell og historisk opplevelse. Friluftsmuseet viser det tradisjonelle emiratiske livet gjennom ulike tradisjonelle bygninger, inkludert en moské, fort, vakttårn, souk og bolig.
Vi besøkte Fujairah museum, et arkeologi- og lokalhistorisk museum .
Så gikk turen videre.
Vi kjørte oppover i fjellene, og kom etter hvert til et utkikkspunkt til et fort, Bithna Oasis.
Nesten hele veien kjører vi langs jernbane spor. Det blir stadig bygget nye tuneller, broer og spor for jernbanenettet i UAE.
Friday Market
Langt oppe i fjellet kommer vi til Friday marked. Det heter fredags marked, men er åpent hele uken. Når du er midt i ørkenen, dukker den opp fra ingensteds med utvalg av frukt og grønt som man kanskje ikke har sett noen andre steder, gryter og panner, tepper, krukker, kurver mm. De serverer kokt og grillet mais på stedet. Er man turist, tar de som regel seg godt betalt, så her må man prute.
Vi kjørte en annen vei tilbake til byen, og det er mye å se langs veien, og Moskeèr er det overalt. Et stykke kjørte vi en ny vei med tuneller gjennom et fjell pass.
Vi kjørte så gjennom et område hvor nye nabolag poppet opp.
Al Bidiya Mosque
Vår neste stopp var på Al Bidiya Mosque, som lå langt utenfor byen. Her ble vi litt overrasket, da vi hadde kjørt så langt, for å se denne lille gamle moskeèn. Men det er en historisk moskè. Det var den eldste kjente moskeen i landet, før oppdagelsen i september 2018 av ruinene av en 1000 år gammel moske som dateres tilbake til den islamske gullalderen, i byen Al Ain, Emiratet i Abu Dhabi.
Så gikk turen tilbake til skipet. Det var et godt stykke å kjøre, så det var igjen mye å se langs veien.
Tilbake i byen passerer vi oljetanker i hundre talls, hvis ikke tusen talls. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hajarfjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Fujairah er blant de fattigere emiratene i FAE. Havnen i Fujairah er likevel en av verdens største bunkringsstasjoner
Allerede i 16 tiden setter vi kursen videre mot Abu Dhabi.
På kvelden hadde de ansatte om bord på skipet en avskjeds forestilling for oss gjester, og de sang og danset. Veldig imponerende, og antagelig en artig greie for de ansatte å få holde på med.
Vi hadde en fin innseiling til denne spesielle vakre byen, der den ligger i blant fjell og hav.
Bukta i Muscat er veldig vakker. Det er vanskelig å forstå at den for bare 40 år siden var en liten middelalderlig by omgitt av en bymur med tre porter som ble lukket ved solnedgang.
Sultanatet Oman er et arabisk land på Den arabiske halvøya. Det grenser i nord og nordvest til De forente arabiske emirater, i vest til Saudi-Arabia og i sørvest til Jemen. Landet har kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Det arabiske hav i øst og sørøst.
Muskat er hovedstad og største by i Oman. Selve byen Muscat har ca. 630 000 innbyggere, men med forsteder har den ca. 1 560 330 innbyggere. Den er en av Midtøstens eldste byer, og har vært kjent siden det andre århundret.
Vi var med på en rundttur som het Mystical Muscat, hvor vi fikk se ganske mye av stedet.
Grand Mosque
Vi startet med et besøk på Grand Mosque. Sultan Qabus-stormoskeen er hovedmoskeen i Sultanatet Oman. Den ble bygget i 2001 og ligger i hovedstaden Muskat. Den regnes som et av de viktigste byggverkene i Oman og er også blant verdens største moskéer, og rommer ca 25000 mennesker.
Her var det bare å dekke seg til, både armer, ben og hode må være tildekket. Ikke hvite klær, og synlige tatoveringer må dekkes til. Jeg hadde en splitt i skjørtet mitt bak, og ble nektet å gå inn i det første rommet vi gikk inn i av en vakt. I hovedrommet gikk jeg midt i gruppen, for å skjule splitten…
Det er flere bønne rom her, men hoved rommet er det mest imponerende med et praktfull stor lysekrone inne i kuppelen.
Det er mange imponerende bygg i området.
Vi kjørte tilbake til Muscat, og på veien fikk vi fin utsikt over byen.
Vi besøkte Sultanens palass, Al Alam Palass.
I dette området ligger også nasjonal museet, og man kommer nære den gamle bymuren.
Bait Al Zubair Museum
Bait Al Zubair er et museum som ligger på Al Saidiya Street, Old Muscat, Oman. Museet har en omfattende samling av eldgamle våpen, inkludert khanjar, husholdningsutstyr og kostymer. Utenfor museet ligger en omansk landsby og souk i full skala.
Muttrah Souk
Vi kjørte tilbake til bukta i Muscat, og besøkte Muttrah Souk. Det er enormt stort, så her kan man nesten gå seg bort. Her får man kjøpt krydderier, stoffer, smykker og alt mulig av nips.
Besøket i Muscat var over, og vi reiste tilbake til skipet. Ombord var det flere arabere som var invitert på lunsj.
Det ble en vakker kveld, og vi kunne nyte en fin solnedgang.
Vi ankommer Seychellene i 13 tiden. Vi legger til havn i Mahe, som er den største øya i denne øygruppa. Vi ligger i hovedstaden Victoria hvor omtrent 90% av befolkningen bor. Ca 70 000 mennesker. Det er et fiskemottak der vi legger til, og det kan vi kjenne på lukta….
Vi reiser rett ut på utflukt, på noe som kalles korall cruise. Vi reiser ut med en stor Katamaran.
Etter hvert kommer det “submarine” båt, som vi går om bord i for å se på livet under vann.
De som ville kunne bade, snorkle eller bli med en Rib inn til ei strand. Vi prøvde oss på å snorkle litt, men det var litt sjø, og det var mye gress i vannet, så det var dessverre ikke så mye å se. Dagen etter var det andre som var på samme utflukten, og de fikk faktisk se en hval hai, noe jeg fremdeles drømmer om å få oppleve.
På vei tilbake til havnen, underholdt de betjeningen som var med om bord på katamaranen. Det ble bra stemning.
12. Desember
Vi hadde 2 dager på Seychellene. Denne dagen var vi me på utflukt for å se litt mer av Mahe, og reiste også litt rundt på øya. Vi startet dagen med ett besøk i en botanisk hage.
I parken var det noen store land skilpadder, Tortois. De så nesten litt kunstige ut, da skallet var vått av regnværet.
Vi var på en liten rundtur i byen, og besøkte et marked.
I en rundkjøring er det en spesiell klokke som byen er kjent for.
Vi kjørte til andre siden av øya hvor vi besøkte et hotell, og fikk oss en forfriskning. Her var det fine strender, og vi hadde mulighet ti å kose oss en stund på stranda. Men været var ikke med oss denne dagen. Vi ruslet litt rundt, og kikket oss litt rundt i området.
13.-16. Desember
4 nye sjødager. 2 dager i det Indiske hav, så to dager i det Arabiske hav. Underveis krysset vi ekvator, og da er det alltid seremoni om bord på cruise skip. Denne gangen kom også kong Neptun på besøk, og alle førstegangs kryssere måtte drikke en shot, kysse en fisk, og ble så “døpt”
Det ble mye lydbok og strikking disse dagene, samt noen runder på treningsrommet. Vi var også med på en “skattejakt”, som gikk ut på å finne forskjellige kunstverk mm rundt om kring på skipet. Et morsomt tidsfordriv.
Det er litt forskjellige aktiviteter på dekk man kan gjøre, som shuffle board, minigolf, paddel og crocket.
Dagene gikk i sus og dus, og vår neste havn var Oman.
Et av høydepunktene på dette cruiset. Madagaskar er verdens fjerde største øy og en afrikansk øy republikk i Det indiske hav.
Det begrenser seg for hvor mye man rekker å se på noen timer, så da gjelder det å velge å gjøre det man har mest lyst til å oppleve på noen få timer.
Vi besøkte ikke selve hovedøya, men Nosy Be. som er en stor øy rett utenfor nordvestkysten av Madagaskar.
Vi tok en båt ut til Lokobe nasjonalpark, som ligger på sørøst siden av Nosy Be. Parken er kjent for sine svarte lemurer, og panter kameleoner. På veien ut til nasjonalparken, møtte vi lokale fiskere i tradisjonelle fiskebåter.
Jeg har alltid forbundet Madagaskar med lemurer, så det var en selvfølge at vi skulle se etter disse vakre dyrene som kun lever på Madagaskar.
Det første vi møtte på i de tropiske skoger, var en Konge boa slange. Den lå ganske så rolig, og var nok mett og fornøyd. Det finnes for øvrig ingen giftige slanger på Madagaskar.
Vi ble fulgt rundt lokale guider, og i tillegg var det med speidere, som gikk i forvegen for å leite opp dyr vi fikk se underveis. Stadig hørte vi det rasle høyt oppe i trærne. Lemurene holder til høyt der oppe, og hopper rundt fra tre til tre. De var ikke så enkle å fange opp i kamera linsa, før de spratt videre, og ble stadig ute av fokus.
Lemurene som vi fikk se, var sort lemurer. Hannene eer sorte, og hunnene er brune.
Ser du Kameleonen på bildet?
Vi så flere typer kameleoner. De er ikke enkle å få øye på, da de sitter helt i ro.
Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden.
Vi så flere konge Boar under veis.
Det er tid for modne mangoer, og det er det masse av på denne øya, og lemurene stor koser seg.
På slutten av vår vandring gjennom trope skogen, var vi så heldige at det var noen nysgjerrige lemurer, så da var det bare å knipse ivei.
Vi kjørte litt videre langs kysten, og så besøkte vi en landsby hvor det var folke show og vi fikk servert forfriskninger, og den beste ferskeste frukten ever….
Her ble det solgt suvenirer, og de solgte også vanilje. Madagaskar-vanilje blir ofte sett på som den beste vaniljen i verden, så det kjøpte vi selvfølgelig.
Her fikk vi også tatt de lokale fiskebåtene i nærmere betrakning.
Madagaskar er absolutt et sted jeg kan tenke meg å reise tilbake til, og få oppleve mer av denne spennende øya. Dette var kun en liten smakebit….
Den 05. Desember skulle vi seile inn til Maputo i Mozambique. Men denne havnen ble kansellert på grunn av mye uroligheter i Maputo. Det hadde akkurat vært flere demonstrasjoner, og mange ble drept.
Det ble derfor mange sjødager på oss, da de to neste dagene også var sjødager, med seiling gjennom Mozambique Kanalen.
Dagene om bord ble fylt med trening, lyd bøker, gode måltider, litt soling, underholdning, flotte solnedganger mm. På soldekk ble det servert diverse buffeer til lunsj med forskjellige temaer.
08. Desember
Mayotte, French Comoras
Etter 3 sjødager var det deilig å få land under føttene igjen. Vi besøkte den franske øya Mayotte, som er endel av øygruppen Comorene. Den ligger i det Indiske hav mellom Madagaskar og Mozambique. Mayotte er den eneste øya i denne gruppen som er fransk. De andre øyene ble uavhengige i 1974. Territoriet består av en hovedøy, Grand Terre (Mahore), en mindre øy, Petite Terre (Pamanzi) og flere små øyer. Hovedstaden, Mamoudzou befinner seg på Grand Terre. Befolkningen er en mix bestående av Afrikanere, Arabere og Fransk menn. Språket de snakker er Shimaore, en Swahli dialekt, Kibushi og Fransk, som er det offisielle språket.
Vi hadde bestilt en utflukt hvor vi reiste ut med zodiac. Vi skulle egentlig innom en lagune, men på grunn av tidevannet ble ikke det noe av. men vi hadde en stopp på en øy hvor vi kunne bade, sole og snorkle for de som ønsket det. Her var det en fin sandstrand, og vannet var helt herlig, med temperatur på ca 30 grader.
Vi kjørte videre til vi kom i nærheten av et rev. Der så vi en flokk med delfiner.
Tilbake i land, gikk vi en runde på kaien hvor det var marked og muligheter for shopping.
Vi utforsket ikke denne øya ut noe nærmere, da det var tid for lunsj, og vi tok shuttle båten tilbake til skipet for å spise.
Kun 6 dager etter vi forlot øya, den 14. Desember ble øya truffet av en syklon. Den var rangert til kategori 4, og hadde en fart på over 225 km/t. “Chido” er den kraftigste og mest ødeleggende syklonen som har rammet Mayotte på 90 år. Minst 39 personer døde, og over 200 ble savnet etter stormen.
Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.
Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.
På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.
På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.
04. Desember
Richards Bay
Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul
Det var en fin innseiling til Richards Bay.
Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.
Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet
Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.
Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.
Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.
Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.
Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.
Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.
Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.
Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.
Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.
Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.
02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika
Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.
Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.
Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.
Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.
Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.
Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)
Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.
Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.
I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.
På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.
Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.
På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Paarl hvor vi skulle være i 3 dager.
Vi kom frem til hotellet vårt, Grande Roche Hotel først i 19.00 tiden, så det var bare å få sjekket inn, hive kofferten inn på lugaren, og møte resten av reisefølget som vi skulle reise videre sammen med de neste 20 dagene.
Fredag 29. November
Etter frokost hadde vi en fin runde i Stellenbosch, hvor vi startet på et museumsbesøk for å se hvordan de bodde i Stellenbosch i tidligere tider. Stellenbosch er den nest eldste europeiske bosetningen i provinsen Wes-Kaap i Sør-Afrika etter Cape Town.
Det er mange bygg i byen i typisk nederlandsk stil. Byen ble grunnlagt i 1679 av guvernøren i Kappkolonien, Simon van der Stel, som oppkalte den etter seg selv. Stellenbosch betyr «Stels skog».
Vi var på både te smaking og vin smaking med småretter til på vår rundtur i byen.
Mye å se på i Stellenbosch.
Vi spiste en god lunsj før vi kjørte til en vin gård.
På Blaauwklippen Wine Estate ble det vinsmaking med diverse sjokolader til.
Det er vakkert landskap i “Wineland”.
På kvelden tok vi en bedre middag på hotellet.
Lørdag 30. November
Vi valgte å bli på hotellet denne dagen, da det var et fantastisk vakkert sted vi bodde på, og vi trengte litt ekstra hvile etter noen netter med litt dårlig søvn på Rovos Rail.
Vi ruslet en liten runde i området, og ellers bare koste vi oss på dette vakre hotellet. Det var en skogbrann et stykke fra hotellet vi bodde, så det var en stor røyksky i det fjerne.
Vi tok en enkel lunsj på terrassen utenfor hotellrommet denne dagen. Smakte fantastisk med bare en enkel baguett med pålegg etter en periode med heavie lunsjer og middager.
Utenfor rommet til et par som vi reiste sammen med, hadde det slått seg ned en ugle på utelampen. Den satt og passet på ungen sin som antagelig var falt ut av redet.
På kvelden hadde vi en felles 3-retters middag med gruppen som vi skulle reise videre på cruise med.
Søndag 01. Desember
Vi sjekker ut av hotellet, og blir kjørt til Cape Town. Her får vi en liten sightseeing, før vi blir sluppet av på havnen, for å gå om bord i Regent Seven Seas Voyager. Vårt hjem de neste 19 dagene, hvor cruiset skal ende i Dubai, med mange spennende havner underveis.
Screenshot
Hvis du er mer nysgjerrig på , Cape Town og “wineland” legger jeg ved link til et tidligere besøk i Sør-Afrika fra 2017.
Reisen gikk videre med Rovos Rail, 4 netter, fra Victoria Falls i Zimbabwe, til Pretoria i Sør-Afrika. Det elegante toget utstråler romantikk & atmosfære fra en historisk tidsepoke, og er kjent som en av verdens mest luksuriøse tog.
Søndag 24. November
Vi ble hentet på Victoria falls Safari Lodge i 15 tiden og kjørt til Victoria Falls hotell, hvor også Victoria falls station, Zimbabwe er.
Her ble vi vel tatt imot, og vi hadde et info møte på hotellet, før 29 gjester gikk om bord i toget. Kl 17 var alle om bord, og vi var klar for avgang.
Tjenerånder har allerede stuet bagasjen i suitene. Disse er ikke låsbare og har ingen tall, bare navn. Vi bor i “Assegai”, en deluxe-suite med 10 +-kvadratmeter.
Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut litt, og gjøre oss kjent på toget. Den bakerste vognen hadde et åpent dekk, hvor vi kunne sitte ute, og nyte den gode temperaturen, og se på livet langs skinnene. Vi så her både elefanter og noen hjortedyr.
På kveldingen har vi landet i spisevognen i formelle kvelds klær. Menyen kan også være fra en restaurant med Michelin-stjerne. Kongereker fra Stillehavet, lam fra Karoo, biff av storfekjøtt og impala fra innlandet. Fine oster og topp sørafrikanske viner valgt av sommelieren. I løpet av våre 4 netter om bord, får vi en veldig variert og spennende meny. 4 retter til både lunsj og middag.
Mandag 25. November
En tidlig frokost ble servert i restaurantvognen, fra kl 05.00. Kl 06.00 hadde vi en «game drive» i Hwange nasjonalpark. Vi ble hentet i «safari» biler rett utenfor toget. Det var en litt overskyet morgen med uttrykk for litt regn, så det kunne være muligheter for at vi ikke fikk se så mange dyr.
Det begynte veldig rolig, men etter en stund fikk vi se en hyene valp. Så dukket en stor hann elefant opp, og etter hvert ble det flere dyr å se, både sebraer, giraffer, gnu og diverse fugler.
På vei tilbake til toget kommer det 3 elefanter som passerer på veien foran oss. Vi stopper for å kikke på de, og den ene stopper opp og brysker seg for oss.
Vi har en felles kaffe rast sammen med resten av gjestene på toget, før vi igjen går om bord, og det er tid for lunsj.
Denne ettermiddagen kjørte vi på en av verdens lengste togstrekker på 114 kilometer.
Vi brukte resten av dagen til å følge med på livet langs skinnene, før det var middag og leggetid.
Tirsdag 26. November
Denne morgenen var det frokost fra kl 06.00. Kl 0800. Vi stoppet i Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe, og som er en industriell hovedstad i landet. Her ble vi hentet med buss for å kjøre til Matobo Nasjonalpark, Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er den eldste nasjonalparken i Afrika.
Da vi kom frem til parken, ble vi fordelt i safari biler, og vi kjørte av gårde for å se Bushmen rock art. Vi fikk også en historie fortelling om bushmennene som pleide å leve her.
Vi kjørte videre, og etter en stund stoppet vi for å se på en «White Rhino», nesehorn som lå og sov. Vi gikk ut av bilene, og kom ganske tett inn på nesehornet.
Det var et imponerende landskap vi kjørte igjennom.
Vi ble vist forskjellige planter og trær. Vi stoppet på et marked, hvor det ble solgt lokale håndlagde varer.
Vi kjørte til en plass hvor det ble servert litt kaffe, te og kalde drikker, samt noe å bite i, og vi ble fortalt historen om Cecil John Rhodes, som ligger begravet her, før vi gikk opp på toppen av Malindidzimu – ‘høyde av velvillige ånder’ med en ‘utsikt over verden’ for å se på graven hans. Cecil John Rhodes var en britisk imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, siden delt i to og den sørlige delen fra 1980 kjent som Zimbabwe. Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter ham. Han tjente seg rik på det sørlige Afrikas naturressurser.
Her fikk vi også se mange rainbow firfisler.
Turen gikk så tilbake til toget, hvor vi igjen inntok en bedre lunsj, mens vi kjørte gjennom Baobab land, og videre mot Gwanda.
Rundt middagstider var det stopp for grense formaliteter i Beitbridge da vi skulle forlate Zimbabwe.
Onsdag 27. November
Endelig en dag vi kunne sove litt lenger. Vi passerte Limpopo River til Musina for Sør-Afrika grense kontroll.
Hele denne dagen skulle tilbringes om bord i toget, og vi snirklet oss videre. Toget har stort sett en fart på 40-50 km i timen, så det går ikke fort. Vi var nå på det varmeste stedet i Sør-Afrika, og temperaturen lå på over 40 grader.
Vi tilbragte derfor store deler av dagen på lugaren, hvor vi fulgte med på livet som gled forbi, og brukte litt tid på redigering av bilder, og lydbøker.
Vi kjørte gjennom et veldig vakkert landskap denne dagen.
Hver ettermiddag var det afternoon tea i barvognen.
På kvelden var det avskjedsmiddag, med påfølgende coctail party i bar vognen.
Lugaren var spesielt pent pyntet denne kvelden, og en liten flaske med bobler var også lagt på sengen.
Torsdag 28. November
Ca kl 10.30 var vi fremme i Pretoria, og det var på tide å sjekke ut.. Her sto eieren av Rovos Rail, Rohan Vos og hilste på oss når vi gikk av toget.
Vi fløy så videre fra Johannesburg til Cape Town.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Stellenbosch hvor vi skulle være i 3 dager.
Så var vi på farten igjen. Denne gangen startet vi reisen med å fly til Victoria Falls i Zimbabwe. Vi fløy med Ethiopian Airlines, med mellomlanding i Addis Ababa. Hele reisen tok ca 18 timer.
Da vi kom til Victoria Falls, sto sjåføren vår og ventet på oss, og kjørte oss til hotellet.
Vi hadde tre netter på Victoria Falls safari Loudge. Hotellet lå fantastisk til inne i Chobe nasjonal park, og vi hadde utsikt til et vannhull, hvor det var masse forskjellige fugler, villsvin, hjortedyr, vannbøfler og elefanter å se.
21.November
Vi kom frem til lunsj tid. Fantastisk å sitte i restauranten å se på den flotte utsikten, og alt dyrelivet. Kl 13 hver dag er det foring av fugler her på Lodgen. Dette er på grunn av at flere av fugleartene her er utrydnings truet. Det flokker seg rundt med fugler når foringstiden nærmer seg. Mest Gribber og Stork.
På ettermiddagen var vi på et “Sunset” cruise på Zambesi elven. Her kjørte vi inn i Zambia. Det var mange båter ute på elven, og vi så både flodhester og krokodiller. Det var også servering om bord, av både snacks og drikke. En nydelig ettermiddag.
22. November
Tidlig frokost før vår guide tok oss med på en tur til “Fossene”. Vi hadde en liten gåtur gjennom regnskogen til enden av fossefallene, som er ca 1,7 km lang.
Vi fikk se Victoria falls Bridge på veien, som ble bygget på begynnelsen av 1900 tallet. Victoria Falls Bridge krysser Zambezi-elven like nedenfor Victoria Falls og er bygget over fossens andre juv. Elven danner grensen mellom Zimbabwe og Zambia, og er en forbindelse mellom de to landene. Her kan man også ta Zipline og Juv hopping.
På det dypeste er fallene på ca 100 meter. Regnperioden har ikke startet ordentlig enda, og på grunn av en tørr regnperiode i fjor, er flere av fossefallene nå tørrlagte. Men hvis det blir en bra regnperiode i år, vil de komme tilbake igjen.
Et sted, er det også en vann kulp hvor flere badet. Da må man komme inn fra Zambia.
Etter hvert ble det mer og mer vann i fossefallene.
Det var også en statue av DrLivingstone i parken. David Livingstone var en britisk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika.
Da vi kom tilbake til Lodgen, var det flere elefanter ved vannhullet.
Vi tok en liten treningsøkt, og fra treningsrommet har man også utsikt til dette vannhullet, så her er det ikke behov for noen tv.
På kvelden var vi på “The Boma Dinner& Drum Show. Her ble vi alle kledd opp med afrikanske sjal. Det ble servert hel grillet gris, bøffelkjøtt, krokodille kjøtt mm. Det var tromme og danseshow.
23. November
Tidlig opp, for å reise til Chobe Nasjonalpark i Botswana. Tid for safari.
Ca en times kjøretur fra hotellet til grensen til Botswana. Vi plukket opp et par til på et annet hotell i Victoria Falls, før vi reiste av garde. Vi tenkte, at dette var jo greit. Vi kom til grensen, og måtte først sjekke ut av Zimbabwe. (Pass på å bestille dobbel entry inn til Zimbabwe hvis man skal ut av landet på en safari som dette).
Vi fant vår nye sjåfør som skulle kjøre oss videre, og satte oss inn i hans bil. Her ble vi sittende og vente ca 30 minutter, før det kom 4 personer til som skulle være med. Så sier sjåføren at det var enda 2 til som skulle være med. Da vi hadde ventet ytterligere 20-30 minutter, fortalte vi sjåføren at det ikke var akseptabelt og vente lenger, og vi reiste. Vi måtte så igjennom pass kontroll i Botswana, gå igjennom et vannbad for å “desinfisere” skoene, som var et trau med drit møkkete vann i. Så kom vi frem til hotellet hvor vi skulle reise ut på elvesafari fra, og måtte igjen vente på folk som ikke hadde kommet. Antagelig de samme som vi ventet på ved grensen. Det endte opp med at vi mistet en time av safarien vår. Hvis dere vil unngå situasjoner som dette, pass på at dere har bestilt en privat utflukt. Kanskje litt dyrere, men absolutt verdt pengene.
Safari på Chobe elven, Botswana
Vi var nå i området der 4 land møtes. Tanzania, Zimbabwe, Namibia og Botswana. Så på elve safarien vår, var vi også over i Namibia.
Det er et dyrerikt liv på Chobe elven. Vi så mange vannbøfler, antiloper og andre hjortedyr. Krokodiller og flodhester. Det er også et rikt fugleliv her.
Jungelens Mac Donald
Vi fikk servert lunsj på hotellet som vi reiste ut i fra, før vi ble hentet med “safari” biler, og det bar innover i Chobe nasjonalpark.
Chobe nasjonalpark, Botswana
Her fikk vi mange fine opplevelser, og så både løver, elefanter og giraffer, samt hjortedyr og fugler.
På ettermiddagen så gikk turen tilbake igjen til Zimbabwe. På veien passerte vi noen Sebraer.
Tilbake på hotellet, ble det en øl i baren, mens vi nøt en vakker solnedgang.
Det var veldig god mat i hotellets restaurant, og hver kveld kom det en gruppe menn som sang flerstemt for oss. Utrolig flinke.
24. November
Vi hadde hele denne dagen til egen disposisjon, uten noe oppsatt program. Vi sov lenge, tok en god frokost, og tok en liten treningsøkt.
Vi nøt også og bare sitte og se på dyrelivet ved vannhullet, og i en liten periode yret det av både hjortedyr, villsvin og fugler der.
Så var det å pakke, og gjøre seg klar til Rovos Rail. Tog tur til Vitoria i Sør- Afrika på 4 dager.
Fra vår feriebolig i Albir, er det ikke lange reisen for å komme seg ut til Formentera og Ibiza. Ca 40 minutters kjøretur til Denia, for deretter å ta en ferge ut til øyene, på ca 2 timer.
Formentera er en liten øy, og man kan enkelt leie en sykkel eller scooter for å kjøre rundt på øya. Vi hadde med oss bilen, og hadde en fin rundreise rundt på øya denne dagen. Det blåste ganske kraftig, så var greit å få litt skydd fra vinden.
Formentera er en del av Balearene, og det bor ca 11000 mennesker på øya. Her finnes ingen flyplass, så man kommer hit med ferge, fra feks Ibiza eller Denia.
Vi kjørte først ut til en av Formenteras vakreste strender, som også er kåret til en av verdens vakreste ved flere anledninger, Platja de ses Illetes og platja de Llevant, som ligger rett ved hverandre. Her er hvite sandstrender, og krystall klart vann.
Det er laget fine trebroer å gå på fra parkeringen og imellom strendene.
På veien ut her er det smale grus veier. Det var ikke så mye trafikk denne dagen, men på sommeren må man få spesialtillatelse for å få med bilen ut hit til denne øya.
Vi passerte en stor seilskute som var gått på grunn, og ved salt sjøene lå salt laget over veien. Her kan det fort bli glatt.
Videre kjørte vi gjennom byen El Pilar de la Mola, og videre ut til Far de la Mola, som ligger helt på andre siden av øya. På veien hit kjører vi over det høyeste punktet på øya som er på 192 moh.
Far de la Mola er et fyrtårn fra 1861. Her finner man også en souvenir butikk og en kafeteria.
Vi tok en liten pitstop på veien tilbake på en restaurant, El Mirador med flott utsikt.
Cale des Mort er en annen strand på Formentera. I dette området ligger flere store hotell resorter
Neste stopp var i en fiskerlandsby, Calo de Sant Augusti.
Sant Francesc Xavier
Eller Sant Francesc de Formentera er en landsby og hovedstad og største bosetning i Formentera, Balearene, Spania, og bevarer i gatene den typiske ånden og sjarmen til Middelhavet.
Vi bodde på et lite leilighets hotell, La Sabina, rett i nærheten av havnen. Vi hadde fin utsikt over havet, og det var flere koselige spisesteder i nærheten. Vi valgte å spise middag på en restaurant som lå vegg i vegg med hotellet, Cafe del Lago, og fikk servert et fantastisk måltid av dagens fangst.
Neste dag reiste vi videre til
Ibiza
Det går mange ferger mellom Ibiza og Formentera. Vi seilte med Balearia. Fergeturen imellom disse øyene er kun 30 minutter.
Ibiza en en annen øy i Middelhavet som også tilhører Balearene. Ibiza er ganske så mye større enn Formentera, og har en befolkning på ca 142 000 Den største byen på øya er Ibiza by. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».
Vi bodde i Ibiza by, og startet med å kjøre til hotellet for å orientere oss om parkering ol. Det viste seg her at vi måtte parkere på en stor parkeringsplass ca 10 minutters gangavstand fra hotellet.
Vi tok oss så en liten lunsj i byen, før vi startet med å utforske litt av øya.
Vi kjørte en tur til Playa d’en Bossa som er det mest populære turiststedet på Ibiza. Hjem til flere nattklubber som Ushuaïa og Hï Ibiza, kan den også skilte med den lengste stranden på øya, full av trendy strandbarer
Ushuaia hotell
Vi kjørte videre til et utsiktspunkt for å se på Es Vedrá, som er en øy i Balearene i Spania. Den ligger rundt to kilometer vest for Ibiza i området Cala d’Hort. Øya er et naturreservat og er ikke bebodd. Her måtte vi gå en liten kilometer gjennom en skog for å komme til utkiks punktet.
Screenshot
Vi kjørte videre til Santa Gertrudis, som er liten landsby i den sentrale regionen på den spanske øya.
Tilbake til Ibiza by, og hotellet, Ryans La Marina. Hotellet har en fin beliggenhet i gamlebyen med utsikt over havnen på den ene siden, og vi hadde utsikt opp i gamlebyen fra et vindu i dusjen
Vi ruslet en liten runde i nærområdet, og var inn om en takterrasse for å se på solnedgangen. Så ble det middag, og sikking og sakking i de trange gater og smug. Utrolig mange fine og koselige plasser.
Neste dag brukte vi dagen til å utforske mer av Ibiza by. Dalt Vila, som gamlebyen også blir kalt, er et UNESCO-verdensarvsted. Det er opprinnelige middelalderske gamlebyen som ligger inne i den moderne byen Ibiza. De rolige, svingete gatene og smugene i området er for det meste gå gater og dette gjør den sjarmerende gamlebyen veldig verdt en gåtur.
Fantastisk panoramautsikt, en skattekiste av historie, mystikk og oppdagelser, som strekker seg over 2,500 år. Det er overraskelser og fantastiske fotomuligheter overalt; Denne enorme smeltedigelen av historie, gamle bygninger og vegger trosser deg for ikke å finne noe av interesse.
Opprinnelig kalt Ibosim oggrunnlagt av fønikerne, har Dalt Vila blitt lagt til av påfølgende okkupanter og var en gang en av de viktigste kystbyene i Middelhavet.Det siste tilskuddet var renessansens forsvarsmurer som omgir den, som kongene Karl I og Filip II av Spania hadde bygget for å forsvare seg mot franskmennene og osmanerne.
Traspas og Torijano har bodd på øya siden 1976. Et ikonisk malerepar, med atelier/verksted i Dalt Vila
Det er massevis av restauranter å velge mellom, og prisene på øya er ganske stive. Men mat må man jo også ha…
I gamlebyen finner man mange nisje butikker. En butikk med Boots, en med hatter, en med badeender, en med belter. Mange spennende butikker å stikke nesa innom.
Det ble nye solbriller på oss hos Mc Leonard. Her fikk vi gravert inn navnene våre på brillen. En artig greie.
Noe som var litt artig å se, var forandringen i noen gater fra dag til natt. Det var kjempe stille på dagtid, og ingenting som var åpent, mens om kvelden yret det av liv.
Vi hadde noen fine dager på disse øyene, og det er nok ikke siste gangen vi besøker disse øyene.
Vi reiste hjemmefra 2. Juli i retning Gøteborg. Først med tog fra Jessheim til Oslo, og videre med buss til Gøteborg. En rask og behagelig måte å reise på, da det ikke gikk direkte fly fra OSL til Gøteborg.
Vi bodde på Hotel Bellona som ligger sentralt til i Kungsport avenyen. Et lite koselig boutique hotell. Små rom, litt støy fra gata, og dårlig aircondition på rommet, men ellers bra. På taket har de en flott tak terrasse, og i første etasje er en koselig italiensk restaurant
Vi ruslet litt rundt i området rundt hotellet, og spottet ut hvor skipet MS Diana lå, som vi skulle seile med neste dag.
03. Juli
Vi gikk ombord i 09 tiden, og kl 10 var vi i farta. MS Diana er et av verdens eldste passasjerskip, og har rute mellom Gøteborg og Stockholm, sammen med MS Juno og Wilhelm Tham.
Screenshot
M/S Diana ble bygget i 1931 på verftet Finnboda Varv utenfor Stockholm. Om bord er det i dag 25 lugarer fordelt på tre dekk. Spisesalen og salongen befinner seg på midtdekket, det såkalte shelterdekket. På øverste dekk, brodekket, finner vi det overbygde akterdekket med herlig utsikt.
Litt info om Gøta kanal, hentet fra Wikipedia:
Göta kanal er en kanal i sørlige Sverige. Kanalen er 190,5 km lang, derav er 87,3 km menneskeskapt. Sammen med Trollhätte kanal og Göta älv danner kanalen en sammenhengende vannforbindelse tvers igjennom Sverige. Den har også forbindelse til Kinda kanal ved innsjøen Roxen. Kanalen har 58 sluser, hvorav 21 er mellom Vänernog Vättern.
Kanalen ble planlagt som en måte å slippe unna Øresundstollen på, ved å omgå Øresund. Kanalen åpnet i 1832, men fikk aldri noen stor økonomisk innvirkning, siden jernbanen kom litt senere. Men den har blitt en populær turistattraksjon.
Lugarene er veldig små, og kan sammenlignes med en liten sovekupé på toget. Her har vi køye seng, og vi må gå ut for å skifte mening. Men sengene, selv om de er smale, er de veldig komfortable, og det finnes en vask på lugaren med kaldt og varmt vann. Toalett og dusj er felles.
I restauranten får vi tildelt et fast bord som vi deler med et par fra England, og en dame fra USA. En hyggelig gjeng.
Vi blir ønsket velkommen med wienerbrød, frukt, kaffe og te.
Vi seiler ut av Gøteborg. Det er en del industri å se på vei ut av byen. Vi passerer også Bohus festning.
Strøms sluse
Etter ca 4 timer når vi vår første sluse, Strøms sluse ved Lilla Edet. Den opprinnelige slusen her er fra 1607, og er Sveriges eldste sluse.. Den slusen vi seiler gjennom i dag er fra 1916. Dette er vår første sluse av totalt 66.
Trollhättan
Det neste høydepunktet er slusetrappen ved Trollhättan. Den består av 4 sluser, og har en fallhøyde på 32 meter.
Vi har en stopp her, og besøker Trollhattan kanalmuseum. Her fortelles den interessante historien om Trollhattan kanal og de gamle slusene gjennom en utstilling og en film.
Her finnes også en veteranbilklubb, og det var tydeligvis et treff her denne ettermiddagen, og bilene strømmet til.
Ferden går videre, Vi passerer den flotte promenaden i Trollhattan, og vi kjører under en spesiell “heis” bro. Vi får følge av 3 ganske så store cabincruisere på vegen. 2 av de med Norske flagg.
BRINKEBERGSKULLE SLUSE
Brinkebergskulle sluse er den øverste av de seks slusene som regulerer vannveien mellom Vänern og Kattegat. Høydeforskjellen er 6 meter. Den eldste slusen fra 1752 kan ses ved siden av den nåværende fra 1916.
På kvelden legger vi oss til i Vanersborg hvor vi tilbringer natten. Vi ruslet oss en liten runde i byen, men byen hadde allerede falt i søvnen for natten.
4.Juli
Vi starter allerede kl 04.45 denne morningen, og seiler ut på Vanern, som er Sveriges største sjø, og Europas tredje største. Her finnes det over 22000 øyer og skjær. Vänern ligger 44 meter over havet. Vi seiler gjennom den vakre skjærgården sørøst i Vänern.
Kl 0930 ankommer vi Lackø slott. Lackø slott ble bygd i 1298 som en biskops borg, men hadde sin storhetstid tid på 1600 tallet da Magnus Gabriel de la Gardie tok over og gjorde det om til Barrock stil. Her hadde vi en omvisning.
Vi besøkte Lackø slott også i fjor da vi hadde en runde her i Sverige, men hadde ikke da en guidet rundtur. Men dette var veldig artig, og guiden vi hadde fortalte mange morsomme historier om hvordan ting hadde vært her.
Her har de også kunstutstillinger, og i dag var det en engelsk dame ved navn Kirsty Mitchell som hadde en spennende foto kunst utstilling her.
Vi fortsetter ferden over Vanern. Vi ser Mariestad i det fjerne, og på ettermiddagen kommer vi til Sjøtorp.
Sjötorp
Her starter selveste Gøta Kanal. Herfra skal vi gjennom 58 sluser. Sluseystemet i Sjötorp har til sammen åtte sluser, og her er det også et godt bevart verftsmiljø.
Vi besøkte her Sjötorps Kanalmuseum. Her kan du blant annet granske gamle bilder av Sjötorp, se interiør fra gamle båter og lære mer om den spennende historien til Göta kanal. Du får også se hvor alle vrakene i Vänern ligger begravd
Planen var å bruke 10 år på byggingen av Gøta kanal, men de brukte 22. Det var stort sett soldater som sto for byggingen.
Vi velger her og ta en gåtur oppover langs elven og slusene. En tur på ca 3 km.
Vi passerer en serie med fire ulike sluse systemer i vakre omgivelser, før vi kommer til Hajstorp hvor vi overnatter i den øverste slusen.
5.Juli
Vi reiser fra Hajstorp. Etter en liten stund blir det litt forsinkelser da en sikring på en vegbro har gått, og vi må vente til den blir fikset før vi kan reise videre.
Et stykke langs kanalen er det noen som har hengt opp fuglekasser i mange forskjellige morsomme motiver.
Det er mye å se på langs kanalen.
I Tørreboda ser vi Sveriges minste ferje, Lina.
Vi kommer til Bergkanalen, som ble gravd ut 1930–1933 for å rette ut en skarp sving i kanalen. Dette er en vakker del av kanalen. Kanalen er smal, og det er både kuer og sauer langs kanalen som går ute på beite. Her er det også en tursti som man kan gå eller sykle på langs kanalen.
Her passerer vi en obelisk.
OBELISKEN markerer det høyeste punktet i den utgravde kanalen (91,5 meter over havet).
Det er helt utrolig hvordan båten kommer seg frem gjennom denne smale elven… Vi passerer også en fin liten statue.
Det er flere campingplasser langs Gøta kanal.
Tåtorp er neste sluse. Denne er hånd manøvrert, og er en av 2 handmanøvrerte sluser på kanalen.
Så skal vi over en sjø til, Viken sjøen, Den trolske innsjøen Viken (91,8 meter over havet) fungerer som vannmagasin for den vestre delen av kanalen.
Vi styrer gjennom to av kanalens smaleste passasjer – Spetsnäskanalen og Billströmmen. Begge er skogbevokste og omgitt av små vann fulle av vannliljer.
Etter den første kanalen får vi noen ordentlige regnskurer, før det lysner opp og blir sol inne i den andre kanalen, som er den mest trolske.
Inne i den andre kanalen, som er veldig smal til tider, må en av matros jentene om bord ut og lose båten igjennom.
Forsvik sluser
Så kommer vi til Forsvik sluser. Forsvik har en svært interessant gammel industrihistorie. Her finner vi også den eldste slusen i Göta kanal, fra 1813. Den imponerende jernbroen er fra samme år. Her møter den religiøse familien Kindbom oss med sang og blomster. I bytte får de en kake fra skipet. Det er en tradisjon som har vært i årevis
Over Vattern bruker vi nesten 3 timer. VÄTTERN, med en lengde på 135 km og en bredde på 31 km er Vättern Sveriges nest største innsjø, 89 meter over havet. Vättern er usedvanlig dyp og har klart vann. Denne dagen var sjøen ganske så sort, med litt dårlig vær og mye vind. De fleste gjestene om bord la seg i sengene, og tok en liten powernap, eller leste en bok.
Vi fikk mye god og variert mat om bord. Det ble også servert flere typiske “svenske” retter. Som denne dagen, da en av rettene til lunsj var sild. Det ble da også servert en liten “nubba” til.
VADSTENA
Vadstena vokste opp rundt den hellige Birgittas kloster på 1300-talet og ble et viktig åndelig, kulturelt og økonomisk senter. Klosterkirken ble bygget etter anvisninger fra den hellige Birgitta. Vadstena slott ble oppført av Gustav Vasa på slutten av 1540-tallet. I dag er Vadstena en idyllisk liten by. På kajen møter lokale guider ved båten og tar oss med på det lille sightseeing toget til klosterkirken og slottet.
Vadstena kloster har en helt spesiell historie, og ble tatt i bruk i 1384, men ble ikke innviet før i 1430. Klosterkirken, som ble bygd på begynnelsen av 1400-tallet, rommer blant annet den hellige Birgittas relikvieskrin. Dronning Filippa og dronning Katarina ligger begravet her. Her ble de begravet under kirkegulvet, og det er mange flotte gravsteiner som utgjør gulvet i kirken.
Klosteret fikk store gaver og eide etter hvert mer enn 800 gårder. Det hadde også visitasjonsrett over de andre klostrene i Europa som tilhørte Birgitta ordenen.
Vi fikk en liten omvisning inne i slottet. Vadstena slottble opprinnelig bygd i 1545 av Gustav Vasa som festning for å beskytte Stockholm mot fiender fra sør.
Etterpå rusler vi en liten runde i byen. En koselig liten by.
På kvelden ankommer vi Motala hvor vi skal tilbringe natten. Her ligger også et annet skip som går på Gøta kanal ved navn Uno. Den er også laget her i Motala, som også vår egen Skibladner er.
Motala ble tegnet av Baltzar von Platen og kalles gjerne ”Göta kanals hovedstad”. Her anla han Motala Werkstad i 1822, som mange betrakter som den svenske industriens vugge, og her har også AB Göta Kanalbolag sitt hovedkontor.
Vi tok en liten runde i byen.
Vi besøker Motala Motormuseum. Her kan du beundre en omfattende samling av biler og motorsykler i tidsriktige omgivelser, samt radioapparater, leker, hverdagsgjenstander med mer.
6.Juli
Avgang fra Motala, og etter hvert passerer vi verftet hvor Uno og Skibladneren er laget.
Vi passerer passerer Baltzar von Platens grav. Fra han var 14 til han var 34 år gammel, var von Platen sjømann og sjøoffiser, og han steg i gradene fra kadett til oberst, og senere viseadmiral. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til det store prosjektet Gøta kanal. Selv om hele kanalen ikke stod ferdig før i 1832, var både hans samtidige og ettertidens historikere enige om at den var von Platens verk.
Borenshult slusetrapp
Borenshult slusetrapp er kanalens nest største med 5 sammen koblede sluser, og en høyde forskjell på 15,3 meter.
Vi passerer så sjøen Boren. Sjøen forener Borenshult og Borensberg. Da vi kommer til Borensberg kommer vi til en ny sluse som er hånd manøvrert. Her blir det en konkurranse mellom to av matrosene om bord.
Etter slusen ser vi Gøta hotell, som er et velkjent hotell langs kanalen.
Vi glir viderere nedover elven, og det er mange idylliske plasser å se. Det er også bygget 2 akvadukter i Gøta kanal. De er bygget i senere tid for å få bedre fremkommelighet på veien.
Berg sluser
Så kommer vi til slusene som kanskje er mest kjent på hele Gøta kanal, Bergs sluser. Den består av 15 sluser og ca 40 høydemeter nedover mot sjøen Roxen. Her gikk vi også av båten, og ruslet langs kanalen. Vi gikk en liten sving forbi Vreta klosterruin og kirke, hvor de som ønsket kunne være med på en guidet tur. Vi ruslet videre, og tok oss en liten stopp på en av de mange iskrem barene som ligger langs kanalen.
Carl Johans slusetrapp, er med sine 7 sammenkoplede sluser kanalens lengste. Slusen senker båten 18,8 meter mellom Bergs gjestehavn og Roxen. Her gikk jeg ombord igjen i båten, og fikk også stå inne i styrhuset for å få en fin utsikt nedover sluse trappen.
Klamman sluse
Etter enda en sluse, og passering over Asplången legger vi til for kvelden i Klammans sluse. In the middel of nowhere…. Vi får ett kraftig regn og tordenvær på kvelden, så da er det bare å krype tidlig til sengs.
7.Juli
Ved Carlsborg har vi 8 nye sluser som tar oss ned til Søderkøping. Vi ble med båten de første slusene, før vi gikk av båten, og ruslet resten av veien til Søderkøping.
Søderkøping
En veldig idyllisk by. Dessverre er det søndag, så de fleste butikker er stengt, men det er mange koselige gater her, med gamle hus. Under middelalderen var Søderkøping en av Sveriges viktigste havnebyer.
Mems sluse
er kanalens siste sluse. Vi forlater Gøta kanal, og seiler ut i Østersjøen. Etter en kort passasje i åpen sjø, kjører båten inn mellom holmer og skjær.
I Stegeborg går vi i land for å se Stegeborgs slottsruiner, som ligger naturskjønt til på en liten øy. Her får vi en guiding, og får litt historie fra hvordan det var på 1600 tallet i de kongelige familiene. Vi går også gjennom en urte hage.
Denne kvelden har vi kapteinens middag, da det er siste kveld ombord.
Vi overnatter i Savsundet ved en gammel lotsstasjon. Her blir det kvelds bading for flere av de ansatte, og en eller to passasjerer. Vi ruslet en liten kveldstur på øya.
8. juli
I Sødertelje kjører vi inn i nordens største sluse. 135 meter bred, og 19,6 meter bred, innviet i 1924 av kong Gustav V.
Det er vår siste dag om bord, og for de som ønsker kan man få omvisning både på kjøkkenet og i motor rommet.
Vi seiler inn i sjøen Malaren, som er Sveriges tredje største sjø. På viking tiden var ikke Malaren en sjø, men en del av Østersjøen. Her finnes 2 UNESCO verdens arve steder. Drottiningsholms slott og Birka.
Vi besøkte Vikingbyen Birka på Bjørkø, som gjerne blir kalt, Sveriges første by. Her fantes en betydningsfull havn for internasjonal handel og sjøfart. Byen var i bruk i under 250 år før år 1000. Vi har en guidet tur rundt på øya, og besøker også vikingmuseet.
Dronningholm slott
Vi passerer Drottningholms slott. Det er sveriges best bevarte konglige slott fra 1600 tallet, og er siden 1981 kongeparets hjem.
Hammerby sluse er vår siste sluse på vår reise, og ble innviet i 1930. Den tar oss inn i Saltsjøen.
Vi har en fin seiling innover til Stockholm. Vår kryssing avsluttes ved Skeppsbrokajen i historiske gamle byen i Stockholm på ettermiddagen.
Det er på tide å forlate skuta, og si farvel til mannskapet.
Vi hadde en overnatting i gamlebyen i Stockholm, og kunne bare rusle bort til hotellet. Kvelden ble tilbragt i gamlebyen.
Vi fikk oss også en liten gåtur på morningen før vi tok flyet hjem.
Vi fløy fra Kathmandu i Nepal til Paro i Bhutan med Drukair. Ca 45 minutters flytur. På den lille flyturen fikk vi faktisk servert en liten frokost.
Det var en fantastisk flytur over Himalaya fjellene, og en spesiell innflyvning til Paro. (Har du mulighet til å velge seter på flyet, bør man sitte på venstre side av flyet for å få utsikten over fjellene ) Paro ligger på ca 2000 moh
Screenshot
Og endelig var vi her. I «Annerledes» landet, Offisielt, Kongerike Bhutan, og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest, og Kina i nord. Landet som var lukket frem til 1973. Her er religionen særegen og kunsten i egen klasse. Landet er kjent for mange forseggjorte klostre, mange flere hundre år gamle, men fortsatt i bruk.
Et lite land med ca 700 000 innbyggere.
Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlands stat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India.
Bhutan må være en av de mest spektakulære land i verden. Det er så helt annerledes enn de andre landene vi har besøkt i Asia. Bhutan er verdens minst utviklede land. Mye av grunnen er nok at dette landet har vært isolert fra resten av verden i århundrer. Her begynte de ikke å bygge veier før på 60 tallet, og på begynnelsen av 2000 tallet hadde fremdeles kun 30 prosent av landets innbyggere elektrisitet.
Bhutan er et land hvor de måler bruttonasjonal lykke, Et land hvor de går i minus i CO2-utslipp, grunnet deres gode skogbevaring og de enorme skogene som dekker omtrent 72 prosent av landets areal.
Vi startet med å bli imponert allerede på flyplassen. Bygget er i samme stil som resten av byggene her i landet. Og utenfor sto det trær i full vårblomstring.
Da vi kommer ut fra flyplassen blir vi møtt av våres lokale guide og sjåfør for de neste dagene.
Vi skal til Thimpu hvor vi skal overnatte den første natten, men vi har noen stopp underveis. Først for å se en gammel bygning bygget på gammelt tradisjonelt vis. Legg merke til det høye taket som går over bygningen. Dette på grunna av fyring så røyken finner veien ut, og at de ofte tørker høy ol i øverste etasje, så her er det bra lufting.
Tamchog klosteret,
Tamchog Lhakhang, tempelet som er viet til brobyggeren. Passende nok fører denne jernbroen, som er en av de få som er igjen over til selve tempelet. Denne er dog ikke i bruk lenger, men de har bygget en ny hengebro ved siden av, som vi benytter for å gå opp til klosteret.
Thangtong Gyalpo var en undergjørende helgen og ingeniør som antas å være den første som brukte tunge jernkjeder i konstruksjonen av hengebroer. Han bygde mange jernbroer og templer over Bhutan og Tibet i det 15. århundre, hvorav noen fortsatt er i bruk i dag. Det sies at jernbroene bygget av Thangtong Gyalpo har sterkt påvirket hengebroene som er bygget i Europa og Asia.
Mange steder kan man se høye bønne flagg, som blir satt opp til minne om de døde. Gjerne satt opp i klynger.
Vi går innom ei systue hvor de bla syr og lager tradisjonelle sko.
Langs hele veien kan man se bønne flagg, som med vinden sender flaggene bønner og gode ønsker ut i verden. Dette er del av den buddhistiske tanken om karma. De vanligste bønneflaggene er trykket med religiøse tekster.
Flere steder er det flotte portaler. Den fineste av de alle som vi så, var en gammel bomstasjon hvor man kjører over til India.
Nedlagt bomstasjon over til India.
Thimpu
Thimpu er hovedstaden i Bhutan, og har ca 96 000 innbyggere, og ligger fra 2247 til 2648 meter over havet.
Landet spesielle arkitektur, gjenspeiler seg både på landet og i byene.
Memorial Chorten, er en stupa som ligger midt i Thimpu by. Et fremtredende landemerke i byen med sine gylne spir og klokker.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men her står betjenter og dirigerer trafikken.
Takin er Bhutans nasjonal dyr. Det er et klumpet og tungt bygd dyr som viser likhetstrekk med kveg. moskus og geiteantiloper, som har langhåret pels. Vi besøkte Motithang Taking Reservat. Her var det også blant annet flere typer hjortedyr.
På veien ned fra reservatet stoppet vi for å nyte utsikten over Thipmu by, og Tashichho Dzong
Vi sjekket så inn på Pemako Hotel i Thimpu. Hotellet er lokalisert midt i byen.
Vi ble ønsket velkommen, og så ble vi geleidet ut i hagen for å få gode lykkeønskninger av en munk. Ikke det at vi skjønte så mye av hva han messet om, men vi håper det var det han gjorde
Vi hadde ettermiddagen til fri disposisjon, og vi tok en liten runde i byen.
Jeg leste i en guide bok at det kunne være vanskelig å få tak i Taxi i Thimpu. Her skjer utviklingen så kjapt for tiden, at det er nok ikke et problem lenger. Her sto Taxiene linet opp på rekke og rad.
I Bhutan finnes ingen lyskryss, men en politimann står og dirigerer trafikken.
Det var en rekke med markedsboder hvor de solgte tradisjonelle kunsthåndverk, så her er det mulig å få kjøpt med seg suvenirer.
På kvelden var det et show på hotellet med lokal folkedans.
Punakha
Etter frokost kjørte vi til Punakha som er Bhutans tidligere hovedstad. Vi kjører via Dochula pass. Veien svinger seg oppover mot fjellpasset som ligger på ca 3200 Moh. Er været klart kan man her se Bhutans høyeste fjell, Ganker Punsum som er på 7570 Moh. Som dere kan se på bildet, var det litt skyet denne dagen.
Her var det også en cafè, som mange var innom for å ta en liten kaffe pause el. Det var da også mange guider og sjåfører her, og de går alle i nasjonal drakten. De har gjerne flere drakter som de bytter på, i forskjellige farger og mønstre.
På veien ned fra passet og nedover mot Punakha, får vi både flott utsikt, og klima og vegetasjon endrer seg, da Punakha kun ligger på 1250 Moh.
Chimi Lhakhang
Vi besøker fruktbarhets tempelet Chimi Lhakhang, bygget for å hedre den gudommelige galningen, og er ganske ettertraktet av barnløse og bryllupsreise par. Da får kvinnen en kjempe penis av tre, som hun må bære 5 ganger rundt klosteret, og blir også velsignet av fallos i tre.
I Punakha er nesten alle hus og bygg dekorert med malte peniser, eller det kan stå en stor penis av tre ved inngangen, eller det kan henge/stå en over inngangsdøra.
Punakha Dzong
Er landets vakreste Dzong. Dette er både et kloster, og et regjerings bygg. På vinteren når det er veldig kaldt i Thimpu, flytter regjeringen over til Punakha som har mildere temperaturer.
Dzongen ble bygget o 1637, og ligger mellom Pho Chu (Male river) og Mo Chu (Female river) Her ble landets første konge kronet i 1907
Fantastisk bygg, og veldig spesielt å oppleve alle munkene som satt inne i klosteret og messet. Men er ikke alt man får lov til å ta bilder av her. Spesielt inne i templer og klostre.
Det er mange hengebroer i Bhutan, og vi tok en tur over på en av de lengste, 160 meter lang.
Så ble vi kjørt til hotellet, COMO Uma Punakha, som ligger i Punakha valley. Et godt stykke oppe i dalen. Var veldig koselig, og var egentlig litt “hytte” aktig, som et fjell hotell i Norge kan være. Fra rommet hadde vi en flott utsikt utover dalen.
Her avsluttet vi dagen med en deilig massasje før en nydelig midag.
Khamsum Yulley Namgyal Chorten,
En ny dag i Punakha, og vi startet med en fottur opp til «the Kings temple», som ligger oppe i en dalside. Her må vi gå ca en halv time, gjennom jordbruks område, og så stort sett i oppover bakke, for å komme til tempelet.
The Kings tempel, med utsikt over Punakha-dalen, ble bygget med en bestemt funksjon i tankene, å avverge onde ånder i Bhutan og over hele verden, og å bringe fred og harmoni til alle levende ting.
I elvene her var det mange som drev med rafting.
Aldri før har vi vel sett en så stor ørret steam som her. Det kokte i elven.
Det ble knipset en del bilder langs veien…
Her gikk alle skolebarn i uniform, som var nasjonaldrakten.
Så kjører vi innom en dal som heter Wangdiphodrang, hvor vi også spiser lunsj. I denne dalen ligger det en landsby, som lenge kun hadde lov til å gifte seg med andre i fra samme landsby. Det er mye spektakulært å se langs veien på vei tilbake til Thimpu.
Da vi hadde kjørt en stund på denne reisen, begynte vi å reagere på at det ikke var noen farts skilt, og ei heller noen særlige andre skilt langs veien. De skiltene vi så, var egentlig bare av typen, “keep the environment clean and green”, og av typen skilt jeg har tatt bilde av her.
Det viser seg at i dette landet er både trafikk regler og bøter noe helt annet enn hva vi er vant til.
Her er det en gyllen regel. 30 km i timen i byene. 50-60 km i timen utenfor. Det er ikke påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Blir du tatt for promille kjøring hvis du er yrkessjåfør, får du et hull i førerkortet, og ca 100 Nkr i bot. Men hvis det skjer igjen, så du får 2 hull i førerkortet, og du mister førerkortet for bestandig. Men altså, bare hvis du er yrkessjåfør
På veien stopper vi ved en bod som selger frukt og grønt. Her selger de også en ost som er veldig populært i Bhutan. Den er tørket på et vis, og skal ha en ganske stram smak, ( finnes i flere varianter) som de går og tygger på. Røyking er jo mer eller mindre forbudt i dette landet, så dette er erstatteren
På veien, får vi en flott utsikt over Thimpu by.
Thimpu Budda
Vi kjører opp til en av verdens høyeste statue av Buddha. Vi gikk en rundt inne i Buddaen, og her finnes det tusen vis av små Buddaer plassert i hyller langs veggene.
Vi sjekker inn på det samme hotellet som vi bodde på første natten.
Screenshot
På dette hotellet har de 2 restauranter. På den ene må man bestille bord for å få plass, og vi var så heldige at de hadde plass til oss denne kvelden. Her fikk vi servert et ordenttlig Bhutansk måltid.
Neste dag går turen til Paro. Men før vi reiser dit, besøker vi nasjonal museum i Thimpu.
Vi er innom et marked.
Vi får se ett par bueskyttere. Bhutans nasjonalsport er bueskyting, og det konkurreres regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet.
Så kjører vi til Paro. På veien besøker vi et veveri. Her vever de stoffer til nasjonal drakter, som de bruker 3 mnd, og opp til ca 2 år på å veve. Her har de også hatt bestilling på drakt til dronningen i landet.
Paro
I Paro ble det lunsj, og en liten runde i gatene, hvor vi fikk kjøpt noen minner fra Buthan.
Vi besøkte så et gammelt vakttårn, som nå er et museum, som går over mange etasjer, før innsjekk på nytt hotell.
Fra vakttårnet fikk vi utsikt over byen.
Her bodde vi på COMO Uma Paro, samme kjede og stil som i Punakha.
Så var dagen her for en av reisens store høydepunkt. Tigerredet!
Vi starter tidlig på morningen for å ta turen til Taktsang Monastery ( Tigerredet) En tur på ca 9,4 km, og totalt ble det over 700 høydemeter på turen, da det både går litt opp og ned på turen. Man starter på ca 2450 moh, og ender på 3125 moh. Vi brukte ca 4 timer opp og ned, med litt foto stopp, kaffe stopp, og besøk inne i klosteret. Man kan også ri på mulesel hvis man ikke orker turen, men litt usikker på om man da kommer helt opp til klosteret, da siste delen består av mange trapper.
En fantastisk tur.
Vi kjørte så en liten runde gjennom en annen landsby, og så kun på avstand et annet kloster. Det er ganske mange av de her i Bhutan. Vi spiste så en lunsj før vi kjørte tilbake til hotellet.
I Bhutan, betaler man verdens høyeste turistskatt, på omkring 250 dollar dagen. Dette dekker transport, guide, mat og hotell. Det dekker også generell skatt i landet, da befolkningen ikke betaler skatt. Så hvis man tenker på alt den inkluderer, er det jo ikke så dyrt allikevel. Det vi stort sett trengte penger til, var til drikke til maten, og suvenirer.
Egentlig er det en god ting for bevaring av landet. Det regulerer turismen, bevarer tradisjonene, kulturen og miljøet i Bhutan. Uten denne turistskatten ville Bhutan vært veldig annerledes, fordi turisme kan være veldig ødeleggende for kulturen. En annen bra ting med turistskatten er at omtrent en fjerdedel av det man betaler går til gratis utdanning og helsesystem i landet, fattigdomsbekjempelse og bygging av infrastruktur i landet.
Våre dager i Bhutan var over, og vi takker vår guide Mr. Indra, og vår sjåfør Mr. Damchoe for noen minnerike dager.
Flyturen tilbake til Kathmandu var like spektakulær, og her bør man altså sitte på høyre side av flyet
Vi hadde igjen en dag i Kathmandu, før vi reiste hjem til Norge.
Tusen takk til Escape for organisering av en fantastisk reise
Hvis det er noen som drømmer om en reise som dette, så vær klar over at dette ikke er mye ferie og avslapping. Man må gjerne stå opp både kl 0400 og 0500 for å rekke et fly, eller feks for å reise ut på Safari som vi gjorde i Citwan i Nepal. Dette er en opplevelses reise og minner for livet!
Et av årets mest spennende eventyr hadde vi i Mars. Det fikk en litt dårlig start, med et døgn forsinkelse fra Gardermoen på grunn av snø kaos. Men vi fikk veldig god hjelp fra reisebyrået Escape, hvor vi hadde bestilt reisen, så vi kom oss av sted på søndag, på vår reise til Nepal og Buthan. Eventyret startet i Katmandu.
Kathmandu
Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1325 meter over havet. Byens opprinnelige navn og navn på det lokale språket newari er Kantipur. Administrativt er byen en del av Katmandu-distriktet, som ligger i Bagmati sone i Sentralregionen. Byen var i flere århundre isolert fra omverdenen, og ble ikke åpnet for utenlandsk bistand og immigrasjon før i 1950-årene. Inntil langt opp i 1900-tallet var dalens navn Nepaldalen, og først etter 1950 at dalens navn ble endret til Kathmandudalen.
Vi landet tidlig på morningen på mandag, og ble møtt av våres sjåfør og guide. De skulle være med oss den neste uken, og vi startet med en liten rundtur i Kathmandu. Vi besøkte tempelet Swayambhunat.
Swayambhunat-tempelet ligger på toppen av Semgu Hill, i utkanten av Kathmandu-dalen, og er en av de viktigste religiøse helligdommene i Nepal. Helligdommen er et av de helligste stedene blant buddhister og tibetanere.
Når du er inne i templet, sørg for å klatre opp de 365 trinnene for å nå toppen og ta den pittoreske panorama utsikten over hovedstaden Kathmandu.
På grunn av de mange apene som har gjort området rundt komplekset til deres permanente bolig, har dette tempelet også fått kallenavnet “Monkey Temple”.
Vi besøkte så Durbar Square i gamlebyen.
Den kongelige Kathmandu Durbar Square er en av de tre Durbar-torgene i Nepal og er den mest bemerkelsesverdige arven fra Katmandus tradisjonelle arkitektur. Durbar Square-området består av tre torg – En tidligere elefantstall, som nå huser suvenirboder. Basantapur Square, hovedtorget Durbar i vest, og en annen del av Durbar Square som huser inngangen til Hanuman Dhoka komplekset, med et vakkert utvalg av templer. Et spennende område å rusle rundt i, med mye folk, boder, og butikker.
Kathmandu Durbar Square har vært vitne til og mottatt den ene kongen etter den andre da de satt og regjerte over Nepal for lenge siden, hvor nye herskere ble kronet mens de jevne rytmene fra trommer og trompeter fylte stedet. Selv om det uheldige jordskjelvet i 2015 tok sin toll på bygningen og rundt et halvt dusin steder i lokalene kollapset, har det fortsatt beholdt sin opprinnelige prakt.
Selv om durbaren ikke lenger brukes til kroninger, yrer det av folk under festivaler. Hele Durbar Square-komplekset er et verdensarvsted av UNESCO fra 1979.
Vi sjekket inn på Basera Boutique hotell, og hadde ettermiddagen og kveden på egenhånd.
Vi ruslet litt rundt i gatene i nærheten, og utforsket nærområdet.
Screenshot
Neste dag kjørte vi videre til Pokhara. En kjøretur på litt over 20 mil. Tar vanligvis 6-7 timer. På grunn av veiarbeid hele fordømte veien, brukte vi 9 timer , og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
Pokhara
Vi sjekket inn på Glory Forest hotell, som lå ett stykke unna Pokhara by. Et stille rolig sted, med fine villaer. Her er det fantastisk utsikt utover Annapurna området av Himalaya ved klar vær. Men selv om vi overnattet her 3 netter, fikk vi aldri se den flotte utsikten på grunn av tåke.
Pokhara er Nepals nest største by. Byen ligger i distriktet Kaski, Pokhara-dalen, som har ei utstrekning på 124 km², ligger i en dal i 900 meters høyde, og har et subtropisk klima.
Neste dag var vi på en rundtur i Pokhara valley. Vi startet med et besøk på et museum.
Vi besøkte igjen et tempel. Vi valgte her og ikke gå inn på tempel området, da man må ta av seg skoene, noe som ikke fristet oss. Men vi fikk en fin utsikt utover litt av byen fra utsiden.
Fikk tatt et artig bilde av en gjeng karer med de flotte hattene som nesten alle menn bruker her i landet. De finnes i alle mulig farger og mønstre, og vi endte opp med å kjøpe to stykker selv også.
Seti River Gorge, Gandaki elven, Devis fossen og Gupteshwor-grotten sto på programmet. Lite viste vi at de alle lå midt i byen.
Her var det masse butikker, og suvenirer å få kjøpt.
Vi var på en båttur på Phewa sjøen, hvor vi gikk i land på en liten øy som ligger midt i sjøen. Her ligger ‘Barahi Temple‘, som er et hinduistisk tempel til gudinnen Barahi. Det er det viktigste religiøse monumentet i Pokhara, Nepal.
Neste dag gikk vi til Australian campus. Etter å ha kjørt ca en time, starter vi turen fra Kande, som ligger på ca 1700 moh. Stien er ganske bratt, opp en steintrapp og sti i ca 1,5 til 2 timer. Campusen ligger på ca 2040 moh. Turen er best for de som ønsker å oppleve Nepals fjellandskap og etnisk kultur på kort tid.
Vi traff på en del ungdommer, som antagelig var på skoletur. Noen av de hadde med en gitar, og vår guide dro ei låt ved en liten rast.
Vi håpet på klarvær så vi skulle få se de berømte fjellene, men den gang ei. Men vi fikk en fin tur, og vi slapp unna regnvær. Vi fikk også se litt Rhodedendron blomstring som landet er så kjent for.
Vi hadde nok sett for oss en litt annerledes tur enn hva det var. Her var det bebyggelse nesten hele veien, og man fikk kjøpt mat og drikke flere steder langs veien.
Campusen var en stor teltplass, hvor det også var en cafeteria.
Vår tur fortsetter til landsbyen Dhampus, som tar omtrent en time. Dhampus landsbyen ligger på Annapurna trekking trail. Her spiste vi lunsj, og fikk et godt nepalsk måltid.
Screenshot
Vårt opphold i Pokhara var over, og neste dag gikk turen videre til Chitwan.
Chitwan
En ny kjøretur på ca 5 timer, 16 mil, så sier seg selv at man ikke kan kjøre så fort på veiene her. Tror de driver med veiarbeid i hele Nepal på en gang.
Da vi kom frem, fikk vi servert lunsj før vi sjekket inn på rommet. Vi bodde her på Soaltee Westend resort.
På ettermiddagen besøkte vi en landsby, Tharu village. I mange av landsbyene rundt Lumbini finner du urbefolkningen Tharu. Disse etniske samfunnene er urfolk på de sørlige slettene i Nepal, og noe forskning tyder på at de er etterkommere av kongedømmene som eksisterte her da Buddha ble født
Før middag var det show med lokal dans.
Neste dag var vi på Safari. Vi reiste av sted tidlig på morningen, og kjørte inn i jungelen. Her var vi på en rundtur og så etter ville dyr og fugler i ca 5 timer. Underveis hadde vi en stopp ved et vakttårn hvor vi inntok frokosten.
Chitwan nasjonalpark ligger midt i terrengområdet i Nepal. Det er kjent for en jungel som har både tigre, elefanter, neshorn, krokodiller og en rikt fugleliv.
Vi så massevis av hjortedyr, neshorn, leppebjørn med 2 unger, og mange flotte fugler. Fikk et flott bilde av en Stork Kingfisher.
På ettermiddagen var vi på en ny safari på en elv. Vi kom tett inn på både nesehorn og krokodiller.
Vi gikk videre gjennom en jungel, og besøkte et konservat hvor de avlet opp spissnute krokodiller, og skilpadder.
Et besøk på et elefant reservoar var vi også.
Chitwan nasjonalpark dekker et område på 932 km² og er den eldste nasjonalparken i Nepal. Nasjonalparken ligger i distriktet Chitwan i Narayani sone i Sentralregionen. Fra perioden 1846 – 1951 ble området brukt til storstilt jakt.
Patan City
Reisen gikk tilbake til Kathmandu.
Og før vi kjørte til hotellet, var vi innom Patan City.
Patan er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandudalen. Patan er kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.
Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square (Patans Slottsplass), som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Denne dagen var det Holi festival. En feiring av farger.
Bhaktapur City
Vi besøkte Pashupatinath. En av de helligste hinduistiske helligdommene i Nepal, Pashupatinath-tempelet, strekker seg over begge bredden av den hellige Bagmati-elven i den østlige utkanten av hovedstaden Kathmandu.
Den praktfulle helligdommen viet til Lord Shiva trekker inn tusenvis av hengivne som kommer for å be og søke velsignelser fra ham. I 1979 ble tempelet erklært som et UNESCOs verdensarvliste sted.
Mandager er det store seremonier der, og masse folk. Det var også flere likbrenninger.
Vi var på Boudhanath, som er en av verdens største og mest betydningsfulle stupaer. Buddhistisk. Området her var veldig fint, med masse forretninger rundt stupaen.
Så var vi i Bhaktapur. En by i Kathmandudalen. En av Nepals største og historisk viktigste byer.
Sammen med Katmandu pg Patan, regnes den som et av hovedsetene for dalens fantastisk rike gamle kulturarv. Av disse 3 byene er Bhaktapur den som er best bevart og minst ødelagt av moderne riving og nybygging, trafikk og liknende.
Byen er et viktig sete for Katmandudalens gamle newarkultur. Den er full av minnesmerker fra denne kulturens storhetstid under Malla dynastiet, da den i flere århundrer var sentrum i en sjølstendig bystat. Newarenes språk, tradisjoner, religion og håndverk står også sterkt her.
Her spiste vi lunsj på en restaurant med en ganske spesiell utsikt.
De er veldig opptatt av helligdommene sine her, så blir mye templer. Men det er jo flotte byggverk med mye historie.
Det var mange krukke makere her, og mye å se på i gatene.
Vi reiste så noen dager til Bhutan. (Se eget innlegg) Men da vi kom tilbake igjen til Kathmandu, hadde vi en dag uten noen planer. Da ruslet vi litt rundt, mot et strøk som blir kalt for Thamel.
Thamel, som ligger i hjertet av Kathmandu, er et pulserende og livlig nabolag som fungerer som turist knutepunkt i byen. Det er en travel labyrint av trange gater med butikker som tilbyr fargerike tekstiler, tradisjonelt håndverk og trekkingutstyr. Det har også et omfattende utvalg av restauranter, kafeer, barer og underholdningssteder.
Her tok vi en liten runde med en “Cyklo drosje”.
Det er utrolig hva man kan møte på i gatene her, og ikke uvanlig å se både kuer og geiter midt i byen.
Vi fant en koselig passasje ikke så langt fra hotellet hvor vi spiste lunsj. Her var det flere moderne butikker og restauranter.
Vår reise i Nepal og Bhutan var over, og det var på tide å reise hjemover igjen.
Denne gang valgte vi å reise på charter tur med Ving. Vi hadde bestilt for 2 uker. Først en uke i Khao Lak, så en uke i Kata.
Smilets land er et nydelig avbrekk fra vinter Norge. Hvite strender, deilig badevann, herlige mennesker og mye god mat.
Vi flyr direkte til Phuket, ca 12 timers flyreise fra OSL. Vi tok så en taxi fra flyplassen til Khao Lak, ca 1,5 timers kjøretur.
I Khao Lak bor vi på Beyond Resort, som er et hotell for voksne. Dette er et 4 stjerners hotell hvor man bor i villaer. Et vakkert hotell området, med store villaer, men begynner å bære preg av slitasje, så kan trenge noe renovering.
Hotellet ligger fint til på stranden, hvor man kan gå kilometervis på nydelige strender.
Langs strendene er det flere strand restauranter og barer, hvor man kan innta deilige thailandske retter, eller få seg litt kaldt å drikke med tærne i sanden. Vi spiste gjerne både lunsj og middag på disse restaurantene, og hadde mange god mat opplevelser.
Vi fikk se mange flotte solnedganger i løpet av reisen.
Her finner man mange steder man kan få seg en billig og god massasje.
Khao Lak er stille og rolig, og foreløpig er det ikke overbefolket, så dette er en perle for de som vil ha en avslappende ferie.
Surin Island
Det finnes flere øygrupper man kan reise på utflukt til. Vi valgte å ta en tur til Surin Island, som skal være det beste stedet å snorkle i Thailand. Her er det krystall klart vann, og et mangfoldig maritimt liv. Vi var med på en speed båt tur, og båtreisen ut til øyene tok ca 1 time. Det var stappfull båt med ca 30 pers ombord.
Vi snorklet på 2 forskjellige steder, og vi fikk også øye på lille Nemo.
Moken Village
Vi besøkte Ko Surin Tai, Moken Village. En etnisk gruppe “Sea Gypsies” bor her i tradisjonelle trehus på stylter med stråtak langs kysten. Besøk til landsbyen er tillatt i løpet av dagen. I dag er det bare rundt hundre Moken-familier som bor i en liten bosetning på øya Ko Surin Tai. Turisme har hjulpet dem med å generere inntekter og har vært en fin måte å øke bevisstheten om deres tradisjoner og livsstil.
Vi var innom en øy hvor vi fikk servert lunsj. Her kan man også bestille overnatting i enkle hytter.
Etterpå var det litt tid til å se seg om på øya, ev bade og sole seg.
En annen utflukt vi hadde i Khao Lak var en privat Longtail båttur. Vi bestilte dette gjennom hotellet, og inkluderte servering av soft drinks og lunsj, samt litt frukt og annen snacks.
Privat Longtail tur til Giant Cliff
Vi dro ut i fra en havn hvor det lå mange fiskebåter.
Vi reiste her ut til en halvøy i Phang Nga. Vi var først på yttersiden av øya for litt snorkeling. Det var ikke veldig klart vann, og kunne ikke sammenlignes med snorkelingen på Surin Island, men vi fikk oss da en dukkert, og så noen fine fisker her også. Vi hadde 2 snorkeling stopp på denne siden, men det var en del tråder fra brann maneter her, så vi ble ikke så lenge i vannet.
På veien videre kjørte vi langs land, og så både påfugler og aper.
Vi passerte igjen havnen vi kjørte ut i fra, og her er det litt av hvert av fiskebåter å se på, i mange forskjellige fasonger.
Vi skulle så kjøre ut til en liten strand som lå ved The Giant Cliff. Men for å komme til denne stranden måtte vi kjøre videre på yttersiden av halvøyen. Vi kom nå på innersiden, og måtte gå et lite stykke over øyen for å komme på en strand. Vi kom da ut på en lang strand som heter Golden Beach. Det var en lang flott strand, og vi gikk langs stranden for å komme bort til det som ble kalt The Giant Cliff, som var ca 1 km. Her tok vi en liten dukkert, i krystallklart vann, og tok noen bilder før vi ruslet tilbake igjen.
På veien tilbake fikk vi servert forfriskende kokosjuice på båten.
Etter en uke i herlige Khao Lak gikk turen videre til Kata Noi stranden, hvor vi bodde på The Shore at Katathani hotell. Turen hit tok ca 2 timer og 40 minutter, da det var en del trafikk. Men med bra transport og me å se på underveis var ikke det noe problem.
Kata Noi 30. Jan- 6. Feb
The Shore at Katathani Resort ligger helt nede ved stranden, i en ås side som er ganske så bratt. Dette er også et hotell for voksne, men ved siden av har man søsterhotellet, Katathani Phuket beach resort som er et stor hotell for barnefamilier.
Vi fikk innkvartert oss på vår villa et godt stykke oppe i åsen, men her blir man kjørt av blide hyggelige gutter i golfbiler når man ønsker det.
Villaen var stor og flott. Men vi var allikevel litt skuffet over at vi ikke hadde noe sol inne på pool området vårt på noen tid av døgnet. Her begynner det også å bli enkelte småting som er klare for renovasjon.
Området som tilhører hotellet er stort, og vi gikk en runde på området for å se litt rundt. Her er det flott opparbeidet med blomster, trær og parkområder rundt villaene. På hotell området finner man også et kapell., så her er det muligheter. Vi gikk videre oppover åsen bak hotellet til vi kom til en restaurant som heter Tree Bay clubhouse. Her er det flott utsikt mot Karon.
Det er flere svømmebasseng her, og litt avsides på området ligger et saltvanns basseng med sannbunn.
Blir man lei av å ligge på stranden hele dagen, kan man ta en treningsøkt med fin utsikt.
I Kata er det mye mer folksomt enn i Khao Lak. Det merkes både på strendene og i byen i forhold til restauranter ol.
Kata Noi stranden er bare ca 500 meter lang, så her ble det ikke så lange gåturene på stranda. Men vi leide solsenger, og koste oss på stranden. Her var det også fantastisk deilig og klart vann å bade i.
Lunsjene våre her ble stort sett inntatt på hotellet, eller også på søster hotellet.
Patong
Vi tok en kveldstur til Patong for å se på galskapen som er der, men før vi oppsøkte Bangla Road gikk vi innom en restaurant hvor de serverer nydelig hummer. Her kan man velge ut sin egen hummer før den tilberedes, og man kan også velge diverse måter den skal tilberedes på.
Patong ligger ca en 30 minutters kjøretur fra Kata. Har man lyst til å oppleve liv og røre i Thailand, er dette stedet å oppsøke. Dette er sentrum for Phukets natteliv og shopping.
Er man ikke forberedt, kan et besøk i Patong få de fleste til å få bakoversveis. Bangla road i Patong er et “red light district” Her florerer tilbudene av sex show, go go barer og prostitusjon, så reiser du på familie ferie, så unngå å legge turen til Patong.
Vi tok oss en tur på Thaiboksing som ligger litt videre opp i gata.
Longtail Båt tur
På stranden utenfor hotellet ligger det Longtail båter som tilbyr diverse utflukter etter gjestenes ønsker. Prisen kommer litt an på hvor langt man vil kjøre, men man kan feks tilbringe noen timer på en strand, eller spise en god lunsj, og sjåføren venter tålmodig.
Vi bestilte en tur en dag, og kjørte videre sørover på Phuket øya. Her er vegetasjonen litt annerledes, med mye gress, og det var flere nye boligprosjekter å se langs kysten.
Vi hadde også her et snorkel stopp ved en liten øy.
Vi kjørte så videre til en øy hvor vi gikk i land. Vi trodde vi skulle til en stille rolig strand for oss selv, men her krydde det av kinesere. Det er vist mange av de som kommer til Thailand for å feire kinesisk nyttår, og jeg tror nesten alle hadde smalet seg på denne øya.
Vi reiste så videre til en liten idyllisk øy, hvor vi spiste lunsj og badet litt. før vi kjørte tilbake til hotellet.
På veien passerte vi Buddha Island.
På motsatt side av stranden der vi bodde, ligger en restaurant som heter Mom Tri`s Kitchen. Jeg kan absolutt anbefale ett besøk her. Kom før solnedgang for en for drink i baren og se på den vakre solnedgangen, før du inntar et nydelig måltid med god service.
2 uker var over, og det var på tide å sette kursen hjemover til vinter Norge igjen. Takk for nå Thailand. Vi kommer tilbake.
Vi fløy til Chicago med SAS via København. Flyturen gikk veldig smooth, med kun en times mellomlanding i København.
Da vi kom frem tok vi en taxi fra flyplassen til hotellet. Her ble vi godt lurt, da vi tok den første og beste muligheten på transport som tilbød seg. De sto rett utenfor flyplassen ved utgangen og tilbyr taxi. Det var nok en form for “luxus” transport, med sjåfør i dress, og sorte biler. De tok over dobbelte av prisen av hva en vanlig taxi ville kostet. Greit å sjekke opp litt bedre enn hva vi gjorde her tenker jeg.
Vi bodde på The Royal Sonesta Chicago Downtown. Her er det romslige rom, og ligger rett ved Chicago river walk, og var veldig sentralt.
Chicago er den tredje største byen i USA med over 2 millioner innbyggere. Chicago går også under kallenavnet “Second city” og “The Windy city”. Byen ligger ved Michigansjøen i delstaten Illinois.
Men viste du at på 1920 tallet bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde det til den tredje største “Norske” byen, etter Kristiania (Oslo) og Bergen.
Når vi er på storbyturer. liker vi å gå rundt å se på byen. På kjente landemerker, arkitektur og se på det som byen er kjent for.
Vi gikk en tur på The River Walk. Ikke så mye som skjer langs elven her på vinterstid, men på sommeren er det flere serveringssteder her.
Vi gikk ut til Navy Pier, hvor vi så svingte innover i byen.
Vi ruslet også litt langs elven på andre siden. Her ligger det flere fine restauranter som har uterestauranter på sommeren.
Handlegaten Michigan street er verdt et besøk. Gater og butikker er flott pyntet til Jul. Her går også “The Magnificent Mile”. Magnificent Mile er det fremste forretningsdistriktet i Chicago. Det livlige og travle området er kjent for eksklusive butikker, utsalg med luksusmote, kule restauranter og fasjonable hoteller.
Blant landemerkene i området finner man det historiske Chicago Water Tower, Tribune Tower i nygotisk stil, skyskraperen Wrigley Building oppført i terrakotta, og John Hancock Center med over 100 etasjer og en utkikksplattform med eksklusive restauranter og panoramautsikt over byen. Gammelt og nytt går i hverandre, og det er mange høyhus i Chicago.
Vi tok en tur i Millenium Park. Millennium Park er en offentlig park på nesten 100 mål i sentrum av Chicago. Millennium Park er et prisvinnende senter for kunst, musikk, arkitektur og landskapsdesign. Det er fremtredende funksjoner er Frank Gehry-designet Jay Pritzker Pavilion, det mest sofistikerte utendørs konsertstedet av sitt slag i USA.
Vi testet restauranter og barer, og måtte selvfølgelig få med oss et par bluesklubber, noe som Chicago er kjent for. House of Blues lå rett over elven for hotellet vi bodde.
Blue ChicagoHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHouse of BluesHpuse of BluesTysk restaurant
Chicago Loop, ellerThe Loop, er et livlig område med varierte spisesteder, butikker, kinoer og parker. Området består hovedsakelig av skyskrapere, og her finner du også Willis Tower med 108 etasjer. Dette området var på samme siden av elven som vi bodde, og vi ruslet mye i gatene her også. Loop (historisk Union Loop) er 2,88 km lange krets av forhøyet jernbane som danner navnet i Chicago.
The LoopFavoritt restauranten til Al CaponeJulepyntetMacysThe LoopThe LoopTHe Art institute of ChicagoTHe art institute of ChicagoChicago by NightHelt Sheriff
Vi gikk forbi et julemarked. Her var det kø som et vondt år, så vi tokk ikke turen innom…
JulemarkedJulemarkedJulemarked
På nabohotellet vårt, London House, kan man ta heisen opp på takterrassen, hvor de har en bar, og nyte en fantastisk utsikt over bla Chicago elven og The Wirgley Building.
Chicago riverWirgley BuidingRooftop The London HouseThe London HouseChicago river
Chicago er også flott på kveldstid.
Chicago er absolutt en by vi gjerne reiser tilbake til. Kanskje en litt varmere tid på året, for å ta en båt på Chicago elven, og se enda mer av byen.
Vi hadde lenge gledet oss til et cruise i Rødehavet. Vi skulle starte i Tyrkia, gjennom Suez kanalen, og vi skulle besøke templer i Egypt, Eilat i Israel og Petra og Wadi Rum i Jordan. Vi skulle snorkle i Rødehavet og bade i Dødehavet. Høydepunktene sto i kø… Men så kom krigen i Israel og Gaza stripen, og Cruiset ble avlyst uken før vi skulle reise. Det måtte jo bare bli sånn denne gangen. Vi får håpe vi får mulighet til å ta denne reisen ved et senere tidspunkt.
Jeg kastet meg på telefonen til Berg Hansen på Jessheim, og spurte om muligheten for å bli med på et gruppecruise i Spania. Det var 2 ledige lugarer på skipet, og vi fikk bli med på denne seilingen. Dette var på en onsdag, og allerede på søndag satt vi på flyet til Barcelona.
Barcelona
Cruiset startet i Barcelona. Vi valgte å reise to dager før cruiset startet, og hadde en rolig dag i byen.
Barcelona er en by man kan besøke igjen og igjen, og det er stadig nye ting å se og oppleve. Denne gangen bodde vi i nærheten av havnen, ved det gotiske kvarteret, og vi valgte å holde oss i nærområdet.
Vi tok en tur langs strandpromenaden, og ruslet litt rundt i bakgatene for hotellet vi bodde. Det sjarmerende gotiske kvarteret, eller Barri Gòtic, har smale middelalderske gater fylt med trendy barer, klubber og katalanske restauranter
“Småbåt” havnen i BarcelonaStrandpromenaden, Barcelona
Stranden i Barcelona er en fin sandstrand. Det var ikke de helt store temperaturene lenger når vi var der, og det var stille og rolig langs promenaden denne mandags morningen. Men her finner man flust av restauranter, barer og utesteder, så dette er et livat område.
L’Estel ferit, Moderne strandskulptur på 10 meter, av fire skjevt stablende stålkuber med vinduer, designet av Rebecca Horn.
L’Estel feritStrand promenade, Platja de Sant SebastianPlatja de Sant Sebastian
Barcelona Fish, Denne gigantiske gullfisken har blitt et av symbolene på post-olympiske Barcelona og ser ut som om den dupper sammen på Middelhavet. Sollyset reflekteres i skalaene til denne skulpturen som presiderer over vannkanten av den olympiske marinaen og Barcelonas strender.
I 1992 forvandlet det uberørte olympiske Barcelona strandpromenaden. En ny olympisk marina tok form, ledet av tvillingtårnene. På den ene siden sto Mapfre Tower; på den andre var Hotel Arts. Frank Gehry plasserte sin fiskeskulptur ved foten av hotellet. Dyret er 56 meter langt og 35 meter høyt og ser ut til å lengte etter å hoppe ut i det blå Middelhavet.
Skulptur, Barcelona FishBarcelonaSeilbåt havn, BarcelonaSeilbåthavn BarcelonaStrandpromenade BarcelonaStrandpromenade BarcelonaBarcelonaBarcelona
Vi sjekket inn på cruise skipet Azamara Quest, og startet cruiset med en bedre lunsj i skipets buffet restaurant. Skipet var pyntet til Halloween anledning dagen.
AzamaraAzamara
Vi fikk pakket ut av kofferter på lugaren, og på kvelden var det duket for felles velkomst ved Berg Hansen, med påfølgende middag. Kaptein Johannes Tysse kom også innom og ønsket oss velkommen, da han gjennom mange år som kaptein på Azamara, har fått mange bekjentskaper blant gjestene, og har godt kjentskap til Berg Hansen.
Velkomst møte med Berg Hansen før middag.
01.11.2023
Valencia
Valencia er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og regionshovedstaden i den autonome regionen Valencia. Valencia hadde 792 492 innbyggere per 2022. Den ligger på den spanske østkysten.
Vi tok en shuttlebuss fra havnen til gamlebyen i Valencia., som ligger i selve hjertet av Valencia.
Tårnet Torres de Seranos markerer inngangen til gamlebyen, og var en del av den tidligere bymuren i Valencia. Når du entrer inngangen er katedralen et godt utgangspunkt for å utforske Valencias historiske by. Det er kort gangavstand til det meste, men fortsatt mye å se og oppleve.
Barokke klokketårn, trivelige uteserveringer, appelsintrær, markeder og sjarmerende smågater. Her er historie med flotte byggverk som Valencia-katedralen, Micalet, basiliken med mer. (Noen av bildene er fra en tidligere tur til Valencia i Oktober)
Europas største matmarked, Mercado Central, en tyrefekte arena og Togstasjonen Valencia North. som skiller seg ut fra andre spanske togstasjoner. Ikke bare er arkitekturen spesiell, denne gamle stasjonen er fortsatt den viktigste togstasjonen i den spanske storbyen Valencia
Når vi var her i Oktober, gikk vi en tur utenfor gamlebyen, hvor det er en park som er utviklet i den gamle uttørkete elveleiet der du kan beundre gargoyles og andre utsmykkede skulpturer på de gamle broene som krysset elven.
Rett på utsiden av byen finner man Jardines del Real, bedre kjent som Viveros. Det er en vakker park som huser et bredt utvalg av plantearter, gjenskaper forskjellige miljøer og ledsages av mange skulpturer, fontener, dammer og ulike fasiliteter.
I Oktober besøkte vi også City of Arts and Sciences, som er et must. Flere av bygningene har blitt ikoner i byen. Det er et vitenskapelig og kulturelt fritidskompleks som kan nytes med familie eller venner, som dekker rundt to kilometer av det tidligere elveleiet til elven Turia.
Azamara, som vi cruiset med denne gangen, har i løpet av cruiset noe de kaller Azamazing evening. Da er det en happening i en av stedene man besøker. Denne gangen var vi i Science parken på kvelden, og fikk se et fantastisk show,
02.11.2023
Vi skulle denne dagen seile inn til Cartagena. En gammel by som ligger ved Cálida-kysten av Spania. Det var ganske bra sjø denne dagen, og vi fikk derfor ikke lagt inn til kai, så vi seilte videre mot Malaga. Det ble en rolig dag på skipet, med litt trening og brunch.
03.11.2023
Malaga
“Hovedstaden” på Costa del Sol. En storby med småbysjarm. Málaga er en av de eldste byene i verden, og historien går helt tilbake til det 8. århundret. Det er mye kunst overalt og herskapelige bygninger.
Vi hadde ikke lagt noen spesielle planer for dagen, så vi valgte å ta en guidet tur, med en som sto og solgte turer på kaien. Vi fikk en kjempefin dag, og angret ikke på valget.
Først kjørte vi opp til en historisk hotell som ligger over yen, og fikk en flott utsikt over byen og tyrefekter arenaen.
Vi kjørte så ned til gamlebyen, og fikk en omvisning der. Her er et romersk amfi teater, Dette teateret, opprinnelig bygget i det første århundre e.Kr., er et av de mest velbevarte romerske teatrene på Den iberiske halvøya. Flere bygg i gamlebyen bærer preg av Arabisk inspirasjon. Ikke så rart da store deler av Andalucia har inspirasjon fra Araberne. Malaga er hjembyen til Picasso, og man finner et Pizasso museum her. Man kan visst også besøke huset han vokste opp i.
Vi besøkte Malaga museum. Her er det gratis inngang. Det er det største museet i Andalucia og det femte største i Spania, og kommer fullpakket med utstillinger. Den øverste etasjen er dedikert til arkeologiske funn og første etasje til spansk kunst, hovedsakelig malt i Malaga. Det er fullt av interessante gjenstander.
Vi avsluttet vår rundtur i Malaga på en kjempepopulær tapas bar som heter Pimpi. Her sto det kø langt utenfor døren, og det var allerede ganske så fullt inne i restauranten, selv om det ikke var lenge siden de åpnet. Vi smakte på lokal vin, som kan minne mye om portvin, og et lokalt øl, og vi måtte selvsagt ha litt serrano skinke til.
Strandpromenaden og strendene i Malaga skal være veldig bra, men det rakk vi ikke å besøke i denne omgang, men de blir nok en tur ved en senere anledning.
04.11.2023
Gibraltar
Vi seilte inn til Gibraltar tidlig morgen. Etter frokost gikk vi i land, og vi valgte også denne dagen å satse på en utflukt fra kaien. Det viste seg at det ikke var noe problem her heller. Vi var 4 personer, og ble med på en rundtur på noen av de mest populære severdighetene på øya, sammen med 4 andre.
Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område, og ble i 1830 en britisk kronkoloni. Området ligger i Sørvest-Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst, strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet.
Det offisielle språket er engelsk. De fleste lokalbefolkningen er tospråklige, snakker også spansk, på grunn av landets nærhet til Spania.
St Michaels Cave og Pilar of Hercules.
Utenfor St Michaels cave, er det et utkikkspunkt, hvor man ser over til Afrika, Marokko. Pillar of Hercules.
Legenden om Hercules-søylene har fascinert folk i tusenvis av år.
Vokter inngangen til Atlanterhavet i nord og sør er to fjell. Gibraltarklippen på 426 meter mot nord og den mye høyere Jebel Musa på 851 meter i Marokko i sør – sammen er de kjent som Herkules-søylene.
På dette tidspunktet er Gibraltarstredet bare 14 kilometer bredt, og selv i dag et farlig sted å være på grunn av de sterke strømmene. Atlanterhavet er en meter høyere enn Middelhavet på grunn av at Middelhavet fordamper raskere enn det kan fylles opp fra elver. Det er en konstant strøm av vann fra vest til øst når Atlanterhavet prøver å fylle opp Middelhavet. Det er derfor, på den spanske siden av Middelhavet, havet føles kjølig selv om sommeren så langt opp langs kysten som Marbella hvor det kalde atlanterhavsvannet begynner å spre seg sørover i mesteparten av Middelhavet.
GibraltarGibraltar
St Michaels Cave
Vi besøkte St Michaels Cave. St. Michael’s Cave eller Old St. Michael’s Cave er navnet som er gitt til et nettverk av kalksteinsgrotter som ligger innenfor Upper Rock Nature Reserve i det britiske oversjøiske territoriet i Gibraltar. Hulen er åpen for besøkende og utgjør et unikt auditorium for konserter, ballett og drama.
Gibraltar er i dag det eneste stedet i Europa hvor det lever aper i vill tilstand. Denne arten heter berberape og er også utbredt i Nord-Afrika. For tiden okkuperer rundt 300 dyr i fem tropper det øvre steinområdet i Gibraltar naturreservat. De er raske med å hoppe opp på bilene, i håp om å få servert en liten godbit.
Her finner man også Skywalk hvor det også er flott utsikt.
Man kan også ta tau bane opp på fjellet, men den var stengt denne dagen da det var ganske mye vind.
The Great Siege Tunnels
Neste stoppested var The Great Siege Tunnels, også kjent som Upper Galleries, er en serie tunneler inne i den nordlige enden av Rock of Gibraltar. De ble gravd ut fra den solide kalksteinen av britene under den store beleiringen av Gibraltar på slutten av 1700-tallet. Kanskje det mest imponerende forsvarssystemet utviklet av mennesker.
Disse labyrintiske tunnelene ble gravd av forløperne til Royal Engineers, Military Artificers Guild ledet av sersjant major Ince. Laget for å flytte våpen fra den ene siden av fjellet til den andre ut av skuddlinjen fra de beleirende spanske styrkene under den store beleiringen, ble det klart at disse tunnelene ville gi imponerende festningsverk og kanonstillinger.
Senere utvidet etter beleiringen og videre inn i andre verdenskrig, har disse tunnelene tilbudt det britiske militæret et imponerende og ugjennomtrengelig utsiktspunkt for deres defensive operasjoner.
Utsikt fra tunellene gjennom kanonstillingene.
Aper utenfor tunellene også.
Etterpå gikk vi litt rundt i sentrum av byen. En koselig gågate.
På vei tilbake til skipet gikk vi forbi et område på havnen hvor det var flere restauranter, hotell, butikker og Casino. Oceean Village. Så ganske stille og rolig ut denne dagen, men skal yre av liv her på sommeren, og er populært blant seilere og lokalbefolkningen.
Sevilla
05. November
Guadalquivir er en elv i Spania, 657 km lang. Den begynner i Cañada de las Fuentes, ved landsbyen Quesada i fjellene Sierra de Cazoria, går gjennom Cordoba og Sevilla, og ender opp ved fiskerlandsbyen Bonanza hvor den renner ut i Atlanterhavet.
Vi seilte oppover elven tidlig på morningen, og det var helt magisk, med morgendisen som lå over elven. Prøver å dele noe av stemningen med disse bildene.
Da vi nærmet oss byen, måtte vi gjennom en sluse, og passere gjennom en løftebro. VI fulgte med i finværet, og hadde en liten sosial sammenkomst på innseilingen.
Sevilla er en by i Spania med ca. 700 000 innbyggere. Byen er hovedstad i den autonome regionen Andalucía og i provinsen Sevilla.
Sevilla er en av de mest sjarmerende byene å besøke i Andalucía og bør være på toppen av din reiserute i Sør-Spania! Hele området er fantastisk og har alle attraksjoner du forventer av Spania fra appelsintrær til tradisjonelle tapasbarer og flamenco.
Da vi ankom byen, gikk vi en tur inn til byen. Vi ruslet langs elven først hvor man finner flere barer og restauranter.
Kajakk og kano padling er tydeligvis en populær aktivitet i byen. Det var mange ute på elven for å trene.
Plutselig møtte vi på en rekke med Fiat 600 i alle mulige farger. Var nok et billøp på rundtur i Spania.
Vi passerte Torre del oro. Det ytre festningstårnet ble reist rundt 1220, og det er flere teorier om hvorfor det heter Torre del Oro. Torre del Oro er et tolvkantet militært vakttårn i Sevilla, Sør-Spania. Det ble reist av Almohad-kalifatet for å kontrollere tilgangen til Sevilla via Guadalquivir-elven. Tårnet ble bygget i den første tredjedelen av 1200-tallet, og fungerte som et fengsel i middelalderen.
Vi gikk forbi tyrefekter arenaen på vei innover i byen.
Ellers så prøvde vi litt tapas på en av Sevillas mange tapas restauranter, og ruslet litt rundt på måfå.
06. November
Vi hadde to netter i Sevilla, og neste dag hadde vi en gruppe tur med buss med den norske gruppen som vi reiste med. Vi kjørte forbi mange fine bygg som var konsulater for mange forskjellige land.
Så kom vi til Plaza de Espana. Den overveldende Plaza de España er den mest berømte plassen i Sevilla. Flere bygninger ble designet for den ibero-amerikanske utstillingen i 1929 i og rundt Maria-Luisa parken. Aníbal González designet dette spanske torget, som er i spansk renessansestil med en diameter på 200 meter. Spanias mål med utstillingen var å skape symbolsk fred med sine tidligere amerikanske kolonier.
Vi kjørte litt rundt på begge sider av elven, og så også en nyere del av byen, hvor det bla er tivoli som er åpent på sommeren.
“The lipstick”Torre del Oro
Vi ble sluppet av bussen på avantgarde Setas de Sevilla. Over noen gamle ruinene er det i dag bygget en imponerende trekonstruksjon som kalles “Sevilla-soppen” på grunn av sin avantgarde-design som ligner seks gigantiske sopper.
Vi ruslet rundt i sentrum. Passerte spennende butikker og restauranter. Gikk ved den den gamle bymuren, passerte gjennom trange smug med enda flere koselige barer og restauranter, og så flere imponerende bygg.
La Catedral de Sevilla
Sevillas fremste landemerke og blikkfang er den enorme og storslagne katedralen. Dette er verdens største gotiske katedral, og har sine røtter fra slutten av 1100-tallet, da araberne bygde byens hovedmoské her.
Vi avsluttet denne rund turen med hesteskyss tilbake til skipet.
Sevilla er mye mer enn sin ubestridelige monumentalitet. Det er en by med livlige gater og store åpne områder som den enorme Plaza de España, María Luisa Park og avantgarde Setas de Sevilla. Det er så mange flotte bygg å se og besøke.
Tapas og flamenco, kritthvite bygninger og fargerike mosaikker – Andalucias hovedstad, Sevilla, er virkelig en typisk spansk by. Her er det flust av kulturarrangementer, spennende arkitektur, trange smug, topprestauranter og torg omkranset av palmer.
Da vi var i Sevilla, var det White night party på skipet på kvelden. Da pyntes og dekkes det ute på dekk, og det blir servert grillmat og masse annet godt. Mannskapet presenterer alle nasjonaliteter ombord, og det er musikk og dans.
07. November.
Litt utpå dagen startet vi seilingen ut fra Sevilla, og passerte igjen broer og sluser. Det var et veldig fugleliv utenfor, og vi koste oss ute på balkongen og fulgte med på livet nedover elven.
På kvelden hadde vi felles middag med gruppen, og startet med en for drink før middag før vi spiste på en av spesialrestaurantene ombord.
Portimao
08. November
Portimão er en bykommune i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Portimao var tradisjonelt et senter for skipsbygging, sardinfiske og fiskeforedling. I dag har det meste av denne industrien blitt erstattet av turisme, fritid og detaljhandel.
Vi tok en shuttlebus inn til byen.
Byens gamle og travle fiskerhavn har blitt erstattet av en naturskjønn promenade. Følger man denne, kommer man bort til gamlebyen.
I gamlebyen er det gågater, et variert utvalg av kafeer, barer og restauranter og en rekke historiske bygg.
På veien tilbake til skipet ruslet vi igjen på promenaden, men nå gikk vi den nesten helt tilbake til skipet, hvor vi kom til Portimao museet. Vi kom da etterhvert til flere kunstverk som sto bortover promenaden. Flere storkefugler å se også.
Portimão har en lang fisketradisjon som utviklet seg spesielt mellom det 19. og 20. århundre med ankomsten av hermetikkindustrien og turismen. De fleste av bygningene du ser i gatene og torgene i det historiske sentrum er fra denne perioden, samt bygningen som huser Portimão-museet, en ypperlig oppussing av en gammel hermetikkfabrikk som mottok prisen for årets museum fra Europarådet i 2010. Det er en hyllest til folket og byen som i århundrer har levd utelukkende av og for havet. Absolutt verdt et besøk.
Dette var en by som virket ganske “dø” på denne tiden av året. Men om sommeren kan jeg tenke meg at det er veldig mye liv og røre her. Det er mye å se og gjøre her i forhold til hav og strender. Blant annet flere grotter man kan besøke med båt.
Vi seilte ut på ettermiddagen, og hadde en flott utseiling.
Lisboa
09. November
Vi var kommet til slutten av cruiset for denne gang, og endestasjonen var Lisboa. Vi var her noen dagen sommeren 2022, så vi reiste direkte til flyplassen, og satte nesen hjemover.
I begynnelsen av August hadde vi bestilt ferge billetter fra Larvik til Hirtshals. Vi reiste for å besøke noen venner som har feriehus i Skagen, og vi hadde også bestilt noen dager på en camping på Løkken.
Fergen fra Larvik til Hirtshals tar kun i underkant av 4 timer, og vi ankom Danmark i 21 tiden. Det er ca 45 minutters kjøring ut til Skagen.
Skagen
Skagen er Danmarks nordligste by, og ligger i Frederikshavn kommune. Byen er kjent for sin fiskerihavn og er et populært feriemål for turister.
Fargen på husene er spesiell – skagengul – og karakteristisk er de hvite kantene på taksteinene.
Og hvorfor er alle husene i Skagen gule?
Forklaringen har å gjøre med vær og klima. Husene i Skagen ble kalket hvert år til pinse med en blanding av kalk og den tørre jordfargen oker. Okeren ble bestilt og solgt videre av lokale kjøpmenn som fikk fargen i tønner på 240-250 liter.
På grunn av sin isolerte beliggenhet, og den omstendighet at kystveien ofte var ufremkommelig, kjøpte handelsstanden okeren i store partier for å være på den sikre siden til pinse.
Så var det et år at kjøpmennene hadde bestilt som vanlig, men fikk en «fransk gull oker» som hadde en svært dypere gul farge. Det var en feilbestilling, en blemme. Og der satt man da med en svær feilbestilling som ga opphavet til «Skagengul».
Mellom 1607 og 1627 ble det satt opp fyrlykter langs den farlige kysten, etter at mange skip hadde forlist her. Det var rundt denne tiden at vippe-fyret så dagens lys. Omkring 6 skjepper kull ble fyllt opp i kurven og satt fyr på. Så var det bare å vippe opp og ned ettersom været og vind endret seg.
På grunn av den flyvende sanden og en stadig eroderende kystlinje ble vippe-fyret flyttet flere ganger til man omkring 1742 bygde et permanent fyrtårn.
Skagen er en koselig småby, hvor det er mange spennende butikker langs gågaten i byen. Her finner man også flere museer og spisesteder.
Smykke Cafè
På smykke cafè kan man lage sine egne smykker samtidig som man nyter et glass, eller tar en kaffe med noe godt til. Perfekt for venninne treff.
Smykke CafèMuseum
Her er det kort vei til bakeren og ferske rundstykker eller wienerbrød …. «og om lidt er kaffen klar».
Skagen har et blomstrende uteliv, med en rekke restauranter. Går man litt utenfor sentrum, finner man flere koselige serveringssteder i bakhager.
Her kan man også se et Vanntårn fra gamle dager, som har blitt utkikkstårn.
Vi tok turen ut til gamle skagen og Ruths hotell for middag, hvor det ble servert nydelig mat.
Her gikk vi også ut på stranden for å se på solnedgangen, som var en populær ting å gjøre her, og det var applaus da solen hadde gått ned i havet. Det ble atter en gang noen solnedgangs bilder
Neste dag besøkte vi “grenen” som skiller Skagerak og Kattegat. Det er en sandbanke som går ut i havet, og er Danmarks nordligste punkt.
Hit var det rene folkevandringen, da det lå flere cruise skip til havn i byen denne dagen. Man kan også bli fraktet ut med en traktor med henger som går frem og tilbake.
Vi passerte Holger drachmanns grav. En dansk lyriker, dramatiker og kunstmaler.
Det lå en sel unge ute på sandbanken, som nok lå og ventet på mamma`n sin.
Etterpå gikk vi stranden tilbake til byen. Det ligger flere bunkere på stranden fra krigens dager.
Vi tok oss et lite bad på vegen tilbake, og vi passerte Skagen fyr.
Fyrtårnet er Danmarks nest høyeste fyr, og er fra 1856.
Skagen fristet absolutt til gjentagelse, så vi kommer gjerne tilbake.
Vi reiste så videre til
Løkken
Kun en times kjøring fra Skagen finner man Løkken, også kalt Danmarks riviera på grunn av de fantastiske strendene. En dansk sommerperle, med hvite strender og blågrønt vann så langt øye kan se.
Vi bodde på Løkken Klit Camping og Hytteby. En helt allright campingplass, med fine sanitær anlegg, minigolf bane og basseng.
Det var en god blåst, og ikke sole og badetemperaturer når vi var her, men vi gikk stranden fra nedenfor campingen og inn til byen, som var ca 4 km.
Danmark er kjent for å fly draker i vinden.
Det var mange som Kitet denne dagen også .
Surfing er også en populær aktivitet.
Løkken er også kjent for de mange hvite badehusene langs stranden, og fiskebåtene som trekkes opp på land når fiskerne ikke er ute på havet.
Et steinkast unna stranden ligger Løkken sentrum. Her ligger butikkene på rad og rekke, og du finner mange restauranter og cafeer.
Det var sykkelsti hele veien inn til byen fra campingen, og det tok ca 10 minutter å sykle inn til byen.
Det finnes også mange innendørs aktiviteter i Løkken. Vi fant et aktivitets senter like utenfor byen som hadde både Bowling, skyte simulator og gocartbane. Vi testet ut både skyte simulator og gokart Bygget inneholder flere spisesteder.
Taxi tjenester er en mangelvare på Løkken. Vi hadde gått hele veien på stranden til byen, og enda lenger bort til aktivitets senteret, og så var det bare å ta beina fatt tilbake til campingen også. Vi tok en liten pause innom en brukthandel som ligger langs veien. Disse ser man mange av i Danmark.
Løkken er også kjent for at man kan kjøre og parkere på stranden.
Hirtshals
Så var søndagen kommet, og vi skulle reise hjem neste dag. Uværet “Hans” var spådd, og vi prøvde å få flyttet fergebilletten vår fra mandag til søndag, men uten hell. Båten var fullbooket. Var nok mange som var ferdig med ferien sin, og skulle hjem igjen til Norge.
Vi valgte uansett å kjøre til Hirtshals, og ta siste natten der. Ca 10 minutters kjøretur fra ferge kaia ligger Hirtshals Campingplass, som ligger helt ute ved kysten.
Her så vi fergene komme og gå…
Hirtshals fyr ligger rett ved siden av campingen. Det ligger så flott til med sine 35 meter, og lyser stolt over byen. Man kan gå på toppen av fyret for å se på utsikten over vestkysten, havet og byen.
I maskinhuset i første etasje kan man lære mer fyrets historie.
Ved fyret ligger Bunkermuseet. Her kan man se hvordan tyske soldater levde under 2. Verdenskrig. Det er totalt 69 bunkere i området.
Fra Vendsyssel Historiske museum: 10. batteri er Danmarks mest komplette og udgravede forsvarsanlæg fra 2. Verdenskrig.mDet ligger i et prægtigt naturområde ved Hirtshals Fyr og dækker et område på 450 x 750 meter. Området indeholder 3.5 km løbegrave, som forbinder 69 bunkere. I en mandskabsbunker er der indrettet en informationsudstilling, der fortæller om 10. batteri og Hirtshals under besættelsen, og i andre bunkere har man genskabt den oprindelige indretning.
Imens du går mellom alle bunkerne, er du tett på den stor slagende naturen. Du kan også nyte utsikten ut over Husmoderstranden, som er Hirtshals bynære strand.
Vi gikk også en tur inn til Hirtshals by. Det er sti hele veien på Klittene inn til byen.
Det var søndag, og ikke så mye som var åpent i Hirtshals by, men vi gikk en liten runde. Det ble is og kaffe/kakao på en cafe, og vi fikk handlet inn litt tapas mat til kvelden på en spennende gourmet butikk.
Vi våknet opp til blåst og regn på mandag, og var spent på om båten kom til å gå. Men båten var i rute, og vi merket faktisk ikke så mye til sjøen på vei hjem, da vi hadde motvind. Men fergene ble innstilt de to neste dagene på grunn av uværet Hans, så vi var glad for at vi kom oss hjem.
, og det var humpetitten humpetatten hele veien. Det ble også fort kork da en lastebil hadde fått stopp langs veien. Men det var mye å se på under veis, og vi hadde noen stopp her og der, for både kaffe og lunsj.
