Et av høydepunktene på dette cruiset. Madagaskar er verdens fjerde største øy og en afrikansk øy republikk i Det indiske hav.
Det begrenser seg for hvor mye man rekker å se på noen timer, så da gjelder det å velge å gjøre det man har mest lyst til å oppleve på noen få timer.
Vi besøkte ikke selve hovedøya, men Nosy Be. som er en stor øy rett utenfor nordvestkysten av Madagaskar.
Vi tok en båt ut til Lokobe nasjonalpark, som ligger på sørøst siden av Nosy Be. Parken er kjent for sine svarte lemurer, og panter kameleoner. På veien ut til nasjonalparken, møtte vi lokale fiskere i tradisjonelle fiskebåter.
Jeg har alltid forbundet Madagaskar med lemurer, så det var en selvfølge at vi skulle se etter disse vakre dyrene som kun lever på Madagaskar.
Det første vi møtte på i de tropiske skoger, var en Konge boa slange. Den lå ganske så rolig, og var nok mett og fornøyd. Det finnes for øvrig ingen giftige slanger på Madagaskar.
Vi ble fulgt rundt lokale guider, og i tillegg var det med speidere, som gikk i forvegen for å leite opp dyr vi fikk se underveis. Stadig hørte vi det rasle høyt oppe i trærne. Lemurene holder til høyt der oppe, og hopper rundt fra tre til tre. De var ikke så enkle å fange opp i kamera linsa, før de spratt videre, og ble stadig ute av fokus.
Lemurene som vi fikk se, var sort lemurer. Hannene eer sorte, og hunnene er brune.
Ser du Kameleonen på bildet?
Vi så flere typer kameleoner. De er ikke enkle å få øye på, da de sitter helt i ro.
Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden.
Vi så flere konge Boar under veis.
Det er tid for modne mangoer, og det er det masse av på denne øya, og lemurene stor koser seg.
På slutten av vår vandring gjennom trope skogen, var vi så heldige at det var noen nysgjerrige lemurer, så da var det bare å knipse ivei.
Vi kjørte litt videre langs kysten, og så besøkte vi en landsby hvor det var folke show og vi fikk servert forfriskninger, og den beste ferskeste frukten ever….
Her ble det solgt suvenirer, og de solgte også vanilje. Madagaskar-vanilje blir ofte sett på som den beste vaniljen i verden, så det kjøpte vi selvfølgelig.
Her fikk vi også tatt de lokale fiskebåtene i nærmere betrakning.
Madagaskar er absolutt et sted jeg kan tenke meg å reise tilbake til, og få oppleve mer av denne spennende øya. Dette var kun en liten smakebit….
Den 05. Desember skulle vi seile inn til Maputo i Mozambique. Men denne havnen ble kansellert på grunn av mye uroligheter i Maputo. Det hadde akkurat vært flere demonstrasjoner, og mange ble drept.
Det ble derfor mange sjødager på oss, da de to neste dagene også var sjødager, med seiling gjennom Mozambique Kanalen.
Dagene om bord ble fylt med trening, lyd bøker, gode måltider, litt soling, underholdning, flotte solnedganger mm. På soldekk ble det servert diverse buffeer til lunsj med forskjellige temaer.
08. Desember
Mayotte, French Comoras
Etter 3 sjødager var det deilig å få land under føttene igjen. Vi besøkte den franske øya Mayotte, som er endel av øygruppen Comorene. Den ligger i det Indiske hav mellom Madagaskar og Mozambique. Mayotte er den eneste øya i denne gruppen som er fransk. De andre øyene ble uavhengige i 1974. Territoriet består av en hovedøy, Grand Terre (Mahore), en mindre øy, Petite Terre (Pamanzi) og flere små øyer. Hovedstaden, Mamoudzou befinner seg på Grand Terre. Befolkningen er en mix bestående av Afrikanere, Arabere og Fransk menn. Språket de snakker er Shimaore, en Swahli dialekt, Kibushi og Fransk, som er det offisielle språket.
Vi hadde bestilt en utflukt hvor vi reiste ut med zodiac. Vi skulle egentlig innom en lagune, men på grunn av tidevannet ble ikke det noe av. men vi hadde en stopp på en øy hvor vi kunne bade, sole og snorkle for de som ønsket det. Her var det en fin sandstrand, og vannet var helt herlig, med temperatur på ca 30 grader.
Vi kjørte videre til vi kom i nærheten av et rev. Der så vi en flokk med delfiner.
Tilbake i land, gikk vi en runde på kaien hvor det var marked og muligheter for shopping.
Vi utforsket ikke denne øya ut noe nærmere, da det var tid for lunsj, og vi tok shuttle båten tilbake til skipet for å spise.
Kun 6 dager etter vi forlot øya, den 14. Desember ble øya truffet av en syklon. Den var rangert til kategori 4, og hadde en fart på over 225 km/t. “Chido” er den kraftigste og mest ødeleggende syklonen som har rammet Mayotte på 90 år. Minst 39 personer døde, og over 200 ble savnet etter stormen.
Det er litt deilig med sjø dager. Man kan sove lenge. Bestille en litt sein frokost på rommet, og så kan man bare ta livet helt med ro.
Vi fikk tatt oss en treningsøkt, og ellers ble det litt lydbok, strikketøy og redigering av bilder. En generelt lat dag.
På ettermiddagen var det tenning av julegrana, og det ble sunget julesang.
På kvelden var det presentasjon av mannskapet i teateret. Det er 455 mannskap om bord på Regent seven seas Voyager, så det var selvfølgelig bare kapteinen, styrmenn, maskin sjefer, kjøkkensjef, osv som var med på dette.
04. Desember
Richards Bay
Richards Bay er en by med nærmere 320 000 innbyggere i den sørafrikanske provinsen iKwaZulu-Natali. Den ligger ved en 30 kvadratkilometer stor lagune ved utløpet av Mhlatuze-elva. Lagunen danner grunnen for en av Afrikas største havner, og verdens største utskipningshavn for kul
Det var en fin innseiling til Richards Bay.
Det første du ser når du legger til kai i havnen er kull. En totalt sort havn. Kanskje ikke så merkelig, når de er den største kull eksporthavnen i verden.
Noen damer som jobbet i kull verket, hadde det gøy med å ta selfier foran skipet 😀
Richards Bay havn er en industrihavn, så skipet ga oss en gratis skyttel buss som tok oss til inngangen til et kjøpesenter som heter Broadwalk Mall. Vi hadde sett for oss et utendørs område langs havet, med en type strandpromenade med butikker, cafeer osv, men dette var rett og slett et stort innendørs kjøpesenter. Men det er ingenting i området. Vi ble også anbefalt og ikke gå rundt andre steder på egenhånd da det er mye kriminalitet i området.
Så vårt besøk i Richards Bay ble kort! Vi er ikke av det slaget som shopper noe særlig når vi er ute og reiser, så vi var en halvtime på kjøpesenteret, og tok skyttel bussen tilbake igjen til skipet. Og vi var vel enige om, at dette var en av de stusseligste havnene vi hadde vært i noen gang. Det som faktisk var mest verdt å se, var selve kull havnen.
Noen gate selgere hadde rigget seg til for å selge sine suvenirer.
Det skal være sagt at vi egentlig hadde meldt oss på en utflukt denne dagen, til St Lucia våtlandspark, men da det var 1,5-2 timers kjøring hver vei, valgte vi å droppe det. Vi hadde tross alt vært i 2 forskjellige våtlandsparker tidligere på reisen i Zimbabwe og Mosambique.
Man kan også bli med på safari turer i denne havnen, hvor man også må regne med samme kjørelengde for å komme til. Men skal du oppleve noe her, er det faktisk det man må gjøre. Det sto også flere tilbydere av utflukter på havnen da vi gikk i land.
Vi koste oss da istedenfor på skipet, med en god lunsj, og på ettermiddagen ble det afternoon tea med deilige scoones. Her ble det også servert massevis av deilige sandwicher, kaker og desserter.
Da var vi i gang med vårt cruise på Regent Seven seas Voyager.
Skipet har plass til underkant av 700 passasjerer. Er et luksuscruiserederi, og flåten består av 6 skip. Her alt er inkludert – fra førsteklasses gourmet opplevelser til nøye utvalgte utflukter. Voyager er fra 2003, og begynner å bære preg av at det er et gammelt skip. Men lugarene er romslige, og servicen upåklagelig.
Vår seile rute var fra Cape Town, opp langs øst kysten i Afrika, gjennom Mozambique kanalen, innom øyene Mayotee, Madagaskar og Seychellene. Vi seilte videre i det Indiske hav før vi kom til det Arabiske hav, og de siste dagene var vi innom Oman, og noen av de Arabiske Emirater.
Dagen vi kom om bord, ble brukt til å pakke ut, gjøre seg kjent på skipet, og på kvelden hadde alle vi som reiste med Berg Hansen fra Jessheim en felles middag. Hyggelig å bli litt mer kjent med de man reiser sammen med, og enda hyggeligere å treffe igjen “gamle” kjente, som man har reist sammen med tidligere.
02. Desember – Mossel Bay, Sør Afrika
Vi hadde en lat morgen, siden vi ikke kom til Mossel Bay før kl 11 på formiddagen.
Mossel Bay er en havneby med rundt 170 000 mennesker. Mossel Bay er mest kjent for sitt moderate klima, vakre hvite strender og Dias-museet. Mossel Bay er en av stedene med den laveste kriminalitetsraten i Sør-Afrika.
Vi hadde meldt oss på en utflukt hvor vi skulle få se høydepunktene i Mossel Bay. Dette er ikke store byen, og utflukten var kun på 2 timer.
Vi startet utflukten med et besøk på Dias Museet. Her finner man Dias sitt skip i naturlig størrelse. Bartolomeu Dias var en portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende. I 1488 ble han den første europeiske navigatøren som rundet sørspissen av Afrika og demonstrerte at den mest effektive sørgående ruten for skip ligger i åpent hav, godt vest for den afrikanske kysten. Funnene hans etablerte effektivt sjøveien mellom Europa og Asia.
Dias-museet er en tverrfaglig statlig institusjon som har mandat til å bevare de lokale kultur- og naturarvressursene for utdanning og glede for både lokale og utenlandske besøkende. Hele museumsområdet er et provinsielt kulturarvsted. Det var et spennende museum med mye å se. Absolutt verdt et besøk.
Vi kjørte videre til St Blaize Light hus, som ligger ytterst på øst spissen av Mossel Bay. (Tok noen bilder underveis, men begrenset hvor enkelt det er å ta noe særlig bra bilder gjennom bussruten.)
Her finner man fine plasser å bade, og det går en sti langs klippene her som blir kalt St Blaize-stien.
Vi gikk begynnelsen på St Blaize stien, som starter ved Cape St Blaize hulen, og håpet på at vi skulle komme opp til fyrtårnet. Men et stykke opp i stien var det sperret med gjerder. Men vi fikk en fin tur, med fantastisk utsikt.
I St Blaize finner man verdens lengste havzipline som er på hele 1100 meter. Ved Ziplinen er det noen naturlige bassenger innrammet av steiner, med fin sand bunn.
På veien tilbake til skipet kjørte vi gjennom noen boligområder og noen flotte strender.
Utenfor Mossel Bay ligger en øy med en stor koloni av sel, og det var flere sel å se i vannet utenfor skipet i løpet av ettermiddagen.
På kvelden spiste vi en bedre middag i en spesial restaurant om bord som het Prime Seven, som er et Steak House. Nydelig biff, og en helt spesiell Popcorn dessert.
I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Paarl hvor vi skulle være i 3 dager.
Vi kom frem til hotellet vårt, Grande Roche Hotel først i 19.00 tiden, så det var bare å få sjekket inn, hive kofferten inn på lugaren, og møte resten av reisefølget som vi skulle reise videre sammen med de neste 20 dagene.
Fredag 29. November
Etter frokost hadde vi en fin runde i Stellenbosch, hvor vi startet på et museumsbesøk for å se hvordan de bodde i Stellenbosch i tidligere tider. Stellenbosch er den nest eldste europeiske bosetningen i provinsen Wes-Kaap i Sør-Afrika etter Cape Town.
Det er mange bygg i byen i typisk nederlandsk stil. Byen ble grunnlagt i 1679 av guvernøren i Kappkolonien, Simon van der Stel, som oppkalte den etter seg selv. Stellenbosch betyr «Stels skog».
Vi var på både te smaking og vin smaking med småretter til på vår rundtur i byen.
Mye å se på i Stellenbosch.
Vi spiste en god lunsj før vi kjørte til en vin gård.
På Blaauwklippen Wine Estate ble det vinsmaking med diverse sjokolader til.
Det er vakkert landskap i “Wineland”.
På kvelden tok vi en bedre middag på hotellet.
Lørdag 30. November
Vi valgte å bli på hotellet denne dagen, da det var et fantastisk vakkert sted vi bodde på, og vi trengte litt ekstra hvile etter noen netter med litt dårlig søvn på Rovos Rail.
Vi ruslet en liten runde i området, og ellers bare koste vi oss på dette vakre hotellet. Det var en skogbrann et stykke fra hotellet vi bodde, så det var en stor røyksky i det fjerne.
Vi tok en enkel lunsj på terrassen utenfor hotellrommet denne dagen. Smakte fantastisk med bare en enkel baguett med pålegg etter en periode med heavie lunsjer og middager.
Utenfor rommet til et par som vi reiste sammen med, hadde det slått seg ned en ugle på utelampen. Den satt og passet på ungen sin som antagelig var falt ut av redet.
På kvelden hadde vi en felles 3-retters middag med gruppen som vi skulle reise videre på cruise med.
Søndag 01. Desember
Vi sjekker ut av hotellet, og blir kjørt til Cape Town. Her får vi en liten sightseeing, før vi blir sluppet av på havnen, for å gå om bord i Regent Seven Seas Voyager. Vårt hjem de neste 19 dagene, hvor cruiset skal ende i Dubai, med mange spennende havner underveis.
Screenshot
Hvis du er mer nysgjerrig på , Cape Town og “wineland” legger jeg ved link til et tidligere besøk i Sør-Afrika fra 2017.
Så var vi på farten igjen. Denne gangen startet vi reisen med å fly til Victoria Falls i Zimbabwe. Vi fløy med Ethiopian Airlines, med mellomlanding i Addis Ababa. Hele reisen tok ca 18 timer.
Da vi kom til Victoria Falls, sto sjåføren vår og ventet på oss, og kjørte oss til hotellet.
Vi hadde tre netter på Victoria Falls safari Loudge. Hotellet lå fantastisk til inne i Chobe nasjonal park, og vi hadde utsikt til et vannhull, hvor det var masse forskjellige fugler, villsvin, hjortedyr, vannbøfler og elefanter å se.
21.November
Vi kom frem til lunsj tid. Fantastisk å sitte i restauranten å se på den flotte utsikten, og alt dyrelivet. Kl 13 hver dag er det foring av fugler her på Lodgen. Dette er på grunn av at flere av fugleartene her er utrydnings truet. Det flokker seg rundt med fugler når foringstiden nærmer seg. Mest Gribber og Stork.
På ettermiddagen var vi på et “Sunset” cruise på Zambesi elven. Her kjørte vi inn i Zambia. Det var mange båter ute på elven, og vi så både flodhester og krokodiller. Det var også servering om bord, av både snacks og drikke. En nydelig ettermiddag.
22. November
Tidlig frokost før vår guide tok oss med på en tur til “Fossene”. Vi hadde en liten gåtur gjennom regnskogen til enden av fossefallene, som er ca 1,7 km lang.
Vi fikk se Victoria falls Bridge på veien, som ble bygget på begynnelsen av 1900 tallet. Victoria Falls Bridge krysser Zambezi-elven like nedenfor Victoria Falls og er bygget over fossens andre juv. Elven danner grensen mellom Zimbabwe og Zambia, og er en forbindelse mellom de to landene. Her kan man også ta Zipline og Juv hopping.
På det dypeste er fallene på ca 100 meter. Regnperioden har ikke startet ordentlig enda, og på grunn av en tørr regnperiode i fjor, er flere av fossefallene nå tørrlagte. Men hvis det blir en bra regnperiode i år, vil de komme tilbake igjen.
Et sted, er det også en vann kulp hvor flere badet. Da må man komme inn fra Zambia.
Etter hvert ble det mer og mer vann i fossefallene.
Det var også en statue av DrLivingstone i parken. David Livingstone var en britisk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika.
Da vi kom tilbake til Lodgen, var det flere elefanter ved vannhullet.
Vi tok en liten treningsøkt, og fra treningsrommet har man også utsikt til dette vannhullet, så her er det ikke behov for noen tv.
På kvelden var vi på “The Boma Dinner& Drum Show. Her ble vi alle kledd opp med afrikanske sjal. Det ble servert hel grillet gris, bøffelkjøtt, krokodille kjøtt mm. Det var tromme og danseshow.
23. November
Tidlig opp, for å reise til Chobe Nasjonalpark i Botswana. Tid for safari.
Ca en times kjøretur fra hotellet til grensen til Botswana. Vi plukket opp et par til på et annet hotell i Victoria Falls, før vi reiste av garde. Vi tenkte, at dette var jo greit. Vi kom til grensen, og måtte først sjekke ut av Zimbabwe. (Pass på å bestille dobbel entry inn til Zimbabwe hvis man skal ut av landet på en safari som dette).
Vi fant vår nye sjåfør som skulle kjøre oss videre, og satte oss inn i hans bil. Her ble vi sittende og vente ca 30 minutter, før det kom 4 personer til som skulle være med. Så sier sjåføren at det var enda 2 til som skulle være med. Da vi hadde ventet ytterligere 20-30 minutter, fortalte vi sjåføren at det ikke var akseptabelt og vente lenger, og vi reiste. Vi måtte så igjennom pass kontroll i Botswana, gå igjennom et vannbad for å “desinfisere” skoene, som var et trau med drit møkkete vann i. Så kom vi frem til hotellet hvor vi skulle reise ut på elvesafari fra, og måtte igjen vente på folk som ikke hadde kommet. Antagelig de samme som vi ventet på ved grensen. Det endte opp med at vi mistet en time av safarien vår. Hvis dere vil unngå situasjoner som dette, pass på at dere har bestilt en privat utflukt. Kanskje litt dyrere, men absolutt verdt pengene.
Safari på Chobe elven, Botswana
Vi var nå i området der 4 land møtes. Tanzania, Zimbabwe, Namibia og Botswana. Så på elve safarien vår, var vi også over i Namibia.
Det er et dyrerikt liv på Chobe elven. Vi så mange vannbøfler, antiloper og andre hjortedyr. Krokodiller og flodhester. Det er også et rikt fugleliv her.
Jungelens Mac Donald 😀
Vi fikk servert lunsj på hotellet som vi reiste ut i fra, før vi ble hentet med “safari” biler, og det bar innover i Chobe nasjonalpark.
Chobe nasjonalpark, Botswana
Her fikk vi mange fine opplevelser, og så både løver, elefanter og giraffer, samt hjortedyr og fugler.
På ettermiddagen så gikk turen tilbake igjen til Zimbabwe. På veien passerte vi noen Sebraer.
Tilbake på hotellet, ble det en øl i baren, mens vi nøt en vakker solnedgang.
Det var veldig god mat i hotellets restaurant, og hver kveld kom det en gruppe menn som sang flerstemt for oss. Utrolig flinke.
24. November
Vi hadde hele denne dagen til egen disposisjon, uten noe oppsatt program. Vi sov lenge, tok en god frokost, og tok en liten treningsøkt.
Vi nøt også og bare sitte og se på dyrelivet ved vannhullet, og i en liten periode yret det av både hjortedyr, villsvin og fugler der.
Så var det å pakke, og gjøre seg klar til Rovos Rail. Tog tur til Vitoria i Sør- Afrika på 4 dager.
“God first made Mauritius, and from it, he created Paradise”
For å komme til Mauritius, er det veldig greit å fly med Emirates, via Dubai. Fra Dubai til Mauritius var vi også så heldige å få fly med 380. Litt av en opplevelse.
Mauritius er flere ganger kåret til et av verdens beste feriesteder. Paradisøya ligger utenfor østkysten av Afrika i det Indiske hav. Fra høye vulkanske fjell og frodige sletter hvor sukkerrør dyrkes, strekker landskapet seg ned og ut mot strendene. Her er det et subtropisk klima, som gjør at man kan reise hit året rundt, og få sol og varme.
Hovedspråket er Engelsk, men de fleste snakker Fransk-Kreolsk. Begge språk blir lært på skolen. Mauritius har vært både fransk og engelsk koloni. Mauritius er nå en egen koloni.
Naturen byr på et fantastisk mangfold – både under og over havflaten! Korallrevet hindrer stor fisk i å komme inn i lagunene. Her kan man snorkle og se fisk i praktfulle farger. De lokale er et oppriktig vennlig og gjestfritt folk som møter deg med ekte og varme smil. Det multikulturelle samfunnet gjør at matkulturen på Mauritius ekstra spennende. Kreolsk, indisk, kinesisk, europeisk og andre internasjonale retter varierer på menyen. Kvalitet er blitt et varemerke for Mauritius, og servicen på hotellene er virkelig helt unik.
Vi hadde 10 fine dager på Mauritius. Vinteren er på vei der nå, så litt skyer og noen skyllebøtter innimellom, men temperaturen er bra. 28-29 grader på dagen og 24-25 på natten.
Vi bodde på Oberoi Hotell i Balaclava, som er på vestkysten av øya, litt nord for Port Louise. Ett flott hotell, beregnet mest for voksne. Var noen få barn der også, men her finner du ikke noen bamseklubb eller bassenger som er beregnet spesielt for barn.
Oberoi Hotell, Mauritius
Kart over Mauritius
Fra balkongen vår, på Oberoi hotell
Pool area, Oberoi
Oberoi
Man finner også ett eget basseng kun for voksne på Oberoi.
Oberoi
Oberoi
Oberoi
Oberoi
Oberoi
Her serveres a la carte meny til frokost, og til middag varierer de mellom flere menyer, med ett variert og spennende utvalg. Prisene derimot er litt i overkant i forhold til prisene ellers på øya. Man betaler like mye for en øl eller en flaske vin her på hotellet som hjemme i Norge. Man finner heller ikke noen andre restauranter eller butikker i umiddelbar nærhet av hotellet. Det eneste er flere hoteller som ligger langs kysen oppover og nedover.
På Oberoi kan man velge mellom 2 restauranter. Hoved restauranten og “The Rocks”. De har også en tredje restaurant, hvor man kan reservere bord, hvor det skal være litt mer eksklusivt, In “the Gun powder room”.
Utsikt fra restauranten
Frokost, Oberoi
Oberoi
Oberoi
Oberoi
Gourmet mat
Underholdning
Middagen er servert
Kokkelering på “The Rock”
Fra restaurant “The rock”
En av de siste kveldene var det ett voldsomt torden vær, som var ett flott skue.
Tordenvær
En kveld ble vi også invitert på Coctail Party på Hotellet, før middag.
Coctail party på Oberoi
Coctail party på Oberoi
Ønsker man en romantisk middag for to på stranden, arrangerer de det også.
Oberoi
Hotellet tilbyr mange vannsports aktiviteter. kajak, pedal båt, vannski, snorkel turer mm. De er også behjelpelige med dykketurer, men det koster ekstra. Vi prøvde oss på dette ett par dager etter vi kom ned. Bestilte en time hvor vi først fikk en gjennomgang av utstyr. Testet litt på en strand, og reiste så til ett sted hvor det var helt glassklart vann, fine koraller og “aquarie fisk” i alle farger og størrelser. Var en fantastisk opplevelse.
På vei til vårt første dykk
Instruksjon av dykkeutstyr
Utenfor Trou aux biches hvor vi hadde vårt første dykk
Klar for dykketur
Spent før første dykketur
Båttur med glass bunn var også noe hotellet kunne by på. Var ikke det helt store å se i området rundt hotellet….
Glassbunn båt
Oberoi, ute på glassbunn båt tur
Eller man kan låne en Kajak…
Kajak tur
Vi bestilte også sighteseing en dag. Da får man sett mye av severdighetene på øya. Vi kjørte sørover på øya, gjennom en by som heter Curepipe og videre til Chamarel. På veien var vi innom ett utsikt punkt, før vi reiste til Cascade Chamarel Waterfall.
Curepipe
Guava, blir mye brukt til matlaging på Mauritius
Mare Aux Vacoas, Drikkevann
Utsikt over Ile aux Benitiers
Utkiks punkt, over Ile Aux Benitiers
Cascade Chamarel Water fall
Så reiste vi til Seven Colour Earth. Den fargede jorden skifter fargenyanser fra rødt til lilla og er et naturfenomen som antageligvis har oppstått på grunn av vulkansk aktivitet.
Chamarel, Seven coloured earth
Chamarel, Seven coloured earth
Chamarel, Seven coloured earth
Vi kjørte så innom La Rhumerie de Chamarel, hvor vi fikk en liten innføring i hvordan de lager rom, samt prøvesmaking. Sukkerrør som Rom blir laget av, er det som primært blir dyrket på øya.
La Rhumerie de Chamarel
La Rhumerie de Chamarel
La Rhumerie de Chamarel
La Rhumerie de Chamarel
La Rhumerie de Chamarel
La Rhumerie de Chamarel
La Rhumerie de Chamarel, Prøvesmaking
På veien over fjellet igjen, stoppet vi på ett utkikks punkt, hvor vi ser utover Black river george national park.
Black River Gorges National Park
Black River Gorges National Park
Apekatter finnes også på Mauritius
Etter dette var det tid for lunch. den ble inntatt på en lokal restaurant.
Lunch på en lokal restaurant i nærheten av Black River Gorges National Park
Typisk mat på Mauritius. Tilbredt på ett bananblad.
På veien videre passerte vi en miniatyrutgave av “Eiffeltårnet”, som ble satt opp da Mauritius fremdeles var Fransk koloni.
“Eiffeltårnet”
Neste stopp var på vulkanen Trou aux Cerfs. Trou aux Cerfs er den eneste vulkanen på Mauritius som ennå ikke er død. Det er en sovende vulkan. Trou aux Cerfs har ikke hatt utbrudd på mer enn hundre tusen år, men eksperter sier den kan bli aktiv igjen, selv innenfor de neste 1.000 årene.Vulkanen er mer enn 600 meter høy og har et krater på 300 meter i diameter.
Trou aux Cerfs
Utsikt fra Trou aux Cerfs. Curepipe, Phoenix og Port Louise
Utsikt fra Trou aux Cerfs
Det er veldig grønt og frodig her, og det er mange fantastiske strender rundt om på øya. Vi reiste en dag til Trou aux Biches, og så til Pointe aux Cononniers. Ca 10 minutter med bil. Her har du lange fine sand strender, og man finner mange hoteller her. Langs stranden er det satt opp små boder, hvor man kan bestille mat og drikke til en billig penge. Her er det også mange lokal som koser seg på piknik turer med venner og familie.
Trou aux Biches
Pointe aux Cononniers
Koser oss på stranda, Pointe aux Cononniers
aktiviteter på Pointe aux Cononniers
Lokalbefolkningen på utflukt
Her synges og danses det
Koser seg med spill i skyggen
Speedbåt tur
Så var vi klar for en ny utflukt. Denne gangen på speedbåt tur på østkysten av øya. Vi hadde litt dårlig start, da vi måtte vente i over 1 time fra vi kom til møtepunktet, før vi kom oss i båten og avgårde. Men vi hadde en utrolig artig sjåfør og guide, som reddet hele dagen for oss. Her ble det også tid til litt snorkling,
På racingbåt tur
Tid for snorkling
Snorkling
Snorkling
Snorkling
Turen gikk videre innom ett fyr, Ile aux Fouquets på en øy, hvor man ser tydelig forskjell på havet utenfor og innenfor revet som ligger rundt Mauritius. Her ser man også over til Ile de la Passe. Åstedet for slaget ved Grand Port mellom britiske og franske fregatter.
ile aux fouquets
ile aux fouquets
Ile de la Passe
ile aux fouquets
På ile aux fouquets
På ile aux fouquets
På båttur
På båten med vår artige sjåfør og guide.
På båten
Tid for en dukkert igjen, før turen gikk videre…
Tid for en dukkert! Vannet her var helt glass klart, og det var grundt, i forhold til at vi er langt fra land….
Fish Farm
Lion Mountain, 480 moh
Vi kjørte så oppover en elv, hvor vi endte opp i ett fossefall, Grand Riviere Sud-Est.
Grand Riviere
Grand Riviere S-E Falls
Grand Riviere S-E Falls
Igjen klare for en forfriskende dukkert. Vannet var ganske så mye kaldere i elven.
Lunch time. Vi reiste så til Ile Aux Cerfshvor vi hadde BBQ lunch.
Lunch time
Kreps og Tun fisk
“Snylte krabbe”
Øye stikker
Vi reiste så på andre siden av Ile Aux Cerfs, som er en øy som frister med vakkert landskap bestående av hvite sandbanker og turkis vann. Til tross at det den dag i dag ikke bor noen fast her, er øya et populært mål for turistutflukter. Besøkende kan smake lokale matretter på øyas restauranter.
Ile aux Cerfs
Ile aux Cerfs
Koser seg på Ile aux Cerfs
Dette var en fantastisk dag, med skyfri himmel, mye sol og bading, og mange opplevelser.
BALACLAVA
Områdene rundt Hotellet vårt, Strendene på Balaclava ble også utforsket. Her ligger det massevis av hoteller, på begge sider av Oberoi, og strendene varierer fra fin hvit sand, til litt grovere sand enkelte steder. Her er noen bilder fra gåturene…
Balaclava
Balaclava
Balaclava
Balaclava
ett av hotellene langs stranden i Balaclava
Øyestikker
Gåtur på stranden
Gåtur på stranden i solnedgang
Gåtur på stranden i solnedgang
Solnedgang
Solnedgang
PORT LOUISE
Port louise er hovedstaden på Mauritius. Det er en havneby ved Indiahavet, og er med 118 431 innbyggere landets største by. Byen har en havnepromenade med et kjøpesenter (Caudan Waterfront) der de fleste turistene henger. Her er det også en del kafeer og restauranter.
Port Louise
Port Louise
Port Louise
Port Louise
Port Louise
Kyst vakta i Port Louise
I byen finner man også en hesteveddeløps bane, som er det helt store her på øya.
I Mauritius finner man ikke det store utelivet. Vi reiste en kveld inn til Grand Baie, som ligger 10-15 minutters kjøretur fra hotellet. Og tok en tur på Banana Beach club, Koselig sted for en øl eller drink.
Jeg vil nok anbefale å bo i nærheten av Trou au Biches eller Grand Baie hvis man skal til Mauritius. Her er det flere restauranter å velge blant, og strendene her er flotte. Vi hadde ikke noen lokale restauranter vi kunne gå til i nærheten av vårt hotell, og var avhengig av å ta en drosje. Er jo ganske spennende å prøve det lokale kjøkken rundt omkring.
På hjemturen valgte vi å være 3 netter i Dubai, her også på Oberoi Hotell, hvor vi også hadde noen fine varme dager.
DUBAI
Jeg har skrevet ett innlegg om Dubai tidligere, så legger kun til noen bilder fra noe av det vi gjorde her denne gangen.
Dubai
Burj Khalifa
Aquariet på The Dubai Mall
Fossefall på “The Dubai Mall”
The Dubai Mall
“Gamlebyen”
Textile Souk
Båt over til Krydder og Gull markedet
Krydder marked
Gull Markedet
Iris bar og restaurant, på taket på Oberoi Dubai
Burj Khalifa by night
Fontene show utenfor Burj Khalifa
Cavalli Club
Takk til Morten, i Ibsen reiser, for organisering av reisen.
