Skjoldungen er en kystøy i de sørøstlige breddene av Grønland. Den ligger mellom to fjorder, den sørlige Skjoldungen-fjorden, sørvest, og den nordlige Skjoldungen-fjorden mot nordøst.
Denne dagen seilte vi inn i fjorden tidlig på morgenen. Vi sto på dekk, og bare nøt den flotte utsikten.
Her er det tydelig tegn på at breen har vært mye større enn hva den er i dag.
Innerst i fjorden, ved en stor isbree, la vi oss til, og noen av gjestene om bord var med på en zodiak tur ut til isbreen.
Da det var en dag hvor de fleste tilbragte utendørs, ble det servert varm kakao på dekk, og hvis man ønsket kunne man få en liten dert med likør eller Rom i.
Det ble også tatt ett foto av hele mannskapet om bord på dekk, foran den imponerende isbreen.
Så var det på tide å seile ut av fjorden igjen, og fortsette å nye den flotte utsikten, mens det ble servert champagne og kaviar på dekk.
Skjoldungen er en ubebodd øy, oppkalt av Wilhelm August Graa, en dansk marineoffiser og arktisk oppdagelsesreisende som kartla områder av Vestgrønland. Det spektakulære fjellandskapet er kjent for sitt uforstyrrende dyreliv. Det er fjell med snø på toppene, ruvende 1700 meter loddrett fra fjordene, delt av store isbreer. Den U-formede fjorden byr på storslått natur, og er man heldig kan man også få øye på hval i fjorden.
Øya strekker seg 49 kilometer i NE / SW retning. Dets høyeste punkt er Azimuthbjerg, en 1 738 m høy ultra-fremtredende topp ved NW-enden av øya. Skjoldungens maksimale bredde er 14 kilometer. Skjoldungen Island har et ulendt terreng som inkluderer Skjoldmøen, Bjarje og Hjalte breene og Gedebukken, Pandebrasken, Skuren og Sfinksen nunataks. Den sørlige delen deler seg i to halvøyer som skyter sørøstover, Roarhalvøya og Helgehalvøya.
Da var vi ferdige med Grønland, og vi setter kursen tilbake mot Island igjen. Neste stopp Grundarfjordur.
Vi sto opp tidlig denne morningen for å følge med på innseilingen til Greenock.
På havna ble vi møtt av sekkepipe musikk.
Greenock er havnebyen til Glasgow, som ligger ca 30 minutter unna med bil. VI hadde lyst til å se Glasgow, så vi tok derfor en buss som var satt opp av båten hit. På veien kjørte vi forbi Whiskey destilleriet Chivas Regal.
Glasgow
Glasgow er den største byen i Skottland og den tredje største i Storbritannia. Den ligger ved elven Clyde i den vestlige delen av det sentrale Skottland og utgjør sammen med flere mindre landsbyer regionen City of Glasgow.
Vi ble sluppet av bussen rett ved rådhuset og Georges Square i Glasgow. Plassen ligger midt i sentrum, og her ligger flere fine bygg.
Vi ruslet i retning elven Clyde, og satset på at det var en promenade vi kunne gå på, og få se litt av Glasgow.
Vi passerte her ett kunstgalleri, før vi kom inn i en gågate i sentrum, med masse butikker og restauranter.
Vi kom så ned til elven Clyde. Her er det nok fint å jogge seg en tur, men det var ikke så mye å se på det første stykket. Vi passerte flere hengebruer og andre bruer, og noen steder gikk vi også under bruer…
Rundt i hele byen kom vi over figurer av denne gutten.
Etterhvert kom vi til litt mer moderne bebyggelse, hvor det er bygget ett nytt kurs og konferansesenter, og ett flerbruks innendørs arena
På Clydeside Distellery, tok vi en pause. Her ble det først en runde med litt Whiskey smaking, kaffe og kake. Så ble det en guidet tur på destilleriet, før det ble mer Whiskey smaking. Og vi som ikke er noe glad i Whiskey engang 😀
Etter dette, hoppet vi på en Jump on Jump off buss. Vårt neste stoppe sted ble da Riverside museum. Ett kjempeartig museum og rusle rundt i. Det er kjempestort, og rommer både tog, flere busser, biler, motorsykler og ellers alt mulig diverse gamle ting. Absolutt verdt ett besøk. Det er fri inngang.
På baksiden av muset, på elven Clyde, ligger denne seilskuta.
Vi hoppet så på bussen igjen, og var med den inn til sentrum av Glasgow igjen. Vi passerte blant annet University of Glasgow, som består av flere flotte bygg. Det er det største universitetet i byen. Det ble grunnlagt i 1451 av pave Nikolaus V, på forslag fra kong Jakob II av Skottland. I februar 2008 ble Charles Kennedy valgt til universitetets 120. rektor. I Skottland velges universitetsrektorene av studentene, og stillingen er hovedsakelig honorær.
Så var vi tilbake i sentrum igjen. Det var nå kommet litt mer folk i gatene, og vi trasket litt rundt, før det var på tide å ta bussen tilbake til båten igjen.
Da vi igjen var om bord, var det forestilling på båten av lokale musikanter.
Vi kom inn til Ushuaia en dag før tiden, og fikk en ekstra overnatting her, siden vi reiste så tidlig fra Antarktis. Vi hadde en fin seiling inn Beagle kanalen, hvor det var ett rikt fugle liv. Man kan også se både pingviner og Sel her.
Da vi kom frem, tok vi oss en gå tur i byen. Er ikke så store forhold her, så mulig å rusle rundt over det hele.
På kvelden tok vi også oss en tur ut, og gikk innom denne charmerende puben.
Dublin er en populær irsk bar rett ved hovedgaten i Ushuaia. Her traff vi flere fra båten. Var nok mange som synes det var greit med en fri kveld, og komme seg litt vekk fra båten etter så mange dager om bord.
Neste dag var vi på sightseeing, og vi fikk med oss litt historie og attraksjoner i området. Fikk også ett lite innblikk i hvordan folk bor på denne runden.
Blir brukt mye blekk her til både vegger og tak på bygg. Ikke så vakkert, men er vel billig å bygge med.
Museo Maritimo og Museo Del Predio,Verdens sørligste fengsel.
Fra 1908 var Ushuaia en straffekoloni for de verste kriminelle, noe som varte fram til 1947. Tidligere hadde straffekolonien ligget på Estadosøya, men ble så flyttet til Ushuaia av humanitære årsaker. Fangene ble nybyggere og bygde opp stedet rundt fengselet på egen hånd. Fengselsmuseet gir innblikk i de umenneskelige forhold, om hvordan fangene levde fra åpningen i 1920, til det ble stengt i 1947. I utgangspunktet var det kun plass til 380 fanger her, men til tider bodde det så mange som 800 her. I dag er det ett fengsels museum og ett Maritimt museum. Her er det greit å sette av litt tid.
Tierra del Fuego national park and Ensenada bay
Her i Ensenada bay, ved Beagle channel, ligger verdens sørligste postkontor, og vi benyttet sjansen til å sende noen postkort. Her kan man også få stempel i passet.
Tren del Fin del Mundo (Toget til verdens ende).
De bygde også en jernbane fra skogen til fengsels kolonien som fremdeles er verdens sørligste jernbane og er i dag en attraksjon for turister.
Daglig ble fangene kjørt med den smalsporede jernbane til den nåtidige nasjonalparken for å arbeide i steinbrudd og med tømmer.
Her er det mulig å ta det samme toget i dag for turister inn til nasjonalparken, som ligger 11 km utenfor byen. Toget stopper underveis på Macarena Waterfalls. En round trip tar 1 time og 40 minutter. Vi fikk ett kraftig snøvær underveis.
Stopp ved Macarena waterfalls.
Da vi kom til endestasjonen, fikk vi servert noe varmt og drikke, og litt å bite i. Så busset vi tilbake til båten, og turen går videre.
Litt fakta om Ushuaia:
Ushuaia er hovedstad i den argentinske provinsen Tierra del Fuego og en av verdens sørligste byer. Den ligger i et fjellrikt landskap ved Beaglekanalen på ildlandets sørkyst.
Andre steder som kan anses som verdens sørligst beliggende er Puerto Williams i Chile som ligger på en sørligere breddegrad, men er betydelig mindre, og Punta Arenas i Chile som er betydelig større, men ligger litt lenger nord enn Ushuaia. Dessuten finnes det små bosetninger sør for Ushuaia som for eksempel de argentinske basene på Antarktis, men ingen av dem har flere enn 100 innbyggere.
Navnet Ushuaia kommer fra yamana-språket, og betyr «Bukta i vest».
Scenic Cruiseing Beagle Channel
Legger ved noen bilder fra Beagle Channel, noen isbreer og ferden videre utover denne kvelden.
En veldig varm dag, og vi reiste i land for å gå rundt på Devils Island. Øya er så liten, så vi fikk utdelt ett kart, og ruslet rundt på egen hånd. En veldig spennende øy å besøke. Her var det fangekoloni i nesten 100 år, og mange av bygningene står fremdeles. Nå er det også restaurant og souvernir butikk her, og muligheter for overnatting.
Devils Island var den strengeste delen av en fransk fangekoloni inntil 1946.
Fangekolonien ble grunnlagt av Napoleon III i 1852, og Djevleøya ble et av de mest berømte fengsler i historien. Den tilhørte fangekolonien som hadde sitt hovedkvarter i Kourou på fastlandet, og som også omfattet andre øyer. Navnet brukes ofte som fellesbetegnelse på hele straffekolonien. Omkring 80 000 fanger ble sendt dit mellom 1852 og 1946 og svært mange av dem vendte aldri tilbake fra det sykdomsbefengte fengselet. Djevleøya huset bare et fåtall av disse fangene, hva gjaldt sykdom var det ikke det verste stedet, ettersom epidemier ikke så lett nådde øya.
Fordi Djevleøya var den delen av straffekolonien som det var vanskeligst å rømme fra ble gjerne de fangene som utgjorde den største rømningsfaren plassert der. De kunne være alt fra politiske fanger til mordere. Blant kjente fanger var den uskyldig dømte jødiske offiseren Alfred Dreyfus og den senere forfatteren Henri Charriere. Det var gjennom Dreyfus’ skjebne at det oppsto mye publisitet omkring øya 1895.i Charrière, oftest kjent som Papillon, klarte å rømme fra Djevleøya, og skrev boken Papillon om sine erfaringer. Den er senere filmatisert, med Steve McQueen og Dustin Hoffman i hovedrollene.
Vi så også noen dyr på vår vandretur rundt øya.
Dag 13-15
Vi krysser Equator
3 Nye sjødager, og vi er på vei til Brasil.
Den andre dagen til sjøs, 15. November krysset vi ekvator, litt over kl 12. Da var det en seremoni på dekk, hvor “Polliwogs” ble “Shellbacks”. Dette er en historisk tradisjon, for første gangs kryssere, hvor man da blir “sønner av kong Neptun”, havets Konge. Underholdningsavdelingen på båten, lagde stor stå hei, og kong Neptun var selvfølgelig til stede. Alle Polliwogs måtte kysse en fisk, og hoppe i bassenget.
Den tredje sjødagen, 16. November, var det også aktiviteter i bassenget, og det ble servert Kaviar og Champagne.
Gustavia er hovedstaden og eneste by på St Barts. En fransk øy i det østlige Karibien.
Gustavia er oppkalt etter den svenske kongen, Gustav III. Byen fikk sitt navn i 1784, da øya ble svensk.
Det er mange flotte merkevarebutikker i St Barth, så her er det muligheter for shopping.
Gatenavnene i Gustavia er skiltet på svensk, mens alle offisielle kart har franske navn.
Det er få bygninger av historisk interesse i Gustavia på grunn av orkanen med påfølgende bybrann i 1852. Den eldste bygningen på øya er Sofia Magdalena kirketårnet fra 1799.
Svenskene bygde tre fort rundt havnen i Gustavia. Fort Oscar vokter fremdeles havnen ved La Pointe, men er stengt for publikum.
Ca 10 minutters gå tur fra havnen i Gustavia finner man Shell Beach, og man forstår fort hvorfor denne stranden har fått dette navnet.
Vi var på en sightseeing på øya. Kjørte forbi småflyplassen, som er den eneste flyplassen på øya, hvor flyene flyr rett over hodene på en. Passerte også en populær strand, Nikki Beach.
Årets siste reise er over, og for ett eventyr. Det har vært en reise full av opplevelser. Vi har hatt sommer, vår, vinter, sol. regn, snø og storm. Vi har vært på sjøen, på stranden, i fjorder, i fjell, på øyer, i isen, landsbyer og storbyer. Nesten alt har vi fått med oss på denne reisen. Fulle av forventning reiste vi avgårde, Onsdag 2. November
Miami
Dag 1 -2
Avreise Gardermoen til Miami. Vel fremme, sjekket vi inn på Betsy Hotel, Ocean Drive. Vi synes det er greit å reise ett par dager før vi skal om bord i båten når vi skal på en så lang reise, så vi er sikre på at vi får bagasjen med, og så vi får begynt å omstille oss til ny døgn rytme.
Vi brukte dagene i Miami mest til å rusle rundt. En tur på stranden, på og rundt Ocean Drive. Alltid morsomt å se på livet i denne berømte gata.
Seabourn Quest
Dag 3-4-5
Etter frokost, sjekket vi ut av hotellet, tok en drosje til terminalen i Forth Lauderdale, og sjekket inn på båten, Seabourn Quest. Dette var vårt hjem de neste 45 dagene. Vi startet med 3 sjødager, før vi ankom vår første øy i Karibien. Disse dagene ble brukt til å bli kjent på båten, utpakking, trening, soling, lange luncher, middager osv. De første kveldene var vi fremdeles ganske døgnville, så etter middag stupte vi som regel rett i seng.