08.11.2018
Kaohsiung
Kaohsiung er den nest største byen i Taiwan, og ligger i sørvest. Kaohsiung kalles ofte Taiwans Harbour Capital på grunn av sin tilknytning til havet, og at den har en av verdens største laste havn.
Da vi gikk i land, var det i ankomsthallen en litt uvanlig kunstutstilling. Her er ett lite utdrag.
Det er masse man kan se og gjøre i Kaohsiung, og enda flere templer å besøke. Blant annet Taiwans største Buddah på
Fo Guang Shan Buddha Memorial Centre, og Lotus Lake parken. Men vi var litt late denne dagen, og valgte og bare spasere litt rundt i den gamle bydelen, som ikke var langt fra havnen. Vi tok en shuttlebus til togstasjonen hvor det jevnlig går tog inn til “Down town”. Her står det også noen gamle tog utstilt.
Etter vi hadde gått ett stykke, kom vi oss inn til sentrum og marked i gamlebyen.
På markedet var det ingen turister å se. Generelt ikke så mange turister å se i denne bydelen. Etter å ha ruslet litt rundt, kjøpte vi oss noe å drikke, og satte oss ned ved ett bord utenfor en kiosk for å kikke litt på livet i gatene.
Vi ruslet så videre, og det er alltids noe å se på, og mye, det meste egentlig, er veldig annerledes fra hva vi er vant til hjemme. Vi synes det er veldig spennende å se hvordan folk lever andre steder i verden, og ikke bare oppsøke de store turistattraksjonene.
En liten pitstop for litt lunch.
Pier 2 er kjent for sine kunstverk. Her var en gang et forlatt lager på slutten av Kaohsiung havn. Pier 2-distriktet er med sin rustikke industrielle sjarm og moderne installasjoner ett rolig fint sted å rusle rundt, for å komme vekk fra byens larm. Vi gikk videre herfra innom ett butikk senter, før vi ruslet om bord på båten igjen.
Nå var det duket for en litt annen underholdning på kaia, og disse 5-6 åringene danset så fint for oss, i sine flotte drakter.
Fra båten hadde vi utsikt over business området i byen. I Kaohsiung kan man gjerne ha flere dager, for å se mer av området. Det skal også være fine strender i nærheten.
Igjen hadde vi en spennende utseiling. Siden dette er en av verdens største havner, følte vi at det aldri tok slutt med båter og kraner. Vi seilte kl 17, og det var fremdeles lyst, og solnedgang. Etter en times tid, var det mørkt ute, og vi var fremdeles ikke ute av havnen…