Reisen gikk videre med Rovos Rail, 4 netter, fra Victoria Falls i Zimbabwe, til Pretoria i Sør-Afrika. Det elegante toget utstråler romantikk & atmosfære fra en historisk tidsepoke, og er kjent som en av verdens mest luksuriøse tog.

Søndag 24. November

Vi ble hentet på Victoria falls Safari Lodge i 15 tiden og kjørt til Victoria Falls hotell, hvor også Victoria falls station, Zimbabwe er.

Her ble vi vel tatt imot, og vi hadde et info møte på hotellet, før 29 gjester gikk om bord i toget. Kl 17 var alle om bord, og vi var klar for avgang.

Tjenerånder har allerede stuet bagasjen i suitene. Disse er ikke låsbare og har ingen tall, bare navn. Vi bor i “Assegai”, en deluxe-suite med 10 +-kvadratmeter.

Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut litt, og gjøre oss kjent på toget. Den bakerste vognen hadde et åpent dekk, hvor vi kunne sitte ute, og nyte den gode temperaturen, og se på livet langs skinnene. Vi så her både elefanter og noen hjortedyr.

På kveldingen har vi landet i spisevognen i formelle kvelds klær. Menyen kan også være fra en restaurant med Michelin-stjerne. Kongereker fra Stillehavet, lam fra Karoo, biff av storfekjøtt og impala fra innlandet. Fine oster og topp sørafrikanske viner valgt av sommelieren. I løpet av våre 4 netter om bord, får vi en veldig variert og spennende meny. 4 retter til både lunsj og middag.

Mandag 25. November

En tidlig frokost ble servert i restaurantvognen, fra kl 05.00. Kl 06.00 hadde vi en «game drive» i Hwange nasjonalpark. Vi ble hentet i «safari» biler rett utenfor toget. Det var en litt overskyet morgen med uttrykk for litt regn, så det kunne være muligheter for at vi ikke fikk se så mange dyr.

Det begynte veldig rolig, men etter en stund fikk vi se en hyene valp. Så dukket en stor hann elefant opp, og etter hvert ble det flere dyr å se, både sebraer, giraffer, gnu og diverse fugler.

På vei tilbake til toget kommer det 3 elefanter som passerer på veien foran oss. Vi stopper for å kikke på de, og den ene stopper opp og brysker seg for oss.

Vi har en felles kaffe rast sammen med resten av gjestene på toget, før vi igjen går om bord, og det er tid for lunsj.

Denne ettermiddagen kjørte vi på en av verdens lengste togstrekker på 114 kilometer.

Vi brukte resten av dagen til å følge med på livet langs skinnene, før det var middag og leggetid.

Tirsdag 26. November

Denne morgenen var det frokost fra kl 06.00. Kl 0800. Vi stoppet i Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe, og som er en industriell hovedstad i landet. Her ble vi hentet med buss for å kjøre til Matobo Nasjonalpark,  Nasjonalparken ligger i landskapet Matobo Hills som i 2003 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er den eldste nasjonalparken i Afrika.

Da vi kom frem til parken, ble vi fordelt i safari biler, og vi kjørte av gårde for å se Bushmen rock art. Vi fikk også en historie fortelling om bushmennene som pleide å leve her.

Vi kjørte videre, og etter en stund stoppet vi for å se på en «White Rhino», nesehorn som lå og sov. Vi gikk ut av bilene, og kom ganske tett inn på nesehornet.

Det var et imponerende landskap vi kjørte igjennom.

Vi ble vist forskjellige planter og trær. Vi stoppet på et marked, hvor det ble solgt lokale håndlagde varer.

Vi kjørte til en plass hvor det ble servert litt kaffe, te og kalde drikker, samt noe å bite i, og vi ble fortalt historen om Cecil John Rhodes, som ligger begravet her, før vi gikk opp på toppen av Malindidzimu – ‘høyde av velvillige ånder’ med en ‘utsikt over verden’ for å se på graven hans. Cecil John Rhodes var en britisk imperiebygger og grunnlegger av kolonien Rhodesia, siden delt i to og den sørlige delen fra 1980 kjent som Zimbabwe. Kolonien Rhodesia ble oppkalt etter ham. Han tjente seg rik på det sørlige Afrikas naturressurser.

Her fikk vi også se mange rainbow firfisler.

Turen gikk så tilbake til toget, hvor vi igjen inntok en bedre lunsj, mens vi kjørte gjennom Baobab land, og videre mot Gwanda.

Rundt middagstider var det stopp for grense formaliteter i Beitbridge da vi skulle forlate Zimbabwe.

Onsdag 27. November

Endelig en dag vi kunne sove litt lenger. Vi passerte Limpopo River til Musina for Sør-Afrika grense kontroll.

Hele denne dagen skulle tilbringes om bord i toget, og vi snirklet oss videre. Toget har stort sett en fart på 40-50 km i timen, så det går ikke fort. Vi var nå på det varmeste stedet i Sør-Afrika, og temperaturen lå på over 40 grader.

Vi tilbragte derfor store deler av dagen på lugaren, hvor vi fulgte med på livet som gled forbi, og brukte litt tid på redigering av bilder, og lydbøker.

Vi kjørte gjennom et veldig vakkert landskap denne dagen.

Hver ettermiddag var det afternoon tea i barvognen.

På kvelden var det avskjedsmiddag, med påfølgende coctail party i bar vognen.

Lugaren var spesielt pent pyntet denne kvelden, og en liten flaske med bobler var også lagt på sengen.

Torsdag 28. November

Ca kl 10.30 var vi fremme i Pretoria, og det var på tide å sjekke ut.. Her sto eieren av Rovos Rail, Rohan Vos og hilste på oss når vi gikk av toget.

Vi fløy så videre fra Johannesburg til Cape Town.

I cape Town ble vi møtt av en agent fra RSS, som viste oss til vår sjåfør som kjørte oss til Stellenbosch hvor vi skulle være i 3 dager.