14. Juni
Vi fortsatte vår rundtur. Vi kjørte tilbake om Molde, med ferge til Vestnes. Videre tilbake til Åndalsnes, hvor vi tok veien over til Trollstigen.
Trollstigen
Hadde akkurat åpnet for sesongen. Sjelden åpner Trollstigen så sent etter vinterstenging, men det var veldig mye snø i vinter, og det fører også til litt ekstra opprydding på veien, med stein ol.
Trollstigen er Norges mest besøkte turistvei, og går mellom Åndalsnes og Valldal. Den er et mesterverk i ingeniørkunst, men det er den trolske naturen som imponerer mest.
Veien slynger seg oppover 11 hårnålssløyfer langs bratte fjellsider. Hver sving har sitt eget navn, gjerne oppkalt etter arbeidsformannen på det anlegget som bygde svingen. Så er det også et dyktig håndverk som er lagt igjen langs den bratte fjellsiden, som gjør at man i dag kan kjøre med bil oppover. Noen steder er veien hugd inn i fjellet, andre steder er den bygd opp med steinmurer.
Historisk sett er Trollstigen en gammel fjellovergang mellom Valldal på Indre Sunnmøre og Åndalsnes nederst i Romsdalen. En viktig grunn til sambandet over Stega-fjellet var et stort årlig marked på gården Devoll. Men det var først etter at veien åpnet i 1936 at Trollstigen ble en turistmagnet.
Trollstigen er en del av Nasjonal turistveg Trollstigen – Geiranger, der denne strekningen normalt åpner i slutten av mai og stenger i oktober/november.
På Trollstigen kommer du tett på det ville og vakre landskapet. Gangveiene og trappene fram til utsiktspunktene innbyr til vandring. Den største utsiktplattformen stikker ut over fjellkanten og svever 200 meter over Trollstigveien som slynger seg opp den bratte fjellsida. Plattformen har forskjellige utsiktspunkt tilpasset både modige og forsiktige besøkende.
Videre over fjellet mot Valldal var det mye snø. Var mange som var ute og sto på ski denne dagen.
Gudbrandsjuvet
Utsiktspunktet ved Gudbrandsjuvet ligger vakkert til i Valldalen med steile fjellsider, elva og juvet på nært hold. Her har elva Valldøla brukt tusenvis av år på å lage djupe jettegryter og finurlige formasjoner i fjellet. Utsiktsplattformen ser ut som en krans i terrenget og leder ned til Gudbrandsjuvet kafé som ligger helt på kanten av den brusende elva.
Gudbrandsjuvet har fått sitt navn etter Gudbrand som stakk av med ei brud. Han og bruda hoppet over juvet på det smaleste, med lensmannen i hælene. Det var to meter bredt. Ned til elva er det 25 meter, og den kokende elva er i tillegg 25 meter dyp. Så risikoen ved ikke å mestre spranget var naturligvis betydelig. Gudbrand og bruda kom helskinnet over. Og dermed fikk juvet navnet sitt. Hvis vi skal tro sagnet.
For å komme videre til Geiranger tok vi ferge fra Linge til Eidsdal.
Ferge fra Linge til Eidsdal
Vi følger veien videre til Geiranger.
Ørnesvingen
Ørnevegen er navnet på de 11 hårnålsvingene som går ned den bratte lia fra Eidsdal til Geiranger. Helt øverst ligger utsiktspunktet Ørnesvingen med sitt egne innebygde fossefall. Her kan du se mot bygda Geiranger, utover Geirangerfjorden med sine stupbratte fjellsider, og fossene, “De sju søstre”
Vel nede i Geiranger, sjekker vi inn på Geiranger Camping, før vi rusler opp til Hotell Union for en bedre middag.
Stien opp til hotellet, går langs en stri foss. Det er mye vann i elven på denne tiden, så det er ikke til å unngå å bli litt våt.
Inne på hotellet fikk vi lov til å gå inn å beskue samlingen som hotellet har av Veteran biler. Mange av de flotte bilene ble brukt til å vise turister rundt i Geiranger på 1920-1930 tallet.
Museet er egentlig kun for hotellets gjester, men med en forespørsel på email, og bordbestilling på forhånd, gikk det bra.
Nydelig middag med utsikt 🙂
Etter middagen gikk vi veien ned til “sentrum”, før vi tok kvelden.
15. Juni
Neste dag tok vi ferge fra Geiranger til Hellesylt. Da fikk vi med oss en herlig tur på fjorden, og beundret blant annet de syv søstre, og brudesløret.
