Luang Prabang

14.01.2019

På ettermiddagen ankommer vi Luang Prabang.

I Luang Prabang, er det ca 50 000 innbyggere. Fra 1300 tallet var byen i lange perioder hovedstad i riket Lan Xang, som geografisk til en viss grad tilsvarer dagens Laos.

Luang Prabang ble i 1995 oppført på Unescos verdensarve liste.

Byen, som ligger ved Mekong, 42 mil nord for Vientiane, som er hovedstaden i Laos, er kjent for en høy konsentrasjon av buddhistkloster og buddhistmunker. I 2010 har byen 33 tempel/kloster, hvorav noen ble bygd allerede på 1600 tallet.

Vi hadde en ettermiddagsutflukt i byen. Vi ruslet litt i gatene, og var innom noen templer.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi ruslet en tur langs Nam Khan river, som renner gjennom hele Luang Prabang. Det er en side elv fra Mekong. Det går en gang bro over til den andre siden.

For å se på solnedgangen, gikk vi opp på Phousi Mountain, et lite fjell i byen, og får en panorma utsikt over Luang Prabang.
Det er 328 trinn å gå opp. Du vil se Buddhas underveis og på toppen er et godt utsiktspunkt for bilder under solnedgang. Men vær obs på at det kan være veldig masse mennesker der, så kan være lurt å være tidlig ute hvis man ønsker seg en fin plass.

Her kan man gå forskjellige veier opp og ned, og vi kom rett inn i nattmarkedet når vi kom ned igjen.

• 

• 

• 

• 

En flott kveld på Mekong.

Vi gikk så tilbake til båten for middag, før vi ruslet en kveldstur i byen. Vi gikk igjen en tur på nattmarkedet, før vi prøvde en pub for å smake det lokale ølet.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

15. 01.2019

Ny dag, og vi får se mer av Luang Prabang.

National Museum og Royal Palace
Det kongelige palassemuseum i Luang Prabang (også kjent som “Haw Kham” eller “Golden Hall”) var en gang Laos kongelige palass. Det huser mange interessante historiske gjenstander. Hvert element forteller en historie … så her kan man lære masse om Laos sin historie. Palasset ble bygget i 1904, og har en blanding av Laos tradisjonelle og franske stil. Det ble bygget for kong Sisavang Vong og hans familie i den franske kolonialtiden. Etter kong Sisavang Vongs død var kronen Prince Savang Vatthana og hans familie den siste til å okkupere palasset. Etter revolusjonen i 1975 ble bygningen overtatt av regjeringen. Slottet ble da omgjort til et nasjonalmuseum og åpnet for publikum i 1995.

Før man går inn i museet, må man legge fra seg ev store vesker/sekker og kameraer inne i ett hus på området. Man får en nøkkel til ett skap. Det er dessverre ikke lov til å ta bilder inne på museet.

• 

• 

• 

Haw Pha Bang, en utsmykket paviljong som huser den stående Buddha-statuen kalt Prabang. Tidligere ble Prabang-statuen og mange andre religiøse gjenstander plassert i palasset, frontfløyen.

Her finner man også ett eget hus med kjøretøy og biler som de kongelige har hatt oppgjennom årene.

• 

• 

• 

• 

Vi kjørte Tuk Tuk til Ock Pop Tok.
Grunnlagt i 2000 av engelskkvinne Joanna Smith og Laotian Veomanee (Veo) Douangdala. Ock Pop Tok eller OPT har vokst fra en liten butikk som bare selger noen få design, til å bli en av de viktigste tekstilene og kunstneriske institusjoner i hele Laos og Sørøst-Asia. Ock Pop Tok er nå et team på over 78 ansatte.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Her farger de silken med naturlige råstoffer.

De har også kurs her for de som har lyst til å lære å veve, eller andre teknikker de bruker i tekstil.

Vårt neste stoppested før lunch er Wat Xieng Thong Temple
Wat Xieng Thong befinner seg på spissen av Luang Prabang-halvøya, og er en av Laos vakreste og rikelig innredede templer. Det er et kongelig tempel bygget av kong Setthathirath i 1559 på bredden av Mekong-elven. Det er en av de få templene som ikke ble ødelagt under Black Flag Army invasjonen i 1887. Det er to innganger til templet. Veiens oppføring er gjennom en forseggjort port, toppet med en sirkulær stupa. Innføringen fra Mekong-elva pleide å være hovedinngangen i tidligere århundrer. Det var oppføringen som kongen brukte da han kom med båt fra kongeslottet. En lang, bred trapp fra Mekong-elven fører til templet; i nærheten av toppen er to store hvite løver.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

På kvelden var det Pandaw Ba Ci Ceremony. Denne spesielle Laos seremonien består av bønn, drikke Lao whisky, og landsbyens folk binder bomullsarmbånd rundt håndleddet. Ritualet er ment å beskytte deg, gi deg lykke, god helse, og sikker god reise.

• 

• 

• 

• 

Det var en vakker solnedgang denne kvelden, og etterpå var det lokale dansere som underholdt oss.

Etter hvert blir alle med på dansen.

• 

• 

16.01.2019

Denne morningen står vi opp ekstra tidlig, kl 0500. Vi skal være med på Alms Offering. 200 munker går hver morgen rundt i byen og samler inn ris. Noe gir de videre til de fattige, og resten er mat til dem selv.

• 

• 

• 

Det er mange turister som kommer inn til Luang Prabang på morgenen for å overvære Alms Offering. Det kryr av biler i gatene.

• 

Etterpå går vi på morgenmarkedet. Her er det ferske grønnsaker, fisk, kjøtt med mer og få kjøpt.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi tar en tur tilbake på båten til frokost. Det ligger mange båter langs elvebredden, som venter på konene som har vært på marked og handlet.

• 

• 

• 

Så er vi klar for formiddags ekskursjon. Vi tar igjen Tuk Tuker, og kjører litt utenfor sentrum. Først til en smed.

Etterpå besøker vi Ban Xang Khong. Her lager de Papir. De viser frem hvordan de lager det, og hvordan de dekorerer papirene.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi går innom ett sted som lager tre skulpturer.

Turen går så videre til Ban Pha Nom. Her besøker vi en sølv smie, og de har også en butikk vi er innom. Tror ikke det var så mange av oss som var så veldig imponert over dette stedet…

• 

• 

• 

Vi reiste så tilbake til båten. Litt å se på underveis her også.

Før middag var det farvel presentasjon av mannskapet.

• 

Etter middag ruslet vi litt rundt i Luang Prabang. Dette var vår siste dag i Laos, og vi måtte bli ferdig med souvernir handelen.

• 

• 

Vårt elvecruise fra Kina til Mekong var over. Å være på elvecruise er veldig spennende. Det er ikke så mange gjester på båten, så man blir greit kjent med folk hvis man vil. På Pandaw Laos er det plass til 20, men på denne seilingen var vi bare 15. Gruppen er ikke så stor på utflukter, og man kommer tett innpå lokalbefolkningen, da man reiser litt utenfor de største turistbyene. Kan absolutt anbefales.

Takk til Kina Reiser hvor vi bestilte vår reise. De er behjelpelig med å planlegge etter ønske, om man ønsker å utvide turen.

Vi reiste videre til Thailand og Hua hin, og hadde en uke der etterpå. Jeg har skrevet om Hua hin tidligere, så gå gjerne inn på innlegget for å lese mer om Thailand.

• 

• 

•