Fra Bankok tok vi fly til Kambodsja, Seam Reap. Her tilbragte vi 2 dager, før vi reiste videre på elvecruise på Mekong river.

SEAM REAP

Å komme til Kambodia og flyplassen i Seam Reap, var en spesiell opplevelse fra første stund. Flyplassen er veldig liten, og man går av flyet på rullebanen, og inn på terminalen. Her er det ingen som har dårlig tid, og vi ventet litt på sjåføren og guiden vår før de kom. Trafikken og veiene her, er ikke skapt for fart, så her kjøres det også i ett rolig tempo. Det kryr av syklister, mopeder og tuk tuker.

Vi bodde på ett veldig koselig hotell, Hotell Victoria Ankor.

Å spise lokale retter er alltid spennende når man kommer til nye land, og i Asia er det mye forskjellige smaker. Her bruker de mye bananblader å pakke inn maten med. Maten i Kambodia minner om Tahilan maten, men er enklere og mindre krydret.

Ankor Wat

Når man er i Seam Reap må man selvfølgelig besøke Ankor Wat. Angkor er preget av at et tusentall templer og andre religiøse bygninger, viet hinduismen og buddismen, som ble bygd der i storhetsperioden.  Angkor var sentrum for khmer (Kambodsja)-kongenes rike fra 802 til 1431. Sytti slike større bygninger er identifisert, noen av dem er delvis restaurert. Blant de mest kjente er tempelbyen Angkor Wat (“Byen som ble et tempel”) og hovedstaden Angkor Thom (“Den store byen”) med tempelet Bayon, med et stort antall ansiktsskulpturer, fire ansikter som er vendt i hver sin himmelretning.

Angkor Wat er det mest fremtredende nasjonale symbolet i Kambodsja, et symbol for Khmerkulturen og det kambodsjanske folk i dag. Det brukes i en rekke ulike sammenhenger, blant annet i det nasjonale flagget og på pengesedlene. Selv under Røde Khmerregimet  var en gylden siluett  av tempelet en del av kambodsjanske flagget.

Bygningene har likevel mange skader. Værforhold, tropisk vegetasjon og menneskelig destruktivitet, som thaienes plyndring på 1500-tallet, har tæret på templene. En annen grunn til forfallet er at khmerene fra 1300-tallet gikk over til buddhismen, slik at ikke flere nye templer ble bygget. Anlegget har siden det 16. århundre fungert som en buddhistisk helligdom, og det er funnet over 40 inskripsjoner med theravadabuddhistisk lære datert fra 1546 til 1747.

På grunn av den politiske situasjonen i Kambodsja, også i andre halvdel av det 20. århundre, var restaurering knapt mulig, i dag er ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner engasjert for å hindre videre forfall av Angkor Wat.

Foruten turister hører buddhistiske munker til de daglige besøkende til tempelet.

(se artikkel om Kambodsjas historie)  https://snl.no/Kambodsjas_historie

The Prohm Temple

Bygget i bayonstil i slutten av 12, og tidlig 13. århundre. Grunnlagt av Kong Jayavarman VII som et mahayanbuddhistisk kloster og universitet. Ta Phrom har stått i den samme tilstand som det ble oppdaget. Filmen Tomb Raider har flere scener som ble spilt inn her.

Ankor Wat

Tempelet i Ankor, er det mest berømte tempelet i rundbyen Ankor. Tempelkomplekset ble bygget av kong Suryavarman II, 1113-50 som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu, og forestilte det hinduistiske universitet. På 13 eller 14oo-tallet, ble tempelet konvertert til en theravada-buddistisk helligdom. Templet anses for å være det arkitektoniske høydepunktet i den klassiske khmerkulturen, og sammen med resten av Ankor området ble Ankor Wat i 1992 satt på Unescos liste over kulturarv. Tempelet er designet for å representere fjellet Meru, som er hjemstedet for guddommene i Hinduismen.

Ankor Thom

Betyr “Great city”. Etablert som hovedstaden i Jayavarman VII imperium, og var sentrum for sin massive byggeprogram. En inskripsjon funnet i byen refererer til at Jayavarman som brudgommen og byen som sin brud. Ble etablert på slutten av 12. århundre. Dekker ett areal på 9 kvadrat kilometer.

Bayon Temple

Ligger i sentrum av byen Ankor Thom

Elephant Terrace

Terrace of Elephants, Elefantterrassen er en del av ruinbyen Angkor Thom. Terrassen ble brukt av kongen Jayavarman VII som en plattform for å inspisere sin seirende hær når den returnerte til byen. Den er 350 m lang.

LANGS LANDEVEGEN I KAMBODSJA,  PÅ VEG TIL KAMPONG SHAM

Neste dag ble vi hentet med buss på hotellet. Vi skulle nå videre på elvecruise på Mekong, men for å komme dit, måtte vi kjøre buss i 4 timer. Vi skulle egentlig seile ut fra Tonle Sap, men da det var så mye vann i elven, kom vi ikke under en viss bro, så fikk derfor en ekstra lang buss tur. Men er jo mye spennende å se langs vegen også.

Bussen vår hadde ganske så slitte dekk, som førte til at vi punkterte underveis… Måtte derfor stoppe på ett verksted for å bytte dekk.

ELVECRUISE MED JAHAN PÅ MEKONG

Jahan er en elvecruise båt som rommer 40 gjester. På denne turen var vi bare 20, og vi hadde ett mannskap på 22 personer. Alt er inkludert på turen av måltider og utflukter. Her var det gjerne 2 utflukter pr dag. Det var supert å reise med en såpass liten gruppe. Man ble litt kjent, både med de andre gjestene og mannskap. Hver morgen kl 0630, var det Thai Chi time på dekk, for de som ønsket å være med på de. Var da helt herlig å stå opp litt før 0600. Ta en kopp te, og se på soloppgangen, samtidig som man kjenner det lukter bål fra befolkningen langs land, som er i gang med frokosten. Veldig mange i Kambodsja har ikke strøm, så her lever de etter sola.

Vi kom tett innpå befolkningen, da vi ofte la til land langs elvebredden, uten at det behøvde å være noen kai der.

Mekong er en av verdens største elver, og sørøst Asias største. Den er den tolvte i lengde og den tiende i vannføring – floden fører hvert år med seg 475 km³ vann. Fra Tibet renner den gjennom Kinas Yunnan-provins, Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. I store deler av elveløpet er navigasjon vanskelig, andre steder helt umulig, på grunn av store årstidsvariasjoner av vannføring og en rekke stryk og fosser.

Men vi seilte altså fra Kambodsja til Vietnam.

Her var det fantastisk å være i en uke. En tur for livet.

Underholdning om bord

Første dagen kom det elever fra en musikkskole og underholdt for oss.

Første stopp på vårt elvecruise var på

WAT HANCHEY

Deler av tempelet er fra år 700. Preankorian temple.

Da vi la til land her, satt det noen spente gutter på elvebredden og ventet på oss. Ungene her flokket seg om oss. Ikke for å tigge, men bare for at de var nysgjerrige på oss. Noen ville gjerne leie hånden, og synes det var stor stas med turister.

Langs Elvebredden

Det er mye å se på. Vi satt ofte ute på balkongen og fulgte med på hva som skjedde ute på elven og langs elvebredden.

AMIKA/CHUONG KOK VILLAGE

Spennende å se hvordan bøndene jobber i Kambodsja, og det er jo bønder det er mest av her. Vi fikk se vannbøffler, og var med på rismarkene for å se hvordan de for hånd høster inn risen, noe som både er varmt og strevsomt.

Da vi gikk rundt i landsbyen, ble vi igjen omkranset av nysgjerrige barn.

Her var vi innom ett lite veveri i landsbyen.

Det er som å reise tilbake i tid. Klesvask og alt blir gjort for hånd.

Det er veldig mange “stolpehus” i Kambodsja. Dette har flere visjoner. Under regntiden flommer vannet over, og de har allikevel tørre hus. Når det er veldig tørt og varmt, kan de søke skygge under husene sine.

Utflukt til en Fiskerlandsby

 

Tilbake på båten

Thai Chi hver morgen kl 0630

Livet langs elven

ANKOR BON VILLAGE

Vi besøkte flere små landsbyer som ligger langs elvebredden av Mekong. Her var vi også  på ett marked, og besøkte en skole hvor vi fikk mulighet til å være med i en time, og snakke med elevene. Elevene synes det var gøy å få snakke engelsk, og hadde mange spørsmål.

Vår guide kjøpte en boks med kjærligheter på butikken, som han delte ut til lokalbefolkningen. Både ungene og de eldre synes det var stor stas.

Marked

 

Skolebesøk

På vei videre nedover Mekong

PHNOM PEHN

Grunnlagt i 1373 i forbindelse med byggingen av tempelet Wat Phnom. Ble landets hovedstad i 1431 da kong Ponhea Yat flyttet dit fra Ankor etter han var blitt av Siam (Thailand). Under den franske kolonimakten var Phnom Pehn kjent som Asias perle. Byen ble hovedstad i det selvstendige Kambodsja i 1953.

I 1975 ble byens, den gang 2 millioner innbyggere fordrevet av Røde Khmer`s styrke, etter at de hadde inntatt byen. Befolkningen begynte å vende tilbake etter at vietnameserne rykket inn i 1979.

I dag har Phnom Pehn over en million innbyggere. Byen ligger der Mekong, Tonle Sap og Bassac møtes.

Royal Palace og The Silver Pagoda

Bygget i 1866, og det var først da byen ble en storby. Blir brukt til ulike nasjonale og kongelige seremonier. Det er 1650 kunstgjenstander som befinner seg i dette tempelet. De fleste av dem er Buddha-figurer. De er laget av gull, sølv, bronse og andre verdifulle materialer. Noen er dekorert med diamanter. De er gaver fra kongen, kongefamilien, embetsmenn og andre mennesker som tilber ved Preah Vihear Preah Keo Morakot, hvor de ber for fred og velstand, for lykke og for bevaring av kambodsjanske kulturarven for neste generasjon. Foran tronen, området en Buddha statue laget av gull, som veier 90 kilo og dekorert med 2086 diamanter. Den største diamanten er på kronen. Det er 25 millimeter. Denne statuen ble bestilt i 1904 av kong Sisowath, etter forslag fra kong Norodom. Konge Norodom sa, etter at kroppen hans ble kremert gullet kisten skal være smeltet til å gjøre Buddha-statuen som representerer Preah Srei Araymetrey. Denne Buddha statuen er oppkalt Preah Chin Raingsei Rachik Norodom.

The National museum

Museet huser en av verdens største samlinger av Khmer kunst, inkludert skulptur, keramikk, bronse og etnografiske gjenstander. Museets samling inneholder over 14 000 gjenstander, fra forhistorisk tid til periodene før, under og etter Khmer imperiet, som på sin høyde strakte seg fra Thailand,  på tvers av dagens Kambodsja, til Sør Vietnam.

Vi ble stort sett “busset” rundt, men etter vi hadde vært på national museet, ble vi fraktet tilbake til båten med “Personal Cyclo Driver”.

THE KILLING FIELD

Dette ble en sterk dag. The killing Fields finnes en rekke steder i Kambodsja, der ett stort antall mennesker ble drept og begravd av Khmer Rouge Regimet under sitt styre av landet fra 1975-1979. Mer enn 17 000 sivile ble drept og begravd i massegraver. Mange av dem ble fraktet hit etter fengsling og tortur i Toul Sleng.

I sentrum av Killing Fields og Chung Ek, er det en 17 etasjers glass stupa som huser 8000 hodeskaller gravd opp fra massegraver. Røde Khmer er særlig husket for det folkemordet regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjons leire og selvmord. Totalt døde 2 av de 8 millioner mennesker som levde i landet som følge av det totalitære styret. Også Pol Pot, lederen av Røde Khmer, har innrømmet 800 000 dødsfall.

Toul Sleng, Genocide Museum-S21

I 1975 ble Toul Svay Prev high School overtatt av Pol Pots sikkerhets styrker og omgjort til fengsel, som kalles “Security Prison 21. S-21”. Dette ble snart det største senteret for forvaring og tortur i landet. Mellom 1975 og 1979 ble mer enn 17000 mennesker holdt på S-21. Hver fange som passerte gjennom S-21 ble fotografert, noen ganger før og etter tortur. Museet viser rom etter rom av opprivende sort/hvitt fotografier. Nesten alle menn, kvinner og barn avbildet ble senere drept. Når den vietnamesiske hæren befridde Phnom Pehn tidlig i 1979, var det bare 7 fanger i live etter S-21. Dette var folk som brukte sine ferdigheter som maleri eller fotografi, for å holde seg i live.

Ett besøk i Toul Sleng kan være svært deprimerende, og er ikke for pyser…

Øya Koh Oakhna, Silk Island

En litt hyggeligere utflukt vi var på, var på en Silke fabrikk. Hit ble vi fraktet med en litt mindre båt. Og som vanlig var det mye å se på underveis her også.

Her blir vi vist hele prosessen av hvordan de lager silke.

Det var blitt sen ettermiddag før vi var på vei tilbake til Jahan i Phnom Pehn.

BBQ aften på båten

Denne kvelden ble det dekket på ute på dekk, og vi hadde en fantastisk BBQ aften med lokal underholning.

Så var vi ferdig med Kambodsja, og passerte over til Vietnam. Ved grensen ble vi liggende en hel dag i elven, da det skulle ordnes med visum osv for alle gjestene på båten. Dette er det mannskapet som tar seg av, og vi kunne bare nyte en rolig dag på båten. Deilig å bare sitte ute på balkongen. Nippe til ett glass hvitvin, og se på alt som skjedde på elven.