Turen videre fra Sydney, gikk til Perth med Indian Pacific. En reise som tar 74 timer. Første gang for oss at vi tar en lengre togreise, så vi var veldig spente på hvordan det ville være å bo på ett tog i 3 døgn, med bare 4 stopp underveis.

Lugaren vår hadde 2 sitteseter, som ble slått ut til seng om kvelden. Vi hadde eget bad med toalett og dusj. Det er ikke så stor plass på lugarene, så man må pakke med seg det man trenger i en håndbagasje koffert. Resten av bagasjen ble sendt med i en lastevogn, og man har ikke tilgang til denne bagasjen underveis.

 

Vår første stopp var i Broken Hill. Her var vi i 7 tiden på morningen, så det var ikke noe som var åpent enda. Men vi kunne velge mellom 2 utflukter på denne stoppen, arrangert av toget. Besøk på gruvedrift, eller sighteseeing i byen og ett besøk på  Galleri Pro Hart. Vi valgte det siste.

Broken Hill er en isolert gruvedrift by lengst vest i New South Wales i Australia. Rundt byen ligger noen av verdens største forekomster av blant annet sink, bly og sølv. De store mineralforekomstene ble oppdaget i 1880-årene

Tilbake igjen på toget. VI trivdes veldig godt med å sitte i restaurant vognen og kikke ut av vinduene, og speide etter Kenguruer og andre dyr. Landskapet var også veldig varierende, og annerledes enn hva vi er vant til hjemme i Norge.

 

Adeleide

På ettermiddagen samme dag, stoppet vi i Adeleide. Adelaide er hovedstaden i den australske delstaten Sør-Australia, og er landets femte største by, med over 1,1 million innbyggere. Byen er oppkalt etter dronning Adelaide, Vilhelm IVs gemalinne. Adelaide ble grunnlagt som en planby i 1836. Her arrangerte også toget utflukter, og vi var en liten stund med på litt sighteseeing i byen. Etterpå gikk vi på egenhånd, før vi endte opp på ett vin senter, National Wine Centre of Australia. Her ble det vinsmaking, omvisning og middag, før vi reiste tilbake igjen til toget.

National Wine centre of Australia

Tilbake på toget.

 

Ny dag, og vi sitter igjen og beundrer landskapet.

Det dukker stadig opp en Kenguru her og der, og det var også Kameler å se. Disse ble importert til Australia fra India under tiden når jernbanen ble bygget. Det er veldig tørt i innlandet i Australia, så det dugde ikke med hester. Det måtte dyr til som tålte å gå lenge uten vann. I dag er det flere kameler å se som trasker rundt i ørkenen.

Vi kjørte nå på verdens lengste rette jernbane strekke.

 

COOK

Denne dagen hadde vi kun ett 20 minutters stopp på dagtid, på ett sted som heter Cook.

Den tidligere Byen ble opprettet i 1917, da jernbanen ble bygget og er oppkalt etter den sjette statsminister i Australia, Joseph Cook.  Byen er på den lengste strekningen av rett jernbane i verden, på 478 kilometer.

I dag er det en fastboende befolkning på fire,  og er egentlig en spøkelsesby. Byen ble stengt i 1997 da jernbanen ble privatisert og de nye eierne ikke trengte en by der, selv om diesel tankingsanlegg gjenstår, og det er overnatting for lokførere. Cook er den eneste planlagte stopp på Nullarbour Plain for Indian Pacific, passasjertog over Australia, og har lite annet enn nysgjerrighets verdi for passasjerene. Sykehuset her i bushen er stengt, men byen opprettholder enkelte medisinske forsyninger i tilfelle av en tog katastrofe.

Så var det inn å kose seg på toget igjen. Det ble servert mye god mat, både frokost, lunch og middag, med tilhørende drikke til, samt litt snack imellom måltidene. Vi hørte litt på lydbok, og fortsatte med å følge med ut av vinduene.

 

Ganske utrolig å kjøre på en eneste rett strekke på nesten 50 mil, og landskapet er stort sett tørt og øde. Noen steder er det hus dyr og gårder og se, og de største jordene du kan tenke deg. De ville ingen ende ta.

 

 

Denne siste kvelden på toget, hadde vi ett stopp på Rawlinna. Dette er sau og ull stasjon, hvor eierne har 2,5 millioner dekar tomt, og 70 000 sauer. Her var det BBQ aften utendørs under stjerne himmelen for de som ønsket det. Vi valgte å spise inne i restaurant vognen.

Så var togturen over, og vi tilbragte de siste dagene av denne reisen i Perth.