Sandefjord

04. Juli

Vi kjørte med ferge fra Moss til Horten, og kjørte videre til Sandefjord, hvor vi skulle på Bettananita show på Scandic hotell på kvelden. Sandefjord er en by i Vestfold og Telemark. Sandefjord er også en kommune, og er den største i fylket.

Vi ruslet litt rundt på dagen, og koste oss med god lunch. Her er mange gode restauranter å velge blant.

Sandefjord er fra gammelt av en hvalfangst by, og her ligger både en hvalfangst båt, og man kan gå på hvalfangst museet.

Det er flere veggmalerier rundt i byen.

Så var det middag, etterfulgt av Bettanita show på kvelden.

Sandefjord er en fin sommerby langs kysten, og det er mye som skjer her. Ble ikke så mye fotografering på denne visitten.

05. Juli 2020

Risør- Trehusbyen

Vi kjørte videre til Risør, og fant en ledig plass på Bobilparkeringen som ligger sentralt til i byen. I Trehusbyen er det meste i gåavstand.

Risør er en by og administrasjonssenteret i Risør kommune i Agder, med litt under 5000 innbyggere. Byen blir ofte kalt «den hvite by ved Skaggerak» og har flere godt bevarte trehus, og mange av husene her er blomsterkledde om sommeren.

Vi ruslet videre ned mot Havna. På veien passerer man flere koselige forretninger, hvor de fleste har gammeldagse skilt.

Det ligger flere restauranter nede på havna, så her er det mulig å få seg ett godt måltid.

Risør har en stolt fortid som en av landets største sjøfartsbyer, og de som bor her har lang erfaring med båtbygging. Den sorte dame i Kaptein Sabeltann ble blant annet bygget her.

Hvert år i begynnelsen av August arrangeres det trebåtfestival i Risør. Festivalen ble etablert i 1983. og er Europas eldste av sitt slag.

06.07.2020

Vi startet dagen med å gå en tur opp til Risørflekken, som er et av Sørlandets eldste seilmerker. Det var Hollandske sjømenn som først kalket denne fjellknausen på 1600 tallet. Risørflekken er synlig 12 nautiske mil fra land. Grunneieren ble så tidlig som 1641 pålagt av kongen å holde det kalkede fjellpartiet ved like. Til gjengjeld fikk han kreve inn havneavgift fra båtene som ankom Risør Havn. Den dag i dag bruker sjøfolk og fiskere Risørflekken som navigasjonsmerke. Arbeidet med kalkingen har gått på rundgang mellom Lions, Kiwanis og Rotary de seinere år, og Risørflekken blir kalket hvert tredje år.

Risørflekken er en populær attraksjon for besøkende med storslagen utsikt.

Risør kirke, er en korskirke bygget i 1647, Valgkirke er et begrep brukt om de ca. 300 kirkene som ble brukt som valglokaler under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Vi pakket sammen, og kjørte videre mot Arendal. Men før vi kom dit, var vi innom både Gjeving og Tvedestrand.

Flere reiser har blitt avlyst, og det er sommeren nesten samtlige nordmenn reiser på Norges ferie. Også vi. For meg som er glad i å ta bilder, mangler det ikke på bra foto motiv i vårt vakre land. Vi kan ikke si annet enn at vi er veldig heldige som bor i ett så trygt, velstående og vakkert land når en krise rammer oss.

For oss er ikke ferie å ligge på en strand dag ut og dag inn, og vi valgte etter å ha vært uten bobil i noen år, og kjøpe en by bobil hvor man kan komme frem de fleste steder. Mine neste innlegg vil derfor være fra turer rundt i Norge. Noen bare helge turer, andre over litt lengre perioder.

I disse dager er det flust av tips og ideer til Norges ferier på Tv og Magasiner, og her kommer også noen tips fra meg 🙂

Vi startet i Mai med noen helge turer, og fartet litt rundt i Vestfold.

Ula

Ula er et lite tettsted ytterst på Torsøyhalvøya mellom Sandefjord og Larvik. Inne i den smale bukta finner man en hyggelig havn med butikk, bunkers og en liten gjestehavn. Her er det bobilparkering for ca 10 bobiler.

Det er ett flott turterreng i området, og vi var så heldige å få en liten sightseeing av gode venner.

Vi startet med å gå opp til ett monument av Anders Jacob Johansen, kjent som Ulabrand, Monumentet er reist på hans daglige utkikspost. Under hans tid som Los viste han stort mot og førsteklasses sjømannskap. Han var en navngjeten los bosatt i Ula i Vestfold. Han tjenestegjorde som los i Ula fra ca. 1850 til han omkom i en høststorm sammen med sin yngste sønn og en losgutt i 1881 da losbåten hans forliste i åpent hav syd for Tjøme uten kjent årsak. Hans På slutten av 1800-tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los.